Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 101 til 48 150 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
Skjærer
Vi har en overbygget terrasse med utemøbler og puter. Av en eller annen grunn elsker skjærene dette stedet, noe avføringen og rotet vitner om. Finner det noen gode råd for å hindre skjærene i å meske seg på uteplassen vår? Har sett noen ha en falsk kråke e.l. hengende, vil dette hjelpe?
N.N (07.09.2007)
Svar:
Skjærene er spesielle fugler, de lever sitt liv sammen med oss mennesker, og har sin utbredelse kun hvor folket bor. Derfor er det også vanskelig å gjøre tiltak som skremmer dem, ettersom de kjenner våre vaner og rutiner og i tillegg er regnet for å være kloke fugler. Om man lager et slags skremsel vil de ofte avsløre dette fort og starte en direkte mobbekampanje mot skremslet. Jeg tenker her f.eks. at dere kunne laget en ugleprofil (hubro 65-70 cm) i tre eller av stiv papp, malt denne brun og svartspettet med to store gul/oransje øyne. Plasser denne nær uteplassen og gjerne skift litt posisjoner hvor den står. Hubroen er jo en fiende for skjære og den vil nok være litt reservert med å nærme seg.
Morten Ree (07.09.2007)
påfugl-ruging
Hvis man skal ruge ut påfugler i ruge-maskin, hvilken temperatur må det være, og hvor mye må det snues på?
Og hvor går grensen for hvor mange dager eggene kan ligge før det er for sent å redde dem,altså før fosteret er dødt?
(våre påfugler legger bare eggene tilfeldig rundt og går fra dem. de vil ikke ruge...)
E. (06.09.2007)
Svar:
Vi driver først og fremst med ville fugler og har begrenset kunnskap om oppdrett. Men hvis du går inn på følgende internettadresse så vil du finne svar på dine spørsmål:
http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1Morten Ree (07.09.2007)
svaner
har svaner tenner
M.M. (05.09.2007)
Svar:
Et fuglenebb består av hardt materiale (keratin) og har ikke tenner.
Andefugl, gjess og svaner har et stort, bredt nebb som brukes til filtrering og klipping av plantedeler.
Noen fiskespisende fugler, som eks. laksand og siland har en form for mothakker inne i nebbet som gjør at de kan holde fast sprelsk og glatt fisk.Morten Ree (07.09.2007)
Lomvi
Kan dere hjelpe mg å beskrive lomvi,levested,levevis og føde for hver art??? Driver ett prosjekt ,, håper dere kan hjelpe til?? hilsen trine(Håper på ett positivt svar, å så fort så mulig,,,,
T. (06.09.2007)
Svar:
Lomvi er en alkefugl som lever langs kysten fra Utsira i sør til Finnmark i sør, den er desidert mest tallrik i Nord-Norge, men har hatt kraftig tilbakegang siste 30 år. Den lever for det meste av fisk, men også krepsdyr og ormer som den fanger ved å dykke ned i havet. Den er veldig flink til å dykke og bruker vingene aktivt i vannet for å få stor hastighet. Den legge kun ett egg hvert år og formerer seg dermed sakte, og dødeligheten på ungene har vært stor de siste tiårene.
Les mer om lomvi her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115Morten Ree (07.09.2007)
Jordugle
Kan dere hjelpe mg å beskrive Jorduglen,levested,levevis og føde for hver art??? trenger det til en prosjekt??
S. (06.09.2007)
Svar:
I Norge har vi 10 forskjellige uglearter som hekker. Vår største ugle, hubro, lever av større byttedyr som hare, skogshøns, kråke, måker, rotter og mus. Våre andre ugler kan man si lever av smågnagere, litt fugler og frosk/firfirsler.
Jordugla er en såkalt smågnagerspesialist som lever nesten utelukkende av mus/lemen/fjellrotte. Den kan opptre i stort antall når det er gode mus- og lemenår, mens den kan være helt fraværende når det ikke er smågnagere i skog og fjell. Den hekker i åpent landskap helst i bjørk- vierbeltet opp mot fjellet, men den kan også finnes i lavlandet. Den hekker bare i år med en del smågnagere og legger normalt fra 4-7 egg, men kan i ekstremt gode smågnagerår legge helt opp til 14 egg.
Les mer om uglene på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (07.09.2007)
Flyr i ruta
Hei.
Utenfor leiligheten vår i et buskas har det samlet seg en flokk med fugler. Den siste tiden har jeg våknet opp om morgenen av kraftige dunk i vinuet og da jeg ser etter er det en fugl som har kræsjet i vinduet. Dette har skjedd nå tre dager på rad og den andre dagen så jeg fuglen lå død nedenfor vinudet, så det er altså ikke samme fugl som gjør dette.
Jeg bor i andre etg i et bygg som ligner en firemannsbolig og det er bare på mitt vindu de gjøre dette..
Kan du gi meg noe svar på hvorfor de gjøre dette og om det er noe jeg evt kan forhindre at fuglene gjør?
T. (06.09.2007)
Svar:
Fuglene kan fly i ruta hvis vindusplasseringen er slik at det danner et gjennomlys (vindu på to kanter av huset).Fuglene kan også bli skremt av en jaktende spurvehauk eller spurveugle slik at de i panikk flyr på ruta. Men det kan også skje ved at det er en speileffekt som gjør at busker/trær/himmel avtegner seg i glasset. Den absolutt beste løsningen på problemet er å kontakte Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller www.naturogfritid.no og bestille en falkesiluett (rød eller sort) som du klistrer på vinduet. Det har vi mange eksempler på at fungerer.
Morten Ree (07.09.2007)
Trekkfugler
Hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøene, trekkfugler?
L. (06.09.2007)
Svar:
De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.
Morten Ree (07.09.2007)
kråkefugler???
I slutten på august var vi på en av våre turer i Sirdalheiene ( 800m.h.) I synsranden observerte vi en stor fugl trodde først det var ørn, men etterhvert så vi flere fugler som kretset rundt landet steg opp igjen, og forstodat det ikke kunne være ørn el. Vi har diskutert en del om hvilken type fugl dette kunne være.
Den var stor, mørk,forlot stedet i flokk
Observasjonen ble gjort gjennom kikkert i en avstand av minst 1km
E.F. (05.09.2007)
Svar:
Dette er ganske sikkert ravn. De er våre største kråkefugler, helsvart og metallglinsende i fargen og utmerkede flygere. De påtreffes ofte i fjellet. Det du så var sannsynligvis en familie bestående av to voksne og med 4-6 unge individer.
Morten Ree (07.09.2007)
Øyeplassering
Hvordan er synsfeltet til rovfuglen i motsetning til den andre fuglen ( ikke-fovfugl) som kan være et byttedyr?
M.B. (04.09.2007)
Svar:
Fuglenes syn og hørsel er veldig godt utviklet. Øynene er veldig store i forhold til kroppsstørrelsen. De største ugleartene har større øyne enn mennesker. Fugler kan oppfatte inntil 150 enkeltbilder i sekundet, mennesker bare opp til 20.
Rovfuglene er spesielt langsynte. De kan se små byttedyr nede på bakken fra utrolig stor høyde.
Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Rovfuglene kan også oppnå en kikkert/forstørrelseseffekt og oppfatter dessuten en 3D-effekt. De har også et bedre utviklet fargesyn enn oss mennesker og er i stand til å se UV-lys. Les mer om fuglenes syn her:
http://www.nebbete.net/Papegoye/Fuglelys.htmMorten Ree (07.09.2007)
Alke,Falk,Tjeld og Ekorn
Hei,kan du vær så snill og svare på de spørsmålene? Det er 4 arter,altså Alke,Falk,Tjeld og Ekorn. Jeg vil helst ha konkret svar på hver av disse spørsmålene av de 4 artene. Hvis du kan få til det,så er det helt supert :D:D:D
1. Hva lever hver av artene av?
2. Hvordan er de tilpasset akkurat denne maten?
3. Kan du tenke deg en videre utvikling som vil gjøre arten
enda bedre tilpasset miljøet sitt?
4. Hvordan kan tilpasning gjøre at arten likevel overlever
dersom miljøet plutselig skulle endre seg dramatisk?
5. Dersom arten ikke tilpasser seg,vil den da helt sikker dø
ut?
TUSEN TAKK! :D
P. (04.09.2007)
Svar:
De tre siste spørsmål handler om evolusjon . Det vil si at alle arter er under endring, men at dette skjer i en fart der man snakker om titusener/hundretusener/millioner av år. Les om evolusjon her:(http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon)
1) Alke: Lever for det mest av fisk og en del krepsdyr. Er tilpasset denne føden ved at den har svømmehud på føtter og at den ved hjelp av vingene er en fantastisk dykker.
Falk: Det finnes hekkende fem falkearter i Norge, hvorav jaktfalk er den største (ca. 56cm) og dvergfalk den minste (ca. 29cm). Våre to største falker, jaktfalk og vandrefalk lever av fugl som de fanger i luften, opp til rype, kråke i størrelse. Våre tre småfalker, tårnfalk, lerkefalk og dvergfalk lever av småfugler, smågnagere, frosk, firfirsler og større insekter.
Falkene er tilpasset å fange fugler i luften ved at de behersker flygeteknikken ut og inn og oppnår enorm hastighet under flyging og stuping.
Tjeld: Lever av muslinger, snegler, ormer, små krepsdyr og insekter. Næringen henter den i grunne vann og fjæra, men også inn på grasmark. Den har lange forholdsvis lange bein og et svært langt og spisst nebb som den graver rundt med på leting etter mat.
Les mer om fuglene på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
Ekorn: Lever av nøtter, kongler, frø, frukter og andre plantedeler. Men det finnes også eksempler på at de kan spise insekter og faktisk små krypdyr, egg eller fugleunger, hvis det er dårlig tilgang på annen mat. Er tilpasset denne føden ved at den med sine lange kraftige bakbein og framlapper som fungerer som hender gjør at den er en god klatrer. Den har kraftige gnagertenner som gjør den i stand til å knekke blant annet nøtter. Les mer her:
http://www.ungute.no/content.ap?thisId=500031442&mer=1
4) Skulle en slik endring skje svært brått så vil flere arter få store problemer, alt etter hvor spesialiserte de er. Her kan nevnes de problemer som våre sjøfugler har erfart i forhold til det dramatiske overfiske og den påfølgende produksjonssvikten av yngel som har skjedd fra 1970-tallet. For en art som lomvi aå har hekkebestanden av blant annet den grunn blitt redusert fra 200 000 par til 30 000 hekkende par. Les mer om dette her: http://www.nina.no/no/1001514i.htmlMorten Ree (07.09.2007)
svalene - forsvinner de
er den sure nedbøren , reduksjonen i ozonlaget ellerøkt drivhuseffekt som påvirker svalene ?
N.N (05.09.2007)
Svar:
Ja, den som hadde visst det. Dette var et omfattende spørsmål og det er vanskelig å vite helt sammenhengen, men sur nedbør og reduksjon i ozonlaget er veldig uheldig for alt på vår kjære jord.
Når det gjelder svalene og den tilbakegangen som har vært de senere år så skyldes dette flere forhold. Svalene overvintrer i de sørlige Afrika og der foregår en massiv sprøyting av gift i store våtmarksområde for å forhindre spredning av malaria. Dette er en katastrofe for svalene våre som lever av insekter i disse områdene på vinteren. Svalene er ganske avhengig av våtmark (bekker, sumper, tjern m.m) ettersom de fanger insekter ved slike steder. Våtmark er en truet naturtype flere deler av verden pga. drenering, kanalisering, igjenfylling osv. Svalene trekker hele 10000km (Norge-Sør Afrika) høst og vår og hvis da viktige våtmarksområder hvor de har sine faste rasteplasser forsvinner, så vil de ikke klare hele trekkveien og dermed dø. Det blir som å fjerne flere viktige flyplasser rundt om i verden slik at flyene ikke kan gå ned å fylle drivstoff, de vil til slutt falle ned. Også her i Norge er våtmark nå vår mest truede naturtype. I tillegg har det skjedd endringer i gårdsdriften i Norge slik at f.eks. låvesvala har problemer med å komme seg inn i driftsbygningene hvor den har sine reir. Det er nesten slutt på gammedagse høylåver med åpne porter og store luftehull i veggene. Nå er det silolegging og fjøsportene er stengt og i luftehullene er det plassert elektriske vifter. Det er også blitt mindre insekter i kulturlandsskapet ved at husdyrene er mindre ute enn før, det brukes kjemiske midler i dyrkeprosessen som gir dårligere levekår for insektproduksjon. Les mer om svalene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (06.09.2007)
stokkand
hvordan er stokkandas føtter og nebb tilpasst dens miljø. hva kjennetegner føttene og hva er hensikten med de? og hvorfor har stokkanden nettopp et sånt nebb?
A. (04.09.2007)
Svar:
Stokkanda har svømmeføtter slik som alle andre ender, slik at den kan bevege seg på vannet etter hvert som den leter etter mat. Den er en såkalt gressand, det vil si at den ikke dykker under med hele kroppen, men den dykker under med halv kroppen for å spise planter, frø, insekter fra bunnen av grunne vann. I nødstilfeller eller under parringslek kan faktisk stokkanda dykke og være under med hele kroppen i 5-6 sekunder. Den går også ofte på land og spiser gress og frø. Et nebb har ikke tenner, og stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, noen få fiskespisende fugler kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken.
Stokkanda er utbredt over hele Norge fra skjærgården og opp til skogbeltet i fjellet. Les mer om stokkanda her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=186&vis=Morten Ree (06.09.2007)
Kvinanda
Hva spiser Kvinanda?
I.J. (05.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og dykker ned til 1-6 meters dyp for å hente seg mat. Den har et allsidig kosthold som består av småfisk, reker, bløtdyr, krepsdyr, børsteormer og insekter. Sjeldne ganger kan den også spise planter og frø fra bunnen av vannet.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (06.09.2007)
svaler
er det noen forskjeller på taksvele og låvesvale som gjør at den ene arten har bedre sjanse til å overleve enn den andre?
C. (05.09.2007)
Svar:
Både låvesvale og taksvale er knyttet til områder hvor det er bebyggelse. Begge arter lever utelukkende av insekter. Begge drar til sørlige Afrika på vinteren. Når det gjelder hekking så bygger låvesvalen sitt rede inne i bygninger, til nød under overbygg. Taksvala bygger sine reder utvendig på bygninger, men kan også hekke i bergvegger. Begge svalearten har hovedutbredelsen i lavlandet spesielt på Østlandet og i Midt Norge, men finnes over hele landet. Taksvalen kan gå svært høyt opp i fjellet for å hekke, i setergrender på fjellet og opp i fjellvegger helt opp til 1300m høyde. Også låvesvala kan finnes i seterfjøsene i fjellregionen. Låvesvala finnes også i bra antall i skjærgården og finnes på de fjerneste utvær. Taksvalene er en mer utpreget kolonihekker enn låvesvala.
Som dere ser så er det masse likheter mellom disse to artene, men taksvala er nok mer fleksibel når det gjelder hekkemuligheter. Begge svaleartene har vært i tilbakegang i Norge noe som for det meste skyldes problemer i vinterområdene i Afrika i form av sprøyting av gift mot malaria i store våtmarksområder. Også her til lands er det problemer med at insektproduksjonen har avtatt rundt kulturlandskapet pga. at dyrene står mer inne i hus/fjøs nå enn tidligere. Dessuten er masse våtmark (bekker og små tjern) drenert bort, lagt i rør eller fylt igjen noe som også begrenser insektmengden samtidig med at viktige sivbevokste dammer og tjern brukes til overnattingsplasser. Et annet moment for låvesvala er at adgangen til fjøs/driftsbygninger er sterkt begrenset ettersom tradisjonell høylåve med åpne porter på det nærmest er borte, i tillegg til at ankomst gjennom lufteglugger er utelukket ettersom de er erstattet med elektrisk vifte. Les mer om de to svaleartene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/ .Morten Ree (06.09.2007)
Flaggspett
Hei, lurer på kordan kroppsfasongen, kroppsbygginga og indre fysiologi på en hakkespett (flaggspett) ej?
A. (30.08.2007)
Svar:
Hakkespettene som vi har åtte arter av i Norge inkludert vendehals,kjennetegnes ved at de har klatrefot, to tær vender forover mens to vender bakover. Unntaket er tretåspett som har kun tre tær hvorav to vender forover. De har et rett kraftig og spisst nebb og svært stive halefjær som gir god og nøvendig støtte for å sitte og klatre rett oppover trestammen. I tillegg er de utstyrt med en veldig lang tynn tunge. Når det gjelder den indre fysiologi så er den viktigste faktor for spettene at de har en støtpute/demper bak hjernen som gjør at de tåler den intense hakkingen uten å få indre skader.
Morten Ree (06.09.2007)
Spørsmål:
Hei,
driver med et prosjekt der jeg skal designe et fuglebrett/ stativ. Lurer på det om det finnes noen materialer fulgen ikke foretrekker å sitte på i det hele tatt?
Men har alledre fått av oppdragsgiveren min å lage den i et slags metall, finns det noe metall som er å foretrekke?
mvh Einar
E.S. (04.09.2007)
Svar:
Fuglene kan vel i utgangspunktet sitte på alle typer materialer, men får nok best fotfeste på litt porøse materialer som f.eks. tre. Når det gjelder metall så vil det lede både varme og kalde slik at trematerialer kan være å foretrekke slikt sett.
Morten Ree (06.09.2007)
måker
Vi er noen på jobben som lurer på hvorfor måkene ikke tar tørrfisken som henger ut uten beskyttelse
E.G. (23.08.2007)
Svar:
Tørrfisk lages ved at man sløyer fisken ved å fjerne innmat og hode, den henges så opp etter spolen på såkalte hjell, enten som rund eller delt i to ved fjerning av ryggbeinet. For måkene vil det si at de må enten holde seg på vingene og flakse foran fisken for å hakke/rive i seg næring, eller forsøke å lande på fisken og henge sidelengs for å forsøke å få hakket ut noen biter. Å sitte oppe på de spisse spolendene vil være direkte skadelig for måkenes svømmeføtter. Ingen av disse metodene vil fungere for måkene som må sitte på marken og spise ved å rive av biter av fisk eller sluke de hele som de gjør med småfisk. Når det gjelder kråkefuglene, ravn, kråke og skjære så er de litt smartere. De kan lande oppå spolendene som stikker opp på hjellet og rive og bite lenge nok i skinnet på spolenden slik at de ved sjeldne tilfeller kan få løsnet fisken slik at den faller ned. Etter hvert som fisken tørker vil den også være uegnet som fuglemat. Fuglene er i følge Norges Råfisklag ikke noe problem i det hele tatt for tørrfisknæringen som har drevet på i hundrevis av år. Allerede i år 1000 var tørrfisk norges mest eksporterte vare. Eneste trussel mot næring er at det er et EU-direktiv som kan forby tørking av fisk utendørs!
Morten Ree (06.09.2007)
Store flokker med små fugler?
Vi har daglig store flokker med små fugler som flyr forbi verandaen. Bor i Tønsberg og verandaen er i 4. etasje på en liten høyde. Det er fra ca 50 til mange hundre fugler i hver flokk. De flyr veldig raskt så det er vanskelig å se farger og mønstre. Det virker nesten som de trener eller har oppvisning, de flyr runder og vi kan se de flere ganger i løpet av noen få minutter. De har holdt på i hele sommer. Hva slags fugler kan dette være? På forhånd takk.
S. (27.08.2007)
Svar:
Så store flokker som du beskriver er typiske for finkefugler, og det kan dreie seg om grå- eller grønsisik. Også stær flyr i slike flokker om sommeren etter at ungene har hoppet ut fra hulltrær og fuglekasser, men det er relativt om noen vil kalle dem små eller mellomstore.
Roar Solheim (05.09.2007)
DDT hos lappedykkerne
Hei, jeg lurte på hvordan DDT-innholdet i lappedykkerne, som ble funnet døde i California, var så mye høyere enn innholdet i selve vannet? Fuglene hadde et DDT innhold på 1600 mg/kg, mens vannet hadde et innhold på 0,02 mg/kg.
K.E. (03.09.2007)
Svar:
Problemet med miljøgifter som DDT er at de blir konsentrert oppover i næringskjeden. Tenk deg giftstoffet som små "kuler" i vannet. Hvis små krepsdyr får i seg 10 slike hver, og en fisk spiser 20 slike småkreps, så har fisken 200 "kuler" (eller enheter) i kroppen. Spiser en dykker så 20 småfisk, så har den 4000 "kuler" eller enheter. Slik blir konsentrasjonen hos de som er i enden av næringskjedene enormt mye større enn i utgangspunktet (som her er i selve vannet).
Roar Solheim (05.09.2007)
grønnspett?/flaggspett.
hei:) er flaggspetten utrydningstruet enda? isåfall er det en som holder til her på torød,nøtterøy.. er også en litt større hakkespett her som er grønn på ryggen og har rød"topplue".. er det grønnspett? og er den sjelden?
G.M.T. (05.09.2007)
Svar:
Flaggspetten er Norges vanligste hakkespett, så den er ikke truet på noen måte. Hvitryggspetten er derimot svært sårbar overfor skogsdrift, og har forsvunnet fra mesteparten av Østlandet på grunn av bestandsskogbruket (mangel på stående døde trær med billelarver til mat).
Den andre hakkespetten du har sett er nok en grønnspett, også den temmelig alminnelig i skog og kulturlandskap over store deler av Østlandet.Roar Solheim (05.09.2007)
Myrsnipe
Hvor hekker myrsnipa?, langs kysten eller på fjellet? Ser store flokker på trekk.
T. (04.09.2007)
Svar:
Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart
Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.
På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.Frode Falkenberg (04.09.2007)
strandsnipa
kan du folklare hvordan nebbet til strandsnipa ser ut?
I.L. (04.09.2007)
Svar:
Ta en titt på dette bildet, så ser du både form og farge på strandsnipas nebb: http://cyberbirding.no/photo/a_hypoleucos_01.php
Frode Falkenberg (04.09.2007)
dvergpapegøye
kan dvergpapegøye spise det samme som stor papegøye av kolber?
N.N (01.09.2007)
Svar:
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/
Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm
http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdfMorten Ree (04.09.2007)
Sjøfugelen
Hvorfor blir ikke sjøfuglenes fjær våte når den dykker?
R.S. (31.08.2007)
Svar:
Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet. I tillegg har de også underlagsfett under fjærdrakten som vil virke vannsavstøtende.
Morten Ree (04.09.2007)
Gammel undrlat
Hei jeg passer en gammel fugl for naboen som er på ferie.Den er om lag 14 15 år. den har nå satt seg nede i buret er veldig slapp og har mistet noen vingefjer.Når jeg tar den opp lukker den bare øynene og det later som den legger seg til å sove.Kan det være at den holder på å dø av alder ? eller tror du den bare sturer.
N.N (03.09.2007)
Svar:
Undulater blir normalt 10-14 år, så fuglen du passer er da svært gammel. Din beskrivelse av fuglen tyder på at den er syk eller avkrefta. Jeg ville ringt til eieren og forhørt meg litt hvis jeg var deg. Du kan også kontakte følgende nettsteder angående undulater og kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Morten Ree (04.09.2007)
Svømmende rype
Min gamle far sa at han skremte ei rype opp fra redet og at den fløy ut på vannet og landet der. Den kom seg i land igjen uten større problemer. Kan ryper egentlig svømme og pleier de å ta seg turer på vann? Jeg har aldri sett ryper som svømmer rundt slik ender og andre vannfugler gjør.
T. (03.09.2007)
Svar:
Dette lignet veldig på oppførselen til en and som blir skremt av eggene. Hvis det var en rype så er historien svært spesiell, men rypa ville nok ha klart ved hjelp av vingene å bakse seg til land hvis ikke svømmeturen ble for lang.
Morten Ree (04.09.2007)
dompapen- altetar
dette er lekse spr.: kvifor må dompapen ver ein aletar??
det står ikkje svar i boka, kan du hjelpa meg?!
T.L. (03.09.2007)
Svar:
De fuglene som skal være i landet vårt hele året må være litt fleksibel i kosten. Det betyr at de insektetere som ikke er trekkfugler og folater landet, må over på annen næring i vinterhalvåret. Dompapen lever av insekter,bl.a. barlus på sommeren, mens den på vinteren lever av frø og knopper. Dompapen er også en vanlig gjest ved foringsplasser der den finner solsikkefrø.
Morten Ree (04.09.2007)
Fuglebæsj til plage
Hver gang det regner får vi besøk av noen fugler (muligens skjærer) som sitter høyt opp under mønet på huset og bæsjer ned over husveggen, nedpå terrassen, hagemøbler osv. Hva kan vi gjøre for at disse fuglene ikke skal sette seg der? Veldig glad for råd, da vi har små barn som bruker terrassen mye.
N.N (03.09.2007)
Svar:
Lag en i ugleprofil i tre/stiv papp, og farg denne brun med to knallgule øyne, og plasser denne opp under mønet.
Morten Ree (04.09.2007)
skolearbeid
Lurte på om du ville hjelpe meg med noe.
Hvordan er en løvsanger tilpasset maten sin?
M.M. (02.09.2007)
Svar:
Løvsangeren lever av insekter, larver og edderkopper. Den smyger raskt omkring i busker og trær og snapper innsekter med sitt smale og spisse nebb. Den kommer til til Norge fra slutten av april og utover mai, og reiser igjen i september. Den drar da helt til tropiske og sørlige deler av Afrika hvor den kan finne insekter mens vi har vinter. Du kan lese mer om løvsanger ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=119
Morten Ree (04.09.2007)
Trekkfugler
Hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøene, trekkfugler?
A.S. (02.09.2007)
Svar:
De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.
Morten Ree (04.09.2007)
Død fugl funnet.
Hei, jeg bor i tromsø og fant en død fugl ute på verandaen min idag, tidlig på morgen. Men jeg klarer ikke å kjenne igjen hvilken art det er, så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med det?
Fuglen var svakt grå/brun mens halen var svart/hvit og enden av halen var gul.
Jeg har ett par bilder av den hvis det kan hjelpe.
MVH, Janike.
J. (01.09.2007)
Svar:
Når du nevnte gul ende på stjerten så er det kun sidensvans som har det. Den har også en varm brungrå kroppsfarge. Men den har ikke svart/kvit i stjerten, og dermed ble ting litt verre. Andre arter med gulfarge i stjerten er grønnfink og grønnsisik. De har også svart farge sammen med gult, men ikke noe hvitt. Det ville vært fint Janike om du sendte over de bildene du tok til fuglevennen@birdlife.no, så kan vi se om vi kan gi deg navnet på fuglen.
Morten Ree (04.09.2007)
Kan svalen svømme?
Det er velkjent at en and kan svømme, ,men gjelder dette også mindre fugl, som svalen?
R.L. (01.09.2007)
Svar:
Det at fugler kan svømme har sammenheng med at de har utviklet svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker m.fl. Svømmeføttene gjør at de kan svømme og er også nødvendig for å få til å "lette" fra vannoverflaten når de skal flyve. Hvis andre fugler havner i vannet vil de forsøke å komme seg til land ved hjelp av vingene. Vår nasjonalfugl, Fossekallen, har ikke svømmeføtter, men både dykker og svømmer ved hjelp av hurtige vingebevegelser og raskt fotarbeid.
Morten Ree (04.09.2007)
fugler som flyr og ikke flyr
Jeg lurer på:
Hva er det som gjør at fugler som ikke kan fly er fugler, og ikke dyr?
hilsen Synnøve
S. (02.09.2007)
Svar:
Alle fugler er dyr! Jeg går ut i fra at du egentlig mener pattedyr, og fugler skiller seg fra pattedyr på mange måter. Fuglene er alene om å ha fjær, mens pattedyrene har pels. Fuglene legger egg med hardt skall, pattedyr føder levende unger (unntaket er de to kloakkdyrene nebbdyr og maurpiggsvin, som legger egg!). Struts, pingviner, og andre fugler som ikke kan fly, har fjær og legger egg, og er følgelig fugler.
Roar Solheim (02.09.2007)
Lyd
Lager hønsehauken og Spurvehauken noe lyd/skrik
A. (01.09.2007)
Svar:
Ja, begge arter har kraftige rop, men disse høres som regel bare under hekketiden. De er skarpe, raske, og kan beskrives som "kekk-kekk-kekk", eller "kjikk.kjikk-kjikk". Du finner lydene til de to artene på denne siden: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.09.2007)
jerpeegg
Jeg skulle ha hatt et bilde av jerpeegg.
E.J. (31.08.2007)
Svar:
Jeg lykkes ikke i å finne bilde av jerpe-egg på internett. Det finnes noen utenlandske fuglebøker hvor jerpe-egg er avbildet. Send mail til fuglevennen@birdlife.no så skal jeg sende deg et scannet bilde av jerpe-egg.
Jerpa legger sine 7-12 egg i mai/juni i en liten grop den har gravd ut og foret med noen tørre blader. Eggene er lys brungule med brune flekker og prikker. Eggene er ca. 4cm lang og ca. 3cm tykk. Egg av jerpe er veldig vanskelig å finne da det ligger skjult i tett vegetasjon ofte i ulendt terreng. Dessuten "trykker" jerpa hardt og flyr ikke bort fra eggene før man nesten tråkker på den.Morten Ree (31.08.2007)
Rakkelhøne
Korleos ser denne fuglen ut?
N.N (29.08.2007)
Svar:
Du finner bilder av en rakkelhane på denne siden: http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php. Orrhaner er "villige" fugler. De kan parre seg med lirype, røy, fasan og tamhøns. Rakkelhaner er alltid et resultat av orrhane (orrfugl) og røy (storfugl hunn). I motsetning til hva mange tror, så er ikke rakkelhanen steril. Den kan igjen parre seg med røy, og gi opphav til 2. generasjons hybrider. Orrhøne lar seg ikke parre av storfugl, og rakkelhønsene er derfor bare orrfugl hann x storfugl hunn. Rakkelhanen er lilla i brystet, har svart nebb og store, røde overøyefelter lik orrhane. Stjerten er helt mørk, men av form lik en tiurstjert. Spillet er en kknirkende raping i samme rytme som orrhanens buldring. Rakkelhøner finnes også, men blir trolig oftest oversett hvis de blir skutt, fordi de ligner mye på en stor orrhøne.
Du kan se bilder/film av slike krysninger her:
http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php
http://thetroutbum.com/Norway3NO.htm
http://www.holofoto.no/thumbnails.php?album=22&page=2Morten Ree, Frode Falkenberg, Roar Solheim (31.08.2007)
fuglefamilie
Ingen treff på søk etter «hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekkert ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut til at den har brukket vingene. Hva er denne oppførelsen god for?»
N.N (30.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (31.08.2007)
Rovfugl
Var på Buvåg, Hamarøy, i helga for å sondere rypeterrenget før jakta. For første gang så jeg inntill 5 rovfugler som "stillet" i lufta før de slo ned og tok mus. Har sett fjellvåken gjøre dette, men disse var mye mindre. Lyforholdene var dårlige, så farger vanskelig å bestemme, men siluetten viste tydelig rovfugl med butte vinger.
J.E. (30.08.2007)
Svar:
Du har ganske sikkert sett en tårnfalkfamilie, kanskje to voksne med tre unger. Tårnfalken jakter ved å "stille" i lufta mens den speider etter smågnagere, firfisler, insekter og andre, små byttedyr. Tårnfalken har imidlertid ikke butte, men spisse vinger. Det er ellers bare fjellvåken s0m har butte vinger blant de rovfuglene som pleier å stille i lufta.
Roar Solheim (30.08.2007)
Rakkelhane
Hette ein hybrid melom orrfugl og storfugl rakkelhane? har det noko å sei kven av dei som er mor eller far?
N.N (29.08.2007)
Svar:
Rakkelhane (og rakkelhøne) er avkom etter krysning mellom orrhane (orrfugl hann) og røy (storfugl hunn). Slike krysninger skjer aldri mellom tiur og orrhøne.
Roar Solheim (29.08.2007)
vadefugler
hvor kommer vadefugler fra?
*. (27.08.2007)
Svar:
Vadefugler er en gruppe fugler som har tilhold langs vann, elver, myrområder og i hele tatt der det er såkalt våtmark. De har lange bein og de fleste et forholdsvis langt nebb. De mest kjente vadefuglene hos oss er tjeld, heilo, vipe, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, rødstilk med flere. De leter etter mat i det på marken ofte i det våte element og lever av insekter, mark, bløtdyr, krepsdyr med mere.
Hos oss er vaderne sommergjester. Noen trekker til det vestlige og sørvestlige Europa på vinteren, mens andre arter drar helt til Afrika.Morten Ree (29.08.2007)
kråkefugler
vi er plaget av at låven blir skiti ned av fugler.vi mistenker kråke evt.due.så jeg lurer på:hvor lite hull skal til for at kråke/due kommer igjennom veggen?
H. (29.08.2007)
Svar:
Tror neppe at kråka våger å bevege seg inn på låven, men duene derimot de kan gjerne gjøre det. Hvis hullet blir mindre enn 8cm så vil det være nok til å holde duene unna. Men det kan jo være gråspurv som kommer inn, og de passere nok hull helt ned mot 3cm.
Morten Ree (29.08.2007)
forhistorisk dyr på Jorda
dinosaurer amfiedyr fugler og fisker og pattedyr vil jeg vite litt mer om
J.H.S. (25.08.2007)
Svar:
En svært omfattende spørsmål som jeg vil henvise videre til Universitetet i Oslo sine faktasider:
http://natmus.uio.no/geologi/faktablader/faktablader.htm
Når det gjelder fuglene så er de fleste nå enige om at fuglene stammer fra små rovdinosaurer og stammer fra ca. 150-200 millioner år siden. Utviklingen fra dinosaurer til fugler var en gradvis prosess der halen ble kortere; brystbeinet for feste av flygemusklaturen større; armene og fingrene ble forlenget for å øke klatreferdighetene for så å reduseres og vokse sammen når flygeegenskapene er blitt så gode at klatring var unødvendig; tennene i munnen forsvant til fordel for et nebb; bakbeina fikk gripemulighet; knoklene ble hule og hjernen større. De fleste av de store gruppene av fugler vi kjenner i dag var nok etablert for 40 millioner år siden.
Les mer om fuglenes utvikling på:
http://www.nhm.uio.no/geologi/faktablader/blad_x36.htmMorten Ree (29.08.2007)
verdens minste fugel
hei jeg lurer på åssen fugel er verdens minste
N.N (28.08.2007)
Svar:
Verdens minste fugler er kolibriene som omfatter en rekke arter. De er naturens helikopter og står stille i luften og kan fly baklengs. Den lever av blomsternektar som den suger i seg med sitt "lange" nebb. Den minste art av disse kolibriene er bikolibri(Mellisuga helenae), som lever kun på Cuba og på Isle of Pines. Den veier kun 1,6 gram (hannen) og hunnen opp til 2 gram og måler mellom 5 og 6cm, og blir regnet som verdens minste fugl. Den legger også selvsagt verdens minste fugleegg, vekt ca. 0,5 gram.
Morten Ree (29.08.2007)
Stor måkeunge
Funnet for 5 dager siden - den flyr ikke. Fot som var noe skadet, men er nå mye bedre. Den er blitt foret med fersk fisk og oppbløtt brød. Spiser fra hånden. Hva skal jeg gjøre?Blir den flyvedyktig?
B..S. (27.08.2007)
Svar:
Sjelden med måkeunger så seint på året, men det kan nok forekomme ved omlegging av egg langt på sommeren. Mange fugler er litt avhengig av å "sparke" fra når de skal starte flygingen. Hvis foten er ødelagt vil dette hemme fuglen i forsøke på å fly. Men ettersom den har en skade i en fot, kan det vel også hende at det er mer som er skadet. Du får bare gi den diverse mat og prøve ut muligheten for at den skal fly ved f.eks. å holde den i hånden å ta den opp og ned for å se om den tar ut vingene skikkelig og kanskje letter fra hånden.
Morten Ree (29.08.2007)
hei , holder på med skule arbeid hjelp meg !! :P
kordan er hørselen til fuglar , eg meina vi har i oppgave å skrive litt om hørselen deira , kan dåkke hjlpe meg please ..
A. (27.08.2007)
Svar:
Hørselen er velutviklet hos fuglene, spesielt hos ugler. Fuglenes øre er oppbygd som hos pattedyr med et ytre øre som er en lydledende kanal som fører inn til trommehinnen. Hos fugler er øret dekket av fjær og dermed skjult. De såkalte "ørene" hos hubro og hornugle har ikke noe med øre å gjøre, og er rett og slett fjærtopper.
Uglene hører best av alle fugler. De skålformede ansiktsfjærene er stive, og leder trolig lyden mot øreåpningene, nærmest som en parabolantenne. Hos syv av de norske ugleartene sitter ørene asymmetrisk, slik at lydbølgene ikke når trommehinnen samtidig på begge ører. Det gjør at uglene ikke bare kan vurdere hvilken retning lyden kommer fra, men også avstanden, både vertikalt og horisontalt. Dette gjør at de kan finne det nøyaktige punktet hvor en mus befinner seg, selv om den er under snøen.Morten Ree (29.08.2007)
Hvor gamle blir underlater?
Hei, jeg lurer på hva som er normalt for en underlat å bli?
Jeg hadde en underlat som døde når hun var noe med 2 år, vet du hva som har ha skjedd? eller er det normalt ?
N.N (24.08.2007)
Svar:
En sunn og frisk undulat kan bli 10-14 år gammel. Det betyr at du tar på deg ansvar for svært lang tid når du skaffer eg en undulat. I denne tiden må du ta hensyn til fuglen hver eneste dag. Bare ved godt stell og riktig ernæring vil undulaten holde seg frisk. Men selvsagt kan den dø i ung alder av sykdom. Det er nok viktig at man har minst to undulater, de er sosiale fugler og trives ikke alene.
Morten Ree (29.08.2007)
Påfuglen
hei du der ornitolog! jeg lurer på om påfuglens egg er blåe?? det har blitt sagt så men jeg et ikke.
L.H. (28.08.2007)
Svar:
Påfuglens egg er lys brun og har en lengde på 68mm.
Morten Ree (29.08.2007)
Fuglekongen
Da jeg gikk på barneskolen på '70-tallet, fikk vi høre et eventyr som handlet om hvordan fuglekongen fikk navnet sitt. Det lød omtrent slik:
Alle dyrene skulle konkurrere om hvem som skulle få bli kongen, og alle trodde at en av de største fuglene skulle vinne og bli fuglekonge. Men den minste fuglen gjemte seg i fjærene til en ørn, og da den store ørnen hadde fløyet høyest av alle fuglene, frigjorde den lille fuglen seg, og dermed vant han konkurransen og ble fuglekongen. Har du hørt dette eventyret? Jeg fortalte eventyret til mine elever på 3. trinn, til deres store begeistring, selv om de også syntes at fuglekongen egentlig kanskje "jukset" litt:-)
N.N (26.08.2007)
Svar:
Det var en flott historie som jeg ikke har hørt før. Den gjemte seg sikkert i fjærene til en kongeørn, som bærer sitt navn på grunn av sin gyllengule krone på hode, i likhet med fuglekongen som har sitt navn på grunn av sin gule og guloransje (hannen) fjær på hodet. Denne gullkronen har en signalfunksjon og i sin mest opphissende positur vil disse fjærene være reist nesten midt opp. Når hannen reiser sine gule og oransje fjær ser det ut som hode står i "flammer". Fuglekongen er som kjent Europas minste fugl og måler 9,5cm og veier fra 4,5 til 6,8 gram.
Les mer og se bilde av fuglekonge på disse to nettsider: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480
og på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=40.Morten Ree (29.08.2007)
Hakkespetten og trehus
Hei,
Vi har et trehus og er plaget med at hakkespetten går løs på panelet. For det første, kan jeg anta at det da er et reir el.l. inne i veggen min? For det andre, hva gjør jeg for å hindre at hakkespetten i å ødelegge huset mitt?
E. (25.08.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi blir kontaktet om ganske ofte. Hakkespettene kan hakke seg gjennom panel på hus rett og slett for å lage seg en overnattingsplass inne i veggen. Men mest sannsynlig gjør han dette for å finne insekter og larver, eller at han blir narret til å tro at det er små kryp i husveggen p.g.a. statisk elektrisitet i huset som for hakkspettens gode hørsel og følelser oppfattes som krypende små insekter. Hakkespettens reirhull blir alltid hakket ut i trær.
Hvis du går inn på våre hjemmesider www.birdlife.no kan du lese mer om dette og hvordan du kan bli kvitt problemet, gå inn på saken:
http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8kMorten Ree (29.08.2007)
Hvor er hannene
God dag
Jeg går hver dag gjennom Slottsparken og jeg lurer på hvor alle gakkgakk-hannene er. Jeg ser nemlig bare gakkgakk-hunner. Dette er jeg nysgjerrig på.
Med hilsen
Finn Krohn
F.K. (28.08.2007)
Svar:
Hos endene så er hannene svært aktiv og tilstedeværende om våren under parringen. Når hunnfuglene har lagt egg vil hannene dra avgårde og danner da små flokker sammen med andre hanner og lever livets glade dager, mens hunnfuglen alene får oppgaven å passe egg og unger. Utpå høsten vender hannene tilbake og er sammen med hunnene gjennom vinteren. I løpet av sommeren har hannene mytet fjær slik at de har en såkalt "eklipsedrakt" som gjør at de er ganske lik hunnfuglene.
Morten Ree (29.08.2007)