Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 067 til 48 116 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Hei Ornitologen
Hei mr.Ornitolog. Har prosjekt på barneskolen min om regnskogens fugler. Kan du fortelle om kjempe bra veb-sider!?
Har du katt forresten? Det har jeg:) Den heter tom. Den går kjempe bra med kanari fuglen min.
R.F. (25.09.2007)
Svar:
Søk på regnskog+fugler (ca 1900 treff) og "rainforest birds" (ca. 2800 treff), så har du mye å se igjennom.
Her er noen linker:
http://world.mongabay.com/norwegian/203.html
http://www.rainforest.no/afrika/hornfuglendriteriregnskogen.htm
http://rainforest-australia.com/bird.htm
http://www.wildlife-australia.com/Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning
Hvordan skjer befruktning hos fugler?
E.B. (24.09.2007)
Svar:
Se svar på spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Hvordan befrukter fuglene sine egg
Hvordan gjør de det?
N. (23.09.2007)
Svar:
Se svar på samme spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning hos fulger
Hei!
Jeg er en jente på 20 og er veldig fugleinterresert, men har aldri fått svaret på hvordan befruktningen foregår hos fuglene. Kan du svare meg på det? Det har ikke noe å si hvilken art det er. Hilsen Marte
M.F. (20.09.2007)
Svar:
Fugler og pattedyr har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever da det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Skoleoppgave om befruktning på dyr
Vi har en oppgave i Naturfagen hvor vi skal finne ut på nettet om hvordan Frosker å Fugler blir befruktet men så finner jeg det ikke noen plasser .. Så hvordan skjer det ?
H. (19.09.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Fugler og pattedyr har indre befruktning. Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever ettersom det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Kongeørn / havørn i hordaland
Hvor kan man med størst sannsynlighet finne havørn / kongeørn i hordaland, tror dere?
N.N (22.09.2007)
Svar:
Rovfuglene er sky fugler og tåler liten forstyrrelse i hekketiden, dessuten er de ofte utsatt for faunakriminalitet. Derfor må man vise stor forsiktighet hvis man kjenner til reir av slike sjeldne arter.
Hvis du skal lete etter reir av havørn og kongeørn så hekker disse som regel i ulendt og bratt terreng. De bygger sine reir enten i store kraftige furutrær, eller på berghyller i bratte berg hvor de som regel sørger for å ha overheng over reiret.
I februar/mars utfører ørnene parringslek og revirhevding og er ofte å se på vingene i aktuelle reirområder.
Begge ørneartene hekker i Hordaland så det er bare å ha tålmodighet og tillegne seg kunnskap til å finne fuglene.Morten Ree (27.09.2007)
Fugler i flokk
Hva slags system følger fuglene når de migrerer? Hvem flyr først og sist? Tar de hensyn til de svake f.eks? Hvem leder an?
T.B. (24.09.2007)
Svar:
Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.
Morten Ree (27.09.2007)
Bestemme kjønn på fugler
Hei. Jeg fikk et spørsmål av mine elever i 5.klasse om hvordan man kan kan bestemme kjønnet på fugler? Er det andre måter enn å se på fargene til fuglene? Jeg klarte ikke svare på dette og håper å få hjelp her.
S. (26.09.2007)
Svar:
Hos fuglearter hvor hann og hunn har likt utseende, kan du kanskje finne kjønnet ved å lytte etter sangen, eller måle og veie fuglen (hos en del arter har hann og hunn ulik størrelse). Men der dette ikke går, må du enten se etter kjønnskjertler inne i fuglen (fortrinnsvis på en død fugl), eller du må ta blodprøve av fuglen og bestemme kjønnet ved hjelp av blodanalyse. Uten disse to siste hjelpemidlene kan du da ikke kjønnsbestemme fuglen. Eksempelvis klarer du ikke å kjønnsbestemme løvsangere og granmeiser på utseendet.
Roar Solheim (26.09.2007)
Dompap
Hvor stor er en dompap
N.N (18.09.2007)
Svar:
Dompapen er en relativt kraftig finkefugl som er omtrent 17 cm. lang. Den veier drøyt 30 gram.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Strutsen kan ikkje flyge, men den er forsatt en fugl?!
Strutsen kan ikkje flyge. Men kva er det som fortsatt gjer han til ei fugl?
P. (13.09.2007)
Svar:
Du kan lese mer om hva som karakteriserer fugler (Aves) på denne siden: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379
Frode Falkenberg (26.09.2007)
hvem spiser stankelbein
Er det noen fugler som i særlig grad har voksne stankelbein på menyen?
L. (24.09.2007)
Svar:
Stankelbein er gjerne relativt store og kjøttfulle insekter. De er godt likt av mange fuglearter, men det er kanskje spesielt fjellhekkende fugler som nyter spesielt godt av disse dyrene. Arter som fiskemåke og fjelljo plukker gjerne nedkjølte stankelbein på snøflekker i fjellet. Faktisk så kan stankelbein være med på å redde hekkesesongen til begge disse artene når andre næringskilder svikter.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Emu
Jeg er, som et barn av sosialdemokratiet innprentet full av uttrykk som "slu som en rev", "klok som en ugle" osv. Men her en aften kom jeg over uttrykket "kresen som en emu". Har dette noen rot i virkeligheten? Er emuen utpreget kresen?
G.S. (25.09.2007)
Svar:
Har aldri hørt den varianten før, og ikke tror jeg heller emuen (som er en strutsefugl) er spesielt kresen. Det KAN jo tenkes at det er noen som bare har slengt fram et uttrykk, bare på fleip. Herjing med gamle ordtak forekommer jo.
Roar Solheim (25.09.2007)
Kolibri
Jeg lurte på om det finnest kolibri i Norge. jeg og
en kompis synest vi har sett en gråaktig kolibri den kunne flyve bakover og stå still i lufta. og den likte seg veldig godt med barnåler fra gran.
N. (22.09.2007)
Svar:
Kolibrier finnes bare på det Amerikanske kontinent, og det er ikke rapporter om at kolibrier har blåst over Atlanterhavet til Europa. Dette kan skje med en del andre fuglearter, og til og med insekter. Det du beskriver, høres mest ut som en tussmørkesvermer. dette er de største nattsommerfuglene, og de kan fly på samme måte som kolibrier, ved at de står stille i lufta, flyr baklengs osv.
Roar Solheim (23.09.2007)
Syk eller gammel skjære?
Et skjærepar har et reir i toppen av en furu rett ved huset mitt. Der har de holdt til i flere år, men jeg har ikke sett at de har fått unger på 2-3 år nå. I sommer har jeg sett at den ene skjæra har skurvete ringer rundt begge øyne. Nå i september har den begynt å miste fjær. Det startet i nakken, men nå ser den generelt pjuskete og liten ut. Den har også blitt mere tam, og deltar gjerne når hunden min får gjøre godbitsøk på gresset. Er den syk eller kan det være alderdom? Hvor gamle blir skjærene?
T. (23.09.2007)
Svar:
Skjærer som har overlevd sin første vinter, kan kanskje leve til de blir 10-15 år gamle. Det er vanskelig å si om den skjæra du beskriver kan være syk. Det kan også dreie seg om at den er i fjærskifte. Alle spurvefugler skifter alle fjær (dvs kropps-, vinge- og stjertfjær) hvert år, og det kan være at fuglen bare er midt i et fjærskifte.Da kan den se litt mer pjuskete ut enn normalt. men hvis den i tillegg er syk eller svekket, kan fjærskiftet gjøre den ekstra svak. Skjærer i tettbygd strøk kan ha ganske stor konkurranse seg imellom om å finne nok mat, og enkelte par kan ha problemer med å få fram unger gjennom flere år.
Roar Solheim (23.09.2007)
pingvin
hei, Jeg har nettopp sett pingvinenes marsj, å da lurte jeg på: siden di reiser i dager å netter etter eggleggingen for å spise, har di noen form for avføring? for det går vel ikke så bra på isen? kan du legge ved bilde?
rart spørsmål men alle begynte å lure :)
på forrhånd takk :)
N.N (10.09.2007)
Svar:
Hallo,
Joda, de skiter som andre fugler. Så på selve hekkeplassen blir det temmelig "grisete" utover i hekkesesongen. Det gjelder forøvrig hos alle kolonihekkende fugler. I norske fuglefjell hvor lomvi og polarlomvi hekker oppover i berget, så skiter de øverste fuglene rett ned i hodet og på ryggen av de som ruger lenger ned! Når maken kommer for å overta rugingen, flyr den første fuglen rett ned på havet for å vaske og stelle seg. Enkelte fugler kan da være helt hvite av ekskrementer, men det er jo ikke slik du som regel ser disse fuglene avbildet!Roar Solheim (22.09.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
spørsmål om rypa
kor gamle blir dei?
kor mangen ungar får dei?
kor ofte får dei kul?
dette er ei lekse til fredag den 20 september 2007
M. (20.09.2007)
Svar:
Uff da, da ble jeg nok litt sen til å gi deg svar. Men rypa lever et utsatt liv i den barske fjellheimen og blir nok sjelden så svært gammel, kanskje opp mot 10 år hvis den unngår jegere og rovdyr/rovfugler. Arter som har mange fiender får alltid store kull, og lirypa kan legge helt opp til 16 egg og fjellrypa opp til 11. Vanligvis legges 8-12 egg og de har bare ett kull hver sommer, men kan legge om igjen hvis eggene blir tatt eller ødelagt. Les mer om rypene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Hvordan finner trekkfuglene veien?
Hvordan finner de veien til varmere strøk?
C. (19.09.2007)
Svar:
Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.
Morten Ree (21.09.2007)
ØRN
Så nettopp en ørn med hvitt hode seile forbi stua vår. Hva slags ørn er det?
O.A.K. (20.09.2007)
Svar:
Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.
Morten Ree (21.09.2007)
føde
hva spiser kvinanda
N.B.Ø. (18.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og søker næring ved å dykke ned i vannet på ca. 1-6 meters dyp. Den har en variert kost bestående av bløtdyr, krepsdyr, fisk, børsteormer og insekter. Planteføde og frø utgjør en beskjeden del av næringsvalget. Disse undersøkelsene bygger på data fra saltvann i Danmark. Det er ikke gjort undersøkelser i Norge og det er sannsynligvis en annen sammesetning i sommerhalvåret når den i hekker i ferskvannsområder.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (21.09.2007)
Fuglefjell i Norden
Heisann! Jeg skal skrive ei oppgave om fuglefjell i Norden hvor jeg skal beskrive miljø, klima ol. I tillegg skal jeg prøve å finne ut hvorfor mange arter knyttet til fuglefjell har opplevd en kraftig tilbakegang de siste årene. Har du noe forslag til hvor jeg kan finne litteratur (bøker, artikler ol.)? Har leita lenge nå uten å finne noe som helst..
L. (17.09.2007)
Svar:
Bortsett fra Runde utenfor Mørekysten så ligger alle norske fuglefjell i Nord-Norge og Svalbard. Jeg tror ikke andre nordiske land har fuglefjell bortsett fra Island. Hvis du søker på fuglefjell på internett så får du mange treff. Sjekk blant annet denne linken: http://www.imv.uit.no/utstilli/zoo/sjofugl.html
Du kan også gå inn på hjemmesidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA) som driver et utstrakt arbeid og forskning på sjøfuglbestandene, spesielt på Røst (http://www.nina.no/)Morten Ree (21.09.2007)
Meiser og barneahgebarn
Skal lære barn i alderen 3-5 år om kjøttmeis, spettmeis og blåmeis. Har funnet informasjon på nettsiden deres om dem, men trenger litt større bilder av fuglene. Trenger tips om hvor jeg kan finne det.
S.V. (19.09.2007)
Svar:
Det ligger mange bilder ut på nett av forskjellige fugler og hvis man søker på naturfoto eller direkte på art kan man ofte finne gode bilder. Hvis man skal lese om artene finner man både tekst, utbredelseskart og tegninger på våre sider med link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Funnet fulg med brukket vinge! Haster!
Hei,har akkurat fnnet en fugl med brukket vinge,hva skal jeg gjøre? Dette haster!
Y.W. (14.09.2007)
Svar:
Fugler med vingebrudd lar seg operere og restituere, men det er en omfattende og meget kostbar affære som heller ikke har noen garanti for å bli 100 %. Derfor er dessverre den beste løsning å avlive fuglen på en mest mulig human måte.
Morten Ree (21.09.2007)
Tårnseiler
kan du noe om tilpasningen til en tårn svale
K. (13.09.2007)
Svar:
En tårnseiler, eller tårnsvale som folk ofte kaller den, er en fantastisk flyger og er tilpasset stor fart og flyveferdigheter med en slank kropp med lange spisse vinger. Den lever så godt som hele sitt liv i luften, hvor den både spiser og sover. En tårnseiler klarer ikke å lette fra bakken og er dødsdømt hvis den havner ned på marken. Den har noen bittesmå føtter som er utstyrt med skarpe klør til å klore seg fast med, men den klarer ikke å gå eller sparke fra med føttene slik at den kan lette fra marken. Tårnseileren lever utelukkende av insekter og edderkopper som den fanger i luften. Den flyr med åpent gap og fanger for det meste små insekter, såkalte "luftplankton". Under jakten på mat danner tårnseileren en rund ball med næring, det er funnet opptil 1000 småinsekter i en slik næringsball. Tårnseileren hekker i hulrom på hus eller i fuglekasser høyt oppe på bygninger. Kan også hekke i klippevegger.
Les mer om tårnseiler her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=227Morten Ree (21.09.2007)
Brukket halefjær.
Fant en fugl som jeg tror naboens katt har vært borti. Vinger virker ok, men klarer ikke fly. Faller fremover i forsøkene. Tror balanseproblemene kanskje skyldes at halen er delvis brukket i feste til kropp. Vil dette la seg reparere, eller er det bedre å la den få slippe?
D.O.P. (11.09.2007)
Svar:
Fuglene vil normalt kunne fly uten at stjerten fungerer selv om det går ut over både flygeegenskaper, styring og balanse. Stjerfjærene vil alltids vokse ut igjen. Men det er mulig fuglen kan ha pådratt seg skader også i vingene selv om dette ikke er synlig, ettersom den ikke flyr. I tilfeller hvor en skade gjør at fuglen ikke kan fly, så er det dessverre ofte eneste løsning å avlive fuglen eller la naturen gå sin gang.
Morten Ree (21.09.2007)
Trekkfugler
Ossen finner trekkfuglene veien?
A. (11.09.2007)
Svar:
Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.
Morten Ree (21.09.2007)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien sørover?
A. (12.09.2007)
Svar:
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (21.09.2007)
Pingvin
Er det lov å holde en pingvin som kjæledyr i Norge? Ved hjelp av spesialtillatelse vel og merke.
F.A.L. (09.09.2007)
Svar:
I utgangspunktet er det ikke lov å holde noen av våre ville dyr og fugler i fangeskap. Hvis man mener at man har en svært god grunn for å gjøre dette må man i såfall søke Direktoratet for naturforvalning.
Morten Ree (21.09.2007)
Spørsmål:
litt usikker på om mitt spørsmål kom fra for litt siden ang. en liten lys brun fugl med forholdsvis lange ben og en stjert som viser seg å være hvit når den flyr opp.
N.N (07.09.2007)
Svar:
Litt lite informasjon til å fastslå hvilken fugl dette er. Hvis vi går ut i fra at det er en vader, ettersom den hadde lange bein, så står det mellom tre arter som har kombinasjonen liten og brun med hvit stjert, og det er grønnstilk, rødstilk og skogsnipe. Dette er fugler som er fra 22-28 cm lang og holder til i fuktige områder med myr og vann.
Morten Ree (21.09.2007)
spurvehauk!!!
har du litt fakta om spurvehauken???
M. (11.09.2007)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl, og er blant de minste rovfuglene våre. Hos rovfugler og ugler er hunnen større enn hannen og til spurvehauk er den forskjellen veldig tydelig. Hannen er rundt 30 cm mens hunnen er rundt 40 cm. Den lever for det meste av småfugler og smågnagere. Mange av spurvehaukene trekker ut av landet på høsten til Sør-Vest Europa, men også mange velger og bli vinteren over og sees da ofte ved foringsplasser for småfugl.
Les mer om spurvehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179Morten Ree (19.09.2007)
StokkAnd
Hva lever stokkanden på?
N.N (11.09.2007)
Svar:
Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.
Morten Ree (19.09.2007)
trekkfuglen
korleis finn trekkfuglen vegen til varmere strøk når den skal dir?
N.N (09.09.2007)
Svar:
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (19.09.2007)
trekkfugl
hva er vekta på en trane
N.N (13.09.2007)
Svar:
Tranen er en av våre største fugler og hannene kan bli over 6 kg. Dessuten har tranen et imponerende vingespenn fra 180 - 222 cm, og har en høyde opp til 119 cm.
Les mer om trane her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=219Morten Ree (19.09.2007)
Fugler med to mager
hei=) Hva heter de to magene til fuglene? og hva er oppgaven deres?
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.
Tore Reinsborg (19.09.2007)
Ecuador
Er Ecuador det landet der det er mest fugler i hele verden????
S. (09.09.2007)
Svar:
Ecador er et av de absolutt mest fuglerike landene i verden. De har over 1600 arter og ut fra at det er et lite land (283 000 km2) så kan man si at det er det landet i verden med størst tetthet av arter. Men både Colombia (8 ganger større enn Ecuador) og Brasil (30 ganger større) har over 1700 arter. Sør-Amerika, herunder Mellom-Amerika, er det kontinentet med størst artsmangfold på fugler.
Morten Ree (19.09.2007)
Rødstrupen
Hei ! jeg holder på med en skole oppgave og finner ingen ting om hva Rødstrupen spiser ! Hadde blitt veldig glad om jg hadde fått svar ! Klem skole- elev
Ï.H.V. (10.09.2007)
Svar:
Rødstrupen lever av insekter, meitemark og litt bær. Noen få av rødstrupene overvintrer i Norge og da går de over til å spise frø og bær, de er også hyppig gjester på fuglebrett hvor de spiser brødrester og korn.
Morten Ree (19.09.2007)
Vinduer og fugledød
Hvorfor flyr fugler direkte inn i husvinduer. Jeg har observert at de kan speile seg ,for så å fly vekk, men undres på de som går rett i et vindu i stor fart.
T.F. (09.09.2007)
Svar:
Fuglene kolliderer med vindu ved at enkelte glasstyper kan speile naturen/himmelen, eller steder hvor fuglene får gjennomlys, altså vindu på begge sider av hus (eks. drivhus), hvor de ser naturen gjennom vinduene. En annen hyppig årsak er hvis fuglene blir skremt, f.eks. hvis en spurvehauk slår til ved en foringsplass så vil fuglene fly til alle kanter og i enkelte tilfeller treffe vindu.
Hvis man vil unngå at fugler flyr på vindu kan det anbefales å kjøpe såkalte rovfuglsiluetter som man klistrer på vinduene. Disse fås kjøpt hos Natur&Fritid (www.naturogfritid.no - tlf.38393575).Morten Ree (19.09.2007)
Traner
Vi på jobben har en diskusjon gående. Hvor høy er en trane
J.K. (12.09.2007)
Svar:
En trane blir omtrent 115 cm. høy.
Frode Falkenberg (15.09.2007)
flaggspett
Grå og hvit spett hakket et stort hull i veggen på huset.Vi prøver å bli kvitt han a dette er en fritidsbolig så vi er ikke her hele tiden.Han er veldig sky men kommer tilbake uansett hva vi gjør.Har vi noen tjans til å bli kvitt han.Han ødelegger så fælt
R.N. (15.09.2007)
Svar:
Ja, det finnes metoder for å hindre spetter i å hakke på bygninger. Noen tips og litt informasjon om temaet finner du på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Frode Falkenberg (15.09.2007)
temme en gjøk?
går det an å temme en gjøk? kan den bo i stua?
T. (07.09.2007)
Svar:
Har aldri hørt om at noen har forsøkt å temme en gjøk, og denne fuglen er neppe en god kandidat. Gjøken spiser sommerfugllarver, og er derfor heller ikke noen enkelt fugl å fore i fangenskap. Jeg kjenner heller ikke til at gjøk holdes noen steder i dyreparker, så det sier vel egentlig sitt.
Roar Solheim (07.09.2007)
Pirol
Hei. Når jeg var liten var jeg veldig interessert i småfugler, og favoritten i fugleboka var Pirol. Desverre har jeg opp til denne dato ikke sett en eneste Pirol! :) Hvor i landet har man størst sjanse til å se denne arten, og ca hvor mange finnes det her til lands sommerstid?
E. (07.09.2007)
Svar:
Pirolen er en sjelden gjest her i Norge, men enkeltfugler dukker nok opp hvert år. Arten har hekket på Jomfruland utenfor Porsgrunn, men jeg vet ikke om den hekker her fast fremdeles. Den er mer vanlig som hekkefugl sør i Finland, og finnes der i eik- og furuskog. En venn hørte en syngende hann for noen år siden på Bygdøy i Oslo. Kystnære skoger med eik og furu nær kysten av Vestfold og Telemark er trolig de mest sannsynlige områder å treffe på pirol i Norge. Sangen er svært karakteristisk, og lokking med sang fra en CD-spiller kan nok være enkleste måte å finne fram til en tilfeldig besøkende pirol.
Roar Solheim (07.09.2007)
Skjærer
Vi har en overbygget terrasse med utemøbler og puter. Av en eller annen grunn elsker skjærene dette stedet, noe avføringen og rotet vitner om. Finner det noen gode råd for å hindre skjærene i å meske seg på uteplassen vår? Har sett noen ha en falsk kråke e.l. hengende, vil dette hjelpe?
N.N (07.09.2007)
Svar:
Skjærene er spesielle fugler, de lever sitt liv sammen med oss mennesker, og har sin utbredelse kun hvor folket bor. Derfor er det også vanskelig å gjøre tiltak som skremmer dem, ettersom de kjenner våre vaner og rutiner og i tillegg er regnet for å være kloke fugler. Om man lager et slags skremsel vil de ofte avsløre dette fort og starte en direkte mobbekampanje mot skremslet. Jeg tenker her f.eks. at dere kunne laget en ugleprofil (hubro 65-70 cm) i tre eller av stiv papp, malt denne brun og svartspettet med to store gul/oransje øyne. Plasser denne nær uteplassen og gjerne skift litt posisjoner hvor den står. Hubroen er jo en fiende for skjære og den vil nok være litt reservert med å nærme seg.
Morten Ree (07.09.2007)
påfugl-ruging
Hvis man skal ruge ut påfugler i ruge-maskin, hvilken temperatur må det være, og hvor mye må det snues på?
Og hvor går grensen for hvor mange dager eggene kan ligge før det er for sent å redde dem,altså før fosteret er dødt?
(våre påfugler legger bare eggene tilfeldig rundt og går fra dem. de vil ikke ruge...)
E. (06.09.2007)
Svar:
Vi driver først og fremst med ville fugler og har begrenset kunnskap om oppdrett. Men hvis du går inn på følgende internettadresse så vil du finne svar på dine spørsmål:
http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1Morten Ree (07.09.2007)
svaner
har svaner tenner
M.M. (05.09.2007)
Svar:
Et fuglenebb består av hardt materiale (keratin) og har ikke tenner.
Andefugl, gjess og svaner har et stort, bredt nebb som brukes til filtrering og klipping av plantedeler.
Noen fiskespisende fugler, som eks. laksand og siland har en form for mothakker inne i nebbet som gjør at de kan holde fast sprelsk og glatt fisk.Morten Ree (07.09.2007)
Lomvi
Kan dere hjelpe mg å beskrive lomvi,levested,levevis og føde for hver art??? Driver ett prosjekt ,, håper dere kan hjelpe til?? hilsen trine(Håper på ett positivt svar, å så fort så mulig,,,,
T. (06.09.2007)
Svar:
Lomvi er en alkefugl som lever langs kysten fra Utsira i sør til Finnmark i sør, den er desidert mest tallrik i Nord-Norge, men har hatt kraftig tilbakegang siste 30 år. Den lever for det meste av fisk, men også krepsdyr og ormer som den fanger ved å dykke ned i havet. Den er veldig flink til å dykke og bruker vingene aktivt i vannet for å få stor hastighet. Den legge kun ett egg hvert år og formerer seg dermed sakte, og dødeligheten på ungene har vært stor de siste tiårene.
Les mer om lomvi her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115Morten Ree (07.09.2007)
Jordugle
Kan dere hjelpe mg å beskrive Jorduglen,levested,levevis og føde for hver art??? trenger det til en prosjekt??
S. (06.09.2007)
Svar:
I Norge har vi 10 forskjellige uglearter som hekker. Vår største ugle, hubro, lever av større byttedyr som hare, skogshøns, kråke, måker, rotter og mus. Våre andre ugler kan man si lever av smågnagere, litt fugler og frosk/firfirsler.
Jordugla er en såkalt smågnagerspesialist som lever nesten utelukkende av mus/lemen/fjellrotte. Den kan opptre i stort antall når det er gode mus- og lemenår, mens den kan være helt fraværende når det ikke er smågnagere i skog og fjell. Den hekker i åpent landskap helst i bjørk- vierbeltet opp mot fjellet, men den kan også finnes i lavlandet. Den hekker bare i år med en del smågnagere og legger normalt fra 4-7 egg, men kan i ekstremt gode smågnagerår legge helt opp til 14 egg.
Les mer om uglene på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (07.09.2007)
Flyr i ruta
Hei.
Utenfor leiligheten vår i et buskas har det samlet seg en flokk med fugler. Den siste tiden har jeg våknet opp om morgenen av kraftige dunk i vinuet og da jeg ser etter er det en fugl som har kræsjet i vinduet. Dette har skjedd nå tre dager på rad og den andre dagen så jeg fuglen lå død nedenfor vinudet, så det er altså ikke samme fugl som gjør dette.
Jeg bor i andre etg i et bygg som ligner en firemannsbolig og det er bare på mitt vindu de gjøre dette..
Kan du gi meg noe svar på hvorfor de gjøre dette og om det er noe jeg evt kan forhindre at fuglene gjør?
T. (06.09.2007)
Svar:
Fuglene kan fly i ruta hvis vindusplasseringen er slik at det danner et gjennomlys (vindu på to kanter av huset).Fuglene kan også bli skremt av en jaktende spurvehauk eller spurveugle slik at de i panikk flyr på ruta. Men det kan også skje ved at det er en speileffekt som gjør at busker/trær/himmel avtegner seg i glasset. Den absolutt beste løsningen på problemet er å kontakte Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller www.naturogfritid.no og bestille en falkesiluett (rød eller sort) som du klistrer på vinduet. Det har vi mange eksempler på at fungerer.
Morten Ree (07.09.2007)
Trekkfugler
Hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøene, trekkfugler?
L. (06.09.2007)
Svar:
De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.
Morten Ree (07.09.2007)
kråkefugler???
I slutten på august var vi på en av våre turer i Sirdalheiene ( 800m.h.) I synsranden observerte vi en stor fugl trodde først det var ørn, men etterhvert så vi flere fugler som kretset rundt landet steg opp igjen, og forstodat det ikke kunne være ørn el. Vi har diskutert en del om hvilken type fugl dette kunne være.
Den var stor, mørk,forlot stedet i flokk
Observasjonen ble gjort gjennom kikkert i en avstand av minst 1km
E.F. (05.09.2007)
Svar:
Dette er ganske sikkert ravn. De er våre største kråkefugler, helsvart og metallglinsende i fargen og utmerkede flygere. De påtreffes ofte i fjellet. Det du så var sannsynligvis en familie bestående av to voksne og med 4-6 unge individer.
Morten Ree (07.09.2007)
Øyeplassering
Hvordan er synsfeltet til rovfuglen i motsetning til den andre fuglen ( ikke-fovfugl) som kan være et byttedyr?
M.B. (04.09.2007)
Svar:
Fuglenes syn og hørsel er veldig godt utviklet. Øynene er veldig store i forhold til kroppsstørrelsen. De største ugleartene har større øyne enn mennesker. Fugler kan oppfatte inntil 150 enkeltbilder i sekundet, mennesker bare opp til 20.
Rovfuglene er spesielt langsynte. De kan se små byttedyr nede på bakken fra utrolig stor høyde.
Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Rovfuglene kan også oppnå en kikkert/forstørrelseseffekt og oppfatter dessuten en 3D-effekt. De har også et bedre utviklet fargesyn enn oss mennesker og er i stand til å se UV-lys. Les mer om fuglenes syn her:
http://www.nebbete.net/Papegoye/Fuglelys.htmMorten Ree (07.09.2007)