Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 881 til 47 930 av totalt 49 926 spørsmål


#Diverse

Spørsmål:

hvor gammel kan domPAPPEN BLI?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Den eldste dompapen er i følge Norsk Ringmerkingsatlas 6 år 9 måneder. Det er da rimelig å anta at enkelte av dompapene kan oppnå en alder på rundt 10 år.

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

En kjære fugl

Jeg lurer på hva det betyr, når en kjære( fugl) står utenfor på bakken og skriker og går fram og tilbake, deretter hopper opp på vindus kammere og banker på ruta, jeg har hørt at det betyr noe, men er usikker på hva det betyr, vil gjerne vite.Takk på forhånd. Mvh Anne-Lise

A.L. (22.10.2007)

Svar:

Kråkefuglene våre, deriblant skjæra, er svært myteomspunnet og det er knyttet mye overtro til disse fuglene i folkekulturen. Både ravn, kråke og skjære var i de gamle kulturer gudefugler, men senere har de fått ord på seg for å være skapt av fanden. Felles for disse fuglene er at mye av deres adferd blir sett på som "varsel", og vi snakker fortsatt om lykkesfugl og ulykkesfugl.
I boka "Fuglen i folkekulturen" (Å.Ø.Kostveit) så beskrives akkurat det du spør om, - når skjærene skvaldrer i gården og kommer og ser inn og hakker på vinduet -. Dette er et varsel om ulykke og død.
Håper du ikke tar dette for bokstavelig. Et annet sted i boka står det at skjæra bringer lykke, det skulle vært et skjærepar på hver gård!!

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

hva heter

hva heter fuglen som legger minst egg??

A. (22.10.2007)

Svar:

I Norge er det fuglekongen som har de minste eggene, den er også vår minste fugl. Eggene måler følgende: lengde 12-15 mm, bredde 9-11mm. Gjerdesmetten og stjertmeisa kommer nærmest fuglekongen i eggstørrelse. Felles for alle disse er at de også har noen kunstferdige reir.
Den fugleart som legger de minste egg i verden heter bikolibri. Den er også selvsagt verdens minste fugl.

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

Spørsmål:

er ikke havørnen størst?

E. (22.10.2007)

Svar:

Havørnen har det største vingespenn av våre norske fugler, hele 265 cm kan den bli mellom vingespissene. Men den er ikke tyngst, for det er knoppsvanen som kan bli opp mot 20 kg, men normalvekten er 12-13 kg. Havørnen blir ikke tyngre enn 7 kg. Vår høyeste fugl er tranen, den er opp mot 115 cm høy.

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

Hvilken fugl flyr høyest?

Hei! Jeg har gått å fundert uten å få svar. Det jeg lurer på er hvilken fugl flyr høyest?

J. (20.10.2007)

Svar:

Under sitt vanlige levevis så er det rovfuglene, og da spesielt ørner og gribber, som flyr høyest når de opparbeider høyde for å speide etter byttedyr eller åtsler. Men under trekktiden så er det en hel del fuglearter som kan trekke i stor høyde. Det sies at det er observert gåseflokker i 16000 m høyde.

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

gråspurv

hva er foskjellen på hannen og hunnen hos gråspurven

N.N (19.10.2007)

Svar:

Hannen har grå hette på hodet, en brun nakke, lyse kinn og stor svart strupeflekk. Hunnen er mer ensfarvet grå og mangler de nenvte kjennetegn hos hannen. Vær oppmerksom på at gråspurven kan forveksles med pilfink, som har blitt en lik så vanlig fugl mange steder på Sør-Østlandet. Hos pilfink er hann og hunn like, og du skiller dem fra gråspurv ved at de har brun hette på hodet og en karakteristisk mørk flekk på kinnet.

Les mer om gråspurv her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=56

Se bilde her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=217&bi_id=8229&gruppe=2379

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

Stokkand - fargen på nebbet til andrikken

Tusen takk for svar på mitt forrige spørsmål.
Jeg har også lagt merke til at fargen på nebbet til andrikken forandrer seg i perioder av året. Noen ganger er det helt gult, andre ganger mer blålig. Hva er grunnen til dette mon tro?

I.J. (19.10.2007)

Svar:

Om sommeren fra juli og utover, så myter endene fjærene og får en periode med en overgangsdrakt før vinteren, denne kalles for eklipsedrakt. I den perioden blir hannens ellers gule nebb lysere i fargen og får i tillegg et grå/blå/grønnaktig slør. I tillegg får man de unge hanner som også kan ha avvikende farger inntil den får det velkjente knallgule nebbet. Til andre tider av året kan slitasje føre til at nebbplatene mister litt av sin tydelige gulfarge.

Morten Ree (23.10.2007)


#Fuglekasser

Kvinandkasse

Har tenkt å lage kasse til kvinand. Er det noe spesielt en må tenke på, må vel være ganske nærme ferskvann/elv? Bor i Sandnes/rogaland hekker kvinand her?

S. (20.10.2007)

Svar:

Kvinandkasser kan stå 50-100 m fra vann/elv. Ikke heng dem rett ved vannet - da kan unger av andre arter som bruker kassa (f. eks. kattugler) ramle i vannet og drukne når de hopper ut. Andekasser kan henge ca 5 meter over bakken litt fritt i et tre. De må ha 10-15 cm tørr stubbeflis (eller kutterflis fra motorsag) i bunnen.

Kvinanda hekker såvidt øst i Rogaland i henhold til Fugleatlas fra 1994. Kankskje er den vanligere i dag, men det vet jeg ikke sikkert. Ta kontakt med fuglefolkene i Rogaland (I Sandnes finner du bl. a. Steinar Eldøy).

Roar Solheim (22.10.2007)


#Diverse

kattuglens lyder

Vi har i høst hatt kattuglehannens kjente "sang" fra sen kveld og utover. Blir vekket nå og da (ca kl.03) av en helt annen mer intim pistring/squik, som om noen trykket gjenntatte ganger på en gummiand. Er dette uglas småprating? Hva med hunnen? Har bra oversikt over de andre innbyggerne i hagen.

I.B. (22.10.2007)

Svar:

Dette kan godt være lyder fra hunnen. men begge uglene har ganske pistrende og skrikende lyder når de har nærkontakt. Hvis du hører lydene sammen med de vanlige kattugleropene, så kan du gå ut i fra at det er kattuglene som lager dem.

Roar Solheim (22.10.2007)


#Fugleforing

Når skal man starte vinterforing av småfugl?

Har i sommer fått beskjed fra flere hold om at småfuglene skal fores året rundt,er dette riktig? Virker logisk at de hekker der de har vært vant til å finne mat hele vinteren, men hvis ungene blir flasket opp på "fastfood" lærer de vel ikke å finne mat selv?
Lurer også på om spurv vil bruke forautomater og fuglebrett? Jeg bor midt i Oslo og vil helst ikke legge mat på bakken, pga. rotter osv.Er brødsmuler og havregryn godt nok,eller er det bedre med hel havre og hvor får jeg i såfall fatt i det.

A. (22.10.2007)

Svar:

Hei, fugleforing er noe du gjør for at DU skal få fine opplevelser med fuglene, derfor kan du fore når du vil! Hvis du legger ut mat om sommeren, så spiser de voksne fuglene dette foret selv, mens de får bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene sine. Forsøk i Trøndelag med stær viste at stær som fikk tilgang på meiseboller, spiste ivrig på disse, men fant mark og småkryp til ungene. Men fordi de voksne fuglene fant så lettvint mat til seg selv, var de i så god kondisjon etter første kull at de klarte å få fram to ungekull i løpet av sommeren!

Hvis du bor i tettbygd strøk og er engstelig for smågnagere (mus og rotter), skal du fore med meiseboller, fett og delte kokosnøtter. Da må fuglene hakke løs maten der den henger, og bare småbiter faller ned på bakken.

Roar Solheim (22.10.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rar rovfugl i Kautokeino

I Kautokeino har vi flere ganger ihøst, senest 26.9, sett en spesiell fugl vi aldri har sett før. Ingen av de fuglekikkerne jeg kjenner vet hva det er. Virker å være rovfugl.
Den ligner en stormåke i profil og størrelse. Klart større enn kråkene, som gikk til angrep på den. Men den har noe kortere vinger enn måkene, men ellers ganske lik. Farge er ensfarget gråspraglet, nærmest sølvgrå. Flyr og seiler over området som en rovfugl med rolige vingeslag. Vi trodde først det va fiskeørn, men når vi så den nært, var vi ganske sikker på at det ikke er det. Fiskeørn er brun og hvit, men størrelsen stemmer. Den ligner litt på joene i profil, men ikke størrelse og farge.
Hva kan det ha vært?

E.K. (07.10.2007)

Svar:

Ikke helt lett å avgjøre ut i fra beskrivelsen, men det kan tenkes at det er en av kjerrhaukene. Det er myrhauken som er vanligst i Norge, men slektningene steppehauk og enghauk kommer av og til på besøk under trekktiden.

Roar Solheim (18.10.2007)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Hva er det med disse små gjørmete søledammene som tiltrekker ender og andre fugler? Hva er det de så iherdig leter etter når de siler sølevannet gjennom nebbet... og hvorfor?

I.J. (18.10.2007)

Svar:

Ender elsker små, grunne vanndammer hovedsakelig av EN bestemt grunn - det er IKKE fisk der!!! Fisk konkurrerer nemlig med ender og våtmarksfugl om vanninsektene. Der det ikke er fisk, finner endene masse smådyr de kan spise. Gressender som stokkand og krikkand siler også ut små vannplanter som blomstrer opp i små, grunne, næringsrike vann og dammer.

Roar Solheim (18.10.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Lappugle

Hvilke plasser finnes det lappugle i Norge, og hvilke plasser i Sverige finnes det lappugle?

S. (18.10.2007)

Svar:

I Sverige hekker det oftest lappugle i nord, rundt Bottenvika og SV-over i Sverige. Enkelte år hekker de så langt syd som øst for Finnskogen, på høyde med Mora. Noen har også hekket i Trysil, og i april i år ble lappugle sett øst for Elverum, og i Flisdalen SØ for Elverum. Lappugler hekker år om annet i Pasvik, og de dukker nå og da opp på de mest uventede steder. I Februar 2004 holdt en lappugle seg i Randesund ved Kristiansand i en måned!

Roar Solheim (18.10.2007)


#Diverse

Grumpen?!?!

Hvor er grumpen på en fugl??

M. (18.10.2007)

Svar:

Her tror jeg du mener "gumpen", som er overgangen mellom kropp og stjert hos fuglene. Overgump, mellom rygg og stjert og undergump, mellom buk og stjert. Disse stedene har ofte en egen fargenyans og uttrykkene brukes ofte i beskrivelsen av fuglens fjærdrakt.

Morten Ree (18.10.2007)


#Økologi og atferd

Svartbak spiste levende andunge !

Var vitne til at en stor svartbak spiste en levende andunge da vi var i en park i København for noen år siden. Ble ganske overrasket for å si det mildt. Andemoren(med 4 andunger)klarte ikke å beskytte den ene ungen sin og måtte gi opp. Har dere hørt om lignende episoder ?

J.O. (18.10.2007)

Svar:

"Naturen er hard med sine egne", sies det, og dette er et eksempel på at den "enes død er den annens brød". Det du beskriver her er helt vanlig og ender er en utsatt gruppe for predasjon, derfor får de også mange barn. Her kan nevnes at f.eks. ærfugl ofte hekker i tilknytning til stormåkekolonier. Dette gjøres for at de opplever beskyttelsen fra kolonien mot f.eks. rev, mink, havørn m.fl. gir større produksjon totalt sett, selv om en og annen unge går tapt overfor måkene.

Svartbak kan være ganske "glupske". Har sett svartbak på Shetland som slukte en hel kaninunge, men den tok livet av den først.

Morten Ree (18.10.2007)


#Diverse

hester rømmer

hei jeg er en desperat dyrevenn
hestene våre bryter seg bestandig ut av gjærdet når jeg er på skolen.vi bor atmed e6 så jeg vill ikke at de ska bli påkjørt.har du noen ide på hva vi kan gjøre for att de ikke skal dra ut av gjærdet.jeg blir takknemlig hvis du svarer for det gjore du ikke på det forige,jeg forstår om du har mange spørsmål altså.men jeg har ett spørsmål til,kommer vi menesker fra amene eller er det bare folk som tuller når de sier det????

C. (14.10.2007)

Svar:

Et spørsmål litt utenom det vanlige for en ornitolog. Vil anbefale deg å gå inn på denne linken; http://hest.no/ , der kan man skaffe seg kunnskaper om hester og hestehold og delta i diskusjonsgrupper.
Om menneske stammer fra apene er en eviglang diskusjon, men de fleste mener vi gjør det og det er sjimpansene som står oss absolutt nærmest i gener.

Les mer her: http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1050332037.57

http://www.bt.no/dyr/article78380.ece

Morten Ree (18.10.2007)


#Diverse

Hvorfor

hvorfor har gråmåkene en rød flekk under nebbet

H. (17.10.2007)

Svar:

Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.

Tore Reinsborg (18.10.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Ugle i Tana

Som tidligere nevnt, dukker det opp mye rart i det ekstreme mus og lemenår i Tana. Så et uglepar i maskejohka i sommer. Virket som de hadde reir i området (tett, gammel løvskog), for de vr stasjonære og freste når jeg kom fornært. Mindre enn jordugle, ca haukuglestørrelse, MEn slankere og mindre hode, mørkere, ensfarget gråbrunspraglet. Korte, brede vinger som en hauk. For stor til å være perleugle(?). Hva kan det ha vært? Eller kan det vært unge av f.eks haukugle?

E.K. (07.10.2007)

Svar:

Dette tyder på å være en haukuglefamilie. Spesielt den litt aggressive adferden du nevner er typisk, den har ikke perleugla.

Morten Ree (18.10.2007)


#Trekkfugler

Spørsmål:

hvorfor kan ikke fiskeørnen bo i norge om vinteren

N.N (17.10.2007)

Svar:

Fiskeørn er en innlandsfugl knyttet til innsjøer og vassdrag. På grunn av at det meste av sommerens leveområder blir islagt om vinteren, så må fiskeørnene dra sørover. De fleste drar helt til tropisk Vest-Afrika, mens noen få holder til i vestre Middelhavsområdene på vinteren. I forbindelese med et prosjekt på fiskeørn i Nord-Trøndelag i sommer, så ble tre unger utstyrt med radiosender. Dette gjør det mulig å følge deres trekkruter på internett.

Følg fiskeørnas trekk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=226

Les mer om og se utbredelseskart for fiskeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31

Morten Ree (18.10.2007)


#Diverse

Fuglens hørsel

Hei!
Jeg lurer litt på om fugles hørsel. Kan du forklare meg om fuglens hørsel..?
Tusen takk hvis du kan..:)
Ingrid

N.N (17.10.2007)

Svar:

Fugleøret er i store trekk bygget som menneskets, men det er noen forskjeller. Det finnes ikke noe ytre øre, som hos de fleste pattedyr. Et ytre øre ville forstyrret strømlinjeformen hos den flyvende fuglen. Den utvendige øreåpning en dekket av spesielle fjær som ikke hindrer lydpassasjen. Følehårene i det indre øret hos fugler sitter mye tettere enn hos pattedyr/mennesker. Dette gjør at de fleste fugler hører ca. 10 ganger bedre og kan dermed skille det med lyder i mye større grad. Lyd er jo en meget vesentlig del av fuglenes levesett.

Uglenes hørsel er helt enorm. Uglenes øreåpning er omgitt av helt spesielle fjær som omkranser øret i en halvsirkel, nesten som en halv parabolskjerm på hver side av hodet. Deres oppgave er å lede lyden inn mot øreåpningen, så analogien med parabolskjermer er ikke tilfeldig valgt. De kan helt nøyaktig bedømme både retning og avstand til en lydkilde. For å klare dette, har de utviklet såkalt asymmetriske ører. Det vil si at ørene sitter ulikt plassert på hver side av hodet.

Jo mer spesialisert en ugleart er til å jakte ved hjelp av hørselen, desto mer utpreget er denne asymmetrien. En perleugle på musejakt peiler seg inn på mus i stummende mørke eller når musa er gjemt mellom lyng og gress. Selv under stupet ned mot det intetanende byttedyret kan perleugla justere sin fluktvei nøyaktig inn mot musa.

Fjærtoppene som hubro og hornugle har, omtales ofte som ”ører”, men de har ingen ting med uglenes hørsel å gjøre.

Morten Ree/Roar Solheim (18.10.2007)


#Sykdom og skader

skadet spurvehauk

jeg tok den med til dyrlege som sa den virket helt ok, bortsett fra at den blør fra det venstre øye. jeg har nå satt den i ett stille rom i en pappeske, med åpen verandadør. mitt spørsmål er: hvor kan jeg henvende meg hvis sen trenger mer profesjonel hjelp? finnes det noen som tar i mot og hjelper rovfugler? jeg fikk tilbud av dyrlegen om avlivning, men det vil jeg ikke om det ikke er helt nødvendig da. jeg bor på hadeland

A. (17.10.2007)

Svar:

Du kan forsøke å kontakte Helge Grønlien som bor like nord for Lillehammer, han har tatt i mot skadede rovfugler i en årrekke, tlf 61 26 13 85.

Det høres ut som om hauken kan ha flydd mot et vindu (blødning ved øyet). Hvis den ellers ikke har bruddskader, er dette noe som kan leges hvis bare fuglen får sitte i ro (fra noen dager til et par uker).

Roar Solheim (17.10.2007)


#Diverse

Flaggspett i Haugesund

Tittet ut av kjøkkenvinduet idag morges,og så da en flaggspett som satt utenfor i et bjørketre. Har aldri sett
flaggspett i haugesund før ! Hvor vanlig er arten her ?

T.V.O. (17.10.2007)

Svar:

Flaggspetten har sin hovedutbredelse på Sør- og Østlandet, men er påtruffet over hele landet, men meget spredt i Nord-Norge og er sjelden på Vestlandet. Det er altså ikke noen sensasjon om du så arten i Haugesundsområdet, men den er på langt nær den vanligste spettearten der nede.

Les mer og se kart over utbredelsen til flaggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=38&vis=kart

Morten Ree (17.10.2007)


#Diverse

duer

Hei, har vært på Quiz der påsto de at bydue er den mest vanlige due arten i byene. er dette riktig?

Med hilsen Ole Jonny Pettersen

O.J. (16.10.2007)

Svar:

I likhet med andre byer og tettsteder i Norge så er det til dels store forekomster av byduer. Byduene er rett og slett forvillete tam- eller brevduer. Genetisk sett er de det samme som den ville klippedua, men det er en form som nå dessverre er utryddet fra Norge. Selv om det er mange fargevarianter så går alle under navnet bydue og den er den desidert vanligste due i byene. Det er uhyre effektive fugler, som ofte kan ha fire kull i året. De legger reirene sine på avlukker i hus o.l. til nær sagt hvilken som helt tid på året. Andre norske duer som hekker i landet er ringdue, skogdue og tyrkerdue. Av disse hekker både tyrkerdue og spesielt ringdue i byene.

Les mer om bydue her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=13

Morten Ree (17.10.2007)


#Fuglekasser

MÅR

Mår kommer ofte i større kasser til eksempelvis ugle eller ender. Er det noe råd for dette.

T.H.M. (17.10.2007)

Svar:

Dette er et velkjent problem. Når måren først har funnet en hekkekasse for ender og ugler, så husker den nøyaktig hvor den fant dette, og vil legge sine jaktturer om disse kassene flere ganger. Det du må gjøre er å flytte slike kasser ca. 100 meter, gjerne til et tre som står litt åpent plassert, da måren helst jakter i tett skog og kvier seg for å bevege seg i litt åpnere områder.

Henger du en ugle/andekasse i et frittstående tre, så kan stammen kles med en glatt blikk/aluminiumsplate 50-60 cm høy, ca 2 meter oppe på stammen. Da klarer ikke rovpattedyr som mår å klatre opp i treet.

Morten Ree/Renate Sørdahl (17.10.2007)


#Økologi og atferd

Fakta om dompapp

Hei... Jeg har en oppgave på skolen om fugler og har lyst til og skrive om dompapp. Kan dere sende fakta om dem?

E. (17.10.2007)

Svar:

Dompap er en av våre mest kjente fugler, spesielt hannen med sitt røde vakre bryst. Hunnen er grå og kjedelig i fargen. Dompapen er ca. 17 cm lang. Den bygger sitt rede i de store barskogene, og lever et ganske skjult liv om sommeren. Den legger 5-6 egg i april-mai, de er lyseblå med svarte og brune flekker. Redet bygges for det meste i grantrær. Om vinteren kommer ofte flokker av dompap fram fra skogene og søker tilhold i bebygde områder hvor de blant annet finner mat som folk legger ut på fuglebrettet. De er veldig glad i solsikkefrø. Ellers lever de av forskjellig bær,frø og knopper. Om sommeren tar de også en del insekter.

Les mer om dompap her : http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17

Morten Ree/ Håkon Ree (17.10.2007)


#Fuglekasser

Spørsmål:

Hei!
Har lyst til å lage en fuglekasse for kattugle til helgen. Har hørt at den bør henges opp i oktober måned. Har prøvd å finne målene for hvor stor kassen bør være, men finner ikke denne informasjonen.
Kan du hjelpe meg?

Med vennlig hilsen
Nanina Nygaard

N. (16.10.2007)

Svar:

En kattuglekasse bør være ca 50 cm høy, ha vegger på ca 25 cm bredde, og et innflygingshull ca 12 cm i diameter. Uglekasser må ha ca 10-15 cm oppsmuldret treflis fra en tørrstubbe i bunnen (kutterflis fra motorsaging går også). Heng kassa ca 5 meter over bakken i et tre i skogkant. Det bør være åpen innflyging mot kassa, og noen tette bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg i.

Roar Solheim (16.10.2007)


#Økologi og atferd

Pingviner og parring

Hei. Noen som hvet hvordan pingviner parrer seg? Det kan jo ikke være så lett reint praktisk?

N.N (16.10.2007)

Svar:

De gjør dette akkurat som andre fugler, og ikke er det vanskeligere for dem heller. Hunnen legger seg ned på buken, hannen klatrer opp på hennes rygg, og bøyer stjerten ned på siden av og under hennes stjert helt til kloakkåpningene til de to fuglene møtes.

Roar Solheim (16.10.2007)


#Diverse

Fuglenes Øre

Hvordan er og fungerer fuglenes øre?

S.O.M. (16.10.2007)

Svar:

Fugleøret er i store trekk bygget som menneskets, men det er noen forskjeller. Det finnes ikke noe ytre øre, som hos de fleste pattedyr. Et ytre øre ville forstyrret strømlinjeformen hos den flyvende fuglen. Den utvendige øreåpning en dekket av spesielle fjær som ikke hindrer lydpassasjen. Følehårene i det indre øret hos fugler sitter mye tettere enn hos pattedyr/mennesker. Dette gjør at de fleste fugler hører ca. 10 ganger bedre og kan dermed skille det med lyder i mye større grad. Lyd er jo en meget vesentlig del av fuglenes levesett.

Uglenes hørsel er helt enorm. Uglenes øreåpning er omgitt av helt spesielle fjær som omkranser øret i en halvsirkel, nesten som en halv parabolskjerm på hver side av hodet. Deres oppgave er å lede lyden inn mot øreåpningen, så analogien med parabolskjermer er ikke tilfeldig valgt. De kan helt nøyaktig bedømme både retning og avstand til en lydkilde. For å klare dette, har de utviklet såkalt asymmetriske ører. Det vil si at ørene sitter ulikt plassert på hver side av hodet.

Jo mer spesialisert en ugleart er til å jakte ved hjelp av hørselen, desto mer utpreget er denne asymmetrien. En perleugle på musejakt peiler seg inn på mus i stummende mørke eller når musa er gjemt mellom lyng og gress. Selv under stupet ned mot det intetanende byttedyret kan perleugla justere sin fluktvei nøyaktig inn mot musa.

Fjærtoppene som hubro og hornugle har, omtales ofte som ”ører”, men de har ingen ting med uglenes hørsel å gjøre.

Morten Ree/Roar Solheim (16.10.2007)


#Diverse

Praktærfugl

Hei!
Navnet på denne fuglen har ført til en liten vennskapelig diskusjon.
Uttales det "Prakt-ærfugl" eller "Praktærfugl" (med trykk på tær)?

B.E. (16.10.2007)

Svar:

Det uttales prakt - ærfugl. Hvis man ser hannen i sin flotteste draktfarger så er det en selvfølge å bruke ordet "prakt". Et annet navn på arten er È-konge.

Den hekker i arktiske områder i dammer på tundraen, men også ved grunne kyster ved Spitsbergen. I Norge kun som overvintringsgjest i svært store antall i Nord Norge, men kan påtreffes helt ned til Oslofjorden.

Morten Ree (16.10.2007)


#Fuglekasser

vanlige fugler på Nesodden

Hei jeg er lærer og skal gå gjenom ett lite skogholt på Nesodden hvor det er noe løvskog men barskog dominerer. Jeg ønsker å lage en oppgave hvor elevene skal lage hus for vanlige fugler i dette området. Hvilke fugler bør vi da forholde oss til? Håper på raskt svar. Tusen takk. Hildegunn

H. (15.10.2007)

Svar:

Kjøttmeis, blåmeis og svart-kvit fluesnapper er de enkleste artene å starte med. Hvis dere lager standard "meisekasse" med 32mm hull så får dere ganske sikkert tilslag i kassen. Husk avstand mellom kassen på ca. 30 meter. Heng kassen 1,5 - 2 meter over bakken og lag dem slik at lokket kan tas av, slik at elevene kan stå på en krakk eller løftes opp når kassen sjekkes.

Mer informasjon om målsetting og fuglekasser finner du på denne linken:
http://www.fuglevennen.no/fuglekasser/

Morten Ree (16.10.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hva slags hakkespett

Hei jeg bor i stavanger/sandnes område, og for en måneds tid siden observerte vi noe vi trodde var en hakkespett siden den "hakket" i treet og laget den lyden folk flest forbinder med en hakkespett. Men jeg finner ingen bilder av den i noen av mine bøker eller på nettet. Den var litt større en en vanlig spurv og litt mindre enn en vanlig stær, hadde en heldekkende grønnt hode, med en liten "vipp" bakover, ellers va den grålig i fargen. Har du noen idé om hvaslags fugl dette kan være ?

R. (15.10.2007)

Svar:

Din beskrivelse stemmer ikke for noen av våre hakkespetter. Nærmest er tretåspett hvor hannen har en gul til gulgrønn isse, og er på størrelse med stæren. Men arten er meget sjelden på Sør- og Vestlandet.
Mitt tips er at det du har sett er en korsnebb. De "bråker" i trærne som en hakkespett når de åpner konglene på jakt etter frø. Hos grankorsnebb og furukorsnebb har hunnen grønt hode og også grønngrå farge i store deler av kroppen.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Fugle mage

hva heter de to magene til fuglene og hvilke oppgaver har de?

S.N. (15.10.2007)

Svar:

Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Feil svar

Hei, sendte tidliigere inn ett spørsmål(nedenfor). Men mitt spørsmål er hva jobben til den som kommer og stadfester at fuglen er til stede heter? Alså jobben til en fuglerobservatør hva heter den? F.eks deg, du er en ornitolog, men hva heter den jobben som han har?

Overskrift: Fugleobservatør

Spørsmål:
Hei, viss jeg ser en keiserørn f.eks, hvem er det jeg skal kontakte for å rapportere dette, evt. få noen til å stadfeste det? Hva heter jobben til en reiser og bekrefter/tar bilde av fugleobserveringer?

Svar:
Hvis du ser sjeldne fugler kan du kontakte fylkesavdeling eller nærmeste lokallag til Norsk Ornitologisk Forening. Oversikt over dette finnes på vår hjemmeside www.birdlife.no.
For deg som hører til Rogaland kan du gå inn på; http://fugler.net/nofrog/ , der finner du også oversikt over de fire lokallagene i fylket, Stavanger, Jæren, Haugalandet og Dalane.
Når det gjelder keiserørn så er dette en meget sjelden fugl og er observert kun en gang i Norge, det var i år ved Lista i ditt hjemfylke.

Hilsen
Morten Ree

F.L. (16.10.2007)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening er bygd opp rundt et stort frivillig apparat og 9000 medlemmer. Dette styres av et sekretariat beliggende i Trondheim hvor vi er 6 ansatte som mottar lønn for arbeidet. De som reiser rundt og ser på fugler og eventuelt bekrefter observasjoner er som oftest medlem hos oss og gjør dette på frivillig basis, altså som hobby, og kan ha hvilken som helst jobb ellers.

Jeg kan også nevne at tittelen ornitolog er såkalt "ubeskyttet", og kan brukes av alle som føler for det ut fra sin fugleinterresse. De som jobber med dyr og fugler i forvaltning og forskning er utdannet biolog eller naturforvalter gjennom universitet- eller høgskolesystemet.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Fugleobservatør

Hei, viss jeg ser en keiserørn f.eks, hvem er det jeg skal kontakte for å rapportere dette, evt. få noen til å stadfeste det? Hva heter jobben til en reiser og bekrefter/tar bilde av fugleobserveringer?

L. (13.10.2007)

Svar:

Hvis du ser sjeldne fugler kan du kontakte fylkesavdeling eller nærmeste lokallag til Norsk Ornitologisk Forening. Oversikt over dette finnes på vår hjemmeside www.birdlife.no.
For deg som hører til Rogaland kan du gå inn på;
http://fugler.net/nofrog/ , der finner du også oversikt over de fire lokallagene i fylket, Stavanger, Jæren, Haugalandet og Dalane.
Når det gjelder keiserørn så er dette en meget sjelden fugl og er observert kun en gang i Norge, det var i år ved Lista i ditt hjemfylke.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

hønsehauk

vi har ein skog ca 150meter frå huset vårt kan hønsehauken hekke der ????? (-:

K. (13.10.2007)

Svar:

Hønsehauken vil ha ganske store sammenhengende skogsområder med til dels gammel skog, helst med mye bartrær. Den kan ofte ha reiret sitt ganske nær folk, og den hekker i utkanten av flere byer i Norge, ettersom det der vil være mye kråke, duer og stokkender som den kan leve av.
Les mer om hønsehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=82

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Kjøttmeiser.

1. hvordan er lokke lyden til kjøttmeisen?
2.hvor lenge må ein fugle kasse til kjøttmeiser stå før di lager reir?
3. hvordan kan man ta et bilde av kjøttmeisen?
4. er kjøttmeisene fredet fugler?
5. er der tamme kjøttmeiser på karmøy?
6. hva liker kjøttmeis og blåmeis best å spise av det folk gir dem? (brød smuler, solsikkefrø, meise blanding.)

J. (13.10.2007)

Svar:

1) Sangen kan beskrives slik: tu-ti-tu-ti eller titi-tu-titi-tu. Hør sangen her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
2) Hvis du vil ha kjøttmeis i kassen så må det helst henge den opp senest i mars. Den starter reirbygging og egglegging tidligere enn de andre meisene, ofte i midten av april.
3) Enkleste å gjøre ved foringsplassen. Heng opp noen meiseboller og legg deg på lur med kamera. Husk at fotografering ved fuglekasse/reir kan virke forstyrrende på fuglene, så fremt du ikke gjør det raskt og ikke bruker noe lang tid.
4) Vi bruker å si det slik at i utgangspunktet er alle fugler i Norge er fredet, men noen har jakttid! Kjøttmeisa er fredet hele året.
5) Hvis man gir fuglene mat gjennom lang tid så kan de bli så vant oss mennesker at de blir lite redd. Men flere av de andre meiseartene er mindre redd enn kjøttmeisa, som ofte er ganske forsiktig.
6) Meisene er glad i solsikkefrø og fett (meiseboller, talg, usaltet matfett). Men de spiser også gjerne brødsmuler og korn. Husk at ikke alle fuglene klarer å få av skallet på solsikkefrøet og brødsmuler er fint å bruke til fòring.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Spørsmål:

Hei.

Jeg lurte bare på hvordan man temmer dvergpapegøyer?
Jeg har hørt at det er veldig vanskelig.
Jeg håper du kan hjelpe meg!

L. (12.10.2007)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening arbeider for å bevare livskraftige bestander av alle viltlevende fuglearter. Derfor er ditt spørsmål litt på siden av hva vi driver med, men du kan gå inn på nedenstående link:
http://www.123hjemmeside.dk/Jarlesfugleoppdrett/6189821

Morten Ree (16.10.2007)


#Trekkfugler

Lange trekk

Hva er de lengste trekk registrert av trekkfugler?

N.N (14.10.2007)

Svar:

Det er rødnebbterna som har det lengste kjente trekket av alle fugler. Noen av disse kan reise helt fra sine nordligste hekkeområder i de Arktiske strøk (Svalbard/Jan Mayen) og til utenfor sørlige Afrika og i Antarktis. Altså nesten fra "pol til pol", en distanse opp mot 17500 kilometer hver vei. Av andre langtrekkere så kan vi nevne svalene våre og tårnseileren som har tilhold i det sørlige Afrika på vinteren, en distanse på rundt 10000 kilometer hver vei.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

fuler i fjæra

hei. lurte på om du kunne si noe om de vanligste fulene som lever i fjæra og hva de lever av og hvordan de er tilpasset miljøet.

takk.

E.A.N. (10.10.2007)

Svar:

Mange fugler bruker fjæreområdene, spesielt i forbindelse med fugletrekket. Da kan det være store flokker som finner mat spesielt i de fjærområdene hvor det er svært langgrunnt. Tusener av vadefugler; brushane, heilo, myrsniper, rødstilk med flere kan da bruke disse områdene, før de trekker videre inn i fjellområdene(vår) eller er på tur til Afrika (høst). Mengder av kråker og måker er også på pletten når godsakene i fjæra åpenbares. Ellers så er arter som tjeld, sandlo, steinvender, fjæreplytt, rødstilk, storspove, småspove, strandsnipe, hegre, stokkand, linerle m.fl. flittige brukere av fjæra. Disse spiser da insekter, mark, krepsdyr, snegler, og annet småkryp som lett finnes når sjøen trekker seg tilbake. Det er spesielt vadefuglene som bruker slike områder og de er tilpasset dette ved å ha relativt lange bein og et langt spisst nebb. Jeg anbefaler at du går inn på Norsk Fugleatlas som ligger ut på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og Fuglevennen(http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/)og leser mer om de aktuelle artene der.

Morten Ree (16.10.2007)


#Fuglekasser

Kasse for kvinand

Jeg har hengt ut noen kasser for kvinand i år og har hatt en hengende fra tidligere. Her har jeg hatt kvinand, selv om avstand til nærmeste innsjø er ganske lang. Nå lurer jeg på om det er noe i veien for å henge disse kassene ganske tett (50-100 meter) eller om kvinanda har stort revir.

T.H.M. (15.10.2007)

Svar:

Kvinandkasser kan du henge 50-100 m unna hverandre. Du KAN få and i flere kasser, men også ulike arter i kassene (f. eks. laksand, kvinand og perleugle). Ender kan hekke opptil 1 km eller lenger unna vann - det sier noe om at de kan ha problemer med å finne egnede reirhull. Heng gjerne kassene nær vann, men la det være minst 25-50 m til vannet - det hindrer at f. eks. ugleunger faller i vannet når de forlater kassene. Husk å legge inn et 10-15 cm lag med stubbeflis i bunnen av ande- og uglekassene.

Roar Solheim (15.10.2007)


#Økologi og atferd

skjære

Hei!
Dette året har det vært mer skjære rundt huset, og på byggefeltet. Vi har ikke fulglebrett stående ute. Hva er det som gjør at skjæra trekker ned rundt byggefelt og er blitt så menneskekjær? Hva kan gjøres for å få de unna huset?

M. (10.10.2007)

Svar:

Skjæra har alltid vært der mennesket er. Du treffer ikke skjærer ute i marka, de er helt tilknyttet menneskene og dens utbredelse følger landets bebyggelse. Den skravler og bråker en del, den tar noen egg og fugleunger, og kan forsyne seg grovt fra foringsplassene, derfor er det mange som ikke liker fuglen. Men se på den, den er en av våre absolutt vakreste fugler, kledd i sort og hvitt, med en metallglinsende farge i sollyset.
Hvis man ikke legger ut mat til fuglene, unngår kompost og søppel, hugger ned tuntre og andre busker, så vil nok skjærene ikke trives så godt, men den er på et vis en del av menneskes hverdag.
Det at man legger godt merke til dem på ettersommeren og utover høsten er driver å lærer opp sine ungekull og vil ofte telle en 6-8 fugler.

Morten Ree (15.10.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Fugl i fjellet

Hei!
Håper du kan hjelpe oss. Vi har nylig observert en fugleart på fjellet i Hallingdal, mellom Ål og Geilo. Først trodde vi det var en nøtteskrike, men den ser annerledes ut. Det er også en del nøtteskriker i området, og vi har også observert dem samme sted. Fuglene vi har sett er på størrelse med nøtteskrike, muligens litt større. Har brunsvart hette, brunlig kropp, litt blålig skjær over bakre vinge, men ikke som på vanlig nøtteskrike. Hodet har en "rundere" form. De gangene vi så dem, kom de alltid to og to, og kom ganske nært hytta.
Har dessverre ikke bilde, eller særlig bedre beskrivelse. Har du noen ide?

T. (10.10.2007)

Svar:

Sannsynligvis er det nøtteskrikas nære slektning lavskrike dere har sett. Den er jevnt brungrå med mørkere hode. Svært lite sky og kan nesten spise av hånden, den har lydløs flukt. Lavskrika liker seg best i gammel barskog, men det er mulig dere har det rundt eller nær hytta? Det som ikke stemte helt var din beskrivelse av blålig skjær på vingen. Lavskrika har orangebrunt skjær i vingen og tydelig oransje ytre stjertfjærnå når man ser den bakfra i flukt.
Se bilde og les om lavskrika her:

http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=3974&bi_id=948&gruppe=2379

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111

Morten Ree (15.10.2007)


#Diverse

Lyder av norske fuglearter

Finnes det gratis nettssteder(alt. betalingssider)som har et større register av fuglelyder? Dette hadde vært interessant å visst og veldig greit i arbeidet med å få stadfestet ideer om hvike arter man har hørt selv.

R.H. (10.10.2007)

Svar:

På hjemmesiden til Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Hordaland finner du opptak av ca. 300 fuglelyder. Alle er små og kjapt nedlastbare MP3-filer. Her er linken: http://fuglar.no/galleri/lyder.php

Morten Ree (15.10.2007)


#Diverse

hvA HETER SPETTENEN

HVA ER DET SPETTENE HETER?

N.N (10.10.2007)

Svar:

I Norge finnes åtte spettearter. Disse er : grønnspett, gråspett, svartspett, flaggspett, dvergspett, hvitryggspett, tretåspett og vendehals. Det som kjennetegner spettene er at de har to tær vendt forover og to tær vendt bakover, bortsett fra tretåspetten som har bare tre tær. Alle hakkespetter har kraftig nebb som den hakker på trærne med, både for å hakke hullrom til sine egg, men også til å lete fram insekter med. Vendehalsen er ulik de andre spettene ettersom den har et spinkelt nebb og er ikke i stand til å hakke ut eget hull til rede, men den bruker ofte et gammelt flaggspetthull i stedet. Vår største hakkespett er svartspetten (48cm) mens dvergspetten er minst (16cm).
Les mer om spettene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (15.10.2007)


#Økologi og atferd

Oppførsel

Hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekket ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksene fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut som den har brukket vingene. Hva er denne oppførselen god før?

H. (10.10.2007)

Svar:

Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.

Morten Ree (15.10.2007)


#Økologi og atferd

Hei

Strandsnipa.

hvor mange egg legger strandsnipa?
Og hva spiser den?
Er strandsnipa en trekk fugl.
Eventuelt andre interesante opplysninger.

M. (09.10.2007)

Svar:

Strandsnipa legger 4 egg. Den lever av insekter og annet småkryp. Den er utbredt langs elver og innsjøer over hele landet. Strandsnipa trekker helt til Afrika om vinteren, den trekker ut av Norge i juli-september og kommer tilbake i mai.
Les mer om strandsnipe i Norsk Fuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193

Morten Ree (15.10.2007)


#Diverse

fjellet

hva slags dyr kan du finne på fjellet? trenger mange svar.

R.S. (09.10.2007)

Svar:

I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye kaldere klima, og en lang hard vinter.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Om vinteren er det ikke mye fugl, men rypa er der hele året.

Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdf

Morten Ree (15.10.2007)


#Diverse

Kjøttmeisen hakker på isolasjonen.

Hei, jeg driver og bygger om en hytte og det er mye kjøttmeis i området, problemet er at den hakker på isolasjonsmaterialet da hytta ennå ikke er tettet hele veien, slik at den flyr inn mellom 1 og 2 etg, hvorfor tror du den gjør dette og er det noe jeg kan gjøre for at den skal holde seg unna? Takknemlig for tips.

R.K. (08.10.2007)

Svar:

Kjøttmeisa er kjent for å hakke løs på alt mulig, ofte uvisst av hvilken grunn. Hvis du skjærer ut en uglesiluett i tre eller stiv papp og har på den en mørk farge, og maler to gule øyne på den, så kan nok meisene bli mer forsiktig. Prøv å plassere denne på en strategisk plass i innflygningsveien.

Morten Ree (15.10.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl?

Hei

Dette blir kanskje ikke så lett å forklare, men jeg var ute i naturen og gikk tur her i helgen, og så en fugl jeg ikke har sett før. Ihvertfall ikke som jeg kjente igjen.
Fuglen var kanskje 25-30 cm fra halespiss til hode, den var stort sett brun over hele kroppen og det så ut for meg som at den hadde klør som en kråke.
Hodet på fuglen var også kanskje ulikt vanlige fuglehoder, da den kanskje kunne ligne litt på ei kvinand i fasongen.
Først trodde jeg dette var en nøtteskrike, men den har vel betraktelig mer farger enn denne ensfargende brune fuglen.

Jeg tittet fort gjennom de bildene jeg fant på nettet om troster og kråker, men det var ingen som lignet veldig på den fuglen jeg så.

Håper det finnes et svar på det :)

Mvh
Geir Åkerland

G.Å. (08.10.2007)

Svar:

Jeg tror du har sett en lavskrike. Førsteinntrykket av den fuglen er jevnt gråbrun, men ved nærmere øyensyn ser man at den har en rødoransje farge i vinger og spesielt i de ytre stjertfjærene. Akkurat som sin nære slektning nøtteskrika kan lavskrika reise fjærene litt i nakke og isse, og får dermed en litt "rar" hodefasong.

Morten Ree (15.10.2007)


#Diverse

svart fugl

Hei!
på tur i skogen i dag kom jeg over en nyskutt elg som jegerne ikke hadde hentet ennå. På den satt en kjempestor svrt fugl med oransjefarget nebb. Jeg har søkt på nettet, men finner bare bilder av ravn med svart nebb. Den var kjempestor og derfor trodde jeg med en gang at det var en ravn, men jeg finner ikke noe om på nettet at ravn kan ha oransje nebb. Hva slags fugl var dette?

Mvh. Heidi Fosberg

H.F. (05.10.2007)

Svar:

Når det ligger en død elg i skogen så er det kun noen få fugler som fatter interesse for dette. Det er havørn, kongeørn, hønsehauk, ravn, kråke og skjære. Ingen av disse har oransje nebb, og kun ravnen er svart i fargen. Ravnens nebb er gråsvart. Dermed står vi tilbake med et lite mysterium om hvilken fugl du har sett? En annen ting er at en ravn vil være skeptisk til å gå ned på en helt nyskutt elg. Kunne det ikke være en selvdød elg som lå i skogen, og at fuglen som satt der hadde et lite rødoransje kjøttstykke i nebbet slik at det kunne være en ravn likevel?

Morten Ree (15.10.2007)

««første 47 881 - 47 930 av 49 926 siste»»