Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 030 til 48 079 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Unngå at duer er på verandaen
Jeg bor i 4. etasje i en bygård i Oslo.
I sommer, så hekket et par duer på verandaen her.
Jeg ble så glad da de endelig forsvant, og det var litt av en jobb å rydde og vaske etter dem.
Jeg vil for all del unngå at dette skjer igjen, og jeg er kjapp ute med å jage vekk duer så snart jeg ser dem på verandaen her.
Men hver eneste morgen, så er det fullt av duedritt der.
Det er helt åpent her ute, både over og under rekkverket.
Hvordan kan jeg unngå at de bruker verandaen her?
Jeg har lurt på å spenne opp en hyssing over og under rekkverket, slik at de ikke kan sette seg. Vil det hjelpe?
Har du evt. noen andre tips?
Hilsen duelei
N.N (01.10.2007)
Svar:
Duer er et hyggelig bekjentskap i byer og parker, men når du får dem til nabo på din terasse så er det klart det vil medføre en del mindre hyggelige opplevelser. Det finnes forskjellige tiltak for å unngå at duene slår seg ned slik du beskriver, blant annet noe som heter duepigger. Jeg anbefaler at du søker på "skadedyrbekjempelse" på Gule Sider og ringer et firma som har erfaring med dette og som selger effekter som kan hjelpe mot "uønskede naboer".
Morten Ree (03.10.2007)
Konkurranse
Hei!
Har et prosjekt om fjellvåk på skolen, og lurte litt på intraspesifikk konkurranse hos fjellvåken, og om den har mye konkurranse fra andre rovfugler, eventuelt andre rovdyr? Prosjektet dreier seg i hovedsak om fjellvåken på og ved Finse.
L. (02.10.2007)
Svar:
Fjellvåk er en såkalt smågnagerspesialist og tilslaget av hekkende fjellvåk varierer i takt med tilgangen på smågnagere. Derfor kan man få kraftige svingninger i bestanden fra et år til et annet. I en kommune i Midt-Norge hekket 65 par fjellvåk i smågnageråret 1985, året etter var kun 8 av hekkeplassene i bruk. I gode år kan derfor fjellvåken akseptere svært tette og små terretorier. Under vårtrekket vil fjellvåkene få et inntrykk av områdene og de vil stadig streife mot nord og øst på leting etter egnede plasser med nok mattilgang. Dermed blir det automatisk en fordeling av hekkeplasser. Fjellvåken har konkuranse fra flere arter om matfatet, spesielt jordugle (i fjellnære strøk) og tårnfalk. Ellers vil både snømus, røyskatt, mår og rev nyttiggjøre seg smågnagerforekomstene og dermed være en konkurent i fjellvåkens matfat.
Les mer om fjellvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=36Morten Ree (03.10.2007)
Småfugl i Oslo...
Lurer på hvilke "småfugl"-typer som er mest utbredt, og har størst behov for bolig i oslo by..eventuelt mer generelt i akershus?
Har fått en skole oppg som går ut på å fuglebolig. Jeg vil gjerne lage bolig for de som trenger den mest.
Vet at de ulike fuglene har ulikke behov/ ønsker med tanke på størrelse på åpningen, diameter og høyde på kassa.
Hvilken fugl og dimensjon bør jeg gå for?
skal også lage fuglemater i samme stil.
Har hørt at tre er det beste materialet, men fuglereder finner man jo både under takstein, i ventiler og andre lite trerelaterte steder. Tenkte å gå litt vekk fra "kasse"-prinsippet.
Håper på raskt svar, slik at denne oppgaven kommer i havn snart. :)
N.N (01.10.2007)
Svar:
Det er enkelte av de såkalte "hulerugere" som man kan få til å hekke i fuglekasser. Det vil si de fugler som søker etter naturlig hulrom i skogen. De vanligste artene å få i fuglekasse er kjøttmeis, blåmeis, stær og svart-kvit fluesnapper. Men også flere arter kan hekke i fuglekasser, alt etter hvilke størrelse og plassering kassen har, og ikke minst hullåpning er viktig. I forhold til naturlig hulrom i trær så vil ofte en fuglekasse fortone seg som en luksusbolig for fuglene. Etter moderniseringen av skogbruket har gamle og hule trær blitt en mangelvare, og behovet for fuglekasser er derfor stort.
Anbefaler bruk av tre da dette gir gå beskyttelse mot været og godt feste for klørne. Plast vil for eksempel være glatt, lede varme og kulde, og egne seg dårlig. Men det er riktig som du sier at fuglene ofte velger de utroligste steder, men det er heller på mangel av muligheter enn at de ønsker det selv.
Her er siden hvor du finner målsetting på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpMorten Ree (03.10.2007)
Verdens største
Hvilken fugl er verdens største nålevende fugl som kan fly?
G.B. (01.10.2007)
Svar:
Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet og flere vil gjerne ha "nærhet" til rekorden for å bruke den kommersielt. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.Morten Ree (03.10.2007)
Jaktfalk og antatt levetid
Hei! Jeg er nysgjerrig på jaktfalken, og har innhentet en del kunnskap på forskjellige steder på nettet. Det jeg ikke har fått svar på, er antatt levetid for disse fantastiske fuglene. Kan du hjelpe?
E.H. (30.09.2007)
Svar:
Kunnskap om levealder på fugler får man gjennom ringmerkingsdata. Når det gjelder jaktfalk så er det et svært lite grunnlag ettersom bare 17 ringmerkede fugler er gjenfunnet, med høyeste alder 1år og 4mnd. Jaktfalken har bortsett fra mennesket svært få fiender, men det er selvsagt vanskelig nok å overleve i den norske fjellheimen i forhold til mattilgang. Hvis vi ser på dataene på hønsehauk, som er en tilsvarende stor rovfugl, så har vi noen eksempler på fugler som er blitt 16 år. Det er også rimelig å anta at en jaktfalk også kan oppnå en alder på rundt 20 år.
Les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=84Morten Ree (03.10.2007)
struts
stikker strutsen hode under baken i noen tilfeller som eks når den er redd?
M. (10.09.2007)
Svar:
Det at strutsen stikker hode i sanden for å gjemme seg er nok bare en myte. Strutsen er en veldig stor fugl med lang hals og et relativt lite hode. Når den er ute på de store gresslettene i Afrika og spiser gress, så kan det på avstand se ut som den står med hode i sanden, men i virkeligheten så driver den bare å spiser.
Morten Ree (03.10.2007)
Lomvi observert fra strekningen Killingen (Oslo) til Fredrikstad.
Lest at Lomvien har, pga sterk vind, havnet på feil kurs og blitt bl.a. observert i indre oslofjord (og i Oslo). Vi er mye ute i båt og har sett det triste synet av døde Lomvier, men har sett mange av arten som ser ut til å være i god form. Vi lurer derfor på om hvorfor de som er igjen ikke har fløyet videre nordover med tanke på at vinden har løyet betraktelig? Vi har videre lest at bestanden kommer fra Nord-Atlanteren og har lest at de lever fra Hitra og nordover. Hvorfor kommer de fra Nord-Atlanteren og til syd-norge, er de trekkfugler? Vil man pga store klimaendringer kunne i nær fremtid se Lomvier hekke i sør-norge? Håper på svar her, da vi har stilt de samme spørsmålene på andre nettsteder uten å få respons. Takk for en informativ og en av de beste nettside om vår fauna. Med vennlig hilsen en familie på fire.
P. (02.10.2007)
Svar:
Det som skjer i Oslofjorden og i en del av de større innsjøene på Østlandet denne høsten er helt spesielt. Det er invasjon av sjøfugl, spesielt masse alker (anslagsvis over 5000). Det pågår diskusjoner om hvorfor dette skjer og problemet kan være sammensatt av flere uheldige årsaker. Men det er kjent mange av disse sjøfuglene lider av matmangel både på sine hekkeplasser i Skottland og Irland, men sannsynligvis også i sine vinterområder i Skagerak. Dermed har de blitt så avkreftet at de ble ført med vinden inn over Østlandet og flere hundre fugler er døde, for det aller meste alke, men også noen få lomvi.
Dere kan lese mer om saken på følgende linker:
http://www.birdlife.no/
http://www.nofoa.no/Sider/Saksarkiv/Alker2007.php
Her er informasjon om alke og lomvi:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115&vis=Morten Ree (03.10.2007)
Hei
Hva er en trekkfugel ??
P. (27.09.2007)
Svar:
En trekkfugl er en fugl som forflytter seg fra nordlige eller sydlige områder om sommeren (hekketiden) til områder nærmere ekvator om vinteren, altså fra kaldere strøk til varmere strøk.
Alle de fugler som bare lever av insekter reiser bort når vinteren nærmer seg og drar dit det er varmt og insekter å finne hele året.
Vi har også noen fugler vi kaller streiffugler. Det er slike som drar rundt omkring i store områder for å lete etter mat. Gråsisik og grønnsisik er to slike arter, som reiser rundt for å finne steder hvor trærne har mye frø. Til slutt så har vi såkalte standfugler. Det er de fuglene som velger å bli i nærheten av der hvor de har sine reir på sommeren. De voksne kongeørnene er slik, og orrfugl og rype er andre slike arter.Morten Ree (02.10.2007)
spurvehauk
Hvorfor er det sånn at noen spurvehauker ikke drar sørover om høsten? (overvintrer i Norge)
N.N (26.09.2007)
Svar:
En stor del av spurvehaukene trekker ut av landet om høsten, spesielt ungfuglene. De drar helst til Danmark, Storbritannia og Frankriket. En god del av de voksne fuglene blir tilbake og kan ofte observeres ved foringsplasser hvor de livnærer seg av småfugl. Antallet voksne fugler som blir i hekkeområdet vil variere ut fra de værmessige forhold og tilgangen på mat. Hvis vi tar utgangspunkt i en vinter med masse frø og bær i skogen så vil det være tusenvis av trost, sidensvans, sisik og korsnebb tilgjengelig for spurvehauken, og mange vil overvintre.
Les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179Morten Ree (02.10.2007)
Sang om natten
Vi bor i Fetsund og hører nå en fugl (tror vi) som om natten lager skarpe, korte rop som kan ligne noe på en hakkespett, men det kommer bare ett rop av gangen. Vi bor mot et friområde med blandet skog, der vi gjennom årene har observert ca. 30 ulike fuglearter, men bortsett fra en ugle fra tid til annen, aldri noe om natten. Har dere forslag til hva dette kan være?
K.B. (02.10.2007)
Svar:
Lydene dere beskriver minner mest om stor høstaktivitet i en kattuglefamilie.
Se svar på nedenstående spørsmål.Morten Ree (02.10.2007)
Nattskrik fra fugl
De siste ukene har de i furutrærne nærme huset vårt vært en fugl som om kvelden / natten har "skreket" kraftige tji eller tju. De er ikke sammenhengende, men kommer som avsluttende lyd med et par sekunders mellomrom. Det er en meget sterk lyd som vi hører godt inne i huset. Det har ikke lykkes å få sett fuglen. Har dere noen mening om hvaslags fugl det kan være? (Jeg har fått tatt opp lyden på mobilen min) . Adressen er på Konglungen i Asker på tomten vår som består av 10 stor furutrær.
N.N (01.10.2007)
Svar:
Dette er nok kattugle. De er svært aktive nå på høsten og førjulsvinteren ettersom ungekull skal jages på dør i tillegg til at det er mye vandringer av andre ungfugler i territoriet. Kattuglas vanlig vårsang er nå erstattet med høye, hese og skarpe lyder. Sammen med disse kan det komme enkelte tradisjonelle rop: ho-ho, fra hannen eller hunnens lyder som kan beskrives som en tostavelses: ke-vitt.
Morten Ree (02.10.2007)
Fargesynet til skogsfugl
Hei :) Lurer på hvordan fargesynet til skogsfuglene er? Er de fargeblinde?
M. (17.09.2007)
Svar:
Fuglene er avhengig av å bevege seg raskt gjennom luften og vegetasjonen og det sier seg selv at synet er den viktigste sansen. Derfor er også øynene hos mange arter svært store i forhold til kroppsstørrelse. For eksempel har en middels stor rovfugl som musvåk øyne nesten på størrelse med oss mennesker. De fleste fuglene har sideplasserte øyne og dermed også et stort sidesyn. Rovfugler og ugler som er veldig avhengig av å bruke øynene til sin jakt på mat har et veldig godt utviklet syn, men hønsefuglene sies å ha et litt dårligere syn enn oss mennesker, men fargeskalaen skal være like godt utviklet som hos oss. Så fuglene er slett ikke fargeblinde.
Morten Ree (02.10.2007)
Musevåk
Hei! Vi har funnet en musevåk for ca. 1 mnd. siden. Den er på størrelse med en høne. Den så litt pjuskete og dunete ut når vi fant den. Når vi fant den kunne den ikke fly, og i redsel for at den skulle bli spist opp av rovdyr har vi matet den og hatt den i bur. Etter flyvekurs flyr den hvis den blir kastet opp i luften, men trekker ikke inn vingene når den lander, og letter ikke av seg selv.
Kan denne fuglen overleve på egenhånd når den lærer å fly? Klarer den å finne mat selv? Er det en trekkfugl? Hvor kan vi evt. få hjelp? Hva er egnet føde?
På forhånd takk!
S. (30.09.2007)
Svar:
For meg høres det ut som om denne fuglen har en skade som gjør at den ikke kan fly. En musvåk som er fra årets ungekull skulle forlengst har lært å fly og skulle i disse dager vært på trekk sørover til sine vinteroppholdsplasser i det Sørvestlige Europa.
Dessverre må jeg si at jeg ikke tror denne fuglen lærer å fly og at du burde kontakte kommunens viltutvalg som kunne ta en avgjørelse på dens videre skjebne. Du kunne også kontakte en veterinær for å høre om han kan se på den, men husk å spørre om han kan gjøre dette som av velvillighet så du slipper å betale for tjenesten. En musvåk lever stort sett av smågnagere, frosk, firfirsler og insekter. Selv om diverse kjøttrester og kjøttdeig kan fungere som mat en tid så vil det bli en utfordring å holde liv i fuglen, dessuten er det ikke lovlig å holde ville dyr/fugler i fangeskap uten spesiell tillatelse.Morten Ree (02.10.2007)
Linnerle
Kan en linnerle bli spist av en rev, og ulv for den saks skyld?
T. (27.09.2007)
Svar:
Ulven vil nok ikke bruke krefter på å jakte på en linerle, men reven kan nok forsøke å ta den, men slike småfugler er raske og følger godt med så den er nok et vanskelig bytte for en rev. Reven vil nok helst jakte på litt større byttedyr som f.eks. hare, men den spiser også en god del mus hvis det er smågnagerår.
Linerlas farligste fiender er spurvehauk og dvergfalk, for ikke å glemme katter, som kan ta mye småfugler.Morten Ree (02.10.2007)
gråspurv
hei!!!!! hva liker gråspurven mest å spise? er det brødsmuler?
K. (29.09.2007)
Svar:
Gråspurven er svært glad i korn, ellers spiser den en mengde forskjellige frø og på sommeren også mye insekter.
Morten Ree (02.10.2007)
Sort fugl med brunt hode
Hei. For noen dager siden satt det en sort fugl med et brunt hode i grantreet utenfor vinduet mitt. Jeg har ikke klart å finne ut av hva slags fugl det er. Jeg husker dessverre ikke nebbet. Den var litt større enn en trost.
B. (24.09.2007)
Svar:
Dette var vanskelig. Den fargekombinasjonen du nevner passer ikke til noen norske hekkefugler. Eng ung hann av svarttrost kan ha brunaktig hode og ellers være tilnærmet ensfarget svart. Den eneste norske fugl med tydelig avgrenset brunt hode og svart rygg er fossekall, men den har hvit buk, er mindre enn trost og er bare unntaksvis observert i tre.
Morten Ree (02.10.2007)
hva slags fugl er dette?
så en liten fugl uttafor vinduet idag, den var på størrelse med en gråspurv, lignet på en dompapp bare med andre farger.
Der dompappen er svart, var denne også svart, men der dompappen er rød, var denne helt hvit!
Har aldri sett en slig fugl før, og lurer på om noen vet hva slags fugl dette kan være.
L.H. (26.09.2007)
Svar:
Kanskje det var en munk, en hann. De har svart "hette" som dompap, har mørke vingefjær og er grå i brystet og hvit i buken. Den søker ofte næring i hagebusker og er slett ikke så enkel å få øye på, selv om det er en vanlig fugl.
Morten Ree (02.10.2007)
RENGJØRING AV FUGLEBRETT
Hvor ofte skal man rengjøre fuglebrettet.
M.S. (26.09.2007)
Svar:
Så ofte som mulig, men man er aldri garantert annet enn at det kan dukke opp sykdommer. Hvis det tas grundig en gang per måned så har man i hvert fall bidratt til at risikoen for sykdom er mindre. Men husk at ansamlinger av matrester og skitt under brettet kan være en vel så smittefarlig plass som selve brettet. Jeg vet enkelte legger granbar under brettet slik at rask og møkk kan falle igjennom og ikke så lett komme i kontakt med fuglene.
Morten Ree (02.10.2007)
Fugleparring.
Jeg lurte på om hvordan fugler parrer,og om hvordan prosessen foregår. Og hvor vokser eggcellen som er befruktet??
I. (25.09.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree/Roar Solheim (02.10.2007)
fuglekasse for trost og rødstrupe
Vi skal lage noen fuglekasser på hytta på Hvaler for småfuglene. Det har blitt færre av den etter at kråkene ble fler og måkene færre. Jeg har sett en del trost og rødstrupe, dessuten en del andre mindre fugler som ser ut til å spise innsekter. Jeg har funnet mange oppskrifter på fugle kasser, men de ser ut til å konstentrere seg om f eks stær og spurv. Har du råd om utforming av fuglekasser for oss. (det er ungene som går på Bolteløkka.)
MVH
Siv Sinober
sivark@online.no
47 41 31 73
S.S. (28.09.2007)
Svar:
Troster og rødstruper hekker ikke inne i kasser, men gråtroster kan legge reiret sitt OPPÅ taket av fuglekassene!
De to typene (størrelsene) du nevner, er velegnet for kasser på Hvaler. Stærkassetypen brukes av stær, spettmeis, kjøttmeis, svarthvitfluesnapper, tårnseiler m. fl. Spurvestørrelsen går til meiser og fluesnapper (men ikke stær). Større kasser på Hvaler kan være kattugle- og tårnfalkkasser (ca 10-12 cm D flygehull, 50-60 cm høye kasser, innvendig tverrmål 25-30 cm).Roar Solheim (28.09.2007)
kattt ugle
hvordan får katt ugla avkom??
K. (25.09.2007)
Svar:
Kattugle finner seg et hulrom, gjerne i en stor fuglekasse, hvor den legger sine 2-6 egg tidlig på våren (mars/april). Den kan også bruke et gammelt skjære- eller kråkereir. Den bygger ikke noe rede selv. Det er hunnen som ruger og hannen skaffer mat. Ungene forlater redet før de kan og fly, og klatrer og hopper omkring i trærne. Kattugla lever av smågnagere og mindre fugler.
Morten Ree (27.09.2007)
Hakkespettens "spiseplass"
Hva er navnet på det hullet hakkespetten hakker ut for å kile fast maten i når den skal spise?
N.N (27.09.2007)
Svar:
Spettesmie!
Morten Ree (27.09.2007)
Alca Torda
http://www.norge123.no/Etterlysning/DetailContent.aspx?30303333
53573575614739735A456C6B505449314D673D3D2D736333514C35515166496
33D
Hva gjør denne fuglen så langt sør, helt alene i et vannspeil i Middelalderparken i Oslo?
J.E. (25.09.2007)
Svar:
I år er det en helt spesiell invasjon av alker i indre Oslofjord. Dette skyldes sterke vinder i Skagerak kombinert med sannsynlig matmangel. Den siste uka har flere tusen alker og andre arter av sjøfugler inntatt fjorden, dessverre er det også katastrofalt mange som er døde.
Enkelte har de siste dagene i aviser og radio omtalt alke og lomvi som arter som kun finnes langt nord i og langs "ishavskysten". Dette er feil.
Alke har følgende bestandsutbredelse: Island 65%, Skottland/Irland 25%, Norge 5%, Sverige 2%,Finland og Russland 1,5%. Ellers er det noen få par i Danmark, Estland, Tyskland og Frankrike. På vinterstid er ca. 30 % av bestanden samlet i Skagerak, anslagsvis 120 000 til 400 000 individer.
Lomvi har faktisk en ennå mer sørlig utbredelse enn alke, med hovedutbredelse på de britiske øyer.Morten Ree (27.09.2007)
albatros
finnes det noen arter av albatros i den nordlige delen av stillehavet? event. noen som hekker nord for ekvator? mvh.
O.L. (25.09.2007)
Svar:
Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule. Albatrossene er de fuglene i verden med størst vingespenn, vandrealbatrossen og kongealbatrossen kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter. De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
I det nordlige Stillehavet hekker tre arter, den mest kjente er galapagosalbatrossen.
Den eneste albatross man kan ha mulighet for å se i Nord-Atlanteren er svartbrynalbatross, som dukker opp noen sjeldne anledninger, disse holder normalt til langt sør i Atlanteren.Morten Ree (27.09.2007)
Hei Ornitologen
Hei mr.Ornitolog. Har prosjekt på barneskolen min om regnskogens fugler. Kan du fortelle om kjempe bra veb-sider!?
Har du katt forresten? Det har jeg:) Den heter tom. Den går kjempe bra med kanari fuglen min.
R.F. (25.09.2007)
Svar:
Søk på regnskog+fugler (ca 1900 treff) og "rainforest birds" (ca. 2800 treff), så har du mye å se igjennom.
Her er noen linker:
http://world.mongabay.com/norwegian/203.html
http://www.rainforest.no/afrika/hornfuglendriteriregnskogen.htm
http://rainforest-australia.com/bird.htm
http://www.wildlife-australia.com/Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning
Hvordan skjer befruktning hos fugler?
E.B. (24.09.2007)
Svar:
Se svar på spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Hvordan befrukter fuglene sine egg
Hvordan gjør de det?
N. (23.09.2007)
Svar:
Se svar på samme spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning hos fulger
Hei!
Jeg er en jente på 20 og er veldig fugleinterresert, men har aldri fått svaret på hvordan befruktningen foregår hos fuglene. Kan du svare meg på det? Det har ikke noe å si hvilken art det er. Hilsen Marte
M.F. (20.09.2007)
Svar:
Fugler og pattedyr har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever da det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Skoleoppgave om befruktning på dyr
Vi har en oppgave i Naturfagen hvor vi skal finne ut på nettet om hvordan Frosker å Fugler blir befruktet men så finner jeg det ikke noen plasser .. Så hvordan skjer det ?
H. (19.09.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Fugler og pattedyr har indre befruktning. Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever ettersom det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Kongeørn / havørn i hordaland
Hvor kan man med størst sannsynlighet finne havørn / kongeørn i hordaland, tror dere?
N.N (22.09.2007)
Svar:
Rovfuglene er sky fugler og tåler liten forstyrrelse i hekketiden, dessuten er de ofte utsatt for faunakriminalitet. Derfor må man vise stor forsiktighet hvis man kjenner til reir av slike sjeldne arter.
Hvis du skal lete etter reir av havørn og kongeørn så hekker disse som regel i ulendt og bratt terreng. De bygger sine reir enten i store kraftige furutrær, eller på berghyller i bratte berg hvor de som regel sørger for å ha overheng over reiret.
I februar/mars utfører ørnene parringslek og revirhevding og er ofte å se på vingene i aktuelle reirområder.
Begge ørneartene hekker i Hordaland så det er bare å ha tålmodighet og tillegne seg kunnskap til å finne fuglene.Morten Ree (27.09.2007)
Fugler i flokk
Hva slags system følger fuglene når de migrerer? Hvem flyr først og sist? Tar de hensyn til de svake f.eks? Hvem leder an?
T.B. (24.09.2007)
Svar:
Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.
Morten Ree (27.09.2007)
Bestemme kjønn på fugler
Hei. Jeg fikk et spørsmål av mine elever i 5.klasse om hvordan man kan kan bestemme kjønnet på fugler? Er det andre måter enn å se på fargene til fuglene? Jeg klarte ikke svare på dette og håper å få hjelp her.
S. (26.09.2007)
Svar:
Hos fuglearter hvor hann og hunn har likt utseende, kan du kanskje finne kjønnet ved å lytte etter sangen, eller måle og veie fuglen (hos en del arter har hann og hunn ulik størrelse). Men der dette ikke går, må du enten se etter kjønnskjertler inne i fuglen (fortrinnsvis på en død fugl), eller du må ta blodprøve av fuglen og bestemme kjønnet ved hjelp av blodanalyse. Uten disse to siste hjelpemidlene kan du da ikke kjønnsbestemme fuglen. Eksempelvis klarer du ikke å kjønnsbestemme løvsangere og granmeiser på utseendet.
Roar Solheim (26.09.2007)
Dompap
Hvor stor er en dompap
N.N (18.09.2007)
Svar:
Dompapen er en relativt kraftig finkefugl som er omtrent 17 cm. lang. Den veier drøyt 30 gram.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Strutsen kan ikkje flyge, men den er forsatt en fugl?!
Strutsen kan ikkje flyge. Men kva er det som fortsatt gjer han til ei fugl?
P. (13.09.2007)
Svar:
Du kan lese mer om hva som karakteriserer fugler (Aves) på denne siden: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379
Frode Falkenberg (26.09.2007)
hvem spiser stankelbein
Er det noen fugler som i særlig grad har voksne stankelbein på menyen?
L. (24.09.2007)
Svar:
Stankelbein er gjerne relativt store og kjøttfulle insekter. De er godt likt av mange fuglearter, men det er kanskje spesielt fjellhekkende fugler som nyter spesielt godt av disse dyrene. Arter som fiskemåke og fjelljo plukker gjerne nedkjølte stankelbein på snøflekker i fjellet. Faktisk så kan stankelbein være med på å redde hekkesesongen til begge disse artene når andre næringskilder svikter.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Emu
Jeg er, som et barn av sosialdemokratiet innprentet full av uttrykk som "slu som en rev", "klok som en ugle" osv. Men her en aften kom jeg over uttrykket "kresen som en emu". Har dette noen rot i virkeligheten? Er emuen utpreget kresen?
G.S. (25.09.2007)
Svar:
Har aldri hørt den varianten før, og ikke tror jeg heller emuen (som er en strutsefugl) er spesielt kresen. Det KAN jo tenkes at det er noen som bare har slengt fram et uttrykk, bare på fleip. Herjing med gamle ordtak forekommer jo.
Roar Solheim (25.09.2007)
Kolibri
Jeg lurte på om det finnest kolibri i Norge. jeg og
en kompis synest vi har sett en gråaktig kolibri den kunne flyve bakover og stå still i lufta. og den likte seg veldig godt med barnåler fra gran.
N. (22.09.2007)
Svar:
Kolibrier finnes bare på det Amerikanske kontinent, og det er ikke rapporter om at kolibrier har blåst over Atlanterhavet til Europa. Dette kan skje med en del andre fuglearter, og til og med insekter. Det du beskriver, høres mest ut som en tussmørkesvermer. dette er de største nattsommerfuglene, og de kan fly på samme måte som kolibrier, ved at de står stille i lufta, flyr baklengs osv.
Roar Solheim (23.09.2007)
Syk eller gammel skjære?
Et skjærepar har et reir i toppen av en furu rett ved huset mitt. Der har de holdt til i flere år, men jeg har ikke sett at de har fått unger på 2-3 år nå. I sommer har jeg sett at den ene skjæra har skurvete ringer rundt begge øyne. Nå i september har den begynt å miste fjær. Det startet i nakken, men nå ser den generelt pjuskete og liten ut. Den har også blitt mere tam, og deltar gjerne når hunden min får gjøre godbitsøk på gresset. Er den syk eller kan det være alderdom? Hvor gamle blir skjærene?
T. (23.09.2007)
Svar:
Skjærer som har overlevd sin første vinter, kan kanskje leve til de blir 10-15 år gamle. Det er vanskelig å si om den skjæra du beskriver kan være syk. Det kan også dreie seg om at den er i fjærskifte. Alle spurvefugler skifter alle fjær (dvs kropps-, vinge- og stjertfjær) hvert år, og det kan være at fuglen bare er midt i et fjærskifte.Da kan den se litt mer pjuskete ut enn normalt. men hvis den i tillegg er syk eller svekket, kan fjærskiftet gjøre den ekstra svak. Skjærer i tettbygd strøk kan ha ganske stor konkurranse seg imellom om å finne nok mat, og enkelte par kan ha problemer med å få fram unger gjennom flere år.
Roar Solheim (23.09.2007)
pingvin
hei, Jeg har nettopp sett pingvinenes marsj, å da lurte jeg på: siden di reiser i dager å netter etter eggleggingen for å spise, har di noen form for avføring? for det går vel ikke så bra på isen? kan du legge ved bilde?
rart spørsmål men alle begynte å lure :)
på forrhånd takk :)
N.N (10.09.2007)
Svar:
Hallo,
Joda, de skiter som andre fugler. Så på selve hekkeplassen blir det temmelig "grisete" utover i hekkesesongen. Det gjelder forøvrig hos alle kolonihekkende fugler. I norske fuglefjell hvor lomvi og polarlomvi hekker oppover i berget, så skiter de øverste fuglene rett ned i hodet og på ryggen av de som ruger lenger ned! Når maken kommer for å overta rugingen, flyr den første fuglen rett ned på havet for å vaske og stelle seg. Enkelte fugler kan da være helt hvite av ekskrementer, men det er jo ikke slik du som regel ser disse fuglene avbildet!Roar Solheim (22.09.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
spørsmål om rypa
kor gamle blir dei?
kor mangen ungar får dei?
kor ofte får dei kul?
dette er ei lekse til fredag den 20 september 2007
M. (20.09.2007)
Svar:
Uff da, da ble jeg nok litt sen til å gi deg svar. Men rypa lever et utsatt liv i den barske fjellheimen og blir nok sjelden så svært gammel, kanskje opp mot 10 år hvis den unngår jegere og rovdyr/rovfugler. Arter som har mange fiender får alltid store kull, og lirypa kan legge helt opp til 16 egg og fjellrypa opp til 11. Vanligvis legges 8-12 egg og de har bare ett kull hver sommer, men kan legge om igjen hvis eggene blir tatt eller ødelagt. Les mer om rypene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Hvordan finner trekkfuglene veien?
Hvordan finner de veien til varmere strøk?
C. (19.09.2007)
Svar:
Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.
Morten Ree (21.09.2007)
ØRN
Så nettopp en ørn med hvitt hode seile forbi stua vår. Hva slags ørn er det?
O.A.K. (20.09.2007)
Svar:
Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.
Morten Ree (21.09.2007)
føde
hva spiser kvinanda
N.B.Ø. (18.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og søker næring ved å dykke ned i vannet på ca. 1-6 meters dyp. Den har en variert kost bestående av bløtdyr, krepsdyr, fisk, børsteormer og insekter. Planteføde og frø utgjør en beskjeden del av næringsvalget. Disse undersøkelsene bygger på data fra saltvann i Danmark. Det er ikke gjort undersøkelser i Norge og det er sannsynligvis en annen sammesetning i sommerhalvåret når den i hekker i ferskvannsområder.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (21.09.2007)
Fuglefjell i Norden
Heisann! Jeg skal skrive ei oppgave om fuglefjell i Norden hvor jeg skal beskrive miljø, klima ol. I tillegg skal jeg prøve å finne ut hvorfor mange arter knyttet til fuglefjell har opplevd en kraftig tilbakegang de siste årene. Har du noe forslag til hvor jeg kan finne litteratur (bøker, artikler ol.)? Har leita lenge nå uten å finne noe som helst..
L. (17.09.2007)
Svar:
Bortsett fra Runde utenfor Mørekysten så ligger alle norske fuglefjell i Nord-Norge og Svalbard. Jeg tror ikke andre nordiske land har fuglefjell bortsett fra Island. Hvis du søker på fuglefjell på internett så får du mange treff. Sjekk blant annet denne linken: http://www.imv.uit.no/utstilli/zoo/sjofugl.html
Du kan også gå inn på hjemmesidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA) som driver et utstrakt arbeid og forskning på sjøfuglbestandene, spesielt på Røst (http://www.nina.no/)Morten Ree (21.09.2007)
Meiser og barneahgebarn
Skal lære barn i alderen 3-5 år om kjøttmeis, spettmeis og blåmeis. Har funnet informasjon på nettsiden deres om dem, men trenger litt større bilder av fuglene. Trenger tips om hvor jeg kan finne det.
S.V. (19.09.2007)
Svar:
Det ligger mange bilder ut på nett av forskjellige fugler og hvis man søker på naturfoto eller direkte på art kan man ofte finne gode bilder. Hvis man skal lese om artene finner man både tekst, utbredelseskart og tegninger på våre sider med link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Funnet fulg med brukket vinge! Haster!
Hei,har akkurat fnnet en fugl med brukket vinge,hva skal jeg gjøre? Dette haster!
Y.W. (14.09.2007)
Svar:
Fugler med vingebrudd lar seg operere og restituere, men det er en omfattende og meget kostbar affære som heller ikke har noen garanti for å bli 100 %. Derfor er dessverre den beste løsning å avlive fuglen på en mest mulig human måte.
Morten Ree (21.09.2007)
Tårnseiler
kan du noe om tilpasningen til en tårn svale
K. (13.09.2007)
Svar:
En tårnseiler, eller tårnsvale som folk ofte kaller den, er en fantastisk flyger og er tilpasset stor fart og flyveferdigheter med en slank kropp med lange spisse vinger. Den lever så godt som hele sitt liv i luften, hvor den både spiser og sover. En tårnseiler klarer ikke å lette fra bakken og er dødsdømt hvis den havner ned på marken. Den har noen bittesmå føtter som er utstyrt med skarpe klør til å klore seg fast med, men den klarer ikke å gå eller sparke fra med føttene slik at den kan lette fra marken. Tårnseileren lever utelukkende av insekter og edderkopper som den fanger i luften. Den flyr med åpent gap og fanger for det meste små insekter, såkalte "luftplankton". Under jakten på mat danner tårnseileren en rund ball med næring, det er funnet opptil 1000 småinsekter i en slik næringsball. Tårnseileren hekker i hulrom på hus eller i fuglekasser høyt oppe på bygninger. Kan også hekke i klippevegger.
Les mer om tårnseiler her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=227Morten Ree (21.09.2007)
Brukket halefjær.
Fant en fugl som jeg tror naboens katt har vært borti. Vinger virker ok, men klarer ikke fly. Faller fremover i forsøkene. Tror balanseproblemene kanskje skyldes at halen er delvis brukket i feste til kropp. Vil dette la seg reparere, eller er det bedre å la den få slippe?
D.O.P. (11.09.2007)
Svar:
Fuglene vil normalt kunne fly uten at stjerten fungerer selv om det går ut over både flygeegenskaper, styring og balanse. Stjerfjærene vil alltids vokse ut igjen. Men det er mulig fuglen kan ha pådratt seg skader også i vingene selv om dette ikke er synlig, ettersom den ikke flyr. I tilfeller hvor en skade gjør at fuglen ikke kan fly, så er det dessverre ofte eneste løsning å avlive fuglen eller la naturen gå sin gang.
Morten Ree (21.09.2007)
Trekkfugler
Ossen finner trekkfuglene veien?
A. (11.09.2007)
Svar:
Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.
Morten Ree (21.09.2007)