Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 797 til 47 846 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Foring.
Hva slags talg er best og på hvilken måte bør man henge det opp slik at ikke større fugler stikker av med alt.
T.G. (20.11.2007)
Svar:
Hvis du får tak i nyretalg fra sau, så er det noe av det mest attraktive du kan by småfugler. Dette bør puttes i finmasket metallnett slik at bare meisene klarer å hakke løs biter. Henger du i tillegg slik mat inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennen nr 2 2007; nettopp utkommet høstnummer), så stenger du kråkefuglene ute. Halve kokosnøtter er også bra fett for småfugler. Fett fra storfe er lite ettertraktet blant småfugler, men kan kanskje bli spist av kråkefuglene.
Roar Solheim (20.11.2007)
Rødvingetrost?
Dette bildet ble tatt i Svolvær i Lofoten i sommer.
Det var mange av denne arten. Tror det er rødvingetrost eller ihvert fall en trost. Stemmer dette?
G. (20.11.2007)
Svar:
Hei Gøran! Bildet viser en av de mest tallrike hekkefuglene i Norge, nemlig heipiplerka. Du kan se et nærmere bilde av arten her: http://cyberbirding.no/photo/a_pratensis_02.php og lese mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=74
Frode Falkenberg (20.11.2007)
Måke
Hva er levealderen til en måke?
N.N (19.11.2007)
Svar:
Måkene blir svært gamle og den høyeste alder målt på gråmåke er 36 år.
I følge Norsk Ringmerkingsatlas er det målt følgende levelengde ved gjenfunn av ringmerkede måker i Norge:
Hettemåke, 26 år 8mnd.
Fiskemåke, 22 år 4 mnd.
Gråmåke, 33 år 10 mnd.
Svartbak, 20 år 4 mnd.
Krykkje, 19 år 5 mnd.Morten Ree (20.11.2007)
ørner
hvor lever keiserørnene
U. (20.11.2007)
Svar:
Keiserørnen er en sjelden hekkefugl i Øst- og Sørøst-Europa, dvs. Slovakia, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Ukrania, sørlig Russland og Kasakhstan.
Den nære slektningen Iberiaørn, som mange påstår er en underart av keiserørn, hekker med noen få par (ca. 150 par) i sentrale og sørvestlige deler av Spania.Morten Ree (20.11.2007)
Hvor mye mat spiser kongeørn?
Hvor mye mat spiser en kongeørn daglig (årlig gjennomsnitt)?
S.O. (20.11.2007)
Svar:
En skotsk undersøkelse viser at en kongeørn har et gjennomsnittelig daglig matbehov på 230 gram. Men en slik undersøkelse krever å ha fugl i fangeskap og den vil aldri gi et korrekt bilde av matbehovet for en viltlevende ørn.
En kongeørn vil ha forholdsvis ujevnt inntak av føde, spesielt gjennom vintersesongen da også svært mange av de unge kongeørnene sulter ihjel. De vil nesten være avhengig av å finne et åtsel å leve av i vanskelige perioder. Det hender enkelte ganger at kongeørn spiser seg så mett ved et åtsel at den ikke klarer å ta vingene fatt. Finner de først et åtsel på vinteren vil de forholde seg svært rolig og spise et par ganger om dagen.Morten Ree (20.11.2007)
hørsel
Kan fugler høre under vann, og er det da et jagtvåpen?
A.K. (19.11.2007)
Svar:
Det er synet som er fuglenes viktigste sanseorgan under vann med nebbet som "jaktvåpen". Bortsett fra enkelte av uglenes "superører" så er ikke hørsel spesielt godt utviklet hos fugler, og de vil nok som menneske få dempet hørsel når de kommer under vann.
Morten Ree (20.11.2007)
Oppspist ekorn
Fant restene etter et ekorn oppi fjellsiden. Er ganske tett granskog med en bekk ved siden. Ser en del storfugl når jeg går tur. Ekornet lå ved foten av en gran og pelsen lå spredt rundt i et område som en fotball. Ingen beinrester som jeg kunne se, bare tett med pels og ytterste del av halen pluss en del blod. Hundene trakket i det, dessverre. Fant noen få spor som jeg tenkte var enten ekornet selv eller ei røyskatt. De var små og muligens framføtter. Jeg vet egentlig ikke om røyskatten tar ekorn? De gangene jeg finner ribbete fugler, antar jeg det kan være spurvehauk siden jeg ser de av og til. Hvordan ser man forskjell på om ekorn/andre smågnagere er tatt av fugl eller mårdyr om man ikke ser spor? Er det forskjell på hauker og uglers måte å spise på?
T. (19.11.2007)
Svar:
Ekornets to hovedfiender er hønsehauk og mår, og ekorn utgjør en vesentlig del av deres føde på vinteren.
Men både røyskatt og hubro kan også ta ekorn, og reven de gangene ekornet beveger seg på bakken.
Hønsehauken ville nok lagt ekornet på rygg og åpnet det i brystregionen og spist ut det som var mulig, men selve skinnet ville vært forholdsvis inntakt. Måren ville nok revet det mer i stykker og spist også en god del av skinnet. Hubroen og reven ville sannsynligvis ha slukt det helt.Morten Ree (20.11.2007)
Hvilket land flyr gjøken til om vinteren
Hei vi er mange barne fra en eldshovden barnehage som har et spørsmål. Vi har prøvd å finne ut hvor gjøken flyr om vinteren. Hvilklet spesefikt land flyr gjøken til egentelig? finnes det fakta om dette. Kan du hjelpe oss med dette.
vennlig hilsen alle barna og voksne fra nattergalen
N. (20.11.2007)
Svar:
Gjøken er som kjent en merkelig fugl. Den legger egg i andres reir, såkalte vertsfugler, som da må fostre opp denne svære gjøkungen. Det skjer ved at gjøken fjærner ett egg hos vertsfuglen og legger sitt eget som erstatning. Dette er da tilpasset de andre eggene i reiret i farge og form. Hele prosessen tar mindre enn 10 sekunder. Gjøkegget har svært kort rugetid slik at gjøkungen klekkes først og ungen begynner med en gang jobben med å fjerne de andre eggene.
Noe annet rart med gjøken er at de voksne fuglene reiser sørover allerede i juli. De drar da til Tropisk Afrika (landene rundt ekvator, sør for Sahara). Når ungene blir flygedyktige trekker de ut av Norge i august/september og reiser også ned til Tropisk Afrika.
To fugleplakater er sendt barnehagen i dag som gave fra Fuglevennen!
Les mer om gjøken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=43Morten Ree (20.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Denne helgen var vi på hytta ved Tempelseter (Norefjell). Ved hytta og rundt i området observerte vi denne karakteristiske, men for oss, ukjente fuglen. Størrelse som en trost, forholdsvis korte med brede vinger og bred vifteformet hale under flukt. Boldet er ikke perfekt, men det skulle vel være mulig for ne ekspert å se hva det kan være?
C.M.H. (19.11.2007)
Svar:
Gratulerer med et flott ot tydelig bilde av en lavskrike i typisk leveområde - gammel granskog! Lavskrika er en karakterart i gammel fjellnær barskog, og den er ofte svært tillitsfull! Den er den minste av kråkefuglene i Norge, men lever mer som en stor meis rent økologisk.
Roar Solheim (19.11.2007)
Formering hos fugler, spesielt Vandrealbatross
Hei!
jeg lurer litt på hvordan generell formering foregår hos fugler? og hvordan albatrossen finner en make, formerer seg og klekker frem unger?
N. (19.11.2007)
Svar:
Enkelte fuglearter danner par som varer livet ut, dette gjelder stort sett hos større fugler. Hos mindre fugler velges partner like før hekkesesongen starter. Det er også i stor grad flere hanner som parrer hunnfuglene. Hos andre arter så samles fuglene til en såkalt lek hvor de slåss om hunnens gunst. Det ender som regel med at stort sett èn hann får parre alle hunnfuglene på leken. Etter parring blir det egglegging og oppfostring av unger. I de fleste tilfeller deler hann og hunn på dette, mens hos noen arter er det hunnfuglen som får ansvaret alene. Hos noen få arter er det faktisk hannen som står for ruging og ungepass, såkalt omvendt kjønnsrollemønster. Ettersom selve hekkingen krever mye ressurser så har de fleste fuglene kun ett kull per år. Hos mindre fugler kan enkelte arter legge 2 kull, og i noen tilfeller 3 kull i løpet av hekkesesongen.
Etter at de unge albatrossene har blitt flygedyktig så tilbringer de fra 7 til 12 år på havet før de vender tilbake til fødestedet for å hekke. I løpet av den tiden finner de seg en make for et livslangt forhold. Albatrossene bruker veldig lang tid for å gjennomføre hekketiden og den er svært ressurskrevende, derfor hekker de bare annet hvert år. De legger kun ett egg som ruges i 2 til 2 ½ måneder. Hos vandrealbatross tar hannen rugingen de første tre ukene, hunnen de neste tre, hannen to nye uker før hunnen kommer og tar en uke. Til slutt ruger hannen fem dager til egget klekkes. Etter klekking veksler foreldrene med å sitte hos ungen mens den andre maken skaffer mat. Senere jakter begge foreldre etter mat og besøker ungen litt uregelmessig. Ungen blir ikke flygedyktig før etter ca. ni måneder og når den da forlater reiret på stranden vil den tilbringe det meste av sitt lange liv på havet, og kommer til lands kun for å hekke. Albatrossene blir svært gamle, rundt 60 år, såfremt de unngår å dø i fiskeredskap, som de siste tiårene har blitt en dødsfelle som har redusert flere arter av albatross svært drastisk. Dette er også et område som BirdLife jobber svært intensivt for å begrense skadeomfanget av, et arbeid som også Norsk Ornitologisk Forening deltar aktivt i.Morten Ree (19.11.2007)
Vingespeil
Jeg lurer rett og slett på hva vingespeil betyr - helt nøyaktig.
J.E.F. (18.11.2007)
Svar:
Vingespeil kalles den ofte metallglinsende tegningen på armsvingfjærene (avsluttende fjær på indre del av vingen) hos gressender. Den er ofte innrammet av et lyst endebånd og tilsvarende vingebånd langs stordekkerne (fjærrekka som dekker indre del av armsvingfærene).
Morten Ree (19.11.2007)
HØNSEHAUK
hvor mange meter fra bebyggelse kan hønsehauken kan hekke ??
hekker den bare i samanhengde skogar ??
kan den hekke i ein liten barskog med løvtrær utanfor ??
S. (16.11.2007)
Svar:
Hønsehauken trives best i store sammenhengende skogsområder hvor gammel barskog er dominerende treslag. Der kan den leve av skogshøns, ekorn og andre byttedyr i den størrelsen. Hønsehauken er i motsetning til sin nære slektning spurvehauken, en sky og forsiktig fugl.
Etter hvert som mye gammelskog blir hugget ned og det er blitt mindre med byttedyr i skogene, så har hønsehauken blitt tiltrukket av det store matfatet som er langs kysten og rundt om byene, altså måker, kråker og duer. Dette har ført til at det hekker hønsehauken innefor bygrensene i flere byer, i tillegg finnes mange par hønsehauk langs kysten og på øyer hvor det er sparsomt med skog, faktisk også bare løvskog enkelte steder.Morten Ree (19.11.2007)
Hakkespetter som skadedyr
Hva kan gjøres for å stoppe en hakkespette som har gått til angrep på huset vårt de siste 14 dagene ?
Hver gang vi hører den går vi ut, hører et pip og så forsvinner den. Den har laget hull i vindskiene. Vi har hatt plast foran men den har begynt på panelet under. Den samme hakkespetten har vært på flere flere hus i nærheten.
Vi har bodd i dette huset i 24 år og har hatt hakkespetter rundt oss bestandig men dette er første gang noe slikt skjer. Kan en få den avlivet av noen ?
N.N (17.11.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører, eller tror de hører (statisk elektrisitet) insekter på innsiden.
Oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt, da det viser seg at spettene skyr denne fargen. Dette kan henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Det kan også være en mulighet å lage en stærkasse (40cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.), legg litt fliser i bunn. Den kan henges i et tre et stykke fra huset, så kanskje hakkespettene bruker det til overnatting.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (19.11.2007)
Småfugler kakker på vinduet
Både mannen min og jeg har ved flere anledninger hørt kakkelyder (i hakkespett tempo) på kjøkken vinduet, og vi har sett (ved og snike oss rolig rundt vegghjørnet) at det er en blåmeis (evt kjøttmeis) som sitter på en sprosse og kakker.
Vi har et fuglebrett like utenfor vinduet og i det siste har det blit kakket på vinduet nesten daglig. Det har vært tomt for mat når dette skjer, så det virker som den kakker for å be om mat..... Kan det virkelig være tilfellet? Har ikke hørt om slit atferd hos småfuglene.....
C. (15.11.2007)
Svar:
Dette ligner veldig på adferden til kjøttmeis. Den pleier ofte å hakke på sprosser, kitt og gummilister rundt om vinduer, det er også ofte at kjøttmeis i all sin nysgjerrighet kommer inn hvis vinduet blir stående åpent. Den kan også ta med solsikkefrø og hakke bort skallet mot sprossene.
På sommeren eller ved god temperatur kan også små insekter og edderkopper oppholde seg rundt vinduene som gjør at fugler tiltrekkes. Hvis fuglen gjør utfall mot selve vindusruta har det ofte sammenheng med at den ser sitt eget speilbilde, som gjør at den tror speilbilde er en konkurent, dette skjer helst i hekketiden på vår/sommer.
Det at det ikke har vært mat på fuglebrettet når dette har skjedd, er nok mest tilfeldig og ikke at de påkaller seg oppmerksomhet, men heller at de leter etter mat.Morten Ree (19.11.2007)
For meg ukjent fugl.
I Granskogen på Namdalseid (Nord Trøndelag) observerte eg i haust 4 fugler - i samla flokk, som var ca. 25 cm. lang, som hadde svart hode og elles på kroppen var dei brun/rød brun. Kropsform og bevegelsmønster likna litt på ei slank Kaie. De var uredd og flaug elegant og lydlaus korte strekkningar frå tre til tre mens dei leita etter mat. Eg fant ikkje liknande i fuglebøkene mine. Håpar De kan hjelpe meg med å finne ut av kva fugle det her er snakk om?
Mvh, Marco Neven (tlf: 901 08 484)
M.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har sannsynligvis kommet over en familiegruppe med lavskriker! De er svært tillitsfulle, og kan faktisk komme å forsyne seg av mat fra hånden til et menneske, selv om de aldri har gjort dette før! Lavskrikene holder til i gammel barskog, og økologisk minner de mer om meiser enn kråkefugler.
Roar Solheim (18.11.2007)
glupske spurver?
Hei, vi har nylig flyttet til en bolig nære marka i Oslo, og synes det er så koselig med fuglelivet rundt her. Vi hang opp en fuglematbeholder med villfuglblanding (frø), men fuglene tømmer den så fort! Den første vi hang opp hadde en stor sprekk der de fikk tilgang til frøene, og en svær spurveflokk slo seg til her. Det var rene raidet, hvor noen spurver satt på materen og skuffet ned frø til en haug med spurv på bakken. Materen ble tømt på noen få timer... Vi byttet til en annen foringsautomat: denne må fuglene sitte på pinner på, og de får ikke ut så mange frø av gangen. Denne har de brukt to dager på å tømme, men vi ser at det er desto mer konkurranse om plass på materen. Dette blir jo dyrt etter hvert da, og så virker det som spurvene tar helt over. Det kommer en og annen kjøttmeis tidlig på dagen, men jeg tror de gir opp når spurveflokken tar seg til... Sikkert minst 20 -30 spurver her på en gang, og de holder et skikkelig leven i hekken vår som er like ved. Koselig det, men skulle gjerne sett at ikke spurvene tok over alt...? Har du noen tips til større mangfold av arter og samtidig at ikke maten blir borte så fort? Hva er "normalt", og er de så glupske fordi de er sultne, eller er de litt grådige av seg? ;-) Ser jo for meg at det kommer til å bli en veldig feit spurveflokk dette her...
J. (18.11.2007)
Svar:
Det er ikke mulig å sette menneskelige "bordskikkvaner" som standard for fuglenes matsøk, og ofte blir det flokkdannelse og kraftig konkurranse rundt en stor næringskilde. Dette er det vanlige i naturen, og er noe en må akseptere. Men det finnes metoder for å få fuglemat til å vare lenger. Foring med fett i metallnett, halve kokosnøtter, og meiseboller i metallforingsrør må fuglene hakke på. Disse matsortene varer derfor lenger. Men det lønner seg å henge dem inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennens høstnummer 2007). Da holder du skjærer og andre kråkefugler unna, for de kan få med seg store deler av fett og meiseboller i løpet av kort tid og lagre dette ute i naturen. Når en forer med frø så går unektelig maten raskt unna, og du må gjerne fylle opp en gang hver dag! Men fuglene blir neppe overdrevent feite av den grunn de forbruker mye energi også i konkurransen.
Roar Solheim (18.11.2007)
Hakkespett i fuglekassen !
Det banket sånn i fuglekassen, men på denne tiden er det ikke hekking, så viser det seg at det er en svart/hvit med litt rødt hakkespett som sitter inne i kassen og hakker og banker. Har aldri sett eller hørt noe liknende her i området, men det er en flott fugl som titter nysgjerrig utav hullet i kassen og sitter og henger fint på kassen akkurat som vi kan se den i bøkene. Jeg tror det er sjelden her i Stavangerområdet. Skal prøve å ta et bilde litt senere.
D.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har nok fått en flaggspett på besøk i fuglekassa! Både denne og andre hakkespetter bruker hule trær OG fuglekasser som overnattingsplasser om vinteren. Noen ganger utvider de inngangshullet, andre ganger lager de et nytt i fuglekassa, selv om de kan komme inn gjennom det hullet som allerede er der. Hakkespettene kan til slutt hakke så mange hull i fuglekasen at den bør byttes ut før neste hekkesesong. Flaggspett er en nokså vanlig vintergjest i fuglekasser mange steder i Norge.
Roar Solheim (17.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Jeg tok dette bilde 10. september 2006. Det ble tatt i nærheten av flere hus i Grimstad på sørlandet.
Jeg kan endel om fugler og liker å ta bilde av dem. Denne finner jeg ikke ut av hva er, men regner med at det er en trekkfugl. Kan dere si meg hva slags fugl det er?
G.S. (15.11.2007)
Svar:
Heisann Gøran! Det flotte bildet ditt viser en årsunge av steinskvett. Du kan finne mer informasjon om arten på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=181
Frode Falkenberg (16.11.2007)
svaler under taket....
Hei! Vi kjøpte oss et gammelt hus for tre år siden. Hvert år har vi hatt svaler under taket, mange reder...Det har seg slik at vi skal bytte tak og i den forbindelse er mitt spm angående takrenner. Vårt hus i dag har ikke takrenner og jeg har hørt at dersom takrenner settes opp vil ikke svalene kunne hekke her lenger? Vi har et ønske om å beholde disse vakre susende fuglene under vårt tak og ønsker råd. Det er vel de samme som kommer igjen år etter år også?
B. (15.11.2007)
Svar:
Det er nok tårnseiler dere har oppunder taket, eller tårnsvale som folk ofte kaller den.
Hva med å bygge hekkekasser for seilerne og henge oppunder takutstikket. Disse bør lages avlange med bredde ca. 35 cm og høyde på ca. 15 cm. Hullet må være plassert godt til siden for midten og ha en diameter på 5 cm. Det beste er kanskje et avlangt hull på 4x6 cm plassert helt oppunder taket på kassen. Legg i litt tørt gress eller spon i kassen. Tårnseileren bygger ikke selv noe rede, men bruker opp igjen reir fra stær eller gråspurv. Tårnseileren er en sosial fugl og hekker som regel i små kolonier, lag derfor en lang rekke med kasser, bare sett mellom skillevegger.
I siste nummer av Fuglevennen var tårnseileren omtalt som kassehekker. Send din adresse til fuglevennen@birdlife.no og be om et eksemplar av tidsskriftet.
Det skal visstnok være å få kjøpt spesielle takstein slik at fuglene kan hekke, men jeg finner ikke noe på nettet. Du kan ringe Natur&Fritid AS, 38393575, for å høre om de har noe slikt.Morten Ree (15.11.2007)
Strandsnipe og Smålom
Hvor liker Strandsnipen seg best er deti næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
Hvor liker Smålomen seg best er det i næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Smålommen er helt avhengig av næringsrike innsjøer med mye fisk i hekketiden, men kan ofte ha sitt reir i næringsfattige fisketomme vann, bare det er fiskerike vann i nærheten. Den overvintrer langs kysten av Norge og enkelte drar til kyststrekningen Danmark-Belgia.
Strandsnipa finnes langs elver og ved innsjøer i hele landet og lever stort sett av insekter og småkryp. Den påtreffes både ved næringsfattige og næringsrike innsjøer, men er nok mest tallrik i næringsrike områder. Den legger ofte sitt rede ganske langt fra vann. Strandsnipa er trekkfugl som holder til i Afrika på vinteren.
Les mer om disse to artene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193&vis=Morten Ree (15.11.2007)
Hvor liker Rørsangeren seg best??
Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.
Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150Morten Ree (15.11.2007)
Duer
Drammen Kommune driver nedskyting av duer i et tidsrom 25 september til 26 oktober oppe i elva i et Borettslag og rundtom. Virker som dette er en hysj sak. Avisen ville ikke skrive noe heller ,og opplysninger er sparsomme. Er det lov å bare skyte ned duer slik ?
T. (14.11.2007)
Svar:
Kommunen dekker seg her bak den såkalte "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon", populært kalt "Skadefellingsforskriften".
Bydue kommer her inn under de såkalte A-arter, der det står følgende: "kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning".
Det heter videre at: "kommunen kan gi tillatelse til felling ved andre skadetilfeller". Her menes "sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter..."
Drammen kommune mener sikkert at duene griser det til og samtidig "gir en subjektiv følelse av ubehag", som det så fint heter i forskriften.
Norge er et rart land på mange måter. Vi tåler ikke nærvær av dyr og fugler, det blir så fort klassifisert som et problem. Måkene skriker og driter, duene griser til og vimser rundt oss, rovdyra spiser kjøtt, ørna tar alle rypene og kråka spiser fugleegg.... osv. Vi fjerner oss fra det "naturlige" og har blitt mer og mer egoister!
Vi i Norsk Ornitologisk Forening arbeider med blant annet informasjon ut til folk for å bedre slike holdninger. Vi er også på "hugget" overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få en dramatisk revisjon av denne "Skadefellingsforskriften".
Les om "Skadefellingsforskriften" her;
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=187Morten Ree (15.11.2007)
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)
hvor gammel kan en bjørn bli?
hvor gammel kan en bjørn bli?
O.G.T. (13.11.2007)
Svar:
En bjørn kan ifølge bokserien "Norges dyr" bli opptil 47 år gammel.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Gråheger
Dersom en gråheger hadde nærmest fri tilgang til en merd med småfisk, hvor mye fisk i kg tror du han kunne tatt da per dag ??
B.S. (12.11.2007)
Svar:
Jeg kjenner ikke til det daglige mengdebehovet for gråhegre når det gjelder mat, men vil tro at den spiser 1-5 hektogram per dag. I ungetiden bringer hegreparet ca. 2 kg mat til reiret daglig til de 4-5 ungene.
En gråhegre ville nok ikke gått amok i matfatet utenom hekkesesongen om den fikk fri adgang til mat, men i ungetiden ville den nok ha brakt mye mat til reiret. En hegre veier fra fra 1,3 til 1,9 kg.Morten Ree (13.11.2007)
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Mandarinand
Kan mandarinanda dukke helt under vann?
S. (12.11.2007)
Svar:
Mandarinanda er en såkalt gressand, i likhet med stokkand. Det vil si en and som kun dukker under med overkroppen og henter næring i grunne vann og dammer.
Morten Ree (13.11.2007)
i hvilke land bor påfuglen?
i hvilke land bor påfuglen?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Påfugl er betegnelsen på to fugleslekter, hhv. Pavo og Afropavo, som består av tre arter. De finnes i Afrika (en art) og Asia.
Frode Falkenberg (12.11.2007)
Haukugle
Hei:)
Er det noen som vet om det hekker Haukugle på Østlandet et sted??
Hvis det gjør det hvor??
E.S.C. (11.11.2007)
Svar:
Haukugla er først og fremst knyttet til bjørkebeltet og høyereliggende barskoger. Den kan også hekke i lavereliggende skog, spesielt i nye hogstflater med noen gjenstående tørrtrær, hvor den kan sitte og speide etter byttet. Den er funnet hekkende sør i Hedmark helt ned til grensa mot Akershus.
Haukugla er en musejeger og kan opptre i store antall ved gode smågnagerår, for så å være helt eller delvis fraværende i flere år.
Gå inn på Norsk Fugleatlas for å se utbredelseskart og lese om arten: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=67Morten Ree (12.11.2007)
Abiotiske og biotiske faktorer
Hei! Jeg er en ung herre som lurer litt på om du vet om noen abiotiske og biotiske faktorer som er med på å påvirke Lomvi - bestanden. Og hvordan forskjellige faktorer muligens har påvirket den opp gjennom tidene? ca. fra 60 - tallet?
takker:)
H.G. (07.11.2007)
Svar:
I starten av 1960-årene var den norske fastlandsbestanden av lomvi anslått til 120-160 000 par. I dag utgjør bestanden ca. 15 000 par. Med andre ord en svært dramatisk tilbakegang.
Nedgangen skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av klima og effekter på viktige byttedyr, overfiske av enkelte viktige fiskebestander som lodde og sild, og drukning i fiskegarn. Lomvi kan også ha vært utsatt for oljeskader i vinterområdene selv om det ikke er klare bevis for det.
Den årlige forskningen på sjøfugl som foregår på Røst viste at det var ekstrem matmangel i år, og mange unnlot å hekke. Blant annet var nedgangen i hekkende lomvi falt med 97 % fra i fjor til i år (www.nina.no)Morten Ree (12.11.2007)
Fuglemating
Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.
I.B. (11.11.2007)
Svar:
Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.
Roar Solheim (11.11.2007)
kråker
hei kan man utrydde kråker med rottegift som er blandet i fiskeslog.
U.H.J. (11.11.2007)
Svar:
Nei! Det er forbudt å legge ut gift til fugl overhodet!! Rottegift er kun tillatt brukt til rotter og mus som er problematiske i hus og næringsbygg. Det er følgelig strengt ulovlig å legge ut rottegift til disse dyrene ute i naturen, eller ute i åker og eng på landbruksmark! Rottegift bør heller ikke håndteres av andre enn folk i skadedyrfirmaer. Generellt anbefales heller bruk av klappfeller til rotter og mus i hus enn bruk av gift. Dyr som spiser gift har man nemlig ikke kontroll med hvor blir lggende når de dør. Døde mus og rotter inne i vegger og i gulv kan lukte forferdelig, og skape mye ubehag og ekstra arbeid for å fjerne dem. Brukes klappfeller, så har man alltid kontroll med det døde dyret, og kan fjerne det.
Roar Solheim (11.11.2007)
LYD AV SPURVEHAUK
Vi har eit spesiellt problem. I vår lagerhall er det mykje spurv som held til om vinteren. Dette skapar store problem for vår verksemd. Vi har høyrt at det finst CD eller kasettar med lyd frå spurvehauk el. annan fugl. Ved å spela denne lyden vil spurven halda seg unna lagerhallen. Kjenner De til noko slikt, og evt. kan hjelpa meg med adresse til leverandør av slik innspeling.
På førehan takk for hjelpa.
K.H. (09.11.2007)
Svar:
Dere kan gjerne forsøke med lyd fra spurvehauk og spurveugle som begge er ihuga spurvejegere. Dere kan også forsøke å klistre på noen rovfuglsiluetter rundt om inngangspartiet til hallen.
Både Cd-plater og siluetter fås kjøpt hos Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller over nettbutikk www.naturogfritid.no.
Hvis ikke dette hjelper, kan det hende at dere må ty til en utstoppet spurvehauk som dere kan sette ut i hallen nå og da for å skremme spurvene vekk. Hvis den står der kontinuerlig, vil sannsynligvis spurvene venne seg til den.Morten Ree og Roar Solheim (09.11.2007)
fugler på senja
veit du kor mange fugle arta det e på senja og om taffelanda e utrydning tua i norge. og e det mange forskjelige arter gås i norge og e det mansser av svaner i oslo og bergen??????. men e det sorter måser i norge og korsjen e din ynlingfugl?? og kan æ som e 11 år bli med i fugle vennen?. og har dåkker overskjikt over trække tell larkefalken? og dvergfalk og æ har løst og bli ornitolog:)
N. (08.11.2007)
Svar:
Du som er fugleinteressert er jo allerede en ornitolog. Det er ingen egen utdannelse for slikt, og alle som er interessert i fugler og har det til hobby kan kalle seg ornitolog.Hvis du vil jobbe med natur og fugler når det blir stor så må du gå på universitet og studere biologi, og ta hovedfag i et tema om fugler.
Jeg vet ikke hvor mange fuglearter som er observert på Senja, men ta kontakt med leder Ingve Birkeland i vår avdeling i Troms så kanskje han kan hjelpe deg.
Her er hans mailadresse: ingve@nordborg.vgs.no .
Taffeland er en svært sjelden hekkefugl i Norge, men den sees en del på vinteren. Den er ikke utryddningstrua.
Oslofjorden har masse knoppsvaner, og på vinteren kommer også sangsvanen. I Bergen er det også sangsvane på vinteren. Vi har syv forskjellige arter måker som hekkefugl i Norge. Både lerkefalken og dvergfalken drar til Afrika på vinteren, noen dverfalker holder også til i Sørvestlig Europa.
Jovisst kan du bli med i Fuglevennen. Følg linken under så kan du krysse av å bli medlem:
http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.phpMorten Ree (09.11.2007)
albino stær?
så en merkelig fugl i hagen i dag.
Den var helt hvit, og var prikk lik en stær! er sikker på at det må ha vært en stær altså...
kan det gå an?
C. (08.11.2007)
Svar:
Hos mange av våre fuglearter kan enkelte individ bli albino, oftest delvis albino (partiell albinisme) ved at store deler av kroppen er hvit, men i få tilfeller ekte albino, med totalt hvit fjærdrakt og røde øyne.
Årlig får vi inn rapporter om albino stær. Men også hos trostene er dette ganske utbredt. I fjor hadde vi også melding og bilder storskarv og tjeld som var albino.
Link til bilde av en albino stær midt i flokken av stær:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2003/Buskskvetten%201-03.pdfMorten Ree (09.11.2007)
Fins det noe nett som holder fugler ute, uten at de setter seg fast?
På vår arbeidsplass er vi enkelte ganger avhengig av å legge nett over bær eller oljevekster for å hindre at fugler spiser opp plantene. Problemet er at en del fugler setter seg fast i nettet og omkommer. Hvor små må nettmaskene være for at fugler ikke skal kunne sette seg fast? Det er et poeng at insekter fint skal kunne passere.
A.S.&.A.L. (08.11.2007)
Svar:
Natur&Fritid AS har slike nett som du etterspør. Ring dem på tlf. 38 39 35 75 eller bestill via deres hjemmeside www.naturogfritid.no.
Direkte link til beskrivelse av bærnettet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=630001&var=!var!feuts!&utnr=0&SOKG=&sql=&Vtitle=B%E6rnett+litenMorten Ree (09.11.2007)
hvilken fugl?
Vi lurer på hvilken fugl det er som sitter oppi en leddvedbusk i hagen.Den er ganske stor, trostestørrelse. Hodet er grått. Svart øyestripe og svart halsstripe. Spraglete bryst, gulaktig øverst, gråere lengre ned.Lite gult nebb.
E. (08.11.2007)
Svar:
Etter beskrivelse du gir så stemmer det meste med at dette er en spurvehauk, hann.
Morten Ree (09.11.2007)
Farlig å spise fuglebæsj?
Jeg jobber i bhg, og vi har lyst til å henge ut mat til fuglene til vinteren. Men når det kommer snø, og maten blir spist av fuglene - og de kanskje bæsjer i snøen... og kanskje barna spiser tilfeldigvis av den snøen... Hvor farlig er det? Takk for hjelpen.
V. (07.11.2007)
Svar:
Fuglevennen har flere hundre barneskoler og barnehager som er medlem hos oss og har etablert fòringsplasser og fuglekassefelt i sin nærhet slik at de kan ha fuglene til underholdning og læring. Så det anbefales absolutt å drive med fòring.
Når man driver med dyr og fugler, tamme eller ville, så skal man alltid utvise normalt renhold, som det å vaske seg på hendene, gjøre rent med et par ukers mellomrom på fuglebrettet.
Ved direkte inntak av avføring så er det klart man kan bli dårlig, den inneholder jo masse bakterier. Men selve fòrplassen til fuglene er ikke spesielt utsatt for avføring. De er ofte svært stresset i foringssituasjonen og det er først når de kommer litt i skjul i et tre at de "bæsjer", og spesielt når det kommer på nattkvist og skal sove.
Jeg har aldri registrert noe spesiell ansamling av fuglemøkk på min fòringsplass, men at det blir mye rask under brettet når man bruker solsikkefrø, det blir det.
Jeg forslår at dere lager egen fuglemat med matfett og solsikkekjerner slik som foreslått på hjemmesiden til Fuglevennen. Da blir det ikke avfall på bakken under, i tillegg kan dere legge ned litt granbar på bakken under slik at det filtrerer evt. møkk.
Når det gjelder evt. tanker om fugleinfluensa så er det rett og slett bare å glømme, det er absolutt ingen fare med det.
Vi gir bort fugleplakater til alle skoler og barnehager som henvender seg til oss, og dere vil snart motta to store posters fra oss i Fuglevennen!Morten Ree (09.11.2007)
Svartbak - ungfugl
Hei!
For to dager siden kom en utmattet svartbak -årskull- vandrende opp til huset mitt -jeg bor på småbruk på Hustadvika. Jeg registrerte underlig oppførsel i over en time: Den bare gikk forsiktig rundt og pikket i åker og plen som ei høne, til den begynte å gå sin vei igjen.
Da tok jeg affære, og den var nokså lett å fange -sliten som den var. Hun prøvde å lette flere ganger, men orka ikke og gav til slutt helt opp.
Nå bor "Måsi" på badet -mest i badekaret- og jeg trenger vel ikke forklare at jeg nå en periode må dra på bygda for å få dusja....
Jeg konfererte litt med Alv Ottar Folkestad i Nrk om hvordan ta vare på henne framover, foring og slikt. Han mente ca to uker med ro, godt med ferskvann og ellers det meste om mat etc. Lurer fortsatt dog litt på hvor mye "saltmat" hun tåler -reker og krabbe f.eks, sjøl om Folkestad sa måser har innebygd filtreringssystem for saltvann. Hun har god tilgang på ferskvann ved siden av.
Men Måsi er stor -diger!- og badet mitt er mikroskopisk. Hun får ikke flaksa og trena vingene skikkelig. Jeg er også bekymra for at hun skal begynne å myte, sjøl om jeg har skrudd av all varme og har gløtt på vinduet.
Hun kom seg forresten veldig allerede første døgnet, og jeg fikk liksom kjenning med at hun har nebb..... -Eter, drikker, pusser seg, dypper hodet i vannskåla og skiter noe skrekkelig. Vet jeg har tatt på meg litt jobb her.....
Bør jeg prøve å lage et slags bur til henne i løa? Jeg kan ikke slippe henne fritt der, for da får jeg neppe fatt i henne igjen -og det er plenty med katter der borte. Ønsker ikke hun skal bruke energien sin på å rømme rundt og være redd.
Ellers undrer det meg litt at hun foretrekker findelt -nesten most mat, voksne svarbaker sluker jo hel fisk og hel fugl i ett jafs! Er det fordi hun fortsatt er så sliten? Og hva med etterpå -når hun er oppforet og uthvilt- greier hun å skaffe egen mat da?
Når alt dette er sagt, er hun forøvrig ikke skadd på noe vis, vingene er fine og intakte -som resten av fuglen -hun har vel bare havna litt bakpå på næringstilgangen og plutselig nådd "the tipping point".
Og så skjønte hun at hun skulle gå fem-sekshundre meter fra sjøen og opp til meg! ;-)
Jeg tar begjærlig imot alle gode råd jeg kan få her -på forhånd tusen takk! (PS: Jeg er abbonnent også, altså!)
K.T.A. (07.11.2007)
Svar:
En fin historie og det er godt å høre at folk virkelig bryr seg om naturen rundt oss, og spesielt artig at det er en svartbak. Måkene er jo utsatt for mye negativ omtale fra folk som sikkert tror jorda er til bare for menneskeheten!
Jeg forstår godt at du synes det blir litt for "mye" å ha en svartbak til gjest på badet i lengre tid, derfor kan du prøve å ha den i et bur en periode før du slipper den. Men det er som er svært viktig at den får både nok ferskvann og mat. Det skal være unødvendig å mose maten til svartbaken, den skal normalt kunne sluke det meste. Men kanskje den har skadet noe i halsregionene slik at det er nettopp det som feiler den. Derfor kan du forsette å mose maten i en ukes tid, og deretter prøve å legge inn litt større biter for å se om den i hele tatt klarer å sluke ting.
For fugler som er utsultet er normalt en til to uker med hvile og tilgang til masse mat og vann, nok til at de kan slippes. Men konferer gjerne med Alv Ottar Folkestad på natursending i NRK igjen før du slipper den, den kan ha pådratt seg en skade som ikke nødvendigvis er synlig.Morten Ree (09.11.2007)
Foring på hytta
Hei
Vi har fått oss hytte på fjellet i Gudbrandsdalen. Hytta ligger cs 850 moh. Det er ikke mye fugle/dyreliv rundt hytta så vi har lyst til å fore litt. Vi er på hytta ca hver 14 dag hele året. Vi vil helst unngå å fore rotter/mus men vi vil gjerne fore småfugler. Har du forslag til en foringsautomat vi kan lege selv eller kjøpe som rommer mye mat og som "søler" lite. Hvor uheldig er det dersom automaten skulle gå tom mellom vært besøk. Det er ikke fastboende i nærheten.
Tom
T.S. (06.11.2007)
Svar:
I en slik høyde vil det nok være svært begrenset med fugleliv på vinters tid. Men hvis det er noe fjellbjørkskog med spredte furuer i området så kan dere sikkert ha både granmeis og kjøttmeis der. Dere må også regne med at både kråka og røyskatta fatter interesse for maten.
Det er mulig å bruke en plastflaske/kanne med sentrert åpning og snu den på hode å skjære ut bunnen for påfyll av eks. solsikkefrø. Her kan man bruke brusflaske, men kanskje aller helst plastkanne (vindunk) på 10-15 liter. Det må lages et stativ som gir støtte for kannen, og deretter lage et fuglebrett som når nesten opp til hullåpningen (ca. 2 cm avstand). Lag høye karmer på brettet ettersom vinden ofte vil være et problem. Tanken er at etter hvert som fuglene spiser så faller nye frø ned på brettet, men hvis vinden hele tiden blåser bort frøene så vil den kunne gå tom fort, derfor høye kanter. Ellers kan dere lage en blanding av matfett og solsikkekjerner og ha dette i en tom melkekartong (evt. større pappkartong), husk å slippe en hyssing taustump med et lite trestykke på ned i kartongen slik at dere har en snor til å feste maten med. Denne fryses og kartongen rives av, gjerne la siste 2-3cm av bunnen være igjen for å bedre holde maten. Dere kan også rive av hele kartongen og dra et tøynett rundt "klumpen" dere lager, slik som finnes rundt frukt og løk.
Selv om en og annen mus kan fatte interesse for litt søl av fuglemat så er ikke dette noe problem i forbindelse med foring. Jeg har drevet ganske intens fugleforing i hele mitt liv og antall mus jeg har sett under brettet kan regnes på en hånd. En søt liten mus kan jo være morsomt å se på, hvis du sitter inne på hytta og ser ut, og ikke om omvendt! Rotter er store dyr som krever en stor tilgang på mat, og finnes der hvor det er forsøpling av mat og åtsler i stor målestokk som i byer, søppefyllinger og større gårdsbruk. En stakkers foringsplass er ikke et blivende sted for en rotte.Morten Ree (09.11.2007)
Knoppsvane og Sangsvane
Er det knoppsvanen eller er det sangsvanen som er størst??????
S. (05.11.2007)
Svar:
Kroppslengden til disse to svaneartene er den samme, 150 cm. Men knoppsvanen er normalt litt tyngre 10-14 kg mot sangsvanens 8-12 kg. Enkelte knoppsvaner kan bli veldig tunge, ettersom mange lever mer som en "parkfugl" i mer eller mindre tamme bestander, så vil stor tilgang på mat gjøre at de blir veldig tunge, og den høyeste målte vekt er 22,5 kg.
Morten Ree (09.11.2007)
Hvor finner vi Vipa etter at ungene er flygedyktige
Om våren,i hekketida og mens ungene er små ser vi mange viper på markene. Men når ungene er flygedyktige ser det ut som vipene forsvinner. De reiser ikke fra landet før i oktober har jeg hørt, men hvor holder de til når ungene er blitt voksne og til de drar om høsten ?
H.B.B. (05.11.2007)
Svar:
Vipa er som våre andre vadefugler, så snart hekketiden er over og ungene er på vingene så starter mange trekket sørover. Allerede i slutten av juni kan de første forlate landet, men hovedtrekket er i juli/august. Hos oss overvintrer også mange viper, spesielt på Sørvestlandet, men er registrert langs hele vår kyst vinters dag. Vipene overvintrer langs kysten på De Britiske øyer, Frankriket, Spania og Portugal. Om de er rask til å stikke fra oss etter hekking så er de også raskt tilbake. Vipa er sammen med stæren den første trekkfugl som dukker opp, som regel i februar/mars.
Les mer om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=236Morten Ree (09.11.2007)
Fugl
En fugl som begynner på en e
N.N (05.11.2007)
Svar:
I noen deler av landet kalles ærfugl rett og slett for È. Andre fuglenavn på e er: enkeltbekkasin, egretthegre, elvesanger, enghauk. Noen bruker også erla, om fuglen linerle.
Morten Ree (09.11.2007)
fuglefelle
hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle??
T. (09.11.2007)
Svar:
Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.Morten Ree (09.11.2007)
Havørna tilbake?
Er det muligheter for å få havørna til å etablere seg i oslofjorden hvis tilgangen på mat blir betydelig bedre enn i dag?
N.N (06.11.2007)
Svar:
Havørna har sin hovedutbredelse utenfor kysten av Nord- og Midt-Norge. Etter hvert som bestanden har økt (ca. 2700 par) så har den utvidet sine områder og er nå hekkefugl ned til sørvestlandet og til og med i Danmark. Den hekker også enkelte plasser i innlandet. På sikt vil den også kunne bli hekkefugl i Oslofjorden og det er nok ikke mattilgangen som blir problemet, men sannsynligvis den høye aktivitet som er i området. På vinteren ses havørna årlig i ytre deler av Oslofjorden. Dette er omstreifende ungfugl, dvs fugler mindre enn 6 år.
Morten Ree (09.11.2007)
Spørsmål:
Hvilken fugel har det lengste nebbet?
N.N (07.11.2007)
Svar:
Vår største vadefugl Storspoven har en nebblengde på opp til 15cm, og er nok den fuglen hos oss med lengst nebb. Hegren har 12,5cm. Det hender at vi har besøk at storken her til lands, og den kan ha en nebblengde opp til 19cm.
Morten Ree (09.11.2007)
Irriterende kjøttmeis
Jeg vet ikke om dette er riktig sted å spørre, men det er det eneste jeg fant, så det får la gå. Jeg bor på en internatskole, og på den ene fløyen her har vi fått et problem, med at en kjøttmeis (eller flere) hele tiden flyr inn på rommene og gjør fra seg over alt. Det er ikke aktuelt å holde vinduet igjen hele tiden, for da blir luften uttholdelig tett. Vi har prøvd å skremme dem ut igjen, men de kommer alltid tilbake. De blir bare hissigere og hissigere og vi vet ikke hva vi skal gjøre!
K. (04.11.2007)
Svar:
Typisk kjøttmeis, den vil gjerne inn å ta en titt. Har aldri hørt om at f.eks. blåmeis har kommet inn i hus!!
Du/dere kan forsøke å lage en siluett av en spurveugle (ca. 18cm høy) og male på to knallgule øyne. Den er en fryktet fugl blant meisene. Et annet forslag er å kjøpe en rovfuglsiluett gjennom Natur&Fritid AS (tlf. 38393575, web: naturogfritid.no).Morten Ree (09.11.2007)
flagggspett og skade på bolig
Det bor et par flagggspetter i hagen min og de hakker på huset mitt istedet for trærne og har nå laget noen huller i veggene. Dette vil jeg stoppe. Hva gjør jeg ? Hva er årsaken til dette? Kan det være tegn på dyr i vegg? I hagen er det store bøketrær og i tilstøtende park lerke og gran og bøk. Her forleden laget den et stort hull noen centimeter fra kabelinntaket på veggen.Har du noen råd?
Tone Grønsund, Fredrikstad
T.G. (04.11.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi ofte får spørsmål om. At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører/eller tror de hører insekter på innsiden. I ditt tilfelle nevner du at de hakker nær strøminntaket. Dette er ganske typisk ettersom det der vil bli en svak vibreasjon som gjør at de tror det er innsekter å finne.
Det viser seg at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Å lage noen stærkasser å henge i trærne på tomten kan også gi en mulighet for overnatting for spettene. En stærkasse skal ha følgende mål, sider 30cm, hulldiameter 5cm, innvendig bredde, 12-14cm. Tak 25cm.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (09.11.2007)
Fuglevennen
Jeg er medlem i fuglevennen, men jeg har ikke fått fuglevenn bladet høsten 2007 ennå, når kommer bladet?
S. (07.11.2007)
Svar:
Fuglevennen nr. 2-2007 er sendt ut til medlemmene denne uka (uke 45)sammen med en flott kalender.
Morten Ree (08.11.2007)