Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 632 til 47 681 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Rovfugle på rodeløkka
5dag da jeg kom hjem lå det fjær utover hele den nye terassen min. Jeg går ut for og se - og der ligger det en stor due med innvollene tydelig revet utoevr, masse blod rundt, Samboeren min sa at da han kom hjem hadde det sittet en fugl på samme størrelse som duen ca - og spist av dua. Den hadde vært gråaktig kanskje litt brunlig. Jeg ble så nysjerrig på hvilken fugl dette kan ha vært - så tett inntil oss. Hauk eller en liten falk tro? (tårnfalk?)
MVH nysjerrigkjersti nyinnflytta på rodeløkka
K.T. (06.03.2008)
Svar:
Hei!
På grunn av byttedyrets størrelse er det antagelig en hønsehauk som har vært på jakt. En kan heller ikke utelukke vandrefalk, men det er antagelig litt for tidlig på året for den.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Hmm
I august i 07, så jeg kl ca 4 midt på natten, en ekstremt stor hvit fugl sveve i himmelen, den flakset ikke bare seilte helt lydløst.
Den lignet litt på en måke men den var mye, mye større i vingespenn, og størrelse, men tror det ikke det var en ørn, pga. nebbet. Det var ikke et ørne nebb. Det var rett.
Dette så jeg i oslofjorden v. fornebu litt lengre ute i fjorden.
Var et veldig fint syn der den den seilte i lufta, mens den ble speilet i det bølgeløse vannet under.
HAR DERE NOEN IDÈ PÅ HVORDAN FULG DETTE KAN HA VÆRT? HAR ALDRI SETT NOE LIGNENDE FØR.
M.D. (23.02.2008)
Svar:
Hei!
Gråhegra er en art som kan passe til din beskrivelse av fuglen, da denne er stor og kan virke hvit med langt rett nebb sett fra undersida.Tore Reinsborg (12.03.2008)
sportegn
Da 60 førsteklassinger var ute i skogen i dag, observerte vi en masse granskudd på bakken under et grantre. Vi er i tvil om hvilke fugl som kan ha knepet av skuddene på leting etter mat.Dersom noen veit det er vi interessert i å høre om det.Takknemlig for svar.
A.S.L. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Mest trolig er det ekornet som har vært å forsynt seg av roten på granskuddene. I år med lite kongler, tyr de ofte til skuddene i stedet.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Kråker eller?
Om våren (nå i begynnelsen av mars)samles det digre flokker av kråkefugl oppe i Åssiden i Drammen. De er mest aktive morgen og kveld. De ser helt svarte ut så jeg lurer på om dette er vanlig kråke eller kaie?
I.B. (07.03.2008)
Svar:
Om fuglene er helt svarte er det ikke vanlig kråke. Her i Norge finnes det for slike flokker kun to alternativer: kaie og kornkråke. I Drammen vil det mest plausible alternativet være kaie. Kaiene er betydelig mindre enn vanlige kråker, og har også en annen lyd. Sjekk ut de forskjellige lydene på kråkefugler fra denne siden: http://fuglar.no/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (12.03.2008)
kråke
Hei! I dag på luftetur med hunden fant jeg en kråke som ikke klarte å fly, den hopppet rundt på bakken og flakset med vingene. Når jeg så nærmere på den så har den ingen hele halefjær. Jeg tok fuglen med hjem (sikkert dumt) men klarer ikke helt å vite at den sikkert blit tatt av noen ganske snart. Foreløpig har jeg den i et mellomstort hundebur i ly på verandaen, den har fått mat og vann og har spist en brødskalk og en halv meisebolle. Jeg har vært i kontakt med fuglehjelpen, men de er ikke i drift, og kunne ikke svare på om kråka vil få nye halefjær og bli flygedyktig. Jeg har også vært i kontakt med vetrinæren vår, men hun var ikke særlig stø når det gjalt dette. Kan dere hjelpe meg? Hilsen Anne-Berit
A.B.B. (11.03.2008)
Svar:
Normalt skifter fuglene denne typen fjær en gang i året. Når spesielle hendelser inntreffer kan de normale syklusene på fjærskiftet endres. Det gjelder for eksempel når en frisk fugl mister stjertfjær, kan hende som følge av at et rovdyr eller rovfugl nesten fikk fatt i den. Da vil fjærene begynne å vokse rimelig snart etter at de mistet dem. Om fuglen er syk og har blitt mobbet av andre fugler, så vil den nok heller avgå med døden som følge av dårlig kondisjon. Det er en helt naturlig forekommende ting i naturen...
Frode Falkenberg (12.03.2008)
hvilken fugl er dette
hei, tok dette bildet i danmark fjor sommer?? finner ikke ut va det er
E.H. (12.03.2008)
Svar:
Bildet viser en rødstjert hann. Les mer om rødstjerten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=147
Frode Falkenberg (12.03.2008)
lerke
Hei.
Har akkurat hørt lerka juble, er ikke dette veldig tidlig?
Jeg bor på Stange på Hedmarken.
N.N (12.03.2008)
Svar:
Sanglerka er en av de første trekkfuglene som ankommer Norge om våren. Du kan finne ut når og hvor sanglerkene ankommer på denne siden: http://www.fuglevennen.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=474&send=Vis. Legg gjerne inn dine egne observasjoner også.
Frode Falkenberg (12.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Fuglen på det vedlagte bildet har hatt tilhold i Moskenesvågen i Lofoten i vinter. Hva slags fugl er det?
H.S. (12.03.2008)
Svar:
Bildet viser en mandarinand hann. Arten er ikke naturlig forkommende i Norge, men stammer opprinnelig fra østen. Flotte fugler!
Frode Falkenberg (12.03.2008)
Hva slags fugl er det her?
Denne rare fuglen ble sett i Brumunddal den 10.mars i år. Hva slags fugl er det her?Er det en "rømling" eller har vi så fargerike fugler på våre breddegrader?Eller er det bare en som bare er på en liten snarvisitt?
M. (11.03.2008)
Svar:
Dette ser ut som en gullfasan. Arten er definitivt ingen spontan art i Norge. Les mer om gullgasan på denne nettsiden: http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_content&task=view&id=27&Itemid=30
Frode Falkenberg (11.03.2008)
vendehals
lurer veldig på om det er noen sjanse for å vendehals i kasse?? har en kasse til stær,vendehals som jeg har tenktå legge sagspon i , tror du jeg får??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Hvis vendehalsen finnes der du bor, er det gode muligheter til å få den i kasse. Fyll opp godt med sagflis/spon i bunnen, men kork igjen hullet til du hører vendehalsen rope (vanligvis i begynnelsen av mai). Når den er i området, kan du åpne kassa. Hvis ikke vil gjerne meiser eller stær ta den i bruk først, og da kan vendehalsen kaste ut reir og egg fra den første leieboeren dersom den liker kassa og vil ha den selv.
Roar Solheim (10.03.2008)
granmeis eller løvmeis
er dette granmeis eller løvmeis???
spurte om dette igår men dataen klikka litt så visst ikke om dere fikk det??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en granmeis, men siden man ikke ser oversiden av vingene, så er det ikke helt lett. Jeg kan derfor ikke være helt sikker. Granmeisen er grålig med lyse/hvite ytterfan på armsvingfjærene, mens løvmeisen har mer brun/grønn/grå overside.
Roar Solheim (10.03.2008)
fuglekasse
gjør det noe at fuglekassene vi har hengt ut ikke er malt,, liksom at de er for lyseog fuglene ikke vil bruke de??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Nei, dette betyr kke noe for fuglene (trehvitt er jo en naturlig farge på døde trær...), men beis eller maling kan få kassene til å vare lenger.
Roar Solheim (10.03.2008)
Kattugle
Hei!
Kan du ei oppskrift på kattuglebur?? Vil ha i detalj viss de går??
Send kopi på mail.
K. (09.03.2008)
Svar:
Mål på kattuglekasse finner du her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Mer info finner du ved å laste ned fuglevennen nr. 1-2005 fra denne siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (10.03.2008)
Kråker i flokk
Hei , Vi bor på Grefsen i Oslo i nærheten av Grefsen gravlund. Her samler det seg ofte en stor flokk med kråker. Akkurat nå kom mange kråker flyvende østfra i retning gravlunden. Kan dere forklare hvorfor kråkene samles i store flokker?
J.E.G. (06.03.2008)
Svar:
Utenfor hekketiden samles gjerne kråkene i store flokker på ettermiddagene. Det er fordi de har felles overnattingsplasser. Grunnen til at de overnatter i fellesskap er fordi det er et vern mot rovfugler, ugler og andre rovdyr (flere fugler har større mulighet til å oppdage en fare enn enkeltindivider). Noen teorier går også ut på at slike felles overnattingsplasser fungerer som informasjonssentraler (at kråkene forteller hverandre om hvor det er godt med mat o.l.). Slike teorier er imidlertid ikke vitenskapelig bekreftet.
Frode Falkenberg (10.03.2008)
hva er dette ligner på så mange
denne har jeg lurt på lenge. var alene i havika,lista.
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Bildet viser ei relativt ung polarsnipe. Nok et flott bilde fra deg!
Frode Falkenberg (10.03.2008)
hvilken fugl er dette??
er det lappspove? håper det er lov å spør mye siden jeg fant denne siden nettop og tar en del bilder lurer jeg også på noen av dem
N.N (10.03.2008)
Svar:
Ja, dette er en lappspove. Flott bilde!
Frode Falkenberg (10.03.2008)
kattugle
er edt for sent å henge opp kattugle kasse 15 mars?????
E.H. (09.03.2008)
Svar:
Nei, du kan være heldig å få kattugler til å hekke i en kasse hengt opp i siste del av april (dersom uglene f. eks. har en litt dårlig hekkeplass fra før). Men det lønner seg å henge opp uglekasser om høsten slik at sjansen er stor for at uglene kan oppdage kassene.
Roar Solheim (09.03.2008)
hakkespett
hvilken type er dette. det er vel ikke flaggspett siden den har striper på langs ikke en stor ned.. hvitrygg eller dverspett kanskje
E.H.L.1.Å. (08.03.2008)
Svar:
Dette er tydelig en dvergspett hann - fint bilde!
Roar Solheim (09.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei hadde besøk av denne som skaffet seg lit mat utenfor mitt kontor. Da den merket meg i vinduet tokk den dua med seg og fløy vekk. Kjempefin fugl en kolega hadde kamera vi fikk mange fine bilder.
T.B. (09.03.2008)
Svar:
Flott bilde av en spurvehauk, som ser ut til å ha slått en bydue!
Roar Solheim (09.03.2008)
Tunge? Hakkespett?
I en eller annen bok leste jeg at grønnspetten bruker TUNGEN for å få tak i mat. Er dette sant? Jeg trodde de "hakket" maten og så spiste den, eller no sånt. Og i så fall er det bare Grønnspetten som bruker tungen til å få tak i mat?
A.T. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Det er også andre spettearter som har en lang tunge. F.eks slektningen gråspett har også det. Om vinteren trenger de et kraftig spisst nebb til å hakke seg inn i dypfryste ytre lag av maurtuer, og så bruker de tungen til å hente ut maur med. De trenger også sitt kraftige nebb til å lage reirhull med.Tore Reinsborg (05.03.2008)
trekkfugler
hvorfor hekker ikke trekkfuglene i sydligere strøk?
B.W. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Ukjent småfulg
Jeg har hatt besøk på terrassen av en liten fugl jeg ikke
har sett før. Stor som en tennisball, og med en gul stripe
på hodet. Den var veldig tam, vedlegger et bilde.
Å.H. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Bildet ditt viser vår minste fugl - fuglekongen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
orrfugl
Hva er det hvite i orrfugelens ekskrementer
N. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kattugle
Korleis er det perfekte områd å henge opp ein Kattuglekasse? Korleis skal område runt være?
N.M. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Heng kattuglekassen din i et område med mye løvskog, og da i lavlandsområder fra Trøndelag og sørover. Da skulle du ha en god mulighet for å få den hekkende i kassen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
kolibri
e det sant at kolibrien tar 200 vinge spen på 1min?
M.S.H. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Hos kolibri er det faktisk blitt målt hele 200 vingeslag på ett sekund hos en art. Gjennomsnittet hos de minste artene ligger imidlertid på 70-80 vingeslag i sekundet.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kanarifugl
Hvilke planter/tresorter er ikke giftige for kanarifugler. Tenker å la kanarifuglene få leve mest mulig ligt som naturen
Ønsker svar fortest mulig !!!
Ø. (02.03.2008)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om kanarifugler, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kråke
Vil halefjærene til en kråke som har mistet alle, vokse ut igjen??
N.N (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Fjær hos fugler skiftes ut med jevne mellomrom, og nye stjertfjær vil etterhvert vokse ut.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Verdas mest vanlege måse?
Kva slags måseart er mest talrik i verda - krykkja eller fiskemåsen
T. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes flere par krykkje enn fiskemåke, men fiskemåken har en videre utbredelse. Også hettemåken er mer tallrik enn fiskemåken.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Tror dette er en hønsehauk eller spurvehauk. Litt vanskelig å beregne størrelse men kanskje klarer du se hvilken art, på fargene?
T. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra bildet virker fuglen for liten til å være hønsehauk. Dermed er det antagelig en spurvehauk hunn pga lyse brystsider.Tore Reinsborg (05.03.2008)
hvilken fugl
Pudder-grått hode/"hette", lang stjert, svart/brun stripe i nakken, opptrådte i stor flokk med meisearter på fettkule. Størrelse som blåmeis. Hvilken fugl?
K. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mulig du har sett ei granmeis eller løvmeis. Disse to er veldig like av utseende.Tore Reinsborg (05.03.2008)
HAKKESPETTBØKER
HEI
FINNES DET NOEN BØKER OM HAKKESPETTER NORSKE ELLER SVENSKE SOM ER GITT UT,SYNES DET ER VELDIG VANSKELIG OG FINNE NOK INFORMASJON OM HAKKESPETTER.HØRTE AT DET SKULLE LAGES EN DVD OM HAKKESPETTER ??
J.T.R. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ved å følge nettlenken under vil du finne spesialbøker om spettefugler:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!SpTu!&rstadv=JTore Reinsborg (05.03.2008)
Hønsehauk på St Hanshaugen?
På lørdag 23 februar så vi det vi tror er en hønsehauk spise en due på St Hanshaugen - er det mulig? Jeg trodde det var mest spurvehauk i tettbygde strøk om vinteren, men dvi har studert bilder og kommet til at det ikke kan være en spurvehauk.. Hva er mulig?
A.U.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Om vinteren er det ikke uvanlig at hønsehauken trekker inn mot byene. Her vil den særlig finne mye mat i form av duer. Som regel er det ungfugler som oppdages jaktende inne i byer.Tore Reinsborg (05.03.2008)
uidentifisert rovfugl
var en tur i flatanger, n-trøndelag i helga og så en fugl som vi først trodde var en fjellvåk, men som ikke stemmer med fuglebøker vi har kikket i.
fuglen hadde et vingespenn på omtrent 1,5m, den var kullsort og hadde to hvite flekker på oversiden av vingene.
disse flekkene var trillrunde.
tenkte at det kunne være en ungfugl, men den så ut til å være godt voksen.
M.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse av fuglen er det mye som tyder på at dere har sett en ungfugl av kongeørn. Disse har store hvite felter under vingene og indre del av stjerten.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Heii!;D
Lurer på om Oret og Hørselen til fuglen, til en skole lekse.
Kan du fortelle meg litt om det?
E. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Hvilke ulikheter og likheter er det mellom fuglegruppene meiser spurver og finker?
M. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Nebbet til en finkefugl og spurvefugl vil være mest likt mellom de artsgruppene du nevner. Disse to har relativt kraftige nebb tilpasset å spise forholdsvis harde næringsemner som forskjellige typer frø. Meisenebbet er spissere, bedre tilpasset å lirke fram larver/insekter fra sprekker i stammer/grener. Kjernebiteren som er en finkefugl har et så kraftig nebb at den er i stand til å knuse kirsebærkjerner.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kjernebiter
Hei jeg har hatt et kjernebiter par hos meg nå i 3 sesonger hvor sjelden er denne fulglen, og skal man rapportere inn denne fuglen mener jeg har leste det et sted
J.I.F. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Kjernebiteren er mest tallrik på Østlandet og ned til Agder-fylkene, men har også økt markert i antall på Vestlandet og i Trøndelag de senere åra. Avhengig av hvor du bor kan det hende at kjernebitere skal rapporteres til "Lokal rapport og sjedenhetskomitè" (LRSK). Hvis du følger nettlenken under, vil du kunne finne oversikt over fylkesavdelinger av NOF, og på deres nettsteder vil du kunne finne LRSK og deres rapporteringslister.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.phpTore Reinsborg (04.03.2008)
Når hekker egentlig duer?
Hei
La merke til et par duer som hang rundt verandaen min for ca 14 dager siden. Etter dette har jeg ved flere anledninger observert minst èn due på min veranda.
I helgen når jeg gikk ut på verandaen for å legge fra meg et par ting, fløy det opp en due fra noen kasser jeg har liggende der ute. Hadde egentlig ikke sett så nøye etter, men når jeg bøyde meg ned, så jeg et provisorisk reir, samt 2 egg i reiret.
Jeg trodde ikke duer hekket så tidlig på året (i Oslo)? I og med at det enda er Februar og har vært kaldt både på dag og kveldstid, er det nærliggende å tro at eggene er døde?
I min blokk setter vi ikke særlig pris på duer, da de skiter ned gårdene, borettslaget har derfor innført forbud mot mating. (jeg har aldri matet de, men er veldig sjelden ute på verandaen).
Hva bør jeg gjøre i forbindelse med disse eggene?
O.H.H. (25.02.2008)
Svar:
Hei!
Duer er blant de artene som kan starte hekkingen veldig tidlig, så det kan nok gå bra med hekkingen hvis du lar de være i fred i kassen.Tore Reinsborg (04.03.2008)
fugletrekk
Når foregår vårens fugletrekk ved La Linea, Spania?
N.N (25.02.2008)
Svar:
Hei!
I Spania har de første trekkfuglene ankommet for en god stund siden, men trekket vil nok kunne fortsette til et stykke ut i mai når det gjelder de seneste artene (spesielt insektspesialister).Tore Reinsborg (04.03.2008)
norske trekkfugler
kan dere gi meg en liste av norske trekkfugler?
C. (24.02.2008)
Svar:
Hei!
I Norge har vi så mange trekkfugler (de aller fleste) at det vil ta for lang tid å liste opp alle. De mest typiske trekkfuglene er de som lever av insekter hele året (f.eks. fluesnappere og svaler). Hvis du kjøper Gyldendals fugleguide, vil trekktider for de forskjellige artene være angitt. Boka kan skaffes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (04.03.2008)
skjære
lever skjæra sammen som par hele livet?
N.N (22.02.2008)
Svar:
Hei!
Hvis de gjennomfører vellykkede hekkinger vil de nok kunne holde sammen til en av de dør. Man ser ofte at de bygger nye reir oppå hverandre for hvert år, og haugen med kvist kan tilslutt bli så stor at reiret rett og slett faller ned på grunn av vekta.Tore Reinsborg (04.03.2008)
fuglekasse med cam
hei jeg har en fuglekasse med cam tror du di vil gota den? er redd ho eller han særlig ho blir sina når ho skal ruge?? når begyner di og bygge rede kjøttmeis eller blåmeisa kan di begyne og bygge rede neste månde eller i april gleder meg som et barn!!
S.L. (20.02.2008)
Svar:
Hei!
Det vil antagelig gå bra med hekkingen selv om det er web-kamera tilknyttet kassen. Du må nok vente til litt ut i april før det eventuelt vil bli reirbygging i kassen.Tore Reinsborg (04.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Her ute på Statfjord C i Nordsjøen kom vi over en liten fugl som har kommet seg litt bort. Vi lurer på hva slags fugl dette er så håpet kanskje du kunne hjelpe oss med det?
På forhånd takk:)
I.M. (02.03.2008)
Svar:
Bildet viser en stær. Les mer om stæren på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=194 og se arten ankomst til Norge i år på: http://miljolare.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=214&send=Vis.
Frode Falkenberg (03.03.2008)
Lager av mus
I fjor opplevde jeg å finne lagret mus i kasser med hull med en diameter på 32 mm. Kassene lå ganske nær hverandre.
Tenker da først og fremst på spurveugle, men trodde den trengte større åpning. Kan det tenkes at den bare slipper musa inn åpningen uten å fly inn i kassa
T.H.M. (27.02.2008)
Svar:
En spurveugle vil IKKE slippe mus inn gjennom et hull den ikke selv kan komme inn gjennom. Hva skulle i så fall det være godt for, å lagre mat der den er utilgtjengelig ??? Av og til kan du finne mus lagret i kasser med liten hulldiameter. Da er det helst en spurveugle hann som har lagret der. Hannen kan være betydelig mindre enn hunnen.
Roar Solheim (01.03.2008)
Hvilken fugl
Ser du hvilken fugl det er snakk om?
H. (26.02.2008)
Svar:
Dette ser ut som en spurvehauk. Les mer om arten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=179
Frode Falkenberg (27.02.2008)
Fugl med kramper?
Her en sommer hadde jeg ei katt som kom med noe som lignet på en gjøk-unge. (eller halvvoksen ihvertfall). Katten kom ikke bærende på fuglen, de kom liksom på en måte "gående sammen" på altanen. Og katten turte ikke helt å røre den. Jeg tok til meg fuglen for å sjekke skadene, og det eneste jeg kunne finne av skader på utsiden var noen manglende fjær, og litt skrubbsår på ryggen. Jeg prøvde å gi den mat (kornblanding, brød, vann osv) men den ville ikke ha noe. Den kunne gå, og sitte osv, men den ville bare sitte helt i ro for seg selv. jeg tenkte kanskje at den hadde blitt veldig skrem, så jeg lot den være alene på et svalt rom (i et bur jeg hadde)
Den hadde en merkelig oppførsel tenkte jeg, for den hadde ingenting imot å sitte på fingeren min, og jeg kunne komme ganske nær med ansiktet, uten at den gjorde noe som helst. Jeg tenkte dette måtte være fordi den var vettskremt og skadet. Plutselig sviktet føttene til fuglen (og da mener jeg sånn fra det ene sekundet til det andre) og den lot seg bare falle i golvet. Jeg prøvde alt jeg kunne for å få den til å sitte oppreist, men den falt bare forover. Plutselig begynte den å strekke på vingene og den kastet hodet bakover og tilsides. Det så ut som den var i smerte og hadde kramper eller noe. Den holdt på meg dette ei god stund, og den klarte ikke røre seg, annet enn disse krampe-aktige bevegelsene. Jeg var så redd for at den var i smerter, så jeg fikk den avlivet ved en kjapp metode. Jeg tenker enda på om det kanskje var galt av meg, at kanskje jeg kunne ha gjort mer, men jeg var så redd for at den skulle ha det vondt, og være redd osv. Gjorde jeg det rette? Vi har ikke noe slags akuttmotakk for "smådyr" på denne måten, og hadde jeg ringt til dyrleger, hadde de antakelig sagt at eg måtte bare ta livet av den.
Dette er ikke første gangen jeg har sett en skadet fugl som jeg har tatt vare på, og første gangen så var det en veldig liten fugl, som ikke kunne fly. Den døde over natten (da var jeg veldig ung så jeg kunne ingenting om fugler). Jeg bare lurer på om det er noe fugler gjør, at de liksom "dør med vilje" for å slippe unna? Faren min sier at sånne småfugler er det ingen vits å ta vare på for de alle dør når man tar de i hus.. at selv om de kanskje ikke er skadet, så dør de liksom bare uansett. Er det noe sannhet i dette?
.. (25.02.2008)
Svar:
Det er IKKE riktig at fugler "bare dør" hvis de blir skadet. Mange ganger kan de rehabiliteres og leve i mange år. Men fugl har ikke samme smertereaksjoner som oss pattedyr, og det er heller ikke så lett alltid å finne ut hva slags skader de har. Hvis de har fått hjernerystelser/blødninger ved å fly mot et vindu, kan de noen ganger kvikne helt til etter noen timer til noen dager, mens de andre ganger plutselig dør ganske raskt. Det er ikke lett å vite sikkert hva slags fugleart det er katten din kom med, og du kan ganske enkelt også ha gitt den feil mat. Det er desverre akutt mangel på personer som kan hjelpe til når folk finner skadede ville fugler eller pattedyr, og det beste er som regel å forsøke å finne ornitologer som bor i ditt distrikt (søk under Norsk Ornitologisk Forenings nettsider, organisasjon og lokallag).
Roar Solheim (26.02.2008)
Kongeørn?
Vi blir ikke helt enig med oss selv om hvilken fugl dette er. Tegningene på vingene tyder kanskje på Kongeørn, men vi syntes egentlig ikke de var store nok. En bekjent foreslo Musvåk, men av de bildene jeg har funnet virker det ikke som vingetuppen der er like bred og at de har litt færre "fingre". Og Musvåken er vel ikke her om Vinteren? Har et par bilder til på linken under:
http://www.hulliluften.com/20080223_karvatn/slides/20080223_hil_254.html
S.I.M. (25.02.2008)
Svar:
Fuglen til venstre med mest hvitt på, er en ungfugl kongeørn (klekket i 2007). Den andre er også en kongeørn, men den har vært gjennom noen fjærskifter. Den er nok minst 4-5 år gammel, men jeg kan ikke si sikkert ut i fra bildet om den er fullvoksen ennå (6-7 år eller mer). Musvåkene kan overvintre, men sjeldent i det snølandskapet som det ser ut til at disse kongeørnene ble fotografert i. Musvåkene vil helst ha tilnærmet snøbart hvis de skal kunne overvintre.
Roar Solheim (25.02.2008)
Fuglekasse
Har du målene for en fuglekasse til fluesnapperen ?
N.N (24.02.2008)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og finn fram PDF-utgave av vårnummeret av Fuglevennen fra 2005; http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdf
På side 6-7 finner du beskrivelse av fuglekasse til Svarthvitfluesnapper. Leter du i de andre heftene, finner du også beskrivelse av fuglekasser for gråfluesnapperRoar Solheim (25.02.2008)
ørn
hvilken ørn er verdens største
K. (23.02.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespenn opp mot 265 cm og vekt opp mot 7 kg) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg)kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Morten Ree (23.02.2008)
"Sti for øye":uglekasse
Hei Morten Ree! Tusen takk for svar! Stien er 1,5 km. lang og har endel ganske utilgjengelige steder hvor det er mulig å plassere ei uglekasse. Hvor langt fra folk bør kassa stå for at uglene ikke skal angripe folk? Hvor i terrenget kunne den henges opp? På en litt avsides høyde f. eks? Det å lage en foringsplass har vi allerede planlagt. Fikk akkurat en flyveidé i forbindelse med en benk hvor folk kan sette seg ned og høre dikt av Harald Sverdrup (høytalere skjult i et tre). Hvis vi hadde sendt opptak av fuglesang innimellom diktene (f.eks. sjeldne fuglearter som teoretisk sett kunne komme innom; tror du det kunne vært mulig å lokke til seg nye fuglearter i paringstiden? Har selv vært med på å "dra" nattergal etter oss med en båndopptaker da den begynte å komme til Vestfold (m. Arne Aasgård og Hans Chr. Alsvik). Har du andre idéer blir jeg kjempeglad for det!! Takk skal du ha!
E.S. (19.02.2008)
Svar:
Kattugla hekker helst i løvtredominert skog, men selve fuglekassen bør henges inn i ei tett gran, minimum 4 m over bakkenivå. Ugla angriper når man prøver å klatre opp i kassen eller i umiddelbar nærhet av treet. Hvis dere først velger å henge opp kassen, så er det viktig at dere på informasjonsplakaten presiserer at folk ikke må klatre opp til kassen. Kattugla hekker svært tidlig på våren og jeg vil tro at i deres område så kan ungene hoppe ut av kassen allerede i april.
Det vil være et lykketreff om man spiller en lyd av en sjelden art og at denne dukker opp akkurat der og da. Men fuglene reagerer sterkt på lyder i hekketiden. Man må være oppmerksom på at avspillinger av lyd vil medføre en stor energibelastning for en allerede etablert fugl i området.
For ytterligere planlegging av turstien anbefaler jeg fortsatt at dere tar kontakt med lokale ornitologer tilknyttet Norsk Ornitologisk Forening.Morten Ree (23.02.2008)
Bestemmelse av egg
Hei!
Gikk tur i marka i fjor og støtte på flere reir med egg i.
Tok bilde av disse, og vil nå finne ut hvilke arter som har lagt eggene.
Finnes det noen bøker som viser bilder eller har detaljert info om egg, med farge på eggene og størrelse o.l?
Takk.
Ivrig fuglekikker.
T.A. (23.02.2008)
Svar:
Dagens fuglehåndbøker mangler plansjer med bilder av fugleegg. Den gamle håndboka Europas Fugler fra 1967 (Tiden Norsk Forlag) har eggplansjer bakerst - du kan kanskje finne denne på bibliotekene? Ellers må du faktisk søke opp eldre engelsk eller tysk litteratur fra 1800-1900 tallet, og disse kan være ganske dyre i antikvariater i utlandet.
Roar Solheim (23.02.2008)