Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 601 til 47 650 av totalt 49 930 spørsmål «forrige neste»
Skadet fugl.
Katten min kom inn med en fugl, tror det er en grønnsisik. Fuglen overlevde, men var i dårlig form og har mistet en god del fjær slik at den ikke er flyvedyktig. Nå, dagen etter, virker den i fin form, den har fått vann og mat. Men siden den ikke kan fly har den vel ingen sjanse til å overleve nå på vinteren. Derfor ønsker jeg å stelle den i håp om at fjærene vokser ut, slik at den kan slippes fri igjen. Hvor lang tid tar det før fjærene vokser ut? Har du ellers noen gode råd for hvordan jeg best mulig kan ta meg av fuglen?
H. (16.02.2008)
Svar:
En fugl som ikke kan fly er nok ganske dødsdømt hvis den blir sluppet, derfor er det nok best du prøver å pleie den som best du kan fram mot våren. Kjøp gjerne solsikkekjerner (renskede solsikkefrø) og villfuglfrø. I tillegg kan du bruke kokt egg, eggehviten gir fuglen proteiner. Husk vann.
Fjærene vil gradvis vokse ut igjen, men se etter om den klarer å flakse normalt med vingene og om vingen(e) henger litt ned. Det er jo mulig at fuglene kan ha pådratt seg bruddskader i vingene i basketaket med katten?Morten Ree (19.02.2008)
Meiseboller i netting
Jeg har hørt at slike meiseboller i netting ikke er bra for småfuglene da de skjærer seg opp på tungen på dem når de spiser. Er dette tilfellet ? Kunne dere gitt en oppskrift på hvordan man lager slike selv ? Lurer på å bruke Filadelfiafett som basis.
J.M. (15.02.2008)
Svar:
Det er sagt at fuglene kan skade nebbet, men jeg tror dette er synsing og i liten grad tilfelle.
LAG DIN EGEN MEISEBOLLE
Kjøp 2 stk matfett, en pose solsikkekjerner (uten skall!), smelt matfettet og bland dette i en kjele. Ta 2 melkartonger og stikk to hull i bunnen på disse med ca 3 cm avstand. Kapp av en hyssing på ca. 80 cm å tre gjennom gjennom hullene slik at begge ender rekker ca 25 cm over melkekartongen. La blandingen av matfett og kjerner bli avkjølt slik at det blir en seig masse, øs denne opp i melkekartongene. Stram opp hyssingen og sett kartongene i fryseren. Når de er frosset tar du og river av kartongen bortsett fra de siste 2-3 cm av sidene som du lar bli igjen sammen med bunnen. Lag en knute av hyssingendene og heng opp "klumpen" over en grein i en busk/tre ca. 2m over bakken.Morten Ree (19.02.2008)
Kultursti
Hei! Vi er i ferd med å virkeliggjøre en tursti gjennom et utendørs galleri i en frodig nærskog (Stokke i Vestfold). Stedets egenart iscenesettes ved å anlegge en tursti rundt en liten ås. 12 kunstnere fra forskjellige land er invitert til å plassere sine kunstverk her. Jeg har før stilt spørsmål angående oppheng av fuglekasser med kunstnerisk utsmykning, om fuglene f.eks. vil reagere på sterke farger o.l. Grunnformen er meisekasser og en uglekassse. Vi skal søke ekstra penger til prosjektet og hadde trengt en kort uttalelse fra en ornitolog i forbindelse med søknaden. Prosjektet blir jo et slags eksperiment, samtidig som vi håper at det virkelig slår seg ned fugler der. Er det noen grense for hvor høyt kassene kan henge? Hvor mye av greinene rundt bør fjernes? Retning på kassene? Blir fuglekasser brukt av fuglene på noen måte om vinteren, f.eks. til overnatting? Vi ønsker at fuglekassene skal bidra til at folk stopper opp, legger merke til artsrikdommen i naturen, og kanskje også lytter til fuglesangen. Kanskje kunne vi også knytte Norsk Ornitologisk Forening til prosjektet på en eller annen måte?
Vennlige hilsner fra Elfi Sverdrup
E.S. (12.02.2008)
Svar:
Jeg synes det er en god ide at NOF kan være involvert i et slikt prosjekt og anbefaler i første omgang at dere tar kontakt med vår fylkesavdeling i Vestfold, http://www.holone.net/nofvf/ eller axelsen@online.no.
Dere er nok ganske sikre på å få hekkende fugler i kassene når de plasseres i skogsterreng. Svartkvit-fluesnapper,kjøttmeis og blåmeis er jo meget hekkevillig i standard småfuglkasse med flygehull 32mm. Heng gjerne også opp stærkasser, flygehull 50 mm. Når det gjelder uglekasser langs en vandringssti så vil jeg egentlig ikke anbefale dette. Det er nok stor sjanse for at dere kunne fått hekkende kattugle, men den kan være aggressiv og angriper ved å fly på folk, oftest i hode.
Meisekassene kan henges i høyde fra 1,5m ++, mens stærkassene må henges fra 4m ++. Kassene må ikke henges rett mot sør. Jeg tror ikke at fuglene bryr seg om at kassene er litt "fargesprakende". Kassene brukes til overnatting på høst/vinter. Det er en fordel hvis kassene blir rengjort en gang i året, f.eks. på mars, helst en litt kald dag da fuglelusa vil være aktiv ved plussgrader. Hva med å etablere en fòringsplass på vandringsrunden?
Ta gjerne kontakt med NOF på 73 84 16 40 for ytterligere tips og info-materiell
Lykke til!!Morten Ree (19.02.2008)
ryper
hvordan ser man om rypa er gammel eller ung?
J.M.O. (10.02.2008)
Svar:
Årsungen hos rypene vil ha 1-3 mørke fjær (håndsvingfjær) ytterst på den ellers hvite vingen. Når vinteren kommer og rypene skifter til sin hvite fjærdrakt så vil de unge rypene bli lik sine foreldre, med helt hvit fjærdrakt og svart stjert.
Morten Ree (19.02.2008)
alder på ørn ?
hvor gammel blir en ørn?
A.M.W.A. (10.02.2008)
Svar:
Eldste kjente alder på kongeørn er 32 år, mens det for havørn er registrert 21 år. Hos begge disse artene vil nok enkeltindivider oppnå en alder på over 30 år, men det er rimelig å anta at de fleste dør før de oppnår en slik høy levealder. Slike store fugler har en lav produksjon og må ha et langt liv får å føre bestanden videre. Ørnene får først som seksåringer fullt utviklet voksen fjærdrakt og de blir ofte 8-9 år gamle før de selv kan lykkes med å få egne unger. De legger som regel 2 egg og i de fleste tilfeller vil kun en unge forlate redet.
Hos ørnene så er de første leveårene svært vanskelige og det er stor dødelighet blant unge ørner. Mange dør av sult, mens andre blir utsatt for ulykker. Selv om havørn har vært fredet siden 1968 og kongeørn siden 1971 så foregår det dessverre en del ulovlig jakt og noen dør av den grunn.
Gå inn i Norsk Fugleatlas for å lese mer om ørnene på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (19.02.2008)
Hvite små fugler
For ca en mnd siden så jeg en liten klynge m små hvite fugler de var helt hvite med et bånd av svart de kunne minne om kolibri i flygingen men for meg så et ut som små nonner de var veldig flotte.Jeg ser litt på fugler når jeg er ute men disse har jeg aldri sett før.
H. (10.02.2008)
Svar:
Jeg tror du har sett en flokk med stjertmeis. De har en liten rund kropp som skinnende hvit bortsett fra en mørk rygg, på nært hold kan man også se deres rødbrune ryggsider. Det som er spesielt er at du ikke nevner stjertmeisas lange stjert, som utgjør nesten 2/3 av kroppslengden.
Se bilde av stjertmeis her:
http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=482&bi_id=8237&gruppe=2379Morten Ree (19.02.2008)
Gåsegribb
Hvor stort vingespenn har gåsegribben som holder til i Nord-Spania?
K.J.B. (15.02.2008)
Svar:
Gåsegribben har et vingespenn på 235 - 270 cm og en kroppslengde på 95 - 110 cm. Som hos alle rovfugler så er det hunnen som er den største.
Morten Ree (19.02.2008)
Spørsmål:
hvilke steder holder hvithode havørnen til?
N.N (05.02.2008)
Svar:
Hvithodehavørn (Bald Eagle) er nasjonalt symbol for USA. Den har sin utbredelse kun i Nord Amerika og er representert i alle stater bortsett fra på Hawaii, tyngdepunktet for utbredelsen er i Alaska og California.
Hvithodehavørnen var på 1700 tallet en svært vanlig fugl over hele utbredelsesområdet, og bestanden er blitt estimert til å ha vært hele 300-500 000 par den gang. I 1950 var det ca. 10 000 par i USA, men masseskyting, utbygging, bruk av DDT i landbruket førte til at bestanden på 1960-tallet falt til dramatiske 500 par. Heldigvis kom sterke verneinteresser inn i bilde og et felles løft med sterkt fokus på å redde denne flotte fuglen har nå ført til at det per i dag er ca. 10 000 hekkende par av hvithodehavørn i USA.
Les mer om arten her:
http://www.eagles.org/moreabout.htmlMorten Ree (19.02.2008)
sruts
Hei! jeg lurer på hvor mye et stutsegg veier
M.E.S. (06.02.2008)
Svar:
Et strutseegg veier fra 0,7 - 1,6 kg, det tilsvarer ca. 24 vanlige hønseegg. Vekten på egget utgjør ca. 2 % av kroppsvekten på strutsen. Hos for eksempel vår nest minste fugl gjerdesmett så utgjør vekten på egget 13 % av kroppsvekten.
Les mer om strutsen her:
http://www.namsskogan-familiepark.no/public.aspx?pageid=39013Morten Ree (19.02.2008)
uglekasse
hvordan lager jeg en uglekasse?
N.S. (17.02.2008)
Svar:
Du finner masse informasjon om hvordan du lager uglekasser i nummer 1/2005 av bladet vårt "Fuglevennen". dette nummeret kan du laste ned i sin helhet fra adressa: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/. Ta også en titt på denne nettsiden for mer info: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/intro.php.
Frode Falkenberg (19.02.2008)
sommerfugler
hei. jeg er en jente på 12 år som lurer på hvor lenge sommerfugler lever??
hvis man har en sommerfugl inne, kan den dø lett?
og ett siste spørsmål.. vingene, kan det se ut som at vingen er sprukket?, og hvorfor i så fall.
kan dere vise meg ett bilde av en sommerfugls vinge NØYE..!!!
K. (18.02.2008)
Svar:
Sommerfuglenes livssyklus er delt i fire: egg, larve, puppe og voksen. Det er gjerne i den siste fasen, altså som voksen fargerik sommerfugl (imago), de har den korteste levetiden. Den kan variere fra bare noen uker til noen måneder. En del arter tar ikke til seg næring som voksne. Jeg vet ikke hva du mener med sprukket, men sommerfuglene har fire vinger, et par forvinger og et par bakvinger. Utformingen på sommerfuglenes vinger er det stor variasjon på, og noen er mer fliket enn andre. Ta en titt på http://www.lepidoptera.no/ for å se bilder av mange av våre sommerfugler (velg galleri).
Frode Falkenberg (19.02.2008)
Flaggspett
Bor ved skogen og har foringsplass for en mengde fugler vinterstid. Bl.a har vi alltid flaggspett på foringsplasse. En av dem, en hann har okupert en stærkasse i ett nabotre til foringsautomatene. Er dette normalt? Tenkte først over det i vår da jeg observerte hakkespett som var veldig interessert i kassa, den var da antageligvis bebbodd av kjøttmeis.Tenkte hakkespetten tok fugeungene, men så den aldri fly ut med noe i nebbet. Nå holder den til i kassa, kommer og spiser en stund, og flyr inn i kassa igjen. Sitter gjerne med hodet delvis ute og kikker også, er ikke dette pussig oppførsel da? Nesten så jeg lurer på om den har tenkt å hekke der i år???
T.H.L.(.I.S.M.S.L. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Flaggspetten kan benytte fuglekasser som overnattingsplass, men vil nok ikke finne på å hekke i de. De lager egne hull til det.Tore Reinsborg (18.02.2008)
fugler
hvorfor drar så mange sørover?
M. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Mange av fuglene våre drar sørover fordi de ikke vil takle matknappheten her om vinteren. Dette vil i størst grad gjelde de av fuglene våre som lever av insekter.Tore Reinsborg (18.02.2008)
merkelig adferd blandt fuglene i byen vår fredrikstad.
Har tusenvis av fugler som har flakset rundt i en 2-3 ukers tid. De flyr i unormalt store flokker å det ser ut de flyr uten mål og mening. Stuper rett mot biler på hovedveier. Og det ser ut som de rett og slett sliter med å orientere seg.
Håper på et raskt svar da dette er veldig spesielt å se på.
H. (03.02.2008)
Svar:
Hei!
Hvis det er kråker som oppfører seg slikt har det sin forklaring i at de opptrer i flokker om vinteren. De vil da kunne opptre i store mengder i nærheten av f.eks en overnattingsplass og flygemønsteret kan oppleves som veldig uryddig i forbindelse med dette.Tore Reinsborg (18.02.2008)
Finnes det en populær rasteplass for trekkfugl
Til en mulig avissak, ønsker jeg tips om det finnes øyer eller områder hvor trekkfugler til Norge m.fl. raster på - på vei nordover å til våren. Og som er kjent for dette og gjerne besøkt av ornitologer og andre interesserte.Lokasjonen bør fortrinnsvis ikke være for langt sørover i Europa, feks fra Nord-tyskland og nordover. Håper dere kan hjelpe en voksen også. :)
A.G. (01.02.2008)
Svar:
Hei!
Trekkfugler har forskjellige trekkruter til og fra Norge, og det vil være avhengig av hvilke arter det er snakk om for hvilke områder de raster i. Kortnebbgjessene som skal til Norge og videre til Svalbard har f.eks et opphold i Danmark før de flyr til Innherred i Trøndelag, videre via Vesterålen/Andøya til Svalbard. De overvintrer hovedsaklig i Nederland. Ellers er Jæren og Lista to områder i Norge hvor det samles mye trekkfugler på veg nord- og sørover.Tore Reinsborg (18.02.2008)
villfugler og foring
Hei! Jeg har et lite hus for frø der jeg har havre og solsikker. Dette huset tømmer meisene ved å plukke ut frø til de finner de de helst vil ha. Gulspurven og dompappen sitter på bakken og eter det som detter ned. I det siste har det samla seg opp frø på bakken. Det er snø på bakken og frøene blir frosne, men kan det likevel bli skadelige bakterier i dette for fuglene?
Jeg har i dag lat merke til en blåmeis uten halestjert. Er det vanlig? Kan den ha kommi utfor en katt?
Og en anna liten blåmeis ser ut som den er våt. Er det vanlig? Hva kan dette være?
Men ellers har jeg en tjuetalls meiser som ser ut til å være i veldig god form, samt en gjeng med gulspurv og en horde dompapp...Så her er det mye å titte på! :-)
H. (31.01.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke uvanlig at meisene kan miste stjerten, og det kan være flere årsaker til det. Predatorer som katter kan forårsake dette direkte ved at de fysisk kan fjerne stjerten, men også ved at fuglene kan "sjokkmyte" som en følge av angrep. Overnatting i et trangt rom kan også føre til at stjertfjær faller av. Stjertfjærene vil imidlertid vokse ut igjen. Hvis blåmeisa ser oppblåst ut kan det være en indikasjon på at den har fått salmonella-bakterier i seg.Tore Reinsborg (18.02.2008)
pilfink
jeg har en tett granhekk som det altid er en del pilfink i det jeg lurer på om pilfinken vil hekke i hekken hvis jeg setter opp mange fuglekasser der de har mulighet til og hekke i koloni eller om det heller vil benytte seg av låver og uthus i nærmiljøet
hilsen Tom arne..
N.N (31.01.2008)
Svar:
Hei!
Pilfinken er relativt følsom for forstyrrelser i hekketiden, så hvis du skal henge opp fuglekasser til den bør de henge 3-5 meter over bakken i litt større trær. Du kan gjerne henge opp kassene i nærheten av den populære hekken deres.Tore Reinsborg (18.02.2008)
er fuglen kaldblodig?
jeg lurer på hvilken dyr som er kaldblodig? fugl,fisk....
hva innebærer dette?
C. (06.01.2008)
Svar:
Hei!
Fuglene er varmblodige, men de er f.eks i stand til å sette ned kroppstemperaturen når det blir veldig kaldt. Fisk derimot er vekselvarm (kaldblodig) og kroppstemperaturen vil svinge i takt med omgivelsene. Dette medfører at de blir tregere i kaldt vann.Tore Reinsborg (18.02.2008)
Hakkespett
Hei. Jeg hørte på TV (animal planet) at hakkespetten kan høre med tungen. Når den har hakket et hull, kan den med tungen høre hvor byttet er. Er det i det hele tatt noen sannhet i dette?
B.K. (06.01.2008)
Svar:
Hei!
Spettene hører nok ikke med tunga, men de har en ekstremt lang tunge som de kan hente ut næringsemner med. F.eks bruker grønnspetten sin lange tunge til å hente ut maur langt inne i maurtua. Spettene kan oppfatte f.eks krafsing av stokkmaur inne i røttene på trær, hvoretter de hakker seg inn og henter ut maurene.Tore Reinsborg (18.02.2008)
kongeørn
kan kongeørn drepe rev og jerv
N.N (30.01.2008)
Svar:
Kongeørnen er en kraftig rovfugl som har klør som er sylkvasse og ca. 5 cm lange. Den kan i spesielle situasjoner drepe mindre reinsdyr (opp til 40 kg) samt rådyr. Kongeørnens vanligste byttedyr er rype og hare. Men den tar også rev. En jerv vil være en alt for stor risiko for en ørn, og om den skulle prøve så vil den være avhengig av å lykkes 100% i første forsøk, ellers ville den sannsynligvis blitt drept selv.
Morten Ree (18.02.2008)
Fugler i Oslo
Hei, jeg jobber i barnehage og neste måned skal vi jobbe med fugler i Norge. Siden barnehagen hører til i Oslo, lurer vi på hvilke fugler vi kan regne som de vanligste her. Vi lurer også på hvor vi bør dra for å se på rikt fugleliv? Er Østensjøvannet bra?
S.I.W. (30.01.2008)
Svar:
Hyggelig å høre at det settes fokus på fugler i barnehagen. Håper dere har kommet godt i gang selv om dere har måtte vente på svar fra oss. På vinters tid i Oslo så har dere sikkert mye gråspurv, kjøttmeis og en og annen svarttrost. Østensjøvannet er en flott fugleplass såfremt vannet er isfritt, midtvinters er det vel ikke så mye fugl der, men vil være et ypperlig sted på våren.
Vi har egen fylkesavdeling i Oslo, sa et godt tips er å gå inn på deres hjemmesider eller kontakte dem for tips:
http://www.nofoa.no/index.phpMorten Ree (18.02.2008)
Fugler på balkongen.
Hei.
På balkongen har vi en stor balkongkasse(i sement) som er beplantet med små granbusker og Erica. Når det ikke er folk i leiligheten, er det trolig fugler som graver i jorda. Dette fører til at det stadig er mye jord på balkonggulvet.
Har du noen forklaring på dette? Hvordan kan vi bli kvitt denne aktiviteten i balkongkassa?
Mvh
Kari
K.M.G. (28.01.2008)
Svar:
Alle fugler liker å "bade" i tørr jord/sand får å rense fjærdrakten. Skal man hindre dette er en finmasket netting en mulighet, evt. lage en utskåret uglefigur og male på skarpe gule øyne å sette ut blant plantene.
Morten Ree (18.02.2008)
kan en svartbak jakte på andre dyr
jeg så en gang vi var i Bergen ppå en feri fra skolen vi var på en holme ikke så langt fra sentrum da jeg så en skad skjere og nor den så eg svartbak hylte hun som en katt svartbaken bare landa og rista hu til døde og svelkte henne hel. ikke lenge etter kom en svane famile med seks unger så komm en svartbak og snapte en av ungene. i mitt nabolag er det en snill gamel mann som mater alle vill kattene. en gang var det 5 katter rundt matt fatet og så kom et svartbak par jeg kaller the hunter jeg har mange navn på forsjellige par men alikevel så løpp kattene sin vei nor svartbakene kom så slukte bsvartbaken helle boksen. hvorfor jeg kaller dem the killer er for det jeg så de skremte vekk en erfugel og tok eggene. eller kan dete være andre måker
N.N (28.01.2008)
Svar:
Svartbaken er en stor og kraftig fugl som absolutt kan ta livet av andre dyr og fugler. Den er såkalt altetende og lever av alt spiselig søppel fra menneskene, fiskeslo, åtsler, egg og fugleunger med mer.
Jeg vil tro katter har stor respekt for svartbaken, spesielt ettersom det ofte kommer mange måker når de først oppdager noe spiselig.
Les mer om svartbak her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (18.02.2008)
Fredsduer
Hvorfor er en hvit due valgt som et internasjonalt fredssymbol? Noen som vet?
L. (21.01.2008)
Svar:
Fuglene er blitt sett på som fredelige, elskelige vesen, og er gjennom turtelduer blitt symbol på kjærlighet, mens hvite duer står for fred. Innen kristendommen symboliserer fuglen den hellige ånd. Duene har tydeligvis alltid hatt en nærhet til menneskesamfunn og er derfor myteomspunnet.
Hvitt blir i vestlig kultur forbundet både med renhet og uskyld (hvite brude-, dåps- og konfirmasjonskjoler) og fred (fredsflagg og fredsduer). Både i tradisjonell og moderne populærkultur representerer hvitt ofte det gode i motsetning til svart som ofte representerer det onde.Morten Ree (18.02.2008)
va er sterkest av svartbak og hønsehauk
kan virkelig en svartbak vinne en hønsehauk i kamp. for jeg tror jeg så en svartbak i kamp mot en hønsehauk
N.N (28.01.2008)
Svar:
En hønsehauk kan være en trussel mot en svartbak, gjennom sine kraftfulle angrep i stor fart og med livsfarlige klør. Men hvis ikke hauken lykkes helt med angrepet og kommer i kamp med en eller flere stormåker, så vil den være ille ute og det vil være uvisst hvem som går seirene ut av kampen.
Morten Ree (18.02.2008)
knoppsvaner
Hei! jeg er student ved arkitekthøgskolen og lurer på om det er noe som kan gjøres for å redde svaner fra å fryse fast i isen på vinteren? Jeg har opplevd et par ganger at dette har skjedd i det frosten kommer på karmøy. Viken de holder til i er veldig traffikert på den e ne siden, mens terrenget er svært bratt på motsatt side.
1) Hadde det vært en ide og lage en flåte/kunstig øy eller "huslignende" gjenstand som kunne vært ankret litt borte fra den traffikert veien? evt. har du tanker om utforming på noe slikt?
2) Er det noen på noen måter svaner holdes lengre i live i fangenskap enn i det fri(utenom matforing)?
3) Er det slik at svanepar har territorier eller kan de også leve i "flokk".
L. (23.01.2008)
Svar:
At svaner fryser fast sjer heldigvis ikke så ofte og det er en av mange farer som svanene må lære seg å unngå og på et vis leve med. En kunstig liten "øy" utpå et vann vil alltid ha en sterk tiltrekkningskraft på fuglene både som oppholdssted og evt. hekkested. En slik konstruksjon må ha grunneiers godkjenning før den lages.
De fleste dyr/fugler vil ha mulighet for å leve lengre i fangeskap enn i naturen. De er da som regel skånet for rovdyr, ulykker, terretoriekamper og får i tillegg tak i mat på en enkel måte.
I hekkesesongen har svanene egne terretorier som de forsvarer flittig. Men utenom hekketiden kan de leve sammen med flere svaner.Morten Ree (18.02.2008)
observasjon
Vi har flere år på rad observert hekkende fiskemåke, somhar fått frem unge flere år på rad. Hvor bør jeg melde en slik observasjon.
A.L.M. (22.01.2008)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) driver et fortløpende prosjekt på kartlegging av hekkefugler i Norge. Du kan gå inn på NOF sine hjemmesider og lese om prosjektet under denn linken
http://www.birdlife.no/prosjekter/hekkefuglatlas.php
Selve prosjektet har eget nettsted www.fugleatlas.noMorten Ree (18.02.2008)
revir
hva er revir
N.N (21.01.2008)
Svar:
Et revir er et geografisk område som et eksemplar av en dyreart (pattedyr, fugler eller fisk) betrakter som sitt eget territorium, og vil forsvare mot inntrengere av samme art og samme kjønn. Det er oftest hannen som forsvarer området. Hensikten er å sikre seg og sin familie (gruppe) tilgang på føde, samt for hannens vedkommende å sikre seg forplantning med en utvalgt hunn, eller flere utvalgte hunner.
Reviret forsvares med aggressiv oppførsel overfor konkurrenter.
Hos pattedyr blir revirgrensene også ofte markert med urin eller avføring. Hos fuglene blir reviret også markert med fuglesang.
Enkelte fugler hekker i kolonier, og da samarbeides det med forsvar av området, mens hver enkelt i tillegg forsvarer sitt reir mot artsfrender.Morten Ree (18.02.2008)
Fugler
Hva bestemmes når fuglene skal reise om høsten og når de skal komme tilbake?
K. (16.01.2008)
Svar:
Svært mange av våre fugler lever av insekter eller mat som de finner på bakken, eller i vann. Når høsten kommer med frostnetter og etter hvert også snø, så må disse fuglene søke ut av landet og reise til varmere strøk. Insekteterne er de som reiser først, og de skal også lengst ettersom de overvintrer stort sett i Afrika. De fuglene som blir tilbake om vinteren er slike kan legge om kostholdet og leve av frø (meieser og finker), av barnåler og knopper (storfugl, orrfugl og rype) og noen av rovfuglene og uglene som kan ta byttedyr. Mange av endene drar ut til isfrie områder langs kysten på vinteren.
Når våren nærmer seg og fuglenes "biologiske klokke" forteller at tiden for å formere seg nærmer seg, så søker fuglene i millioner mot det nordlige Europa og Skandinavia for å hekke for her vet de at det er masse mat for dem selv og deres ungekull.Morten Ree (18.02.2008)
Kråkeråd
I kveld den 15.1.08 sår jeg og min samboer et mylder med kråker flygende i nærheten av vårt hus. For oss begge såg det ut som det var over 1000 kråker samlet. Himmelen var full i kråker. Eg kan ikke huske at jeg noen gang har sett så mange på en gang. Er det et fenomen at kråker samler seg for å holde kråkeråd?
Dette fenomenet ville jeg gjerne fått vite litt mer om det er mulig.
Har søkt på nett for å se om eg kunne finne noe, men fant ikke noe.
Ville vært tanknemmelig for et svar.
Vennlig hilsen Liv Teigen
L.T. (15.01.2008)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (18.02.2008)
Flyr i plog
Hvorfor er det noen fugler flyr i plog og kan 16 fugler fly nøyaktig i et slikt mønster?
M.S. (15.01.2008)
Svar:
Store tunge fugler som gås, svane og traner flyr alltid i plog når det skal forflytte seg over store avstander. Dette gjør de for å minske luftmotstanden å gjøre det lettere å fly slik at det sparer krefter. De skifter på hvem som flyr først, for det er den tyngste oppgaven. Det blir på samme måte som syklistene gjør i de store sykkelrittene. De skifter på å ligge foran i feltet, det er alltid lettere å ligge bak. Så det handler om å samarbeidet for å spare krefter.
Morten Ree (18.02.2008)
hønse egg
Når en høne legger egg, hvordan vet man om det er et spiselig egg eller om det er en kylling inni det. Er alle hønse egg spiselige men hvis man bare lar dem ligge så utvikler det seg til kylling inni der? Dette er noe min mann og jeg har lurt på i mange år
H.G. (14.01.2008)
Svar:
Hvis hønseeggene skal utvikle en kylling må det være en hane tilstede slik at de er befruktet gjennom parring. I alle hønserier hvor det drives eggproduksjon er det ikke hane i besetningen og dermed heller ingen befruktede egg. Hvis man bruker hønseegg hvor det også er en hane i besetningen så er eggene spiselige, men de må tas med en gang slik at hønemor ikke får varme dem for da starter utviklingen av kyllingen.
Morten Ree (18.02.2008)
utviklingen av et fuglefoster
hvordan skjer utviklingen av et fuglefoster i egget, fra befruktet celle til egg tenker jeg på?
mvh Ruth Øverby
R.Ø. (14.01.2008)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (18.02.2008)
Kunstig reir til stokkender
Hei
Hvordan kan jeg få flere stokkender til og hekke i et vann som ligger intil huset. Det er mink i dammen også som vi fanger i feller, men vi får jo ikke tatt alle. Har hørt det går og sette opp noen rør eller lignede?
Kan dere noeom dette
E.M.M. (13.01.2008)
Svar:
Stokkanda er svært fleksibel på hvordan den hekker, men jeg har ikke hørt om kunstige hekkeplasser for arten. Den liker best å legge sitt rede i tett vegetasjon, ikke nødvendigvis nær vann, hekking er funnet opptil 3km fra vann. Den kan også benytte gamle kvistreir høyt oppe i trær. Det er mulig at den kan fristes til å hekke i lignende anretninger som æ-hus (ærfugl). Den er også funnet hekkende i kvinandkasser. Men uansett hekkeplass så vil den nok uansett være utsatt for mink, som du sier holder til i samme vann.
Morten Ree (18.02.2008)
Svart-trost
Jeg bor i Trøndelag, men har fått besøk av Trost, men trodde ikke den var vanlig her, iallefall ikke på vinteren. Det er bare noen få som er å se sammen med de andre (spurv av alle slag) ved fugle-maten. Lurer på om de har "rotet" seg bort...
K. (13.01.2008)
Svar:
Svarttrosten, spesielt gamle hanner, overvintrer i store antall i Norge, spesielt i kyststrøkene. Disse kan ofte ha tilhold ved foringsplasser. Epler og brød er fin vintermat for disse. I gode bærår kan det også overvintre masse gråtrost. Men de aller fleste trostene trekker ut av landet på vinteren, de fleste drar til De Britiske øyer.
Les mer om svarttrost i Fugleatlaset på www.birdlife:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203Morten Ree (18.02.2008)
grågåstellig 2007
Hei Jeg bor i Porsgrunn (inderst i eidangerfjorden)
I Varden ble vi våren 07 oppfordret
til å telle grågåsa på vei oppover. Jeg talte i perioden siste halvdel av mars og tror jeg første 5-10 dagene av april et stort antall flokker fra 40-60 opptil over 300. Samlet registrerte jeg over 2500 fugler, med angivelse av klokkeslett.
Dette ble innrapportert til Varden. Har siden fulgt med i avisen for å se resultatet av det som jeg oppfattet var en omfattende undersøkelse. Har ikke sett noe til denne tid , skuffende!
På radioen i dag søndag var det et fugleprogram, håpet å høre noe der, men ble opplyst om internett, www.fugler.no ,
Var inne der men det var bare data for 2003 2005.
Har du opplysninger?
Hilsen tore ekholt, torekh@online no
N.N (13.01.2008)
Svar:
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Arne Follestad som står bak grågåsprosjektet. De kan kontaktes på telefon 73 80 14 00 eller via hjemmesiden www.nina.no.
Jeg har oversendt ditt spørsmål til Arne, men gjerne ta kontakt med NINA.Morten Ree (18.02.2008)
Kråke som sier "Maoo!"
Hei, dette er ikke et spørsmål mer en kuriositet.
I april/mai 2007 ble det født en kråke (gra/svart) av et kråkepar som har bodd i borettslaget i mange år. Denne kråkeungen har fra første stund sagt "mao, mao, mao" i steden for den vanlige kråkelyden. Lenge trodde vi det var lyden av en katt eller en tropisk fugl som hadde forvillet seg, men nå har Mao (som vi har døpt den) bodd nærmere et år i området og sier fremdeles det samme. Han/hun bøyer hodet på en helt speiell måte når lyden kommer.
Det er nesten som den hilser når vi kommer ut i hagen, så vi roper høflig "Mao" tilbake ;-)
Lyst å høre på´n? Kom til Nesoddtangen!
S. (10.01.2008)
Svar:
Artig historie, den må ha en medfødt skade som gjør at den lager slik lyd. Ta gjerne kontakt med redaktør Roar Solheim i Fuglevennen så kan han skrive en liten morsom historie om Kattekråka deres.
Morten Ree (18.02.2008)
Fuglekopper
Jeg har nettopp lest om fuglekopper (en virussykdom) på denne siden. For et par år siden hadde vi flere meiser med svulster på hodet på fuglebrettet, det så ut slik det blir beskrevet her. I løpet kort tid forsvant nesten alle meisene, og året etter hadde vi ingen meiser her. I år har vi igjen mange meiser, men i dag fikk jeg se at en av meisene hadde hodet fullt av svulster. Skal vi slutte å fore? For øyeblikket har vi mye snø, og fuglene har vennet seg til å komme hit for å spise.
H.H. (06.01.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Jeg synes du skal fortsette å forè fuglene som før. Meisene opptrer om vinteren alltid flokkvis enten de søker næring i skogen eller oppsøker fòringsplasser, og vil dermed uansett være eksponert for smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.Morten Ree (18.02.2008)
Unngå smågnagere på foringsplassen
Under foringsplassen blir det mye søl av fuglematen, spesielt er grønnfinken sløsen.Dette medfører her hos meg at det trekker til seg smågnagere,- rotter og mus. Finns det tips for en måte å gjøre dette på for å unngå dette. Jeg har måttet slutte med matingen da dyra trekker til huset også.
Hilsen Ragna
N.N (17.02.2008)
Svar:
Hvis forrester tiltrekker seg gnagere, og dette er et problem, må du fore med mat hvor det ikke detter mye rester ned på bakken. Da er ikke solsikkefrø så godt egnet. Meiseboller kan gå, likeledes halve kokosnøtter, talg og annet fett hvor fuglene må hakke løs små biter der maten er hengt opp.
Roar Solheim (17.02.2008)
Meisene er plutselig borte fra brettet vårt (i midten av februar)
Vi har hatt meiseboller, solsikkerfrø mm utenfor kjøkkenvinduet vårt i hele vinter, og med et stort antall av bålmeis og kjøttmeis.
Vi prøvde også med litt kokosmasse for litt over en uke siden.
Den siste uka har det ikke vært noe liv ved fuglebrettet vårt i det hele tatt. Vi synes det er veldig rart!
Det har vært vært fra -4 til +4, og lite nedbør (Asker), dagene blir lengre, kanskje fuglene har begynt å lete etter territorium?
Eller kan det ha vært noe galt med kokosmassen vi la ut?
G.O.I. (17.02.2008)
Svar:
Dette er alltid et vanskelig spørsmål, hvor svaret ikke er gitt. Mange opplever at fugl forsvinner fra forplassen når det blir varmegrader og/eller når snøen forsvinner på bakken. Det betyr ikke nødvendgvis at fugleforet er av dårlig kvalitet, men det kan rett og slett bety at det er mer interessant for fuglene å spre seg ut i terrenget og finne maten der selv. Kokosmasse, meiseboller og solsikkefrø pleier å være ettertraktet mat, så fuglene kommer nok raskt tilbake dersom vinteren skur tommestikkene til en ny omgang før våren riktig setter inn.
Roar Solheim (17.02.2008)
Hvilken måke?
Hei, lurte på om noen kunne si meg hvilken måke dette er? Jeg kan ikke se forskjell på gråmåke og fiskemåke, og lurte på hva slags måke dette var. Ser ut som den ikke er helt voksen.
L. (04.02.2008)
Svar:
Bildet viser en fiskemåke, Larus canus. Fuglen er som du skriver ikke er helt voksen. Om bildet er tatt i vinter så er fuglen 1 1/2 år gammel. Se tilsvarende fugler under "second winter" på: http://cyberbirding.no/gull/ind_cg.php. Gråmåker er større, har kraftigere nebb med rød flekk på undernebbet, rosaaktig beinfarge og lys iris når de har utviklet grå rygg- og vingefarge som denne fuglen. En rekke gråmåkebilder finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_hg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
grønlandsmåke
hvor stor er en grønlandsmåke
N.N (10.02.2008)
Svar:
Grønlandsmåka er som en liten gråmåke. Lengden er 50+ cm, mens vingspennet er fra 120-140 cm. Vekta er rundt 1 kg. Bilder av grønlandsmåker finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_icg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
hvilke fugler overvintrer i norge?
hvilke fuglearter er det som overvintrer i norge?
M. (04.02.2008)
Svar:
Mange fuglearter overvintrer i Norge. Kjøp boka "Norsk Vinterfuglatlas" hos Natur og Fritid, og du vil få en full oversikt. Du kan også titte på resultatene fra "Fugler ved foringsplassen" for å se hva som finnes i Norske hager: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
And?
Hvilken type fugl er dette?
Sett i Fredrikstad i helgen
E.A. (11.02.2008)
Svar:
Dette er ei knoppand (moskusand). Arten er en innført art i Norge, og stammer fra Latin-Amerika.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
svaner og ugle
hei hei har to spørsmål, holder til på Bømlo i hordaland og har for tiden 7 flotte sangsvaner i vannet nedenfor huset, vannet har utrolig mye planter og vekster i bunn og er grunt og fint, tror du desse fuglene kan holde til her til sommeren og få unger her?? dem har vært her ca 1 mnd nå.
Spørsmål 2, eg har minst 2 ugler som sitter i dem store granene rundt huset og lager lyder om kvelden, hører dem hver kveld nesten, er det mulig og få dem til og hekke i uglekasse her? veit orientologisk forening har hengt opp kasse eit annet sted på Bømlo, men har ikkej snakka med dem, kansje det kunne vært av interesse for dem??
I. (15.02.2008)
Svar:
Selv om sangsvanene har utvidet sitt hekkeområde i Norge kraftig de siste 30 årene, så tviler jeg på at de vil hekke på Bømlo. Disse trekker nok nordover igjen i mars-april. Uglene du har rundt deg er høyst sannsynlig kattugle. Lag en kasse med inngangshull 10-12 cm i diameter, kassen bør være ca 60 cm høy og med innvendige tverrmål ca 28-30 cm. Fyll minst 10 cm grov flis i bunnen, og heng den opp 5-6 meter over bakken i skogkanten. Heng den ut i løpet av 1-2 uker, og du har gode sjanser til å få kattuglene til å hekke. Kasser er omtalt i eldre numre av Fuglevennen. Disse ligger ute på lenka "Tidsskrift" på www.fuglevennen.no.
Roar Solheim (15.02.2008)
Kretsende rovfugl i Oslo
I dag (14/2) så jeg tre kretsende rovfugler over rodeløkka. Det var en stor og to mindre. For meg så det ut som hønsehauk (to hanner og en hunn), men jeg kan ikke få det til å stemme med hverken sted eller oppførsel. Jeg så fuglene i ca tre minutter, og de tok ikke et eneste vingeslag utenom et par utfall mellom den ene lille og den store. De var forholdsvis høyt oppe, men det var ikke tvil om at det var rovfugl.
Jeg har lest at hønsehauken kan kretsfly under kurtisen, men den er vel ikke nå, og hvorfor var det tre stykker? Og hvorfor i all verden kretset de over Rodeløkka på vei ned mot sentrum? Håper dere kan opplyse meg litt, for dette synes jeg var fryktelig forvirrende.
Tusen takk!
Torben Grue
N.N (14.02.2008)
Svar:
Det er neppe hønsehauk du har sett over Oslo på denne tiden av året, men derimot er det sannsynlig at det er spurvehauk. Det kan være vanskelig selv for drevne ornitologer å skille de to artene når en bare ser dem mot himmelen uten noen målestokk å forholde dem til. Tipper at du har sett en hunn og to hanner, trolig er det ungfugler. Det er mange av dem i tettbygde strøk i vinterhalvåret. Hønsehauken ser du derimot vanligvis bare enkeltindivider av når de tar seg inn i bystrøk.
Roar Solheim (14.02.2008)
Fuglefiendtlige frøautomater
Kjøpte et rør som skal fylles med frø. Nede var det flere plaststykker hvor fuglene kunne sitte og spise. Ett av disse stykkene hadde fallt av slik at hele hullet bak sto åpent. Frøene rant ut, men en liten stakkar trodde at det kunne være en liten rest igjen, så den krabbet inn i hullet. Da vi fant den, sto den fast inni røret. Nå er ikke jeg noen tilhenger av de dyreste dingsene, men iallefall kan det være lurt å sjekke at de mindre dyre har en viss kvalitet. Og ellers ta ned automater som er ødelagte, noe vi ikke hadde gjort. Fuglene kommer seg inn på de utroligste steder..i tillegg til at de setter beina fast i enkelte typer nøtteposer.
N.N (14.02.2008)
Svar:
Slike observasjoner er viktige å få dokumentert, så andre ikke gjør den samme feilen. Kan du ta bilde av denne automaten og det ødelagte røret og sende, slik at vi kan bruke det i Fuglevennen?
mvh RedaktørenRoar Solheim (14.02.2008)
Svar paa sporsmaal
Hei. Det var jeg som stilte sporsmaal om fuglekassen i never og hvilke fugler som ville besoke den. Den vil vaere rund i bunn, grunnen til det er etter at jeg saa paa flere reier saa jeg at alle var formet som en bolle, saa hvorfor ikke ha en kasse som er rund? har det noe for seg? Hvilke fugler tror du vil foretrekke dette? jeg hadde blitt kjempe glad om du kunne svart. Sitter litt i villrede her.
R. (10.01.2008)
Svar:
Om fuglekassen er rund, firkantet eller trekantet har ikke noe å si såfremt den er stor nok til å romme fuglen som skal inne i kassen og at hullet er tilpasset den aktuelle fuglen. Såkalte hulerugere er ute etter hullrom i tre eller bygninger og er ikke så nøye på hvordan det er. I så måte er en fuglekasse ofte å regne som en luksusbolig ifht. mange av de hulrom de finner ellers.
Les mer om mål på fuglekasser her:
http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/by/natur/bn4/Morten Ree (14.02.2008)
Måkers fordøyelsessystem
Hei.
Sitter her og lurer på en sak: Hva slags fordøyelse har måkene? De sluker jo hele, levende fisker m.m. Har de krås, som mange andre fugler, eks. ryper? Håper på svar, og sier på forhånd takk.
L.H. (09.01.2008)
Svar:
Måkene har krås og et fordøyelsessystem likt de andre fuglene. Men de har i likhet med innsket og kjøttspisende fugler en svært sterk magesyre som er tilpasset det faktum at de sluker hele byttedyr.
Rypene som du nevner har som andre fugler som lever av vegetabilsk føde et behov for å sluke småstein for å få hjelp til å bearbeide maten i kråsen.Morten Ree (14.02.2008)
Ørner
Hei! Jeg har et prosjekt på skolen om ørner. Kan du hjelpe meg med disse spørsmålene?
Hva heter den minste ørnearten i Verden?
Hvor høyt kan ørner fly?
O.J. (08.01.2008)
Svar:
Av verdens 59 ørnearter så er den Australske Little Eagle(Aquila morphnoides), verdens minste ørn. Det norske navnet på denne arten er småørn. Den er ca. 45-55 cm og veier ca. 800 gram. Til sammenligning kan våre ørner, havørn og kongeørn oppnå en vekt på over seks kilo.
Fuglene kan fly svært høyt og enkelte arter, blant annet stripegåsa, trekker over Himalayafjellene. Ørnene pleier å fly høyt for å få oversikt over terrenget og se etter evt. åtsler eller byttedyr. Ofte klarer vi ikke med det blotte øye å se ørnen opp mot himmelen. De kan nok fly i høyder på rundt 1 til 2 km og selvsagt også høyere hvis nødvendig.Morten Ree (14.02.2008)