Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 755 til 47 804 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Eggcelle hos fugler
Hei.... På skolen har vi nå om svangerskap og jeg har et spørsmål angående dette.
Hvor vokser den befruktede eggcellen hos fugler?
M.W. (28.11.2007)
Svar:
Søk på eller "egget" i søkefeltet så får du opp masse svar fra tidligere stilte spørsmål om emnet!
Morten Ree (03.12.2007)
Hauk
Hvilken hauk er dette?
Den er fri som fuglen igjen.
MVH
Karstein
K.L. (02.12.2007)
Svar:
Dette er en spurvehauk, en voksen hannfugl. Den har fått voksen drakt, det vil si at den er født for mer enn ett år siden. Unge hanner født i sommer er brune. Den gamle hannen har blågrå rygg, hode og vinger, og orangebrun farge på bryst, hals, kinn og strupe.
Roar Solheim (02.12.2007)
Hva er dette?
Denne dukket plutselig opp idag. Er usikker på hva det er. Ikke så lett å få tatt ett godt bilde, siden den er veldig var. Håper det er mulig å se...
H.A. (02.12.2007)
Svar:
Dette er en nøtteskrike, en ikke uvanlig gjest på forplasser nær skog.
Roar Solheim (02.12.2007)
Ukjent fugl
Denne fuglen så jeg på fuglebrettet for noen dager siden.Jeg kan ikke se hvilken fugl det er.Desverre ble bildet litt uklart,men jeg håper det lar seg gjøre å identifisere den.Den er på størrelse med en Kjøttmeis.Det er ikke Granmeis,Løvmeis eller Svartmeis.Den mangler det svarte på halsen.Kun en svart "kalott" på hodet.Den var der bare den ene gangen.
M. (01.12.2007)
Svar:
Du har hatt besøk av en munk hann. Dette er en sanger som spiser insekter om sommeren, men bær utover høsten. Noen få prøver seg på overvintring i Norge, og de er da avhengige av støtteforing fra forplasser. Når det blir snø og kulde, har de liten sjanse til å klare seg uten slik fortilgang.
Roar Solheim (01.12.2007)
Småfugl og havregryn
Hei !
Jeg har hørt at man ikke skal gi småfuglene lettkokte havregryn, fordi de sveller i magen i kontakt med væske og kan medføre den visse død. Gjelder dette også "langkokte" havregryn ? Har fått en oppskrift på en blanding av smeltet margarin og havregryn som visstnok skal være populær hos småfuglene, er det trygt å gi dem dette ?
Med vennlig hilsen Gjertrud
G.L. (01.12.2007)
Svar:
Dette er et spørsmål som stadig dukker opp, men dte finnes ennå ingen beviser for at fugler dør etter å ha spist havregryn - samme hva slags typer det er. Sannsynligvis blir slike frø fordøyet såpass raskt at de ikke skaper noen problemer for fuglene. Fugler som spiser frø hakker dem enten i stykker med nebbet (meiser), eller knuser dem i kråsen ved hjelp av små steiner/grusbiter som de svelger. Derfor er neppe havregryn problematiske for småfugler.
Roar Solheim (01.12.2007)
Hva spiser sommerfugler
Hei jeg er en jente på 10 år og elsker insekter jeg lurer på om sommerfugler spiser noe mer en nekter og plantesaft?
M.H. (21.11.2007)
Svar:
De fleste sommerfugler, både dagsommerfugler og nattfly, spiser kun nektar fra blomster. Noen sommerfugler lever så kort som voksne at de ikke spiser, men de som lever en stund går på sukkerholdig for. Noen få kan forsøke å stjele honning i bikuber, med fare for eget liv. En del dagsommerfugler suger salter fra bakken, fra urin, ekskrementer og kan til og med lande på svette mennesker for å suge i seg salt svette! Disse artene kan lokkes med illeluktende stoffer som f. eks. sterke oster. Sevje fra sår på løvtrær, som f. eks. bjørk, er ettertraktet blant noen sommerfugler, det samme gjelder råtnende epler, plommer og lignende. En god metode til å lokke sommerfugler er å blande honning, øl, bananer og kanskje annen frukt i et syltetøyglass med lokk og la det stå og gjære i ukesvis. Klin dette på trestammer, og nattsommerfuglene kan komme i mengder for å spise. Også bomullstråd dyppet i rødvin skal være effektivt å henge ut til sommerfuglene!
Roar Solheim (29.11.2007)
Katter
Hvor mange katter finnes det i Norge?
M.P.H. (29.11.2007)
Svar:
Tja, den som visste det.....?
Umulig å svare på, så lenge det finnes et stort antall halvforvillede katter som ingen tar ansvar for, og så lenge det ikke er krav om å registrere de kjæledyrene en har i huset.Roar Solheim (29.11.2007)
finkeart
er det Geospiza parvula eller Certhindea olivacea som er best tilpasset til å spise frø?
I. (22.11.2007)
Svar:
Et overraskende spørsmål fra en ung fugleinteressert. Man skulle tro at vår hjemlige fauna var vel så spennende som disse sjeldne og fjerntlevende arter!
Småtrespurv -Camarhynchus (geospiza) parvulus- og kantorspurv (Certhindea olivacea) er to arter som lever i øygruppen Galapagos. Småtrespurv har et kraftig nebb slik som vi forbinder med finkene, mens sistnevnte har et langt og slankt nebb, og ligner mer på en sanger enn en fink, herav det engelske navnet, Warbler finch også hentyder. Ut fra dette så vil jeg si at småtrespurven er best tilpasset frøspising.Morten Ree (28.11.2007)
Skarv
Hei. Hvor dypt kan en topp- eller storskarv dykke?
Og hvor lenge kan den være under vann?
S. (24.11.2007)
Svar:
Skarven tilhører pelikanfamilien. De er store fiskespisende fugler med svømmehud mellom de fire tærne. Med doble spark med bena tar de seg fram under vann med en hastighet på 5-7 km/t. Over korte distanser kan de komme opp i 22 km/t under jakt på fisk. Ytre del av fjærdrakten trekker vann, slik at fuglen blir tyngre når den dykker og kan gjøre større fart. Dykker opp til 3-4 minutter på dybde 2-3 meter, sjelden dypere enn 10 meter, men kan gå ned til 20 til 30 meter. Ses ofte sittende på staker og småskjær med vingene utslått for å tørke den vasstrukne fjærdrakten.
Morten Ree (28.11.2007)
Uffda!
Jeg kom i skade for å kjøre på en fuglekonge.. Kjørte tilbake og fant ut den levde enda. Jeg har hatt den innomhus et par timer nå og den begynner smått å komme seg. Hva skal jeg fore den med? Tenker å slippe den straks den virker helt pigg igjen.(Hvis alt går bra) Jeg har lagt "gnagerfor" og høy inn i en eske til den, men disse fuglene lever vel av innsekter?
.. (22.11.2007)
Svar:
Fuglekongen lever av små insekter og deres larver og pupper. Den kan nyttiggjøre seg litt frø i svært begrenset omfang.
Morten Ree (28.11.2007)
Hvilken fugl?
På en tur på "heia" nå i høst kom jeg over dette forlatte reiret. Eggene var hvite, kansje bleket av vind og vær. Hvilken fugl kan ha det ha vert, og hvorfor?
I.Å. (25.11.2007)
Svar:
Det er ingen fugler i Norge (unntatt hav- og stormsvale) som hekker om høsten. Jeg klarer ikke å vurdere størrelsen ut fra bildet, og har dessverre ingen forslag til hvilken art det kan dreie seg om.
Frode Falkenberg (28.11.2007)
Eggcelle voksing
hvordan vokser et befruktet egg hos fugler?
A. (21.11.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (27.11.2007)
frosker
befruktning hos frosker?
A. (21.11.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg i et lite tjern eller vann og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Morten Ree (27.11.2007)
Mate fugler
Hvorfor er det noen dager veldig mange fugler på foringsplassen i hagen vår, men noen dager er det nesten ingen?
S. (26.11.2007)
Svar:
Hvis været er mildt og fint vil ofte fuglene forsøke å finne mat i skogen framfor å bruke foringsplassen. Dessuten streifer fuglene mye omkring og de kan være på en annen foringsplass i nærheten, eller rett og slett ha streifet langt avgårde. Det kan også være at en spurvehauk eller spurvugle er i nærheten og at de derfor er mer forsiktig.
Det er stor utskiftning på hvilke fugler vi har på foringsplassen. Et sted på Nordmøre ble det igangsatt ringmerking av kjøttmeis, de hadde daglig en 7-8 kjøttmeis på fuglebrettet, men ennå vinteren var over var det merket over 300 kjøttmeis. Det viser at det er mye streifing på småfuglene vinters tid.Morten Ree (27.11.2007)
Hakkespett
Hei.
I går var vi og skulle se til hytten på Askøy.
Vi ble litt forundret da vi oppdaget at nesten alle listene rundt vinduene var fliset opp.
Etter en runde rundt hytten oppdaget vi et stort hull midt på veggen. Vi låste av hytten og var på vei ut dav i hørte en hakkelydt.Jeg listet meg rundt hytten og oppdaget da en Svart og hvit hakkespett på et av vinduene.
Er det noen gode råd for å "avvenne" denne karen...:) ?
O.F. (26.11.2007)
Svar:
Du har fått besøk av en flaggspett og det kan noen ganger føre til slike problemer som du beskriver.
Gå til linken nedenunder så får du noen tips:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (27.11.2007)
Ravner
Er det lovlig å ha en ravn som kjæledyr i norge?
I. (24.11.2007)
Svar:
Det er ikke tillatt å ta egg eller fugleunger fra reir med mindre det foreligger en spesiell tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning. Det samme gjelder innfanging av voksne fugler.
Morten Ree (27.11.2007)
kattuglerevir
Hei, jeg lurer på hvor stort revir kattuglene har, med tanke på kasser til disse. Har hørt både 300 meter, og 2 kilometer. Dette er helt syd i Østfold, og det virker som det er endel kattugler i området..
R.E. (24.11.2007)
Svar:
Folk som driver aktivt med kattugle pleier å ha 2-3 kilometers avstand mellom kassene. Men det er jo mange eksempler på at de kan hekke mye tettere. Det kommer an på både mattilgang og terrengformasjoner.
Men det er ikke å anbefale at kassene står for tett. Dette vil føre til unødvendig stress hvis to par stadig skal markere sitt revir opp mot hverandre, og kan være ødeleggende for hekkesuksessen.
Vær oppmerksom på at enkelte kattugler er svært aggresive under hekking. Husk å beskytte hode, nakke og ikke minst øynene ved sjekking av kasser.Morten Ree (27.11.2007)
høna
hvor gammel kan en høne bli egentlig
L.M. (26.11.2007)
Svar:
I dagens moderne og effektive eggproduksjonsanlegg så har de hønene bare et par år før de kjøres til slakteriet.
I gamle dager da de hadde frittgående høns på gårdene så kunne disse ofte bli rundt 10 år.Morten Ree (27.11.2007)
Fuglevenn
Hvor lang avstand bør det vere mellom fuglekassene? Eller spiller dette ingen rolle.
R.K. (22.11.2007)
Svar:
Hvis du tenker på fuglekasser for våre småfugler som meiser, fluesnapper osv., så bør det være minimum 30 meter mellom kassene.
Kasser til stær, gråspurv, pilfink og tårnseiler kan henge tett og gjerne formes som et "rekkehus".
Også kvinanda hekker i små kolonier og tolerer at kassene henges i grupper.
Fuglekasser til ugler bør ha en avstand på et par kilometer, da disse krever store territorium til å jakta på.Morten Ree (27.11.2007)
Kamuflasje
Hei! Jeg er student ved UiA i Grimstad, og har fått en prosjektoppgave hvor vi skal designe et observasjonssted for en ornitolog og en astronom... Lurte i den forbindelse på om det er viktig at "hytta" er kamuflert?? Og hvilke plasser og på hvilken tid på døgnet studerer man helst fugler? Ellers noen tips til nyttige funksjoner?
G. (25.11.2007)
Svar:
De fleste fugler reagerer lite på om et kamuflasjeskjul har kamuflasjefarge eller ikke - det viktige er at det ser "dødt" ut, dvs at fuglen ikke ser at noe beveger seg inne i skjulet. Et godt skjul bør være høyt nok til at du kan sitte på en god stol inne i det, og hvis du skal overnatte i det (som du må i mange tilfeller, f. eks. på orre- og storfuglleik) må det ha plass til full liggelengde + sitteplass og stativ for kamera og/eller teleskop.
Roar Solheim (25.11.2007)
Stanfugler
Trenger noen fakta om stanfugler
T.Y.R. (21.11.2007)
Svar:
Fuglene vi har i Norge kan deles inn i tre grupper. Vi har trekkfugler, streiffugler og standfugler.
Standfugler er et fellesnavn på fugler som holder seg i samme område hele året. Skjæra er et godt eksempel på dette. Den holder seg innenfor et lite område hele året. Det samme gjør de voksne kongeørnene, orrfugl, svartspett, kattugle og flere arter.
Hos mindre fugler som meisene, finkene og sisik med flere så streifer disse rundt om store områder på leting etter næring. Den kjøttmeisa vi hadde i fuglekassen på sommeren trenger ikke være den vi har på fuglebrettet om vinteren, for at de streifer rundt på leting etter mat.
Trekkfuglene er de som ikke klarer å skaffe seg mat her til lands i vintermånedene. Ingen av våre insektetere kan selvsagt være her på vinteren.Morten Ree (21.11.2007)
Havørn i Oslofjorden?
Vil man ved å øke fisketettheten i fjorden betraktelig, ved hjelp av sterk reduksjon i redskapsbruk, kunne få havørna til å etablere seg her? Tar den skarv?Noen er jo så bekymret for økningen i skarvebestanden.
K.A. (21.11.2007)
Svar:
Mattilgangen i Oslofjorden er nok tilstrekkelig til å leve av for noen havørnpar også i dag. Etter den intense forfølgelsen som havørn var utsatt for fram til fredningen i 1968, så overlevde bestanden kun i øde kysttrakter i Nord-Norge. Nå har havørnen etablert en solid bestand og hekker helt ned til Vest-Agder. Det er til og med noen få par som hekker i Danmark.
Det er forventet at den vil etablere seg som hekkefugl på Telemarkskysten og i Oslofjorden i løpet av de neste 10-20 år.
Havørna er en utpreget åtseleter, men tar i tillegg mye fisk, og en del sjøfugl. Den kan også i noen tilfeller ta skarv, hvis den unngår at den tar vingene fatt, og får den til å begynne å dykke så vil den være i luften over den til den blir utslitt. Samme metode bruker havørna også på dykkender. Men den vil aldri kunne ta skarver i et antall som påvirker bestanden.Morten Ree (21.11.2007)
Fuglemat
Hvilken butikk er det lurest å kjøpe fuglemat?
S. (20.11.2007)
Svar:
Salget av villfuglemat i Norge er veldig stort, og det selges ca. 12 000 tonn årlig. Mange fòrer i stor skala og derfor lønner det seg å kjøpe store sekker med solsikkefrø, det blir billigst. Mange butikker tilbyr nå større sekker med solsikkefrø, blant annet Felleskjøpet, Europris, Plantasjen samt flere dagligvarebutikker.
I Fuglevennen nr. 2-2006 hadde vi en test på forskjellig fuglefòr. Hvis du ikke har heftet selv så ligger det ut på hjemmesiden til Fuglevennnen.
Men kanskje den beste fuglematen får du ved å lage egne store meiseboller av matfett, solsikkekjerner, hakkede nøtter m.m. Oppskrift står på hjemmesiden.Morten Ree (21.11.2007)
FUGLEFORING
Hvor kan jeg få hvetegrøpp og spekk til fuglene ?
M.S. (20.11.2007)
Svar:
Hvetegrøpp selges i mange matvarebutikker rundt om i landet. Spekk (talg) kan fås ved henvendelse til slakterier. Hvis man har kontakt med storviltjegere så kan man be de samle opp noe talg fra slaktingen av elg og hjort.
Se også nedenstående spørsmål/svar!Morten Ree (21.11.2007)
Foring.
Hva slags talg er best og på hvilken måte bør man henge det opp slik at ikke større fugler stikker av med alt.
T.G. (20.11.2007)
Svar:
Hvis du får tak i nyretalg fra sau, så er det noe av det mest attraktive du kan by småfugler. Dette bør puttes i finmasket metallnett slik at bare meisene klarer å hakke løs biter. Henger du i tillegg slik mat inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennen nr 2 2007; nettopp utkommet høstnummer), så stenger du kråkefuglene ute. Halve kokosnøtter er også bra fett for småfugler. Fett fra storfe er lite ettertraktet blant småfugler, men kan kanskje bli spist av kråkefuglene.
Roar Solheim (20.11.2007)
Rødvingetrost?
Dette bildet ble tatt i Svolvær i Lofoten i sommer.
Det var mange av denne arten. Tror det er rødvingetrost eller ihvert fall en trost. Stemmer dette?
G. (20.11.2007)
Svar:
Hei Gøran! Bildet viser en av de mest tallrike hekkefuglene i Norge, nemlig heipiplerka. Du kan se et nærmere bilde av arten her: http://cyberbirding.no/photo/a_pratensis_02.php og lese mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=74
Frode Falkenberg (20.11.2007)
Måke
Hva er levealderen til en måke?
N.N (19.11.2007)
Svar:
Måkene blir svært gamle og den høyeste alder målt på gråmåke er 36 år.
I følge Norsk Ringmerkingsatlas er det målt følgende levelengde ved gjenfunn av ringmerkede måker i Norge:
Hettemåke, 26 år 8mnd.
Fiskemåke, 22 år 4 mnd.
Gråmåke, 33 år 10 mnd.
Svartbak, 20 år 4 mnd.
Krykkje, 19 år 5 mnd.Morten Ree (20.11.2007)
ørner
hvor lever keiserørnene
U. (20.11.2007)
Svar:
Keiserørnen er en sjelden hekkefugl i Øst- og Sørøst-Europa, dvs. Slovakia, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Ukrania, sørlig Russland og Kasakhstan.
Den nære slektningen Iberiaørn, som mange påstår er en underart av keiserørn, hekker med noen få par (ca. 150 par) i sentrale og sørvestlige deler av Spania.Morten Ree (20.11.2007)
Hvor mye mat spiser kongeørn?
Hvor mye mat spiser en kongeørn daglig (årlig gjennomsnitt)?
S.O. (20.11.2007)
Svar:
En skotsk undersøkelse viser at en kongeørn har et gjennomsnittelig daglig matbehov på 230 gram. Men en slik undersøkelse krever å ha fugl i fangeskap og den vil aldri gi et korrekt bilde av matbehovet for en viltlevende ørn.
En kongeørn vil ha forholdsvis ujevnt inntak av føde, spesielt gjennom vintersesongen da også svært mange av de unge kongeørnene sulter ihjel. De vil nesten være avhengig av å finne et åtsel å leve av i vanskelige perioder. Det hender enkelte ganger at kongeørn spiser seg så mett ved et åtsel at den ikke klarer å ta vingene fatt. Finner de først et åtsel på vinteren vil de forholde seg svært rolig og spise et par ganger om dagen.Morten Ree (20.11.2007)
hørsel
Kan fugler høre under vann, og er det da et jagtvåpen?
A.K. (19.11.2007)
Svar:
Det er synet som er fuglenes viktigste sanseorgan under vann med nebbet som "jaktvåpen". Bortsett fra enkelte av uglenes "superører" så er ikke hørsel spesielt godt utviklet hos fugler, og de vil nok som menneske få dempet hørsel når de kommer under vann.
Morten Ree (20.11.2007)
Oppspist ekorn
Fant restene etter et ekorn oppi fjellsiden. Er ganske tett granskog med en bekk ved siden. Ser en del storfugl når jeg går tur. Ekornet lå ved foten av en gran og pelsen lå spredt rundt i et område som en fotball. Ingen beinrester som jeg kunne se, bare tett med pels og ytterste del av halen pluss en del blod. Hundene trakket i det, dessverre. Fant noen få spor som jeg tenkte var enten ekornet selv eller ei røyskatt. De var små og muligens framføtter. Jeg vet egentlig ikke om røyskatten tar ekorn? De gangene jeg finner ribbete fugler, antar jeg det kan være spurvehauk siden jeg ser de av og til. Hvordan ser man forskjell på om ekorn/andre smågnagere er tatt av fugl eller mårdyr om man ikke ser spor? Er det forskjell på hauker og uglers måte å spise på?
T. (19.11.2007)
Svar:
Ekornets to hovedfiender er hønsehauk og mår, og ekorn utgjør en vesentlig del av deres føde på vinteren.
Men både røyskatt og hubro kan også ta ekorn, og reven de gangene ekornet beveger seg på bakken.
Hønsehauken ville nok lagt ekornet på rygg og åpnet det i brystregionen og spist ut det som var mulig, men selve skinnet ville vært forholdsvis inntakt. Måren ville nok revet det mer i stykker og spist også en god del av skinnet. Hubroen og reven ville sannsynligvis ha slukt det helt.Morten Ree (20.11.2007)
Hvilket land flyr gjøken til om vinteren
Hei vi er mange barne fra en eldshovden barnehage som har et spørsmål. Vi har prøvd å finne ut hvor gjøken flyr om vinteren. Hvilklet spesefikt land flyr gjøken til egentelig? finnes det fakta om dette. Kan du hjelpe oss med dette.
vennlig hilsen alle barna og voksne fra nattergalen
N. (20.11.2007)
Svar:
Gjøken er som kjent en merkelig fugl. Den legger egg i andres reir, såkalte vertsfugler, som da må fostre opp denne svære gjøkungen. Det skjer ved at gjøken fjærner ett egg hos vertsfuglen og legger sitt eget som erstatning. Dette er da tilpasset de andre eggene i reiret i farge og form. Hele prosessen tar mindre enn 10 sekunder. Gjøkegget har svært kort rugetid slik at gjøkungen klekkes først og ungen begynner med en gang jobben med å fjerne de andre eggene.
Noe annet rart med gjøken er at de voksne fuglene reiser sørover allerede i juli. De drar da til Tropisk Afrika (landene rundt ekvator, sør for Sahara). Når ungene blir flygedyktige trekker de ut av Norge i august/september og reiser også ned til Tropisk Afrika.
To fugleplakater er sendt barnehagen i dag som gave fra Fuglevennen!
Les mer om gjøken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=43Morten Ree (20.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Denne helgen var vi på hytta ved Tempelseter (Norefjell). Ved hytta og rundt i området observerte vi denne karakteristiske, men for oss, ukjente fuglen. Størrelse som en trost, forholdsvis korte med brede vinger og bred vifteformet hale under flukt. Boldet er ikke perfekt, men det skulle vel være mulig for ne ekspert å se hva det kan være?
C.M.H. (19.11.2007)
Svar:
Gratulerer med et flott ot tydelig bilde av en lavskrike i typisk leveområde - gammel granskog! Lavskrika er en karakterart i gammel fjellnær barskog, og den er ofte svært tillitsfull! Den er den minste av kråkefuglene i Norge, men lever mer som en stor meis rent økologisk.
Roar Solheim (19.11.2007)
Formering hos fugler, spesielt Vandrealbatross
Hei!
jeg lurer litt på hvordan generell formering foregår hos fugler? og hvordan albatrossen finner en make, formerer seg og klekker frem unger?
N. (19.11.2007)
Svar:
Enkelte fuglearter danner par som varer livet ut, dette gjelder stort sett hos større fugler. Hos mindre fugler velges partner like før hekkesesongen starter. Det er også i stor grad flere hanner som parrer hunnfuglene. Hos andre arter så samles fuglene til en såkalt lek hvor de slåss om hunnens gunst. Det ender som regel med at stort sett èn hann får parre alle hunnfuglene på leken. Etter parring blir det egglegging og oppfostring av unger. I de fleste tilfeller deler hann og hunn på dette, mens hos noen arter er det hunnfuglen som får ansvaret alene. Hos noen få arter er det faktisk hannen som står for ruging og ungepass, såkalt omvendt kjønnsrollemønster. Ettersom selve hekkingen krever mye ressurser så har de fleste fuglene kun ett kull per år. Hos mindre fugler kan enkelte arter legge 2 kull, og i noen tilfeller 3 kull i løpet av hekkesesongen.
Etter at de unge albatrossene har blitt flygedyktig så tilbringer de fra 7 til 12 år på havet før de vender tilbake til fødestedet for å hekke. I løpet av den tiden finner de seg en make for et livslangt forhold. Albatrossene bruker veldig lang tid for å gjennomføre hekketiden og den er svært ressurskrevende, derfor hekker de bare annet hvert år. De legger kun ett egg som ruges i 2 til 2 ½ måneder. Hos vandrealbatross tar hannen rugingen de første tre ukene, hunnen de neste tre, hannen to nye uker før hunnen kommer og tar en uke. Til slutt ruger hannen fem dager til egget klekkes. Etter klekking veksler foreldrene med å sitte hos ungen mens den andre maken skaffer mat. Senere jakter begge foreldre etter mat og besøker ungen litt uregelmessig. Ungen blir ikke flygedyktig før etter ca. ni måneder og når den da forlater reiret på stranden vil den tilbringe det meste av sitt lange liv på havet, og kommer til lands kun for å hekke. Albatrossene blir svært gamle, rundt 60 år, såfremt de unngår å dø i fiskeredskap, som de siste tiårene har blitt en dødsfelle som har redusert flere arter av albatross svært drastisk. Dette er også et område som BirdLife jobber svært intensivt for å begrense skadeomfanget av, et arbeid som også Norsk Ornitologisk Forening deltar aktivt i.Morten Ree (19.11.2007)
Vingespeil
Jeg lurer rett og slett på hva vingespeil betyr - helt nøyaktig.
J.E.F. (18.11.2007)
Svar:
Vingespeil kalles den ofte metallglinsende tegningen på armsvingfjærene (avsluttende fjær på indre del av vingen) hos gressender. Den er ofte innrammet av et lyst endebånd og tilsvarende vingebånd langs stordekkerne (fjærrekka som dekker indre del av armsvingfærene).
Morten Ree (19.11.2007)
HØNSEHAUK
hvor mange meter fra bebyggelse kan hønsehauken kan hekke ??
hekker den bare i samanhengde skogar ??
kan den hekke i ein liten barskog med løvtrær utanfor ??
S. (16.11.2007)
Svar:
Hønsehauken trives best i store sammenhengende skogsområder hvor gammel barskog er dominerende treslag. Der kan den leve av skogshøns, ekorn og andre byttedyr i den størrelsen. Hønsehauken er i motsetning til sin nære slektning spurvehauken, en sky og forsiktig fugl.
Etter hvert som mye gammelskog blir hugget ned og det er blitt mindre med byttedyr i skogene, så har hønsehauken blitt tiltrukket av det store matfatet som er langs kysten og rundt om byene, altså måker, kråker og duer. Dette har ført til at det hekker hønsehauken innefor bygrensene i flere byer, i tillegg finnes mange par hønsehauk langs kysten og på øyer hvor det er sparsomt med skog, faktisk også bare løvskog enkelte steder.Morten Ree (19.11.2007)
Hakkespetter som skadedyr
Hva kan gjøres for å stoppe en hakkespette som har gått til angrep på huset vårt de siste 14 dagene ?
Hver gang vi hører den går vi ut, hører et pip og så forsvinner den. Den har laget hull i vindskiene. Vi har hatt plast foran men den har begynt på panelet under. Den samme hakkespetten har vært på flere flere hus i nærheten.
Vi har bodd i dette huset i 24 år og har hatt hakkespetter rundt oss bestandig men dette er første gang noe slikt skjer. Kan en få den avlivet av noen ?
N.N (17.11.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører, eller tror de hører (statisk elektrisitet) insekter på innsiden.
Oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt, da det viser seg at spettene skyr denne fargen. Dette kan henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Det kan også være en mulighet å lage en stærkasse (40cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.), legg litt fliser i bunn. Den kan henges i et tre et stykke fra huset, så kanskje hakkespettene bruker det til overnatting.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (19.11.2007)
Småfugler kakker på vinduet
Både mannen min og jeg har ved flere anledninger hørt kakkelyder (i hakkespett tempo) på kjøkken vinduet, og vi har sett (ved og snike oss rolig rundt vegghjørnet) at det er en blåmeis (evt kjøttmeis) som sitter på en sprosse og kakker.
Vi har et fuglebrett like utenfor vinduet og i det siste har det blit kakket på vinduet nesten daglig. Det har vært tomt for mat når dette skjer, så det virker som den kakker for å be om mat..... Kan det virkelig være tilfellet? Har ikke hørt om slit atferd hos småfuglene.....
C. (15.11.2007)
Svar:
Dette ligner veldig på adferden til kjøttmeis. Den pleier ofte å hakke på sprosser, kitt og gummilister rundt om vinduer, det er også ofte at kjøttmeis i all sin nysgjerrighet kommer inn hvis vinduet blir stående åpent. Den kan også ta med solsikkefrø og hakke bort skallet mot sprossene.
På sommeren eller ved god temperatur kan også små insekter og edderkopper oppholde seg rundt vinduene som gjør at fugler tiltrekkes. Hvis fuglen gjør utfall mot selve vindusruta har det ofte sammenheng med at den ser sitt eget speilbilde, som gjør at den tror speilbilde er en konkurent, dette skjer helst i hekketiden på vår/sommer.
Det at det ikke har vært mat på fuglebrettet når dette har skjedd, er nok mest tilfeldig og ikke at de påkaller seg oppmerksomhet, men heller at de leter etter mat.Morten Ree (19.11.2007)
For meg ukjent fugl.
I Granskogen på Namdalseid (Nord Trøndelag) observerte eg i haust 4 fugler - i samla flokk, som var ca. 25 cm. lang, som hadde svart hode og elles på kroppen var dei brun/rød brun. Kropsform og bevegelsmønster likna litt på ei slank Kaie. De var uredd og flaug elegant og lydlaus korte strekkningar frå tre til tre mens dei leita etter mat. Eg fant ikkje liknande i fuglebøkene mine. Håpar De kan hjelpe meg med å finne ut av kva fugle det her er snakk om?
Mvh, Marco Neven (tlf: 901 08 484)
M.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har sannsynligvis kommet over en familiegruppe med lavskriker! De er svært tillitsfulle, og kan faktisk komme å forsyne seg av mat fra hånden til et menneske, selv om de aldri har gjort dette før! Lavskrikene holder til i gammel barskog, og økologisk minner de mer om meiser enn kråkefugler.
Roar Solheim (18.11.2007)
glupske spurver?
Hei, vi har nylig flyttet til en bolig nære marka i Oslo, og synes det er så koselig med fuglelivet rundt her. Vi hang opp en fuglematbeholder med villfuglblanding (frø), men fuglene tømmer den så fort! Den første vi hang opp hadde en stor sprekk der de fikk tilgang til frøene, og en svær spurveflokk slo seg til her. Det var rene raidet, hvor noen spurver satt på materen og skuffet ned frø til en haug med spurv på bakken. Materen ble tømt på noen få timer... Vi byttet til en annen foringsautomat: denne må fuglene sitte på pinner på, og de får ikke ut så mange frø av gangen. Denne har de brukt to dager på å tømme, men vi ser at det er desto mer konkurranse om plass på materen. Dette blir jo dyrt etter hvert da, og så virker det som spurvene tar helt over. Det kommer en og annen kjøttmeis tidlig på dagen, men jeg tror de gir opp når spurveflokken tar seg til... Sikkert minst 20 -30 spurver her på en gang, og de holder et skikkelig leven i hekken vår som er like ved. Koselig det, men skulle gjerne sett at ikke spurvene tok over alt...? Har du noen tips til større mangfold av arter og samtidig at ikke maten blir borte så fort? Hva er "normalt", og er de så glupske fordi de er sultne, eller er de litt grådige av seg? ;-) Ser jo for meg at det kommer til å bli en veldig feit spurveflokk dette her...
J. (18.11.2007)
Svar:
Det er ikke mulig å sette menneskelige "bordskikkvaner" som standard for fuglenes matsøk, og ofte blir det flokkdannelse og kraftig konkurranse rundt en stor næringskilde. Dette er det vanlige i naturen, og er noe en må akseptere. Men det finnes metoder for å få fuglemat til å vare lenger. Foring med fett i metallnett, halve kokosnøtter, og meiseboller i metallforingsrør må fuglene hakke på. Disse matsortene varer derfor lenger. Men det lønner seg å henge dem inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennens høstnummer 2007). Da holder du skjærer og andre kråkefugler unna, for de kan få med seg store deler av fett og meiseboller i løpet av kort tid og lagre dette ute i naturen. Når en forer med frø så går unektelig maten raskt unna, og du må gjerne fylle opp en gang hver dag! Men fuglene blir neppe overdrevent feite av den grunn de forbruker mye energi også i konkurransen.
Roar Solheim (18.11.2007)
Hakkespett i fuglekassen !
Det banket sånn i fuglekassen, men på denne tiden er det ikke hekking, så viser det seg at det er en svart/hvit med litt rødt hakkespett som sitter inne i kassen og hakker og banker. Har aldri sett eller hørt noe liknende her i området, men det er en flott fugl som titter nysgjerrig utav hullet i kassen og sitter og henger fint på kassen akkurat som vi kan se den i bøkene. Jeg tror det er sjelden her i Stavangerområdet. Skal prøve å ta et bilde litt senere.
D.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har nok fått en flaggspett på besøk i fuglekassa! Både denne og andre hakkespetter bruker hule trær OG fuglekasser som overnattingsplasser om vinteren. Noen ganger utvider de inngangshullet, andre ganger lager de et nytt i fuglekassa, selv om de kan komme inn gjennom det hullet som allerede er der. Hakkespettene kan til slutt hakke så mange hull i fuglekasen at den bør byttes ut før neste hekkesesong. Flaggspett er en nokså vanlig vintergjest i fuglekasser mange steder i Norge.
Roar Solheim (17.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Jeg tok dette bilde 10. september 2006. Det ble tatt i nærheten av flere hus i Grimstad på sørlandet.
Jeg kan endel om fugler og liker å ta bilde av dem. Denne finner jeg ikke ut av hva er, men regner med at det er en trekkfugl. Kan dere si meg hva slags fugl det er?
G.S. (15.11.2007)
Svar:
Heisann Gøran! Det flotte bildet ditt viser en årsunge av steinskvett. Du kan finne mer informasjon om arten på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=181
Frode Falkenberg (16.11.2007)
svaler under taket....
Hei! Vi kjøpte oss et gammelt hus for tre år siden. Hvert år har vi hatt svaler under taket, mange reder...Det har seg slik at vi skal bytte tak og i den forbindelse er mitt spm angående takrenner. Vårt hus i dag har ikke takrenner og jeg har hørt at dersom takrenner settes opp vil ikke svalene kunne hekke her lenger? Vi har et ønske om å beholde disse vakre susende fuglene under vårt tak og ønsker råd. Det er vel de samme som kommer igjen år etter år også?
B. (15.11.2007)
Svar:
Det er nok tårnseiler dere har oppunder taket, eller tårnsvale som folk ofte kaller den.
Hva med å bygge hekkekasser for seilerne og henge oppunder takutstikket. Disse bør lages avlange med bredde ca. 35 cm og høyde på ca. 15 cm. Hullet må være plassert godt til siden for midten og ha en diameter på 5 cm. Det beste er kanskje et avlangt hull på 4x6 cm plassert helt oppunder taket på kassen. Legg i litt tørt gress eller spon i kassen. Tårnseileren bygger ikke selv noe rede, men bruker opp igjen reir fra stær eller gråspurv. Tårnseileren er en sosial fugl og hekker som regel i små kolonier, lag derfor en lang rekke med kasser, bare sett mellom skillevegger.
I siste nummer av Fuglevennen var tårnseileren omtalt som kassehekker. Send din adresse til fuglevennen@birdlife.no og be om et eksemplar av tidsskriftet.
Det skal visstnok være å få kjøpt spesielle takstein slik at fuglene kan hekke, men jeg finner ikke noe på nettet. Du kan ringe Natur&Fritid AS, 38393575, for å høre om de har noe slikt.Morten Ree (15.11.2007)
Strandsnipe og Smålom
Hvor liker Strandsnipen seg best er deti næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
Hvor liker Smålomen seg best er det i næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Smålommen er helt avhengig av næringsrike innsjøer med mye fisk i hekketiden, men kan ofte ha sitt reir i næringsfattige fisketomme vann, bare det er fiskerike vann i nærheten. Den overvintrer langs kysten av Norge og enkelte drar til kyststrekningen Danmark-Belgia.
Strandsnipa finnes langs elver og ved innsjøer i hele landet og lever stort sett av insekter og småkryp. Den påtreffes både ved næringsfattige og næringsrike innsjøer, men er nok mest tallrik i næringsrike områder. Den legger ofte sitt rede ganske langt fra vann. Strandsnipa er trekkfugl som holder til i Afrika på vinteren.
Les mer om disse to artene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193&vis=Morten Ree (15.11.2007)
Hvor liker Rørsangeren seg best??
Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.
Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150Morten Ree (15.11.2007)
Duer
Drammen Kommune driver nedskyting av duer i et tidsrom 25 september til 26 oktober oppe i elva i et Borettslag og rundtom. Virker som dette er en hysj sak. Avisen ville ikke skrive noe heller ,og opplysninger er sparsomme. Er det lov å bare skyte ned duer slik ?
T. (14.11.2007)
Svar:
Kommunen dekker seg her bak den såkalte "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon", populært kalt "Skadefellingsforskriften".
Bydue kommer her inn under de såkalte A-arter, der det står følgende: "kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning".
Det heter videre at: "kommunen kan gi tillatelse til felling ved andre skadetilfeller". Her menes "sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter..."
Drammen kommune mener sikkert at duene griser det til og samtidig "gir en subjektiv følelse av ubehag", som det så fint heter i forskriften.
Norge er et rart land på mange måter. Vi tåler ikke nærvær av dyr og fugler, det blir så fort klassifisert som et problem. Måkene skriker og driter, duene griser til og vimser rundt oss, rovdyra spiser kjøtt, ørna tar alle rypene og kråka spiser fugleegg.... osv. Vi fjerner oss fra det "naturlige" og har blitt mer og mer egoister!
Vi i Norsk Ornitologisk Forening arbeider med blant annet informasjon ut til folk for å bedre slike holdninger. Vi er også på "hugget" overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få en dramatisk revisjon av denne "Skadefellingsforskriften".
Les om "Skadefellingsforskriften" her;
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=187Morten Ree (15.11.2007)
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)
hvor gammel kan en bjørn bli?
hvor gammel kan en bjørn bli?
O.G.T. (13.11.2007)
Svar:
En bjørn kan ifølge bokserien "Norges dyr" bli opptil 47 år gammel.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Gråheger
Dersom en gråheger hadde nærmest fri tilgang til en merd med småfisk, hvor mye fisk i kg tror du han kunne tatt da per dag ??
B.S. (12.11.2007)
Svar:
Jeg kjenner ikke til det daglige mengdebehovet for gråhegre når det gjelder mat, men vil tro at den spiser 1-5 hektogram per dag. I ungetiden bringer hegreparet ca. 2 kg mat til reiret daglig til de 4-5 ungene.
En gråhegre ville nok ikke gått amok i matfatet utenom hekkesesongen om den fikk fri adgang til mat, men i ungetiden ville den nok ha brakt mye mat til reiret. En hegre veier fra fra 1,3 til 1,9 kg.Morten Ree (13.11.2007)