Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 425 til 47 474 av totalt 49 721 spørsmål «forrige neste»
Kunstig reir til stokkender
Hei
Hvordan kan jeg få flere stokkender til og hekke i et vann som ligger intil huset. Det er mink i dammen også som vi fanger i feller, men vi får jo ikke tatt alle. Har hørt det går og sette opp noen rør eller lignede?
Kan dere noeom dette
E.M.M. (13.01.2008)
Svar:
Stokkanda er svært fleksibel på hvordan den hekker, men jeg har ikke hørt om kunstige hekkeplasser for arten. Den liker best å legge sitt rede i tett vegetasjon, ikke nødvendigvis nær vann, hekking er funnet opptil 3km fra vann. Den kan også benytte gamle kvistreir høyt oppe i trær. Det er mulig at den kan fristes til å hekke i lignende anretninger som æ-hus (ærfugl). Den er også funnet hekkende i kvinandkasser. Men uansett hekkeplass så vil den nok uansett være utsatt for mink, som du sier holder til i samme vann.
Morten Ree (18.02.2008)
Svart-trost
Jeg bor i Trøndelag, men har fått besøk av Trost, men trodde ikke den var vanlig her, iallefall ikke på vinteren. Det er bare noen få som er å se sammen med de andre (spurv av alle slag) ved fugle-maten. Lurer på om de har "rotet" seg bort...
K. (13.01.2008)
Svar:
Svarttrosten, spesielt gamle hanner, overvintrer i store antall i Norge, spesielt i kyststrøkene. Disse kan ofte ha tilhold ved foringsplasser. Epler og brød er fin vintermat for disse. I gode bærår kan det også overvintre masse gråtrost. Men de aller fleste trostene trekker ut av landet på vinteren, de fleste drar til De Britiske øyer.
Les mer om svarttrost i Fugleatlaset på www.birdlife:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203Morten Ree (18.02.2008)
grågåstellig 2007
Hei Jeg bor i Porsgrunn (inderst i eidangerfjorden)
I Varden ble vi våren 07 oppfordret
til å telle grågåsa på vei oppover. Jeg talte i perioden siste halvdel av mars og tror jeg første 5-10 dagene av april et stort antall flokker fra 40-60 opptil over 300. Samlet registrerte jeg over 2500 fugler, med angivelse av klokkeslett.
Dette ble innrapportert til Varden. Har siden fulgt med i avisen for å se resultatet av det som jeg oppfattet var en omfattende undersøkelse. Har ikke sett noe til denne tid , skuffende!
På radioen i dag søndag var det et fugleprogram, håpet å høre noe der, men ble opplyst om internett, www.fugler.no ,
Var inne der men det var bare data for 2003 2005.
Har du opplysninger?
Hilsen tore ekholt, torekh@online no
N.N (13.01.2008)
Svar:
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Arne Follestad som står bak grågåsprosjektet. De kan kontaktes på telefon 73 80 14 00 eller via hjemmesiden www.nina.no.
Jeg har oversendt ditt spørsmål til Arne, men gjerne ta kontakt med NINA.Morten Ree (18.02.2008)
Kråke som sier "Maoo!"
Hei, dette er ikke et spørsmål mer en kuriositet.
I april/mai 2007 ble det født en kråke (gra/svart) av et kråkepar som har bodd i borettslaget i mange år. Denne kråkeungen har fra første stund sagt "mao, mao, mao" i steden for den vanlige kråkelyden. Lenge trodde vi det var lyden av en katt eller en tropisk fugl som hadde forvillet seg, men nå har Mao (som vi har døpt den) bodd nærmere et år i området og sier fremdeles det samme. Han/hun bøyer hodet på en helt speiell måte når lyden kommer.
Det er nesten som den hilser når vi kommer ut i hagen, så vi roper høflig "Mao" tilbake ;-)
Lyst å høre på´n? Kom til Nesoddtangen!
S. (10.01.2008)
Svar:
Artig historie, den må ha en medfødt skade som gjør at den lager slik lyd. Ta gjerne kontakt med redaktør Roar Solheim i Fuglevennen så kan han skrive en liten morsom historie om Kattekråka deres.
Morten Ree (18.02.2008)
Fuglekopper
Jeg har nettopp lest om fuglekopper (en virussykdom) på denne siden. For et par år siden hadde vi flere meiser med svulster på hodet på fuglebrettet, det så ut slik det blir beskrevet her. I løpet kort tid forsvant nesten alle meisene, og året etter hadde vi ingen meiser her. I år har vi igjen mange meiser, men i dag fikk jeg se at en av meisene hadde hodet fullt av svulster. Skal vi slutte å fore? For øyeblikket har vi mye snø, og fuglene har vennet seg til å komme hit for å spise.
H.H. (06.01.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Jeg synes du skal fortsette å forè fuglene som før. Meisene opptrer om vinteren alltid flokkvis enten de søker næring i skogen eller oppsøker fòringsplasser, og vil dermed uansett være eksponert for smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.Morten Ree (18.02.2008)
Unngå smågnagere på foringsplassen
Under foringsplassen blir det mye søl av fuglematen, spesielt er grønnfinken sløsen.Dette medfører her hos meg at det trekker til seg smågnagere,- rotter og mus. Finns det tips for en måte å gjøre dette på for å unngå dette. Jeg har måttet slutte med matingen da dyra trekker til huset også.
Hilsen Ragna
N.N (17.02.2008)
Svar:
Hvis forrester tiltrekker seg gnagere, og dette er et problem, må du fore med mat hvor det ikke detter mye rester ned på bakken. Da er ikke solsikkefrø så godt egnet. Meiseboller kan gå, likeledes halve kokosnøtter, talg og annet fett hvor fuglene må hakke løs små biter der maten er hengt opp.
Roar Solheim (17.02.2008)
Meisene er plutselig borte fra brettet vårt (i midten av februar)
Vi har hatt meiseboller, solsikkerfrø mm utenfor kjøkkenvinduet vårt i hele vinter, og med et stort antall av bålmeis og kjøttmeis.
Vi prøvde også med litt kokosmasse for litt over en uke siden.
Den siste uka har det ikke vært noe liv ved fuglebrettet vårt i det hele tatt. Vi synes det er veldig rart!
Det har vært vært fra -4 til +4, og lite nedbør (Asker), dagene blir lengre, kanskje fuglene har begynt å lete etter territorium?
Eller kan det ha vært noe galt med kokosmassen vi la ut?
G.O.I. (17.02.2008)
Svar:
Dette er alltid et vanskelig spørsmål, hvor svaret ikke er gitt. Mange opplever at fugl forsvinner fra forplassen når det blir varmegrader og/eller når snøen forsvinner på bakken. Det betyr ikke nødvendgvis at fugleforet er av dårlig kvalitet, men det kan rett og slett bety at det er mer interessant for fuglene å spre seg ut i terrenget og finne maten der selv. Kokosmasse, meiseboller og solsikkefrø pleier å være ettertraktet mat, så fuglene kommer nok raskt tilbake dersom vinteren skur tommestikkene til en ny omgang før våren riktig setter inn.
Roar Solheim (17.02.2008)
Hvilken måke?
Hei, lurte på om noen kunne si meg hvilken måke dette er? Jeg kan ikke se forskjell på gråmåke og fiskemåke, og lurte på hva slags måke dette var. Ser ut som den ikke er helt voksen.
L. (04.02.2008)
Svar:
Bildet viser en fiskemåke, Larus canus. Fuglen er som du skriver ikke er helt voksen. Om bildet er tatt i vinter så er fuglen 1 1/2 år gammel. Se tilsvarende fugler under "second winter" på: http://cyberbirding.no/gull/ind_cg.php. Gråmåker er større, har kraftigere nebb med rød flekk på undernebbet, rosaaktig beinfarge og lys iris når de har utviklet grå rygg- og vingefarge som denne fuglen. En rekke gråmåkebilder finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_hg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
grønlandsmåke
hvor stor er en grønlandsmåke
N.N (10.02.2008)
Svar:
Grønlandsmåka er som en liten gråmåke. Lengden er 50+ cm, mens vingspennet er fra 120-140 cm. Vekta er rundt 1 kg. Bilder av grønlandsmåker finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_icg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
hvilke fugler overvintrer i norge?
hvilke fuglearter er det som overvintrer i norge?
M. (04.02.2008)
Svar:
Mange fuglearter overvintrer i Norge. Kjøp boka "Norsk Vinterfuglatlas" hos Natur og Fritid, og du vil få en full oversikt. Du kan også titte på resultatene fra "Fugler ved foringsplassen" for å se hva som finnes i Norske hager: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
And?
Hvilken type fugl er dette?
Sett i Fredrikstad i helgen
E.A. (11.02.2008)
Svar:
Dette er ei knoppand (moskusand). Arten er en innført art i Norge, og stammer fra Latin-Amerika.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
svaner og ugle
hei hei har to spørsmål, holder til på Bømlo i hordaland og har for tiden 7 flotte sangsvaner i vannet nedenfor huset, vannet har utrolig mye planter og vekster i bunn og er grunt og fint, tror du desse fuglene kan holde til her til sommeren og få unger her?? dem har vært her ca 1 mnd nå.
Spørsmål 2, eg har minst 2 ugler som sitter i dem store granene rundt huset og lager lyder om kvelden, hører dem hver kveld nesten, er det mulig og få dem til og hekke i uglekasse her? veit orientologisk forening har hengt opp kasse eit annet sted på Bømlo, men har ikkej snakka med dem, kansje det kunne vært av interesse for dem??
I. (15.02.2008)
Svar:
Selv om sangsvanene har utvidet sitt hekkeområde i Norge kraftig de siste 30 årene, så tviler jeg på at de vil hekke på Bømlo. Disse trekker nok nordover igjen i mars-april. Uglene du har rundt deg er høyst sannsynlig kattugle. Lag en kasse med inngangshull 10-12 cm i diameter, kassen bør være ca 60 cm høy og med innvendige tverrmål ca 28-30 cm. Fyll minst 10 cm grov flis i bunnen, og heng den opp 5-6 meter over bakken i skogkanten. Heng den ut i løpet av 1-2 uker, og du har gode sjanser til å få kattuglene til å hekke. Kasser er omtalt i eldre numre av Fuglevennen. Disse ligger ute på lenka "Tidsskrift" på www.fuglevennen.no.
Roar Solheim (15.02.2008)
Kretsende rovfugl i Oslo
I dag (14/2) så jeg tre kretsende rovfugler over rodeløkka. Det var en stor og to mindre. For meg så det ut som hønsehauk (to hanner og en hunn), men jeg kan ikke få det til å stemme med hverken sted eller oppførsel. Jeg så fuglene i ca tre minutter, og de tok ikke et eneste vingeslag utenom et par utfall mellom den ene lille og den store. De var forholdsvis høyt oppe, men det var ikke tvil om at det var rovfugl.
Jeg har lest at hønsehauken kan kretsfly under kurtisen, men den er vel ikke nå, og hvorfor var det tre stykker? Og hvorfor i all verden kretset de over Rodeløkka på vei ned mot sentrum? Håper dere kan opplyse meg litt, for dette synes jeg var fryktelig forvirrende.
Tusen takk!
Torben Grue
N.N (14.02.2008)
Svar:
Det er neppe hønsehauk du har sett over Oslo på denne tiden av året, men derimot er det sannsynlig at det er spurvehauk. Det kan være vanskelig selv for drevne ornitologer å skille de to artene når en bare ser dem mot himmelen uten noen målestokk å forholde dem til. Tipper at du har sett en hunn og to hanner, trolig er det ungfugler. Det er mange av dem i tettbygde strøk i vinterhalvåret. Hønsehauken ser du derimot vanligvis bare enkeltindivider av når de tar seg inn i bystrøk.
Roar Solheim (14.02.2008)
Fuglefiendtlige frøautomater
Kjøpte et rør som skal fylles med frø. Nede var det flere plaststykker hvor fuglene kunne sitte og spise. Ett av disse stykkene hadde fallt av slik at hele hullet bak sto åpent. Frøene rant ut, men en liten stakkar trodde at det kunne være en liten rest igjen, så den krabbet inn i hullet. Da vi fant den, sto den fast inni røret. Nå er ikke jeg noen tilhenger av de dyreste dingsene, men iallefall kan det være lurt å sjekke at de mindre dyre har en viss kvalitet. Og ellers ta ned automater som er ødelagte, noe vi ikke hadde gjort. Fuglene kommer seg inn på de utroligste steder..i tillegg til at de setter beina fast i enkelte typer nøtteposer.
N.N (14.02.2008)
Svar:
Slike observasjoner er viktige å få dokumentert, så andre ikke gjør den samme feilen. Kan du ta bilde av denne automaten og det ødelagte røret og sende, slik at vi kan bruke det i Fuglevennen?
mvh RedaktørenRoar Solheim (14.02.2008)
Svar paa sporsmaal
Hei. Det var jeg som stilte sporsmaal om fuglekassen i never og hvilke fugler som ville besoke den. Den vil vaere rund i bunn, grunnen til det er etter at jeg saa paa flere reier saa jeg at alle var formet som en bolle, saa hvorfor ikke ha en kasse som er rund? har det noe for seg? Hvilke fugler tror du vil foretrekke dette? jeg hadde blitt kjempe glad om du kunne svart. Sitter litt i villrede her.
R. (10.01.2008)
Svar:
Om fuglekassen er rund, firkantet eller trekantet har ikke noe å si såfremt den er stor nok til å romme fuglen som skal inne i kassen og at hullet er tilpasset den aktuelle fuglen. Såkalte hulerugere er ute etter hullrom i tre eller bygninger og er ikke så nøye på hvordan det er. I så måte er en fuglekasse ofte å regne som en luksusbolig ifht. mange av de hulrom de finner ellers.
Les mer om mål på fuglekasser her:
http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/by/natur/bn4/Morten Ree (14.02.2008)
Måkers fordøyelsessystem
Hei.
Sitter her og lurer på en sak: Hva slags fordøyelse har måkene? De sluker jo hele, levende fisker m.m. Har de krås, som mange andre fugler, eks. ryper? Håper på svar, og sier på forhånd takk.
L.H. (09.01.2008)
Svar:
Måkene har krås og et fordøyelsessystem likt de andre fuglene. Men de har i likhet med innsket og kjøttspisende fugler en svært sterk magesyre som er tilpasset det faktum at de sluker hele byttedyr.
Rypene som du nevner har som andre fugler som lever av vegetabilsk føde et behov for å sluke småstein for å få hjelp til å bearbeide maten i kråsen.Morten Ree (14.02.2008)
Ørner
Hei! Jeg har et prosjekt på skolen om ørner. Kan du hjelpe meg med disse spørsmålene?
Hva heter den minste ørnearten i Verden?
Hvor høyt kan ørner fly?
O.J. (08.01.2008)
Svar:
Av verdens 59 ørnearter så er den Australske Little Eagle(Aquila morphnoides), verdens minste ørn. Det norske navnet på denne arten er småørn. Den er ca. 45-55 cm og veier ca. 800 gram. Til sammenligning kan våre ørner, havørn og kongeørn oppnå en vekt på over seks kilo.
Fuglene kan fly svært høyt og enkelte arter, blant annet stripegåsa, trekker over Himalayafjellene. Ørnene pleier å fly høyt for å få oversikt over terrenget og se etter evt. åtsler eller byttedyr. Ofte klarer vi ikke med det blotte øye å se ørnen opp mot himmelen. De kan nok fly i høyder på rundt 1 til 2 km og selvsagt også høyere hvis nødvendig.Morten Ree (14.02.2008)
Ta av og lande
Finnes det noen fugler som tar av og lander på samme måte som fly? Jeg tror det er Albatrossen som krasjlander litt klønete, men er det noen som må løpe i gang vingene på en måte og løpe seg ned i fart? Mvh Nina
N.N (08.01.2008)
Svar:
Alle våre dykkende fugler vil måtte løpe på fart på vannoverflaten før de klarer å "ta av", og vil også ha en lav innflyging hvor de glir bortover vannet ved landing, akkurat slik som fly!
Eksempler på arter her er kvinand, laksand, smålom, storlom, lomvi m.fl.
Våre andefugler som ikke dykker under med hele kroppen, slik som stokkand og krikkand, letter direkte opp fra vannet.Morten Ree (14.02.2008)
Ørn?
Hei,
Jeg kjørte over Bokn i Rogaland for noen dager siden, og så en stor fugl sveve høyt over meg. Den hadde en karakteristisk rovfuglfasong, den var svart og vingetuppene, eller fingrene, så ut til å være hvite. Jeg har prøvd å finne denne i fugleboken min, uten hell. Den minner mest om kongeørn, men jeg får det ikke til å stemme med fargene. Kan du hjelpe meg?
M.E. (07.01.2008)
Svar:
Jeg tror nok lyset har bedratt din synsopplevelse litt, da det ikke er rovfugler som har hvite "fingre" i vingene. Når man ser en rovfugl mot himmelen vil ofte fuglen virke mørk, og der lyset går igjennom ut i vingespissene kan man bedras til å tro at det er lys farge. Du mener det kunne være kongeørn og det er godt mulig, de streifer over store områder nå vinterstid. En kongeørn er normalt fullt utfarget i 6-årsalderen og er da mørk brun over hele kroppen. En ungfugl som ble født i fjor vår vil ha hvit stjert med markert bredt fargebånd ytterst, den vil ha et stort hvitt felt under hver av vingene. Det hvite i fjærdrakten vil avta gradvis fram mot voksen fjærdrakt i 6 årsalderen.
Morten Ree (14.02.2008)
mark i jorden
hvordan kan fuglene finne mark i jorden når den er så langt nede?
S.T. (07.01.2008)
Svar:
Marken går ofte høyt opp i jordlaget og kan til og med være i gresset. Hvis man tar en jordspade og spar opp en stor jordklump så vil man ofte finne mest mark helt oppunder rotsystemet til gress og planter. Men marken er avhengig av fuktighet og ved langvarig varme og tørke søker den nedover i jorden for å få litt fuktig og kjølig jord. I slike tørre sommre så sliter en del av trostene, spesielt gråtrost, med å finne nok næring til ungene sine, og vil få dårlig hekkeresultat.
Morten Ree (14.02.2008)
Knoppsvaner
Vi har en svanefamilie i bukta utenfor huset med 3 barn. Vi har matet dem med kneipbrød er det farlig ? Eventuelt hva annet kan vi mate dem med da det er koselig å ha dem her
T. (03.01.2008)
Svar:
Brødmat er helt OK.
Svanene lever av vegetabilsk kost som den i hovedsak finner på bunnen i grunne vann. Den spiser også noen smådyr.Morten Ree (14.02.2008)
kongeørn
Hvor stor kan en kongeørn bli? (vekt og bredde/lengede)
Er det den største ørnen i verden?
N.N (02.01.2008)
Svar:
Kongeørnen har et vingspenn på 185-224 cm, kroppslengde 80-95 cm, vekt 2,6-6,7 kg. Hos kongeørnen som hos alle rovfugler og ugler så er hunnen større enn hannen. Den store forskjellen i vekt skyldes variasjoner i årstidene. En kongeørn kan ofte ha vanskeligheter med å finne føde i vinterhalvåret og dødeligheten er stor, spesielt blant unge fugler. Man må anta at den har størst vekt seint på høsten da tilgangen på mat er god og hekkesesongen er over. Ørnene er nesten avhengig av å finne åtsler, f.eks. døde elger på vinteren for å klare å overleve.
Kongeørnen er ikke den største ørnen i verden. Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn opp mot 265 cm og vekt opp mot 7 kg) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg)kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.Morten Ree (14.02.2008)
Fiskemåken
Legger fiskemåken egg, selv om hun ikke har en make ?
Når fiskemåken har klekt ut av et egg, hvor lenge er det til den greier seg selv ?
C. (01.01.2008)
Svar:
Fiskemåken må danne et par og bygge et rede før den legger egg. Ungene til fiskemåkene holder sammen med foreldrene fram til de skal trekke sørover på høsten. Da blir måkefamilien med andre fiskemåker ned til Danmark og Storbritannia. Noen få fiskemåker overvintrer også langs kysten av Vestlandet, mens andre kan dra helt ned til Portugal.
Les mer om fiskemåken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=30&vis=Morten Ree (14.02.2008)
Trekkfugler i Brasil.
Hei! Jeg bor i Rio de Janeiro i Brasil, og kan hver dag observere smaafugler som flyr i v formasjon langs kystlinjen. Det er naa sommer i Rio og vinter i Norge. Kan dette vaere trekkfugler paa vei tilbake til Norge... Hva slags fugler kan dette vaere...
A.M.B. (30.12.2007)
Svar:
Ingen norske trekkfugler bruker Brasil som sitt vinterkvarter. Selv om det er sommer så vil ofte noen spurvefugler danne flokker like etter hekkingen er over og streife omkring. Stæren er en slik art hvor man kan se store flokker allerede fra midtsommer.
Morten Ree (14.02.2008)
Revir for tretåspetter (og andre spetter)
Lurer på hvor langt unna oppvekststedet ungene til et tretåspettpar må dra for selv å stifte bo ?
Hvor nært hverandre kan disse fuglene hekke ?
(og gjerne også slik info for andre spetter også)
N.N (01.01.2008)
Svar:
Vi har 8 spettearter i Norge, inkludert vendehals, som er den eneste som er trekkfugl. Ellers er spettene stand og streiffugler. Det er spesielt de unge fuglene som streifer omkring for å finne nok mat om vinteren og prøve å finne et ledig hekkeområde til våren. Fuglene har en tendens til å hekke ganske nær sitt fødested. En tretåspett krever et område 10-20 hektar i hekketiden, alt etter hvor stor andel døde/gamle trær som finnes der. Det vil si at det kan være fra 5-10 par på 1 kvadratkilometer gunstig hekkeområde.
Les mer om tretåspett og andre spetter PÅ:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=223Morten Ree (14.02.2008)
vendehals
Hei, lurer på om dere vet noe om det har blitt mindre vendehals siste årene, og eventuelt hvorfor det.
Har ikke hørt den har skreket på 4-5 år nå. Dette er i Fredrikstad området..
T.E.B. (29.12.2007)
Svar:
Vendehals er en art som det finnes svært lite registreringsmateriale på i Norge. Men ringmerking under trekket blant annet ved Jomfruland fuglestasjon viser er urovekkende tilbakegang. I våre naboland Finland og Sverige har arten også vist en markert negativ trend siden 1960-tallet, men tall fra Sverige viser en liten framgang fra 1990 og til i dag. På den nye rødlista for Norge er arten ført opp som "LC" (Livskraftig bestand). Det er merkelig at den ikke er gikk status "DD" (Datamangel), men her har nok Artsdatabanken lagt trenden i Sverige til grunn.
Vendehalsen hekker i hule trær og gamle hakkespetthull, men kan også hekke i fuglekasser laget etter samme mål som stærkasser, med innflygingshull 50mm. Husk å fyll litt fliser og bark i bunnen av kassen.Morten Ree (14.02.2008)
Fuglemat
Hei! Jeg lurer på hvilke typer frø/korn fugler kan spise og ikke kan spise. Har hørt at noen frø eser seg opp i magen deres. Kan jeg gi dem byggkorn, hirse, quinda, solsikkefrø, kokos og nøtter? Hva vil du anbefale å gi dem? Jeg vil begynne å sette ut mat til villfugler.
E.G. (20.12.2007)
Svar:
Når det gjelder mating av fugler så kan du nærmest legge ut hva som helst, bare du ikke legger ut mat med salt i. Det har vært sagt at det ikke skal fòres med f.eks. havregryn da denne vil utvide seg i fuglens mave når den får fuktighet. På grunn av fuglenes raske fordøyelsessystem så er dette omgitt med liten fare og fra maten blir svelget til den kommer ut som ekskrement skjer raskt.
Jeg anbefaler at folk har variert kost til fuglene. De senere år har solsikkefrø dominert fòringstilbudet, men vi skal huske at ikke alle fugler klarer å åpne disse frøene. Bruk brødsmuler og rester av frukt i tillegg til korn og frø. Det er også flott med matfett blandet med solsikkekjerner etter oppskrift på hjemmesidene hos fuglevennen.Morten Ree (14.02.2008)
Musvåk
Dette biletet er teke av dotter mi Gunn Bente Stølen for ei veke sidan. Denne fuglen har halde til på bakkane nedanfor huset vårt sidan jul. Det er vanskeleg å få teke bilete av fuglen. Han er svært sky når me nærmar oss, men bryr seg heller lite om at bilane susar forbi på 5-10 meters avstand. Me trur det kan vera ein musevåk, men er usikre då musvåk ikkje skal vera her på Hatlestrand i Kvinnherad kommune, Hordaland på denne tida av året.
G.K.S. (12.02.2008)
Svar:
Joda, dette er helt tydelig en musvåk. Og som bildet også viser, så er bakken fri for snø. Da kan musvåken fremdeles jakte mus og andre småpattedyr. Musvåk er en av de fuglene hvor enkelte individer hvert år forsøker å overvintre. Hvis snøen drøyer eller uteblir, kan slike musvåker bli værende lenger inne i landet over vinteren enn i vintre hvor snøen faller dyp. Som du også har observert, så er det vanskelig å komme noe særlig nær en slik musvåk. I en bil som suser forbi kan du passere på få meters avstand, men stanser du bilen langs veien, så vil oftest musvåken lette og fly lenger unna.
Roar Solheim (13.02.2008)
Trekkfuler
Vi har en liten familiefeide om trekkfugler og spising.
Noen har hørt at trekkfugler "skaffer" seg lus før fugletrekket starter, og at de har dette som "matfat" under trekket over lange havstrekninger.
Min mening er at lus og snyltere vil stjele mer energi en de avgir. Det ville være som å stikke hull på din egen bensintank for å samle bensin. Desuten tror jeg de sitter på plasser på kroppen der de er mest mulig beskyttet mot å bli spist av sine egne fiender (hals/nakke)
Vi vil gjerne få klarhet i dette?
E.K. (08.02.2008)
Svar:
Du har helt rett! Ingen dyr har nytte av parasitter som suger blod eller spiser av dem, og siden parasittene definitivt ikke har noen nytte av å bli spist, så vil de nettopp oppsøke deler av fuglenes kropp hvor de ikke vil være tilgjengelige. Fuglenes trekk gjennomføres ved hjelp av energi lagret på kroppen som fett, eller ved hyppige rastestopp hvor fuglene lett finner næring.
Roar Solheim (09.02.2008)
Hvem av dem er dette ?
Satt å knipsa bilder på hytta i Enebakk på Mandag...Finner ikke ut Navnet på Denne....
N.N (30.01.2008)
Svar:
Dette er en svartmeis. Beste kjennetegn her er den hvite flekken i nakken, omgitt av helt svart farge.
Roar Solheim (30.01.2008)
Egg og fugler
Nylig viste NRK1 et program om egg og fugler. Flotte bilde og mange opplysninger gjorde programmet svært interessant. Vi fikk se at fugler som legger eggene på smale fjellhyller, har pæreformede egg så de ikke skal trille utfor.
Gjøken legger egg som i utseende og størrelse ligner på eggene til vertsfamilien. Elles vil ikke fuglen vedkjenne seg dem. Og vi kan spørre: Hvordan vet gjøken det?
Og vi fikk se noe underlig: Den lille gjøkungen, blind og uten fjær, sparket eggene som vertsfuglen hadde lagt, ut av reiret. Han ville være alene for å få all maten selv. Men hvordan visste han at han skulle gjøre det slik? Det sa de ikke noe om i programmet.
S. (30.01.2008)
Svar:
Fargen på gjøkeggene bestemmes av hunnfuglens arveanlegg. Hun legger egg hos samme vertsart som hun er fostret opp hos. Arveanleggene for en bestemt eggtype har variasjon. En hunngjøk som legger for ulike egg hos en vertsfugl, får eggene sine ødelagt, dermed bringes ikke arveanlegg for et "dårlig" egg videre. En hunngjøk som har arveanlegg for meget vertsartlike egg, får opp sine unger, og da øker andelen av arveanlegg for "gode" egg i gjøkbestanden. Gjøkungen "vet" ikke slik vi "vet" noe, at den "må" kaste ut vertsungene, men over lang tid har egenskapen vært nyttig, og den nedarves som en instinktiv handling. Alle gjøkunger som fjernet sine konkurrenter, fikk mer mat og bedre overlevelsessjanser, og egenskapen spredte seg. Gjøkunger reagerer når de får noe (et egg eller en fugleunge) på eller ot ryggen, med å dytte dette "fremmedlegemet" opp og over reirkanten.
Roar Solheim (30.01.2008)
Spettekasse
Hvordan skal en spettekasse se ut ? Skal deg være hull til innflyging eller lager den hullet selv ??? Kan du sende meg målene på en dvergspettkasse eller til andre spetter ?
Ø.E. (29.01.2008)
Svar:
Hakkespetter kan du ikke lage kasser til, for de hakker jo ut reirhullene sine selv (det er det som gjør dem til HAKKEspetter!). Men det HAR hendt at flaggspett har hekket i stærkasse, men dette er så uvanlig at du nok heller kan prøve på å vinne i Lotto!
Men alle de andre hulrugerne kan du fint lage kasser til.
Hakkespettene kan imidlertid bruke disse om vinteren til å overnatte i, og da kan de dessverre også hakke dem i stykker (nye hull, større hull etc).Roar Solheim (29.01.2008)
oter
hvilken nytte har meneskene av oteren?
S.M.C. (29.01.2008)
Svar:
Hvilken nytte har oteren av menneskene?
Roar Solheim (29.01.2008)
PILFINK OG GRÅSPURV
HEI,JEG DRIVER Å REGISTRER FUGLER VED FORBRETTET/PLASSEN.MATEN JEG GIR ER MEISBOLLER,JORDNØTTER,SOLSIKKEFRØ OG BRØDSMULER.DET ER NESTEN INGEN GRÅSPURV RUNDT FORPLASSEN UNTATT NOEN HUNNFUGL,MEN MASSE PILFINKER SOM DET NESTEN IKKE VAR TIDELIGERE.LESTE AT GRÅSPURVEN VAR FORSVUNNET NESTEN DLERE PLASSER.HVA ER ÅRSAKEN ??
J.R. (21.01.2008)
Svar:
Det er et trolig et komplekst svar på akkurat dette spørsmålet. Hovedgrunnen til gråspurvens tilbakegang er nok tilgjengelig næring, både i og utenfor hekketiden. Du kan lese mer om det her: http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1139825142.16. Som du nevner finnes nå pilfinken, gråspurvens nære slektning, mer utbredt i Norge enn for ca. 10 år siden. Den har ekspandert og etablert seg i Trøndelag og nordover på Vestlandet i løpet av de ti siste åra. Tidligere var den å finne fra Østlandet og rundt sørlandskysten til Rogaland.
Frode Falkenberg (29.01.2008)
Ugle??
Så snart det begynner å skumre ute starter noe jeg tror er ei ugle med en " ho-ho-ho-ho"-konsert som varer til langt på kveld.. Hva slags ugle er det, og hvor er den ellers i året?
R.K. (28.01.2008)
Svar:
Det kan være flere alternativer, men jeg vil tro at det enten er perleugle eller kattugle. Det kommer litt an på hvor i landet du bor, og også hvordan skog du har i nærheten av deg. Hør på de to artene på denne siden: http://fuglar.no/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (28.01.2008)
Fugler i Dubai
Hei !
Jeg skal reise til Dubai på lørdag, og lurer derfor på hvilke fugler jeg kan støte på der ???
Ø.E. (28.01.2008)
Svar:
Oi, dette høres spennende ut. For bare et par dager siden kom en gjeng medlemmer i Norsk Ornitologisk Forening tilbake fra UAE. Om du leser gjennom rapporten deres, så får du et godt innblikk i hva du kan forvente å se: http://www.birdlife.no/organisasjonen/pdf/misc_UAE2008.pdf. Ha en god tur!
Frode Falkenberg (28.01.2008)
hegre
kjørte til lyngdal i vestgder i dag, på veien så vi ei hegre som var svart..!! Den var litt mindre enn ei vanlig hegre med gul-oransjt nebb, og lange fjær i nakken..
håper du kan si meg åssen fugl dette er.... rak desverre ikke å få tatt ett blde og har ikke funnet noe lignende på nettet.det var ikke en skarv av noe slag og den var helt ensfarga.
C.Ø. (28.01.2008)
Svar:
Dette høres merkelig ut, spesielt om fuglen var mindre enn en gråhegre. Mitt forslag er en melanistisk gråhegre. Melanistiske fugler har stor melaninproduksjon (naturlig nok), og det er noe som kan gjøre de mørke. Eksempler på melanistiske gråhegrer kan du se her: http://www.islaywildlife.freeserve.co.uk/heron3.htm
Frode Falkenberg (28.01.2008)
Framtiden?
Hei ornitologen. Hva kommer til og sje med fuglene når globale oppvarmingenn er komet til norge? vil noen fugler dø og hvem klarer seg best da? kan du svare meg? hilsen henrik
H. (26.01.2008)
Svar:
I verste fall kan flere arter forsvinne fra Norge som følge av klimaendringene. Les denne saken på Norsk Ornitologisk Foren ing sin hovedside: http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=284.
Frode Falkenberg (28.01.2008)
Vi i Kjerringøy 4h lurer.
vi skal arbeide men fugler nå, og sette opp fuglekasser på bodøs golfbane, derfor hadde det vært greit og vite litt om fugler, så vi lurte på; når kommer trekkfuglene tilbake i Bodø? det er i sammenheng men 4h vi spør om dette.
S.T. (23.01.2008)
Svar:
Det er stor variasjon på når de forskjellige artene returnerer, men en del data (spesielt fra 2007) fra Nordland finner du på: http://miljolare.no/data/ut/by/natur/bn2/?fylke=18&vis_fylke=vis
Frode Falkenberg (28.01.2008)
Fuglekasser
Hvor er det best å henge opp en kvinandkasse og uglekasse ???
Ø.E. (27.01.2008)
Svar:
Kasse til kvinand og katt- eller perleugle kan henges opp på omtrent like steder. Heng kassa i skogkant eller et litt frittstående tre nær skog, ca 5 meter over bakken. Det bør være fritt foran kassa slik at and eller ugle kan fly rett inn mot hullet. Ikke heng kassa rett ved vann selv om den er tiltenkt kvinand - hvis det kommer ugler i den, kan ungene havne i vannet og drukne. Andekasser bør henge minst 50 m fra vannkant. Kvinand og laksand hekker faktisk opptil 1 km eller lenger fra vann! Husk minst 10 cm med oppsmuldret stubbeflis i bunnen av kassa, til begge arter.
Roar Solheim (27.01.2008)
kolibri
Kor gammel kan ein kolibri bli?
O. (24.01.2008)
Svar:
Kolibrier lever til de er 5-8 år gamle. De eldste dokumenterte, viltlevende kolibriene har blitt 12 år gamle, mens kolibrier i fangenskap har blitt noen år eldre.
Roar Solheim (26.01.2008)
Nattfugler
Jeg har de siste årene lagt merke til fuglekvitter om natten,det er i vinterhalvåret jeg reagerer på det.Mørkt og stille rundt,men kvitrende fugler rundt i trærene.(jeg bor utenfor Bergen)
Er dette normalt,eller er fuglene blitt døgnville?
K.K. (26.01.2008)
Svar:
Fuglene er nok ikke døgnville, men fordi vi lyser opp så mye av omgivelsene våre med gatelys o.l., så kan typisk dagaktive fugler benytte det tusmørkelignende lyset til å synge. Det er gjerne rødstruper og svarttroster som synger slik om natta. Tilsvarende ute i skogen så kan dagaktive fugler faktisk synge hvis det er svært månelyst en fullmånenatt.
Roar Solheim (26.01.2008)
gråspurv
har her et bilde av en gråspurv som tydeligvis har fått strekt naken sin, jeg pråvde å fange den men klarte det ikke, men det gjorde katta, hva kan ha skjedd med den, hva har gjordt at den har strekt nakken, av og til rettet den ut nakken,nesten for å kunne svelge maten.
T.E.M. (26.01.2008)
Svar:
Det er ikke godt å si ut i fra et stillbilde hva som skjer her, men jeg mistenker at gråspurven forsøker å gulpe opp/spytte ut noe. Kanskje kan det være et frøskall eller et annet rusk fra maten som har satt seg fast i halsen på fuglen? Fugler som gulper opp mat til ungene sine, har nemlig lignende halsbevegelser. Hva skjedde da katta tok den, ble fuglen drept, eller fikk du tak i den i live?
Roar Solheim (26.01.2008)
Hva slags hauk er dette
Vi har stadig besøk av en hauk ved fuglebrettet. Den jakter på småfugl og lar seg ikke affisere av Nøtteskriken som tydeligvis ikke liker den. Er det en spurvehauk eller en hønsehauk?
J.M. (26.01.2008)
Svar:
Dette er en voksen spurvehauk hann i fullt utfarget drakt (orange underside, blågrå overside), og det er ikke ofte en får mulighet til å ta så flotte bilder av disse gamle, erfarne fuglene! Gratulerer med litt av et blinkskudd! Spurvehauken er den vanligste rovfuglen rundt foringsplasser for småfugl, men som regel er det fjorårets ungfugler som dominerer.
Roar Solheim (26.01.2008)
spurvehauk spise skjære?!
Hei, jeg bor ved voldsløkka(rett ved sagene,oslo), og jeg så noe jeg tror var en spurvehauk, sitte og spise på en skjære noen meter bortenfor huset der jeg bor. den hadde alle tegnene til en spurvehauk, men den virket ca. str. skjære, og hadde lysere nebb, og mindre "busk" over beina..
ellers var den helt lik, så kan det være at en spurvehauk har tatt en skjære? synes det virker litt "mye", kanskje den allerede var død?
J. (24.01.2008)
Svar:
Det er ikke skjelden at spurvehauk prøver seg på å ta skjærer, men dette er en risikabel sport. Noen ganger klarer den det, og kan spise fangsten etterpå. Men det er slett ikke uvanlig at det er skjæra som ender opp med å skade eller ta livet av hauken. Skjæra har et kraftig nebb med skarpe kanter, og den kan både hakke og bite godt fra seg. Hauken du så har sannsynligvis tatt skjæra selv.
Roar Solheim (26.01.2008)
Lytte til ugler
Hei
Lurte bare på når på døgnet det er størst sannsynlighet å høre ugler. Er det i skumringen? Det er jo ganske mørkt allerde i 5 tiden på denne tiden av året, gjerne senere?
Har tenkt å lytte i nærheten av noen uglekasser som jeg har hengt opp.
Mvh Sebastian
N.N (25.01.2008)
Svar:
Dette er litt avhengig av hvilke uglearter du lytter etter, men generellt så er tiden fra sola har falt under horisonten og til 1-2 timer etter at det har blitt mørkt, ypperlig tid. Perleugle og spurveugle synger gjerne da, det samme gjør kattugle. Men kattuglene kan også gjerne rope hele natta. En perleugle hann som sitter ved et reirhull og lokker på en hunn i mars-april, kan også synge nesten hele døgnet, men mest om natta.
Roar Solheim (26.01.2008)
Duer på balkongen
Hei.
Jeg er plaget av duer på balkongen. Ulike sikringstiltak har ikke fungert for å hindre duene tilgang. Det ser ut til at det kan være et duepar som har etablert seg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med problemet. Eneste mulighet jeg ser for meg er kortsiktig. Ved at jeg tar livet av paret som har etablert seg og håper på at det vil ta noe tid før neste par kommer. Har du noen forslag til andre løsninger?
C. (25.01.2008)
Svar:
Hmm... Dette er en vanskelig situasjon. Jeg kjenner ikke verandaen din, men vil anta at fuglene "bor" der som følge av at plassen gir ly for dårlig vær og at de kan sitte på en fredfull plass litt over bakkenivå. Jeg vil tro at det å ta livet av fuglene er en meget kortsiktig plan og dermed være veldig uheldig for begge parter. Prøv heller å fortrenge fuglene ved å nekte de plasser å sitte på. Duene vil garantert ikke overnatte på verandaen din om de må sitte på bakken. Nekt de tilgang til gode sitteplasser ved vegger eller andre høyereliggende plasser på verandaen.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Fugler og kraftlinjer
Hei. Eg skal skrive ei semesteroppgåve i friluftsliv, og har valgt å skrive om kraftlinjer og korleis det påvirkar naturen. Så det eg lurte på var om dere hadde nokre artiklar om fuglar i samanheng med kraftlinjer?
K.S. (14.01.2008)
Svar:
Dette er en problemstilling som er meget aktuell! I visse miljøer er mange fuglearter sårbare for kraftlinjer. Jeg vil anbefale deg å ta en titt på en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening, som er å finne som nedlastbar PDF her: http://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2006_04.pdf.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Hvit svarttrost
Hei,
Jeg arbeider på Arboretet utenfor Bergen, og i lengre tid (siden i fjor vår tror jeg) har vi hatt denne hvite svarttrosten i området vårt. Har lest på sidene deres at albino svarttrost ikke er uvanlig, men er ikke dette eksemplaret hvitere enn normalt?
B.M. (16.01.2008)
Svar:
Jo denne fuglen er definitivt mer albino enn mye av det jeg har fått presentert tidligere. Se forøvrig på et annet besvart spørsmål med noen lenker her: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=5879.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Merket fugl eller hva?
Jeg har i høst og vinter hatt mye besøk av Svarttrost på foringsplassen. Der er kun en ung hanfugl som har en hvit flekk på høyre vinge. Er fuglen "merket" eller hva?
M.S. (15.01.2008)
Svar:
Hei Mari, og beklager seint svar! Jeg har ikke hørt om noen prosjekter som involverer farging av fjær åp svarttrost. Trolig dreier det seg om en fugl som er delvis albino. Det er noe som ikke er allverdens uvanlig hos nettopp svarttrosten. Se blant annet på disse fuglene: http://www.fuglar.no/galleri/spesial/20050219.php og http://fuglar.no/galleri/spesial/20041224.php. Du kan også få andre fargeutgaver, såkalte leucistiske individer, noe følgende fugl er et eksempel på: http://fuglar.no/galleri/spesial/20040731.php.
Frode Falkenberg (25.01.2008)