Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 617 til 47 666 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Hønsehauk på St Hanshaugen?
På lørdag 23 februar så vi det vi tror er en hønsehauk spise en due på St Hanshaugen - er det mulig? Jeg trodde det var mest spurvehauk i tettbygde strøk om vinteren, men dvi har studert bilder og kommet til at det ikke kan være en spurvehauk.. Hva er mulig?
A.U.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Om vinteren er det ikke uvanlig at hønsehauken trekker inn mot byene. Her vil den særlig finne mye mat i form av duer. Som regel er det ungfugler som oppdages jaktende inne i byer.Tore Reinsborg (05.03.2008)
uidentifisert rovfugl
var en tur i flatanger, n-trøndelag i helga og så en fugl som vi først trodde var en fjellvåk, men som ikke stemmer med fuglebøker vi har kikket i.
fuglen hadde et vingespenn på omtrent 1,5m, den var kullsort og hadde to hvite flekker på oversiden av vingene.
disse flekkene var trillrunde.
tenkte at det kunne være en ungfugl, men den så ut til å være godt voksen.
M.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse av fuglen er det mye som tyder på at dere har sett en ungfugl av kongeørn. Disse har store hvite felter under vingene og indre del av stjerten.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Heii!;D
Lurer på om Oret og Hørselen til fuglen, til en skole lekse.
Kan du fortelle meg litt om det?
E. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Hvilke ulikheter og likheter er det mellom fuglegruppene meiser spurver og finker?
M. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Nebbet til en finkefugl og spurvefugl vil være mest likt mellom de artsgruppene du nevner. Disse to har relativt kraftige nebb tilpasset å spise forholdsvis harde næringsemner som forskjellige typer frø. Meisenebbet er spissere, bedre tilpasset å lirke fram larver/insekter fra sprekker i stammer/grener. Kjernebiteren som er en finkefugl har et så kraftig nebb at den er i stand til å knuse kirsebærkjerner.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kjernebiter
Hei jeg har hatt et kjernebiter par hos meg nå i 3 sesonger hvor sjelden er denne fulglen, og skal man rapportere inn denne fuglen mener jeg har leste det et sted
J.I.F. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Kjernebiteren er mest tallrik på Østlandet og ned til Agder-fylkene, men har også økt markert i antall på Vestlandet og i Trøndelag de senere åra. Avhengig av hvor du bor kan det hende at kjernebitere skal rapporteres til "Lokal rapport og sjedenhetskomitè" (LRSK). Hvis du følger nettlenken under, vil du kunne finne oversikt over fylkesavdelinger av NOF, og på deres nettsteder vil du kunne finne LRSK og deres rapporteringslister.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.phpTore Reinsborg (04.03.2008)
Når hekker egentlig duer?
Hei
La merke til et par duer som hang rundt verandaen min for ca 14 dager siden. Etter dette har jeg ved flere anledninger observert minst èn due på min veranda.
I helgen når jeg gikk ut på verandaen for å legge fra meg et par ting, fløy det opp en due fra noen kasser jeg har liggende der ute. Hadde egentlig ikke sett så nøye etter, men når jeg bøyde meg ned, så jeg et provisorisk reir, samt 2 egg i reiret.
Jeg trodde ikke duer hekket så tidlig på året (i Oslo)? I og med at det enda er Februar og har vært kaldt både på dag og kveldstid, er det nærliggende å tro at eggene er døde?
I min blokk setter vi ikke særlig pris på duer, da de skiter ned gårdene, borettslaget har derfor innført forbud mot mating. (jeg har aldri matet de, men er veldig sjelden ute på verandaen).
Hva bør jeg gjøre i forbindelse med disse eggene?
O.H.H. (25.02.2008)
Svar:
Hei!
Duer er blant de artene som kan starte hekkingen veldig tidlig, så det kan nok gå bra med hekkingen hvis du lar de være i fred i kassen.Tore Reinsborg (04.03.2008)
fugletrekk
Når foregår vårens fugletrekk ved La Linea, Spania?
N.N (25.02.2008)
Svar:
Hei!
I Spania har de første trekkfuglene ankommet for en god stund siden, men trekket vil nok kunne fortsette til et stykke ut i mai når det gjelder de seneste artene (spesielt insektspesialister).Tore Reinsborg (04.03.2008)
norske trekkfugler
kan dere gi meg en liste av norske trekkfugler?
C. (24.02.2008)
Svar:
Hei!
I Norge har vi så mange trekkfugler (de aller fleste) at det vil ta for lang tid å liste opp alle. De mest typiske trekkfuglene er de som lever av insekter hele året (f.eks. fluesnappere og svaler). Hvis du kjøper Gyldendals fugleguide, vil trekktider for de forskjellige artene være angitt. Boka kan skaffes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (04.03.2008)
skjære
lever skjæra sammen som par hele livet?
N.N (22.02.2008)
Svar:
Hei!
Hvis de gjennomfører vellykkede hekkinger vil de nok kunne holde sammen til en av de dør. Man ser ofte at de bygger nye reir oppå hverandre for hvert år, og haugen med kvist kan tilslutt bli så stor at reiret rett og slett faller ned på grunn av vekta.Tore Reinsborg (04.03.2008)
fuglekasse med cam
hei jeg har en fuglekasse med cam tror du di vil gota den? er redd ho eller han særlig ho blir sina når ho skal ruge?? når begyner di og bygge rede kjøttmeis eller blåmeisa kan di begyne og bygge rede neste månde eller i april gleder meg som et barn!!
S.L. (20.02.2008)
Svar:
Hei!
Det vil antagelig gå bra med hekkingen selv om det er web-kamera tilknyttet kassen. Du må nok vente til litt ut i april før det eventuelt vil bli reirbygging i kassen.Tore Reinsborg (04.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Her ute på Statfjord C i Nordsjøen kom vi over en liten fugl som har kommet seg litt bort. Vi lurer på hva slags fugl dette er så håpet kanskje du kunne hjelpe oss med det?
På forhånd takk:)
I.M. (02.03.2008)
Svar:
Bildet viser en stær. Les mer om stæren på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=194 og se arten ankomst til Norge i år på: http://miljolare.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=214&send=Vis.
Frode Falkenberg (03.03.2008)
Lager av mus
I fjor opplevde jeg å finne lagret mus i kasser med hull med en diameter på 32 mm. Kassene lå ganske nær hverandre.
Tenker da først og fremst på spurveugle, men trodde den trengte større åpning. Kan det tenkes at den bare slipper musa inn åpningen uten å fly inn i kassa
T.H.M. (27.02.2008)
Svar:
En spurveugle vil IKKE slippe mus inn gjennom et hull den ikke selv kan komme inn gjennom. Hva skulle i så fall det være godt for, å lagre mat der den er utilgtjengelig ??? Av og til kan du finne mus lagret i kasser med liten hulldiameter. Da er det helst en spurveugle hann som har lagret der. Hannen kan være betydelig mindre enn hunnen.
Roar Solheim (01.03.2008)
Hvilken fugl
Ser du hvilken fugl det er snakk om?
H. (26.02.2008)
Svar:
Dette ser ut som en spurvehauk. Les mer om arten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=179
Frode Falkenberg (27.02.2008)
Fugl med kramper?
Her en sommer hadde jeg ei katt som kom med noe som lignet på en gjøk-unge. (eller halvvoksen ihvertfall). Katten kom ikke bærende på fuglen, de kom liksom på en måte "gående sammen" på altanen. Og katten turte ikke helt å røre den. Jeg tok til meg fuglen for å sjekke skadene, og det eneste jeg kunne finne av skader på utsiden var noen manglende fjær, og litt skrubbsår på ryggen. Jeg prøvde å gi den mat (kornblanding, brød, vann osv) men den ville ikke ha noe. Den kunne gå, og sitte osv, men den ville bare sitte helt i ro for seg selv. jeg tenkte kanskje at den hadde blitt veldig skrem, så jeg lot den være alene på et svalt rom (i et bur jeg hadde)
Den hadde en merkelig oppførsel tenkte jeg, for den hadde ingenting imot å sitte på fingeren min, og jeg kunne komme ganske nær med ansiktet, uten at den gjorde noe som helst. Jeg tenkte dette måtte være fordi den var vettskremt og skadet. Plutselig sviktet føttene til fuglen (og da mener jeg sånn fra det ene sekundet til det andre) og den lot seg bare falle i golvet. Jeg prøvde alt jeg kunne for å få den til å sitte oppreist, men den falt bare forover. Plutselig begynte den å strekke på vingene og den kastet hodet bakover og tilsides. Det så ut som den var i smerte og hadde kramper eller noe. Den holdt på meg dette ei god stund, og den klarte ikke røre seg, annet enn disse krampe-aktige bevegelsene. Jeg var så redd for at den var i smerter, så jeg fikk den avlivet ved en kjapp metode. Jeg tenker enda på om det kanskje var galt av meg, at kanskje jeg kunne ha gjort mer, men jeg var så redd for at den skulle ha det vondt, og være redd osv. Gjorde jeg det rette? Vi har ikke noe slags akuttmotakk for "smådyr" på denne måten, og hadde jeg ringt til dyrleger, hadde de antakelig sagt at eg måtte bare ta livet av den.
Dette er ikke første gangen jeg har sett en skadet fugl som jeg har tatt vare på, og første gangen så var det en veldig liten fugl, som ikke kunne fly. Den døde over natten (da var jeg veldig ung så jeg kunne ingenting om fugler). Jeg bare lurer på om det er noe fugler gjør, at de liksom "dør med vilje" for å slippe unna? Faren min sier at sånne småfugler er det ingen vits å ta vare på for de alle dør når man tar de i hus.. at selv om de kanskje ikke er skadet, så dør de liksom bare uansett. Er det noe sannhet i dette?
.. (25.02.2008)
Svar:
Det er IKKE riktig at fugler "bare dør" hvis de blir skadet. Mange ganger kan de rehabiliteres og leve i mange år. Men fugl har ikke samme smertereaksjoner som oss pattedyr, og det er heller ikke så lett alltid å finne ut hva slags skader de har. Hvis de har fått hjernerystelser/blødninger ved å fly mot et vindu, kan de noen ganger kvikne helt til etter noen timer til noen dager, mens de andre ganger plutselig dør ganske raskt. Det er ikke lett å vite sikkert hva slags fugleart det er katten din kom med, og du kan ganske enkelt også ha gitt den feil mat. Det er desverre akutt mangel på personer som kan hjelpe til når folk finner skadede ville fugler eller pattedyr, og det beste er som regel å forsøke å finne ornitologer som bor i ditt distrikt (søk under Norsk Ornitologisk Forenings nettsider, organisasjon og lokallag).
Roar Solheim (26.02.2008)
Kongeørn?
Vi blir ikke helt enig med oss selv om hvilken fugl dette er. Tegningene på vingene tyder kanskje på Kongeørn, men vi syntes egentlig ikke de var store nok. En bekjent foreslo Musvåk, men av de bildene jeg har funnet virker det ikke som vingetuppen der er like bred og at de har litt færre "fingre". Og Musvåken er vel ikke her om Vinteren? Har et par bilder til på linken under:
http://www.hulliluften.com/20080223_karvatn/slides/20080223_hil_254.html
S.I.M. (25.02.2008)
Svar:
Fuglen til venstre med mest hvitt på, er en ungfugl kongeørn (klekket i 2007). Den andre er også en kongeørn, men den har vært gjennom noen fjærskifter. Den er nok minst 4-5 år gammel, men jeg kan ikke si sikkert ut i fra bildet om den er fullvoksen ennå (6-7 år eller mer). Musvåkene kan overvintre, men sjeldent i det snølandskapet som det ser ut til at disse kongeørnene ble fotografert i. Musvåkene vil helst ha tilnærmet snøbart hvis de skal kunne overvintre.
Roar Solheim (25.02.2008)
Fuglekasse
Har du målene for en fuglekasse til fluesnapperen ?
N.N (24.02.2008)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og finn fram PDF-utgave av vårnummeret av Fuglevennen fra 2005; http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdf
På side 6-7 finner du beskrivelse av fuglekasse til Svarthvitfluesnapper. Leter du i de andre heftene, finner du også beskrivelse av fuglekasser for gråfluesnapperRoar Solheim (25.02.2008)
ørn
hvilken ørn er verdens største
K. (23.02.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespenn opp mot 265 cm og vekt opp mot 7 kg) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg)kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Morten Ree (23.02.2008)
"Sti for øye":uglekasse
Hei Morten Ree! Tusen takk for svar! Stien er 1,5 km. lang og har endel ganske utilgjengelige steder hvor det er mulig å plassere ei uglekasse. Hvor langt fra folk bør kassa stå for at uglene ikke skal angripe folk? Hvor i terrenget kunne den henges opp? På en litt avsides høyde f. eks? Det å lage en foringsplass har vi allerede planlagt. Fikk akkurat en flyveidé i forbindelse med en benk hvor folk kan sette seg ned og høre dikt av Harald Sverdrup (høytalere skjult i et tre). Hvis vi hadde sendt opptak av fuglesang innimellom diktene (f.eks. sjeldne fuglearter som teoretisk sett kunne komme innom; tror du det kunne vært mulig å lokke til seg nye fuglearter i paringstiden? Har selv vært med på å "dra" nattergal etter oss med en båndopptaker da den begynte å komme til Vestfold (m. Arne Aasgård og Hans Chr. Alsvik). Har du andre idéer blir jeg kjempeglad for det!! Takk skal du ha!
E.S. (19.02.2008)
Svar:
Kattugla hekker helst i løvtredominert skog, men selve fuglekassen bør henges inn i ei tett gran, minimum 4 m over bakkenivå. Ugla angriper når man prøver å klatre opp i kassen eller i umiddelbar nærhet av treet. Hvis dere først velger å henge opp kassen, så er det viktig at dere på informasjonsplakaten presiserer at folk ikke må klatre opp til kassen. Kattugla hekker svært tidlig på våren og jeg vil tro at i deres område så kan ungene hoppe ut av kassen allerede i april.
Det vil være et lykketreff om man spiller en lyd av en sjelden art og at denne dukker opp akkurat der og da. Men fuglene reagerer sterkt på lyder i hekketiden. Man må være oppmerksom på at avspillinger av lyd vil medføre en stor energibelastning for en allerede etablert fugl i området.
For ytterligere planlegging av turstien anbefaler jeg fortsatt at dere tar kontakt med lokale ornitologer tilknyttet Norsk Ornitologisk Forening.Morten Ree (23.02.2008)
Bestemmelse av egg
Hei!
Gikk tur i marka i fjor og støtte på flere reir med egg i.
Tok bilde av disse, og vil nå finne ut hvilke arter som har lagt eggene.
Finnes det noen bøker som viser bilder eller har detaljert info om egg, med farge på eggene og størrelse o.l?
Takk.
Ivrig fuglekikker.
T.A. (23.02.2008)
Svar:
Dagens fuglehåndbøker mangler plansjer med bilder av fugleegg. Den gamle håndboka Europas Fugler fra 1967 (Tiden Norsk Forlag) har eggplansjer bakerst - du kan kanskje finne denne på bibliotekene? Ellers må du faktisk søke opp eldre engelsk eller tysk litteratur fra 1800-1900 tallet, og disse kan være ganske dyre i antikvariater i utlandet.
Roar Solheim (23.02.2008)
Grankorsnebb
Er grankorsnebb en trekkfugl? I så fall; hvor trekker den? Og er det sant at den kan hekke om vinteren til og med bare konglene er modne?
S. (22.02.2008)
Svar:
Grankorsnebben kan mer regnes som en nomade - den følger etter bartrærnes frøsetting. De flytter seg mer i øst-vest retning enn nord-syd. I gode kongleår kan de hekke i store mengder, og de kan begynne egglegging og ruging midtvinters. Grankonglene slipper frøene på våren (gjerne i april), og korsnebbene bør få ungene sine på vingene mens det ennå er frø i konglene. Korsnebbene kan ha nyklekte unger i reiret når det er 20 kuldegrader!
Roar Solheim (23.02.2008)
Egoistene
Har i år fått to til fire stilitser på besøk ved frø-materen. De gir seg god tid, og tillater til nød en artsfrende å sette seg ved en annen åpning. Kommer det en meis, blafrer de med vingene, og etter hvert sitter 8 -10 meiser og grønnfink andektig rundt i treet og venter på tur. Er kanskje stilitsen noe ukjent for dem?
T.L. (19.02.2008)
Svar:
Hei!
Stillits er et noe mer uvanlig innslag på foringsplassen, men desto artigere. Finkefuglene dominerer som regel meisene i kraft av sin størrelse, men at stillitsen skulle dominere over grønnfinken er mer tvilsomt. Er stillitsene energimessig stresset kan det imidlertid tenkes at de gir mer for å få tak i maten.Tore Reinsborg (20.02.2008)
Spørsmål:
Hei, Vi så denne fuglen i Fredrikstad denne helgen, hva er det?
N.N (11.02.2008)
Svar:
Hei!
Bildet viser to tamender, og disse kan være et resultat av mange blandinger av arter.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Mating av fåglar
Jag sätter ut meisboller utanför mina fönster. Det är fullt
med fåglar vid temp 0 - minus 7 grader.
Vid minus 15 grader eller mer, så kommer det inga fåglar
"i det heile tatt". Varför ?
Hälsningar
Lars Eric Ejander
(Invandrad göteborgare i Valdres)
L.E.E. (17.02.2008)
Svar:
Hei!
Når det blir veldig kaldt vil fuglene redusere sin aktivitet til et minimum for å spare energi. Dette vil trolig føre til at fuglene for en periode blir mer stasjonære i nærheten av lune overnattingsplasser hvor det i tillegg er godt med næring (foringsplass). Når det blir mildere vil aktiviteten ta seg opp igjen og de farter mer omkring.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Fakta om hakkespetten
Hallo,
Lurer på litt fakta om hakkingen til hakkespetten. Hvor ofte og hvor lenge vil den hakke i en utvalgt stolpe. Min sønn er plaget av den og påstår den hakker mye om natten så han ikke får sove. Hva kan gjøres for å forhindre dette?
Avventer tilbakemelding med Stor Takk
J.A.J. (17.02.2008)
Svar:
Hei!
Trolig vil ikke spetten hakke i den utvalgte stolpen i alt for lang tid, og etterhvert vil den nok konsentrere innsatsen mot andre trær i området.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Rovfuglenes øyne
Hvorfor har rovfugler begge øynene foran på hodet, mens andre fugler har øynene på siden av hodet?
E.G. (12.02.2008)
Svar:
Hei!
Rovfugler er spesialisert på jakt på andre fugler og dyr, og vil være avhengig av et godt syn i fartsretningen. Dette gjør at de har fått utviklet en anderledes øyestilling enn diverse andre fuglearter.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Svaner
Har svanehannen og svanehunnen egne navn (sånn som gasse er hann av tamgås)?
K.A.V. (10.02.2008)
Svar:
Hei!
I alminnelig tale snakker vi bare om hannen og hunnen når det gjelder svaner. Hos ender er drik mye brukt om hannfuglen.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Levetid småfugl
Jeg har hørt en plass at småfugl som linerle og spurv-dompap har så kort levetid. Hørt om 9-15 mnd . Stemmer dette.
T.F. (06.02.2008)
Svar:
Hei!
De minste spurvefuglene har veldig kort gjennomsnittlig levetid, og de fleste ungene fra et kull vil dø i løpet av første leveår. Har de overlevd første året, vil de ha økt sjanse til å overleve ytterligere et år sammenlignet med ungfuglene.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Skadet fugl.
Katten min kom inn med en fugl, tror det er en grønnsisik. Fuglen overlevde, men var i dårlig form og har mistet en god del fjær slik at den ikke er flyvedyktig. Nå, dagen etter, virker den i fin form, den har fått vann og mat. Men siden den ikke kan fly har den vel ingen sjanse til å overleve nå på vinteren. Derfor ønsker jeg å stelle den i håp om at fjærene vokser ut, slik at den kan slippes fri igjen. Hvor lang tid tar det før fjærene vokser ut? Har du ellers noen gode råd for hvordan jeg best mulig kan ta meg av fuglen?
H. (16.02.2008)
Svar:
En fugl som ikke kan fly er nok ganske dødsdømt hvis den blir sluppet, derfor er det nok best du prøver å pleie den som best du kan fram mot våren. Kjøp gjerne solsikkekjerner (renskede solsikkefrø) og villfuglfrø. I tillegg kan du bruke kokt egg, eggehviten gir fuglen proteiner. Husk vann.
Fjærene vil gradvis vokse ut igjen, men se etter om den klarer å flakse normalt med vingene og om vingen(e) henger litt ned. Det er jo mulig at fuglene kan ha pådratt seg bruddskader i vingene i basketaket med katten?Morten Ree (19.02.2008)
Meiseboller i netting
Jeg har hørt at slike meiseboller i netting ikke er bra for småfuglene da de skjærer seg opp på tungen på dem når de spiser. Er dette tilfellet ? Kunne dere gitt en oppskrift på hvordan man lager slike selv ? Lurer på å bruke Filadelfiafett som basis.
J.M. (15.02.2008)
Svar:
Det er sagt at fuglene kan skade nebbet, men jeg tror dette er synsing og i liten grad tilfelle.
LAG DIN EGEN MEISEBOLLE
Kjøp 2 stk matfett, en pose solsikkekjerner (uten skall!), smelt matfettet og bland dette i en kjele. Ta 2 melkartonger og stikk to hull i bunnen på disse med ca 3 cm avstand. Kapp av en hyssing på ca. 80 cm å tre gjennom gjennom hullene slik at begge ender rekker ca 25 cm over melkekartongen. La blandingen av matfett og kjerner bli avkjølt slik at det blir en seig masse, øs denne opp i melkekartongene. Stram opp hyssingen og sett kartongene i fryseren. Når de er frosset tar du og river av kartongen bortsett fra de siste 2-3 cm av sidene som du lar bli igjen sammen med bunnen. Lag en knute av hyssingendene og heng opp "klumpen" over en grein i en busk/tre ca. 2m over bakken.Morten Ree (19.02.2008)
Kultursti
Hei! Vi er i ferd med å virkeliggjøre en tursti gjennom et utendørs galleri i en frodig nærskog (Stokke i Vestfold). Stedets egenart iscenesettes ved å anlegge en tursti rundt en liten ås. 12 kunstnere fra forskjellige land er invitert til å plassere sine kunstverk her. Jeg har før stilt spørsmål angående oppheng av fuglekasser med kunstnerisk utsmykning, om fuglene f.eks. vil reagere på sterke farger o.l. Grunnformen er meisekasser og en uglekassse. Vi skal søke ekstra penger til prosjektet og hadde trengt en kort uttalelse fra en ornitolog i forbindelse med søknaden. Prosjektet blir jo et slags eksperiment, samtidig som vi håper at det virkelig slår seg ned fugler der. Er det noen grense for hvor høyt kassene kan henge? Hvor mye av greinene rundt bør fjernes? Retning på kassene? Blir fuglekasser brukt av fuglene på noen måte om vinteren, f.eks. til overnatting? Vi ønsker at fuglekassene skal bidra til at folk stopper opp, legger merke til artsrikdommen i naturen, og kanskje også lytter til fuglesangen. Kanskje kunne vi også knytte Norsk Ornitologisk Forening til prosjektet på en eller annen måte?
Vennlige hilsner fra Elfi Sverdrup
E.S. (12.02.2008)
Svar:
Jeg synes det er en god ide at NOF kan være involvert i et slikt prosjekt og anbefaler i første omgang at dere tar kontakt med vår fylkesavdeling i Vestfold, http://www.holone.net/nofvf/ eller axelsen@online.no.
Dere er nok ganske sikre på å få hekkende fugler i kassene når de plasseres i skogsterreng. Svartkvit-fluesnapper,kjøttmeis og blåmeis er jo meget hekkevillig i standard småfuglkasse med flygehull 32mm. Heng gjerne også opp stærkasser, flygehull 50 mm. Når det gjelder uglekasser langs en vandringssti så vil jeg egentlig ikke anbefale dette. Det er nok stor sjanse for at dere kunne fått hekkende kattugle, men den kan være aggressiv og angriper ved å fly på folk, oftest i hode.
Meisekassene kan henges i høyde fra 1,5m ++, mens stærkassene må henges fra 4m ++. Kassene må ikke henges rett mot sør. Jeg tror ikke at fuglene bryr seg om at kassene er litt "fargesprakende". Kassene brukes til overnatting på høst/vinter. Det er en fordel hvis kassene blir rengjort en gang i året, f.eks. på mars, helst en litt kald dag da fuglelusa vil være aktiv ved plussgrader. Hva med å etablere en fòringsplass på vandringsrunden?
Ta gjerne kontakt med NOF på 73 84 16 40 for ytterligere tips og info-materiell
Lykke til!!Morten Ree (19.02.2008)
ryper
hvordan ser man om rypa er gammel eller ung?
J.M.O. (10.02.2008)
Svar:
Årsungen hos rypene vil ha 1-3 mørke fjær (håndsvingfjær) ytterst på den ellers hvite vingen. Når vinteren kommer og rypene skifter til sin hvite fjærdrakt så vil de unge rypene bli lik sine foreldre, med helt hvit fjærdrakt og svart stjert.
Morten Ree (19.02.2008)
alder på ørn ?
hvor gammel blir en ørn?
A.M.W.A. (10.02.2008)
Svar:
Eldste kjente alder på kongeørn er 32 år, mens det for havørn er registrert 21 år. Hos begge disse artene vil nok enkeltindivider oppnå en alder på over 30 år, men det er rimelig å anta at de fleste dør før de oppnår en slik høy levealder. Slike store fugler har en lav produksjon og må ha et langt liv får å føre bestanden videre. Ørnene får først som seksåringer fullt utviklet voksen fjærdrakt og de blir ofte 8-9 år gamle før de selv kan lykkes med å få egne unger. De legger som regel 2 egg og i de fleste tilfeller vil kun en unge forlate redet.
Hos ørnene så er de første leveårene svært vanskelige og det er stor dødelighet blant unge ørner. Mange dør av sult, mens andre blir utsatt for ulykker. Selv om havørn har vært fredet siden 1968 og kongeørn siden 1971 så foregår det dessverre en del ulovlig jakt og noen dør av den grunn.
Gå inn i Norsk Fugleatlas for å lese mer om ørnene på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (19.02.2008)
Hvite små fugler
For ca en mnd siden så jeg en liten klynge m små hvite fugler de var helt hvite med et bånd av svart de kunne minne om kolibri i flygingen men for meg så et ut som små nonner de var veldig flotte.Jeg ser litt på fugler når jeg er ute men disse har jeg aldri sett før.
H. (10.02.2008)
Svar:
Jeg tror du har sett en flokk med stjertmeis. De har en liten rund kropp som skinnende hvit bortsett fra en mørk rygg, på nært hold kan man også se deres rødbrune ryggsider. Det som er spesielt er at du ikke nevner stjertmeisas lange stjert, som utgjør nesten 2/3 av kroppslengden.
Se bilde av stjertmeis her:
http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=482&bi_id=8237&gruppe=2379Morten Ree (19.02.2008)
Gåsegribb
Hvor stort vingespenn har gåsegribben som holder til i Nord-Spania?
K.J.B. (15.02.2008)
Svar:
Gåsegribben har et vingespenn på 235 - 270 cm og en kroppslengde på 95 - 110 cm. Som hos alle rovfugler så er det hunnen som er den største.
Morten Ree (19.02.2008)
Spørsmål:
hvilke steder holder hvithode havørnen til?
N.N (05.02.2008)
Svar:
Hvithodehavørn (Bald Eagle) er nasjonalt symbol for USA. Den har sin utbredelse kun i Nord Amerika og er representert i alle stater bortsett fra på Hawaii, tyngdepunktet for utbredelsen er i Alaska og California.
Hvithodehavørnen var på 1700 tallet en svært vanlig fugl over hele utbredelsesområdet, og bestanden er blitt estimert til å ha vært hele 300-500 000 par den gang. I 1950 var det ca. 10 000 par i USA, men masseskyting, utbygging, bruk av DDT i landbruket førte til at bestanden på 1960-tallet falt til dramatiske 500 par. Heldigvis kom sterke verneinteresser inn i bilde og et felles løft med sterkt fokus på å redde denne flotte fuglen har nå ført til at det per i dag er ca. 10 000 hekkende par av hvithodehavørn i USA.
Les mer om arten her:
http://www.eagles.org/moreabout.htmlMorten Ree (19.02.2008)
sruts
Hei! jeg lurer på hvor mye et stutsegg veier
M.E.S. (06.02.2008)
Svar:
Et strutseegg veier fra 0,7 - 1,6 kg, det tilsvarer ca. 24 vanlige hønseegg. Vekten på egget utgjør ca. 2 % av kroppsvekten på strutsen. Hos for eksempel vår nest minste fugl gjerdesmett så utgjør vekten på egget 13 % av kroppsvekten.
Les mer om strutsen her:
http://www.namsskogan-familiepark.no/public.aspx?pageid=39013Morten Ree (19.02.2008)
uglekasse
hvordan lager jeg en uglekasse?
N.S. (17.02.2008)
Svar:
Du finner masse informasjon om hvordan du lager uglekasser i nummer 1/2005 av bladet vårt "Fuglevennen". dette nummeret kan du laste ned i sin helhet fra adressa: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/. Ta også en titt på denne nettsiden for mer info: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/intro.php.
Frode Falkenberg (19.02.2008)
sommerfugler
hei. jeg er en jente på 12 år som lurer på hvor lenge sommerfugler lever??
hvis man har en sommerfugl inne, kan den dø lett?
og ett siste spørsmål.. vingene, kan det se ut som at vingen er sprukket?, og hvorfor i så fall.
kan dere vise meg ett bilde av en sommerfugls vinge NØYE..!!!
K. (18.02.2008)
Svar:
Sommerfuglenes livssyklus er delt i fire: egg, larve, puppe og voksen. Det er gjerne i den siste fasen, altså som voksen fargerik sommerfugl (imago), de har den korteste levetiden. Den kan variere fra bare noen uker til noen måneder. En del arter tar ikke til seg næring som voksne. Jeg vet ikke hva du mener med sprukket, men sommerfuglene har fire vinger, et par forvinger og et par bakvinger. Utformingen på sommerfuglenes vinger er det stor variasjon på, og noen er mer fliket enn andre. Ta en titt på http://www.lepidoptera.no/ for å se bilder av mange av våre sommerfugler (velg galleri).
Frode Falkenberg (19.02.2008)
Flaggspett
Bor ved skogen og har foringsplass for en mengde fugler vinterstid. Bl.a har vi alltid flaggspett på foringsplasse. En av dem, en hann har okupert en stærkasse i ett nabotre til foringsautomatene. Er dette normalt? Tenkte først over det i vår da jeg observerte hakkespett som var veldig interessert i kassa, den var da antageligvis bebbodd av kjøttmeis.Tenkte hakkespetten tok fugeungene, men så den aldri fly ut med noe i nebbet. Nå holder den til i kassa, kommer og spiser en stund, og flyr inn i kassa igjen. Sitter gjerne med hodet delvis ute og kikker også, er ikke dette pussig oppførsel da? Nesten så jeg lurer på om den har tenkt å hekke der i år???
T.H.L.(.I.S.M.S.L. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Flaggspetten kan benytte fuglekasser som overnattingsplass, men vil nok ikke finne på å hekke i de. De lager egne hull til det.Tore Reinsborg (18.02.2008)
fugler
hvorfor drar så mange sørover?
M. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Mange av fuglene våre drar sørover fordi de ikke vil takle matknappheten her om vinteren. Dette vil i størst grad gjelde de av fuglene våre som lever av insekter.Tore Reinsborg (18.02.2008)
merkelig adferd blandt fuglene i byen vår fredrikstad.
Har tusenvis av fugler som har flakset rundt i en 2-3 ukers tid. De flyr i unormalt store flokker å det ser ut de flyr uten mål og mening. Stuper rett mot biler på hovedveier. Og det ser ut som de rett og slett sliter med å orientere seg.
Håper på et raskt svar da dette er veldig spesielt å se på.
H. (03.02.2008)
Svar:
Hei!
Hvis det er kråker som oppfører seg slikt har det sin forklaring i at de opptrer i flokker om vinteren. De vil da kunne opptre i store mengder i nærheten av f.eks en overnattingsplass og flygemønsteret kan oppleves som veldig uryddig i forbindelse med dette.Tore Reinsborg (18.02.2008)
Finnes det en populær rasteplass for trekkfugl
Til en mulig avissak, ønsker jeg tips om det finnes øyer eller områder hvor trekkfugler til Norge m.fl. raster på - på vei nordover å til våren. Og som er kjent for dette og gjerne besøkt av ornitologer og andre interesserte.Lokasjonen bør fortrinnsvis ikke være for langt sørover i Europa, feks fra Nord-tyskland og nordover. Håper dere kan hjelpe en voksen også. :)
A.G. (01.02.2008)
Svar:
Hei!
Trekkfugler har forskjellige trekkruter til og fra Norge, og det vil være avhengig av hvilke arter det er snakk om for hvilke områder de raster i. Kortnebbgjessene som skal til Norge og videre til Svalbard har f.eks et opphold i Danmark før de flyr til Innherred i Trøndelag, videre via Vesterålen/Andøya til Svalbard. De overvintrer hovedsaklig i Nederland. Ellers er Jæren og Lista to områder i Norge hvor det samles mye trekkfugler på veg nord- og sørover.Tore Reinsborg (18.02.2008)
villfugler og foring
Hei! Jeg har et lite hus for frø der jeg har havre og solsikker. Dette huset tømmer meisene ved å plukke ut frø til de finner de de helst vil ha. Gulspurven og dompappen sitter på bakken og eter det som detter ned. I det siste har det samla seg opp frø på bakken. Det er snø på bakken og frøene blir frosne, men kan det likevel bli skadelige bakterier i dette for fuglene?
Jeg har i dag lat merke til en blåmeis uten halestjert. Er det vanlig? Kan den ha kommi utfor en katt?
Og en anna liten blåmeis ser ut som den er våt. Er det vanlig? Hva kan dette være?
Men ellers har jeg en tjuetalls meiser som ser ut til å være i veldig god form, samt en gjeng med gulspurv og en horde dompapp...Så her er det mye å titte på! :-)
H. (31.01.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke uvanlig at meisene kan miste stjerten, og det kan være flere årsaker til det. Predatorer som katter kan forårsake dette direkte ved at de fysisk kan fjerne stjerten, men også ved at fuglene kan "sjokkmyte" som en følge av angrep. Overnatting i et trangt rom kan også føre til at stjertfjær faller av. Stjertfjærene vil imidlertid vokse ut igjen. Hvis blåmeisa ser oppblåst ut kan det være en indikasjon på at den har fått salmonella-bakterier i seg.Tore Reinsborg (18.02.2008)
pilfink
jeg har en tett granhekk som det altid er en del pilfink i det jeg lurer på om pilfinken vil hekke i hekken hvis jeg setter opp mange fuglekasser der de har mulighet til og hekke i koloni eller om det heller vil benytte seg av låver og uthus i nærmiljøet
hilsen Tom arne..
N.N (31.01.2008)
Svar:
Hei!
Pilfinken er relativt følsom for forstyrrelser i hekketiden, så hvis du skal henge opp fuglekasser til den bør de henge 3-5 meter over bakken i litt større trær. Du kan gjerne henge opp kassene i nærheten av den populære hekken deres.Tore Reinsborg (18.02.2008)
er fuglen kaldblodig?
jeg lurer på hvilken dyr som er kaldblodig? fugl,fisk....
hva innebærer dette?
C. (06.01.2008)
Svar:
Hei!
Fuglene er varmblodige, men de er f.eks i stand til å sette ned kroppstemperaturen når det blir veldig kaldt. Fisk derimot er vekselvarm (kaldblodig) og kroppstemperaturen vil svinge i takt med omgivelsene. Dette medfører at de blir tregere i kaldt vann.Tore Reinsborg (18.02.2008)
Hakkespett
Hei. Jeg hørte på TV (animal planet) at hakkespetten kan høre med tungen. Når den har hakket et hull, kan den med tungen høre hvor byttet er. Er det i det hele tatt noen sannhet i dette?
B.K. (06.01.2008)
Svar:
Hei!
Spettene hører nok ikke med tunga, men de har en ekstremt lang tunge som de kan hente ut næringsemner med. F.eks bruker grønnspetten sin lange tunge til å hente ut maur langt inne i maurtua. Spettene kan oppfatte f.eks krafsing av stokkmaur inne i røttene på trær, hvoretter de hakker seg inn og henter ut maurene.Tore Reinsborg (18.02.2008)
kongeørn
kan kongeørn drepe rev og jerv
N.N (30.01.2008)
Svar:
Kongeørnen er en kraftig rovfugl som har klør som er sylkvasse og ca. 5 cm lange. Den kan i spesielle situasjoner drepe mindre reinsdyr (opp til 40 kg) samt rådyr. Kongeørnens vanligste byttedyr er rype og hare. Men den tar også rev. En jerv vil være en alt for stor risiko for en ørn, og om den skulle prøve så vil den være avhengig av å lykkes 100% i første forsøk, ellers ville den sannsynligvis blitt drept selv.
Morten Ree (18.02.2008)
Fugler i Oslo
Hei, jeg jobber i barnehage og neste måned skal vi jobbe med fugler i Norge. Siden barnehagen hører til i Oslo, lurer vi på hvilke fugler vi kan regne som de vanligste her. Vi lurer også på hvor vi bør dra for å se på rikt fugleliv? Er Østensjøvannet bra?
S.I.W. (30.01.2008)
Svar:
Hyggelig å høre at det settes fokus på fugler i barnehagen. Håper dere har kommet godt i gang selv om dere har måtte vente på svar fra oss. På vinters tid i Oslo så har dere sikkert mye gråspurv, kjøttmeis og en og annen svarttrost. Østensjøvannet er en flott fugleplass såfremt vannet er isfritt, midtvinters er det vel ikke så mye fugl der, men vil være et ypperlig sted på våren.
Vi har egen fylkesavdeling i Oslo, sa et godt tips er å gå inn på deres hjemmesider eller kontakte dem for tips:
http://www.nofoa.no/index.phpMorten Ree (18.02.2008)
Fugler på balkongen.
Hei.
På balkongen har vi en stor balkongkasse(i sement) som er beplantet med små granbusker og Erica. Når det ikke er folk i leiligheten, er det trolig fugler som graver i jorda. Dette fører til at det stadig er mye jord på balkonggulvet.
Har du noen forklaring på dette? Hvordan kan vi bli kvitt denne aktiviteten i balkongkassa?
Mvh
Kari
K.M.G. (28.01.2008)
Svar:
Alle fugler liker å "bade" i tørr jord/sand får å rense fjærdrakten. Skal man hindre dette er en finmasket netting en mulighet, evt. lage en utskåret uglefigur og male på skarpe gule øyne å sette ut blant plantene.
Morten Ree (18.02.2008)
kan en svartbak jakte på andre dyr
jeg så en gang vi var i Bergen ppå en feri fra skolen vi var på en holme ikke så langt fra sentrum da jeg så en skad skjere og nor den så eg svartbak hylte hun som en katt svartbaken bare landa og rista hu til døde og svelkte henne hel. ikke lenge etter kom en svane famile med seks unger så komm en svartbak og snapte en av ungene. i mitt nabolag er det en snill gamel mann som mater alle vill kattene. en gang var det 5 katter rundt matt fatet og så kom et svartbak par jeg kaller the hunter jeg har mange navn på forsjellige par men alikevel så løpp kattene sin vei nor svartbakene kom så slukte bsvartbaken helle boksen. hvorfor jeg kaller dem the killer er for det jeg så de skremte vekk en erfugel og tok eggene. eller kan dete være andre måker
N.N (28.01.2008)
Svar:
Svartbaken er en stor og kraftig fugl som absolutt kan ta livet av andre dyr og fugler. Den er såkalt altetende og lever av alt spiselig søppel fra menneskene, fiskeslo, åtsler, egg og fugleunger med mer.
Jeg vil tro katter har stor respekt for svartbaken, spesielt ettersom det ofte kommer mange måker når de først oppdager noe spiselig.
Les mer om svartbak her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (18.02.2008)