Spør en ornitolog

Ugle i nordsjøen??

Jeg jobber på oljeplattform i nordsjøen og har med flere anledninger sett en fugl som kan minne om en ugle.Den er mye større enn en ravn,helt brun og når den flyr ser man tydelig et hvitt mønster oppå fuglen.Har leitet på nettet men kan ikke finne ut hva det er.Har du noen mening om hva det kan være?

N.N (07.11.2007)

Svar:

Det spørs om du kan ha hatt besøk av jordugle eller hornugle. Disse to er trekkfugler, og kan fly langt over åpent hav. Selv om kroppen til disse to er minre enn en ravn, er nok vingespennet større. De har lange vinger nettopp for å kunne fly langt. Se om du kan finne bilder av dem på nett eller i bøker.

Lykke til med observasjonene. Hvis du ser snøugle noen gang på plattform, så vennligst rapporter om det umiddelbart.

Roar Solheim (07.11.2007)

Kondoren

Jeg finner lite fakta om kondoren. Kan du gi meg så mange fakta som mulig om denne spennende fuglen? Eks. vingespenn, vekt, føde, levealder, egg/unger osv. Har du et nærbilde av kondoren, flygende?

S.S.S. (31.10.2007)

Svar:

Det finnes to arter kondor i verden. Det er andeskondor som lever i Sør Amerika og californiakondor som lever i Nord-Amerika. Bare èn fugleart har større vingespenn enn en andeskondor (3,2 meter), nemlig vandrealbatrossen (3,7 m). Californiakondoren har et vingespenn på 2,75 meter. Kondorene er svært tunge og veier fra 8 til 15 kg. Kondorene blir veldig gamle, opp til 50 år ute i naturen, mens i fangeskap er rekorden 77 år. De bygger ikke selv noe rede, men legger egg rett på fjellhylle eller i en fjellhule. De legger kun ett egg som ruges i nesten 2 måneder, og det tar ca. 6 måneder før ungen har lært å fly. Kondoren livnærer seg som gribbene, av åtsler.

Californiakondoren er svært utryddningstruet og det er igjen ca. 25 fugler, mens andeskondoren har noen tusen individer.

Som våre hjemlige store rovfugler, benytter også kondorene seg av varme, oppgående luftstrømmer, og lar seg bære høyt til værs på utspente vinger. Fra flere hundre meters høyde overvåker de sine vidstrakte revirer og glir fra den ene oppstigende luftstrømmen over i den neste. Slik kan den sveve i timesvis så og si uten et vingeslag.

Bilder og informasjon (engelsk):
http://en.wikipedia.org/wiki/Condor

Fakta om Andeskondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Vultur_gryphus/more_info.html

Fakta om Californiakondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Gymnogyps_californianus/more_info.html

Morten Ree (02.11.2007)

Spørsmål:

har svart kropp med hvit kam på hode

N.N (01.11.2007)

Svar:

Den eneste fugl i vår fuglefauna som er i nærheten av den beskrivelsen er sothøne. Den er ensfarvet sort med hvit panne.
Vi trenger litt flere detaljer, blant annet om størrelse og hvilke omgivelser den holdt til i, før vi kan være sikre på hva du har sett.

Morten Ree (02.11.2007)

Kanarifugl

Hvilken internett side kan jeg finne fakta om kanarifugler ?

Ø. (01.11.2007)

Svar:

http://www.reidunsfugl.no/fuglartene.html

Morten Ree (02.11.2007)

Spørsmål:

Hva er det en fuglefelle heter?

N.N (01.11.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (02.11.2007)

Gjerdesmett

I dag når jeg skulle ut å se på kanarifuglene mine før skolen, så jeg plutselig en gjerdesmett som fløy inne i buret.... Hvordan kan dette ha seg, det er ingen hull som vi har sett !! og det er ca 1 cm * 1cm i hvert hull i nettingen, kansje derfor den heter gjerdesmett.

Ø.E. (31.10.2007)

Svar:

En meget morsom historie, og som du sier, den bærer navnet sitt med rette. Men likevel tror jeg du må lete etter større åpninger en 1x1cm. Den trenger nok noe større hull, minimum 2,5 cm vil jeg tro, selv om den nærmest farer rundt som en liten mus.
Ta gjerne bilder hvis gjerdesmetten fortsatt er der. Send disse over til fuglevennen@birdlife.no, så kunne vi skrevet om dette i Fuglevennen!

Morten Ree (02.11.2007)

hakkespett

hei, jeg har fått besøk av en hakkespett, den er litt lik en Tretåspett, men denne er helt sort med en hvit tripe over hodet også brer det seg litt spettete nedover ryggen. veldig vakker, den har laget et hull i husveggen min på størrelse med en tennisball. jeg klarer ikke å finne ut hva slags type dette er. og hvordan jeg skal få den til å holde seg unna bordkledningen på huset mitt. hilsen kathe.

K. (01.11.2007)

Svar:

I Norge har vi 8 forskjellige spetter (inkl. vendehals). Av disse er det kun tretåspetten som har sammenhengende hvitt fra sidene av hodet og nedover ryggen. Hvitryggspetten (kan utelukkes hvis du ikke bor på Vestlandet) er hvit langt oppover ryggen og har hvite hodesider med markerte hvite spetter på ryggsidene (vingene). Flaggspetten er ikke ulik denne, men har tydelige store hvite skulderflekker. Den lille dvergspetten har veldig mye hvitt i ryggen og hvitspettede vinger, den er kun ca. 15cm lang.

Blir litt i tvil om hvem av disse fire det er. Du får studere den på nytt, eller se på billedlinkene jeg oversender, har den f.eks. noen farger i hodet (rød el. gul), er den rød i bakre del av underkroppen?

Det at denne hakkespetten har hakket hull i veggen, samt størrelsen på hullet, kan tyde på at det er en flaggspett. Vi har laget et skriv på hvordan man kan bli kvitt hakking på husvegger, link finnes nedenfor. Når det gjelder å bestemme art så legger jeg ved en link til noen bilder av spetter.

Bilder: http://www.fotoplatforma.pl/no/Hakkespett/

Bilde av flaggspett hunn: http://www.digit.no/wip4/photo/detail.epl?id=21966

Hakkespettskader: http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8k

Morten Ree (02.11.2007)

Trekkfugler

Bor på helgelandskysten. Min bestemor har årlig besøk hele sommeren av en småmåke av en eller annen art. Når det blir høst forsvinner den hvert år. Nå lurer hun på hvor de befinner seg hele vinteren? Vennlig hilsen Maria

M.S.M.A. (31.10.2007)

Svar:

Våre "småmaker", fiskemåke, krykkje og hettemåke er alle trekkfugler, det er bare stormåkene, svartbak og gråmåke som blir igjen i landet på vinteren, og noen få fiskemåker og hettemåker blir igjen på Vestlandet. Fiskemåkene er på vinteren i Nordsjøområdet fra Danmark til Storbritannia og den engelske kanal. Noen få kan trekke så langt som Portugal. Hettemåkene er i samme områder som fiskemåkene, for det meste på De Britiske øyer, og noen få spredt nedover kontinentet. Krykkja trekker langt fra hekkeområdene og kan på vinteren være spredt over store områder av Nord-Atlanteren, helt fra Marokko og Azorene til Grønnland og Newfoundland. Noen få kan også oppholde seg i norske farvann.
Les mer om måkene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (02.11.2007)

Foring av fuglar vinterstid

for nokre veker sidan hengde vi opp meisebollar, og til vår store overaskelse har vi no besøk av ei nøtteskrike. Vi bur på sunnmøre ca ein times kjøring frå Ålesund, 150 m over havet. Ho er iherdig på bollane,men det ser ut som ho er mest interesert i frøa. Er denne fuglen skjelden på denne kanten av landet, og kva bør vi gjere for at ho skal trivast her i vinter? Ellers har vi både kjøtmeis og 3 dompappar i tilegg til trost. Artig og kjekt for borna no studerar vi fuglane kvar dag

S.B. (30.10.2007)

Svar:

Da har dere fått besøk av en flott fugl, men samtidig noen som vet å forsyne seg. Nøtteskrika hamstrer nemlig mat, den fyller opp kjakene og flyr av gårde og gjemmer dette i skogbunnen eller oppe i trær. Den spiser nesten alt mulig, men er som navnet sier veldig glad i nøtter. Det er å få kjøpt nøtteposer for fuglene, men disse rives som regel opp av nøtteskrika, og den blir tom i løpet av en dag. Den er derfor dyr i kosten. Men gjerne bruk opp brødrester, det er noe de fleste fuglene som besøker foringsplassen liker, i tillegg til fruktrester for dere som har trost.

Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i skogsområdene i Sør-og Østlandet, men også langs sørlige deler av Vestlandet, samt i Trøndelag. Den er sparsomt utbredt på deler av Vestlandet og i Nord-Norge.

Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrika her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132&vis=

Morten Ree (31.10.2007)

Opphovnete øyelokk hos Orpington-høne

Hei
Jeg har 8 høner og en hane, alle Orpington. De er 4,5 mnd gammel, og går fritt rundt i hagen store deler av dagen.
Den ene av hønene har nå i 3-4 uker hatt opphovnete øyelokk på begge øyne. Øyelokkene ser ut som hvite halvmåner, 3-5 mm brede, og noen ganger med små "bobler" på. Hønen virker ellers ikke syk, den spiser muligens litt mindre enn de andre. Resten av flokken er helt ok, ingen tegn til opphovnete øyelokk der. Hva kan dette være, og hva kan vi gjøre med det? Bilder kan sendes.

S. (29.10.2007)

Svar:

Heldigvis virker det som at dette ikke er smittsomt, og at høna også fungerer rimelig bra så er det muligheter for at dette kan gå over etter hvert. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med de miljøer som driver med slike prydhøns (se link under) eventuelt å høre med dyrlege.

http://www.prydfugler.no

Morten Ree (31.10.2007)

fuglefelle

vanligste navn på fuglefelle

T. (30.10.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (31.10.2007)

Stokkand

Læreren min spørr om føde til en stokkand men jeg finner det ingen steder. kan du hjelpe meg?

G. (29.10.2007)

Svar:

Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.

Morten Ree (31.10.2007)

Spørsmål:

Hva spiser dompappen
Hvor store er eggene til dompappen
Får de mange egg
Hvor trives de best
Hvor stor er dompappen
Hvilke farger har dompappen
Har de samme farge hele året

S.F.J. (30.10.2007)

Svar:

Dompapen spiser for det aller meste frø, knopper og bær. Om sommeren spiser den også litt insekter. Den trives best i barskog der det er mye grantrær. Der bygger den også sitt rede, som regel i ei gran. Dompapen legger i april/mai 5 eller 6 egg som er lyseblå med svarte, brune og grå flekker. Eggene er ca. 2 cm lang og 1,5 cm bred. Dompap-hannen er en kjent fugl på grunn av sitt flotte røde bryst. Den er svart på hode, grå rygg, svarte vinger og stjert i tillegg til at den er litt hvit på vingene. Den har også en stor hvit flekk mellom rygg og stjert, og under magen mot stjerten. Hunnen er derimot grå og kjedelig i forhold til hannen. Hvis du har et fuglebrett kan du legge ut solsikkefrø, så kanskje får du besøk av dompap og får studere både hannen og hunnen.
Du kan se et flott bilde av dompap her:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=60334

Morten Ree (31.10.2007)

Trekkfugler

Hva er de mest vanlige trekkfuglene i norge?

A.O. (30.10.2007)

Svar:

Løvsanger er Norges mest vanlige fugl og den er også en trekkfugl. Den holder til i Sørøst-Afrika og rundt Guineabukta på vinteren.
Andre vanlige norske trekkfugler:
bokfink- Vest Europa og De Britiske øyer, noen overvintrer
linerle- Sør Europa, Nord Afrika og Midtøsten.
stær- De Britiske øyer og Vest-Europa
låvesvale- Sør-Afrika og andre land sør for Sahara
svartkvit fluesnapper- Vest-Afrika, nord for ekvator
gråtrost- De Bristiske øyer og Sørvestlige Europa
grågås- Nederland og Spania

Les om alle de andre norske trekkfugler i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (31.10.2007)

Spørsmål:

fuglenes fordøyelsessystem

N.N (30.10.2007)

Svar:

Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Morten Ree (31.10.2007)

Jeg gir opp - hvilken fugl er dette?

http://home.no/tl18/images/mv0088.jpg
Bildet er ikke perfekt, men dette er altså en fugl som er nesten helt brun, og som er nesten like stor som en gråtrost. Jeg finner ingen trosteart som ligner - alle de som er brune, er altfor lyse på brystet. Kan det være en helt annen fugleart? Den lever under noen busker ved Holtekilen i Bærum, og holder seg stort sett på bakken under buskene.

T.L. (30.10.2007)

Svar:

Dette er en ung svarttrost hann. De ungene hannene varierer fra mørk brun til nesten sort på høsten. Det karakteristiske gule nebbet har om høsten og vinteren en mørk gråbrun farge hos alle svarttrostene. Til sommeren får fuglen på bildet en glinsende svart fjærdrakt med gult nebb og gul øyering.
Les mer om svarttrost her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203

Morten Ree (31.10.2007)

Fugler og døde mennesker

Et litt ubehagelig spørsmål — i forbindelse med et innslag i en kriminalfortelling: Et dødt menneske ligger på et jorde; finnes det fugler som vil fatte interesse for det?

H.J. (30.10.2007)

Svar:

Et dødt menneske vil i likhet med andre døde skapninger i naturen bli betraktet som et åtsel. Etter en tid vil nok våre kråkefugler, ravn, kråke og skjære fatte interesse for dette, men også kongeørn og havørn vil dukke opp. Når det gjelder rev så vil nok den ha veldig stor respekt for lukten av menneske, og det vil nok ta lang tid før den kan føle seg trygg nok til å nærme seg.

Morten Ree (31.10.2007)

egg nok en gang

jeg spurte tidligere om nymfeparakitt-hunnen legger egg uten å være befruktet. fant ikke svaret i linken du svarte med..

M. (29.10.2007)

Svar:

Den kan legge egg som ikke er befruktet. Selv om den er alene kan det legges noen egg. Men om hannen er tilstede så trenger ikke eggene å være befruktet, eller at kun noen ikke befruktes. Dette kan blant annet ha sammenheng med kostsammensetning og trivsel.
Her er noen fine sider om nymfeparakitt:
http://www.home.no/oddfridh/Nymfeparakitt.html

Morten Ree (29.10.2007)

Mating i skog

Det går fryktelig mye frø, 6-8 liter hver annen dag, og hagen fylles med skall. Funderte på å plassere fòringsautomatene i skogen, kanskje i en slags blandingsskog. Er det ok for fuglenes del å flytte på denne årstiden, eller blir de sittende i hagen og vente på mat? Kan man ta seg friheter til å fòre i naturen uten å spørre grunneier? Vil fòringen trekke til seg elg eller andre dyr, som igjen lager problemer for turgåere? Hvor stor er sjansen for at løshunder kan bli smittet av salmonella? Vil det plutselig vrimle av mus og andre gnagere?

T. (29.10.2007)

Svar:

Det er klart du kan flytte fòringen fra hagen til skogen, det gjør ikke noe for fuglene, de streifer likevel rundt omkring i vinterhalvåret. Det blir verre med deg som mister gleden med å ha småfuglene i hagen!!
Ved å flytte fòringsplassen til skogen vil du nok få enda flere fugler, men du vil også kunne få besøk av blant annet elgen, og da går det nok mye frø hvis den skal slikke rent fòringsbrettet hver dag. Du vil også få besøk av mye mus på bakken under fòringsplassen, men det har vel ikke noe å si. Noen problemer for turgåere blir det ikke, elgen vet å trekke unna. Hunder/løshunder snuser på alt og kan nok bli smittet av både det ene og andre, men det kan man ikke tenke på, det finnes jo slike farer over alt. Hvis man skal sette opp fuglekasser og fòringsplasser på annen manns eiendom, så er det å anbefale å snakke med grunneier først.

Morten Ree (29.10.2007)

Kivi!

Har hørt at kiviene har fått navnet sitt etter lydene de lager. Ville gjerne hørt hvordan det høres ut :D Har du noen nettsider eller noe hvor jeg kan få hørt det?

T.F. (27.10.2007)

Svar:

Gå inn på linken nedenfor og du finner den som nr. 7 på listen:
http://www.angelfire.com/co/fuzzywassyworld/nzsounds.html

Morten Ree (29.10.2007)

befruktning av fjærfe

N.N (27.10.2007)

Svar:

Faktasider for dere som driver med hold av hønsefugl finnes på denne linken:

http://www.prydfugler.no/

Morten Ree (29.10.2007)

Hei.

Hei.Jeg ville bare si en ting om mine to dvergpapegøyer. Jeg har en gutt og en jente. Jeg er veldig bekymret for gutten. Han pleier hele tiden å klikke på en måte, han skelver og vingene hans blir på en måte helt ødelagte. Nakken hans går nesten rundt og kroppen blir helt baklengst! Når jeg tar han ut av buret for at han skal trene vingene sine,også når han faller skjer det med han, men det skjer også når han er inne i buret. Men jenta er ikke sånn. Håper jeg kan høre fra deg!=)

L. (21.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

Undulater :)

Jeg vurderer å få meg undulat, og i den anledningen lurer jeg på hva det beste for en undulat er når det kommer til bur og innredning av bur. Jeg har et ganske stort bur fra tidligere, men har veldig lyst å lage det meste selv slik at det blir så "naturlig" som mulig. Da tenkte jeg feks pinner fra trær utendørs, kanskje en plante og sovebur av feks rengjort kokosnøtt? Med andre ord vil jeg bort fra alt som har med plastgjenstander å gjøre. Har du noen tips? Har hørt at undulater er allergisk mot jord, og jeg lurer derfor på om dette er noe jeg burde være oppmerksom på?

Jeg lurer også på om undulater trives alene, eller om de burde ha noen å dele bur med? Går hannundulater med andre hannundulater?

Håper på svar! :)

L. (21.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

Underlat med syksdomtegn på foten

Hei
vi har underlat som er ca 8 år gammel. nå har han pluteslig fått en stor kul på foten, samt at fargen på huden er blitt mørk lilla. ( han har lite hår på kroppen, det har han hatt siden han var liten). Han vil ikke sitte nede med foten som har kul, han spiser normalt,kvittrer og er ellers ok

Hva feiler det han?
Bør vi avlive han?

Mvh
Trond

T. (19.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

egg

legger nymfeparakitten egg, selv om hun ikke har en make?
når begynner hun i så fall med det?

M. (26.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

fasan

jeg har fasaner i fangenskap. den ene høna har hatt kyllinger 1 gang. så la den 21 egg etterpå igjen og rugte lenge men de klekket aldri. også har høna fått en hvit ring runt halsen og den har fått en lang hale og blitt litt bruner, den ligner litt på en hane. Hvorfor har den blitt slik?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Det finnes egne foreninger i Norge for dere som driver med tamfugl. På hjemmesidene til Norsk Prydfugl får du sikkert mye bedre svar enn det vi i Fuglevennen kan gi deg. Her er linken: http://www.prydfugler.no

Morten Ree (29.10.2007)

Hvor gammel kan røy og tiur bli?

Hei!
Jeg lurer på hvor gammel orrfugl, røy og tiur kan bli?
Når er de kjønnsmodne?

T.O. (23.10.2007)

Svar:

Når vi skal finne ut eksakt alder på fugler så må vi støtte oss til ringmerkingsmateriale som finnes. Når det gjelder storfugl og orrfugl så er det et svært lite grunnlag, ettersom disse artene svært sjelden blir ringmerket. I følge Norsk Ringmerkingsatlas er høyeste kjente alder for storfugl og orrfugl henholdsvis 3år 4mnd og 5 år 3 mnd. Det er helt opplagt at slike robuste fugler kan oppnå en atskillig høyere alder. Er ganske sikker på at disse fuglene kan bli rundt 15 år gamle, hvis de er heldig og unngår alle de farer disse artene tross alt omgir seg med.
Hunnfuglene orrhøne og røy blir kjønnsmodne etter ett år, mens hannen deltar først i leiken som 2 åringer. Det kan nok gå enda flere år før de får parre seg, ettersom det er hard kamp blant hannene under vårens orreleik og tiurleik.

Morten Ree (29.10.2007)

ugler

hei hvor mye tror du en komplett ugle samling koster når de er utstoppet og har papirene på dem?

N.N (26.10.2007)

Svar:

Jeg vet at prisen for å få en ugle utstoppet varierer fra ca. 2000 for den minste av uglene, spurveugle, og opp til ca. 5000 for den største av de, hubro. Hva prisen kan være på en komplett samling vet jeg ikke.

Morten Ree (29.10.2007)

Støy av skjærer og kråker

Hei, de siste årene har det blitt værre og værre, ca kl 04-05 om morgenen begynner de med et veldig bråk og det varer til sent på høsten. Det er umulig å sove samtidig.
De befinner seg også på terassen vår når de skriker.
Vi bor i en blokk med skog utenfor.

O.J.P. (21.10.2007)

Svar:

Mange av våre kråkefugler har en sterk tilknytning til befolkningen. Dette skyldes at de er altetende og at vi mennesker er flinke til å spre rundt oss med "spiselig" søppel. Dette er også noe måkene har funnet ut, og opptrer derfor i store antall i våre byer.
Det kan godt være at den skogen du har utenfor ditt bosted fungerer som en overnattingsplass for kråker fra et stort område. Kråkene har en atferd som gjør at de samler seg i hundrevis, på enkelte plasser tusenvis, for en felles overnatting. Dette er såkalte "kråketing". Det medfører en god del bråk utover morgentimene før de sprer seg utover til sine dagområder.
Det er svært vanskelig å finne metoder som skremmer skjære og kråke. Om man bråker diverse fugleskremsler så er de kloke fugler som raskt finner ut av at dette ikke er farlig, og kan i stedet gå over til kraftig mobbing av skremslet som da vil føre til ytterligere bråk. Du kunne prøvd å kjøpe en såkalt "plasthubro" (selges i sportsbutikker), og plassert på din terasse, så kanskje skjærene ville holdt avstand, men den kan også ha motsatt virkning.

Morten Ree (29.10.2007)

Byduer

Vi har noen byduer som har bosatt seg imellom taket og en bjelke på ene terassen. Med tanke på smitte og avføring ønsker vi å få disse fjernet siden jeg det er barn som er veldig mye ute på denne terassen. Hvordan kan man få de fjernet på en skånsom måte? Er det noen man kontakte? Og hva er den beste måten for å få fjernet avføringen som har samlet seg opp?

J.N. (20.10.2007)

Svar:

Viser til linken under fra Folkehelseinstituttet:

http://www.fhi.no/dav/9d6e65659f.pdf

Morten Ree (29.10.2007)

hakkespett-skade

Jeg har en hytte i Sogn Hagekoloni. Et stort hull (som håndflata mi) er hakket over en vinduskarm. Helt inn til isolasjonspappen). En nabo har observert en hakkespett i hagen min. Hvorfor er dette skjedd? Kan det være husbukk-larver eller noe sånt i hytteveggen min? Hvis det er det, dør de da når frosten kommer? Det er frost i hytta om vinteren. Hilsen bekymret hytteeier.

B.R.B. (27.10.2007)

Svar:

Årsakene kan være flere. Det kan være for å lage seg en overnattingsplass innom panelet, det kan være insektegg, larver eller insekter i panelet, eller den kan bli narret til å tro at det er noen kryp i veggen p.g.a. statisk elektrisitet.
Vi får 20-30 slike henvendelser hvert år, og vi har laget et eget skriv om spetteskader på bygninger som du finner på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (29.10.2007)

Til Norge eller EU med en dvergpapegøye

Hei!
Vi er et par som bor i Paris for tiden. Oppholdet vårt vil vare til sommer neste år, da vi flytter enten til Oslo eller London. Vi vil ta med oss fuglen vår på flyttelasset, men har litt vansker med å finne regler/informasjon når det gjelder reise fra land til land med fugl. Vi vil gjerne vite hvordan vi kan sørge for at reisen blir minst mulig traumatisk for vår lille venn!

S. (28.10.2007)

Svar:

Regler om dette finner du i en forskrift fra Landbruksdepartementet, se denne linken:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040220-0464.html

Du kan også ringe Direktoratet for naturforvaltning på telefon +47 73 58 05 og spørre etter Øystein Størkersen.

Morten Ree (29.10.2007)

Spørsmål:

Hvilke dyr og fugler finnes i norske fjellområder?

N.O.M.E. (24.10.2007)

Svar:

I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye hardere klima, mindre mat, og en lang kald vinter. Men flere dyr og fuglearter er tilpasset et liv i fjellet og spesielt på sommeren er det mye liv i fjellheimen, men om vinteren er det kun noen få dyr og fugler tilbake.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Fjellrype og snøspurv er to arter som lever i høyfjellet. Om vinteren er det ikke mye fugl, men fjellrypa og lirypa er der hele året. Den sjeldne jaktfalken og ravnen er også arter som er i fjellet på vinteren.

Hvis du vil ha mer eksakt opplysninger om fjellets fugleliv må du nesten gå igjennom art for art i Norsk Hekkefuglatlas: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdf

Morten Ree (26.10.2007)

Spørsmål:

verdens største fugl

N.N (24.10.2007)

Svar:

Strutsen er den størte fuglen, med en vekt på opptil 150 kg. Men når vi snakker om største fugl, så tenker vi som regel på største flyvende fugl, og utelukker dermed flere av de store tunge fuglene i strutsefamilien som ikke er flyvedyktig. Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.

Morten Ree (26.10.2007)

Beste fuglebok.

Har en far som er veldig opptatt av fugler. Jeg har kjøpt mange fuglebøker til ham, men enten er det tegninger som ikke stemmer helt med virkeligheten, eller det er halvgode fotos. Beste fuglebok med våre norske arter, fullstappet med fantastiske bilder? Gjerne tykkest mulig.

T. (24.10.2007)

Svar:

Jeg anbefaler deg å kontakte Natur&Fritid AS, telefon 38393575, eller nettbutikk http://www.naturogfritid.no.

Den boken som brukes av flest ornitologer er Gyldendals Store Fugleguide. Dette er regnet som den klart beste identifikasjonsboken for Europas fugler. Når det gjelder fuglebøker så foretrekkes tegninger, da disse får fram alle detaljer bedre enn hva er tilfelle med fotos.

Morten Ree (26.10.2007)

Heij

kva er ei trekkrute?

K. (25.10.2007)

Svar:

Ei trekkrute er den veien som fuglene bruker vår og høst når de reiser fra/til sine hekkeområder. De fleste av våre hekkefugler er trekkfugler, de drar til sørlige strøk på vinteren. Mange drar til Afrika, andre til Sør-Europa, noen få til Asia. Noen arter trekker i flokk, mens andre trekker hver for seg. Hos noen fuglearter er trekkruten svært lik hvert år, mens hos andre arter kan den være litt mer tilfeldig. Underveis har de også noe vi kaller rasteplasser, steder hvor de finner mye mat slik at de makter å fortsette på sin reise, f.eks. store våtmarksområder.
Les mer om fugletrekket her:
http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.html

Morten Ree (26.10.2007)

Vandrefalk

Hvor mange egg, og hvor gammel kan en vandrefalk bli.

M.P. (25.10.2007)

Svar:

Vanligvis legger vandrefalken 3 eller 4 egg. Men det er funnet fra 2-6 egg i rede. Vandrefalken kan bli rundt 15 år gammel.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229

Morten Ree (26.10.2007)

vandrefalken

hvor hekker vandrefalken?

M.C.H. (25.10.2007)

Svar:

Vandrefalken hekker i på hyller i stupbratte berg. Falkene bygger ikke noe rede selv og de tar derfor i bruk gamle ravnereir eller rovfuglreir. Ofte kan de også legge eggene direkte på en grasvokst berghylle.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229

Morten Ree (26.10.2007)

skadet hønsehauk

hei. Jeg har funnet en skadet hønsehauk. Den bruker vinga veldigt sjeldent. men den flakser litt med den av og til.Jeg har sjønt det slik at de er fredet her i norge. Har snakket med viltnemda i komunen, og de tok seg ikke tid til og komm eog se hva som kunne være galt en gang, sa bare at jeg skulle avlive den. Så nakka jeg med en dyrlege på telefonen, og han sa at vis vingen var brukket så kunne den opereres. Han sa at det finnes organisasjoner eller foreninger eller noe slikt, som får penger i kassa til og legge ut for slike operasjoner. Så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med og finne noen slike foreninger som jeg kan snakke med? Bor i rogaland. på forhånd takk

A. (25.10.2007)

Svar:

Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening:
Birdlife.no, og søk etter lokalforeningen i Rogaland (http://fugler.net/nofrog/). Der vil du kunne finne kontaktpersoner du kan ringe til som kan hjelpe deg og gi en vurdering av skaden.

Hvis vingen er brukket så sier det seg selv at fuglen har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger (kr. 7000-10000) og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Spesielt rovfugl er avhengig av at vingene fungerer for at de skal klare å jakte etter byttedyr. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning. Men hør med lokale fuglefolk først.

Roar Solheim og Morten Ree (26.10.2007)

Rødhalsgås og Dverggås

Kan man se rødhalsgås og dverggås i trekktiden på Jæren???????

S. (21.10.2007)

Svar:

Svaret er helt klart nei. Men fugl på avveier kan jo dukke opp hvor som helst, i så fall er rødhalsgås en viss mulighet, ettersom vi har et titalls funn av den under trekket, mest i Trøndelag.

Morten Ree (24.10.2007)

Båndkorsnebb

Hvilke plasser i Norge og hvilke plasser i Sverige kan man se båndkorsnebb?

S. (23.10.2007)

Svar:

Båndkorsnebben er den av korsnebbene med det tynneste nebbet. I hovedutbredelsesområdet er frø fra lerketrær den viktigste føden. Hvis det har vært et toppår av lerkefrø i Russland og dermed stor produksjon av båndkorsnebb, vil vi få en innvandring innover Skandinavia det påfølgende år. Derfor opptrer denne arten svært uregelmessig hos oss. Og den søker først og fremst etter lerkeskog, men kan også klare å nyttiggjøre seg grankongler. Den er også observert på fuglebrett og meisboller, men dette hører med til sjeldenhetene. Båndkorsnebb er en svært sjelden hekkefugl hos oss og det er kun noen få påviste hekkinger. I vinterhalvåret kan den i enkelte år altså dukke opp hvor som helst bare der er barskog, spesielt hvis det i tillegg finnes lerketrær.

Morten Ree (24.10.2007)

Løvmeis eller granmeis

Hei.
Eg spurde ein fugleman om det var løvmeis eller granmeis som var på foringsbrette mitt. han sa at det mest sannsynleg var granmeis. Men etter at eg hadde lest litt i ei bok, såg at løvmeisen omtrede parvis på foringsplassen. Det stemte me det eg hadde sitt. Kva trur dere. Er det løvmeis eller granmeis eg har på besøk.

Helsing øyvind

Ø.R. (23.10.2007)

Svar:

Løvmeisa er den mest utpregede lavlandsarten blant meisene, er tilknyttet løvskog og påtreffes ikke i høyerliggende strøk og i fjellbjørkskogen. I forhold til granmeis så er løvmeisa nærmest enerådende i bystrøk og tettbebyggelsen. Granmeisa trives helst i litt høyereliggende barskog, blandingsskog og i fjellbjørkeskogen. Men la oss si at innenfor høyden 150-300m over havet så vil man påtreffe begge artene såfremt ikke løvskogen er helt fraværende.
Kjennetegn for å skille de to artene er: Granmeisa har lysende hvite kinn, mattsvart hette trukket langt ned i nakken, askegrå rygg, stor svart strupeflekk, svak lys stripe på vingen. Løvmeisa har skittenhvite kinn, glinsende svart hette, brunaktig rygg, mindre strupeflekk, mangler lys vingestripe.

Se bilder av artene her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=2379

Les om granmeis og løvmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=46

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=118&vis=

Morten Ree (24.10.2007)

kongeørn/havørn

kven er sterkast av kongeørn og havørn ???

S. (23.10.2007)

Svar:

Når man observerer disse to artene på nært hold ved et åtsel så ser man tydelig at havørnen er sterkere når det gjelder å "rive" ut biter av døde dyr. Den har også et atskillig kraftigere nebb enn kongeørnen, i tillegg til at den er en litt tyngre fugl. Løfteevnen hos de to artene er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Kongeørnen er en typisk jeger og er mye raskere i bevegelsene enn havørnen. Ved et åtsel vil i de aller fleste tilfeller havørnen vike unna kongeørnen. Jeg har sett at selv unge kongeørner jager bort voksne havørn fra matfatet. I slike situasjoner så er dermed kongeørna den sterkeste.

Morten Ree (24.10.2007)

Furler som ikke kan fly

Hvilke fugler er det som ikke kan fly??
Kan du nevne noen?

N.N (22.10.2007)

Svar:

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Frode Falkenberg (24.10.2007)

albatross

hvor lenge kan en albatross holde seg i luften,uten å lande?

A.N. (19.10.2007)

Svar:

Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år. Jeg har ikke funnet ut om det finnes tall på hvor lenge den kan være i luften, men albatrossen går kun ned på havoverflaten når den skal spise eller sove/hvile. Det er forskjellige arter albatross, og det varierer fra 5-12 år før disse er forplantningsdyktige. De er på havet helt til de når den alderen og søker da inn til sitt fødested for å hekke. Albatrossene kan bli opp mot 60 år gamle.

Morten Ree (24.10.2007)

Hvorfor kan ikke emuen fly?

Hvorfor kan ikke emuen fly??

S. (19.10.2007)

Svar:

Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)

Hakkespettskader

Hakkespetten hakker hjørnebord på hytta vår. Hvordan får vi den vekk ?

S.S. (23.10.2007)

Svar:

At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.

Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (24.10.2007)

navnet and

Hva har gitt anda det spesielle navnet?

A. (17.09.2007)

Svar:

Dette var et vanskelig spørsmål som vi ikke har klart å finne ut av. Morten Bergan i Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Oslo/Akershus kom med følgende kommentar til ditt spørsmål:
And stammer fra germansk anud. Det betyr vel at ordet er fra tiden før vikingtid, antagelig eldre, fra en tid vi alle var germanere og antagelig menes fra en tid før germanske språk utviklet seg fra ett felles germansk språk. (jeg skal finne ut mer om hva alder angår på fuglenavn utover vinteren, de oppgis som germansk, urgermansk, oldgermansk osv, her bare "germansk"). Men hva ordet egentlig betyr har jeg ikke klart å finne ut av.

Morten Ree (24.10.2007)

ugler

er det ikke noen i norge som har alle de norske uglene utstoppet? museum eller folk?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Ved Zoologisk Museum i Oslo (Tøyen), og Zoologisk Museum i Bergen, er i alle fall alle uglene vist i de systematiske avdelingene av utstillingene. Ved Agder Naturmuseum og Botaniske Hage i Kristiansand ble det laget en egen ugleutstilling i 2003. Den har vært vist både i Oslo, Bergen, Førde og Elverum. I 2008 vil disse uglene bli utstilt permanent ved Agder naturmuseum.

Roar Solheim (23.10.2007)

Fiende til måse

Dette er på eit offentleg bygg.Me har store problem med mange måsar på taket som legg reir.Den drit ut heile huset og bilar og folk. Folk er redde for angrep.
Er det eit dyr eller fugl som måsen er redd, slikn at me kan skremma den bort frå taket.Eventuelt kan eg få tak i leike skremsel.

I.H. (23.10.2007)

Svar:

Ikke helt lett å finne gode løsninger. Du kan kanskje forsøke å sette ut en kunstig plast-hubro neste vår, FØR måkene starter hekkingen. Hvis ikke det se ut til å hjelpe, kan det kanskje gå an å strekke netting over taket (10-15 cm over taket) slik at ikke måkene kommer til.

Roar Solheim (23.10.2007)