Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 804 til 47 853 av totalt 49 930 spørsmål «forrige neste»
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Mandarinand
Kan mandarinanda dukke helt under vann?
S. (12.11.2007)
Svar:
Mandarinanda er en såkalt gressand, i likhet med stokkand. Det vil si en and som kun dukker under med overkroppen og henter næring i grunne vann og dammer.
Morten Ree (13.11.2007)
i hvilke land bor påfuglen?
i hvilke land bor påfuglen?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Påfugl er betegnelsen på to fugleslekter, hhv. Pavo og Afropavo, som består av tre arter. De finnes i Afrika (en art) og Asia.
Frode Falkenberg (12.11.2007)
Haukugle
Hei:)
Er det noen som vet om det hekker Haukugle på Østlandet et sted??
Hvis det gjør det hvor??
E.S.C. (11.11.2007)
Svar:
Haukugla er først og fremst knyttet til bjørkebeltet og høyereliggende barskoger. Den kan også hekke i lavereliggende skog, spesielt i nye hogstflater med noen gjenstående tørrtrær, hvor den kan sitte og speide etter byttet. Den er funnet hekkende sør i Hedmark helt ned til grensa mot Akershus.
Haukugla er en musejeger og kan opptre i store antall ved gode smågnagerår, for så å være helt eller delvis fraværende i flere år.
Gå inn på Norsk Fugleatlas for å se utbredelseskart og lese om arten: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=67Morten Ree (12.11.2007)
Abiotiske og biotiske faktorer
Hei! Jeg er en ung herre som lurer litt på om du vet om noen abiotiske og biotiske faktorer som er med på å påvirke Lomvi - bestanden. Og hvordan forskjellige faktorer muligens har påvirket den opp gjennom tidene? ca. fra 60 - tallet?
takker:)
H.G. (07.11.2007)
Svar:
I starten av 1960-årene var den norske fastlandsbestanden av lomvi anslått til 120-160 000 par. I dag utgjør bestanden ca. 15 000 par. Med andre ord en svært dramatisk tilbakegang.
Nedgangen skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av klima og effekter på viktige byttedyr, overfiske av enkelte viktige fiskebestander som lodde og sild, og drukning i fiskegarn. Lomvi kan også ha vært utsatt for oljeskader i vinterområdene selv om det ikke er klare bevis for det.
Den årlige forskningen på sjøfugl som foregår på Røst viste at det var ekstrem matmangel i år, og mange unnlot å hekke. Blant annet var nedgangen i hekkende lomvi falt med 97 % fra i fjor til i år (www.nina.no)Morten Ree (12.11.2007)
Fuglemating
Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.
I.B. (11.11.2007)
Svar:
Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.
Roar Solheim (11.11.2007)
kråker
hei kan man utrydde kråker med rottegift som er blandet i fiskeslog.
U.H.J. (11.11.2007)
Svar:
Nei! Det er forbudt å legge ut gift til fugl overhodet!! Rottegift er kun tillatt brukt til rotter og mus som er problematiske i hus og næringsbygg. Det er følgelig strengt ulovlig å legge ut rottegift til disse dyrene ute i naturen, eller ute i åker og eng på landbruksmark! Rottegift bør heller ikke håndteres av andre enn folk i skadedyrfirmaer. Generellt anbefales heller bruk av klappfeller til rotter og mus i hus enn bruk av gift. Dyr som spiser gift har man nemlig ikke kontroll med hvor blir lggende når de dør. Døde mus og rotter inne i vegger og i gulv kan lukte forferdelig, og skape mye ubehag og ekstra arbeid for å fjerne dem. Brukes klappfeller, så har man alltid kontroll med det døde dyret, og kan fjerne det.
Roar Solheim (11.11.2007)
LYD AV SPURVEHAUK
Vi har eit spesiellt problem. I vår lagerhall er det mykje spurv som held til om vinteren. Dette skapar store problem for vår verksemd. Vi har høyrt at det finst CD eller kasettar med lyd frå spurvehauk el. annan fugl. Ved å spela denne lyden vil spurven halda seg unna lagerhallen. Kjenner De til noko slikt, og evt. kan hjelpa meg med adresse til leverandør av slik innspeling.
På førehan takk for hjelpa.
K.H. (09.11.2007)
Svar:
Dere kan gjerne forsøke med lyd fra spurvehauk og spurveugle som begge er ihuga spurvejegere. Dere kan også forsøke å klistre på noen rovfuglsiluetter rundt om inngangspartiet til hallen.
Både Cd-plater og siluetter fås kjøpt hos Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller over nettbutikk www.naturogfritid.no.
Hvis ikke dette hjelper, kan det hende at dere må ty til en utstoppet spurvehauk som dere kan sette ut i hallen nå og da for å skremme spurvene vekk. Hvis den står der kontinuerlig, vil sannsynligvis spurvene venne seg til den.Morten Ree og Roar Solheim (09.11.2007)
fugler på senja
veit du kor mange fugle arta det e på senja og om taffelanda e utrydning tua i norge. og e det mange forskjelige arter gås i norge og e det mansser av svaner i oslo og bergen??????. men e det sorter måser i norge og korsjen e din ynlingfugl?? og kan æ som e 11 år bli med i fugle vennen?. og har dåkker overskjikt over trække tell larkefalken? og dvergfalk og æ har løst og bli ornitolog:)
N. (08.11.2007)
Svar:
Du som er fugleinteressert er jo allerede en ornitolog. Det er ingen egen utdannelse for slikt, og alle som er interessert i fugler og har det til hobby kan kalle seg ornitolog.Hvis du vil jobbe med natur og fugler når det blir stor så må du gå på universitet og studere biologi, og ta hovedfag i et tema om fugler.
Jeg vet ikke hvor mange fuglearter som er observert på Senja, men ta kontakt med leder Ingve Birkeland i vår avdeling i Troms så kanskje han kan hjelpe deg.
Her er hans mailadresse: ingve@nordborg.vgs.no .
Taffeland er en svært sjelden hekkefugl i Norge, men den sees en del på vinteren. Den er ikke utryddningstrua.
Oslofjorden har masse knoppsvaner, og på vinteren kommer også sangsvanen. I Bergen er det også sangsvane på vinteren. Vi har syv forskjellige arter måker som hekkefugl i Norge. Både lerkefalken og dvergfalken drar til Afrika på vinteren, noen dverfalker holder også til i Sørvestlig Europa.
Jovisst kan du bli med i Fuglevennen. Følg linken under så kan du krysse av å bli medlem:
http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.phpMorten Ree (09.11.2007)
albino stær?
så en merkelig fugl i hagen i dag.
Den var helt hvit, og var prikk lik en stær! er sikker på at det må ha vært en stær altså...
kan det gå an?
C. (08.11.2007)
Svar:
Hos mange av våre fuglearter kan enkelte individ bli albino, oftest delvis albino (partiell albinisme) ved at store deler av kroppen er hvit, men i få tilfeller ekte albino, med totalt hvit fjærdrakt og røde øyne.
Årlig får vi inn rapporter om albino stær. Men også hos trostene er dette ganske utbredt. I fjor hadde vi også melding og bilder storskarv og tjeld som var albino.
Link til bilde av en albino stær midt i flokken av stær:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2003/Buskskvetten%201-03.pdfMorten Ree (09.11.2007)
Fins det noe nett som holder fugler ute, uten at de setter seg fast?
På vår arbeidsplass er vi enkelte ganger avhengig av å legge nett over bær eller oljevekster for å hindre at fugler spiser opp plantene. Problemet er at en del fugler setter seg fast i nettet og omkommer. Hvor små må nettmaskene være for at fugler ikke skal kunne sette seg fast? Det er et poeng at insekter fint skal kunne passere.
A.S.&.A.L. (08.11.2007)
Svar:
Natur&Fritid AS har slike nett som du etterspør. Ring dem på tlf. 38 39 35 75 eller bestill via deres hjemmeside www.naturogfritid.no.
Direkte link til beskrivelse av bærnettet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=630001&var=!var!feuts!&utnr=0&SOKG=&sql=&Vtitle=B%E6rnett+litenMorten Ree (09.11.2007)
hvilken fugl?
Vi lurer på hvilken fugl det er som sitter oppi en leddvedbusk i hagen.Den er ganske stor, trostestørrelse. Hodet er grått. Svart øyestripe og svart halsstripe. Spraglete bryst, gulaktig øverst, gråere lengre ned.Lite gult nebb.
E. (08.11.2007)
Svar:
Etter beskrivelse du gir så stemmer det meste med at dette er en spurvehauk, hann.
Morten Ree (09.11.2007)
Farlig å spise fuglebæsj?
Jeg jobber i bhg, og vi har lyst til å henge ut mat til fuglene til vinteren. Men når det kommer snø, og maten blir spist av fuglene - og de kanskje bæsjer i snøen... og kanskje barna spiser tilfeldigvis av den snøen... Hvor farlig er det? Takk for hjelpen.
V. (07.11.2007)
Svar:
Fuglevennen har flere hundre barneskoler og barnehager som er medlem hos oss og har etablert fòringsplasser og fuglekassefelt i sin nærhet slik at de kan ha fuglene til underholdning og læring. Så det anbefales absolutt å drive med fòring.
Når man driver med dyr og fugler, tamme eller ville, så skal man alltid utvise normalt renhold, som det å vaske seg på hendene, gjøre rent med et par ukers mellomrom på fuglebrettet.
Ved direkte inntak av avføring så er det klart man kan bli dårlig, den inneholder jo masse bakterier. Men selve fòrplassen til fuglene er ikke spesielt utsatt for avføring. De er ofte svært stresset i foringssituasjonen og det er først når de kommer litt i skjul i et tre at de "bæsjer", og spesielt når det kommer på nattkvist og skal sove.
Jeg har aldri registrert noe spesiell ansamling av fuglemøkk på min fòringsplass, men at det blir mye rask under brettet når man bruker solsikkefrø, det blir det.
Jeg forslår at dere lager egen fuglemat med matfett og solsikkekjerner slik som foreslått på hjemmesiden til Fuglevennen. Da blir det ikke avfall på bakken under, i tillegg kan dere legge ned litt granbar på bakken under slik at det filtrerer evt. møkk.
Når det gjelder evt. tanker om fugleinfluensa så er det rett og slett bare å glømme, det er absolutt ingen fare med det.
Vi gir bort fugleplakater til alle skoler og barnehager som henvender seg til oss, og dere vil snart motta to store posters fra oss i Fuglevennen!Morten Ree (09.11.2007)
Svartbak - ungfugl
Hei!
For to dager siden kom en utmattet svartbak -årskull- vandrende opp til huset mitt -jeg bor på småbruk på Hustadvika. Jeg registrerte underlig oppførsel i over en time: Den bare gikk forsiktig rundt og pikket i åker og plen som ei høne, til den begynte å gå sin vei igjen.
Da tok jeg affære, og den var nokså lett å fange -sliten som den var. Hun prøvde å lette flere ganger, men orka ikke og gav til slutt helt opp.
Nå bor "Måsi" på badet -mest i badekaret- og jeg trenger vel ikke forklare at jeg nå en periode må dra på bygda for å få dusja....
Jeg konfererte litt med Alv Ottar Folkestad i Nrk om hvordan ta vare på henne framover, foring og slikt. Han mente ca to uker med ro, godt med ferskvann og ellers det meste om mat etc. Lurer fortsatt dog litt på hvor mye "saltmat" hun tåler -reker og krabbe f.eks, sjøl om Folkestad sa måser har innebygd filtreringssystem for saltvann. Hun har god tilgang på ferskvann ved siden av.
Men Måsi er stor -diger!- og badet mitt er mikroskopisk. Hun får ikke flaksa og trena vingene skikkelig. Jeg er også bekymra for at hun skal begynne å myte, sjøl om jeg har skrudd av all varme og har gløtt på vinduet.
Hun kom seg forresten veldig allerede første døgnet, og jeg fikk liksom kjenning med at hun har nebb..... -Eter, drikker, pusser seg, dypper hodet i vannskåla og skiter noe skrekkelig. Vet jeg har tatt på meg litt jobb her.....
Bør jeg prøve å lage et slags bur til henne i løa? Jeg kan ikke slippe henne fritt der, for da får jeg neppe fatt i henne igjen -og det er plenty med katter der borte. Ønsker ikke hun skal bruke energien sin på å rømme rundt og være redd.
Ellers undrer det meg litt at hun foretrekker findelt -nesten most mat, voksne svarbaker sluker jo hel fisk og hel fugl i ett jafs! Er det fordi hun fortsatt er så sliten? Og hva med etterpå -når hun er oppforet og uthvilt- greier hun å skaffe egen mat da?
Når alt dette er sagt, er hun forøvrig ikke skadd på noe vis, vingene er fine og intakte -som resten av fuglen -hun har vel bare havna litt bakpå på næringstilgangen og plutselig nådd "the tipping point".
Og så skjønte hun at hun skulle gå fem-sekshundre meter fra sjøen og opp til meg! ;-)
Jeg tar begjærlig imot alle gode råd jeg kan få her -på forhånd tusen takk! (PS: Jeg er abbonnent også, altså!)
K.T.A. (07.11.2007)
Svar:
En fin historie og det er godt å høre at folk virkelig bryr seg om naturen rundt oss, og spesielt artig at det er en svartbak. Måkene er jo utsatt for mye negativ omtale fra folk som sikkert tror jorda er til bare for menneskeheten!
Jeg forstår godt at du synes det blir litt for "mye" å ha en svartbak til gjest på badet i lengre tid, derfor kan du prøve å ha den i et bur en periode før du slipper den. Men det er som er svært viktig at den får både nok ferskvann og mat. Det skal være unødvendig å mose maten til svartbaken, den skal normalt kunne sluke det meste. Men kanskje den har skadet noe i halsregionene slik at det er nettopp det som feiler den. Derfor kan du forsette å mose maten i en ukes tid, og deretter prøve å legge inn litt større biter for å se om den i hele tatt klarer å sluke ting.
For fugler som er utsultet er normalt en til to uker med hvile og tilgang til masse mat og vann, nok til at de kan slippes. Men konferer gjerne med Alv Ottar Folkestad på natursending i NRK igjen før du slipper den, den kan ha pådratt seg en skade som ikke nødvendigvis er synlig.Morten Ree (09.11.2007)
Foring på hytta
Hei
Vi har fått oss hytte på fjellet i Gudbrandsdalen. Hytta ligger cs 850 moh. Det er ikke mye fugle/dyreliv rundt hytta så vi har lyst til å fore litt. Vi er på hytta ca hver 14 dag hele året. Vi vil helst unngå å fore rotter/mus men vi vil gjerne fore småfugler. Har du forslag til en foringsautomat vi kan lege selv eller kjøpe som rommer mye mat og som "søler" lite. Hvor uheldig er det dersom automaten skulle gå tom mellom vært besøk. Det er ikke fastboende i nærheten.
Tom
T.S. (06.11.2007)
Svar:
I en slik høyde vil det nok være svært begrenset med fugleliv på vinters tid. Men hvis det er noe fjellbjørkskog med spredte furuer i området så kan dere sikkert ha både granmeis og kjøttmeis der. Dere må også regne med at både kråka og røyskatta fatter interesse for maten.
Det er mulig å bruke en plastflaske/kanne med sentrert åpning og snu den på hode å skjære ut bunnen for påfyll av eks. solsikkefrø. Her kan man bruke brusflaske, men kanskje aller helst plastkanne (vindunk) på 10-15 liter. Det må lages et stativ som gir støtte for kannen, og deretter lage et fuglebrett som når nesten opp til hullåpningen (ca. 2 cm avstand). Lag høye karmer på brettet ettersom vinden ofte vil være et problem. Tanken er at etter hvert som fuglene spiser så faller nye frø ned på brettet, men hvis vinden hele tiden blåser bort frøene så vil den kunne gå tom fort, derfor høye kanter. Ellers kan dere lage en blanding av matfett og solsikkekjerner og ha dette i en tom melkekartong (evt. større pappkartong), husk å slippe en hyssing taustump med et lite trestykke på ned i kartongen slik at dere har en snor til å feste maten med. Denne fryses og kartongen rives av, gjerne la siste 2-3cm av bunnen være igjen for å bedre holde maten. Dere kan også rive av hele kartongen og dra et tøynett rundt "klumpen" dere lager, slik som finnes rundt frukt og løk.
Selv om en og annen mus kan fatte interesse for litt søl av fuglemat så er ikke dette noe problem i forbindelse med foring. Jeg har drevet ganske intens fugleforing i hele mitt liv og antall mus jeg har sett under brettet kan regnes på en hånd. En søt liten mus kan jo være morsomt å se på, hvis du sitter inne på hytta og ser ut, og ikke om omvendt! Rotter er store dyr som krever en stor tilgang på mat, og finnes der hvor det er forsøpling av mat og åtsler i stor målestokk som i byer, søppefyllinger og større gårdsbruk. En stakkers foringsplass er ikke et blivende sted for en rotte.Morten Ree (09.11.2007)
Knoppsvane og Sangsvane
Er det knoppsvanen eller er det sangsvanen som er størst??????
S. (05.11.2007)
Svar:
Kroppslengden til disse to svaneartene er den samme, 150 cm. Men knoppsvanen er normalt litt tyngre 10-14 kg mot sangsvanens 8-12 kg. Enkelte knoppsvaner kan bli veldig tunge, ettersom mange lever mer som en "parkfugl" i mer eller mindre tamme bestander, så vil stor tilgang på mat gjøre at de blir veldig tunge, og den høyeste målte vekt er 22,5 kg.
Morten Ree (09.11.2007)
Hvor finner vi Vipa etter at ungene er flygedyktige
Om våren,i hekketida og mens ungene er små ser vi mange viper på markene. Men når ungene er flygedyktige ser det ut som vipene forsvinner. De reiser ikke fra landet før i oktober har jeg hørt, men hvor holder de til når ungene er blitt voksne og til de drar om høsten ?
H.B.B. (05.11.2007)
Svar:
Vipa er som våre andre vadefugler, så snart hekketiden er over og ungene er på vingene så starter mange trekket sørover. Allerede i slutten av juni kan de første forlate landet, men hovedtrekket er i juli/august. Hos oss overvintrer også mange viper, spesielt på Sørvestlandet, men er registrert langs hele vår kyst vinters dag. Vipene overvintrer langs kysten på De Britiske øyer, Frankriket, Spania og Portugal. Om de er rask til å stikke fra oss etter hekking så er de også raskt tilbake. Vipa er sammen med stæren den første trekkfugl som dukker opp, som regel i februar/mars.
Les mer om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=236Morten Ree (09.11.2007)
Fugl
En fugl som begynner på en e
N.N (05.11.2007)
Svar:
I noen deler av landet kalles ærfugl rett og slett for È. Andre fuglenavn på e er: enkeltbekkasin, egretthegre, elvesanger, enghauk. Noen bruker også erla, om fuglen linerle.
Morten Ree (09.11.2007)
fuglefelle
hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle??
T. (09.11.2007)
Svar:
Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.Morten Ree (09.11.2007)
Havørna tilbake?
Er det muligheter for å få havørna til å etablere seg i oslofjorden hvis tilgangen på mat blir betydelig bedre enn i dag?
N.N (06.11.2007)
Svar:
Havørna har sin hovedutbredelse utenfor kysten av Nord- og Midt-Norge. Etter hvert som bestanden har økt (ca. 2700 par) så har den utvidet sine områder og er nå hekkefugl ned til sørvestlandet og til og med i Danmark. Den hekker også enkelte plasser i innlandet. På sikt vil den også kunne bli hekkefugl i Oslofjorden og det er nok ikke mattilgangen som blir problemet, men sannsynligvis den høye aktivitet som er i området. På vinteren ses havørna årlig i ytre deler av Oslofjorden. Dette er omstreifende ungfugl, dvs fugler mindre enn 6 år.
Morten Ree (09.11.2007)
Spørsmål:
Hvilken fugel har det lengste nebbet?
N.N (07.11.2007)
Svar:
Vår største vadefugl Storspoven har en nebblengde på opp til 15cm, og er nok den fuglen hos oss med lengst nebb. Hegren har 12,5cm. Det hender at vi har besøk at storken her til lands, og den kan ha en nebblengde opp til 19cm.
Morten Ree (09.11.2007)
Irriterende kjøttmeis
Jeg vet ikke om dette er riktig sted å spørre, men det er det eneste jeg fant, så det får la gå. Jeg bor på en internatskole, og på den ene fløyen her har vi fått et problem, med at en kjøttmeis (eller flere) hele tiden flyr inn på rommene og gjør fra seg over alt. Det er ikke aktuelt å holde vinduet igjen hele tiden, for da blir luften uttholdelig tett. Vi har prøvd å skremme dem ut igjen, men de kommer alltid tilbake. De blir bare hissigere og hissigere og vi vet ikke hva vi skal gjøre!
K. (04.11.2007)
Svar:
Typisk kjøttmeis, den vil gjerne inn å ta en titt. Har aldri hørt om at f.eks. blåmeis har kommet inn i hus!!
Du/dere kan forsøke å lage en siluett av en spurveugle (ca. 18cm høy) og male på to knallgule øyne. Den er en fryktet fugl blant meisene. Et annet forslag er å kjøpe en rovfuglsiluett gjennom Natur&Fritid AS (tlf. 38393575, web: naturogfritid.no).Morten Ree (09.11.2007)
flagggspett og skade på bolig
Det bor et par flagggspetter i hagen min og de hakker på huset mitt istedet for trærne og har nå laget noen huller i veggene. Dette vil jeg stoppe. Hva gjør jeg ? Hva er årsaken til dette? Kan det være tegn på dyr i vegg? I hagen er det store bøketrær og i tilstøtende park lerke og gran og bøk. Her forleden laget den et stort hull noen centimeter fra kabelinntaket på veggen.Har du noen råd?
Tone Grønsund, Fredrikstad
T.G. (04.11.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi ofte får spørsmål om. At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører/eller tror de hører insekter på innsiden. I ditt tilfelle nevner du at de hakker nær strøminntaket. Dette er ganske typisk ettersom det der vil bli en svak vibreasjon som gjør at de tror det er innsekter å finne.
Det viser seg at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Å lage noen stærkasser å henge i trærne på tomten kan også gi en mulighet for overnatting for spettene. En stærkasse skal ha følgende mål, sider 30cm, hulldiameter 5cm, innvendig bredde, 12-14cm. Tak 25cm.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (09.11.2007)
Fuglevennen
Jeg er medlem i fuglevennen, men jeg har ikke fått fuglevenn bladet høsten 2007 ennå, når kommer bladet?
S. (07.11.2007)
Svar:
Fuglevennen nr. 2-2007 er sendt ut til medlemmene denne uka (uke 45)sammen med en flott kalender.
Morten Ree (08.11.2007)
tårnfalk
hvordan er eggene til Tårnfalken, og hvor lenge må di ruges?
T. (05.11.2007)
Svar:
Tårnfalkens egg er nesten helt runde, 36-43mm lang og 29-33mm bred. De er gulhvite med tette rødbrune flekker. Akkurat som dvergfalkens egg. Den legger vanligvis 5 egg, men kan legge alt fra 3-7.
De ruger i 28-31 dager per egg. Hos alle rovfugler og ugler så ruges eggene fra første egg, slik at det første klekkes først osv. Dette gjør at ungene får ujevn størrelse og ofte dør de en til to minste i hvert kull.Morten Ree (08.11.2007)
fuglekasse
N.N (04.11.2007)
Svar:
På linken nedenunder er målene du kan bruke når du lager fuglekasser til de forskjellige artene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpMorten Ree (08.11.2007)
fuglefelle
hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle
S. (05.11.2007)
Svar:
Dette har vi svart på mange ganger, søk på "fuglefelle" i søkefeltet så finner du svaret.
Morten Ree (08.11.2007)
måke egg
er måke-egg større eller mindre enn hønse-egg
K. (03.11.2007)
Svar:
Vi har flere arter måke i Norge. Vår største måke, svartbak, har egg som måler fra 7,0-8,6 cm i lengde, og 5,0-5,7 cm i bredde. Fiskemåkens egg er fra 5,0-6,7 cm lang og 3,6-4,9 cm bred. Hønseeggene varierer jo litt i størrelse de også, men vil nok være tilnærmet likt et fiskemåkeegg.
Morten Ree (08.11.2007)
Latterdue
Hvordan kan en kjønnsbestemme en latterdue?
Går det på farger eller andre særtrekk?
T.A. (02.11.2007)
Svar:
Hos duene er hann og hunn lik i fjærdrakten, da snakker jeg om viltlevende bestander og ikke tamme bestander i allverdens fargevarianter. Ellers så vil det være hannen som "synger" i hekketiden.
Morten Ree (08.11.2007)
Byduer
Hvor liten spalte kan en bydue komme seg gjennom i en vegg eller i et tak ?
D.I. (31.10.2007)
Svar:
Når man lager hekkekasser for skogdue så er foreslått diameter på åpning 8,5cm. Jeg vil tro at alt mindre enn 7 cm vil være problematisk for duene.
Morten Ree (08.11.2007)
Ugle i nordsjøen??
Jeg jobber på oljeplattform i nordsjøen og har med flere anledninger sett en fugl som kan minne om en ugle.Den er mye større enn en ravn,helt brun og når den flyr ser man tydelig et hvitt mønster oppå fuglen.Har leitet på nettet men kan ikke finne ut hva det er.Har du noen mening om hva det kan være?
N.N (07.11.2007)
Svar:
Det spørs om du kan ha hatt besøk av jordugle eller hornugle. Disse to er trekkfugler, og kan fly langt over åpent hav. Selv om kroppen til disse to er minre enn en ravn, er nok vingespennet større. De har lange vinger nettopp for å kunne fly langt. Se om du kan finne bilder av dem på nett eller i bøker.
Lykke til med observasjonene. Hvis du ser snøugle noen gang på plattform, så vennligst rapporter om det umiddelbart.Roar Solheim (07.11.2007)
Kondoren
Jeg finner lite fakta om kondoren. Kan du gi meg så mange fakta som mulig om denne spennende fuglen? Eks. vingespenn, vekt, føde, levealder, egg/unger osv. Har du et nærbilde av kondoren, flygende?
S.S.S. (31.10.2007)
Svar:
Det finnes to arter kondor i verden. Det er andeskondor som lever i Sør Amerika og californiakondor som lever i Nord-Amerika. Bare èn fugleart har større vingespenn enn en andeskondor (3,2 meter), nemlig vandrealbatrossen (3,7 m). Californiakondoren har et vingespenn på 2,75 meter. Kondorene er svært tunge og veier fra 8 til 15 kg. Kondorene blir veldig gamle, opp til 50 år ute i naturen, mens i fangeskap er rekorden 77 år. De bygger ikke selv noe rede, men legger egg rett på fjellhylle eller i en fjellhule. De legger kun ett egg som ruges i nesten 2 måneder, og det tar ca. 6 måneder før ungen har lært å fly. Kondoren livnærer seg som gribbene, av åtsler.
Californiakondoren er svært utryddningstruet og det er igjen ca. 25 fugler, mens andeskondoren har noen tusen individer.
Som våre hjemlige store rovfugler, benytter også kondorene seg av varme, oppgående luftstrømmer, og lar seg bære høyt til værs på utspente vinger. Fra flere hundre meters høyde overvåker de sine vidstrakte revirer og glir fra den ene oppstigende luftstrømmen over i den neste. Slik kan den sveve i timesvis så og si uten et vingeslag.
Bilder og informasjon (engelsk):
http://en.wikipedia.org/wiki/Condor
Fakta om Andeskondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Vultur_gryphus/more_info.html
Fakta om Californiakondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Gymnogyps_californianus/more_info.htmlMorten Ree (02.11.2007)
Spørsmål:
har svart kropp med hvit kam på hode
N.N (01.11.2007)
Svar:
Den eneste fugl i vår fuglefauna som er i nærheten av den beskrivelsen er sothøne. Den er ensfarvet sort med hvit panne.
Vi trenger litt flere detaljer, blant annet om størrelse og hvilke omgivelser den holdt til i, før vi kan være sikre på hva du har sett.Morten Ree (02.11.2007)
Kanarifugl
Hvilken internett side kan jeg finne fakta om kanarifugler ?
Ø. (01.11.2007)
Svar:
http://www.reidunsfugl.no/fuglartene.html
Morten Ree (02.11.2007)
Spørsmål:
Hva er det en fuglefelle heter?
N.N (01.11.2007)
Svar:
Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.Morten Ree (02.11.2007)
Gjerdesmett
I dag når jeg skulle ut å se på kanarifuglene mine før skolen, så jeg plutselig en gjerdesmett som fløy inne i buret.... Hvordan kan dette ha seg, det er ingen hull som vi har sett !! og det er ca 1 cm * 1cm i hvert hull i nettingen, kansje derfor den heter gjerdesmett.
Ø.E. (31.10.2007)
Svar:
En meget morsom historie, og som du sier, den bærer navnet sitt med rette. Men likevel tror jeg du må lete etter større åpninger en 1x1cm. Den trenger nok noe større hull, minimum 2,5 cm vil jeg tro, selv om den nærmest farer rundt som en liten mus.
Ta gjerne bilder hvis gjerdesmetten fortsatt er der. Send disse over til fuglevennen@birdlife.no, så kunne vi skrevet om dette i Fuglevennen!Morten Ree (02.11.2007)
hakkespett
hei, jeg har fått besøk av en hakkespett, den er litt lik en Tretåspett, men denne er helt sort med en hvit tripe over hodet også brer det seg litt spettete nedover ryggen. veldig vakker, den har laget et hull i husveggen min på størrelse med en tennisball. jeg klarer ikke å finne ut hva slags type dette er. og hvordan jeg skal få den til å holde seg unna bordkledningen på huset mitt. hilsen kathe.
K. (01.11.2007)
Svar:
I Norge har vi 8 forskjellige spetter (inkl. vendehals). Av disse er det kun tretåspetten som har sammenhengende hvitt fra sidene av hodet og nedover ryggen. Hvitryggspetten (kan utelukkes hvis du ikke bor på Vestlandet) er hvit langt oppover ryggen og har hvite hodesider med markerte hvite spetter på ryggsidene (vingene). Flaggspetten er ikke ulik denne, men har tydelige store hvite skulderflekker. Den lille dvergspetten har veldig mye hvitt i ryggen og hvitspettede vinger, den er kun ca. 15cm lang.
Blir litt i tvil om hvem av disse fire det er. Du får studere den på nytt, eller se på billedlinkene jeg oversender, har den f.eks. noen farger i hodet (rød el. gul), er den rød i bakre del av underkroppen?
Det at denne hakkespetten har hakket hull i veggen, samt størrelsen på hullet, kan tyde på at det er en flaggspett. Vi har laget et skriv på hvordan man kan bli kvitt hakking på husvegger, link finnes nedenfor. Når det gjelder å bestemme art så legger jeg ved en link til noen bilder av spetter.
Bilder: http://www.fotoplatforma.pl/no/Hakkespett/
Bilde av flaggspett hunn: http://www.digit.no/wip4/photo/detail.epl?id=21966
Hakkespettskader: http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8kMorten Ree (02.11.2007)
Trekkfugler
Bor på helgelandskysten. Min bestemor har årlig besøk hele sommeren av en småmåke av en eller annen art. Når det blir høst forsvinner den hvert år. Nå lurer hun på hvor de befinner seg hele vinteren? Vennlig hilsen Maria
M.S.M.A. (31.10.2007)
Svar:
Våre "småmaker", fiskemåke, krykkje og hettemåke er alle trekkfugler, det er bare stormåkene, svartbak og gråmåke som blir igjen i landet på vinteren, og noen få fiskemåker og hettemåker blir igjen på Vestlandet. Fiskemåkene er på vinteren i Nordsjøområdet fra Danmark til Storbritannia og den engelske kanal. Noen få kan trekke så langt som Portugal. Hettemåkene er i samme områder som fiskemåkene, for det meste på De Britiske øyer, og noen få spredt nedover kontinentet. Krykkja trekker langt fra hekkeområdene og kan på vinteren være spredt over store områder av Nord-Atlanteren, helt fra Marokko og Azorene til Grønnland og Newfoundland. Noen få kan også oppholde seg i norske farvann.
Les mer om måkene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (02.11.2007)
Foring av fuglar vinterstid
for nokre veker sidan hengde vi opp meisebollar, og til vår store overaskelse har vi no besøk av ei nøtteskrike. Vi bur på sunnmøre ca ein times kjøring frå Ålesund, 150 m over havet. Ho er iherdig på bollane,men det ser ut som ho er mest interesert i frøa. Er denne fuglen skjelden på denne kanten av landet, og kva bør vi gjere for at ho skal trivast her i vinter? Ellers har vi både kjøtmeis og 3 dompappar i tilegg til trost. Artig og kjekt for borna no studerar vi fuglane kvar dag
S.B. (30.10.2007)
Svar:
Da har dere fått besøk av en flott fugl, men samtidig noen som vet å forsyne seg. Nøtteskrika hamstrer nemlig mat, den fyller opp kjakene og flyr av gårde og gjemmer dette i skogbunnen eller oppe i trær. Den spiser nesten alt mulig, men er som navnet sier veldig glad i nøtter. Det er å få kjøpt nøtteposer for fuglene, men disse rives som regel opp av nøtteskrika, og den blir tom i løpet av en dag. Den er derfor dyr i kosten. Men gjerne bruk opp brødrester, det er noe de fleste fuglene som besøker foringsplassen liker, i tillegg til fruktrester for dere som har trost.
Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i skogsområdene i Sør-og Østlandet, men også langs sørlige deler av Vestlandet, samt i Trøndelag. Den er sparsomt utbredt på deler av Vestlandet og i Nord-Norge.
Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrika her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132&vis=Morten Ree (31.10.2007)
Opphovnete øyelokk hos Orpington-høne
Hei
Jeg har 8 høner og en hane, alle Orpington. De er 4,5 mnd gammel, og går fritt rundt i hagen store deler av dagen.
Den ene av hønene har nå i 3-4 uker hatt opphovnete øyelokk på begge øyne. Øyelokkene ser ut som hvite halvmåner, 3-5 mm brede, og noen ganger med små "bobler" på. Hønen virker ellers ikke syk, den spiser muligens litt mindre enn de andre. Resten av flokken er helt ok, ingen tegn til opphovnete øyelokk der. Hva kan dette være, og hva kan vi gjøre med det? Bilder kan sendes.
S. (29.10.2007)
Svar:
Heldigvis virker det som at dette ikke er smittsomt, og at høna også fungerer rimelig bra så er det muligheter for at dette kan gå over etter hvert. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med de miljøer som driver med slike prydhøns (se link under) eventuelt å høre med dyrlege.
http://www.prydfugler.noMorten Ree (31.10.2007)
fuglefelle
vanligste navn på fuglefelle
T. (30.10.2007)
Svar:
Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.Morten Ree (31.10.2007)
Stokkand
Læreren min spørr om føde til en stokkand men jeg finner det ingen steder. kan du hjelpe meg?
G. (29.10.2007)
Svar:
Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.
Morten Ree (31.10.2007)
Spørsmål:
Hva spiser dompappen
Hvor store er eggene til dompappen
Får de mange egg
Hvor trives de best
Hvor stor er dompappen
Hvilke farger har dompappen
Har de samme farge hele året
S.F.J. (30.10.2007)
Svar:
Dompapen spiser for det aller meste frø, knopper og bær. Om sommeren spiser den også litt insekter. Den trives best i barskog der det er mye grantrær. Der bygger den også sitt rede, som regel i ei gran. Dompapen legger i april/mai 5 eller 6 egg som er lyseblå med svarte, brune og grå flekker. Eggene er ca. 2 cm lang og 1,5 cm bred. Dompap-hannen er en kjent fugl på grunn av sitt flotte røde bryst. Den er svart på hode, grå rygg, svarte vinger og stjert i tillegg til at den er litt hvit på vingene. Den har også en stor hvit flekk mellom rygg og stjert, og under magen mot stjerten. Hunnen er derimot grå og kjedelig i forhold til hannen. Hvis du har et fuglebrett kan du legge ut solsikkefrø, så kanskje får du besøk av dompap og får studere både hannen og hunnen.
Du kan se et flott bilde av dompap her:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=60334Morten Ree (31.10.2007)
Trekkfugler
Hva er de mest vanlige trekkfuglene i norge?
A.O. (30.10.2007)
Svar:
Løvsanger er Norges mest vanlige fugl og den er også en trekkfugl. Den holder til i Sørøst-Afrika og rundt Guineabukta på vinteren.
Andre vanlige norske trekkfugler:
bokfink- Vest Europa og De Britiske øyer, noen overvintrer
linerle- Sør Europa, Nord Afrika og Midtøsten.
stær- De Britiske øyer og Vest-Europa
låvesvale- Sør-Afrika og andre land sør for Sahara
svartkvit fluesnapper- Vest-Afrika, nord for ekvator
gråtrost- De Bristiske øyer og Sørvestlige Europa
grågås- Nederland og Spania
Les om alle de andre norske trekkfugler i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (31.10.2007)
Spørsmål:
fuglenes fordøyelsessystem
N.N (30.10.2007)
Svar:
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.
Morten Ree (31.10.2007)
Jeg gir opp - hvilken fugl er dette?
http://home.no/tl18/images/mv0088.jpg
Bildet er ikke perfekt, men dette er altså en fugl som er nesten helt brun, og som er nesten like stor som en gråtrost. Jeg finner ingen trosteart som ligner - alle de som er brune, er altfor lyse på brystet. Kan det være en helt annen fugleart? Den lever under noen busker ved Holtekilen i Bærum, og holder seg stort sett på bakken under buskene.
T.L. (30.10.2007)
Svar:
Dette er en ung svarttrost hann. De ungene hannene varierer fra mørk brun til nesten sort på høsten. Det karakteristiske gule nebbet har om høsten og vinteren en mørk gråbrun farge hos alle svarttrostene. Til sommeren får fuglen på bildet en glinsende svart fjærdrakt med gult nebb og gul øyering.
Les mer om svarttrost her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203Morten Ree (31.10.2007)
Fugler og døde mennesker
Et litt ubehagelig spørsmål i forbindelse med et innslag i en kriminalfortelling: Et dødt menneske ligger på et jorde; finnes det fugler som vil fatte interesse for det?
H.J. (30.10.2007)
Svar:
Et dødt menneske vil i likhet med andre døde skapninger i naturen bli betraktet som et åtsel. Etter en tid vil nok våre kråkefugler, ravn, kråke og skjære fatte interesse for dette, men også kongeørn og havørn vil dukke opp. Når det gjelder rev så vil nok den ha veldig stor respekt for lukten av menneske, og det vil nok ta lang tid før den kan føle seg trygg nok til å nærme seg.
Morten Ree (31.10.2007)
egg nok en gang
jeg spurte tidligere om nymfeparakitt-hunnen legger egg uten å være befruktet. fant ikke svaret i linken du svarte med..
M. (29.10.2007)
Svar:
Den kan legge egg som ikke er befruktet. Selv om den er alene kan det legges noen egg. Men om hannen er tilstede så trenger ikke eggene å være befruktet, eller at kun noen ikke befruktes. Dette kan blant annet ha sammenheng med kostsammensetning og trivsel.
Her er noen fine sider om nymfeparakitt:
http://www.home.no/oddfridh/Nymfeparakitt.htmlMorten Ree (29.10.2007)
Mating i skog
Det går fryktelig mye frø, 6-8 liter hver annen dag, og hagen fylles med skall. Funderte på å plassere fòringsautomatene i skogen, kanskje i en slags blandingsskog. Er det ok for fuglenes del å flytte på denne årstiden, eller blir de sittende i hagen og vente på mat? Kan man ta seg friheter til å fòre i naturen uten å spørre grunneier? Vil fòringen trekke til seg elg eller andre dyr, som igjen lager problemer for turgåere? Hvor stor er sjansen for at løshunder kan bli smittet av salmonella? Vil det plutselig vrimle av mus og andre gnagere?
T. (29.10.2007)
Svar:
Det er klart du kan flytte fòringen fra hagen til skogen, det gjør ikke noe for fuglene, de streifer likevel rundt omkring i vinterhalvåret. Det blir verre med deg som mister gleden med å ha småfuglene i hagen!!
Ved å flytte fòringsplassen til skogen vil du nok få enda flere fugler, men du vil også kunne få besøk av blant annet elgen, og da går det nok mye frø hvis den skal slikke rent fòringsbrettet hver dag. Du vil også få besøk av mye mus på bakken under fòringsplassen, men det har vel ikke noe å si. Noen problemer for turgåere blir det ikke, elgen vet å trekke unna. Hunder/løshunder snuser på alt og kan nok bli smittet av både det ene og andre, men det kan man ikke tenke på, det finnes jo slike farer over alt. Hvis man skal sette opp fuglekasser og fòringsplasser på annen manns eiendom, så er det å anbefale å snakke med grunneier først.Morten Ree (29.10.2007)
Kivi!
Har hørt at kiviene har fått navnet sitt etter lydene de lager. Ville gjerne hørt hvordan det høres ut :D Har du noen nettsider eller noe hvor jeg kan få hørt det?
T.F. (27.10.2007)
Svar:
Gå inn på linken nedenfor og du finner den som nr. 7 på listen:
http://www.angelfire.com/co/fuzzywassyworld/nzsounds.htmlMorten Ree (29.10.2007)