Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 523 til 47 572 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Ringmerket havørn
Hva kan man lese av fargekoden på ringene ? Har tatt bilder av en havørn med rød ring på venstre fot og blå på høyre fot.
A.O.J. (01.04.2008)
Svar:
Ringene viser at denne havørnen er merket i Norge som reirunge i 2003.
Hvis man ut fra bildene klarer å lese av ringnummret i tillegg så vil man få svar på hvor i landet fuglen ble ringmerket.
Du kan ta kontakt med leder for Prosjekt havørn, Alv Ottar Folkestad (alv.o.folkestad@ulstein.kommune.no)for å gi mer detaljert opplysninger.Morten Ree (04.04.2008)
Tost bygger reir i pipa vår
Har hatt et trostepar boende i en stor gran på eiendommen vår i åresvis, Denne granen har vi nå fjernet, og som "hevn" har de nå bygget rede i pipa vår. Dette oppdaget vi da vi kom tilbake fra påskeferie. Hva skal vi gjøre? Fjerner vi det ikke kommer dette til å være deres faste bolig i lang tid fremover og vi kan ikke bruke pipa. Når legger disse fuglene egg? Hadde håpet på å kunne fjerne rede før eggene kommer.
T.S.W.B. (03.04.2008)
Svar:
Troster bruker ikke opp igjen gamle reir - de bygger nye hvert år. Dermed er det lite sannsynlig at de vil hekke i pipa igjen i år. Men hvis dere vil sikre at ingen fugler flyr inn i pipa, må dere dekke røykåpningene med kyllingnetting. Da slipper røyken ut, og fuglene kan ikke slippe inn.
Roar Solheim (03.04.2008)
Hegre?
I samband med snømåking, fann eg restar av ein fugl spredt rundt på eit område. Blod, fjær og merke i snøen viste at det hadde vore eit basketak i veggrøfta. Ca. 10 m unna kampstaden fann eg foten til ein større fugl. Det var nedsnødde dyrespor i området, spesielt der fugledrapet hadde gått føre seg.
Fleire har kika på fjørene og foten og slege fast at det måtte ha vore ein hegre som hadde enda sine dager der.
Men heilt sikker kan ein vel ikkje vera.
Kva skulle hegren der, 300m frå sjøen og 50m frå ein bekk?
Han kunne floge seg på straumleidninga til gateljosa som går like ved og vorte oppdaga av reven?
Eg vonar biletet er såpass tydeleg at det går an å slå fast kva slags fugl det var.
http://www.mostvel.com/VELFORENINGA/Nytt.html
E.N.B. (03.04.2008)
Svar:
Dette er helt tydelig foten av en gråhegre. Fuglen, eller restene avden, kan ha blitt fraktet til stedet av dyret eller rovfuglen som har drept og/eller spist den.
Roar Solheim (03.04.2008)
Hvor langt/raskt flyr en trekkfugl???????
I forbindelse med et skoleprosjekt, trenger vi svar på dette spørsmålet.
Hvor langt flyr en trekkfugl (km) under et trekk/hvor raskt???
Dette vil vi gjerne vite om tårnseiler og tjeld.
N.N (26.03.2008)
Svar:
Tjelden overvintrer på Østkysten av England og i Vadehavet i Tyskland og Nederland, noen overvintrer også langs norskekysten. Dermed blir det ikke så mange mil å fly for tjelden under trekket, kanskje et sted mellom 200-2000 km alt fra hvor den er fra i Norge. Tjelden har sannsynligvis en fart på rundt 50 km i timen under trekket. Det er en av de første trekkfugler som ankommer landet (februar/mars).
Tårnseileren overvintrer i det sørlige Afrika og har dermed en reise på 10-12 000 km en vei. Den kan ha en fart på rundt 100 km i timen under trekket. tårnseileren er en av de siste trekkfugler som ankommer landet (mai).
Les mer om tjeld og tårnseiler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (03.04.2008)
Fugl i pipa.
Hei. Samboeren min og jeg har oppdaget at vi har ett eller annet vesen boende i pipa vår (da antagelig en fugl). Hvordan kan vi få den uskadet ut derifra? Kommer den seg ut selv???
M. (27.03.2008)
Svar:
Dette er sannsynligvis en kattugle. Dere får åpne sotluka og se om dere ser noe i bunnen på pipa. Husk å bruke arbeidshansker da kattugla har skarpe klør. Andre arter som har en tendens til å havne i pipe er kvinand og laksand. Men det kan også være en mår!
Morten Ree (03.04.2008)
Kolibrien
Hei :) Lurer på hvor stort vingespenn den minste kolibrien har?
T.H. (30.03.2008)
Svar:
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm.
Morten Ree (03.04.2008)
Ang. flis i bunnen av holk
1. Er det noe behov for å rense/bytte ut flis/torv-blandingen i bunn av ugleholker, eller er holkene "selvgående" uten denne typen oppfølging mellom hekkingene?
2. Hvor lenge før hekkingen starter bør holkene henges opp?
Takk for hjelpen!
P.U.R. (31.03.2008)
Svar:
Hvis det er uglekasser som er i bruk hver hekkesesong med store ungekull så vil det bli en del "avfall" slik at det kan gjøre godt å skifte kasseinnhold en gang i blant. Noen gjør dette hvert år, mens andre gjør det med tre års mellomrom. Uansett bør man ta ut døde unger evt. byttedyr som ligger igjen etter hver sesong.
Ugleholker bør henges opp før jul hvis man vil ha hekking allerede første året.Morten Ree (03.04.2008)
lemenår
vi trenger noe info om lemenår. det er et prosjekt om matematikk og dyr. vi ville bruke lemenår og prøve å få noen grafer om hvor ofte det er lemenår og hva annet som skjer med naturen?
M. (26.03.2008)
Svar:
Dette er et komplisert tema ettersom syklusen for dette har endret seg de siste 30-40 årene. Vanligvis var det fire år mellom såkalte mus- og lemenår før i tiden. De senere år har dette fenomenet blitt sjeldnere, mer spredt og ikke i nærheten av de antall dyr som var tidligere. Men i år ser det faktisk ut til at vi kan få et bra år i hvert fall i Midt-Norge.
Et mus/lemenår vil bety at det kommer masse rovfugl og ugler i området og de legger flere egg enn vanlig i slike år. Også kråkefugler, røyskatta, mår og rev nyter godt av disse årene med mye smågnagere og får store ungekull. Dette fører til at rypa for være mer i fred og dermed blir det også som regel mye rype til høsten under slike smågnagerår.
Dere får søke på nettet for ytterligere informasjon.Morten Ree (03.04.2008)
spurvehauk
kan spurvehauken ta kråke. og tar den skjærer ofte
N.N (25.03.2008)
Svar:
Hos rovfugler og ugler så er hunnen alltid større enn hannen. Hos spurvehauk så er denne forskjellen meget stor, hunnen er 40 cm mens hannen er 30 cm lang. Det betyr at det blir litt forskjell på hva de jakter på. Jeg vil nok tro en en spurvehauk hunn kan ta ei kråke, men det blir litt av et basketak. Skjære derimot tar den enkelte ganger, men det har forekommet at spurvehauken faktisk har omkommet i slagsmål med skjæra. Normalt lever spurvehauken av småfugl opp til troststørrelse, i tillegg tar de en del smågnagere.
Morten Ree (03.04.2008)
Vanlig fugler på Karmøy
Noen som vet hva arter vi finner her? Har tenkt å lære barnehagebarn litt, men kan ingenting selv!
N.N (24.03.2008)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening har fylkesavdelinger og lokallag spredt over hele landet. For deg er det naturlig å ta kontakt med NOF Haugaland lokallag. Linken har du her: http://fugler.net/nofrog/lokallag.htm
Send oss adresen til barnehagen på fuglevennen@birdlife.no, så skal vi sende noen plakater!Morten Ree (03.04.2008)
Hvor gamle blir småfugler?
Hva er vanlig levealder på spurv og meis?
N.N (23.03.2008)
Svar:
Det å være en liten fugl er ikke enkelt og svært mange faller fra underveis. For våre stand-/streiffugler så er selvsagt vinteren selve flaskehalsen, mens for våre trekkfugler vil selvsagt selve reisen fra og til hekkeplass være mest kritisk. I tillegg er også småfugler mat for en rekke større fugler og dyr.
Dette medfører at mange dør allerede i sitt første leveår, mens andre kan være heldig å få leve i flere år. Gjennom ringmerking av reirunger så har vi fått en del data på levetid for fuglene. Jeg vil her ta noen eksempler på høyeste levealder, påvist ved gjenfunn av ringmerkede fugler:
Kjøttmeis 10 år 6mnd., blåmeis 6 år 9mnd., spettmeis 6 år 11 mnd., stjertmeis 1 år 6 mnd., gulspurv 8 år 1 mnd., dompap 6 år 9 mnd..
Gjennomsnittelig levealder for småfugl vil være mindre enn ett år på de aller fleste arter. En blåmeis legger 10-14 egg, ofte et andrekull med 5-8 egg, slik at enkelte par får ca. 20 unger ut av reiret. Av disse oppnår svært få å selv komme så langt at de kan produsere unger. Målet for en art må være å klare å erstatte seg selv for å føre bestanden videre i stabilt antall. Arter med høy dødelighet og stor predasjon vil alltid ha stor produksjon for å kompensere tapet av individ.Morten Ree (03.04.2008)
Rupikke
Hei.
Det er ein liten fugl einsfarga,som heldtil i tanga
ved sjøen.
Den blir kalla rupikke her,har den eit anna navn?
B.Y. (21.03.2008)
Svar:
Navnet på fuglen en fjæreplytt. Den er en vadefugl på ca. 22 cm, i vinterdrakt er den mørkegrå over det hele, bortsett fra litt lysere i buken. Om sommeren får den en mer svartaktig overside med rustbrune fjærkanter og med litt svartflekket lys buk.
Fuglen er lite sky for mennesker.
Navnet du nevner som klengenavn, rurpikke, brukes helst i Møre og Romsdal. Andre klengenavn på arten er fjærepist, fjørepist, fjøremus, fjørekurv, fjæretit, stenpist.
Les mer om fjæreplytt her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=37&vis=Morten Ree (03.04.2008)
Meisekasser
Jeg lurer på hva som kan være årsaken til at meisekassene
som jeg lagde i fjor ikke ble bebodd.Kassene ble laget av
glatt,vannfast kryssfiner.Alle mål tilpasset meis.Farge sort.Kan ikke kjenne lukt av kassene.
N.N (20.03.2008)
Svar:
Hvis hullåpningen er 32mm, kassen ca. 10cm i firkant med innvendig rom, i tillegg til at det er minimum ca. 50 m mellom kassene, så har jeg faktisk ingen forklaring på det du opplevde. Som regel får man tilslag på mellom 70 og 100 % på nyopphengte kasser. De er jo som rene luksusboliger å regne i forhold til de naturlige hulrom som fuglene finner ellers i naturen.
Ta gjerne kontakt igjen etter årets sesong så vi får se om historien gjentar seg!Morten Ree (03.04.2008)
skjære
kan skjæra få flere kull i løpet av sommerhalvåret? Er det avhengig av om tidligre kull har klart seg
G.J. (20.03.2008)
Svar:
Skjæra har kun ett kull per år selv om den ofte starter hekkingen svært tidlig i april. Den har nesten tre uker rugetid, mens reirtiden hos ungene er 22-27 dager. Ungene følger foreldrene utover sommeren. De blir uavhengige av foreldrene etter ca. 80 dager.
Morten Ree (03.04.2008)
Nattsanger
Hei
vi har den 13.mars en sangfugl som synger hele natten her, det er på Askøy utenfor Bergen, nær kysten, men blandet skog. - Vi kommer fra Danmark og kjenner godt nattergalen, den fugl vi har ligner litt i sangen, men er ikke så "avancert" med triller som nattergalen. Har dere en idé?
mvh
Sigbjørn Steffensen
S.S. (14.03.2008)
Svar:
Jeg er ganske sikker på at dere har hørt en gjerdesmett, som er Norges nest minste fugl. Den har en meget variert og kraftig sang. Den er trekkfugl, men noen individer velger å overvintre. Det er kjent at den kan synge om natten også vintertid, men den er ikke for noen nattsanger å regne, den synger normalt mest intenst mellom kl. 4-10 på morgenen, og helst når det er vår og sommer.
Morten Ree (03.04.2008)
Oppgave om fugleforing i barnehage
Hei!
jeg studerer førskolelærer ved Høyskolen i Oslo. Vi har nå fått i oppgave å lage en fugleforingsautomat, begrunne sted og meny og svare på hva vi kan oppnå ved å arbeide med fugl i barnehagen. Kjempespennende:) Jeg står litt fast ved en problemstilling: Hva må barnehagen ta hensyn til dersom de skal arbeide med fugleforing? Jeg lurer på om det finnes noen spesielle lover om fugler som man må ta hensyn til? Og hvor jeg evt kan finne dette.
Thea
T.T. (13.03.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Morten Ree (03.04.2008)
ugler
hvor mange sorter finnes det i verden?
E. (13.03.2008)
Svar:
Det finnes 213 forskjellige uglearter i verden. Disse er delt på to familiegrupper, 18 tytonids og 195 strigids.
Den siste arten ble oppdaget i 2001. Man regner fortsatt med at det finnes noen uoppdagede arter i de store dype regnskogene i Asia og Sør-Amerika.
Her finner du en total oversikt over verdens ugler:
http://www.owls.org/Information/owls.htmMorten Ree (03.04.2008)
svart rovfugl?
hei, eg sitter på vegsentralen i Lærdal. såg for noen minutter siden en svart rovfugl akti fugl, den kunne tilsvare en fjellvåk på størrelse. den svevde som en rovfugl, med gjenntatte hvilesvev. den var ikke noe populært inslag for dei øvrige lokalt tilhørende fuglene, dem ville ha den vekk. det eg er intressert i er: ka fugl såg eg?..ikke var det ravn og ikke var det verken kaie elr kråke.
O.N. (13.03.2008)
Svar:
Den eneste mørke rovfuglen som kan ses i Norge på vinterstid er faktisk en utfarget voksen kongeørn. Musvåken er også som oftest mørk, men den er trekkfugl og overvintrer kun i små antall i gode smågnagerår med lite eller ingen snø, da fortrinnsvis på sør-østlandet. Kongeørnen er svært lik fjellvåk i adferd, men er selvsagt betydelig større, men det kan enkelte ganger være vanskelig å vurdere hvis man bare ser en fugl opp mot himmelen. Men hvis du hadde kråkefugl tett innpå fuglen så ville du nok reagert på størrelsen. Jeg mener at det sannsynligvis var en kongeørn, hvis det da ikke var en musvåk som var litt på "ville veier".
Morten Ree (03.04.2008)
keiser pingvinen
hva er forskjellen på keiser pingvinen og andre pingvin arter?
N.N (12.03.2008)
Svar:
Keiserpingvinen er den største av de 17 pingvinartene som finnes i verden. Den måler ca. 110 cm og veier mellom 20 og 40 kilo. Kongepinvinen er nest størst pingvin og er sammen med keiserpingvin de eneste som har gulfarge på brystet.
Se bilder, film og hør lyden av all verdens pingviner på denne siden:
http://www.juulforlag.no/zpingvinliste.htmMorten Ree (03.04.2008)
blåfotsule
e det sant at blåfot sulen lager reiret av nesten bare blåe ting?
M.H. (12.03.2008)
Svar:
Blåfotsulen hekker i kolonier og lager ikke noe reir, den legger eggene rett på bakken omgitt av en ring med sine egne ekskrementer. Der legger den sine to hvite egg. Når ungene fødes finner foreldrene tilbake til dem ved hjelp av lukten av sine ekskrementer. Hvis ungene beveger seg utenfor denne "ringen" mister foreldrene interessen og kontakten med ungen.
På denne linken vil du se "rede" med to egg:
http://www.junglephotos.com/galapagos/gbirds/seabirds/bfbooby.shtml#165173Morten Ree (03.04.2008)
Hyppighet av fuglekopper
Har nettopp fått fastslått at flere kjøttmeiser i nærområdet har fått fuglekopper. Se link for bilder (klikk på miniatyrbilder under hovedbildet for å se dem i større format): http://foto.no/cgi-bin/bildegalleri/vis_bilde.cgi?id=365553. Lurer på hvor hyppig slike utslag av fuglekopper forekommer? Er det tegn som tyder på dette er utbredt andre steder i landet i vinter, eller vil en slik epidemi opptre veldig lokalt? Varierer utbredelsen av sykdommen fra år til år? Håper noen kan svare på dette.
A.B.H. (12.03.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Hver vinter får vi noen få henvendelser om fuglekopper på forskjellige steder i landet. Meisene opptrer i flokker på vinteren og smittefaren er spesielt stor rundt en foringsplass. Likevel pleier vi å oppfordre til å fortsette mating av fugler da fugleforing er så utbredt at flokkene bare vil forflytte seg til nye steder og kanskje i så måte øke spredningen av smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.
Hvis du ønsker faglig innspill om virussykdommen kan du få kontakt med en virolog på e-post: adm@vetinst.noMorten Ree (03.04.2008)
Webkamera i fuglekasse
Hei! Vi er en barnehage som ønsker å prøve oss på ei fuglekasse med webkamera. Har du eventuelt tips til utstyr og evt. utforming av fuglekassa?
N.N (31.01.2008)
Svar:
Web-kameraovervåking av fuglereir har blitt veldig populært de siste årene i takt med den teknologiske utvikling. Innen Norsk Ornitologisk Forening er det svært begrenset bruk av dette, og vi har ikke nok kjennskap til og kan derfor heller ikke gi anbefalinger om hvilket utstyr som evt. er det beste.
Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet retningslinjer for web-kamera i og ved fuglekasser.
Les mer om dette på:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500034462&language=0
Vi vil også anbefale å gå inn på linken nedenfor for å se web-overvåking av et havørnreir:
http://www.smp.no/ornereiret.asp?page=3544,3641&lang=1Morten Ree (03.04.2008)
Uglenebb
hva bruker egentlig ugler nebbene sine til?
Dette er sånt man gjerne hører om når det gjelder andre fuglearter, men uglene har jo et ganske spesielt nebb.
M. (02.04.2008)
Svar:
Uglene bruker nebbet på samme måte som rovfugler (samme nebbform), de river kjøttbiter løs fra de dyrene de spiser De pusser også fjærdrakten sin med nebbet, lik de fleste andre fuglearter.
Roar Solheim (02.04.2008)
pingviner
Holder pingviner pusten under vann? eller hvordan klarer de å være under vann så lenge?
A.M. (02.04.2008)
Svar:
Alle fugler puster luft slik som oss, og må følgelig holde pusten når de er under vann. Men sannsynligvis puster de UT før de dykker, slik seler og hvaler gjør. Hvis ikke kan de få problemer når de dykker dypt. Enkelte fugler kan dykke ned til 200 m dyp, kanskje også dypere.
Roar Solheim (02.04.2008)
Hva kan vi gjøre for å hjelpe fossekallen?
Vi er en 3. og 4. klasse ved Rollag skole i Numedal. Vi studerer fossekallen og insektslivet i Lågen og små bekker i nærområdet. Vi har ikke observert fossekall på utfluktene våre, men vi veit at den finnes her, for flere av elevene har sett den kjekke lille fyren. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe fossekallen? Feks med fuglekasser?
I.S.S. (02.04.2008)
Svar:
Bladet Fuglevennen har en egen artikkel om nettopp dette i vårnummeret 2008. Det er i trykk nå, og kommer kanskje i postkassene i løpet av et par uker.
Roar Solheim (02.04.2008)
stillits?
Hei. I dag såg jeg en fugl som jeg aldri har sett her før. Bor i Sogn og Fjordane, helt på kysten. Etter søk på nettet,har jeg funnet ut at det må vere en stillits. Det var en liten gruppe på 6-7 fugler. De oppholdt seg rett utenfor døra, plukka til seg solsikkefrø som har ramla fra fuglemateren. Er det virkelig mulig at det er stillits. Trodde ikke vi hadde slike fugler her i fylket... Fuglene såg jeg i dag 1/4-08
N.N (01.04.2008)
Svar:
Helt riktig, dette er stillits. De er ikke så veldig vanlige rundt omkring i Norge, men av og til dukker de faktisk opp som gjester på fuglebrett. De er spesialister på å plukke frø fra tistler.
Roar Solheim (01.04.2008)
Fin fugl i brumunddal
Så denne fine fuglen i et boligfelt i brumunddal. Bildet ble litt uklart, da den løp avgårde i stor fart da jeg nærmet meg.Så ikke at den fløy, det virket som om den trivdes på bakken.Tror den hadde også innslag av rødt på hodet. Hva er dette slags fugl? Hører den hjemme på her i området?
B.B. (31.03.2008)
Svar:
Dette er en ringfasan hann. De er opprinnelig asiatiske fugler, satt ut som jaktobjekt i hele Europa. Det ble satt ut mange fasaner i Hedemarks-regionen på 1960- og 1970-tallet, men det er neppe noen som setter ut slike lenger. Noen få klarer seg i åkerlandskap og bystrøk rundt Mjøsa.
Roar Solheim (31.03.2008)
Hubro
Vi hører ein Hubro i nabolaget kvar kveld, trur vi.
Men eg er litt i tvil. I lydeksempel høyrest det ut som hubroen går "ned" ein tone på slutten av kvart "kauk". Det gjer ikkje "vår" hubro. Han er heilt "monoton" når han ropar. Kan det vera ei anna ugle som liknar, eller er berre dette ein variasjon frå normalen? ( i gårkveld sat perleugla og ropa samtidig, så det var riktig stemningsfullt utpå gardsplassen vår. Lokaliteten er fjellbygd i Nordland, mot svenskegrensa.
B.D. (30.03.2008)
Svar:
Det er ikke alltid at fuglene roper "etter boka". Noen hubroer kan nok ha et rop hvor den nedgående tona på slutten knapt er hørbar, eller mangler helt. Slik du beskriver stedet, så høres hubro ut som den mest sannsynlige arten. Men det ville være nyttig også å vite hva slags landskap (skog, berg, fjellknaus etc) lyden kommer fra.
Roar Solheim (30.03.2008)
Hønas anatomi
Hei
Prøver å finne ut litt om høns, men det er ikke så enkelt.
Det jeg egentlig lurer på er hvor mange "hull" en høne har ?
Har de ett eget hull (kjønnsorgan) for parring? Hvor kommer egget ut? Tisser fugler og hvor kommmer det ut? Vet at fugler bæsjer så ett hull er det ihvertfall.
I.P. (27.03.2008)
Svar:
Fugler har felles åpning for ekskrementer og kjønnsprodukter, det kalles en kloakk (!). Hos noen fugler (andefugler, struts) har hannen et utkrengbart parringsorgan som han stikker inn i hunnens kloakk under parringen. Fuglene skiller ut urin sammen med ekskrementene, det er det hvite du ser i ekskrementene. Hønene legger egg ut av den samme åpningen, altså kloakken.
Roar Solheim (28.03.2008)
Kattuglekasse
Kor langt nede skal hullet på ei kattugle kasse vere(kassen er 60cm høg)?
N.M. (28.03.2008)
Svar:
Innflygingshullet på en kattuglekasse bør være 10-12 cm i diameter. Avstanden fra overkant av hullet og til toppen av kassa kan være 10-15 cm, da får du 35-40 cm fra nedkant av hullet og til bunnen av kassa. Men kattuglene vil også hekke i en kasse med firkantet hull som går helt opp til taket. Hullplasseringen er mer et spørsmål om estetisk utseende på kassa sett fra vår synsvinkel - kattuglene selv er svært tolerante overfor variasjon.
Roar Solheim (28.03.2008)
cdc
Hei
Som ivrig jeger, fluefisker, fluebinder og fugle-/dyreinteressert prøver jeg å benytte viltet til mer enn mat.
Derfor ønsker jeg å plukke "cdc"-fjærene fra nedlagt fugl og spørsmålet er: nøyaktig hvor på fuglen sitter disse?
Har søkt lenge på nett, uten å finne hverken skisser eller beskrivelser.
P.K. (27.03.2008)
Svar:
CDC-fjær er små fjær som sitter rundt fett- (gump-) kjertelen hos andefugl. Denne ligger rett på oversiden av stjertfjærene. Se forøvrig denne nettsiden for en videre forklaring:
http://www.flyfisherman.com/ftb/hwcdc/index.html
Jeg fant siden ved å søke på "cdc-feathers" på Google! Siden er på engelsk.Roar Solheim (27.03.2008)
flaggspett/toppmeis
Er det vanlig at flaggspetten tar i bruk fuglekasser ? Blir en stærekasse for liten på 50 mm ??
Har lagt merke til at toppmeisen er fraværende sammen med de andre meisene på fuglebrettet gjennom vinteren. Samtidig er den ikke vanskelig å lokke til seg ved hjelp toppmeislyder på cd. Hva er det som gjør at den ikke trekker inn mot fuglebrettet ?
B.S. (27.03.2008)
Svar:
Flaggspetten bruker ofte fuglekasser til å overnatte i, men aldri til å ekke i (selv om det har skjedd). Stærkasser er ypperlige for flaggspettens overnattingsbruk, men den kan gjerne også hakke ut inngangshullet på en meisekasse (eller lage et helt nytt hull på siden av kassa). Toppmeisen er en sjelden brettgjest. Hvorfor den ikke lar seg lokke til brettet vet jeg ikke (har samme "problem" selv - den er rundt huset, men aldri på forplassen). Kanskje finner den nok næring i skogen, og er kresen på matvalget?
Roar Solheim (27.03.2008)
Alpekaie
Hei
Jeg har nettop fått besøk av en fugel på foringsbrette som jeg har greid å identifisere som Alpekaie. Kan dette stemme ettersom denne fugelen ikke skal være i Norge?
R.B. (24.03.2008)
Svar:
Alpekaia er aldri observert i Skandinavia. Jeg vil anbefale deg å prøve å dokumentere fuglen ved å ta et bilde av den. Send gjerne bildet til oss.
Frode Falkenberg (26.03.2008)
sivhauk
vi så en sivhauk på jæren den var på størelse med en musvåk er sivhuken et skjeldent syn i norge
N.N (25.03.2008)
Svar:
Sivhauken er en uvanlig art i Norge. Den hekker meget fåtallig på Østlandet, og har i en lengre periode hekket på Lista i Vest-Agder. De siste åra har den dessuten begynt å hekke på Jæren. Utenfor hekketiden, om våren og kanskje spesielt om høsten, blir den sett fåtallig i hele Sør-Norge.
Frode Falkenberg (26.03.2008)
brunsisisk
hei, er brunsisiken noe sjelden?? lurer litt siden gylendals store fugleguide viser gråsisik og brunsisik som samme??
E.H. (26.03.2008)
Svar:
Brunsisik er nokså nylig skilt ut som art fra gråsisik, og hele gråsisik-gruppen er vanskelig. Også polarsisiken ble tidligere antatt å være gråsisik. Når arter splittes opp på denne måten fordi man oppdager forskjeller man tidligere ikke var klar over, så tar det også tid før den nye systematikken eventuellt blir anerkjent av de fleste fagornitologene. Derfor vil du i de fleste fuglebøkene bare finne gråsisik, og ikke brunsisik, omtalt. Brunsisik var tidligere en uvanlig fugl i Norge. Arten har siden midten av 1980-tallet invadert Norge fra sør, og finnes nå som hekkefugl i store deler av Sør-Norge, kanskje mest tallrik i lavereliggende strøk på Sør- og Vestlandet. I høyereliggende områder er det fortsatt gråsisiken som er mest vanlig.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (26.03.2008)
svartbak
kan svartbaken drepe lunde,alke,lomvi, kaniner.
N.N (26.03.2008)
Svar:
Ja, det kan den. BBC har vist opptak på tv-serier av svartbak som tar voksne lunder i lufta. De kan nok også klare de andre alkefuglene. Tror ikke en svartbak klarer å ta en voksen kanin, men i 1986 så jeg selv en svartbak på øya Fair Isle på Shetland som banket livet ut av en kaninunge, for deretter å sluke den hel.
Roar Solheim (26.03.2008)
Liten fugl på brettet
I dag kom det en bitte liten fugl på brettet som jeg ikke har sett før. Den var på størrelse med en liten blåmeis. Minnet litt om en meis eller spurv, men var svært var - så det var vanskelig å studere den ordentlig. Den var helt lys under, og brun/grå oppå den hadde en hvit stripe tvers over vingen når vingene var inntil kroppen, i tillegg var den knall rød i et lite felt oppå hodet.
Vet du hva det kan være? Kunne ikke finne den i min bok "fuglene i hagen"...
I.Å. (25.03.2008)
Svar:
Det høres ut til at du har hatt besøk av en gråsisik. Det er ikke så ofte de kommer på fuglebrettet, men innimellom kan en se dem. De liker ofte å plukke opp små matsmuler på bakken under fuglebrettet.
Roar Solheim (25.03.2008)
Fugleobservasjon
Hvor vanlig er observasjon av tretåspett i kystområder rett vest av Lindesnes? Har ikke sett tidligere.
Hakkespett med gult felt i panna - regner med var en hann. Observasjon påsken 2008.
R.H. (25.03.2008)
Svar:
Tretåspett er ikke en vanlig hakkespett langs Agder-kysten, selv om den er funnet hekkende her og der. Enkelt-individer kan nok av og til opptre utenfor vanlig hekkeområde i vinterhalvåret. Det gule feltet er det bare tretåspetten hannen som har, så artsbestemmelsen stemmer nok.
Roar Solheim (25.03.2008)
hei igjen
tok disse bildene 3 juli på knaben(kvinesdal kommune) dette bilde er litt uskarpt men viser kanskje litt mer.
E.H. (25.03.2008)
Svar:
Et tredje forsøk: Når har vi studert råfila som du lastet opp og bildet viser faktisk to juvenile (helt unge) brunsisiker! Dette skulle altså ikke være så enkelt, men unge brunsisiker har både de lyse vingebåndene og mørke nebbet. Andre karakterer stemmer også bra på disse fuglene. Beklager litt frem og tilbake, men man lærer så lenge man lever!
Frode Falkenberg og Roar Solheim (25.03.2008)
hvilken fugl
hvilken fugl er dette? har et annet bilde men tror det er dette som er best,
E.H. (25.03.2008)
Svar:
Dette ser umiddelbart ut som to juvenile småfinker, sisik eller irisk. Det hadde vært fint om du oppga lokalitet og dato. Det kan hjelpe. Om du har et bilde som viser nebbet og ansiktet til fuglene så hjelper det også.
Frode Falkenberg (25.03.2008)
Fuglekasse til krikkand
Heisann.
Jeg har hørt at man kan få krikkender til å hekke i kasser. Stemmer dette? Og har du isåfall noen mål for en slik kasse?
Jeg har kun funnet tegninger og mål for kasser til kvinand/laksand, men har hørt at kasser til krikkender har en annen utforming...
T. (24.03.2008)
Svar:
Krikkender hekker ikke i vanlige fuglekasser. Lik stokkender legger de vanligvis reiret sitt på bakken, gjemt i vegetasjonen. Stokkand kan av og til hekke oppe i kvistreir i trær, men jeg tror ikke krikkender gjør dette like lett som stokkender. Enkelte steder har man laget flettekurver som står oppe på påler eller i trær for gressender, men slike har ikke vært brukt i Norge. Noen hunnender må trolig oppdage disse nye hekkeplassene, og så må ungene lære dem å kjenne slik at kunnskapen om denne hekkeplasstypen brer seg på denne måten.
Roar Solheim (24.03.2008)
tiurleik på vestlandet.
Hei! lurer på om det er muli å se tiurleik sør i møre og romsdal? her er furu skog og eg har sett tiur der før i vinter. og eventuelt katid har eg størst sjangse til å oppleve det?
T.A.B. (23.03.2008)
Svar:
Det er godt mulig å se tiurleik på dine kanter av landet. Du bør gå ut i aktuellt terreng omkring 10.-15. april og se etter leikspor (fotspor på snøen, spillspor, ekskrementer og fjær på spillplassen). Hvis du finner spor etter spill bør du finne deg en plass minst 20-30 m unna hvor du har god oversikt. Legg deg til i kamuflasjetelt der en vindstille dag med oppholdsvær, minst 1 time før solnedgang. Du må overnatte i teltet, og på morgenen ved 04-05 tiden kan du lytte etter de første tiurlydene. Er du heldig kan du få tiurleik rett utenfor teltet, og overvære den på første plass!
Roar Solheim (23.03.2008)
Kattuglekasse
Hei!
Eg har ei gammale(1968)fuglebok(Fugler og fuglekasser av Bjørn Bjørnsrud), i denne boka står det at kattuglekasser skal vere 67cm høge, men på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php står det at dei skal vera 60cm høge. Har denne forskjellen noko å seie?? Er det lurest å bygge dei 60cm høge eller 67cm høge kasser?? Det er mange andre mål på kassers størrelse som er forskjelige i forhald til miljolare.no, dei fleste er større.
N.M. (23.03.2008)
Svar:
Nei, denne forskjellen har ingen som helst betydning, men når man skal gi råd om bygging av fuglekasser så må man helst gi et enhetlig mål (50-65 cm kan være ganske forvirrende for en nybegynner). Men alle hullrugende fugler som benytter naturlige hull i trær kan ikke velge EN standard hullstørrelse - de må være tilpasset en stor variasjon av hule trær. Derfor er kassemål omtrentlige. Noen fugler vil ikke hekke i for STORE kasser, og særlig ikke hvis inngangshullet er for stort, men det er likevel godt rom for variasjon. Kattugla tåler stor grad av variasjon.
Roar Solheim (23.03.2008)
Ukjent fugl
Vi lurer på hvilken fugl vi har på fuglebrettet med solsikke frø hagen.
Den er stor som en kjøttmeis, har gult nebb, med rød flekk på"pannen" / overnebbet, markerte hvite og gule striper på vingene og halen.
P.G. (20.03.2008)
Svar:
Jeg får ikke helt det gule nebbet til å passe inn, men det høres ut som om du har hatt besøk av en stillits. Ta en titt på et bilde av stillitsen her: http://cyberbirding.no/photo/c_carduelis_02.php.
Frode Falkenberg (21.03.2008)
Kattugle
Hei. Har satt opp en ugle kasse. Idag klatret svigerfar opp til kassen for å se om det bodde noen ugle der. Det gjorde det og en kattugle fløy avgårde. Han fikk ikke sett om det var egg i den. Tror du uglen kommer tilbake ? Eller har vi skremt den vekk for godt? Den fløy avgårde og satte seg i en gran ca 100m fra kassen.
J.R. (21.03.2008)
Svar:
Nei, kattuglene pleier å tåle en slik sjekk så lenge ugla ikke ble stengt inne i kassa. Men noen kattugler KAN forlate reiret hvis de blir skremt ut tidlig under egglegging eller i starten av rugetiden. Derfor bør du vente i 2 uker før du sjekker kassa neste gang. Da vil ugla være godt i gang med rugingen, og det bør være trygt å sjekke kassa. Hvis kattugla har egg, så husk at du ved senere kontroller bør ha på deg en skinnlue og beskyttelsesbriller (f. eks. slalombriller) når du kontrollerer kassa. Kattuglene kan nemlig angripe deg for å forsvare ungene sine når de nærmer seg tiden for å hoppe ut av reiret.
Roar Solheim (21.03.2008)
Kattuglekasse
Gjere det noko om kattuglekassen har større innvendigt mål enn det står på internett(arial)`??
N.M. (20.03.2008)
Svar:
Nei - kattuglene er ganske tolerante mht reirhullstørrelse. Det må de være, for det er ikke overflod av naturlige reirhull for dem.
Roar Solheim (21.03.2008)
Kattuglekasse
Er det nokre spesielle triks for å øke sjanksene for å få kattugle i kassene?
N.M. (17.03.2008)
Svar:
Kassene bør henge 5-6 m over bakken, i et tre hvor greiner ikke dekker innflygingen til kassa. Det bør være tette graner rett ved kassa, slik at uglene kan gjemme seg i disse trærne (de liker å forbli uoppdaget av kråker og troster om dagen!). Kassene kan godt stå i kanten av skog nær frodig landskap med skog, som f. eks. ravinedalen som snor seh gjennom kulturlandskap. Langs kysten fra Østfold til Trondheim får du også jerne kattugle i kasser inne i skog uten tilkntning til jordbruksmark.
Roar Solheim (18.03.2008)
Snøspurv.
Hei. Så i dag tidlig (17/3 08)en flott snøspurv sittende på rekkverket på verandaen vår. Vi bor i Buvika,nord i engerdal kommune helt nede ved Femunden. Har aldri sett den før og lurte på om den er vanlig her i disse trakter.
A.M. (17.03.2008)
Svar:
Snøspurven ser man typisk vanligvis i flokker tidlig om våren, når de er på trekk. Da kan du se dem nesten hvor som helst i åpent landskap, som f. eks. i jorde- og kulturlandskap. Men du behøver slett ikke å få øye på denne fuglen hvert år, så derfor virker nok din opplevelse uvanlig.
Roar Solheim (18.03.2008)
Andekasser
Er det flere arter ender som er hullrugere?? Kan du lage kasser til dei?? Mål til kassene?
N.M. (17.03.2008)
Svar:
I Norge hekker kvinand og laksand i kasser, og helt i nordvest, i Pasvik, hekker også lappfiskand som er en hullruger. Der kan også denne arten gå i kasser. Hvis du går inn på nettsiden under, finner du et nummer av Fuglevennen hvor slike kasser er omtalt:
http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdfRoar Solheim (18.03.2008)
Fuglekassens høyde over bakkenivå
Jeg har laget fuglekasse for kjøttmeis og blåmeis. Hva er den ideelle høyde over bakken de bør henges opp?
F.H. (15.03.2008)
Svar:
Småfuglkasser kan henge ca 2 m over bakken. Fuglene vil ganske sikkert også bruke dem hvis de henger 4-5 meter over bakken, men da er det ikke så lett for deg å kontrollere dem! Det er alltid spennende å kontrollere hva som skjer i kassene, og om høsten bør ganmle reir kastes ut.
Roar Solheim (16.03.2008)