Spør en ornitolog

Rødstrupe

Det hender jeg ser en Rødstrupe på plenen en og annen gang. Vi mater fuglene med nøtter, meiseboller og solsikkefrø, men hva vil helst en Rødstrupe ha som overvintrer ? Ser aldri den henger på noen av de tingene vi har hengt opp. Hva med brød, kunne det være noe for den?

B.H. (04.12.2016)

Svar:

Rødstrupene vil helst hoppe rundt på bakken og plukke mat der. Den er i utgangspunktet en insektspiser, men hakker gjerne på overmodne epler eller pærer som ligger på bakken om vinteren. Du kan også prøve å gi den meiseboller eller rent matfett nær bakken. Hvis du flotter deg skikkelig og kjøper melbillelarver (i dyrebutikk) eller såkalt "maggot" (fluelartver som fiskeagn i fiskebutikk), så er nok det noe som virkelig vil glede en rødstrupe! Men den slags mat vil også andre fugler kunne kaste segbover.

Roar Solheim (04.12.2016)

fuglemating

Hei, jeg mater fugler hele året. De vanligste artene som kommer er blåmeis, kjøttmeis, spurv, pilfink, spettmeis, svarttrost. En flaggspett av og til. I høst har jeg sett gjerdesmett og stillits et par ganger og jeg vil så gjerne ha dem tilbake. Er det noe type mat eller tilrettelegging jeg kan gjøre for å friste dem? Tror de blir jaget/skremt bort av de andre fuglene.

M. (04.12.2016)

Svar:

Stillitsene har økt i antall og utbredelse de senere år, og kan dukke opp på forplasser der det serveres solsikkefrø. Men de kan neppe fristes til å holde seg på samme plass over lang tid. Gjerdesmetten er gjerne stasjonær på et eget vinterterritorium, så dersom denne allerede har besøkt forplassen, kan den komme igjen. Den er ingen frøspiser, men kan kanskje hakke på fett eller meiseboller som er festet nær bakken eller inne i lave, tette busker.

Roar Solheim (04.12.2016)

Hvilken art. Hvilken art er dette. Er vel ikke vanlig i desember mnd dette.

H.A.H. (03.12.2016)

Svar:

Dette må du spørre insektspesialister om - her er det folk som kan mest om fugler.

Roar Solheim (03.12.2016)

Ringmerking

Hadde ett spørsmål tidligere om ringmerking av hubro/spurveugle men var ikke lett og finne ut av ringmerkingsentralen.......:-((

T.G. (03.12.2016)

Svar:

Vi har dessverre ikke noen opplysninger ut over det som evt. ringmerkingssentralen kan presentere.

Roar Solheim (03.12.2016)

Musegift

Hva skjer om ei ugle spiser ei mus/rotte som har spist musegift?

Y.O. (03.12.2016)

Svar:

Muse- og rottegift er noe ordentlig svineri, fordi giften spres videre til de som spiser gnagere som har fått i seg giften. Undersøkelser viser at store mengder ugler og rovfugl kan være påvirket at disse stoffene, så de burde egentlig være totalt bannlyst i bruk!

Roar Solheim (03.12.2016)

hva slags type ugle i maura/nannestad

Hei, ønsker å legge til rette for eventuelle ugler i områdett da vi har mye mus. Er hovedsakelig granskog, området heter nordåsen i Maura, Nannestad kommmune. Har aldri sett ugler, men hvilke typer ugler kan finnes? Har dere tips til hvordan fuglekasser bør bygges?

N.N (03.12.2016)

Svar:

I dette området er du på grensen mellom kattugleland og typisk perleugleområde. Også spurveugle bør kunne finnes som hekkefugl her. Du kan henge opp kasser for alle tre artene. Hornugle kan også være en hekkeart år om annet (de opptrer mer nomadisk, og er sjeldent hekkefugler på samme sted mange år på rad). I gode museår kan de nok dukke opp. De hekker i gamle kråke-. og skjærereir, og det går an å sette opp flettekurver med flis/småkvist i inne i tette graner (5-6 m opp i treet).

Roar Solheim (03.12.2016)

Kjernebiter

Har i dag sett noe jeg tror er et kjernebiterpar ved fugleforingsplassen vår.
Bor i Mo i Rana og er usikker på om disse fuglene kan befinne seg så langt nord ?
Har aldri sett den her før.

A.L.A. (03.12.2016)

Svar:

For 40-50 år siden så man bare kjernebiter i bøkeskogsområder i Vestfold. De siste tiårene har arten økt voldsomt i utbredelse, trolig koblet til solsikkeforing om vinteren. Den blir nå sett helt nord til og med Nordland fylke, så det er absolutt mulig å se den på forplass i Mo i Rana.

Roar Solheim (03.12.2016)

Knoppsvaneunger som ikke drar fra hekkestedet på høsten

Jeg vet om et knoppsvanespar som har hekket i Gjøvik kommune i 13 år. Men stort sett hvert år drar foreldrene fra dem i slutten av september, og svaneungene forblir til snø og is kommer. Det ender da med at de må flyttes av mennesker. Har du noen formening om hvorfor foreldrene drar alene, eller hvorfor ungene ikke kommer seg på vingene. Kan noe av grunnene være at de får mye brødvarer av "snille" mennesker? I isåfall bør jeg vel gå ut i media og be om at de er litt mindre "snille" med foringa

P.Å.S. (03.12.2016)

Svar:

Dette er veldig underlig, for hos svaner pleier ungene å holde sammen med sine foreldre helt fram mot neste hekkestart, altså til mars-mai, da de jages vekk av foreldrene. Det er ikke lett å si hvorfor unger hos dette knoppsvaneparet ikke trekker vekk med sine foreldre, en kan bare spekulere. EN mulig årsak kan være at det har noe med foreldrefuglenes personlighet å gjøre, noe annet er selvfølgelig rik tilgang på mat, slik du antyder. Men da ville jeg forventet at også de voksne utsatte trekket, så jeg føler meg ikke overbevist om at dette er den egentlige årsaken. Dersom all foring opphørte ville man kanskje få svaret, men det er kanskje umulig å gjennomføre som eksperiment i praksis.....

Roar Solheim (03.12.2016)

Meisboller

hvordan sikre hjemmelagede meisboller mot skjærene?

R. (03.12.2016)

Svar:

Da må du lage et skjæresikkert forbur som meisebollene kan henge inne i. Se f. eks. Fuglevennen nr 2 2007: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf, eller siste nummer av fuglevennen hvor det er bilder av bruk av frysebokskurver til samme formål. Inne i et forbur slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må nøye seg med det som faller på bakken. Du kan også se lignende forautomat på NOF-butikken Natur og Fritid (besøk deres nettside: http://www.naturogfritid.no/

Roar Solheim (03.12.2016)

Spørsmål:

Hvor mange hubro/spurveugler ringmerket hvert år?

T.G. (02.12.2016)

Svar:

Det kan du spørre Ringmerkingssentralen om, ved Stavanger Museum, se nettsiden: http://www.museumstavanger.no/museene/stavanger-museum/ringmerkingssentralen

Roar Solheim (03.12.2016)

ukjent and

hei
Kan dere hjelpe meg med å artsbestemme denne anda som jeg tok et bilde an i vår. Bildet er fra et fjellvatn på indre Helgeland. Det er tatt i motlys så det er ikke enkelt å se alle detaljer. På forhånd takk.

S.N. (02.12.2016)

Svar:

Dette er en svartand, hunn eller ungfugl.

Roar Solheim (03.12.2016)

Sjøfugler og nedgang in bestand

Vi har visst lenge at sjøfuglene på fuglefjell langs kysten nordover sliter med å opprettholde bestandsantallet. Har forskning (nyere) kunnet påvise årsakene, altså hvor stor betydning overfiske fra havgående stor fartøy har, sammenlignet med temperaturforandringer i havet som følge av klimaendringer og endringer i havstrømmer? Særlig dette med overfiske - hvor stor betydning har det relativt sett i forhold til andre forklaringer?

E.L.T. (02.12.2016)

Svar:

Forholdet sjøfugl - klimaendringer - fiskeressurser er et komplisert og omfattende samspill å forstå, noe det norske sjøfuglovervåkingsprogrammet SEAPOP arbeider med. Det beste er at du går inn på prosjektets hjemmeside http://www.seapop.no/no/og leser selv, for her finnes det ingen enkle og raske svar, dessverre.

Roar Solheim (02.12.2016)

Skjærene er grådige...

Unner dem maten, men er det noen tips på hvordan jeg kan henge nøtteposer slik at ikke skjæra tar den. Det er flere som har lyst på nøtter, men skjæra vinner bestandig. Har forsøkt å henge dem i hekken,under fugleburet, inni fugleburet m.m.

A.M.B. (02.12.2016)

Svar:

Da må du lage et skjæresikkert forbur som nøtteautomaten kan henge inne i. Se f. eks. Fuglevennen nr 2 2007: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf, eller siste nummer av fuglevennen hvor det er bilder av bruk av frysebokskurver til samme formål. Inne i et forbur slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må nøye seg med det som faller på bakken. Du kan også se lignende forautomat på NOF-butikken Natur og Fritid (besøk deres nettside: http://www.naturogfritid.no/

Roar Solheim (02.12.2016)

Vi har fasan i hagen

Hva kan vi gi den å spise?

A.T.W. (02.12.2016)

Svar:

Fasaner spiser gjerne kornsorter, knust mais eller ordinært hønsefor. Økologisk hønsefor (får i sekker på Felleskjøpet) inneholder mer pellets enn vanlig hønsefor, som har tendens til å være veldig finmalt (melete).

Roar Solheim (02.12.2016)

Storfugl

En nabo i grenda provoserer endel av oss med og henge opp skutte storfugler og tror det er ryper på veggen. Alle kan se dette grusome synet....
Er dette lovlig tro?

G.O.O. (01.12.2016)

Svar:

Det må du nesten spørre viltmyndigheter og kommunen om. Det er nok mer noe som berører nabohensyn enn vilthensyn, selv om det jo høres unødvendig provoserende ut. Felte skogshøns (og også annet viltkjøtt) kan gjerne henge for modning, men vanligvis vil nok ansvarlige jegere velge å gjøre dette inne i et uthus og ikke slik som du beskriver.

Roar Solheim (01.12.2016)

Vingekul et energilager, våpen eller hva?

Jeg søkte på Internet etter opplysninger om "kulen" sangsvaner skal ha på hver vinge, men uten å finne informasjon. Hva er funksjonen? Jeg leter på bilder jeg tok søndag (Voss kommune, Hordaland), men ser ingen tydelig kul.

E.E. (01.12.2016)

Svar:

Har aldri hørt noe om at svaner skal ha en egen "kul" på vingene som skiller seg fra vingestrukturen hos andre fugler, ender, gjess eller andre. Dette høres ut til å kunne ligge nær opp til en "røverhistorie".

Roar Solheim (01.12.2016)

En spesiell fugel ?

Disse tre fuglene svømte forbi der jeg sto å fisket i dag har ikke sett slike før,de virket tamme.Det er dårlige bilder,tatt med mobil.Stedet er nær Katten badestrand i Bunnefjorden Oslo.

T.B. (30.11.2016)

Svar:

Dette er moskusender - rømte tamfugler.

Roar Solheim (30.11.2016)

Jaktfalk

Er jaktfalken en trussel for lammene i høyfjellet?
Jeg tror faktisk det......:-(

G.T.E. (30.11.2016)

Svar:

En liten språklig korreksjon: trusler er alltid MOT, ikke FOR....

Men jaktfalk er nok ikke noen predator verken på lam eller andre, store pattedyr. Den er en fuglespesialist, men kan i lemenår også faktisk ta lemen for å fore ungene med.

Roar Solheim (30.11.2016)

Fugl observert på Senja

Har ikkje bilde av den, den e for liten for mitt fotoutstyr. Men den er dvart med en rød hanekam/stjert på hodet. Størrelse med en trost. Nydelig sang. Ble obs på den pga fremmed sang. Kosn fugl e dette?

B.E.S.T. (30.11.2016)

Svar:

Har dessverre ikke noen gode forslag til hva du kan ha sett. Rød topp på hodet til svart trostestor fugl stemmer dårlig overens med kjente norske fuglearter.

Roar Solheim (30.11.2016)

Mattilgang for småfugler om vinteren

Kan småfuglene få de samme helseproblemene som oss mennesker når mattilgangen er for god? Sett i forhold til naturlig mattilgang så må vel den vinterforingen vi tilbyr småfuglene være unaturlig? Kan man se fysiologiske helseproblemer (som diabetestendenser og fedme) hos småfugler som har hatt for god tilgang på mat fra mennesker? Skjer det samme med småfuglene om vinteren når de har så unaturlig god tilgang til mat, som med oss mennesker?

E.L.T. (29.11.2016)

Svar:

Nei, dette kjenner vi ikke til. Fugler har generelt ikke problemer med å legge på seg fett - det er en naturlig ting for å klare vinteren eller lange trekk. Men dersom fugler på en forplass blir jevnt foret hele vinteren, KAN de kanskje bli i så godt hold at de blir litt tregere i reaksjonsevnen enn mer sultne artsfrender, og følgelig kan ha større risiko for å bli fanget av en fuglespiser.

Roar Solheim (30.11.2016)

Fugletrekk på Gran Canaria i slutten av november?

I dag har vi observert tusenvis av fugler på trekk mellom Gran Canaria og Tenerife. De har fløyet i flokker a 5-20 fygler, og i typisk plogformasjon. Avstand har vært for stor til helt se hva slags fugler det har vært, og vi har heller ikke hørt den typiske snaddringen fra trekk av gjess hjemme. Lan du si noe om dette, hva kan det ha vært, og hvordan er trekk på denne tiden på disse breddegrader?

T.W. (29.11.2016)

Svar:

Beklager, her kjenner jeg ikke til hvilke arter som kan være aktuelle trekkarter nå.

Roar Solheim (30.11.2016)

Ikke veldig redd fugl

Fuglen satt på snøen.Fuglen var helt hvit med helt svart nebb og hode. Den hadde relativt lang stjert. Nebbet var spisst, men ikke spesielt langt.Størrelse som en lavskrike. Den ble observert i Hemmavan i Sverige for 2 dager siden.Har ikke bilde.

N.N (29.11.2016)

Svar:

Kan du ha sett en varsler? Ellers ikke godt å forstå hva dette kan ha vært.

Roar Solheim (30.11.2016)

katt har skadet venstre øye på en kjøttmeis

Kan fuglen leve med ett øye.? Vi har han inne nå og han kan fly i rommet. var litt blod der katten hadde tatt fuglen.

O.R. (29.11.2016)

Svar:

Ja, det kan gå bra. Mange fugler klarer seg med ett øye, men de er da selvfølgelig mer utsatt for å kunne bli overrasket av en jeger som en spurvehauk.

Roar Solheim (30.11.2016)

Slange

Hva skjer under prossesen når lyden går gjennom bakken.

J.H. (29.11.2016)

Svar:

Dette er ikke et fuglespørsmål, men fysikk. I tillegg utfører vi ikke leksearbeid!

Roar Solheim (29.11.2016)

Fugler

Kva slags fugler har langt hals????

M. (29.11.2016)

Svar:

En lang rekke - se i en fuglebok!

Roar Solheim (29.11.2016)

måker

Hei! Noe jeg kom til å tenke på..Måker og andre fugler sover jo en plass, å slutter å flyge rundt når det mørkner, også nå når det mørkner tidligere regner jeg med.
Men kan måker være ute å flyge selv om det er bekmørkt, slik som nå i 21.00 tiden foreks?
Jeg var ute nå og da fløy det en ganske stor lysere fugl over. ikke en lyd selvsagt.
Kan det ha vært en horn/jord-ugle?

Tror ikke det var gråhegra!

Mvh Sunnmøre

A. (29.11.2016)

Svar:

Det er flere fuglearter som kan fly når det er mørkt, så det er ikke mulig å si hva du kan ha sett. Hornugle er selvfølgelig en aktuell art når det dreier seg om en enkelt fugl.

Roar Solheim (29.11.2016)

Taksvalereir

Hei. Jeg lurer på hvordan Taksvalene bygger murbasisen i reirene sine. Finner bare informasjon av hva de inneholder, men ikke hvordan de bygges.

M. (28.11.2016)

Svar:

Vet ikke annet enn at de henter fuktig jord/leire som de så kliner fast mot underlaget. Når det størkner, henger det fast, men av og til hender det at et reir løsner og faller ned. Da må svalene starte forfra igjen.

Roar Solheim (29.11.2016)

Fuglekasser til stær i hagen

Så en oppfordring om å sette opp fuglekasser til stær i hagen for et par år siden. Tror det var fra dere? Er det fremdeles noe som anbefales for å gi stær en håndsrekning?

På forhånd takk for svar!

T. (29.11.2016)

Svar:

Absolutt. Både stær og andre hullrugere trenger en hjelpende hånd der vi mennesker har fjernet naturlige hekkeplasser. I tillegg er det svært trivelig å få stær som hekkefugl i hagen.

Roar Solheim (29.11.2016)

Avbitte grankongler i høyt grantre

Kan det være en fugl som har bitt av alle grankonglene i toppen av et høyt grantre? Bare konglenes "stilk" er igjen? Vi felte nettopp dette 25m høye treet og da undret vi oss over om dette kunne være en fugl, eller kanskje ekorn?

G.B.T. (28.11.2016)

Svar:

Når bare stilken står igjen, høres det mer ut som ekorn enn fugl. Men heller ikke dette er vanlig, for ekorn pleier å bite løs konglene slik at de kan holde i dem når de skreller av skjellene for å få tak i frø.

Roar Solheim (29.11.2016)

Sagn fugl

Ser ut som sorte kors og er med i overtroen....ulykke Ser du de som kors på svaberg.og fiske lykke hvis de flyr samme vei du skal å fiske osv....

N.N (28.11.2016)

Svar:

Dette må nok dreie seg om skarv.

Roar Solheim (29.11.2016)

Foring av småfugler i mørketiden

Lurer på om man kan ha kunstig lys på foringsbrettene i mørketiden for å forlenge den tiden småfuglene spiser. Jeg bor i Lofoten og det er dagslys en kort stund i mørketiden.
Her er mye småfugl på foringsbrettene, mest kjøttmeis.

V.A. (29.11.2016)

Svar:

Prøv - og se hva som hender! Det er absolutt mulig at fuglene kan komme og spise i kunstig lys, for i byer hvor det er mye gatebelysning opplever vi stadig at dagaktive fugler kan sitte og synge i skjæret fra et gatelys om natta.

Roar Solheim (29.11.2016)

Spørsmål:

Hei. Jeg har bygd en uglekasse med 8 cm åpning som vi hang opp 4-5 meter over bakken i Holmestrand. Etter at hekkesesongen var over sjekket vi kassa, og da var den fylt helt til taket med tørt gress. Vet du hva som kan ha vært i kassa?

N.N (28.11.2016)

Svar:

Mistenker at du har hatt ekorn i kassa, selv om tørt gress som regel ikke er det materialet ekornene bygger av (oftest kvist).

Roar Solheim (28.11.2016)

En for meg ukjent and

Hei. Jeg tok bilde av en and som likner en stjertand. Men den er bare grå, hvit og svart. Den mangler lang stjert. Kan være en ung hann-fugl. Se vedlegg

N.N (28.11.2016)

Svar:

Dette er en stjertand, men den har ungfugl-flekker på skuldrene, så jeg tror det er en fugl klekket i sommer.

Roar Solheim (28.11.2016)

Side ?

Bruker materialer til fuglekasser , impregnert . Den ene siden er glatt( høvlet ) Hvilken side vil du foreslå bruke utvendig . Den ru eller glatte siden ?

P.B. (28.11.2016)

Svar:

Det spiller trolig liten rolle. Men dersom du bruker den ru siden inne i kassa, vil det være lettere for fugleunger å klore seg fast når de skal opp til hullet. Har selv alltid brukt den ru siden ut, den suger da lettere til seg beis dersom en beiser kassene.

Roar Solheim (28.11.2016)

havsule

hva spiser havsule

H. (28.11.2016)

Svar:

Spørsmålet ble besvart på denne siden den 23.11. også: Den spiser fisk, kanskje også blekksprut.

Roar Solheim (28.11.2016)

Hav- eller kongeørn?

Hei! I dag tok jeg bilde av denne ørna ca 10 mil øst for Bergen (som her kretser over et titalls sangsvaner). På hvilket grunnlag kan en fastslå hvilken ørneart dette er?

Er en kjent med at ørna tar sangsvaner? Her holdt han seg på god avstand.

E.E. (27.11.2016)

Svar:

Dette er en ung havørn som har skiftet drakt 2-3 ganger, Stjerten er i ferd med å bli hvit, men har ennå sorte streker i utkantene. Både vingeform og farger er tydelig havørn, ikke kongeørn. Svaner er ikke kjent som bytte for ørner, men det kan tenkes at kongeørn kan prøve seg på så store fugler i ekstreme tilfeller. Vanligvis tar de mye mindre byttedyr (ærfugl og opp mot grågås er nok mer vanlig).

Roar Solheim (27.11.2016)

Rovfugl i tettbygd strøk

Hei, vi gikk tur på Kalbakken i Oslo i dag, og fikk nærkontakt med en rovfugl. Jeg fikk øye på den i glideflukt, men den var så raskt nede i en meiseflokk at jeg ikke fikk sett skikkelig på den med kikkert. Meisene var ikke mer enn fem meter unna. To kråker kom til og jagde den inn i noe buskas. Den var trolig minst på størrelse med kråkene, og samboerens svært uklare bilde avslører 3-4 svarte tverrbånd på stjerten. Bildet var for uklart til å si noe om kantete eller avrundet stjert. Den så nesten hvit ut på undersiden, men mer rødbrun/grå på oversiden. Jeg synes den virket stor for spurvehauk, men jaktmetoden (og stedet) får meg til å tvile på hønsehauk. Har dere noen formening om hvilken av dem det kan ha vært?

L. (27.11.2016)

Svar:

Begge artene er aktuelle, men siden kråkene virket hissige etter å jage unna denne fuglen, er det kanskje størst sannsynlighet for at det var en ung hønsehauk.

Roar Solheim (27.11.2016)

Stor rovfugl i sør-frankrike

Hei!
i høstferien var jeg og familien på tur i sør-frankre, 1-2 timer unna Nice. Vi hadde leid bil, og en av dagene når vi kjørte litt inn i landet fikk vi øye på noen store rovfugler som fløy i "flokk". Altså ikke i flokk, men vi kunne telle mellom 5 og 13 av dem. Så slike fulger et par ganger. Dette er det beste bilde jeg fikk av dem, om du zoomer litt inn ser det ut som at den har et hvitt hode. Klarer du å se hva det er?

S. (26.11.2016)

Svar:

Dette er en gåpsegribb, og de finner du i Spania. Siden de er åtseletere som benytter seg av stigende varmluft for å komme seg opp i lufta, er det ofte flere å se sammen.

Roar Solheim (27.11.2016)

Brunsisik

Vi mener å ha sett en brunsisik på foringsplassen vår i dag. Den så ut til å være svært interessert i talgklumpen som henger på veggen utenfor kjøkkenvinduet vårt. Ellers er plassen hovedsakelig besøkt av blåmeis og kjøttmeis. Men i dag tittet også en flaggspett fram.
Tror du jeg har tiktige observasjoner?

B.H. (27.11.2016)

Svar:

Gråsisik er et vanskelig kompleks, og det er uenighet hvorvidt variasjonene innen draktfargene utgjør egne arter eller bare underarter innen gråsisik-arten. Det er også vanskelig å si om en bestemt sisik hører til på den siden hvor brunsisik-gruppen er, uten bilde av fuglen.

Roar Solheim (27.11.2016)

Tårnugle

Hei! Jeg bor i Vestfossen i Øvre Eiker. Vi har bodd her i to år, og på kveld/nattestid om høsten og vinteren har vi sett en stor fugl i samme område nær hjemmet. I går så vi den igjen, og fikk endelig sett ordentlig på den før den fløy avgårde. Den lignet en ugle, og var høy og slank med brun-beige fjærdrakt. Etter å ha sett på bilder tror jeg det må være en tårnugle. Kan dette være tilfelle? Har også hørt skrik om natten som nesten høres ut som menneskeskrik. Blir takknemmelig for info om tårnuglen hvis du tror det kan være den!

K. (26.11.2016)

Svar:

Det er veldig lite sannsynlig at dette er en tårnugle, mer sannsynlig er det hornugle som holder til på stedet. Lydene du har hørt trenger ikke komme fra hornugla, men kan stamme fra en kattugle (som lager kraftigere og mer varierte rop enn hornugle gjør).

Roar Solheim (26.11.2016)

Spørsmål:

Hvilken fugl har topp på hodet?

N.N (26.11.2016)

Svar:

Det er det mange arter som har - bla i en fuglebok og se.

Roar Solheim (26.11.2016)

Rovfugl

Hvilken rovfugel er dette?

A.M.V.A. (26.11.2016)

Svar:

Bildet er veldig uskarpt, men det ser ut til at det må være en hønsehauk, ungfugl fra i sommer.

Roar Solheim (26.11.2016)

Måltrost

Hei. Jeg bor i Kristiansand/Tinnheia, og her har vi en rognasal som bærer mye frukt/bær. Hver høst tømmer Trost og Stær dette treet for bær i løpet av noen få dager. I år så jeg derimot ikke Stær, men en fugl som var på størrelse med Svarttrosten. Har nå muligens funnet ut at dette var Måltrost, da denne var spettete i brystet og mer gulaktig, og brunaktig rygg. Hadde også en gul stripeover øyet. Det jeg lurer på er om denne fuglen også kommer i store mengder avgangen slik som Stær, for det var en hel flokk av denne arten som tømte treet for bær.

M.T. (26.11.2016)

Svar:

Det var nok rødvingetrost du hadde på besøk, ikke måltrost. Ja, også denne ankommer ofte i store flokker og kan ribbe bærbusker på kort tid. I høst var det en periode massevis av gråtrost og rødvingetrost i kystnære deler av Agder. Disse trostene flyr ofte i tregrensa mot fjellet om høsten og spiser bl.a. krekling. Når den første snøen faller i høyden, strømmer fuglene ned i lavlandet i store mengder, og da kan man oppleve dem slik du beskriver.

Roar Solheim (26.11.2016)

Stor ugle

Hei, jeg bor på Brandbu på hadeland i Oppland. Da jeg skulle gå tur 22:30 var det helt mørkt og jeg så noe digert lande i gammel junisøtmispel ca. 3m over bakken. I og under dette treet er det store(!) mengder med fuglemat (musemat?) Jeg ble stående 7m unna treet og vurderte den til å være på størrelse med en Hubro jeg så i et bur i sommer, bare litt mindre og smalere. Kan det ha vært en lappugle? Så på den i 5-6 sek før den lettet. Mektigt å se ett så digert dyr fly avgårde uten at jeg hørte en eneste lyd

J. (26.11.2016)

Svar:

Dette kan nok ha vært en lappugle. Det er noen av dem både i Oppland og Hedmark for tiden.

Roar Solheim (26.11.2016)

Spurvehauk eller hønsehauk

Denne hauken hadde landet i kjellertrappen. måtte ha hjelp av FALK for å få den opp. Jeg tror det er en spurvhauk men syntes den var litt stor. Kan dere hjelpe meg.

T.A.H. (25.11.2016)

Svar:

Dette er en ung hønsehauk.

Roar Solheim (26.11.2016)

Nettet rundt meiseboller ødelegger tungen til fuglene?

Det mange som påstår at nettet rundt meiseboller ødelegger tungen til fuglene. Er dette tilfelle?

N.N (25.11.2016)

Svar:

Vi er kjent med påstanden, og anbefaler at plastnettet tas av og meisebollene serveres i metallnett-rør for formålet. Men vi kjenner ikke noen dokumentasjon på at fugler har fått problemer og blitt sittende fast eller har skadet seg. Imidlertid vet vi at fugler som fanges i mistnett kan få tråder på innsiden av tunga og sette seg fast, slik at en må lirke forsiktig for å få tunga løs igjen. Dermed er det en fysisk mulighet for at lignende kan skje når de hakker på disse plastnettene. Motargumentet vil være at fuglene vanligvis har veldig god kontroll over hvordan de bruker nebbet mot ulike substrater under næringssøk, og da bør være nokså flinke til å unngå slike situasjoner.

Roar Solheim (25.11.2016)

"universal-for"?

Hei,
Jeg vil gjerne at alle typer fugler skal kunne spise av det jeg legger ut.

Har gitt solsikkefrø UTEN skall på fuglebrettet, og henger opp meiseboller (uten netting) i slike beholdere i trærne.

Er det noen fuglearter som ikke kan nyttiggjøre seg/spise dette? Og i så fall, hva burde jeg blandet med solsikkefrøene, eventuelt byttet disse ut med?

A.K. (25.11.2016)

Svar:

Det lønner seg aldri å blande ulike frø sammen - da risikerer du at noen fugler plukker ut bare EN av sortene og kaster resten på bakken. Frø bør alltid være av samme sort i hver enkelt frø-automat, men det kan gjerne være ulike frøsorter til stede adskilt på forplassen. Fett og solsikke trekker til seg de fleste artene, men når det er snødekket bakke kan du også legge ut litt overmodne epler og pærer - det er bra for troster, rødstrupe, meiser og andre. Har du duer og fasaner i området, kan korn i bakkenivå være fint. Rent matfett (Flott) kan med fordel gis i metallnett. Smører du slikt fett påp en trestamme, er det attraktivt for trekryper.

Roar Solheim (25.11.2016)

Praktærfugl hunn?

Hei

Er anda nederst til høyre, den med de to stipene på hodet, også en praktærfugl hunn?

K.S. (25.11.2016)

Svar:

Fuglen nederst til høyre ser mer ut som en vanlig ærfugl for meg.

Roar Solheim (25.11.2016)

Praktærfugl hunn?

Hei
Er anda nederst til venstre i bildet også en praktærfugl hunn?

K.S. (25.11.2016)

Svar:

Bildet har lav oppløselighet, og lar seg ikke forstørre for å få fram detaljene, men for meg ser det absolutt ut til at dette er en praktærfugl hunn. Den er litt lysere brun enn de andre, og det ser også ut tilk at den har den oppsvingte fjæra innerst i vingen (bak på ryggen) som er typisk for praktærfugl.

Roar Solheim (25.11.2016)

Jeg spør en ornitolg

1. Kjenner trekkfugler ungene sine igjen?
2. Hvordan kan noen trekkfugler sove i mens de flyr?

S. (24.11.2016)

Svar:

Alle fugler kjenner igjen sine egne unger, men det er ikke sikkert de gjør det hvis de møtes igjen tilfeldig lenge etter at ungene har blitt selvstendige. Vi kjenner bare til tårnseiler som kan sove korte stunder mens de seiler på vingene oppe i lufta. Dette gjelder nok også utenlandske seilerarter.

Roar Solheim (25.11.2016)