Spør en ornitolog

Kivi!

Har hørt at kiviene har fått navnet sitt etter lydene de lager. Ville gjerne hørt hvordan det høres ut :D Har du noen nettsider eller noe hvor jeg kan få hørt det?

T.F. (27.10.2007)

Svar:

Gå inn på linken nedenfor og du finner den som nr. 7 på listen:
http://www.angelfire.com/co/fuzzywassyworld/nzsounds.html

Morten Ree (29.10.2007)

befruktning av fjærfe

N.N (27.10.2007)

Svar:

Faktasider for dere som driver med hold av hønsefugl finnes på denne linken:

http://www.prydfugler.no/

Morten Ree (29.10.2007)

Hei.

Hei.Jeg ville bare si en ting om mine to dvergpapegøyer. Jeg har en gutt og en jente. Jeg er veldig bekymret for gutten. Han pleier hele tiden å klikke på en måte, han skelver og vingene hans blir på en måte helt ødelagte. Nakken hans går nesten rundt og kroppen blir helt baklengst! Når jeg tar han ut av buret for at han skal trene vingene sine,også når han faller skjer det med han, men det skjer også når han er inne i buret. Men jenta er ikke sånn. Håper jeg kan høre fra deg!=)

L. (21.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

Undulater :)

Jeg vurderer å få meg undulat, og i den anledningen lurer jeg på hva det beste for en undulat er når det kommer til bur og innredning av bur. Jeg har et ganske stort bur fra tidligere, men har veldig lyst å lage det meste selv slik at det blir så "naturlig" som mulig. Da tenkte jeg feks pinner fra trær utendørs, kanskje en plante og sovebur av feks rengjort kokosnøtt? Med andre ord vil jeg bort fra alt som har med plastgjenstander å gjøre. Har du noen tips? Har hørt at undulater er allergisk mot jord, og jeg lurer derfor på om dette er noe jeg burde være oppmerksom på?

Jeg lurer også på om undulater trives alene, eller om de burde ha noen å dele bur med? Går hannundulater med andre hannundulater?

Håper på svar! :)

L. (21.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

Underlat med syksdomtegn på foten

Hei
vi har underlat som er ca 8 år gammel. nå har han pluteslig fått en stor kul på foten, samt at fargen på huden er blitt mørk lilla. ( han har lite hår på kroppen, det har han hatt siden han var liten). Han vil ikke sitte nede med foten som har kul, han spiser normalt,kvittrer og er ellers ok

Hva feiler det han?
Bør vi avlive han?

Mvh
Trond

T. (19.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

egg

legger nymfeparakitten egg, selv om hun ikke har en make?
når begynner hun i så fall med det?

M. (26.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

fasan

jeg har fasaner i fangenskap. den ene høna har hatt kyllinger 1 gang. så la den 21 egg etterpå igjen og rugte lenge men de klekket aldri. også har høna fått en hvit ring runt halsen og den har fått en lang hale og blitt litt bruner, den ligner litt på en hane. Hvorfor har den blitt slik?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Det finnes egne foreninger i Norge for dere som driver med tamfugl. På hjemmesidene til Norsk Prydfugl får du sikkert mye bedre svar enn det vi i Fuglevennen kan gi deg. Her er linken: http://www.prydfugler.no

Morten Ree (29.10.2007)

Hvor gammel kan røy og tiur bli?

Hei!
Jeg lurer på hvor gammel orrfugl, røy og tiur kan bli?
Når er de kjønnsmodne?

T.O. (23.10.2007)

Svar:

Når vi skal finne ut eksakt alder på fugler så må vi støtte oss til ringmerkingsmateriale som finnes. Når det gjelder storfugl og orrfugl så er det et svært lite grunnlag, ettersom disse artene svært sjelden blir ringmerket. I følge Norsk Ringmerkingsatlas er høyeste kjente alder for storfugl og orrfugl henholdsvis 3år 4mnd og 5 år 3 mnd. Det er helt opplagt at slike robuste fugler kan oppnå en atskillig høyere alder. Er ganske sikker på at disse fuglene kan bli rundt 15 år gamle, hvis de er heldig og unngår alle de farer disse artene tross alt omgir seg med.
Hunnfuglene orrhøne og røy blir kjønnsmodne etter ett år, mens hannen deltar først i leiken som 2 åringer. Det kan nok gå enda flere år før de får parre seg, ettersom det er hard kamp blant hannene under vårens orreleik og tiurleik.

Morten Ree (29.10.2007)

ugler

hei hvor mye tror du en komplett ugle samling koster når de er utstoppet og har papirene på dem?

N.N (26.10.2007)

Svar:

Jeg vet at prisen for å få en ugle utstoppet varierer fra ca. 2000 for den minste av uglene, spurveugle, og opp til ca. 5000 for den største av de, hubro. Hva prisen kan være på en komplett samling vet jeg ikke.

Morten Ree (29.10.2007)

Støy av skjærer og kråker

Hei, de siste årene har det blitt værre og værre, ca kl 04-05 om morgenen begynner de med et veldig bråk og det varer til sent på høsten. Det er umulig å sove samtidig.
De befinner seg også på terassen vår når de skriker.
Vi bor i en blokk med skog utenfor.

O.J.P. (21.10.2007)

Svar:

Mange av våre kråkefugler har en sterk tilknytning til befolkningen. Dette skyldes at de er altetende og at vi mennesker er flinke til å spre rundt oss med "spiselig" søppel. Dette er også noe måkene har funnet ut, og opptrer derfor i store antall i våre byer.
Det kan godt være at den skogen du har utenfor ditt bosted fungerer som en overnattingsplass for kråker fra et stort område. Kråkene har en atferd som gjør at de samler seg i hundrevis, på enkelte plasser tusenvis, for en felles overnatting. Dette er såkalte "kråketing". Det medfører en god del bråk utover morgentimene før de sprer seg utover til sine dagområder.
Det er svært vanskelig å finne metoder som skremmer skjære og kråke. Om man bråker diverse fugleskremsler så er de kloke fugler som raskt finner ut av at dette ikke er farlig, og kan i stedet gå over til kraftig mobbing av skremslet som da vil føre til ytterligere bråk. Du kunne prøvd å kjøpe en såkalt "plasthubro" (selges i sportsbutikker), og plassert på din terasse, så kanskje skjærene ville holdt avstand, men den kan også ha motsatt virkning.

Morten Ree (29.10.2007)

Byduer

Vi har noen byduer som har bosatt seg imellom taket og en bjelke på ene terassen. Med tanke på smitte og avføring ønsker vi å få disse fjernet siden jeg det er barn som er veldig mye ute på denne terassen. Hvordan kan man få de fjernet på en skånsom måte? Er det noen man kontakte? Og hva er den beste måten for å få fjernet avføringen som har samlet seg opp?

J.N. (20.10.2007)

Svar:

Viser til linken under fra Folkehelseinstituttet:

http://www.fhi.no/dav/9d6e65659f.pdf

Morten Ree (29.10.2007)

hakkespett-skade

Jeg har en hytte i Sogn Hagekoloni. Et stort hull (som håndflata mi) er hakket over en vinduskarm. Helt inn til isolasjonspappen). En nabo har observert en hakkespett i hagen min. Hvorfor er dette skjedd? Kan det være husbukk-larver eller noe sånt i hytteveggen min? Hvis det er det, dør de da når frosten kommer? Det er frost i hytta om vinteren. Hilsen bekymret hytteeier.

B.R.B. (27.10.2007)

Svar:

Årsakene kan være flere. Det kan være for å lage seg en overnattingsplass innom panelet, det kan være insektegg, larver eller insekter i panelet, eller den kan bli narret til å tro at det er noen kryp i veggen p.g.a. statisk elektrisitet.
Vi får 20-30 slike henvendelser hvert år, og vi har laget et eget skriv om spetteskader på bygninger som du finner på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (29.10.2007)

Til Norge eller EU med en dvergpapegøye

Hei!
Vi er et par som bor i Paris for tiden. Oppholdet vårt vil vare til sommer neste år, da vi flytter enten til Oslo eller London. Vi vil ta med oss fuglen vår på flyttelasset, men har litt vansker med å finne regler/informasjon når det gjelder reise fra land til land med fugl. Vi vil gjerne vite hvordan vi kan sørge for at reisen blir minst mulig traumatisk for vår lille venn!

S. (28.10.2007)

Svar:

Regler om dette finner du i en forskrift fra Landbruksdepartementet, se denne linken:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040220-0464.html

Du kan også ringe Direktoratet for naturforvaltning på telefon +47 73 58 05 og spørre etter Øystein Størkersen.

Morten Ree (29.10.2007)

Spørsmål:

Hvilke dyr og fugler finnes i norske fjellområder?

N.O.M.E. (24.10.2007)

Svar:

I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye hardere klima, mindre mat, og en lang kald vinter. Men flere dyr og fuglearter er tilpasset et liv i fjellet og spesielt på sommeren er det mye liv i fjellheimen, men om vinteren er det kun noen få dyr og fugler tilbake.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Fjellrype og snøspurv er to arter som lever i høyfjellet. Om vinteren er det ikke mye fugl, men fjellrypa og lirypa er der hele året. Den sjeldne jaktfalken og ravnen er også arter som er i fjellet på vinteren.

Hvis du vil ha mer eksakt opplysninger om fjellets fugleliv må du nesten gå igjennom art for art i Norsk Hekkefuglatlas: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdf

Morten Ree (26.10.2007)

Spørsmål:

verdens største fugl

N.N (24.10.2007)

Svar:

Strutsen er den størte fuglen, med en vekt på opptil 150 kg. Men når vi snakker om største fugl, så tenker vi som regel på største flyvende fugl, og utelukker dermed flere av de store tunge fuglene i strutsefamilien som ikke er flyvedyktig. Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.

Morten Ree (26.10.2007)

Beste fuglebok.

Har en far som er veldig opptatt av fugler. Jeg har kjøpt mange fuglebøker til ham, men enten er det tegninger som ikke stemmer helt med virkeligheten, eller det er halvgode fotos. Beste fuglebok med våre norske arter, fullstappet med fantastiske bilder? Gjerne tykkest mulig.

T. (24.10.2007)

Svar:

Jeg anbefaler deg å kontakte Natur&Fritid AS, telefon 38393575, eller nettbutikk http://www.naturogfritid.no.

Den boken som brukes av flest ornitologer er Gyldendals Store Fugleguide. Dette er regnet som den klart beste identifikasjonsboken for Europas fugler. Når det gjelder fuglebøker så foretrekkes tegninger, da disse får fram alle detaljer bedre enn hva er tilfelle med fotos.

Morten Ree (26.10.2007)

Heij

kva er ei trekkrute?

K. (25.10.2007)

Svar:

Ei trekkrute er den veien som fuglene bruker vår og høst når de reiser fra/til sine hekkeområder. De fleste av våre hekkefugler er trekkfugler, de drar til sørlige strøk på vinteren. Mange drar til Afrika, andre til Sør-Europa, noen få til Asia. Noen arter trekker i flokk, mens andre trekker hver for seg. Hos noen fuglearter er trekkruten svært lik hvert år, mens hos andre arter kan den være litt mer tilfeldig. Underveis har de også noe vi kaller rasteplasser, steder hvor de finner mye mat slik at de makter å fortsette på sin reise, f.eks. store våtmarksområder.
Les mer om fugletrekket her:
http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.html

Morten Ree (26.10.2007)

Vandrefalk

Hvor mange egg, og hvor gammel kan en vandrefalk bli.

M.P. (25.10.2007)

Svar:

Vanligvis legger vandrefalken 3 eller 4 egg. Men det er funnet fra 2-6 egg i rede. Vandrefalken kan bli rundt 15 år gammel.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229

Morten Ree (26.10.2007)

vandrefalken

hvor hekker vandrefalken?

M.C.H. (25.10.2007)

Svar:

Vandrefalken hekker i på hyller i stupbratte berg. Falkene bygger ikke noe rede selv og de tar derfor i bruk gamle ravnereir eller rovfuglreir. Ofte kan de også legge eggene direkte på en grasvokst berghylle.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229

Morten Ree (26.10.2007)

skadet hønsehauk

hei. Jeg har funnet en skadet hønsehauk. Den bruker vinga veldigt sjeldent. men den flakser litt med den av og til.Jeg har sjønt det slik at de er fredet her i norge. Har snakket med viltnemda i komunen, og de tok seg ikke tid til og komm eog se hva som kunne være galt en gang, sa bare at jeg skulle avlive den. Så nakka jeg med en dyrlege på telefonen, og han sa at vis vingen var brukket så kunne den opereres. Han sa at det finnes organisasjoner eller foreninger eller noe slikt, som får penger i kassa til og legge ut for slike operasjoner. Så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med og finne noen slike foreninger som jeg kan snakke med? Bor i rogaland. på forhånd takk

A. (25.10.2007)

Svar:

Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening:
Birdlife.no, og søk etter lokalforeningen i Rogaland (http://fugler.net/nofrog/). Der vil du kunne finne kontaktpersoner du kan ringe til som kan hjelpe deg og gi en vurdering av skaden.

Hvis vingen er brukket så sier det seg selv at fuglen har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger (kr. 7000-10000) og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Spesielt rovfugl er avhengig av at vingene fungerer for at de skal klare å jakte etter byttedyr. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning. Men hør med lokale fuglefolk først.

Roar Solheim og Morten Ree (26.10.2007)

Rødhalsgås og Dverggås

Kan man se rødhalsgås og dverggås i trekktiden på Jæren???????

S. (21.10.2007)

Svar:

Svaret er helt klart nei. Men fugl på avveier kan jo dukke opp hvor som helst, i så fall er rødhalsgås en viss mulighet, ettersom vi har et titalls funn av den under trekket, mest i Trøndelag.

Morten Ree (24.10.2007)

Båndkorsnebb

Hvilke plasser i Norge og hvilke plasser i Sverige kan man se båndkorsnebb?

S. (23.10.2007)

Svar:

Båndkorsnebben er den av korsnebbene med det tynneste nebbet. I hovedutbredelsesområdet er frø fra lerketrær den viktigste føden. Hvis det har vært et toppår av lerkefrø i Russland og dermed stor produksjon av båndkorsnebb, vil vi få en innvandring innover Skandinavia det påfølgende år. Derfor opptrer denne arten svært uregelmessig hos oss. Og den søker først og fremst etter lerkeskog, men kan også klare å nyttiggjøre seg grankongler. Den er også observert på fuglebrett og meisboller, men dette hører med til sjeldenhetene. Båndkorsnebb er en svært sjelden hekkefugl hos oss og det er kun noen få påviste hekkinger. I vinterhalvåret kan den i enkelte år altså dukke opp hvor som helst bare der er barskog, spesielt hvis det i tillegg finnes lerketrær.

Morten Ree (24.10.2007)

Løvmeis eller granmeis

Hei.
Eg spurde ein fugleman om det var løvmeis eller granmeis som var på foringsbrette mitt. han sa at det mest sannsynleg var granmeis. Men etter at eg hadde lest litt i ei bok, såg at løvmeisen omtrede parvis på foringsplassen. Det stemte me det eg hadde sitt. Kva trur dere. Er det løvmeis eller granmeis eg har på besøk.

Helsing øyvind

Ø.R. (23.10.2007)

Svar:

Løvmeisa er den mest utpregede lavlandsarten blant meisene, er tilknyttet løvskog og påtreffes ikke i høyerliggende strøk og i fjellbjørkskogen. I forhold til granmeis så er løvmeisa nærmest enerådende i bystrøk og tettbebyggelsen. Granmeisa trives helst i litt høyereliggende barskog, blandingsskog og i fjellbjørkeskogen. Men la oss si at innenfor høyden 150-300m over havet så vil man påtreffe begge artene såfremt ikke løvskogen er helt fraværende.
Kjennetegn for å skille de to artene er: Granmeisa har lysende hvite kinn, mattsvart hette trukket langt ned i nakken, askegrå rygg, stor svart strupeflekk, svak lys stripe på vingen. Løvmeisa har skittenhvite kinn, glinsende svart hette, brunaktig rygg, mindre strupeflekk, mangler lys vingestripe.

Se bilder av artene her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=2379

Les om granmeis og løvmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=46

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=118&vis=

Morten Ree (24.10.2007)

kongeørn/havørn

kven er sterkast av kongeørn og havørn ???

S. (23.10.2007)

Svar:

Når man observerer disse to artene på nært hold ved et åtsel så ser man tydelig at havørnen er sterkere når det gjelder å "rive" ut biter av døde dyr. Den har også et atskillig kraftigere nebb enn kongeørnen, i tillegg til at den er en litt tyngre fugl. Løfteevnen hos de to artene er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Kongeørnen er en typisk jeger og er mye raskere i bevegelsene enn havørnen. Ved et åtsel vil i de aller fleste tilfeller havørnen vike unna kongeørnen. Jeg har sett at selv unge kongeørner jager bort voksne havørn fra matfatet. I slike situasjoner så er dermed kongeørna den sterkeste.

Morten Ree (24.10.2007)

Furler som ikke kan fly

Hvilke fugler er det som ikke kan fly??
Kan du nevne noen?

N.N (22.10.2007)

Svar:

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Frode Falkenberg (24.10.2007)

albatross

hvor lenge kan en albatross holde seg i luften,uten å lande?

A.N. (19.10.2007)

Svar:

Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år. Jeg har ikke funnet ut om det finnes tall på hvor lenge den kan være i luften, men albatrossen går kun ned på havoverflaten når den skal spise eller sove/hvile. Det er forskjellige arter albatross, og det varierer fra 5-12 år før disse er forplantningsdyktige. De er på havet helt til de når den alderen og søker da inn til sitt fødested for å hekke. Albatrossene kan bli opp mot 60 år gamle.

Morten Ree (24.10.2007)

Hvorfor kan ikke emuen fly?

Hvorfor kan ikke emuen fly??

S. (19.10.2007)

Svar:

Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)

Hakkespettskader

Hakkespetten hakker hjørnebord på hytta vår. Hvordan får vi den vekk ?

S.S. (23.10.2007)

Svar:

At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.

Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (24.10.2007)

navnet and

Hva har gitt anda det spesielle navnet?

A. (17.09.2007)

Svar:

Dette var et vanskelig spørsmål som vi ikke har klart å finne ut av. Morten Bergan i Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Oslo/Akershus kom med følgende kommentar til ditt spørsmål:
And stammer fra germansk anud. Det betyr vel at ordet er fra tiden før vikingtid, antagelig eldre, fra en tid vi alle var germanere og antagelig menes fra en tid før germanske språk utviklet seg fra ett felles germansk språk. (jeg skal finne ut mer om hva alder angår på fuglenavn utover vinteren, de oppgis som germansk, urgermansk, oldgermansk osv, her bare "germansk"). Men hva ordet egentlig betyr har jeg ikke klart å finne ut av.

Morten Ree (24.10.2007)

ugler

er det ikke noen i norge som har alle de norske uglene utstoppet? museum eller folk?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Ved Zoologisk Museum i Oslo (Tøyen), og Zoologisk Museum i Bergen, er i alle fall alle uglene vist i de systematiske avdelingene av utstillingene. Ved Agder Naturmuseum og Botaniske Hage i Kristiansand ble det laget en egen ugleutstilling i 2003. Den har vært vist både i Oslo, Bergen, Førde og Elverum. I 2008 vil disse uglene bli utstilt permanent ved Agder naturmuseum.

Roar Solheim (23.10.2007)

Fiende til måse

Dette er på eit offentleg bygg.Me har store problem med mange måsar på taket som legg reir.Den drit ut heile huset og bilar og folk. Folk er redde for angrep.
Er det eit dyr eller fugl som måsen er redd, slikn at me kan skremma den bort frå taket.Eventuelt kan eg få tak i leike skremsel.

I.H. (23.10.2007)

Svar:

Ikke helt lett å finne gode løsninger. Du kan kanskje forsøke å sette ut en kunstig plast-hubro neste vår, FØR måkene starter hekkingen. Hvis ikke det se ut til å hjelpe, kan det kanskje gå an å strekke netting over taket (10-15 cm over taket) slik at ikke måkene kommer til.

Roar Solheim (23.10.2007)

Latterduer

Hei Hvor gamle kan latterduer bli? Jeg tenker på de hvite duene som tryllekunstnere bruker.

N.N (21.10.2007)

Svar:

Duene blir opp mot 15 år gamle. I fangeskap kan fugler som regel oppnå en høyere alder enn de viltlevende fuglene, og jeg vil tro de kan bli over 20 år gamle.
Latterdue er vel en tam form av Saheldue. Det lever noen få viltlevende par fortsatt på Kanariøyene og Tenerife.

Morten Ree (23.10.2007)

Spørsmål:

hvor gammel kan domPAPPEN BLI?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Den eldste dompapen er i følge Norsk Ringmerkingsatlas 6 år 9 måneder. Det er da rimelig å anta at enkelte av dompapene kan oppnå en alder på rundt 10 år.

Morten Ree (23.10.2007)

En kjære fugl

Jeg lurer på hva det betyr, når en kjære( fugl) står utenfor på bakken og skriker og går fram og tilbake, deretter hopper opp på vindus kammere og banker på ruta, jeg har hørt at det betyr noe, men er usikker på hva det betyr, vil gjerne vite.Takk på forhånd. Mvh Anne-Lise

A.L. (22.10.2007)

Svar:

Kråkefuglene våre, deriblant skjæra, er svært myteomspunnet og det er knyttet mye overtro til disse fuglene i folkekulturen. Både ravn, kråke og skjære var i de gamle kulturer gudefugler, men senere har de fått ord på seg for å være skapt av fanden. Felles for disse fuglene er at mye av deres adferd blir sett på som "varsel", og vi snakker fortsatt om lykkesfugl og ulykkesfugl.
I boka "Fuglen i folkekulturen" (Å.Ø.Kostveit) så beskrives akkurat det du spør om, - når skjærene skvaldrer i gården og kommer og ser inn og hakker på vinduet -. Dette er et varsel om ulykke og død.
Håper du ikke tar dette for bokstavelig. Et annet sted i boka står det at skjæra bringer lykke, det skulle vært et skjærepar på hver gård!!

Morten Ree (23.10.2007)

hva heter

hva heter fuglen som legger minst egg??

A. (22.10.2007)

Svar:

I Norge er det fuglekongen som har de minste eggene, den er også vår minste fugl. Eggene måler følgende: lengde 12-15 mm, bredde 9-11mm. Gjerdesmetten og stjertmeisa kommer nærmest fuglekongen i eggstørrelse. Felles for alle disse er at de også har noen kunstferdige reir.
Den fugleart som legger de minste egg i verden heter bikolibri. Den er også selvsagt verdens minste fugl.

Morten Ree (23.10.2007)

Spørsmål:

er ikke havørnen størst?

E. (22.10.2007)

Svar:

Havørnen har det største vingespenn av våre norske fugler, hele 265 cm kan den bli mellom vingespissene. Men den er ikke tyngst, for det er knoppsvanen som kan bli opp mot 20 kg, men normalvekten er 12-13 kg. Havørnen blir ikke tyngre enn 7 kg. Vår høyeste fugl er tranen, den er opp mot 115 cm høy.

Morten Ree (23.10.2007)

Hvilken fugl flyr høyest?

Hei! Jeg har gått å fundert uten å få svar. Det jeg lurer på er hvilken fugl flyr høyest?

J. (20.10.2007)

Svar:

Under sitt vanlige levevis så er det rovfuglene, og da spesielt ørner og gribber, som flyr høyest når de opparbeider høyde for å speide etter byttedyr eller åtsler. Men under trekktiden så er det en hel del fuglearter som kan trekke i stor høyde. Det sies at det er observert gåseflokker i 16000 m høyde.

Morten Ree (23.10.2007)

gråspurv

hva er foskjellen på hannen og hunnen hos gråspurven

N.N (19.10.2007)

Svar:

Hannen har grå hette på hodet, en brun nakke, lyse kinn og stor svart strupeflekk. Hunnen er mer ensfarvet grå og mangler de nenvte kjennetegn hos hannen. Vær oppmerksom på at gråspurven kan forveksles med pilfink, som har blitt en lik så vanlig fugl mange steder på Sør-Østlandet. Hos pilfink er hann og hunn like, og du skiller dem fra gråspurv ved at de har brun hette på hodet og en karakteristisk mørk flekk på kinnet.

Les mer om gråspurv her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=56

Se bilde her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=217&bi_id=8229&gruppe=2379

Morten Ree (23.10.2007)

Stokkand - fargen på nebbet til andrikken

Tusen takk for svar på mitt forrige spørsmål.
Jeg har også lagt merke til at fargen på nebbet til andrikken forandrer seg i perioder av året. Noen ganger er det helt gult, andre ganger mer blålig. Hva er grunnen til dette mon tro?

I.J. (19.10.2007)

Svar:

Om sommeren fra juli og utover, så myter endene fjærene og får en periode med en overgangsdrakt før vinteren, denne kalles for eklipsedrakt. I den perioden blir hannens ellers gule nebb lysere i fargen og får i tillegg et grå/blå/grønnaktig slør. I tillegg får man de unge hanner som også kan ha avvikende farger inntil den får det velkjente knallgule nebbet. Til andre tider av året kan slitasje føre til at nebbplatene mister litt av sin tydelige gulfarge.

Morten Ree (23.10.2007)

Kvinandkasse

Har tenkt å lage kasse til kvinand. Er det noe spesielt en må tenke på, må vel være ganske nærme ferskvann/elv? Bor i Sandnes/rogaland hekker kvinand her?

S. (20.10.2007)

Svar:

Kvinandkasser kan stå 50-100 m fra vann/elv. Ikke heng dem rett ved vannet - da kan unger av andre arter som bruker kassa (f. eks. kattugler) ramle i vannet og drukne når de hopper ut. Andekasser kan henge ca 5 meter over bakken litt fritt i et tre. De må ha 10-15 cm tørr stubbeflis (eller kutterflis fra motorsag) i bunnen.

Kvinanda hekker såvidt øst i Rogaland i henhold til Fugleatlas fra 1994. Kankskje er den vanligere i dag, men det vet jeg ikke sikkert. Ta kontakt med fuglefolkene i Rogaland (I Sandnes finner du bl. a. Steinar Eldøy).

Roar Solheim (22.10.2007)

kattuglens lyder

Vi har i høst hatt kattuglehannens kjente "sang" fra sen kveld og utover. Blir vekket nå og da (ca kl.03) av en helt annen mer intim pistring/squik, som om noen trykket gjenntatte ganger på en gummiand. Er dette uglas småprating? Hva med hunnen? Har bra oversikt over de andre innbyggerne i hagen.

I.B. (22.10.2007)

Svar:

Dette kan godt være lyder fra hunnen. men begge uglene har ganske pistrende og skrikende lyder når de har nærkontakt. Hvis du hører lydene sammen med de vanlige kattugleropene, så kan du gå ut i fra at det er kattuglene som lager dem.

Roar Solheim (22.10.2007)

Når skal man starte vinterforing av småfugl?

Har i sommer fått beskjed fra flere hold om at småfuglene skal fores året rundt,er dette riktig? Virker logisk at de hekker der de har vært vant til å finne mat hele vinteren, men hvis ungene blir flasket opp på "fastfood" lærer de vel ikke å finne mat selv?
Lurer også på om spurv vil bruke forautomater og fuglebrett? Jeg bor midt i Oslo og vil helst ikke legge mat på bakken, pga. rotter osv.Er brødsmuler og havregryn godt nok,eller er det bedre med hel havre og hvor får jeg i såfall fatt i det.

A. (22.10.2007)

Svar:

Hei, fugleforing er noe du gjør for at DU skal få fine opplevelser med fuglene, derfor kan du fore når du vil! Hvis du legger ut mat om sommeren, så spiser de voksne fuglene dette foret selv, mens de får bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene sine. Forsøk i Trøndelag med stær viste at stær som fikk tilgang på meiseboller, spiste ivrig på disse, men fant mark og småkryp til ungene. Men fordi de voksne fuglene fant så lettvint mat til seg selv, var de i så god kondisjon etter første kull at de klarte å få fram to ungekull i løpet av sommeren!

Hvis du bor i tettbygd strøk og er engstelig for smågnagere (mus og rotter), skal du fore med meiseboller, fett og delte kokosnøtter. Da må fuglene hakke løs maten der den henger, og bare småbiter faller ned på bakken.

Roar Solheim (22.10.2007)

Rar rovfugl i Kautokeino

I Kautokeino har vi flere ganger ihøst, senest 26.9, sett en spesiell fugl vi aldri har sett før. Ingen av de fuglekikkerne jeg kjenner vet hva det er. Virker å være rovfugl.
Den ligner en stormåke i profil og størrelse. Klart større enn kråkene, som gikk til angrep på den. Men den har noe kortere vinger enn måkene, men ellers ganske lik. Farge er ensfarget gråspraglet, nærmest sølvgrå. Flyr og seiler over området som en rovfugl med rolige vingeslag. Vi trodde først det va fiskeørn, men når vi så den nært, var vi ganske sikker på at det ikke er det. Fiskeørn er brun og hvit, men størrelsen stemmer. Den ligner litt på joene i profil, men ikke størrelse og farge.
Hva kan det ha vært?

E.K. (07.10.2007)

Svar:

Ikke helt lett å avgjøre ut i fra beskrivelsen, men det kan tenkes at det er en av kjerrhaukene. Det er myrhauken som er vanligst i Norge, men slektningene steppehauk og enghauk kommer av og til på besøk under trekktiden.

Roar Solheim (18.10.2007)

Spørsmål:

Hva er det med disse små gjørmete søledammene som tiltrekker ender og andre fugler? Hva er det de så iherdig leter etter når de siler sølevannet gjennom nebbet... og hvorfor?

I.J. (18.10.2007)

Svar:

Ender elsker små, grunne vanndammer hovedsakelig av EN bestemt grunn - det er IKKE fisk der!!! Fisk konkurrerer nemlig med ender og våtmarksfugl om vanninsektene. Der det ikke er fisk, finner endene masse smådyr de kan spise. Gressender som stokkand og krikkand siler også ut små vannplanter som blomstrer opp i små, grunne, næringsrike vann og dammer.

Roar Solheim (18.10.2007)

Lappugle

Hvilke plasser finnes det lappugle i Norge, og hvilke plasser i Sverige finnes det lappugle?

S. (18.10.2007)

Svar:

I Sverige hekker det oftest lappugle i nord, rundt Bottenvika og SV-over i Sverige. Enkelte år hekker de så langt syd som øst for Finnskogen, på høyde med Mora. Noen har også hekket i Trysil, og i april i år ble lappugle sett øst for Elverum, og i Flisdalen SØ for Elverum. Lappugler hekker år om annet i Pasvik, og de dukker nå og da opp på de mest uventede steder. I Februar 2004 holdt en lappugle seg i Randesund ved Kristiansand i en måned!

Roar Solheim (18.10.2007)

Grumpen?!?!

Hvor er grumpen på en fugl??

M. (18.10.2007)

Svar:

Her tror jeg du mener "gumpen", som er overgangen mellom kropp og stjert hos fuglene. Overgump, mellom rygg og stjert og undergump, mellom buk og stjert. Disse stedene har ofte en egen fargenyans og uttrykkene brukes ofte i beskrivelsen av fuglens fjærdrakt.

Morten Ree (18.10.2007)

Svartbak spiste levende andunge !

Var vitne til at en stor svartbak spiste en levende andunge da vi var i en park i København for noen år siden. Ble ganske overrasket for å si det mildt. Andemoren(med 4 andunger)klarte ikke å beskytte den ene ungen sin og måtte gi opp. Har dere hørt om lignende episoder ?

J.O. (18.10.2007)

Svar:

"Naturen er hard med sine egne", sies det, og dette er et eksempel på at den "enes død er den annens brød". Det du beskriver her er helt vanlig og ender er en utsatt gruppe for predasjon, derfor får de også mange barn. Her kan nevnes at f.eks. ærfugl ofte hekker i tilknytning til stormåkekolonier. Dette gjøres for at de opplever beskyttelsen fra kolonien mot f.eks. rev, mink, havørn m.fl. gir større produksjon totalt sett, selv om en og annen unge går tapt overfor måkene.

Svartbak kan være ganske "glupske". Har sett svartbak på Shetland som slukte en hel kaninunge, men den tok livet av den først.

Morten Ree (18.10.2007)

hester rømmer

hei jeg er en desperat dyrevenn
hestene våre bryter seg bestandig ut av gjærdet når jeg er på skolen.vi bor atmed e6 så jeg vill ikke at de ska bli påkjørt.har du noen ide på hva vi kan gjøre for att de ikke skal dra ut av gjærdet.jeg blir takknemlig hvis du svarer for det gjore du ikke på det forige,jeg forstår om du har mange spørsmål altså.men jeg har ett spørsmål til,kommer vi menesker fra amene eller er det bare folk som tuller når de sier det????

C. (14.10.2007)

Svar:

Et spørsmål litt utenom det vanlige for en ornitolog. Vil anbefale deg å gå inn på denne linken; http://hest.no/ , der kan man skaffe seg kunnskaper om hester og hestehold og delta i diskusjonsgrupper.
Om menneske stammer fra apene er en eviglang diskusjon, men de fleste mener vi gjør det og det er sjimpansene som står oss absolutt nærmest i gener.

Les mer her: http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1050332037.57

http://www.bt.no/dyr/article78380.ece

Morten Ree (18.10.2007)

Hvorfor

hvorfor har gråmåkene en rød flekk under nebbet

H. (17.10.2007)

Svar:

Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.

Tore Reinsborg (18.10.2007)

Ugle i Tana

Som tidligere nevnt, dukker det opp mye rart i det ekstreme mus og lemenår i Tana. Så et uglepar i maskejohka i sommer. Virket som de hadde reir i området (tett, gammel løvskog), for de vr stasjonære og freste når jeg kom fornært. Mindre enn jordugle, ca haukuglestørrelse, MEn slankere og mindre hode, mørkere, ensfarget gråbrunspraglet. Korte, brede vinger som en hauk. For stor til å være perleugle(?). Hva kan det ha vært? Eller kan det vært unge av f.eks haukugle?

E.K. (07.10.2007)

Svar:

Dette tyder på å være en haukuglefamilie. Spesielt den litt aggressive adferden du nevner er typisk, den har ikke perleugla.

Morten Ree (18.10.2007)