Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 600 til 47 649 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Kattuglekasse
Gjere det noko om kattuglekassen har større innvendigt mål enn det står på internett(arial)`??
N.M. (20.03.2008)
Svar:
Nei - kattuglene er ganske tolerante mht reirhullstørrelse. Det må de være, for det er ikke overflod av naturlige reirhull for dem.
Roar Solheim (21.03.2008)
Kattuglekasse
Er det nokre spesielle triks for å øke sjanksene for å få kattugle i kassene?
N.M. (17.03.2008)
Svar:
Kassene bør henge 5-6 m over bakken, i et tre hvor greiner ikke dekker innflygingen til kassa. Det bør være tette graner rett ved kassa, slik at uglene kan gjemme seg i disse trærne (de liker å forbli uoppdaget av kråker og troster om dagen!). Kassene kan godt stå i kanten av skog nær frodig landskap med skog, som f. eks. ravinedalen som snor seh gjennom kulturlandskap. Langs kysten fra Østfold til Trondheim får du også jerne kattugle i kasser inne i skog uten tilkntning til jordbruksmark.
Roar Solheim (18.03.2008)
Snøspurv.
Hei. Så i dag tidlig (17/3 08)en flott snøspurv sittende på rekkverket på verandaen vår. Vi bor i Buvika,nord i engerdal kommune helt nede ved Femunden. Har aldri sett den før og lurte på om den er vanlig her i disse trakter.
A.M. (17.03.2008)
Svar:
Snøspurven ser man typisk vanligvis i flokker tidlig om våren, når de er på trekk. Da kan du se dem nesten hvor som helst i åpent landskap, som f. eks. i jorde- og kulturlandskap. Men du behøver slett ikke å få øye på denne fuglen hvert år, så derfor virker nok din opplevelse uvanlig.
Roar Solheim (18.03.2008)
Andekasser
Er det flere arter ender som er hullrugere?? Kan du lage kasser til dei?? Mål til kassene?
N.M. (17.03.2008)
Svar:
I Norge hekker kvinand og laksand i kasser, og helt i nordvest, i Pasvik, hekker også lappfiskand som er en hullruger. Der kan også denne arten gå i kasser. Hvis du går inn på nettsiden under, finner du et nummer av Fuglevennen hvor slike kasser er omtalt:
http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdfRoar Solheim (18.03.2008)
Fuglekassens høyde over bakkenivå
Jeg har laget fuglekasse for kjøttmeis og blåmeis. Hva er den ideelle høyde over bakken de bør henges opp?
F.H. (15.03.2008)
Svar:
Småfuglkasser kan henge ca 2 m over bakken. Fuglene vil ganske sikkert også bruke dem hvis de henger 4-5 meter over bakken, men da er det ikke så lett for deg å kontrollere dem! Det er alltid spennende å kontrollere hva som skjer i kassene, og om høsten bør ganmle reir kastes ut.
Roar Solheim (16.03.2008)
Merkelig fuglesang
Det fløy en fugl forbi tretoppene ute. Den var på størrelsen med en stor måke, men hadde en merkelig sang. Det hørtes ut som en kirkeklokke. ("dung", "dung") Den var gråsvart og gjorde stupe-bevegelser i luften. Den fløy fort. Hva kan det være?
L.S.P. (15.03.2008)
Svar:
Du har hørt noen av alle de underlige lydene som ravnen kan frambringe. Ravnene har utrolig mange flere lyder enn sine "korp-korp" rop, bl.a. kan de "klunke" slik du beskriver, og "huje" nesten som en hund eller et rop fra et menneske i nød. Det er særlig under fluktlek om våren at man hører ravnens klunkelyder.
Roar Solheim (16.03.2008)
hvitryggspett
hei på deg, tok et bilde av en hakkespett i fjor sommer på knaben, kvinesdal kommune og lurer på om det er hvitrygg spett, evt hvilke andre
E.H. (15.03.2008)
Svar:
Du har helt rett i dine antakelser. Dette er en hvitryggspett. Det var et veldig flott bilde!
Frode Falkenberg (15.03.2008)
Spurveugle
Hei! Har 2 spurveugle-kasser som jeg skal henge opp, og har noen spørsmål angående det.
1. Det er veldig høyt fra bunn og opptil innflygingshullet, så hvis jeg putter i ca 10-15 cm flis er det likevell høyt opp, høyere enn andre typer, evt hvor mye flis skal jeg ha i? klarer da ugleungene å komme ut?
2. Kan jeg henge den opp like ved skogkanten der jeg bor, eller må jeg langt til skogs så de får være mest mulig i fred. Vært hyggeligå kunne observert dem hjemmefra
3.Det skal iflg. hekkeatlas være spurveugler i Valdres, men har ikke sett den her før derfor prøver jeg å lokke med reirplass, men har hørt at spurveugla ikke er så lett å få hekkende i kasse, selv om den er en huleruger
4.Når er det forsent å henge dem opp?
På forhånd takk!
A.E. (13.03.2008)
Svar:
En spurveuglekasse kan godt ha litt avstand fra bunnen og opp til hullet - ugleungene klarer fint å klatre opp selv! 10-15 cm smuldret treflis er bra. Henneligheten for å få spurveugle er at frontveggen må være minst 5 cm tykk, og inngangshullet bør ha diameter ca 4,5 cm. Heng kassene ca 3-5 m over bakken inne i eldre gran/barblandskog, gjerne skogholt nær kulturmark (de rikeste partiene). Henger kasse 30-50 m inne i skogen, er det bra.
Roar Solheim (13.03.2008)
Hubro/Hønsehauk (hunn)
Vet at hubro kan ta hønsehauk, men er det da snakk om små hanner, eller kan den klare å ta store sterke hønsehauk-hunner????
A.E. (13.03.2008)
Svar:
En hubro hunn vil nok klare å ta en hønsehauk hunn, men jeg tipper at det ikke er vanlig byttedyr. Hubroen vil jo helst forsøke å unngå å bli skadet selv. Men finske fuglefolk har dokumentasjon på hubro som har tatt voksen fiskeørn på reir!
Roar Solheim (13.03.2008)
Evigvarende skjæreplage
Vi bor i et område der det er utrolig mange skjærer. En av årsakene kan være at det er enkelte beboere som legger ut mat til fuglene, uten tanke på at det tiltrekker både måker og skjærer. Er det noen andre alternativer til å bli kvitt plagen enn å be naboene slutte å legge ut mat?
Med vennlig hilsen Gunnar Guhnfeldt
G.G. (13.03.2008)
Svar:
Om du ikke ønsker at fuglene skal være i ditt nabolag så er nok det å stoppe mattilgangen det eneste som hjelper. Unnskyld at jeg spør, men hvordan plager fuglene dere?
Frode Falkenberg (13.03.2008)
Naturlig fuglekasse
Korleis lager dei naturlige fuglekasser?
N.M. (12.03.2008)
Svar:
"Naturlige" fuglekasser kan du lage ved å hule ut en trestammebit. Det enkleste er hvis du finner trestokker som er råtne i sentrum. Da kan du fortsette uthulingen med hoggjern og hammer. Bare vær forsiktig å ikke hogg for store fliser - da kan du banke hoggjernet fast inne i den hule trestammen, og det er ikke enkelt å få løs igjen! Når stammen er hult ut må du bore innflyvingshull og lage tak og gulv av plankebord.
Roar Solheim (12.03.2008)
hvilken fugl
hei tok også denne i danmark og lurer på hva det er?
E.H. (12.03.2008)
Svar:
Hei!
Bildet du har tatt er av en musvåk.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Stærekasser
Har hengt opp tre stærekasser i et skogholt ca. 200 m fra bebyggelse. Den ene henger i ei gammel osp, ca. 2 m fra bakken. Her hekker stæren hvert år.De to andre henger ca. 50 m bortenfor, 3-4 m oppi to furutrær, her er det aldri stær. Kassene har de riktige målene, inngangshull peker forskjellige veier på alle tre. De henger alle i skyggen.Det er dyrket mark, hager og blandingskog i nærheten. Spredt bebyggelse. Er det noen spesiell grunn til at stæren velger denne ene kassen,er den "kresen"?
I.A. (11.03.2008)
Svar:
Hei!
Stæren kan av en eller annen grunn ha forkjærlighet for en spesiell kasse. Ofte kan det være samme paret som benytter seg av kassen i flere år, og det er ikke sikkert det er så mye stær i området at alle kasser vil bli opptatt. Arten er gått tilbake i flere områder, og er nå plassert i den norske rødlista (liste over truede arter).Tore Reinsborg (12.03.2008)
Jeg har en blåmeis på vinduet mitt!
I går morges begynte en liten fugl å komme på vinduet mitt på kontoret. Han satt i et lite tre rett utenfor og fløy bort til vinduskarmen og banket på med nebbet. Søt liten kar! Men han ga seg ikke, og etter en halvtime, tenkte jeg at jeg skulle finne ut hva slags fugl det var, og fant ut at det var en blåmeis.
Men jeg kunne ikke forstå hvorfor han var så interessert i å banke på vinduet mitt! La ut litt mat på vinduskarmen, men det var han i allefall ikke interessert i! Og slik fortsatte han hele dagen.
Nå i dag så er han fremdeles her og forsøker å komme inn. Han sitter i tillegg i det lille treet og synger til meg, mens han blåser opp fjærene oppå hodet.
Hva er det som får han til å gjøre dette? Ser han seg selv i vinduet mitt og er på jakt etter make?
Han er i allefall utrolig standhaftig. Men det sier jo litt om hjernekapasiteten hans at han ikke har gitt opp enda...
N. (11.03.2008)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at den ser sitt eget speilbilde i vinduene deres, og tror det er en artsfrende den enten vil jage bort eller evt. kurtisere. Denne adferden vil nok opphøre etterhvert.Tore Reinsborg (12.03.2008)
orrfugl 2
Men hvorfor er ikke urinsyren synlig som hvitt stoff i f.eks rype ekskrementer?
N. (09.03.2008)
Svar:
Hei!
Du vil også kunne se urinsyren som hvitt stoff i rype-ekskrementer, men som regel ikke ikke når de er ferske.Tore Reinsborg (12.03.2008)
dvergpapegøye
Hvor mange centimeter kan en dvergpapegøye bli?
N.N (09.03.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes 9 arter dvergpapegøyer i verden og de ligger i underkant av 20 cm i lengde.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Fotografering av ugle
Hei,
Jeg er hobbyfotograf og vil gjerne konsentrere meg en periode om å fotografere ugler. For å gjøre dette er jeg opptatt av at dette skal skje med minst mulig forstyrrelse for fuglene. Er det perioder jeg bør holde meg unna? Hva er den beste måten å gjennomføre dette prosjektet på slik at fuglene ikke forstyrres? I hvilken type skog/terreng er sjansen størst for å finne ugler? Noe annet man bør være obs på?
J. (08.03.2008)
Svar:
Hei!
Fotografering av ugler er ikke det enkleste man kan gi seg i kast med i og med at de stort sett er nattaktive. De vanligste uglene våre som er perleugle og spurveugle finner man i barskogsområder. Haukugla er dagaktiv, og er du heldig kan du få et foto av denne da den ofte posterer i toppen av trær. Disse er relativt fåtallig, og best sjanse til å finne disse har du i høyereliggende barskoger på indre Østlandet og i Trøndelag.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Spørsmål om undulat
Jeg har en hunn undulat som jeg har hatt i to år. jeg har nemlig tenkt til å kjøpe en til, men vet ikke hvilket kjønn som er best. burde jeg kjøpe en hunn undulat til slik at ingen av de blir gravide, eller blir det bare krangel med jenter. Er det da lurt og kjøpe hannfugl, eller egner ikke det seg heller? Og er det lurt å kjøpe en baby fugl eller en utvokst en? håper på svar...
M. (08.03.2008)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Tore Reinsborg (12.03.2008)
Rovfugle på rodeløkka
5dag da jeg kom hjem lå det fjær utover hele den nye terassen min. Jeg går ut for og se - og der ligger det en stor due med innvollene tydelig revet utoevr, masse blod rundt, Samboeren min sa at da han kom hjem hadde det sittet en fugl på samme størrelse som duen ca - og spist av dua. Den hadde vært gråaktig kanskje litt brunlig. Jeg ble så nysjerrig på hvilken fugl dette kan ha vært - så tett inntil oss. Hauk eller en liten falk tro? (tårnfalk?)
MVH nysjerrigkjersti nyinnflytta på rodeløkka
K.T. (06.03.2008)
Svar:
Hei!
På grunn av byttedyrets størrelse er det antagelig en hønsehauk som har vært på jakt. En kan heller ikke utelukke vandrefalk, men det er antagelig litt for tidlig på året for den.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Hmm
I august i 07, så jeg kl ca 4 midt på natten, en ekstremt stor hvit fugl sveve i himmelen, den flakset ikke bare seilte helt lydløst.
Den lignet litt på en måke men den var mye, mye større i vingespenn, og størrelse, men tror det ikke det var en ørn, pga. nebbet. Det var ikke et ørne nebb. Det var rett.
Dette så jeg i oslofjorden v. fornebu litt lengre ute i fjorden.
Var et veldig fint syn der den den seilte i lufta, mens den ble speilet i det bølgeløse vannet under.
HAR DERE NOEN IDÈ PÅ HVORDAN FULG DETTE KAN HA VÆRT? HAR ALDRI SETT NOE LIGNENDE FØR.
M.D. (23.02.2008)
Svar:
Hei!
Gråhegra er en art som kan passe til din beskrivelse av fuglen, da denne er stor og kan virke hvit med langt rett nebb sett fra undersida.Tore Reinsborg (12.03.2008)
sportegn
Da 60 førsteklassinger var ute i skogen i dag, observerte vi en masse granskudd på bakken under et grantre. Vi er i tvil om hvilke fugl som kan ha knepet av skuddene på leting etter mat.Dersom noen veit det er vi interessert i å høre om det.Takknemlig for svar.
A.S.L. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Mest trolig er det ekornet som har vært å forsynt seg av roten på granskuddene. I år med lite kongler, tyr de ofte til skuddene i stedet.Tore Reinsborg (12.03.2008)
Kråker eller?
Om våren (nå i begynnelsen av mars)samles det digre flokker av kråkefugl oppe i Åssiden i Drammen. De er mest aktive morgen og kveld. De ser helt svarte ut så jeg lurer på om dette er vanlig kråke eller kaie?
I.B. (07.03.2008)
Svar:
Om fuglene er helt svarte er det ikke vanlig kråke. Her i Norge finnes det for slike flokker kun to alternativer: kaie og kornkråke. I Drammen vil det mest plausible alternativet være kaie. Kaiene er betydelig mindre enn vanlige kråker, og har også en annen lyd. Sjekk ut de forskjellige lydene på kråkefugler fra denne siden: http://fuglar.no/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (12.03.2008)
kråke
Hei! I dag på luftetur med hunden fant jeg en kråke som ikke klarte å fly, den hopppet rundt på bakken og flakset med vingene. Når jeg så nærmere på den så har den ingen hele halefjær. Jeg tok fuglen med hjem (sikkert dumt) men klarer ikke helt å vite at den sikkert blit tatt av noen ganske snart. Foreløpig har jeg den i et mellomstort hundebur i ly på verandaen, den har fått mat og vann og har spist en brødskalk og en halv meisebolle. Jeg har vært i kontakt med fuglehjelpen, men de er ikke i drift, og kunne ikke svare på om kråka vil få nye halefjær og bli flygedyktig. Jeg har også vært i kontakt med vetrinæren vår, men hun var ikke særlig stø når det gjalt dette. Kan dere hjelpe meg? Hilsen Anne-Berit
A.B.B. (11.03.2008)
Svar:
Normalt skifter fuglene denne typen fjær en gang i året. Når spesielle hendelser inntreffer kan de normale syklusene på fjærskiftet endres. Det gjelder for eksempel når en frisk fugl mister stjertfjær, kan hende som følge av at et rovdyr eller rovfugl nesten fikk fatt i den. Da vil fjærene begynne å vokse rimelig snart etter at de mistet dem. Om fuglen er syk og har blitt mobbet av andre fugler, så vil den nok heller avgå med døden som følge av dårlig kondisjon. Det er en helt naturlig forekommende ting i naturen...
Frode Falkenberg (12.03.2008)
hvilken fugl er dette
hei, tok dette bildet i danmark fjor sommer?? finner ikke ut va det er
E.H. (12.03.2008)
Svar:
Bildet viser en rødstjert hann. Les mer om rødstjerten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=147
Frode Falkenberg (12.03.2008)
lerke
Hei.
Har akkurat hørt lerka juble, er ikke dette veldig tidlig?
Jeg bor på Stange på Hedmarken.
N.N (12.03.2008)
Svar:
Sanglerka er en av de første trekkfuglene som ankommer Norge om våren. Du kan finne ut når og hvor sanglerkene ankommer på denne siden: http://www.fuglevennen.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=474&send=Vis. Legg gjerne inn dine egne observasjoner også.
Frode Falkenberg (12.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Fuglen på det vedlagte bildet har hatt tilhold i Moskenesvågen i Lofoten i vinter. Hva slags fugl er det?
H.S. (12.03.2008)
Svar:
Bildet viser en mandarinand hann. Arten er ikke naturlig forkommende i Norge, men stammer opprinnelig fra østen. Flotte fugler!
Frode Falkenberg (12.03.2008)
Hva slags fugl er det her?
Denne rare fuglen ble sett i Brumunddal den 10.mars i år. Hva slags fugl er det her?Er det en "rømling" eller har vi så fargerike fugler på våre breddegrader?Eller er det bare en som bare er på en liten snarvisitt?
M. (11.03.2008)
Svar:
Dette ser ut som en gullfasan. Arten er definitivt ingen spontan art i Norge. Les mer om gullgasan på denne nettsiden: http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_content&task=view&id=27&Itemid=30
Frode Falkenberg (11.03.2008)
vendehals
lurer veldig på om det er noen sjanse for å vendehals i kasse?? har en kasse til stær,vendehals som jeg har tenktå legge sagspon i , tror du jeg får??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Hvis vendehalsen finnes der du bor, er det gode muligheter til å få den i kasse. Fyll opp godt med sagflis/spon i bunnen, men kork igjen hullet til du hører vendehalsen rope (vanligvis i begynnelsen av mai). Når den er i området, kan du åpne kassa. Hvis ikke vil gjerne meiser eller stær ta den i bruk først, og da kan vendehalsen kaste ut reir og egg fra den første leieboeren dersom den liker kassa og vil ha den selv.
Roar Solheim (10.03.2008)
granmeis eller løvmeis
er dette granmeis eller løvmeis???
spurte om dette igår men dataen klikka litt så visst ikke om dere fikk det??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en granmeis, men siden man ikke ser oversiden av vingene, så er det ikke helt lett. Jeg kan derfor ikke være helt sikker. Granmeisen er grålig med lyse/hvite ytterfan på armsvingfjærene, mens løvmeisen har mer brun/grønn/grå overside.
Roar Solheim (10.03.2008)
fuglekasse
gjør det noe at fuglekassene vi har hengt ut ikke er malt,, liksom at de er for lyseog fuglene ikke vil bruke de??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Nei, dette betyr kke noe for fuglene (trehvitt er jo en naturlig farge på døde trær...), men beis eller maling kan få kassene til å vare lenger.
Roar Solheim (10.03.2008)
Kattugle
Hei!
Kan du ei oppskrift på kattuglebur?? Vil ha i detalj viss de går??
Send kopi på mail.
K. (09.03.2008)
Svar:
Mål på kattuglekasse finner du her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Mer info finner du ved å laste ned fuglevennen nr. 1-2005 fra denne siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (10.03.2008)
Kråker i flokk
Hei , Vi bor på Grefsen i Oslo i nærheten av Grefsen gravlund. Her samler det seg ofte en stor flokk med kråker. Akkurat nå kom mange kråker flyvende østfra i retning gravlunden. Kan dere forklare hvorfor kråkene samles i store flokker?
J.E.G. (06.03.2008)
Svar:
Utenfor hekketiden samles gjerne kråkene i store flokker på ettermiddagene. Det er fordi de har felles overnattingsplasser. Grunnen til at de overnatter i fellesskap er fordi det er et vern mot rovfugler, ugler og andre rovdyr (flere fugler har større mulighet til å oppdage en fare enn enkeltindivider). Noen teorier går også ut på at slike felles overnattingsplasser fungerer som informasjonssentraler (at kråkene forteller hverandre om hvor det er godt med mat o.l.). Slike teorier er imidlertid ikke vitenskapelig bekreftet.
Frode Falkenberg (10.03.2008)
hva er dette ligner på så mange
denne har jeg lurt på lenge. var alene i havika,lista.
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Bildet viser ei relativt ung polarsnipe. Nok et flott bilde fra deg!
Frode Falkenberg (10.03.2008)
hvilken fugl er dette??
er det lappspove? håper det er lov å spør mye siden jeg fant denne siden nettop og tar en del bilder lurer jeg også på noen av dem
N.N (10.03.2008)
Svar:
Ja, dette er en lappspove. Flott bilde!
Frode Falkenberg (10.03.2008)
kattugle
er edt for sent å henge opp kattugle kasse 15 mars?????
E.H. (09.03.2008)
Svar:
Nei, du kan være heldig å få kattugler til å hekke i en kasse hengt opp i siste del av april (dersom uglene f. eks. har en litt dårlig hekkeplass fra før). Men det lønner seg å henge opp uglekasser om høsten slik at sjansen er stor for at uglene kan oppdage kassene.
Roar Solheim (09.03.2008)
hakkespett
hvilken type er dette. det er vel ikke flaggspett siden den har striper på langs ikke en stor ned.. hvitrygg eller dverspett kanskje
E.H.L.1.Å. (08.03.2008)
Svar:
Dette er tydelig en dvergspett hann - fint bilde!
Roar Solheim (09.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei hadde besøk av denne som skaffet seg lit mat utenfor mitt kontor. Da den merket meg i vinduet tokk den dua med seg og fløy vekk. Kjempefin fugl en kolega hadde kamera vi fikk mange fine bilder.
T.B. (09.03.2008)
Svar:
Flott bilde av en spurvehauk, som ser ut til å ha slått en bydue!
Roar Solheim (09.03.2008)
Tunge? Hakkespett?
I en eller annen bok leste jeg at grønnspetten bruker TUNGEN for å få tak i mat. Er dette sant? Jeg trodde de "hakket" maten og så spiste den, eller no sånt. Og i så fall er det bare Grønnspetten som bruker tungen til å få tak i mat?
A.T. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Det er også andre spettearter som har en lang tunge. F.eks slektningen gråspett har også det. Om vinteren trenger de et kraftig spisst nebb til å hakke seg inn i dypfryste ytre lag av maurtuer, og så bruker de tungen til å hente ut maur med. De trenger også sitt kraftige nebb til å lage reirhull med.Tore Reinsborg (05.03.2008)
trekkfugler
hvorfor hekker ikke trekkfuglene i sydligere strøk?
B.W. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Ukjent småfulg
Jeg har hatt besøk på terrassen av en liten fugl jeg ikke
har sett før. Stor som en tennisball, og med en gul stripe
på hodet. Den var veldig tam, vedlegger et bilde.
Å.H. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Bildet ditt viser vår minste fugl - fuglekongen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
orrfugl
Hva er det hvite i orrfugelens ekskrementer
N. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kattugle
Korleis er det perfekte områd å henge opp ein Kattuglekasse? Korleis skal område runt være?
N.M. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Heng kattuglekassen din i et område med mye løvskog, og da i lavlandsområder fra Trøndelag og sørover. Da skulle du ha en god mulighet for å få den hekkende i kassen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
kolibri
e det sant at kolibrien tar 200 vinge spen på 1min?
M.S.H. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Hos kolibri er det faktisk blitt målt hele 200 vingeslag på ett sekund hos en art. Gjennomsnittet hos de minste artene ligger imidlertid på 70-80 vingeslag i sekundet.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kanarifugl
Hvilke planter/tresorter er ikke giftige for kanarifugler. Tenker å la kanarifuglene få leve mest mulig ligt som naturen
Ønsker svar fortest mulig !!!
Ø. (02.03.2008)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om kanarifugler, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kråke
Vil halefjærene til en kråke som har mistet alle, vokse ut igjen??
N.N (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Fjær hos fugler skiftes ut med jevne mellomrom, og nye stjertfjær vil etterhvert vokse ut.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Verdas mest vanlege måse?
Kva slags måseart er mest talrik i verda - krykkja eller fiskemåsen
T. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes flere par krykkje enn fiskemåke, men fiskemåken har en videre utbredelse. Også hettemåken er mer tallrik enn fiskemåken.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Tror dette er en hønsehauk eller spurvehauk. Litt vanskelig å beregne størrelse men kanskje klarer du se hvilken art, på fargene?
T. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra bildet virker fuglen for liten til å være hønsehauk. Dermed er det antagelig en spurvehauk hunn pga lyse brystsider.Tore Reinsborg (05.03.2008)
hvilken fugl
Pudder-grått hode/"hette", lang stjert, svart/brun stripe i nakken, opptrådte i stor flokk med meisearter på fettkule. Størrelse som blåmeis. Hvilken fugl?
K. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mulig du har sett ei granmeis eller løvmeis. Disse to er veldig like av utseende.Tore Reinsborg (05.03.2008)
HAKKESPETTBØKER
HEI
FINNES DET NOEN BØKER OM HAKKESPETTER NORSKE ELLER SVENSKE SOM ER GITT UT,SYNES DET ER VELDIG VANSKELIG OG FINNE NOK INFORMASJON OM HAKKESPETTER.HØRTE AT DET SKULLE LAGES EN DVD OM HAKKESPETTER ??
J.T.R. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ved å følge nettlenken under vil du finne spesialbøker om spettefugler:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!SpTu!&rstadv=JTore Reinsborg (05.03.2008)
Hønsehauk på St Hanshaugen?
På lørdag 23 februar så vi det vi tror er en hønsehauk spise en due på St Hanshaugen - er det mulig? Jeg trodde det var mest spurvehauk i tettbygde strøk om vinteren, men dvi har studert bilder og kommet til at det ikke kan være en spurvehauk.. Hva er mulig?
A.U.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Om vinteren er det ikke uvanlig at hønsehauken trekker inn mot byene. Her vil den særlig finne mye mat i form av duer. Som regel er det ungfugler som oppdages jaktende inne i byer.Tore Reinsborg (05.03.2008)