Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 230 til 48 279 av totalt 50 196 spørsmål «forrige neste»
Sang om natten
Vi bor i Fetsund og hører nå en fugl (tror vi) som om natten lager skarpe, korte rop som kan ligne noe på en hakkespett, men det kommer bare ett rop av gangen. Vi bor mot et friområde med blandet skog, der vi gjennom årene har observert ca. 30 ulike fuglearter, men bortsett fra en ugle fra tid til annen, aldri noe om natten. Har dere forslag til hva dette kan være?
K.B. (02.10.2007)
Svar:
Lydene dere beskriver minner mest om stor høstaktivitet i en kattuglefamilie.
Se svar på nedenstående spørsmål.Morten Ree (02.10.2007)
Nattskrik fra fugl
De siste ukene har de i furutrærne nærme huset vårt vært en fugl som om kvelden / natten har "skreket" kraftige tji eller tju. De er ikke sammenhengende, men kommer som avsluttende lyd med et par sekunders mellomrom. Det er en meget sterk lyd som vi hører godt inne i huset. Det har ikke lykkes å få sett fuglen. Har dere noen mening om hvaslags fugl det kan være? (Jeg har fått tatt opp lyden på mobilen min) . Adressen er på Konglungen i Asker på tomten vår som består av 10 stor furutrær.
N.N (01.10.2007)
Svar:
Dette er nok kattugle. De er svært aktive nå på høsten og førjulsvinteren ettersom ungekull skal jages på dør i tillegg til at det er mye vandringer av andre ungfugler i territoriet. Kattuglas vanlig vårsang er nå erstattet med høye, hese og skarpe lyder. Sammen med disse kan det komme enkelte tradisjonelle rop: ho-ho, fra hannen eller hunnens lyder som kan beskrives som en tostavelses: ke-vitt.
Morten Ree (02.10.2007)
Fargesynet til skogsfugl
Hei :) Lurer på hvordan fargesynet til skogsfuglene er? Er de fargeblinde?
M. (17.09.2007)
Svar:
Fuglene er avhengig av å bevege seg raskt gjennom luften og vegetasjonen og det sier seg selv at synet er den viktigste sansen. Derfor er også øynene hos mange arter svært store i forhold til kroppsstørrelse. For eksempel har en middels stor rovfugl som musvåk øyne nesten på størrelse med oss mennesker. De fleste fuglene har sideplasserte øyne og dermed også et stort sidesyn. Rovfugler og ugler som er veldig avhengig av å bruke øynene til sin jakt på mat har et veldig godt utviklet syn, men hønsefuglene sies å ha et litt dårligere syn enn oss mennesker, men fargeskalaen skal være like godt utviklet som hos oss. Så fuglene er slett ikke fargeblinde.
Morten Ree (02.10.2007)
Musevåk
Hei! Vi har funnet en musevåk for ca. 1 mnd. siden. Den er på størrelse med en høne. Den så litt pjuskete og dunete ut når vi fant den. Når vi fant den kunne den ikke fly, og i redsel for at den skulle bli spist opp av rovdyr har vi matet den og hatt den i bur. Etter flyvekurs flyr den hvis den blir kastet opp i luften, men trekker ikke inn vingene når den lander, og letter ikke av seg selv.
Kan denne fuglen overleve på egenhånd når den lærer å fly? Klarer den å finne mat selv? Er det en trekkfugl? Hvor kan vi evt. få hjelp? Hva er egnet føde?
På forhånd takk!
S. (30.09.2007)
Svar:
For meg høres det ut som om denne fuglen har en skade som gjør at den ikke kan fly. En musvåk som er fra årets ungekull skulle forlengst har lært å fly og skulle i disse dager vært på trekk sørover til sine vinteroppholdsplasser i det Sørvestlige Europa.
Dessverre må jeg si at jeg ikke tror denne fuglen lærer å fly og at du burde kontakte kommunens viltutvalg som kunne ta en avgjørelse på dens videre skjebne. Du kunne også kontakte en veterinær for å høre om han kan se på den, men husk å spørre om han kan gjøre dette som av velvillighet så du slipper å betale for tjenesten. En musvåk lever stort sett av smågnagere, frosk, firfirsler og insekter. Selv om diverse kjøttrester og kjøttdeig kan fungere som mat en tid så vil det bli en utfordring å holde liv i fuglen, dessuten er det ikke lovlig å holde ville dyr/fugler i fangeskap uten spesiell tillatelse.Morten Ree (02.10.2007)
Linnerle
Kan en linnerle bli spist av en rev, og ulv for den saks skyld?
T. (27.09.2007)
Svar:
Ulven vil nok ikke bruke krefter på å jakte på en linerle, men reven kan nok forsøke å ta den, men slike småfugler er raske og følger godt med så den er nok et vanskelig bytte for en rev. Reven vil nok helst jakte på litt større byttedyr som f.eks. hare, men den spiser også en god del mus hvis det er smågnagerår.
Linerlas farligste fiender er spurvehauk og dvergfalk, for ikke å glemme katter, som kan ta mye småfugler.Morten Ree (02.10.2007)
gråspurv
hei!!!!! hva liker gråspurven mest å spise? er det brødsmuler?
K. (29.09.2007)
Svar:
Gråspurven er svært glad i korn, ellers spiser den en mengde forskjellige frø og på sommeren også mye insekter.
Morten Ree (02.10.2007)
Sort fugl med brunt hode
Hei. For noen dager siden satt det en sort fugl med et brunt hode i grantreet utenfor vinduet mitt. Jeg har ikke klart å finne ut av hva slags fugl det er. Jeg husker dessverre ikke nebbet. Den var litt større enn en trost.
B. (24.09.2007)
Svar:
Dette var vanskelig. Den fargekombinasjonen du nevner passer ikke til noen norske hekkefugler. Eng ung hann av svarttrost kan ha brunaktig hode og ellers være tilnærmet ensfarget svart. Den eneste norske fugl med tydelig avgrenset brunt hode og svart rygg er fossekall, men den har hvit buk, er mindre enn trost og er bare unntaksvis observert i tre.
Morten Ree (02.10.2007)
hva slags fugl er dette?
så en liten fugl uttafor vinduet idag, den var på størrelse med en gråspurv, lignet på en dompapp bare med andre farger.
Der dompappen er svart, var denne også svart, men der dompappen er rød, var denne helt hvit!
Har aldri sett en slig fugl før, og lurer på om noen vet hva slags fugl dette kan være.
L.H. (26.09.2007)
Svar:
Kanskje det var en munk, en hann. De har svart "hette" som dompap, har mørke vingefjær og er grå i brystet og hvit i buken. Den søker ofte næring i hagebusker og er slett ikke så enkel å få øye på, selv om det er en vanlig fugl.
Morten Ree (02.10.2007)
RENGJØRING AV FUGLEBRETT
Hvor ofte skal man rengjøre fuglebrettet.
M.S. (26.09.2007)
Svar:
Så ofte som mulig, men man er aldri garantert annet enn at det kan dukke opp sykdommer. Hvis det tas grundig en gang per måned så har man i hvert fall bidratt til at risikoen for sykdom er mindre. Men husk at ansamlinger av matrester og skitt under brettet kan være en vel så smittefarlig plass som selve brettet. Jeg vet enkelte legger granbar under brettet slik at rask og møkk kan falle igjennom og ikke så lett komme i kontakt med fuglene.
Morten Ree (02.10.2007)
Fugleparring.
Jeg lurte på om hvordan fugler parrer,og om hvordan prosessen foregår. Og hvor vokser eggcellen som er befruktet??
I. (25.09.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree/Roar Solheim (02.10.2007)
fuglekasse for trost og rødstrupe
Vi skal lage noen fuglekasser på hytta på Hvaler for småfuglene. Det har blitt færre av den etter at kråkene ble fler og måkene færre. Jeg har sett en del trost og rødstrupe, dessuten en del andre mindre fugler som ser ut til å spise innsekter. Jeg har funnet mange oppskrifter på fugle kasser, men de ser ut til å konstentrere seg om f eks stær og spurv. Har du råd om utforming av fuglekasser for oss. (det er ungene som går på Bolteløkka.)
MVH
Siv Sinober
sivark@online.no
47 41 31 73
S.S. (28.09.2007)
Svar:
Troster og rødstruper hekker ikke inne i kasser, men gråtroster kan legge reiret sitt OPPÅ taket av fuglekassene!
De to typene (størrelsene) du nevner, er velegnet for kasser på Hvaler. Stærkassetypen brukes av stær, spettmeis, kjøttmeis, svarthvitfluesnapper, tårnseiler m. fl. Spurvestørrelsen går til meiser og fluesnapper (men ikke stær). Større kasser på Hvaler kan være kattugle- og tårnfalkkasser (ca 10-12 cm D flygehull, 50-60 cm høye kasser, innvendig tverrmål 25-30 cm).Roar Solheim (28.09.2007)
kattt ugle
hvordan får katt ugla avkom??
K. (25.09.2007)
Svar:
Kattugle finner seg et hulrom, gjerne i en stor fuglekasse, hvor den legger sine 2-6 egg tidlig på våren (mars/april). Den kan også bruke et gammelt skjære- eller kråkereir. Den bygger ikke noe rede selv. Det er hunnen som ruger og hannen skaffer mat. Ungene forlater redet før de kan og fly, og klatrer og hopper omkring i trærne. Kattugla lever av smågnagere og mindre fugler.
Morten Ree (27.09.2007)
Hakkespettens "spiseplass"
Hva er navnet på det hullet hakkespetten hakker ut for å kile fast maten i når den skal spise?
N.N (27.09.2007)
Svar:
Spettesmie!
Morten Ree (27.09.2007)
Alca Torda
http://www.norge123.no/Etterlysning/DetailContent.aspx?30303333
53573575614739735A456C6B505449314D673D3D2D736333514C35515166496
33D
Hva gjør denne fuglen så langt sør, helt alene i et vannspeil i Middelalderparken i Oslo?
J.E. (25.09.2007)
Svar:
I år er det en helt spesiell invasjon av alker i indre Oslofjord. Dette skyldes sterke vinder i Skagerak kombinert med sannsynlig matmangel. Den siste uka har flere tusen alker og andre arter av sjøfugler inntatt fjorden, dessverre er det også katastrofalt mange som er døde.
Enkelte har de siste dagene i aviser og radio omtalt alke og lomvi som arter som kun finnes langt nord i og langs "ishavskysten". Dette er feil.
Alke har følgende bestandsutbredelse: Island 65%, Skottland/Irland 25%, Norge 5%, Sverige 2%,Finland og Russland 1,5%. Ellers er det noen få par i Danmark, Estland, Tyskland og Frankrike. På vinterstid er ca. 30 % av bestanden samlet i Skagerak, anslagsvis 120 000 til 400 000 individer.
Lomvi har faktisk en ennå mer sørlig utbredelse enn alke, med hovedutbredelse på de britiske øyer.Morten Ree (27.09.2007)
albatros
finnes det noen arter av albatros i den nordlige delen av stillehavet? event. noen som hekker nord for ekvator? mvh.
O.L. (25.09.2007)
Svar:
Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule. Albatrossene er de fuglene i verden med størst vingespenn, vandrealbatrossen og kongealbatrossen kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter. De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
I det nordlige Stillehavet hekker tre arter, den mest kjente er galapagosalbatrossen.
Den eneste albatross man kan ha mulighet for å se i Nord-Atlanteren er svartbrynalbatross, som dukker opp noen sjeldne anledninger, disse holder normalt til langt sør i Atlanteren.Morten Ree (27.09.2007)
Hei Ornitologen
Hei mr.Ornitolog. Har prosjekt på barneskolen min om regnskogens fugler. Kan du fortelle om kjempe bra veb-sider!?
Har du katt forresten? Det har jeg:) Den heter tom. Den går kjempe bra med kanari fuglen min.
R.F. (25.09.2007)
Svar:
Søk på regnskog+fugler (ca 1900 treff) og "rainforest birds" (ca. 2800 treff), så har du mye å se igjennom.
Her er noen linker:
http://world.mongabay.com/norwegian/203.html
http://www.rainforest.no/afrika/hornfuglendriteriregnskogen.htm
http://rainforest-australia.com/bird.htm
http://www.wildlife-australia.com/Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning
Hvordan skjer befruktning hos fugler?
E.B. (24.09.2007)
Svar:
Se svar på spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Hvordan befrukter fuglene sine egg
Hvordan gjør de det?
N. (23.09.2007)
Svar:
Se svar på samme spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning hos fulger
Hei!
Jeg er en jente på 20 og er veldig fugleinterresert, men har aldri fått svaret på hvordan befruktningen foregår hos fuglene. Kan du svare meg på det? Det har ikke noe å si hvilken art det er. Hilsen Marte
M.F. (20.09.2007)
Svar:
Fugler og pattedyr har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever da det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Skoleoppgave om befruktning på dyr
Vi har en oppgave i Naturfagen hvor vi skal finne ut på nettet om hvordan Frosker å Fugler blir befruktet men så finner jeg det ikke noen plasser .. Så hvordan skjer det ?
H. (19.09.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Fugler og pattedyr har indre befruktning. Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever ettersom det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Kongeørn / havørn i hordaland
Hvor kan man med størst sannsynlighet finne havørn / kongeørn i hordaland, tror dere?
N.N (22.09.2007)
Svar:
Rovfuglene er sky fugler og tåler liten forstyrrelse i hekketiden, dessuten er de ofte utsatt for faunakriminalitet. Derfor må man vise stor forsiktighet hvis man kjenner til reir av slike sjeldne arter.
Hvis du skal lete etter reir av havørn og kongeørn så hekker disse som regel i ulendt og bratt terreng. De bygger sine reir enten i store kraftige furutrær, eller på berghyller i bratte berg hvor de som regel sørger for å ha overheng over reiret.
I februar/mars utfører ørnene parringslek og revirhevding og er ofte å se på vingene i aktuelle reirområder.
Begge ørneartene hekker i Hordaland så det er bare å ha tålmodighet og tillegne seg kunnskap til å finne fuglene.Morten Ree (27.09.2007)
Fugler i flokk
Hva slags system følger fuglene når de migrerer? Hvem flyr først og sist? Tar de hensyn til de svake f.eks? Hvem leder an?
T.B. (24.09.2007)
Svar:
Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.
Morten Ree (27.09.2007)
Bestemme kjønn på fugler
Hei. Jeg fikk et spørsmål av mine elever i 5.klasse om hvordan man kan kan bestemme kjønnet på fugler? Er det andre måter enn å se på fargene til fuglene? Jeg klarte ikke svare på dette og håper å få hjelp her.
S. (26.09.2007)
Svar:
Hos fuglearter hvor hann og hunn har likt utseende, kan du kanskje finne kjønnet ved å lytte etter sangen, eller måle og veie fuglen (hos en del arter har hann og hunn ulik størrelse). Men der dette ikke går, må du enten se etter kjønnskjertler inne i fuglen (fortrinnsvis på en død fugl), eller du må ta blodprøve av fuglen og bestemme kjønnet ved hjelp av blodanalyse. Uten disse to siste hjelpemidlene kan du da ikke kjønnsbestemme fuglen. Eksempelvis klarer du ikke å kjønnsbestemme løvsangere og granmeiser på utseendet.
Roar Solheim (26.09.2007)
Dompap
Hvor stor er en dompap
N.N (18.09.2007)
Svar:
Dompapen er en relativt kraftig finkefugl som er omtrent 17 cm. lang. Den veier drøyt 30 gram.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Strutsen kan ikkje flyge, men den er forsatt en fugl?!
Strutsen kan ikkje flyge. Men kva er det som fortsatt gjer han til ei fugl?
P. (13.09.2007)
Svar:
Du kan lese mer om hva som karakteriserer fugler (Aves) på denne siden: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379
Frode Falkenberg (26.09.2007)
hvem spiser stankelbein
Er det noen fugler som i særlig grad har voksne stankelbein på menyen?
L. (24.09.2007)
Svar:
Stankelbein er gjerne relativt store og kjøttfulle insekter. De er godt likt av mange fuglearter, men det er kanskje spesielt fjellhekkende fugler som nyter spesielt godt av disse dyrene. Arter som fiskemåke og fjelljo plukker gjerne nedkjølte stankelbein på snøflekker i fjellet. Faktisk så kan stankelbein være med på å redde hekkesesongen til begge disse artene når andre næringskilder svikter.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Emu
Jeg er, som et barn av sosialdemokratiet innprentet full av uttrykk som "slu som en rev", "klok som en ugle" osv. Men her en aften kom jeg over uttrykket "kresen som en emu". Har dette noen rot i virkeligheten? Er emuen utpreget kresen?
G.S. (25.09.2007)
Svar:
Har aldri hørt den varianten før, og ikke tror jeg heller emuen (som er en strutsefugl) er spesielt kresen. Det KAN jo tenkes at det er noen som bare har slengt fram et uttrykk, bare på fleip. Herjing med gamle ordtak forekommer jo.
Roar Solheim (25.09.2007)
Kolibri
Jeg lurte på om det finnest kolibri i Norge. jeg og
en kompis synest vi har sett en gråaktig kolibri den kunne flyve bakover og stå still i lufta. og den likte seg veldig godt med barnåler fra gran.
N. (22.09.2007)
Svar:
Kolibrier finnes bare på det Amerikanske kontinent, og det er ikke rapporter om at kolibrier har blåst over Atlanterhavet til Europa. Dette kan skje med en del andre fuglearter, og til og med insekter. Det du beskriver, høres mest ut som en tussmørkesvermer. dette er de største nattsommerfuglene, og de kan fly på samme måte som kolibrier, ved at de står stille i lufta, flyr baklengs osv.
Roar Solheim (23.09.2007)
Syk eller gammel skjære?
Et skjærepar har et reir i toppen av en furu rett ved huset mitt. Der har de holdt til i flere år, men jeg har ikke sett at de har fått unger på 2-3 år nå. I sommer har jeg sett at den ene skjæra har skurvete ringer rundt begge øyne. Nå i september har den begynt å miste fjær. Det startet i nakken, men nå ser den generelt pjuskete og liten ut. Den har også blitt mere tam, og deltar gjerne når hunden min får gjøre godbitsøk på gresset. Er den syk eller kan det være alderdom? Hvor gamle blir skjærene?
T. (23.09.2007)
Svar:
Skjærer som har overlevd sin første vinter, kan kanskje leve til de blir 10-15 år gamle. Det er vanskelig å si om den skjæra du beskriver kan være syk. Det kan også dreie seg om at den er i fjærskifte. Alle spurvefugler skifter alle fjær (dvs kropps-, vinge- og stjertfjær) hvert år, og det kan være at fuglen bare er midt i et fjærskifte.Da kan den se litt mer pjuskete ut enn normalt. men hvis den i tillegg er syk eller svekket, kan fjærskiftet gjøre den ekstra svak. Skjærer i tettbygd strøk kan ha ganske stor konkurranse seg imellom om å finne nok mat, og enkelte par kan ha problemer med å få fram unger gjennom flere år.
Roar Solheim (23.09.2007)
pingvin
hei, Jeg har nettopp sett pingvinenes marsj, å da lurte jeg på: siden di reiser i dager å netter etter eggleggingen for å spise, har di noen form for avføring? for det går vel ikke så bra på isen? kan du legge ved bilde?
rart spørsmål men alle begynte å lure :)
på forrhånd takk :)
N.N (10.09.2007)
Svar:
Hallo,
Joda, de skiter som andre fugler. Så på selve hekkeplassen blir det temmelig "grisete" utover i hekkesesongen. Det gjelder forøvrig hos alle kolonihekkende fugler. I norske fuglefjell hvor lomvi og polarlomvi hekker oppover i berget, så skiter de øverste fuglene rett ned i hodet og på ryggen av de som ruger lenger ned! Når maken kommer for å overta rugingen, flyr den første fuglen rett ned på havet for å vaske og stelle seg. Enkelte fugler kan da være helt hvite av ekskrementer, men det er jo ikke slik du som regel ser disse fuglene avbildet!Roar Solheim (22.09.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
spørsmål om rypa
kor gamle blir dei?
kor mangen ungar får dei?
kor ofte får dei kul?
dette er ei lekse til fredag den 20 september 2007
M. (20.09.2007)
Svar:
Uff da, da ble jeg nok litt sen til å gi deg svar. Men rypa lever et utsatt liv i den barske fjellheimen og blir nok sjelden så svært gammel, kanskje opp mot 10 år hvis den unngår jegere og rovdyr/rovfugler. Arter som har mange fiender får alltid store kull, og lirypa kan legge helt opp til 16 egg og fjellrypa opp til 11. Vanligvis legges 8-12 egg og de har bare ett kull hver sommer, men kan legge om igjen hvis eggene blir tatt eller ødelagt. Les mer om rypene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Hvordan finner trekkfuglene veien?
Hvordan finner de veien til varmere strøk?
C. (19.09.2007)
Svar:
Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.
Morten Ree (21.09.2007)
ØRN
Så nettopp en ørn med hvitt hode seile forbi stua vår. Hva slags ørn er det?
O.A.K. (20.09.2007)
Svar:
Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.
Morten Ree (21.09.2007)
føde
hva spiser kvinanda
N.B.Ø. (18.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og søker næring ved å dykke ned i vannet på ca. 1-6 meters dyp. Den har en variert kost bestående av bløtdyr, krepsdyr, fisk, børsteormer og insekter. Planteføde og frø utgjør en beskjeden del av næringsvalget. Disse undersøkelsene bygger på data fra saltvann i Danmark. Det er ikke gjort undersøkelser i Norge og det er sannsynligvis en annen sammesetning i sommerhalvåret når den i hekker i ferskvannsområder.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (21.09.2007)
Fuglefjell i Norden
Heisann! Jeg skal skrive ei oppgave om fuglefjell i Norden hvor jeg skal beskrive miljø, klima ol. I tillegg skal jeg prøve å finne ut hvorfor mange arter knyttet til fuglefjell har opplevd en kraftig tilbakegang de siste årene. Har du noe forslag til hvor jeg kan finne litteratur (bøker, artikler ol.)? Har leita lenge nå uten å finne noe som helst..
L. (17.09.2007)
Svar:
Bortsett fra Runde utenfor Mørekysten så ligger alle norske fuglefjell i Nord-Norge og Svalbard. Jeg tror ikke andre nordiske land har fuglefjell bortsett fra Island. Hvis du søker på fuglefjell på internett så får du mange treff. Sjekk blant annet denne linken: http://www.imv.uit.no/utstilli/zoo/sjofugl.html
Du kan også gå inn på hjemmesidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA) som driver et utstrakt arbeid og forskning på sjøfuglbestandene, spesielt på Røst (http://www.nina.no/)Morten Ree (21.09.2007)
Meiser og barneahgebarn
Skal lære barn i alderen 3-5 år om kjøttmeis, spettmeis og blåmeis. Har funnet informasjon på nettsiden deres om dem, men trenger litt større bilder av fuglene. Trenger tips om hvor jeg kan finne det.
S.V. (19.09.2007)
Svar:
Det ligger mange bilder ut på nett av forskjellige fugler og hvis man søker på naturfoto eller direkte på art kan man ofte finne gode bilder. Hvis man skal lese om artene finner man både tekst, utbredelseskart og tegninger på våre sider med link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Funnet fulg med brukket vinge! Haster!
Hei,har akkurat fnnet en fugl med brukket vinge,hva skal jeg gjøre? Dette haster!
Y.W. (14.09.2007)
Svar:
Fugler med vingebrudd lar seg operere og restituere, men det er en omfattende og meget kostbar affære som heller ikke har noen garanti for å bli 100 %. Derfor er dessverre den beste løsning å avlive fuglen på en mest mulig human måte.
Morten Ree (21.09.2007)
Tårnseiler
kan du noe om tilpasningen til en tårn svale
K. (13.09.2007)
Svar:
En tårnseiler, eller tårnsvale som folk ofte kaller den, er en fantastisk flyger og er tilpasset stor fart og flyveferdigheter med en slank kropp med lange spisse vinger. Den lever så godt som hele sitt liv i luften, hvor den både spiser og sover. En tårnseiler klarer ikke å lette fra bakken og er dødsdømt hvis den havner ned på marken. Den har noen bittesmå føtter som er utstyrt med skarpe klør til å klore seg fast med, men den klarer ikke å gå eller sparke fra med føttene slik at den kan lette fra marken. Tårnseileren lever utelukkende av insekter og edderkopper som den fanger i luften. Den flyr med åpent gap og fanger for det meste små insekter, såkalte "luftplankton". Under jakten på mat danner tårnseileren en rund ball med næring, det er funnet opptil 1000 småinsekter i en slik næringsball. Tårnseileren hekker i hulrom på hus eller i fuglekasser høyt oppe på bygninger. Kan også hekke i klippevegger.
Les mer om tårnseiler her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=227Morten Ree (21.09.2007)
Brukket halefjær.
Fant en fugl som jeg tror naboens katt har vært borti. Vinger virker ok, men klarer ikke fly. Faller fremover i forsøkene. Tror balanseproblemene kanskje skyldes at halen er delvis brukket i feste til kropp. Vil dette la seg reparere, eller er det bedre å la den få slippe?
D.O.P. (11.09.2007)
Svar:
Fuglene vil normalt kunne fly uten at stjerten fungerer selv om det går ut over både flygeegenskaper, styring og balanse. Stjerfjærene vil alltids vokse ut igjen. Men det er mulig fuglen kan ha pådratt seg skader også i vingene selv om dette ikke er synlig, ettersom den ikke flyr. I tilfeller hvor en skade gjør at fuglen ikke kan fly, så er det dessverre ofte eneste løsning å avlive fuglen eller la naturen gå sin gang.
Morten Ree (21.09.2007)
Trekkfugler
Ossen finner trekkfuglene veien?
A. (11.09.2007)
Svar:
Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.
Morten Ree (21.09.2007)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien sørover?
A. (12.09.2007)
Svar:
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (21.09.2007)
Pingvin
Er det lov å holde en pingvin som kjæledyr i Norge? Ved hjelp av spesialtillatelse vel og merke.
F.A.L. (09.09.2007)
Svar:
I utgangspunktet er det ikke lov å holde noen av våre ville dyr og fugler i fangeskap. Hvis man mener at man har en svært god grunn for å gjøre dette må man i såfall søke Direktoratet for naturforvalning.
Morten Ree (21.09.2007)
Spørsmål:
litt usikker på om mitt spørsmål kom fra for litt siden ang. en liten lys brun fugl med forholdsvis lange ben og en stjert som viser seg å være hvit når den flyr opp.
N.N (07.09.2007)
Svar:
Litt lite informasjon til å fastslå hvilken fugl dette er. Hvis vi går ut i fra at det er en vader, ettersom den hadde lange bein, så står det mellom tre arter som har kombinasjonen liten og brun med hvit stjert, og det er grønnstilk, rødstilk og skogsnipe. Dette er fugler som er fra 22-28 cm lang og holder til i fuktige områder med myr og vann.
Morten Ree (21.09.2007)
spurvehauk!!!
har du litt fakta om spurvehauken???
M. (11.09.2007)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl, og er blant de minste rovfuglene våre. Hos rovfugler og ugler er hunnen større enn hannen og til spurvehauk er den forskjellen veldig tydelig. Hannen er rundt 30 cm mens hunnen er rundt 40 cm. Den lever for det meste av småfugler og smågnagere. Mange av spurvehaukene trekker ut av landet på høsten til Sør-Vest Europa, men også mange velger og bli vinteren over og sees da ofte ved foringsplasser for småfugl.
Les mer om spurvehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179Morten Ree (19.09.2007)
StokkAnd
Hva lever stokkanden på?
N.N (11.09.2007)
Svar:
Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.
Morten Ree (19.09.2007)
trekkfuglen
korleis finn trekkfuglen vegen til varmere strøk når den skal dir?
N.N (09.09.2007)
Svar:
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (19.09.2007)
trekkfugl
hva er vekta på en trane
N.N (13.09.2007)
Svar:
Tranen er en av våre største fugler og hannene kan bli over 6 kg. Dessuten har tranen et imponerende vingespenn fra 180 - 222 cm, og har en høyde opp til 119 cm.
Les mer om trane her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=219Morten Ree (19.09.2007)
Fugler med to mager
hei=) Hva heter de to magene til fuglene? og hva er oppgaven deres?
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.
Tore Reinsborg (19.09.2007)
Ecuador
Er Ecuador det landet der det er mest fugler i hele verden????
S. (09.09.2007)
Svar:
Ecador er et av de absolutt mest fuglerike landene i verden. De har over 1600 arter og ut fra at det er et lite land (283 000 km2) så kan man si at det er det landet i verden med størst tetthet av arter. Men både Colombia (8 ganger større enn Ecuador) og Brasil (30 ganger større) har over 1700 arter. Sør-Amerika, herunder Mellom-Amerika, er det kontinentet med størst artsmangfold på fugler.
Morten Ree (19.09.2007)