Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 820 til 49 869 av totalt 50 018 spørsmål


pingvin

legger pingviner egg ???

T. (29.09.2005)

Svar:

Ja, alle fugler (deriblant også pingviner) legger egg.

Roar Solheim (30.09.2005)


Spørsmål:

finnes det andre dyregrupper enn fugler som kan fly?

N.N (28.09.2005)

Svar:

Ja. Aktiv flukt er utviklet av flaggermus, som er pattedyr, og selvfølgelig hos insekter. Glideflukt (seiling) skjer delvis hos noen fisker (flyvefisk) og noen krypdyr (firfisler/øgler og slanger). Blant dinosaurene hadde de store flygeøglene også utviklet evnen til å fly.

Roar Solheim (28.09.2005)


Ringmerkete fugler

Hvor sender man inn ringer som er funnet på døde fugler?
Merket i Norge?
Merket i Norden?
Merket utenfor Norden?

F.S. (26.09.2005)

Svar:

Hvis du finner en ringmerket fugl i Norge, så kan du sende melding om dette til "Ringmerkingssentralen,
Stavanger Museum, Muségt. 16, 4010 Stavanger". Husk å skrive ned dato, sted og finnerens navn når du sender inn meldingen. Send helst med ringen også. Både norske og utenlandske ringer skal sendes til Stavanger. Der tar sentralen kontakt med merkesentraler i andre land dersom fuglen har utenlandsk ring. Etterhvert får du en tilbakemelding om hvor fuglen er merket. Ta gjerne vare på hele fuglen, legg den i fryseboks og kontakt et naturhistorisk museum, for slike ringmerkede fugler er verdifulle å sikre i samlingene.

Roar Solheim (27.09.2005)


egget

hvordan blir egget befruktet

A. (26.09.2005)

Svar:

Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen.

Roar Solheim (27.09.2005)


Næringskjede - Måke

Jeg lurer på hva en måke spiser og hva som spiser den??? lurer på dette fordi jeg har et prosjekt om måker...

M. (25.09.2005)

Svar:

Måker (det er mange ulike arter) spiser neasten alt mulig, alt etter hvor de lever. Havmåker spiser mest fisk, men også smådyr, meitemark på jorder, brødskorper, søppel etc. Hettemåker kan til og med snappe flyvende maur som småfuglene gjør!

Måker blir spist av rovfugl som havørn, kongeørn, hønsehauk og vandrefalk, trolig også av hubro.

Roar Solheim (26.09.2005)


Egg av skogsfugl Østfold Moss

Nesten Hvitt egg med lys brune prikker 15 mm langt

H. (24.09.2005)

Svar:

Dette høres ut som en beskrivelse på et egg fra en av meiseartene, men det kan ikke avgjøres hvilken ut i fra tekstbeskrivelse.

Roar Solheim (26.09.2005)


struts

hvorfor er strutsen en fugl?

N.N (24.09.2005)

Svar:

Underlig spørsmål - hvorfor er vi pattedyr?
Vel, strutsen er en fugl fordi den har fjær og fordi den legger egg - to av karaktertrekkene for gruppen fugler.

Roar Solheim (26.09.2005)


Spørsmål:

hvordan vet trekkfuglene når de skal dra

N.N (24.09.2005)

Svar:

dET VET VI IKKE SIKKERT, MEN ÅRSAKWEN KAN VARIERE FRA ART TIL ART. nOEN MERKER DET PÅ DAGSLENGDE/LYS, ANDRE TREKKER NÅR MATEN (LES INSEKTER) FORSVINNER.

Roar Solheim (26.09.2005)


Ender

Stokkender som kvekker som om de ler. Hva er det for slags betydning ? Er det en markering av noe slag ? eller hvorfor gjør den det ?

N.N (22.09.2005)

Svar:

Stokkender kvekker, gjøken galer, ugler roper og troster synger. Det er alt bare ulike måter å formidle beskjeder på - til hverandre eller til andre dyre- og fuglearter. HVA lydene betyr, er ikke alltuid like enkelt å klarlegge eller forstå for oss mennesker, men ender LER neppe!

Roar Solheim (26.09.2005)


Spiker eller skruer

Hva er best å bruke når en lager fuglekasser. Spiker eller skruer.

T. (23.09.2005)

Svar:

Begge deler kan brukes, men det absolutt enkleste4 er å benytte spiker.

Roar Solheim (26.09.2005)


Trekkfugler

Hvordan hvet trekkfuglene når di skal dra, og hvordan finner de veien?

A. (22.09.2005)

Svar:

Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.

Frode Falkenberg (22.09.2005)


Hei

Kan jeg være så snill og få litt fakta om fiskeørnen? Jeg har en lekse til i morgen skjønner du.

S. (22.09.2005)

Svar:

Klikk deg inn på linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293

Frode Falkenberg (22.09.2005)


trekkfugl

hva er en trekkfugl

S.C. (21.09.2005)

Svar:

En trekkfugl er en fugl som forflytter seg mellom sesongene. Den hekker en plass og overvintrer en annen. De aller fleste norske fugleartene er trekkfugler.

Frode Falkenberg (22.09.2005)


Fiskeørnen

Har du noe fakta om fiskeørnen?
Så fort som mulig:)

S. (21.09.2005)

Svar:

Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293

Frode Falkenberg (22.09.2005)


gjøk

har du noe fakta om gjøk

J. (22.09.2005)

Svar:

Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=520

Frode Falkenberg (22.09.2005)


To mager!

Hva heter fuglenes to mager og hvilke oppgaver har hver av dem?

J.B. (20.09.2005)

Svar:

Fugler har én mage (Kråsen), og hos noen er denne svært muskuløs (f. eks. plantespisende hønsefugl). I tillegg har de en oppbevarings"pose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage.

Roar Solheim (21.09.2005)


Fugler som ikke kan fly

Hvilke andre fugler kan ikke fly enn struts?

C. (20.09.2005)

Svar:

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Frode Falkenberg (20.09.2005)


Trekkfugl

Hvordan vet trekkfuglen når den skal dra? Og hvordan finner den veien?

M. (20.09.2005)

Svar:

Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.

Frode Falkenberg (20.09.2005)


Stransnipa

Kan jeg være så snill og få noen opplysninger om strandsnipa?

J. (20.09.2005)

Svar:

Se på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387

Frode Falkenberg (20.09.2005)


kongeørn

hva for fugler eter kongeørna?

N.N (20.09.2005)

Svar:

I "Norges Dyr - Fuglene 1" kan man lese at av 367 fugler som kongeørn hadde tatt var 249 ryper, 27 troster, 23 ender, 18 orr- eller storfugler, 14 kråkefugler og litt tilfeldig på de 36 siste.

Frode Falkenberg (20.09.2005)


fòring av fugler

Hei. Jeg lurer på om det finnes noen smarte fòringsautomater som på en eller annen måte samler opp eller begrenser avfallet på bakken? Storkoser meg med fuglene i hagen, men noen kritiske naboer mener at fòringen kan tiltrekke seg rotter. Rydder derfor opp under treet hver dag, men leter etter en bedre og mer effektiv måte å forhindre frø og avfall på. På forhånd takk!

H. (27.08.2005)

Svar:

Dessverre - ingen har laget slike automater ennå. Hvis du forer med halve kokosnøtter, fett og talg, så unngår du frøskall. Du kan kanskje forsøke å lage en automat med et større oppsamlingsbrett under, slik at skall og restefrø havner der. Problemet med frø er likevel at fuglene helsat tar med seg frøene og "skreller" dem i en busk, unna selve automaten.

Roar Solheim (19.09.2005)


hakkespetten

jeg trenger litt info om hakkespetten og lurte på om det finnes noen linker jeg kan bruke?

K. (18.09.2005)

Svar:

Prøv denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Om Rypa og reiret

Heisann, jeg har en naturfagoppgave om rypa. Og vi skal ha som mål å fordype oss litt i stoffet.
Og fordi jeg leste at rypa lager reiret sitt på bakken, tenkte jeg at jeg kunne spørre dere om hvorfor. Er det ikke bedre beskyttelse oppe i trærne?

J.S. (18.09.2005)

Svar:

Det finnes reirpredatorer både i trær og på bakken. De aller fleste reirflyktere (dvs. arter som forlater reiret rimelig umiddelbart etter at de har klekt - slike som bla. rypene våre), hekker på bakken. Dette er også arter som hekker i habitater uten særlig innslag av trær.

De lager dessuten rimelig primitive reir som ikke kunne ha vært i et tre, og de har som regel god kamuflasje som skjermer de mot å bli oppdaget predatorer i luften. Skulle det dukke opp bakkepredatorer (rev, røyskatt, slanger o.l.) vil de prøve å lure de bort fra reiret ved å spille skadet.

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Havhest!

Hei, stemmer det at Havhesten er en dårlig reirbygger??

H. (17.09.2005)

Svar:

Det stemmer. Enten legger de sitt ene egg rett på bakken, eller hunnen kan skrape ut en liten fordypning i underlaget.

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Kald høst

Hei, høsten er kaldere enn normalt i år, hvertfall her på nordvestlandet. Hva har det å si for trekkfuglene?? Trekker de tidligere enn vanlig?? Vil det forstyrre trekket, slik at de ender opp på merkelige plasser??

K.H. (17.09.2005)

Svar:

Temperatur er en viktig faktor for å løse ut trekkbevegelser. Om en kuldeperiode setter inn tidlig, vil en del fugler trekke ut (spesielt de som er avhengige av næring som ikke tåler kulde, les: insektetere). Temperatur i moderlandet vil trolig ikke ha noen påvirkning på hvor fuglene drar. De fleste kommer nok fram dit de skal.

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Fugleinfo

Hei.Vet du om noen sider på internett, som har informasjon om de fleste norske fugleartene.Gjerne en link til en side. Har sett på NOF.no men jeg finner ikke noe der?
MVH Daniel H

D. (07.09.2005)

Svar:

Det finnes dessverre ingen komplette fuglesider i Norge. Her på miljolare.no jobber vi med å lage dette. Ta en titt i artstreet vår: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379. Her finner du systematisk oversikt over de fleste artene som er påvist i Norge, samt bilder og omtaler av en god del.

Frode Falkenberg (16.09.2005)


Spørsmål:

om dompapp er en trekk fugl eller en standfugl

N.N (14.09.2005)

Svar:

Dompap er en finkefugl som lever av frø om vinteren, og frø, knopper og insekter om sommeren. Det vil si at de er avhengige av god frøsetting hos den arten de lever av om vinteren. Dompapens forekomst vinterstid styres av frøsettingen hos ask. Asken er som mange andre trær syklisk i forhold til frøsetting, noe som vil si at næringstilgangen i et område varierer fra år til år. Dompap er som de fleste finkefugler nomadiske utenfor hekkeseongen. Om næringstilgangen (askefrø) utenfor hekkesesongen er dårlig der de hekker, vil de flytte på seg for å finne et område med mer mat. Noen år, slik som i fjor, kan den opptre invasjonsartet i Norge.

Dette vil si at til tross for at dompap finnes i Norge hele året, er den en trekkfugl. Trekkfugler flytter jo på seg for å få tilgang til bedre ressurser. I mange bøker står det at arten er en stand- og streffugl, noe som bare er delvis riktig.

Frode Falkenberg (15.09.2005)


Hvor holder strandsnipa til?

Hei!!! Jeg er en jente på 12 år. Vi har en oppgave på skolen, og nå trenger jeg å vite hvor strandsipa holder til! Og ikke si at jeg skal søke på det i ruta til høyre...hilsen Thea

T. (14.09.2005)

Svar:

Hadde du skrevet inn "strandsnipe" i søkefeltet (oppe til høyre) på miljolare.no, hadde du kommet til denne linken: <http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387>;. Der finner du den informasjonen du spør om :-)

Frode Falkenberg (14.09.2005)


Den forsvunnede skjæra

Hei på deg.

Vi har hatt en skjære fra den var liten. Den hadde falt ut av reiret. Vi ville at den skulle leve ute blandt sine artsfrender og det gikk over all forventning. Skjæra ble helt tam, kom når vi ropte ol., men nå er den vekk. Har hatt den her hos oss hele sommeren, inne og ute. Hvor kan den ha blitt av?

H. (13.09.2005)

Svar:

Det er umulig å si. Den kan ha fløyet til en annen plass, eller i verste fall ha bukket under...

Frode Falkenberg (14.09.2005)


Trekkfugl

Hvordan vet trekkfuglen at den skal dra i fra Norge?

Hvordan finner trekkfugl veien der han skal?

C. (13.09.2005)

Svar:

Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer.

Trekkfugler navigerer etter stjerner, topografi og jordmagnetisme. De har også en "forhåndsprogrammert" retningsans som gjør at de velger riktig himmelretning når de flyr dit de skal.

Frode Falkenberg (14.09.2005)


Fugler

hvilke fugler kan ikke fly?

N.N (13.09.2005)

Svar:

Søk f.eks. på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.

Frode Falkenberg (14.09.2005)


Fugler som ikke kan fly

Kan du nevne et par nålevende fuglearter som ikke kan fly?

N.N (12.09.2005)

Svar:

Søk på f.eks. struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.

Frode Falkenberg (14.09.2005)


Svaler?

Hvor tries Svalene best?

M. (07.09.2005)

Svar:

Svalene trives best der de finner mest mat. Maten består av flygende insekter, og slike finnes i mengder nær vannforekomster og i kulturlandskapet.

Frode Falkenberg (12.09.2005)


Stripegås

Er det mulig å få vite hekkeområder, trekkruter, foretrukne habitater (ser ut som mange observasjoner er i Trøndelag), når den ble innført til Norge osv. Har lett mye på nettet, men ikke funnet noe av verdi

P.S. (06.09.2005)

Svar:

Stripegåsa har sin naturlige forekomst i høyereliggende områder i sentrale deler av Asia. Det siste hundreåret har den etterhvert blitt en relativt vanlig fugl i fangenskap, og arten har rømt og forvillet seg. Den har blitt funnet hekkende i mange europeiske land, bl.a. Norge. Slike nye unaturlige bestander har ikke nødvendigvis det opprinnelige habitatkravet og trekksystemet som ville fugler. Det gjelder nok også for de europeiske stripegjessene, som kan finnes i de fleste typer habitater, noe avhengig av hvilke arter de følger. Jeg er usikker på om arten har blitt innført til Norge, eller om det bare dreier seg om fugler som stammer fra kontinentale utsettinger.

Frode Falkenberg (12.09.2005)


Falk 1

Så den hjemme hos meg.Bor ved trøndelags kysten

N.N (10.09.2005)

Svar:

Dvergfalken er ingen tallrik hekkefugl langs Trøndelagskysten, men påtreffes her når de er på trekk.

Frode Falkenberg (12.09.2005)


Falk

Idag så jeg en vandrefalk som ble forfult av en dvergfalk
Hvor sjelden er dvergfalken?
Det er første gang jeg har sett fuglen.

N.N (09.09.2005)

Svar:

Dvergfalken er ikke allverdens sjelden, til tross for at den har opplevd en tilbakegang de siste tiårene. Jeg trenger å vite hvor du så fuglen før jeg kan si noe mer spesifikt. Når de trekker kan de opptre stort sett hvor som helst.

Frode Falkenberg (09.09.2005)


fugler

hvorfor er strutsen en fugel selv om den ikke kan fly?

M. (07.09.2005)

Svar:

Søk på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.

Frode Falkenberg (09.09.2005)


hekking

fikk et spørsmål om svaler og andre trekkfugler hekker når de er i sydlige strøk? kunne ikke svare på dette. håper du kan hjelpe oss.

J. (07.09.2005)

Svar:

Det gjør de ikke, men det finnes unntak. Vaktelen, en liten hønsefugl, kan derimot hekke f.eks. i Marokko om våren, for så å trekke nordover for å hekke i Europa.

Frode Falkenberg (09.09.2005)


Overvintrende fugker

Hva heter de fuglene som ikke trekker sørover men blir igjen om vinteren

P.B. (07.09.2005)

Svar:

Standfugler.

Frode Falkenberg (07.09.2005)


Sanger

Hva spiser en Sanger?

C. (06.09.2005)

Svar:

Sangere er utpregete insektetere. De kan også tilføre kostholdet vegetabilsk næring om høsten gjennom bær.

Frode Falkenberg (07.09.2005)


dyr som kan fly

kan du gi eksempel på dyr som ikke er fugler, men som kan fly?

H. (06.09.2005)

Svar:

Flaggermus for eksempel :-)

Frode Falkenberg (07.09.2005)


Fugler ved næringsrike innsjøer

Hei
Hva slags fugler lever ved næringsrike innsjgøer?
P.F.T

E. (04.09.2005)

Svar:

Det finnes veldig mange fuglearter som trives ved næringsrike innsjøer. Gressender, bladhøns og dykkere er tre eksempelgrupper.

Frode Falkenberg (07.09.2005)


Fugler

kva slags fuglar er det som ikkje kan fly i tilleg til strusen? kan du nemne minst 2-3 fugleartar..

K. (05.09.2005)

Svar:

Det finnes mange fuglearter som ikke kan fly. Blant annet alle pingvinene, kasuarer, endel rikser, kivi m.m.

Frode Falkenberg (06.09.2005)


Utseende på stokkender i ulike land.

Jeg lurer på om stokkendene i Østerrike og Norge ser like ut? Tok bilde av en hann i Wien i vår, lurer på om den er lik den norske?Jeg har bildet lagret på dataen om du vil se på det. På forhånd tusen takk for hjelpen!

M.H. (03.09.2005)

Svar:

Stokkendene i Europa er av samme underart, og skal ikke være forskjellige av utseende. Det forekommer endel hybridisering blant ender, så om din fugl så spesiell ut kan det være en slik. Send gjerne over bilde av anda.

Frode Falkenberg (06.09.2005)


Syk skjære?

Det er en skjære som holder til der jeg bor som siden mai har mistet mer og mer fjær. Det begynte på brystet, da jeg kom hjem fra ferie i midet av august la jeg merke til at begynner den å bli skallet på hodet. Den virker frisk ellers, men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for den hvis den faktisk er syk.
Jeg lurer også på hva slags mat jeg burde legge ut til skjærene, bare brød er vel ikke så bra for dem...

Hilsen skjærevenn!

L. (01.09.2005)

Svar:

Skjærene er mer eller mindre altetende, så du kan tilby dem det meste. Fuglen din virker å være i dårlig kondisjon, noe som ikke er allverdens uvanlig på denne tiden av året. Mange årsunger bukker under i løpet av det første leveåret. Når de er dårlige blir de ofte mobbet av andre fugler (også artsfrender). Grunnen til det er muligens at de vil stenge ute slike "sveklinger" fra de tilgjengelige matressursene.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Taksvalens unger

På hytta har vi flere reder hvor ungene fløy ut av redene for første gang for ca. 3 uker siden. Nå har vi observert at ungene kommer tilbake i redet hver kveld mellom kl. 19.00 og 20.00, og de blir da "fulgt" hjem av voksne svaler. Om morgenen flyr de ut ganske tidlig, men vender tilbake om kvelden. I ett av redene som er lett å observere, ser vi at de tre ungene nå har det så trangt at minst en av dem må sitte på kanten.
Vennligst forklar denne oppførselen med å følge ungene til sengs.

Vennlig hilsen

Ingeborg

I.M.W. (31.08.2005)

Svar:

Dette er et godt eksempel på foreldreomsorg. Noen fuglearter forlater ungene sine rimelig raskt etter at de har fløyet ut av reiret, mens andre følger opp ungene i en lengre periode. Så det er rett og slett foreldrene som passer på at barna får en så sikker oppvekst som mulig.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Fiskeørnen|

Kan jeg få informasjon om fiskeørnen så fort som mulig...??

N.N (01.09.2005)

Svar:

Skriv inn fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Strandsnipa!

Jeg lurte på om dum kunne si litt fakta om strandsnipa? Jeg er tolv år gammel og skal ha et prosjekt på skolen. Jeg trenger fakta gjerne idag eller senere. Du må gjernme svare før helja siden jeg kan ikke skrive ut hjemme. Tusen takk på forhånd. Hilsen 12 år gamle Julie.

J. (01.09.2005)

Svar:

Skriv inn strandsnipe i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Fugler

Etter hvert har en havørn blitt mer og mer vanlig? og kan en havørn ha flydd forbi åmli i aust-agder?

K. (30.08.2005)

Svar:

Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.

Frode Falkenberg (31.08.2005)


Havhest

Jag är en svensk seglare, som seglar en hel del på norska vestlandet och undrar var namnet Havhest kommer ifrån, kan ju inte gärna syfta på däggdjuret hest.

R.R. (31.08.2005)

Svar:

Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.

Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.

Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)

««første 49 820 - 49 869 av 50 018 siste»»