Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 688 til 47 737 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Hva er dette ?
Vi har veldig mange av denne fuglen på brettet. Der har jeg en blanding av villfuglfrø/solsikke. Har også et brett under tak med tørket brød som den også spiser. Jeg bor ved Randsfjorden.
G.S.H. (25.01.2008)
Svar:
Fuglene på bilder er pilfinker (Passer montanus). Den er en nær slektning av gråspurven. Pilfinken har i løpet av de siste 20 åra blitt vanligere i store deler av Sør-Norge. Husk å legge inn dine funn fra foringsplassen på fuglevennen.no!
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Flokker med kråker, ravner og kajer
I Askim, Østfold er det hver morgen et svare spetakkel av store flokker med kråker, ravner, kajer og skjærer. Hvorfor samles alle disse forskjellige artene i så store flokker hver morgen? Dessuten ser det ut til at de samles i ett spesielt tre.
S.W. (25.01.2008)
Svar:
Kråkefuglene har vanligvis felles overnattingsplasser utenfor hekketiden. Den viktigste årasken til det er trolig vern mot predatorer (rovdyr), men overnattingsplassene kan også fungere som informasjonssentraler mener visse forskere.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Måke/terne
Hvilken fugl er dette? Den ble sett fra Danmarksferga utenfor Hirtshals sist sommer
B.A. (25.01.2008)
Svar:
Bildet viser en ungfugl av krykkje (Rissa tridactyla). Det er en relativt liten måkeart som hekker i fuglefjell. Se flere bilder av krykkjer på: http://cyberbirding.no/gull/ind_blk.php, og les om arten på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=99.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
undulat
hei. vi hadde ett uheldig sammenstøt mellom hunden vår og undulaten. Det endte dessverre med at beinet brakk opp ved leddet. vi dro rett til dyrlegen med fuglen men fikk der beskjed om at ingen ting kunne gjøres og det beste var avlivning. vi tok fuglen med hjem og ville se det ann litt. Dagen etterpå virket den i fin form å spiser og leker. kan det skje at beinet gror i en annen posisjon og den vil greie seg fint med ett brukbart bein og uten lidelser. KAN IKKE SLÅ OSS TIL RO MED DYRLEGENS RÅD. Håper på ett svar selv om siden er til for villfugler
L.R. (23.01.2008)
Svar:
La fuglen få mest mulig ro. Den kan fint sitte på det friske beinet og holde det knekte i ro. Da vil det kanskje gro sammen igjen - kanskje ikke perfekt, men likevel slik at undulaten kan leve uten smerter og ha det bra i mange år framover.
Roar Solheim (23.01.2008)
Synet til rovfuglar
Kvifor har rovfuglar begge auga frammme på hovudet, mens andre fuglar har auga på sida av hovudet?
Eg lurer på dette fordi voi har hatt om auga og syn i natirfag. :)
T. (23.01.2008)
Svar:
Fugl som er jegere har størst nytte av overlappende synsfelt forover. Derfor peker øynene mer eller mindre framover hos slike arter (rovfugler, ugler, hegrer m. fl.). Fugler som må passe seg for jegere (rovfugler) bør se størst mulig felt omkring hodet, og har derfor øynene vendt rett ut til siden. Da ser de en halvsirkel på hver side av hodet, og får liten eller ingen "dødvinkel" hvor en jeger kan snike seg innpå dem.
Roar Solheim (23.01.2008)
Spørsmål:
Hei. Som et prøveprosjekt lager jeg en kasse til laksand som jeg henger opp til våren. Har fulgt anbefalte mål. Bl.a. en dybde på ca. 60 cm. Det jeg lurer på er om det har noen praktisk betydning hvor langt ned fra taket (toppen) jeg plasserer hullet ? Satser på en diameter på ca 13 cm.
Er veldig takknemlig for et snarlig svar. Med fuglehilsen
Per Beverfjord 6630 Tingvoll
N.N (22.01.2008)
Svar:
Vanligvis lager jeg selv hullet på uglekasser 10-15 cm under taket, men kvinand vil også bruke en kasse der hullet er "klistret" oppunder taket. Avstanden under taket gjør kassa mer estetisk vakker å se på, men betyr neppe noe for fuglen. Husk imidlertid minst 10 cm stubbeflis i bunnen av kassa.
Roar Solheim (23.01.2008)
Busker som fugle liker
Hei! Ble den feldige eier av en kolonihage i sommer. Må opparbeide hagen til sommer og er interessert i å vite hvilke buske jeg kan plante for å få fuglebesøk i hagen.
På forhånd takk for svar!
Mvh Anna Marie Moesmand
N.N (23.01.2008)
Svar:
Generellt øker hagens bruksvennlighet for fugl hvis det er ulike busker og trær der, som de kan gjemme seg i dersom en spurvehauk kommer forbi på jakt. Om høsten vil busker med bær tiltrekke seg sidensvans, troster og sangere i en kort periode. Einerbusker med einerbær er faktisk ganske attraktive gjennom vinteren. Grønnfink og andre finkefugler forsyner seg av einerbærene. Rognetrær er flotte å se på og har gode fuglebær, men kan bli veldig store med årene.
Roar Solheim (23.01.2008)
Fredet hauk?
Vi fant denne utstoppede fuglen (se bilde) i et eldre hus vi har pusset opp. Har lett på nettet, og for oss ser det ser ut som en spurve eller hønsehauk.
Regner med den er fredet - i så fall, fra når?
Er denne lovlig å ha. Bør/kan den merkes?
L. (23.01.2008)
Svar:
Dette er en ungfugl hønsehauk. Den ble totalfredet i 1971, og rovfugler som er stoppet ut etter denne dato skulle man ha tillatelse fra myndighetene til å beholde. De siste årene har det vært krav om individmerking av gamle, utstoppede fugler, men dette gjelder bare noen få utvalgte arter av de mest truede artene. Hønsehauken er ikke blant disse. Hvis dere ikke har opplysninger om når denne fuglen er stoppet ut, så er det heller ikke noe myndigheter vil eller kan gjøre i forhold til preparatet heller, så jeg antar at dere bare kan beholde denne uten noe mer omstendigheter.
Roar Solheim (23.01.2008)
Svaner
Hei, jeg har fått en god venn som kommer hver dag og skal ha mat. Det er en knoppsvane og han er glupsk. Hva og hvor mye mat kan han få hver dag? Er det uheldig å venne svanene til foring.
J. (20.01.2008)
Svar:
Det er neppe noe problematisk å fore en svane, men som du ser så kan den da holde seg nær der du forer den i lengre tid. Fugler regulrerer selv hvor mye mat de trenger, og du vil neppe klare å "overfore" en vill fugl. Hvis foret ikke strekker til, leter svanen bare etter "vill" mat. Men mange svaner kan ha det tøft, særlig akkurat i overgangen fra vinter til vår, og da er sikkert en ekstra matbit fra deg kjærkomment snadder.
Roar Solheim (21.01.2008)
Hvilken fugl er det?
Hei. Jeg har funnet en litt skadet fugl og vil prøve å ta vare på den. Men jeg vet ikke hvilken fugl det er. Den har svarte øyne og er bare svart og gul over hele seg.Nebbet er mørkt, gult i "roten" og mer svart i tuppen.Den er gul under nebbet og har litt brunaktige-svarte ben.
S. (20.01.2008)
Svar:
Dette er en grønnsisik. Spørsmålet er hva som har skjedd med den. Vanlige skader er enten kollisjon med glassrute, eller sykdom som f. eks. salmonella (bakterier). Hvis fuglen har salmonella, er det stor fare for at den kan dø. Har den derimot flydd mot et vindu, så har den sannsynligvis fått en hjernerystelse. Da kan den få sitte i ro i en pappeske med luftehull og lokk i 1-2 dager. Gi den vann og lettkokte havregryn som den kan forsyne seg av. Slike kollisjonsofre pleier ganske raskt å kvikne til hvis de har fått en lett hjernerystelse. I motsatt fall dør de gjerne innen et døgn. Det er det dessverre ikke noe man kan gjøre noe med.
Roar Solheim (21.01.2008)
Spørsmål:
når foregår orrhanespill
N.N (17.01.2008)
Svar:
Orrhanene starter spillet tidlig, og allerede i januar-februar er det mulig å høre orrebulder fra leikplassene. Men spillet er ikke særlig intenst på denne tiden. Det bygger seg opp til lenger spilltid og mer slossing fram mot høneuka, når orrhønene oppsøker leiken for å bli parret. På Sørlandet kan dette være allerede i tiden 18-24 april, men lenger inn og nord kommer parringsuka senere. Et tips er å se etter når torvmyrullen blomstrer - høneuka pleier ofte å sammenfalle med denne hendelsen. Orrhanene kan også samles på spillplassene og buldre på morgenen i september-oktober også. Etter høneuka kan fuglene fortsette morgenspillet helt ut mot St.Hanstider.
Roar Solheim (18.01.2008)
Snøgås
Vi vil dele en opplevelse vi hadde her i Buvika først i oktober 2007. Midt i en grågåsflokk utpå Gaulosen i Sør-Trøndelag, fikk min sønn se noe uvanlig. Det var en stor gåselignende fugl som var helt hvit! Han tok med både kikkert og fotoapparat og fikk noen fine bilder ved å fotografere gjennom kikkerten! Disse bildene har vi nå sett på, og funnet ut at det måtte ha vært ei snøgås som var på visitt. Ser av sidene her at det er sjelden denne arten er i våre trakter, så vi lurer nå på hvor uvanlig oppservasjonen egentlig var!
M.M. (16.01.2008)
Svar:
Det ser ut som ei snøgås dette ja! Arten er sjelden i Norge, men dukker opp litt her og der - gjerne i forbindelse med trekkperiodene til andre gjess. Arten er opprinelig nord-amerikansk, og det er diskusjoner om hvorvidt fuglene er kommet derfra, eller om de har rømt fra dyreparker i Europa.
Frode Falkenberg (16.01.2008)
Fett til fuglene
Hei! Kan jeg bruke ribbefett til å lage en meisebolle? Og hvis ja, har du tips om hvordan jeg kan gjøre det? Hilsen Ellinor
E. (27.12.2007)
Svar:
Ribbefett er litt mykt til å lage meiseboller av - da må du kanskje ha kuldegrader når bollen henges ut. Men du kan kjøpe Delfia matfett, smelte dette og blande inn med ribbefettet - da kanskje bollene blir harde nok. Bland i solsikkefrø, havregryn og knuste hassel- eller jordnøtter (usaltede), da blir det flotte meiseboller!
Roar Solheim (15.01.2008)
HAVØRN
Har nettopp hatt en fantastisk interessant opplevelse på tynn havis mellom Åros (Røyken kommune) og Gråøya (Oslofjorden)! Vi er så heldige at vi har flott utsikt over Oslofjorden, og har av den grunn en god stjernekikkert stående lagelig til i stua. Denne var til god hjelp når to store fugler ble observert på isen i dag, 13 januar 08. De var STORE, kråkene ble som meiser i forhold. Brunsorte,lysrere opp mot hodet, litt hvitt bak på halen, gul-oransje ben og et tydelig rovfuglnebb.Vingespennet var minst 2 meter når de lettet, først den ene, så den andre. Pleier Havørner være sammen i par ? Og kan dette ha vært Havørner ? Det er vel ikke akkurat vanlige fugler i vårt område. Vi har sett i bøker og på nettet, og mener bestemt at det var 2 Havørner vi hadde mulighet til å observere i over 30 minutter før de fløy til et annet sted.
L.G. (13.01.2008)
Svar:
Dere har temmelig sikkert sett et par voksne havørner! På slutten av 1800-tallet hekket havørner i ytre Oslo-fjord, men de ble skutt og utryddet av mennesker. Takket være fredningen i 1968 har havørna klart å hente seg opp igjen, og arten har tatt tilbake gamle hekkeområder langs hele kysten. Nå gjenstår bare deler av kysten langs Sør- og Østlandet. Kanskje er det starten på en ny etablering i Oslofjorden dere har sett?
Roar Solheim (15.01.2008)
Tiur i flokk
Hei
Den 13/01-08 kom jeg og min familie over flokk(er) av tiur. Det startet med at vi kom til ei furu hvor det satt 5 stk. og beitet. Da vi kom nær tok de ut, og fløy 200 m til neste furupull. Vi fulgte etter, og fikk kontakt med fuglene på nytt. Noen oppe trærne, andre beitende på bakken. Da vi nærmet oss tok de ut, og vi kunne telle 9 fugl. De fløy på nytt et par hundre meter. Vi fulgte etter, og på nytt tok de ut. Denne gang i puljer. Da vi kom fram dit de sist hadde vært, var alle borte. Plutselig kom en overflyver på 10 m. hold og satte seg uanfektet i toppen av ei furu like ved. Mine to gutter manøvererte seg fram til furuleggen, og fikk se fuglen på 5 m. hold der den satt og beitet i toppen av treet. Til slutt ble den lei av oss og for. Mens vi var der var det et titalls overflyvere på litt lengre hold. Det virket som om fuglene letet etter hverandre, eller sjekket om stedet snart ble "ledig". Fugler sluttet seg til overflygerne, og etter ei stund var det en flokk på 5 tiurer som forlot dalsida i stor høyde.
Fuglene oppførte seg som en kråke flokk.
Jeg har ferdes en del skog og mark, både med og uten børse, men har aldri opplevd maken. Mitt spørsmål er enkelt. Er dette normal adferd for tiur ? Gi gjerne et fyldig svar.
T.P. (14.01.2008)
Svar:
Dette er nok et uttrykk for at det har vært god ungeproduksjon hos storfuglene der du ferdes! Når det er mye ungfugl, vil de unge tiurene kunne flokkes og oppføre seg slik du beskriver. Hvis det er "fullt" med gamle tiurer, så har de lagt beslag på egne vinterterritorier omkring en leikplass, og et er ikke plass til de unge fuglene. Da må de føre en mer flokk/omstreifer-tilværelse. i tidligere, store skogsfuglår er det beskrevet steder hvor slike ungtiurer nærmest opptrådte i store "flokker", men det er ikke ofte at folk ser slike i dag. Så du har definitivt kommet over en sjeldenhet!
Roar Solheim (15.01.2008)
Fuglekasser
Hei!
Har en del fuglekasser i ubehandlet trevirke som skal henges opp til våren.
Hva er det best å behandle treverket med for at det skal holde en stund?
Viktor
V. (08.01.2008)
Svar:
Fuglekasser av tre (planker) kan enklest behandles med oljebeis av grå/brun farge. Fest takpapp oppå lokket, så holder det lenger. Kassa behøver ikke å behandles innvendig, men det er mulig å beise nede i bunnen hvis du vil gi den ekstra beskyttelse. Kasser som skal henge på husvegg kan behandles med samme materiale som huset (beis/maling).
Roar Solheim (15.01.2008)
Hvem tror du vil besoke fuglekassen min?
Hei. Jeg gaar paa Glasgow School of Art, og vi holder paa med ett prosjekt hvor vi skal lage fuglekasser til en hage. Vi skal prove aa integrere hagens uttrykk i fuglekassene vaare. Jeg har planer om aa lage en fuglekasse som ser ut som en babyslynge(slik som stammer fra afrikansk tradisjon), og tenkt materialle er never. Tror du never vil fungere som materiale, og tror du fugler vil benytte seg av den? Hvis ja, evntuelt hvilke fugler?
R. (08.01.2008)
Svar:
En slik hekke"kurv" vil ikke være av interesse for vanlige hullrugere, men den kan kanskje utnyttes av fugler som bygger egne reir i trær, greinkløfter o.l. Kråke, skjære, hornugle, troster m. f. kan kanskje utnytte noe slikt, men det er nok lite erfaringsmateriale på denne typen reirplasstilbud.
Roar Solheim (15.01.2008)
Alder på ryper
Hvor gammel kan rypene i norge bli?
S. (03.01.2008)
Svar:
Basert på gjenfunn av ringmerkete fugler i Norge så ble den eldste lirypa 6 år og 2 måneder. Materialet består av 58 gjenfunn av totalt 616 ringmerkete individer.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Verdens VIRKELIG raskeste fugl?
Har søkt en del nå etter hvilken fugl som er verdens raskeste, og finner selvfølgelig side opp og ned om vandrefalken som stuper så fort. Men mitt spørsmål er: Hvilken fugl FLYR fortest? Altså horisontal flukt...
K. (20.12.2007)
Svar:
De fleste mener at vandrefalken er verdens raskeste fugl også i horisontal flukt. Den er målt i nærmere 100 km/t i slik flukt, men som du nevner er hastigheten betraktelig høyere i stup.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Spurvehauk
Er det lov å skyte spurvehauk?
S.S. (13.01.2008)
Svar:
Spurvehauken er totalfredet i Norge. Det er derfor ulovlig å skyte arten, i likhet med alle andre rovfugler og ugler, og man kan få streng straff om man gjøre det.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
sjøkonge
Jeg oversetter Bergkunst i Noreg til engelsk. I kap. 8 er vi i en hule i Nord-Trøndelag brukt av steinalderfolket. Der finner den moderne arkeologen benrester etter en "sjøkonge". Jeg har konsultert mange nettsider, inkludert fugldatabaser, men finner ikke denne skapning.
Vet du hva den heter på engelsk, eller det latinske navnet?
T.C. (14.01.2008)
Svar:
Jeg er ikke sikker, men alkekongen (Alle alle) - Little Auk på engelsk, kalles søkonge på dansk. Om du vet mer om størrelsen på disse beinrestene så kanskje det kan hjelpe. Alkekongen er en liten sjøfugl (alkefugl) som hekker på Svalbard og overvintrer blant annet langs kysten av Norge. Mer informasjon om og bilder av alkekongen finner du på følgende lenker: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3281 og http://fuglar.no/galleri/spesial/20041119.php.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Egg
Hvorfor finnes det brune og hvite egg
M. (04.01.2008)
Svar:
For å få svar på det anbefaler jeg deg å se på "Naturens former" på NRK1 i kveld. Da skal det handle om nettopp egget!
Frode Falkenberg (13.01.2008)
størrelse på vipen
hei prøver å finne ut hvor stor vipa er, har en oppgave om dette på skolen, og finner ikke noe om str på viper
F.T. (10.01.2008)
Svar:
Vipa er i overkant av 30 cm. lang og har en vekt som ligger mellom 170 gram og 260 gram. Hannene er i snitt noe større enn hunnene. Mer informasjon om vipa finner du på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=236.
Frode Falkenberg (11.01.2008)
Biekolibri
Hvor stor er biekolibrien?
S. (10.01.2008)
Svar:
Bikolibri (Mellisuga helenae) er verdens minste fugleart, og finnes bare på Cuba. Den veier mindre enn to gram i gjennomsnitt, og er bare 5 cm .lang!
Frode Falkenberg (11.01.2008)
ugler...
Hei, for en god stund siden, mener jeg å ha hørt at hvis en så ugle så skulle en ta kontakt med noen, for at fuglene skulle bli registrerte......
Stemmer dette eller har jeg bare hørt feil?? hvis det stemmer , hvm skal jeg kontakte?? bor forresten i skien. Vi har sett mange kattugler(mener vi) , og i dag så vi en bitte bitte liten ugle på greina uttafor her, . etter litt søk på internett fant vi ut at det var en spurvugle ;)
Håper på svar snart ;)
I.N. (10.01.2008)
Svar:
Hei Irene! Det var spennende med dine ugleobservasjoner. Det aller beste er at du legger inn observasjonene i dette systemet: http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln11/. Da velger du "legg inn data" litt nede sentralt på siden og skaffer deg passord. Disse observasjonene blir lagret og Fuglevennen/NOF får tilgang til de i sine systemer.
Frode Falkenberg (11.01.2008)
nattergal
hvorfor har nattergalen fått navnet sitt?
N.N (10.01.2008)
Svar:
Nattergalen synger først og fremt om natten, derfor navnet nattergal.
Frode Falkenberg (11.01.2008)
Fjær fra tibet
På en busstur i høylandet rundt Lhasa i Tibet,fant jeg en fjær som er ca. 10 cm lang og 8 mm. bred og noe buet i enden.
Den er svart innerst hele veien,og sterkt rød! ytterst.
Jeg undrer meg på hva slags fugl dette kan komme fra,da jeg ikke vet nok om fugler i Asia og Tibet.
På turen ellers så vi både ørner,gribb og kråkefugler.
U. (04.01.2008)
Svar:
Artsbestemming av fuglefjær er ikke enkelt, og bare få fuglefolk har erfaring med dette. For å kunne klare det, må man i det minste ha et foto av fjær med målestokk, men oftest må man ha selve fjærene for hånd for eksaminasjon. Jeg har selv jobbet mye med fjærbestemming, og kan kanskje hjelpe.
Roar Solheim (08.01.2008)
tårnfalk
har i dag hengt opp en tårnfalkkasse ,lurer på om jeg bør fylle på litt bark eller lingnende på samme måte som til ugler..
N.N (05.01.2008)
Svar:
Ja! Tårnfalken vil gjerne ha et underlag å grave en grop i til eggene. Men bruk helst oppsmuldret tørr stubbeflis - det blir det beste underlaget. Legg i ca 10 cm tykt lag med flis. Kutterspon etter motorsaging kan også gå an dersom du ikke finner en morken stubbe som du kan smuldre opp. Tårnfalkkassa bør henge 6-7 meter over bakken, og helst med god åpning og utsikt foran kassa (frittstående frøfuruer er ypperlige kassetrær).
Roar Solheim (07.01.2008)
Fant en død Hønsehauk
Hei jeg fant en død Hønsehauk og lurte på om det er noen man skal kontakte og fortelle det til og om det er lov og stoppe ut dyr som er fredet?
Jeg så den fløy rett i en bil.
A. (07.01.2008)
Svar:
Hønsehauken er totalfredet vilt, og døde individer av rovfugler tilhører Viltfondet. Dersom du ønsker å beholde denne fuglen for utstopping, må du ta den med til en autorisert preparant (taksidermist) slik at han kan søke for deg om tillatelse for utstopping (det er bare de autoriserte taksidermistene som har lov til å gjøre dette). Hvis du vil finne ut hvem som er autoriserte til å gjøre slikt i ditt fylke, kan du kontakte Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen (spør etter viltforvalteren).
Roar Solheim (07.01.2008)
hvordan fugl har jeg i hagen??
Hei, Jeg har en liten fugl som jeg har som fast gjest i hagen året rundt. Den er liten og utrolig kjapp, gjemmer seg under plankehauger og vedstabler og står omtrent ikke stille når den ikke er i skjul av noe. den flyr tett mot bakken og oppfører seg som en mus når den ikke flyr. Er omtrent umulig å få tatt bilde av den. Den minner mye i utseende og størelse som en Gransanger, men den er her hele året.
Hvordan type fugl er dette. håper dere kan svare meg da ingen andre har noen fornuftige svar til meg.
N.S. (06.01.2008)
Svar:
Det høres ut som om du har besøk av en gjerdesmett. Det er en art som kan overvintre mange plasser i landet. Arten er liten og kvikk, og er ofte vanskelig å studere da den beveger seg mye og hurtig. Du kan lese mer om den på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=42, og se et bilde på http://cyberbirding.no/photo/t_troglodytes_01.php.
Frode Falkenberg (06.01.2008)
Sverige
Hvilke plasser i Sverige finnes det mest fugler?
S. (28.12.2007)
Svar:
I Sverige er det påvist flest arter i Skåne (Sør-Sverige). Mer enn 400 forskjellige arter har blitt observert her.
Frode Falkenberg (01.01.2008)
Måsen
Er det forskjel på mann og dame ?
C. (01.01.2008)
Svar:
Hannene er i snitt større enn hunnene hos måkene. Hannenes proporsjoner er også mer kantete og robuste.
Frode Falkenberg (01.01.2008)
Ser du hva slags fugl dette er?
Vi tok bilde av denne fuglen utenfor Storslåttøya, Kråkvåg, Ørland, Sør-Trøndelag lørdag 29. desember. Vi tok bildet fordi vi ikke vet hva det er, og lurte på om du kan se det. Dessverre ble bildet ganske dårlig. Håper vi har lov til å spørre selv om vi er voksne. Vh, Kristin
K.W. (01.01.2008)
Svar:
Bildene viser en teist i vinterdrakt. Teisten er en liten alkefugl som er helt svart med hvite felt på vingen om sommeren. Du kan lese mer om den på disse to nettsidene: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=208 og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3279.
Frode Falkenberg (01.01.2008)
Hvilken fulg?
Hei, vi fant idag en fugl som vi lurer på hva er for noe.
Den er litt større enn en spurv og er svart og hvit. Også har den svømmehud mellom "tærne". Kan du hjelpe? Se bilde.
Det ser ut til at den ikke kan fly, eller ikke vil.. Kanskje det er en fugleunge? Tenkte med en gang på teist da jeg så den, men syntes den var litt for liten. Bor forresten i finnmark, rett i nærheten av Hammerfest.
K.A. (24.12.2007)
Svar:
Dere har funnet en alkekonge. Kanskje er den utmattet. Forsøk å sette den ut i saltvann hvor det er litt skjermet (ikke høye bølger). Den kan være utsultet, men da er det ikke mye dere kan gjøre (alkekonger spiser små krepsdyr, og er vanskelige å fore i fangenskap). Hvis den kan svømme selv på vannet, kan den klare å dykke og finne mat.
Roar Solheim (24.12.2007)
Foring av fugl
Hva kan man fore sjura evt. kråker med?
Bruker å gi dem brødskalker som jeg river i biter, er dette bra for dem?
Har du et forslag til noe man kan henge i trærne som sjura klarer å spise av?
B.F. (23.12.2007)
Svar:
Kråkefuglene er altetere, så de kan du fore med nesten hva det skal være - gamle middagsrester, hele brød, fiskeavfall etc. Fett i metallnett på en trestamme vil bli spist av skjærene, mens kråker trolig helst vil ha mat som de kan plukke opp på bakken.
Roar Solheim (23.12.2007)
kakariki
hei
trenger mest mulig informasjon om kakariki papegøyene jeg.
Fint om jeg får svar på mail.
J.H. (20.12.2007)
Svar:
Jeg vil anbefale deg å sjekke ut denne nettsiden for å finner mer informasjon om kakarikiene: http://en.wikipedia.org/wiki/Kakariki. Norske navn på artene i denne slekta er: Gulkroneparakitt (Cyanoramphus auriceps). Norfolkparakitt (Cyanoramphus cookii). Chathamparakitt (Cyanoramphus forbesi). Maoriparakitt (Cyanoramphus malherbi). Rødkroneparakitt (Cyanoramphus novaezelandiae). Skarlagenkroneparakitt (Cyanoramphus saissetti). Raiateaparakitt (Cyanoramphus ulietanus). Antipodeparakitt (Cyanoramphus unicolor). Tahitiparakitt (Cyanoramphus zealandicus).
Frode Falkenberg (21.12.2007)
stærmat
hva kan man fore stæren med nå vinterstid og hvordan.
S.G. (21.12.2007)
Svar:
Stær kan spise små kake- og brødsmuler, og de er veldig glade i frukt. Hvis du har epler eller pærer som er i ferd med å bli dårlige (er myke), så kan du dele disse i to og legge dem på bakken. Fruktene kan også spiddes på en kvist. Fett kan også være god stærmat. Hvis det er kaldt, må ny frukt legges ut hver dag slik at den ikke er stivfrossen.
Roar Solheim (21.12.2007)
hvor mange fugler finnes det i norge?
hvor mange fugler finnes det i norge?
T. (20.12.2007)
Svar:
Det er påvist minst 473 arter i Norge, men bare 200 arter hekker hos oss. Se den fullstendige lista her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
Frode Falkenberg (20.12.2007)
Lundefugl på Sola
Hei!
Jeg kom over en død Lundefugl på Solastranden idag. Har sett Lundefugl kun en gang før på disse trakter, da på Orre. Er det vanlig at disse fuglene holder seg på disse kanter?
S.S. (19.12.2007)
Svar:
Om vinteren er det vanlig at lundefugler holder seg langs kysten av hele Norge. Men lunder som dør på havet kan ha drevet et stykke før de blir skyllet i land akkurat der du finner den. For å finne hekkende lunder må du trolig så langt nord som til øya Runde (selv om det kanskje kan hekke enkelte lunder lenger sørover også).
Roar Solheim (19.12.2007)
Grankorsnebb/furukorsnebb
Er det slik at grankorsnebb bare spiser frø fra grankongler og ikke fra furukongler og motsatt? Traff en flokk i et grantre, men klarte ikke å artsbestemme om det var grankors - eller furukorsnebb.
O. (17.12.2007)
Svar:
Nei, det er nok ikke helt riktig. Furukorsnebben er derimot mer knyttet til furuskog og furukongler, enn det grankorsnebben er. Nebbets form indikerer også dette til en viss grad, da furukongler er hardere og vanskeligere å håndtere enn grankongler. Begge artene kan forøvrig gå på frø fra både gran og furu, samt andre treslag som lerk, rogn og nype. Den tredje korsnebben i norsk natur, båndkorsnebb, er på samme måte som gran- og furukorsnebb en art som har spesialisert seg på et treslag, nemlig lerk. Denne artens nebb er det minste av de tre, og lerkekonglene er de minst strabasiøse å jobbe med. Som de to andre kan båndkorsnebben også ete på mye annet enn bare lerk.
Frode Falkenberg (18.12.2007)
Bøker om sjøfugler i norge?
Har en far som ønsker seg bok om sjøfugler i norge. Har prøvd å finne noe på bokhandel både i butikk og på nettet, men har ikke klart å oppdrive noen. finnes det en slik bok, eller leter jeg forgjeves. Skjønner at spørsmålet ikke er typisk for denne siden, men hvem skal man spørre om ikke ekspertene? takker uansett svar...
H.W. (11.12.2007)
Svar:
Hei! Det finnes dessverre ingen norsk sjøfuglbok, men kun noen bøker som omhandler områder der det er mye sjøfugl, f.eks. Runde. Du finner derimot mange engelskspråklige bøker om sjøfugl. Utvalget finner du på lenka http://naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!xsjfug!&rstadv=J.
Frode Falkenberg (18.12.2007)
Hvilken Ørn??
Hei, gikk en uværstur ved et vann i Lofoten natt til søndag 16 desember. Fikk da øye på en ørn som hadde søkt ly for vinden å været. Jeg kom faktisk så nært som 3 meter fra den. men for ikke å forstyrre den trakk jeg meg unna ganske hurtig. Pga været var det veldig vanskelig å se hvordan type ørn dette er... Den hadde mørk "stjert" og tilsynelatende gult nebb og hvit nakke/hals. Tror kanskje det er en havørn men pga stjerten er jeg ikke sikker...
L.G. (16.12.2007)
Svar:
Bildene viser ei ung havørn. Unge havørner har mørk stjert. Når de blir eldre får stjerten mer og mer hvitt i seg for hvert fjærskifte. Det hvite i halsen skyldes at fjærene er klisset sammen, og den normale brune halsfargen vises ikke. Det så forøvrig veldig hustrig ut på bildet, og jeg har vel knapt sett ei så bløt ørn tidligere!
Frode Falkenberg (17.12.2007)
17 Desember
Er dette en Stjertmeis ?
Det er andre gangen i dag jeg ser den på foringsplassen hva er det beste den kan få og spise ?
Jeg bor i Nord Gudbrandsdalen.
Trodde ikke denne Fuglen kom inn i hagen og på Fuglebrettet jeg.
T. (17.12.2007)
Svar:
Bildet viser en stjertmeis, som du helt korrekt har konkludert med. Stjertmeisa er normalt en insekteter både sommer og vinter, og er ingen vanlig gjest på foringsplassen. Når den en sjelden gang dukker opp på foringsplassen liker den både spekk og meiseboller. Les mer om stjertmeisa på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=482 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=185.
Frode Falkenberg (17.12.2007)
Kanarispurv
Forleden dag satt en flokk med spurver i juleneket. I flokken skilte en seg ut med knall gult hode, lik en kanarifugl, mens resten av kroppen var som de andre spurvene. Min mann og jeg trodde ikke fugler av forskjellige arter parret seg, men her så det ut som om det hadde skjedd. Hva har vi sett?
M.v.h. Liv Johnsen
N.N (16.12.2007)
Svar:
Dere har høyst sannsynlig sett en gulspurv hann. Det kan hende at de andre fuglene dere trodde var "spurver", var gulspurv hunner. Men en gulspurv kan også gjerne sitte i et nek sammen med en flokk gråspurver.
Roar Solheim (16.12.2007)
Dumpapp
hvorfor har dumpappen fått sitt navn? er det forde den er dom?
A. (14.12.2007)
Svar:
Navnet har ingen ting med dumhet å gjøre, men refererer til rødkledte prester (sannsynligvis katolske), en pap (pater) tilhørende en dom (som i ordet domkirke).
Roar Solheim (15.12.2007)
Ringmerket rovfugl
Min man og jeg fant en fugl som kan se ut som en hønsehauk, men litt liten. Den satt i gården vår, muligens flydd i veggen etter småfugler. Vi har satt den i et bur over natten, i håp om at den er friskmeldt i morgen.
Det jeg lurte på var om det er i noens interesse å få greie på ringnr. denne fuglen har og hvor jeg da skal henvende meg.
Mvh. Laila
N.N (14.12.2007)
Svar:
Alle som finner ringmerkede fugler bør lese av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnummer) på ringen, og skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.no
Du har sannsynligvis funnet en spurvehauk. De er svært utsatt fr å fly mot glassruter.Roar Solheim (15.12.2007)
Spørsmål:
hei
jeg lurte på hvilken fugl hekker seinest i året ?...
N.N (08.12.2007)
Svar:
Hav- og stormsvale er de hekkefuglene som hekker seinest på året i Norge. De kan ligge på egg så seint som i oktober, og ha reirunger i november/desember. Bilder av de to artene finner du på: http://cyberbirding.no/photo/h_pelagicus_01.php og http://cyberbirding.no/photo/o_leucorhoa_01.php.
Frode Falkenberg (14.12.2007)
villand
når en villand blir skadet, svømmer den da ned til bunnen og biter seg fast for å dø? hvis ja, hvorfor gjør den det? er selvmord vanlig blant fugler?
D. (11.12.2007)
Svar:
Det er nok bare i Ibsens bøker at villender oppfører seg på denne måten. Normalt vil en døende fugl gjemme seg i vegetasjon eller liknende for den drar hinsides. Selvmord eksisterer ikke blant fugler.
Frode Falkenberg (14.12.2007)
Ny fugl på meisebollene
Så noe rødt, og trodde først det var dompapp som hakket på meisebollene. Fuglen var imidlertid mye større, på størrelse med en liten skjære, og var nydelig, symmetrisk, hvit og svartmønstret på oversiden. Den dompapprøde fargen, var på undersiden av fuglen, ikke på brystet, men helt nederst på magen og under stjerten. Hva kan det ha vært? Så på den i kikkert, men tok dessverre ikke bilde!
N.N (12.12.2007)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en flaggspett, eller kanskje en hvitryggspett hvis du bor på Vestlandet.
Flaggspetten har sterk rødfarge fra føttene og bakover undergumpen, ellers er den svart og hvit, hannen har rød flekk i nakken.
Hvitryggspetten har svakere rødfarge og er nærmest rosa i undergumpen. Ellers er den svart og hvit, i tillegg er hannen rød fra panna og bakover hode.
Les mer om disse to artene her:
Flaggspett: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=38
Hvitryggspett: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=81&vis=Morten Ree (14.12.2007)
Fugl fra spania
Hei lurer på om Spania har en nasjonalfugl? Viss ikke, har dere noen navn på noen fugler som kunnet har vært spansk nasjonalfugl. Treng det i undervisningssammenheng her.
O.L. (13.12.2007)
Svar:
Hei, jeg tok kontakt med Arguitxu de la Riva Caballero på Universitetet i Bergen. Hun er fra Spania, og kunne fortelle følgende:
Spania har ingen offisiell nasjonalfugl, men det finnes noen gode alternativer: Regionen Castilla er veldig stolt av å ha gåsegribb hos seg. Arten finnes på store deler av den Iberiske halvøya og litt i Frankirke, men det er bare små samfunn igjen av dem i denne delen utbredelsesområdet.
En annen art er iberiaørn, som er endemisk for den Iberiske halvøya. Arten er derfor et meget godt alternativ for å kunne være en nasjonalfugl. Da Franco var diktator i Spania, hadde vi akkurat denne ørna i flagget vårt, så derfor er det i dag ikke noen veldig spesiell følelse for akkurat den arten.Frode Falkenberg (14.12.2007)