Spør en ornitolog

svart fugl

Hei!
på tur i skogen i dag kom jeg over en nyskutt elg som jegerne ikke hadde hentet ennå. På den satt en kjempestor svrt fugl med oransjefarget nebb. Jeg har søkt på nettet, men finner bare bilder av ravn med svart nebb. Den var kjempestor og derfor trodde jeg med en gang at det var en ravn, men jeg finner ikke noe om på nettet at ravn kan ha oransje nebb. Hva slags fugl var dette?

Mvh. Heidi Fosberg

H.F. (05.10.2007)

Svar:

Når det ligger en død elg i skogen så er det kun noen få fugler som fatter interesse for dette. Det er havørn, kongeørn, hønsehauk, ravn, kråke og skjære. Ingen av disse har oransje nebb, og kun ravnen er svart i fargen. Ravnens nebb er gråsvart. Dermed står vi tilbake med et lite mysterium om hvilken fugl du har sett? En annen ting er at en ravn vil være skeptisk til å gå ned på en helt nyskutt elg. Kunne det ikke være en selvdød elg som lå i skogen, og at fuglen som satt der hadde et lite rødoransje kjøttstykke i nebbet slik at det kunne være en ravn likevel?

Morten Ree (15.10.2007)

Spørsmål:

Blåmeisungene hveste i fuglekassen,sannsynligvis for å skremme.Det hørtes ut som en huggorm.Det var helt på slutten av kassetiden deres.Er dette vanlig?

K. (14.10.2007)

Svar:

Kjøttmeis og blåmeis lager freselyder hvis de blir forstyrret i reiret. Fordi dette kan ligne på fresingen til en slange (hoggorm), så kan denne lyden ha blitt utviklet som et forsvar mot dyr som vil spise fuglenes egg. Men jeg tviler på at det er ungene som har laget lyden. Det er nok mest sannsynlig at en voksen fugl har ligget inne i reiret. Jeg har aldri hørt slike lyder fra meiseunger, men ofte fra de voksne!

Roar Solheim (14.10.2007)

Fuglevennen

Når kommer bladet fuglevennen ut høsten 2007?

S. (14.10.2007)

Svar:

Høstnummeret av Fuglevennen er ferdig og sendt til trykking, og vil sannsynligvis bli sendt ut i løpet av siste del av oktober. Blant stoffet denne gang kan nevnes:
Bygg en skjæresikker forplass, lag rugekasser til tårnseilere, og: Bli kjent med uglene!

Roar Solheim (14.10.2007)

Hvordan kan jeg hjelpe?

Jeg bor i skogen, og utenfor rommet mitt har en skadet skjære slått seg til ro. Den holder til under en benk, fordi den har en skadet vinge. Den kan ikke fly, fordi den hopper bare rundt på gårdsplassen når den skal ha mat. Vingen står litt ut og er brun. Jeg har lyst til å hjelpe fuglen uten å slå den ihjel eller betale masse penger for å avlive den på en dyreklinikk. Vet du av noen som kan hjelpe fuglen uten at den må dø og uten at det koster? Jeg bor i Trondheim.

T. (11.10.2007)

Svar:

Siden du bor i Trondheim, bør du kontakte kontoret til Norsk Ornitologisk Forening. Det ligger i Sandgata 30B (sjekk nettsiden birdlife.no). Men jeg kan nok ikke gi deg store forhåpninger dersom skaden er av en slik art at den ikke kan leges - da vil det være mest barhjertig å avlive fuglen. Det virker alltid hardt de første gangene man forsøker å hjelpe skadede fugler og opplever at de ikke kan reddes, men slik er det desverre av og til. Fuglekjennere på NOF-kontoret vil imidlertid kunne vurdere om skaden kan leges, eller om avliving vil være det beste. Lykke til.

Roar Solheim (11.10.2007)

skjor

Hvordan unngå at skjora spiser all maten på fuglebrettet

N.N (10.10.2007)

Svar:

Skaff deg høstnummeret av Fuglevennen (det er i trykken nå, kontakt NOF-kontoret) - der finner du foto og beskrivelser av en skjæresikker forplass!

Roar Solheim (10.10.2007)

Foring

Hei

Det går mot vinter og begynner å tenke på småfuglene. Dei siste åra har eg begynt me foringa rundt den 20 okt .Er det fortidleg å begynne i oktober eller kan eg bere setta i gang snart. Eg ser fuglene besøker foringsbrettet både titt og ofte nå for å sjå om der er mat

Helsing Øyvind (medelm i fuglevennen)

Ø.R. (09.10.2007)

Svar:

Du kan fore fuglene året rundt, derom du har lyst! Det viktigste argumentet for å fore fuglene, er at det gir deg gode kontaktmuligheter og opplevelser med fuglene rundt deg! Fuglene klarer selv utmerket godt å finne ut om maten du tilbyr er bedre å spise enn det de kan finne selv ute i naturen. Bare sett i gang!

Roar Solheim (10.10.2007)

i hvilken familie finner vi tiur og røy?

N.N (07.10.2007)

Svar:

Tiur og røy er hannen og hunnen av storfugl (Tetrao urogallus). Storfugl er en hønsefugl. Les mer om storfuglen på denne lenka: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=187. Bilder av hhv. tiur og røy ser du på: http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_02.php og http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_01.php

Frode Falkenberg (09.10.2007)

Hakkespetten ødelegger husveggen!

Hei, vi har fått et problem med hakkespetten. Den ødelegger husveggen vår og 2 av husene til naboen. Har dere noen råd til oss? Er det lov å skyte den? Den gjør jo så utrolig mye skade.....På forhånd takk for svar.

A. (09.10.2007)

Svar:

Hakkespettene er fredete fugler i Norge, og mange av de er truet. Så du må ikke finne på å skyte de! Det finnes flere ting en kan gjøre for å unngå slike "angrep". Ta en titt på denne saken, der finner du noen tips: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Frode Falkenberg (09.10.2007)

Hubroens syn og hørsel

Jeg lurer på hvor godt hubroen egentlig ser og hører? Har hørt at hubroen og andre ugler kan høre en mus bevege seg under 1 meter tykk snø?

På Wikipedia fant jeg blant annet disse tekstene om kattugle og hubro:
KATTUGLE: ”Det er antatt at kattuglen har de best utviklete øynene av uglene. Kattuglens retina har ca. 56 000 lysfølsomme staver per kvadratmillimeter. Dette gjør den i stand til å skille byttedyr fra omgivelsene på mange meters avstand, selv i et lysskinn som bare tilsvarer belysningen fra et stearinlys 500 m unna. Under lyssvake forhold er dette ca 100 ganger bedre enn menneskets syn.”

HUBRO: ”Fjærene er myke og har en kant av fine frynser, noe som gjør den nesten lydløs når den jakter. Den kan se i lys som er cirka 100 ganger svakere enn det mennesket bruker til å orientere seg med.”

Jeg lurer på om dere kan bekrefte disse opplysningene? Jeg tolker det slik at det ikke er så stor forskjell på synet til hubroen og kattugla?

P.R.E. (09.10.2007)

Svar:

At uglene har mye bedre syn enn oss mennesker, er fakta, men hvor stor denne forskjellen er, kan jeg ikke si med slike tall som du refererer til. Ugler kan se mus på opptil, og mer enn, 1 km avstand. De nattaktive uglene som hubro og kattugle har øyne som kan se i det vi opplever som fullstendig mørke. Arter som perleugle og lappugle er hørselsspesialister som bruker ørene til å peile retning og avstand til byttedyr. Disse uglene har den mykeste og mest lydløse fjærdrakten av alle. Til sammenligning har haukugla (som er en synsjeger), en nesten "støyende" flukt. Det er bare lappugla som er dokumentert å slå ned gjennom snøen på mus.

Roar Solheim (09.10.2007)

Spørsmål:

Kortnebbgåsa trekker over huset vårt på moholt i Trondheim i april måned. Når går trekket på høsten?

A.B. (08.10.2007)

Svar:

Kortnebbgjessene trekker sørover omtrent midt i september. Da blir de sett og hørt fra Trøndelag nedover Østlandet og helt ned til Grimstad langs Agderkysten.

Roar Solheim (08.10.2007)

pingvin

Jeg er overbevist om at jeg observerte en liten pingvin utenfor grimstad i helgen...er det noen kjente observasjoner av pingvin på den nordlige halvkule eller i Norge?

N.N (06.10.2007)

Svar:

Beklager - du har nok heller sett en av alkefuglene våre - lomvi, alke eller den minste av dem: alkekonge. Pingviner hører kun til på den sydlige halvkule, og er ikke kjent å ha krysset ekvator ved egen hjelp noen gang. Derimot har noen få pingviner for ca hundre år siden blitt sluppet ut langs norskekysten, men de døde alle sammen. Økologisk fyller pingviner og alkefugler nokså like plasser i næringsnettet, både mht hva de spiser og hvordan de lever. Den største forskjellen er at våre alkefugler kan fly, mens pingvinene ikke kan det. Vår største alkefugl, geirfuglen, som ble utryddet i 1844, kunne heller ikke fly, og den var stor som en liten pingvin!

Roar Solheim (06.10.2007)

hønsehauk/spurvehauk

kor langt i frå bebyggelse lager hønsehauk/spurvehauk reiret

S. (06.10.2007)

Svar:

De kan hekke nær bebyggelse bare skogen har riktig struktur. Spurvehauken trenger tett barskog (helst halvvoksen granskog), og kan nok i slike tilfeller hekke i skogholt inne i byer. Hønsehauken må nok mer ut i sammenhengende skog, men kan plassere reiret sitt 100-200 m unna gårder og bebyggelse hvis den får være i fred, og har storvokst, eldre barskog tilgjengelig.

Roar Solheim (06.10.2007)

tussmørkesvermer

N.N (05.10.2007)

Svar:

Tussmørkesvermere, er representert ved 15 arter her i Norge, av disse er det tre arter som flyr om dagen og som folk flest kan legge merke til. Mange tror at de faktisk ser en kolibri, men det er en dagsvermer (Macroglossum stellatarum). Den står stille i luften foran blomstrene på vibrerende summende vinger og suger nektar gjennom sin lange ”snabel”, som kan minne om et nebb. Den har et vingespenn på opp mot 60 mm, og den minner mye om en fugl, så vi skjønner godt folks oppfatning av at dette kan være en representant for verdens minste fugler, nemlig kolibriene. Men det er altså en dagsvermer som er en sjelden immigrant fra det sørlige Europa.

Les mer om dagsvermeren og tussmørkesvermere på:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63
http://www.lepidoptera.no/artstre/?or_id=5165
http://www.toyen.uio.no/norlep/sphingidae/stellatarum.html
Har du fotografert natt- eller dagsommerfugler kan du følge lenka nedenfor for å registrere dine funn.

Registrer dine sommerfugler på lepidoptera.no

Morten Ree (05.10.2007)

Spørsmål:

vi er plaget med att kjøttmeiser flyr oppetter vindue, hvorfor gjør den dette?

I.S. (05.10.2007)

Svar:

Det hender at fuglene blir svært tiltrukket av vindu, vi får flere slike henvendelser, som oftest er det bokfink, linerle og kjøttmeis som er involvert.
På våren kan dette forklares med at de ser speilbilde av seg selv og går derfor i kamp mot en rivaliserende fugl for å forsvare sitt territorium. Men ettersom dette skjer nå på høsten så må det heller være at det er noen små insekter eller edderkopper de finner. Det har også forekommet at spesielt kjøttmeis kan hakke på kittet som vinduene er festet med.
For å unngå at dette skjer kan det henges ut noen strimler av fargebånd eller folie. Det er også mulig å kjøpe en siluett av hauk å klistre på vinduet (www.naturogfritid.no), men hvis du har foringsplass ved huset så vil det kunne gjøre fuglene redd for å komme for å spise.

Morten Ree (05.10.2007)

nebbdyr

Hei : )
Jeg har et prosjekt om nebbdyret og jeg
finner ikke ut hvor gamle de kan bli . jeg har funnet alderen i fangenskap men ikke utenom . hvor gamle blir de ?

E.F.R. (04.10.2007)

Svar:

Nebbdyrets levealder i vill tilstand i naturen er anslått til 4-5 år for hanner og 6-8 år for hunner. Men den høyeste levealer som er kjent for arten i vill tilstand er 16 år. I fangeskap er det 17 år som er høyeste kjente alder.
Les mer om nebbdyret her:
http://rainforest-australia.com/Platypus_Life&Death.htm

Morten Ree (05.10.2007)

Fugler som overvintrer

Hvordan skaffer fugler, som overvintrer, seg nok næring om vinteren

S. (04.10.2007)

Svar:

Vinteren er den såkalte "flaskehalsen" for fuglene. Det vil si at på grunn av et strengt klima med snø, is og kulde, i tillegg til korte dager og lite mat, vil øke dødeligheten betraktelig. Spurvefugler som overvintrer må gå over fra animalsk føde på sommeren, til å spise frø på vinteren. Dette gjelder for eksempel meisene. Andre arter som hakkespettene trenger store områder for å lete etter bortgjemte insekter under bark og i trær. Storfuglen (tiur og røy) går over fra planter og bær til å spise barnåler av furu. Mens rovfuglene må bruke større områder og ofte dra ut mot kysten for å finne nok fugler og dyr å leve av, eller et kadaver av et større dyr (elg og hjort) som de kan nyttiggjøre seg i lang tid.
Så vinteren er en hard tid for naturens skapninger, men noen av fuglene kan være heldig ettersom folk er flinke til å gi dem mat.

Morten Ree (04.10.2007)

sommerfugler

jeg bare lurer på hvilke dyr som spiser sommerfugler? jeg skriver en skoleoppgave om Klippeblåvingen, men aner ikke hva den blir spist av. kan gjerne få navnet på artene:)

N.N (03.10.2007)

Svar:

Man skulle ønske at ingen arter spiste klippeblavingen, ettersom den er sterkt truet og finnes kun på to lokaliteter i landet.
Men slike små flygende vesener har sine fiender, i første rekke fugler. Svært mange av våre småfugler lever av insekter og larver, i tillegg tar også flaggermus sommerfugler. Av fuglene kan nevnes grå-fluesnapper og svart-kvit fluesnapper, begge er spesialister på å fange insekter og mindre sommerfugler i flukt. Men også linerle, stær, låvesvale m.fl. tar litt sommerfugler. Men det er vel først og fremst på puppe- og larvestadiet at den store predasjonen foregår. De fleste av meisene våre (kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, granmeis) samt flere av trostene (rødvingetrost, ringtrost, måltrost) spiser mye larver. Gjøken liker veldig godt slike hårete og tykke larver som sommerfugl-larvene er. Spissmusa kan vel også nyttiggjøre seg larver. Det betyr at sommerfugler har en rekke fiender ute i naturen.

Morten Ree (04.10.2007)

havørn

hvordan parer en havørn seg? og hvilken status har den på rødlista?

E. (03.10.2007)

Svar:

Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Havørnen ble tatt ut av den norske rødlista som kom i 2006. Dette på grunn av at vi etter hvert har fått en stor bestand av havørn, ca. 2500 par. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på havørnen i Europa ettersom vi er det landet med desidert mest havørn. Norge eksporterte havørnunger til Skottland og Irland i sommer for å bygge opp igjen bestanden i disse landene.

Morten Ree (04.10.2007)

Fødselen

Jeg lurer på hvordan fosterprossesen og fødselen til fuglene foregår.. Kan du svare meg på det? Håper på raskt svar, siden det er en skoleoppgave som skal innleveres snart.. Takk på forhond!

K. (03.10.2007)

Svar:

Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.

Morten Ree (04.10.2007)

Fugler på sokkelen

Hender det at fugl hekker på oljeboreplatformer? I så fall, hva slags fugl?

T.F. (30.09.2007)

Svar:

Jeg har ikke hørt om at fugler hekker på oljeplattform, men plattformene utenfor norskekysten har mye besøk av trekkfugler. Av sjeldne arter kan nevnes at både snøugle og jaktfalk (den hvite som lever på Grønland) har landet på plattform. Ellers blir både hornugle og jordugle observert i konstruksjonene hvor de tar en hvil under trekket over Nordsjøen. Det er også en kjent sak at mengder av blant annet stær flyr inn i flammene og blir drept. Det er også observert både nordflaggermus og trollflaggermus på plattformene i Nordsjøen, noe som tyder på at det foregår et trekk over til De britiske øyer.

Morten Ree (04.10.2007)

tiur-røy møkk

hvordan ser skogsfugl avføring ut på denne tida av året

R.M. (14.09.2007)

Svar:

Storfuglen (tiur og røy) er jo kjent for sine store ansamlinger av møkk under de typiske beitefuruene. Rukene er flere centimeter lange, sylinderformet med en liten bøy. Innholdet er rester av nålene fra furubar som er storfuglens hovednæring når vinteren er kommet, og bakken er snødekt. Den gråhvite flekken i rukene er urinsyre.
På sommeren lever de voksne av planteføde og på ettersommeren spiser de store mengder bær. Dette gir løs avføring som bare blir sprøytet ut over skogbunnen, og er ikke spesielt synlig i etterkant. Kyllingene ernærer seg i all hovedsak av insekter de første tre ukene og går gradvis over til planteføde. Når de er ca. 25 dager gamle vil planteføde dominere.

Morten Ree (04.10.2007)

Unngå at duer er på verandaen

Jeg bor i 4. etasje i en bygård i Oslo.
I sommer, så hekket et par duer på verandaen her.
Jeg ble så glad da de endelig forsvant, og det var litt av en jobb å rydde og vaske etter dem.
Jeg vil for all del unngå at dette skjer igjen, og jeg er kjapp ute med å jage vekk duer så snart jeg ser dem på verandaen her.
Men hver eneste morgen, så er det fullt av duedritt der.
Det er helt åpent her ute, både over og under rekkverket.
Hvordan kan jeg unngå at de bruker verandaen her?
Jeg har lurt på å spenne opp en hyssing over og under rekkverket, slik at de ikke kan sette seg. Vil det hjelpe?
Har du evt. noen andre tips?

Hilsen duelei

N.N (01.10.2007)

Svar:

Duer er et hyggelig bekjentskap i byer og parker, men når du får dem til nabo på din terasse så er det klart det vil medføre en del mindre hyggelige opplevelser. Det finnes forskjellige tiltak for å unngå at duene slår seg ned slik du beskriver, blant annet noe som heter duepigger. Jeg anbefaler at du søker på "skadedyrbekjempelse" på Gule Sider og ringer et firma som har erfaring med dette og som selger effekter som kan hjelpe mot "uønskede naboer".

Morten Ree (03.10.2007)

Konkurranse

Hei!

Har et prosjekt om fjellvåk på skolen, og lurte litt på intraspesifikk konkurranse hos fjellvåken, og om den har mye konkurranse fra andre rovfugler, eventuelt andre rovdyr? Prosjektet dreier seg i hovedsak om fjellvåken på og ved Finse.

L. (02.10.2007)

Svar:

Fjellvåk er en såkalt smågnagerspesialist og tilslaget av hekkende fjellvåk varierer i takt med tilgangen på smågnagere. Derfor kan man få kraftige svingninger i bestanden fra et år til et annet. I en kommune i Midt-Norge hekket 65 par fjellvåk i smågnageråret 1985, året etter var kun 8 av hekkeplassene i bruk. I gode år kan derfor fjellvåken akseptere svært tette og små terretorier. Under vårtrekket vil fjellvåkene få et inntrykk av områdene og de vil stadig streife mot nord og øst på leting etter egnede plasser med nok mattilgang. Dermed blir det automatisk en fordeling av hekkeplasser. Fjellvåken har konkuranse fra flere arter om matfatet, spesielt jordugle (i fjellnære strøk) og tårnfalk. Ellers vil både snømus, røyskatt, mår og rev nyttiggjøre seg smågnagerforekomstene og dermed være en konkurent i fjellvåkens matfat.
Les mer om fjellvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=36

Morten Ree (03.10.2007)

Småfugl i Oslo...

Lurer på hvilke "småfugl"-typer som er mest utbredt, og har størst behov for bolig i oslo by..eventuelt mer generelt i akershus?
Har fått en skole oppg som går ut på å fuglebolig. Jeg vil gjerne lage bolig for de som trenger den mest.
Vet at de ulike fuglene har ulikke behov/ ønsker med tanke på størrelse på åpningen, diameter og høyde på kassa.
Hvilken fugl og dimensjon bør jeg gå for?
skal også lage fuglemater i samme stil.

Har hørt at tre er det beste materialet, men fuglereder finner man jo både under takstein, i ventiler og andre lite trerelaterte steder. Tenkte å gå litt vekk fra "kasse"-prinsippet.

Håper på raskt svar, slik at denne oppgaven kommer i havn snart. :)

N.N (01.10.2007)

Svar:

Det er enkelte av de såkalte "hulerugere" som man kan få til å hekke i fuglekasser. Det vil si de fugler som søker etter naturlig hulrom i skogen. De vanligste artene å få i fuglekasse er kjøttmeis, blåmeis, stær og svart-kvit fluesnapper. Men også flere arter kan hekke i fuglekasser, alt etter hvilke størrelse og plassering kassen har, og ikke minst hullåpning er viktig. I forhold til naturlig hulrom i trær så vil ofte en fuglekasse fortone seg som en luksusbolig for fuglene. Etter moderniseringen av skogbruket har gamle og hule trær blitt en mangelvare, og behovet for fuglekasser er derfor stort.
Anbefaler bruk av tre da dette gir gå beskyttelse mot været og godt feste for klørne. Plast vil for eksempel være glatt, lede varme og kulde, og egne seg dårlig. Men det er riktig som du sier at fuglene ofte velger de utroligste steder, men det er heller på mangel av muligheter enn at de ønsker det selv.

Her er siden hvor du finner målsetting på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Morten Ree (03.10.2007)

Verdens største

Hvilken fugl er verdens største nålevende fugl som kan fly?

G.B. (01.10.2007)

Svar:

Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet og flere vil gjerne ha "nærhet" til rekorden for å bruke den kommersielt. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.

Morten Ree (03.10.2007)

Jaktfalk og antatt levetid

Hei! Jeg er nysgjerrig på jaktfalken, og har innhentet en del kunnskap på forskjellige steder på nettet. Det jeg ikke har fått svar på, er antatt levetid for disse fantastiske fuglene. Kan du hjelpe?

E.H. (30.09.2007)

Svar:

Kunnskap om levealder på fugler får man gjennom ringmerkingsdata. Når det gjelder jaktfalk så er det et svært lite grunnlag ettersom bare 17 ringmerkede fugler er gjenfunnet, med høyeste alder 1år og 4mnd. Jaktfalken har bortsett fra mennesket svært få fiender, men det er selvsagt vanskelig nok å overleve i den norske fjellheimen i forhold til mattilgang. Hvis vi ser på dataene på hønsehauk, som er en tilsvarende stor rovfugl, så har vi noen eksempler på fugler som er blitt 16 år. Det er også rimelig å anta at en jaktfalk også kan oppnå en alder på rundt 20 år.
Les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=84

Morten Ree (03.10.2007)

struts

stikker strutsen hode under baken i noen tilfeller som eks når den er redd?

M. (10.09.2007)

Svar:

Det at strutsen stikker hode i sanden for å gjemme seg er nok bare en myte. Strutsen er en veldig stor fugl med lang hals og et relativt lite hode. Når den er ute på de store gresslettene i Afrika og spiser gress, så kan det på avstand se ut som den står med hode i sanden, men i virkeligheten så driver den bare å spiser.

Morten Ree (03.10.2007)

Lomvi observert fra strekningen Killingen (Oslo) til Fredrikstad.

Lest at Lomvien har, pga sterk vind, havnet på feil kurs og blitt bl.a. observert i indre oslofjord (og i Oslo). Vi er mye ute i båt og har sett det triste synet av døde Lomvier, men har sett mange av arten som ser ut til å være i god form. Vi lurer derfor på om hvorfor de som er igjen ikke har fløyet videre nordover med tanke på at vinden har løyet betraktelig? Vi har videre lest at bestanden kommer fra Nord-Atlanteren og har lest at de lever fra Hitra og nordover. Hvorfor kommer de fra Nord-Atlanteren og til syd-norge, er de trekkfugler? Vil man pga store klimaendringer kunne i nær fremtid se Lomvier hekke i sør-norge? Håper på svar her, da vi har stilt de samme spørsmålene på andre nettsteder uten å få respons. Takk for en informativ og en av de beste nettside om vår fauna. Med vennlig hilsen en familie på fire.

P. (02.10.2007)

Svar:

Det som skjer i Oslofjorden og i en del av de større innsjøene på Østlandet denne høsten er helt spesielt. Det er invasjon av sjøfugl, spesielt masse alker (anslagsvis over 5000). Det pågår diskusjoner om hvorfor dette skjer og problemet kan være sammensatt av flere uheldige årsaker. Men det er kjent mange av disse sjøfuglene lider av matmangel både på sine hekkeplasser i Skottland og Irland, men sannsynligvis også i sine vinterområder i Skagerak. Dermed har de blitt så avkreftet at de ble ført med vinden inn over Østlandet og flere hundre fugler er døde, for det aller meste alke, men også noen få lomvi.

Dere kan lese mer om saken på følgende linker:
http://www.birdlife.no/
http://www.nofoa.no/Sider/Saksarkiv/Alker2007.php

Her er informasjon om alke og lomvi:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115&vis=

Morten Ree (03.10.2007)

Hei

Hva er en trekkfugel ??

P. (27.09.2007)

Svar:

En trekkfugl er en fugl som forflytter seg fra nordlige eller sydlige områder om sommeren (hekketiden) til områder nærmere ekvator om vinteren, altså fra kaldere strøk til varmere strøk.
Alle de fugler som bare lever av insekter reiser bort når vinteren nærmer seg og drar dit det er varmt og insekter å finne hele året.
Vi har også noen fugler vi kaller streiffugler. Det er slike som drar rundt omkring i store områder for å lete etter mat. Gråsisik og grønnsisik er to slike arter, som reiser rundt for å finne steder hvor trærne har mye frø. Til slutt så har vi såkalte standfugler. Det er de fuglene som velger å bli i nærheten av der hvor de har sine reir på sommeren. De voksne kongeørnene er slik, og orrfugl og rype er andre slike arter.

Morten Ree (02.10.2007)

spurvehauk

Hvorfor er det sånn at noen spurvehauker ikke drar sørover om høsten? (overvintrer i Norge)

N.N (26.09.2007)

Svar:

En stor del av spurvehaukene trekker ut av landet om høsten, spesielt ungfuglene. De drar helst til Danmark, Storbritannia og Frankriket. En god del av de voksne fuglene blir tilbake og kan ofte observeres ved foringsplasser hvor de livnærer seg av småfugl. Antallet voksne fugler som blir i hekkeområdet vil variere ut fra de værmessige forhold og tilgangen på mat. Hvis vi tar utgangspunkt i en vinter med masse frø og bær i skogen så vil det være tusenvis av trost, sidensvans, sisik og korsnebb tilgjengelig for spurvehauken, og mange vil overvintre.

Les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179

Morten Ree (02.10.2007)

Sang om natten

Vi bor i Fetsund og hører nå en fugl (tror vi) som om natten lager skarpe, korte rop som kan ligne noe på en hakkespett, men det kommer bare ett rop av gangen. Vi bor mot et friområde med blandet skog, der vi gjennom årene har observert ca. 30 ulike fuglearter, men bortsett fra en ugle fra tid til annen, aldri noe om natten. Har dere forslag til hva dette kan være?

K.B. (02.10.2007)

Svar:

Lydene dere beskriver minner mest om stor høstaktivitet i en kattuglefamilie.
Se svar på nedenstående spørsmål.

Morten Ree (02.10.2007)

Nattskrik fra fugl

De siste ukene har de i furutrærne nærme huset vårt vært en fugl som om kvelden / natten har "skreket" kraftige tji eller tju. De er ikke sammenhengende, men kommer som avsluttende lyd med et par sekunders mellomrom. Det er en meget sterk lyd som vi hører godt inne i huset. Det har ikke lykkes å få sett fuglen. Har dere noen mening om hvaslags fugl det kan være? (Jeg har fått tatt opp lyden på mobilen min) . Adressen er på Konglungen i Asker på tomten vår som består av 10 stor furutrær.

N.N (01.10.2007)

Svar:

Dette er nok kattugle. De er svært aktive nå på høsten og førjulsvinteren ettersom ungekull skal jages på dør i tillegg til at det er mye vandringer av andre ungfugler i territoriet. Kattuglas vanlig vårsang er nå erstattet med høye, hese og skarpe lyder. Sammen med disse kan det komme enkelte tradisjonelle rop: ho-ho, fra hannen eller hunnens lyder som kan beskrives som en tostavelses: ke-vitt.

Morten Ree (02.10.2007)

Fargesynet til skogsfugl

Hei :) Lurer på hvordan fargesynet til skogsfuglene er? Er de fargeblinde?

M. (17.09.2007)

Svar:

Fuglene er avhengig av å bevege seg raskt gjennom luften og vegetasjonen og det sier seg selv at synet er den viktigste sansen. Derfor er også øynene hos mange arter svært store i forhold til kroppsstørrelse. For eksempel har en middels stor rovfugl som musvåk øyne nesten på størrelse med oss mennesker. De fleste fuglene har sideplasserte øyne og dermed også et stort sidesyn. Rovfugler og ugler som er veldig avhengig av å bruke øynene til sin jakt på mat har et veldig godt utviklet syn, men hønsefuglene sies å ha et litt dårligere syn enn oss mennesker, men fargeskalaen skal være like godt utviklet som hos oss. Så fuglene er slett ikke fargeblinde.

Morten Ree (02.10.2007)

Musevåk

Hei! Vi har funnet en musevåk for ca. 1 mnd. siden. Den er på størrelse med en høne. Den så litt pjuskete og dunete ut når vi fant den. Når vi fant den kunne den ikke fly, og i redsel for at den skulle bli spist opp av rovdyr har vi matet den og hatt den i bur. Etter flyvekurs flyr den hvis den blir kastet opp i luften, men trekker ikke inn vingene når den lander, og letter ikke av seg selv.
Kan denne fuglen overleve på egenhånd når den lærer å fly? Klarer den å finne mat selv? Er det en trekkfugl? Hvor kan vi evt. få hjelp? Hva er egnet føde?
På forhånd takk!

S. (30.09.2007)

Svar:

For meg høres det ut som om denne fuglen har en skade som gjør at den ikke kan fly. En musvåk som er fra årets ungekull skulle forlengst har lært å fly og skulle i disse dager vært på trekk sørover til sine vinteroppholdsplasser i det Sørvestlige Europa.
Dessverre må jeg si at jeg ikke tror denne fuglen lærer å fly og at du burde kontakte kommunens viltutvalg som kunne ta en avgjørelse på dens videre skjebne. Du kunne også kontakte en veterinær for å høre om han kan se på den, men husk å spørre om han kan gjøre dette som av velvillighet så du slipper å betale for tjenesten. En musvåk lever stort sett av smågnagere, frosk, firfirsler og insekter. Selv om diverse kjøttrester og kjøttdeig kan fungere som mat en tid så vil det bli en utfordring å holde liv i fuglen, dessuten er det ikke lovlig å holde ville dyr/fugler i fangeskap uten spesiell tillatelse.

Morten Ree (02.10.2007)

Linnerle

Kan en linnerle bli spist av en rev, og ulv for den saks skyld?

T. (27.09.2007)

Svar:

Ulven vil nok ikke bruke krefter på å jakte på en linerle, men reven kan nok forsøke å ta den, men slike småfugler er raske og følger godt med så den er nok et vanskelig bytte for en rev. Reven vil nok helst jakte på litt større byttedyr som f.eks. hare, men den spiser også en god del mus hvis det er smågnagerår.
Linerlas farligste fiender er spurvehauk og dvergfalk, for ikke å glemme katter, som kan ta mye småfugler.

Morten Ree (02.10.2007)

gråspurv

hei!!!!! hva liker gråspurven mest å spise? er det brødsmuler?

K. (29.09.2007)

Svar:

Gråspurven er svært glad i korn, ellers spiser den en mengde forskjellige frø og på sommeren også mye insekter.

Morten Ree (02.10.2007)

Sort fugl med brunt hode

Hei. For noen dager siden satt det en sort fugl med et brunt hode i grantreet utenfor vinduet mitt. Jeg har ikke klart å finne ut av hva slags fugl det er. Jeg husker dessverre ikke nebbet. Den var litt større enn en trost.

B. (24.09.2007)

Svar:

Dette var vanskelig. Den fargekombinasjonen du nevner passer ikke til noen norske hekkefugler. Eng ung hann av svarttrost kan ha brunaktig hode og ellers være tilnærmet ensfarget svart. Den eneste norske fugl med tydelig avgrenset brunt hode og svart rygg er fossekall, men den har hvit buk, er mindre enn trost og er bare unntaksvis observert i tre.

Morten Ree (02.10.2007)

hva slags fugl er dette?

så en liten fugl uttafor vinduet idag, den var på størrelse med en gråspurv, lignet på en dompapp bare med andre farger.
Der dompappen er svart, var denne også svart, men der dompappen er rød, var denne helt hvit!
Har aldri sett en slig fugl før, og lurer på om noen vet hva slags fugl dette kan være.

L.H. (26.09.2007)

Svar:

Kanskje det var en munk, en hann. De har svart "hette" som dompap, har mørke vingefjær og er grå i brystet og hvit i buken. Den søker ofte næring i hagebusker og er slett ikke så enkel å få øye på, selv om det er en vanlig fugl.

Morten Ree (02.10.2007)

RENGJØRING AV FUGLEBRETT

Hvor ofte skal man rengjøre fuglebrettet.

M.S. (26.09.2007)

Svar:

Så ofte som mulig, men man er aldri garantert annet enn at det kan dukke opp sykdommer. Hvis det tas grundig en gang per måned så har man i hvert fall bidratt til at risikoen for sykdom er mindre. Men husk at ansamlinger av matrester og skitt under brettet kan være en vel så smittefarlig plass som selve brettet. Jeg vet enkelte legger granbar under brettet slik at rask og møkk kan falle igjennom og ikke så lett komme i kontakt med fuglene.

Morten Ree (02.10.2007)

Fugleparring.

Jeg lurte på om hvordan fugler parrer,og om hvordan prosessen foregår. Og hvor vokser eggcellen som er befruktet??

I. (25.09.2007)

Svar:

Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.

Morten Ree/Roar Solheim (02.10.2007)

fuglekasse for trost og rødstrupe

Vi skal lage noen fuglekasser på hytta på Hvaler for småfuglene. Det har blitt færre av den etter at kråkene ble fler og måkene færre. Jeg har sett en del trost og rødstrupe, dessuten en del andre mindre fugler som ser ut til å spise innsekter. Jeg har funnet mange oppskrifter på fugle kasser, men de ser ut til å konstentrere seg om f eks stær og spurv. Har du råd om utforming av fuglekasser for oss. (det er ungene som går på Bolteløkka.)

MVH
Siv Sinober
sivark@online.no
47 41 31 73

S.S. (28.09.2007)

Svar:

Troster og rødstruper hekker ikke inne i kasser, men gråtroster kan legge reiret sitt OPPÅ taket av fuglekassene!

De to typene (størrelsene) du nevner, er velegnet for kasser på Hvaler. Stærkassetypen brukes av stær, spettmeis, kjøttmeis, svarthvitfluesnapper, tårnseiler m. fl. Spurvestørrelsen går til meiser og fluesnapper (men ikke stær). Større kasser på Hvaler kan være kattugle- og tårnfalkkasser (ca 10-12 cm D flygehull, 50-60 cm høye kasser, innvendig tverrmål 25-30 cm).

Roar Solheim (28.09.2007)

kattt ugle

hvordan får katt ugla avkom??

K. (25.09.2007)

Svar:

Kattugle finner seg et hulrom, gjerne i en stor fuglekasse, hvor den legger sine 2-6 egg tidlig på våren (mars/april). Den kan også bruke et gammelt skjære- eller kråkereir. Den bygger ikke noe rede selv. Det er hunnen som ruger og hannen skaffer mat. Ungene forlater redet før de kan og fly, og klatrer og hopper omkring i trærne. Kattugla lever av smågnagere og mindre fugler.

Morten Ree (27.09.2007)

Hakkespettens "spiseplass"

Hva er navnet på det hullet hakkespetten hakker ut for å kile fast maten i når den skal spise?

N.N (27.09.2007)

Svar:

Spettesmie!

Morten Ree (27.09.2007)

Alca Torda

http://www.norge123.no/Etterlysning/DetailContent.aspx?30303333
53573575614739735A456C6B505449314D673D3D2D736333514C35515166496
33D

Hva gjør denne fuglen så langt sør, helt alene i et vannspeil i Middelalderparken i Oslo?

J.E. (25.09.2007)

Svar:

I år er det en helt spesiell invasjon av alker i indre Oslofjord. Dette skyldes sterke vinder i Skagerak kombinert med sannsynlig matmangel. Den siste uka har flere tusen alker og andre arter av sjøfugler inntatt fjorden, dessverre er det også katastrofalt mange som er døde.
Enkelte har de siste dagene i aviser og radio omtalt alke og lomvi som arter som kun finnes langt nord i og langs "ishavskysten". Dette er feil.
Alke har følgende bestandsutbredelse: Island 65%, Skottland/Irland 25%, Norge 5%, Sverige 2%,Finland og Russland 1,5%. Ellers er det noen få par i Danmark, Estland, Tyskland og Frankrike. På vinterstid er ca. 30 % av bestanden samlet i Skagerak, anslagsvis 120 000 til 400 000 individer.
Lomvi har faktisk en ennå mer sørlig utbredelse enn alke, med hovedutbredelse på de britiske øyer.

Morten Ree (27.09.2007)

albatros

finnes det noen arter av albatros i den nordlige delen av stillehavet? event. noen som hekker nord for ekvator? mvh.

O.L. (25.09.2007)

Svar:

Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule. Albatrossene er de fuglene i verden med størst vingespenn, vandrealbatrossen og kongealbatrossen kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter. De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
I det nordlige Stillehavet hekker tre arter, den mest kjente er galapagosalbatrossen.
Den eneste albatross man kan ha mulighet for å se i Nord-Atlanteren er svartbrynalbatross, som dukker opp noen sjeldne anledninger, disse holder normalt til langt sør i Atlanteren.

Morten Ree (27.09.2007)

Hei Ornitologen

Hei mr.Ornitolog. Har prosjekt på barneskolen min om regnskogens fugler. Kan du fortelle om kjempe bra veb-sider!?
Har du katt forresten? Det har jeg:) Den heter tom. Den går kjempe bra med kanari fuglen min.

R.F. (25.09.2007)

Svar:

Søk på regnskog+fugler (ca 1900 treff) og "rainforest birds" (ca. 2800 treff), så har du mye å se igjennom.

Her er noen linker:
http://world.mongabay.com/norwegian/203.html
http://www.rainforest.no/afrika/hornfuglendriteriregnskogen.htm
http://rainforest-australia.com/bird.htm
http://www.wildlife-australia.com/

Morten Ree (27.09.2007)

Befruktning

Hvordan skjer befruktning hos fugler?

E.B. (24.09.2007)

Svar:

Se svar på spørsmål nedenfor!

Morten Ree (27.09.2007)

Hvordan befrukter fuglene sine egg

Hvordan gjør de det?

N. (23.09.2007)

Svar:

Se svar på samme spørsmål nedenfor!

Morten Ree (27.09.2007)

Befruktning hos fulger

Hei!
Jeg er en jente på 20 og er veldig fugleinterresert, men har aldri fått svaret på hvordan befruktningen foregår hos fuglene. Kan du svare meg på det? Det har ikke noe å si hvilken art det er. Hilsen Marte

M.F. (20.09.2007)

Svar:

Fugler og pattedyr har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever da det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.

Morten Ree (27.09.2007)

Skoleoppgave om befruktning på dyr

Vi har en oppgave i Naturfagen hvor vi skal finne ut på nettet om hvordan Frosker å Fugler blir befruktet men så finner jeg det ikke noen plasser .. Så hvordan skjer det ?

H. (19.09.2007)

Svar:

Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Fugler og pattedyr har indre befruktning. Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever ettersom det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.

Morten Ree (27.09.2007)