Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 487 til 47 536 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Nederland.
Heisann. Jeg har en oppgave på skolen om ornitologi, og jeg lurer veldig på om det finnes dompapper i Nederland? Jeg har lurt på dette lenge og vil virkelig finne det ut. Hilsen en fugleinteressert.
A.S. (04.04.2008)
Svar:
Dompapen har en vid utbredelse i Europa og finnes også i Nederland. Gå inn på denne linken i Norsk Fugleatlas og lese om dompap:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken mat spiser lerken
Hei, Jeg lurte på hvilken mat lerken spiser, og har du en link til et nettsted der jeg kan lese om mange av våre norska fugler. Hilsen Caroline
C.S.L. (03.04.2008)
Svar:
Lerken, eller sanglerke som den kalles, lever av frø, insekter, litt meitemark og snegler.
Hvis du går inn på www.birdlife.no så kan du lese om alle norske hekkefugler samt å se et kart over hvor i landet de finnes.
Her er direkte link til sidene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Levetid på due
Hei
Min mor har en mannlig "Tyrkerdue/Latterdue". Den er 4 år nå og lever i beste velgående. Hvor lenge lever disse fuglene?
Mvh
Vidar Holst
V.H. (02.04.2008)
Svar:
Høyeste alder målt ved ringmerking av ringdue er nesten 11 år. Det er rimelig å anta at den due kan bli mellom 15 og 20 år i det fri. Ofte blir dyr/fugler i fangeskap eldre enn i vill tilstand.
Morten Ree (10.04.2008)
linnerle
hvor hekker den og når kommer den "hjem",og hvor reiser den hen på vinteren
N.N (02.04.2008)
Svar:
Allerede først på april kan linerla dukke opp i sørlige deler av landet, men hovedtyngden av linerlene dukker opp i siste halvdel av april, litt etter hvor du bor i vårt langstrakte land. Linerla er en kjent og elsket fugl blant mange, sirlig, elegant, menneskevennlig og tillitsfull som den er, der den tripper grasiøst og nikker med hodet, mens den vipper med sin lange stjert. Danskene kaller linerla for "Hvid vipstjert", som er et treffende navn.
Linerla overvintrer i Middelhavsområdet, Nordøst i Afrika og Nordvest i Asia. Sørligste gjenfunn av norske ringmerkede linerler er Egypt.
Arten har sin hekkeutbredelse over hele landet, særlig i tilknytning til kulturmark og bebyggelse, men også ved vassdrag helt opp til vierregionen. Den har sine reir i forskjellige hulrom i og ved bebyggelsen, i steinrøyser og lignende. Den kan også hekke i fuglekasse hvor halve fronten er åpen.Morten Ree (10.04.2008)
sangsvaner
lørdag 22.03 observerte jeg to sangsvaner uti Resdalen i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Er ikke dette litt tidlig?
A.I.K. (02.04.2008)
Svar:
Svært mange av sangsvanene fra nordlige deler av Skandinavia og Russland overvintrer i Sør-Norge, både ved kysten og i åpne vann og vassdrag i innlandet. Etter at elva Orkla ble utnyttet til kraftproduksjon så steg temperaturen i vannet slik at den sjelden fryser til is som tidligere. Dette har ført til at vi årlig har noen titalls sangsvaner i elva vinterstid. Disse tar ofte noen avstikker rundt om og kan for så vidt påtreffes hvor som helst i området i vinterhalvåret.
Sangsvanen har for øvrig hatt en markant økning i hekkeutbredelse de siste 50 år, og hekker nå flere steder i Sør-Norge, noe som ikke var tilfelle tidligere.
Les mer om sangsvanen her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken fugl?
Hei. Ruslet rundt på Orre (Jæren) 2 påskedag, da denne dukket opp over skogholtet. Er det mulig å slå fast hvem det er?
B. (02.04.2008)
Svar:
Dette er en ung kongeørn. Fjærdrakten bærer preg av å være i sitt 3. kalenderår (3K-fugl). unge kongeørner kjennetegnes først og fremst på hvit stjert med svart endebånd, samt store hvite felt under vingene. Kongeørnen er fullt utfarget og etablerer seg som hekkefugl først i 6 årsalderen. De unge fuglene streifer vidt omkring og har også en tendens til å trekke mot sørlige deler av Skandinavia i vinterhalvåret.
Morten Ree (10.04.2008)
Fyiologi og anatomi hos fugler
Hei!
Jeg lurer på om du har noen tips om hvor jeg kan finne informasjon om fuglers fysiologi og anatomi?
P. (24.03.2008)
Svar:
Du kan kontakte Natur og Fritid AS (38393575)for å høre om de har noe litteratur å anbefale. Europas fugleliv - Gyldendals nye naturguider, omhandler temaet og kan anbefales.
Morten Ree (10.04.2008)
Kråker som roter i hestemøkka!
Hei!
Vi har hester på utegang. Området de bruker må gjøres rent for hestemøkk hver dag, men kråker roter utover møkka tidlig på morgenen. De sprer(hakker i små biter) møkka utover på et 1-2 kvm stort område for hver hesteruke. Dette gir oss et stort mer arbeid med møkkinga. Har du/dere et tips om hvordan holde kråkene vekk. Virker det med rovfuglsilhuetter på kråker?
N.A.F. (01.04.2008)
Svar:
Dette har vi ingen løsning på, så det blir i så fall litt gjetning. Jeg tror ikke de små rovfuglsiluettene vil hjelpe. Men en mulighet er å spille av lyden av hønsehauk over en kasett/cd-spiller. Man må da ha en mulighet for at lyden gjentas hele tiden med f.eks. noen minutters mellomrom. Dette krever at man har tilgang på strøm.
En annen mulighet kan være å skjære ut noen store uglesiluetter i tre. Male disse brune og passe på å male på to store gule øyne. Plasser disse strategisk til slik at kråkene føler de blir jaktet på.
Husk at kråkefugler er svært kloke og vil ofte etter en viss tid avsløre at slikt er juks.Morten Ree (10.04.2008)
fuglene dør.
først så jeg noen dompapper som var oppblåst og døde like etterpå.Så fant jeg døde finker,og kjøttmeis, Har gjort reint på brettet og skiftet ut all maten,men nå skjer det samme igjen. Dette har pågått noen uker nå og jeg er helt fortvilet..Hva kan jeg gjøre for å få sutt på dette grusomme? Hilsen fugleelsker som mater fuglene hele året.
N.N (01.04.2008)
Svar:
Alt tyder på at det er salmonella som har slått til på din foringsplass. Det kan ofte være vanskelig å unngå og bli kvitt selv med renhold. Jeg anbefaler at du fortsetter med fugleforing og i tillegg godt renhold av plassen. Hvis du instiller foringen vil fuglene bare forflytte seg til andre foringsplasser og smitten vil få større spredning.
Morten Ree (10.04.2008)
svaer
hvor gamle blir svaner???
S.S. (01.04.2008)
Svar:
Den høyeste alder på en svane i Norge som man ved sikkerhet vet er en ringmerket knoppsvane som ble 17 år 7mnd gammel. Det er rimelig å anta at svanene kan bli mellom 20 og 30 år gammel.
Morten Ree (10.04.2008)
Arbeid med fugl i barnehagen
Vi lurer på hva en må ta hensyn til dersom vi skal arbeide med fugleforing i barnehagen, og hvordan vi kan arbeide med team fugl i barnehagen, og hva vi kan oppnå ved det? Vi ønsker å arbeide med dette i praksisperioden i barnehagen.
H.T.F. (01.04.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Det er spesielt i vinterhalvåret at fugleforing er mest aktuelt. I hekketiden og ellers i sommerhalvåret så går f.eks. meisene over fra å spise frø til å spise insekter. I denne perioden kan man også sette fokus på fuglesang og hekking. Hva med å henge opp noen fuglekasser?Morten Ree (10.04.2008)
ringmerking
heisann
Er det mulig å drive litt med ringmerking for seg selv ? Får man utstyr til det ? Eller er det noe som bør være mere organisert ? Uansett så må id-merke på ringen kobles opp mot noe ?
B.S. (30.03.2008)
Svar:
For å drive ringmerking så kreves det egen lisens etter avlagt kurs med eksamen. Det er Direktoratet for naturforvaltning som er overordnet myndighet for ringmerking i Norge, mens selve ringmerkingssentralen er knyttet opp mot Stavanger museum.
Det er ikke noe i veien at du kan forsøke å gjennomføre kurs og avlegge prøver for å få en ringmerkingslisens. Kontakt Ringmerkingssentralen på telefon 51842700 for nærmere opplysninger.Morten Ree (10.04.2008)
svale
er det et spesielt sted svalene drar om vinteren
T. (31.03.2008)
Svar:
Svalene drar svært langt avgårde om vinteren. Låvesvale og taksvale overvintrer i Sørlige Afrika og har en reise på ca. 10-11000 kilometer en vei. De fleste gjenfunn av skandinaviske fugler er gjort i Sør-Afrika. Sandsvala drar ikke fullt så langt og holder til i det Østlige Afrika om vinteren, en reise på 5-6000 km. De fleste skandinaviske sandsvaler forventes å være i Senegal.
Les mer om svalene på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Duer skitner til
Hei!
Vi flyttet inn her på Haugenstua, Oslo i januar 2008, det er en blokk og vi bor i toppetasjen (8.ende etg). Leiligheten her var ikke i bruk på en stund før vi flyttet inn og duene vendte seg til å stå på gelenderet på verandaen.
Det var kjempe mye duemøkk på verandaen, vi vasket dette med klor osv, fikk det rent og tenkte at dem ikke ville stå der nå lenger.
Men der tok vi feil.
Duene er kjempe glad i å stå på gelenderet vårt og legge møkk fra seg over ALT.
Hva kan vi gjøre for å få dem vekk for godt??
Akkurat nå driver vi å banker på vinduet hvert 30.sek for å få dem vekk.. Men de bruker jo 5 sekund på å komme å drite fra seg, før vi legger merke til dem dessverre..
Duemøkk er vanskelig å vaske vekk, det er ekkelt og vi kan ikke bruke verandaen vår pga dette.
Håper vi får noen tips..
Itillegg driver de å driter fra seg på vinduskarmen vår også, når vi åpner vinduet er det kjipe 2-3 millimeter ifra duemøkken, dette er også kjipt, man får jo ansiktet rett i det og ofte glemmer man det ut og får klint det oppover armen..
Jeg sier bare en ting..
HJELP!
Mvh Anita
A.S. (30.03.2008)
Svar:
Det finnes diverse tiltak som begrenser og forhindrer slik dueaktivitet som du beskriver.
Gå inn på nettsiden til Oslo Skadedyrkontroll for å få tips og eventuell hjelp til å gjøre noe med problemet.
Her er linken: http://www.osloskadedyr.no/skadedyr-i-norge/fugler-og-flaggermus/duer/Morten Ree (10.04.2008)
Oversetting fra norsk til engelsk
Hva heter due på engelsk
N.N (29.03.2008)
Svar:
I det engelske språk brukes to forskjellig uttrykk for due, det er dove og pigeon.
Som eksempel kan nevnes at det engelske navnet på ringdue er Wood Pigeon, mens navnet på tyrkerdue er Collared Dove.Morten Ree (10.04.2008)
Solsikkefrø
Noen fortalte meg at småfuglene kan bli sterile av å spise solsikkefrø p.g.a. høyt innhold av tungmetaller. Er dette en relevant problemstilling? Jeg har gitt de solsikkefrø i mange vintre, og kan ikke se at det har blitt færre småfulgler i området - heller flere.
N.O.V. (29.03.2008)
Svar:
Dette har jeg ikke hørt noe om, og kan ikke gi deg noe klart svar. Per i dag må man gå ut i fra at våre bestander av solsikkefrøspisende arter faktisk øker i antall da sjansene til å overleve vinteren øker i takt med økt foring.
Professor Olav Hokstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har forsket på temaet småfugl og tungmetaller. Les om undersøkelsene her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1018217399.76Morten Ree (10.04.2008)
Gråfluesnapper
Hvor lever gråfluesnapperen ?
R.E. (28.03.2008)
Svar:
Gråfluesnapper hekker i løv-, furu- og åpen granskog over hele landet, mest tallrik i Sør-Norge, avtagende nordover. Om vinteren reiser den helt til tropisk og sørlig Afrika.
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=50Morten Ree (10.04.2008)
svartbak
va er verdens største måke er svartbaken blandt de største
N.N (27.03.2008)
Svar:
Svartbaken er verdens største måke. Den måler fra 61 til 79 cm, har et vingespenn på 144-166 cm og veier fra 1,3 til 2 kg.
Les mer om svartbak i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (10.04.2008)
Hjelp!
Ossen kan jeg lage en fuglekasse?
M.M. (04.04.2008)
Svar:
Når du er inne på hjemmesidene til Fuglevennen så kan du se på øverste meny og gå inn på "Tidsskrift". Der ligger tidligere utgaver av bladet Fuglevennen og der finner du oppskrift på hvordan du lager fuglekasser, se spesielt i nr. 1-2004.
Morten Ree (10.04.2008)
Dompapen
Hvor stort vingespenn har dompapen og hvilke fiender har den?
E.M. (28.03.2008)
Svar:
Dompapen har et vingespenn på ca. 23 cm og er ca.17 cm lang. Dens hovedfiender er spurvehauk og spurveugle.
Morten Ree (10.04.2008)
Ormer
Jeg lurer på hvor jeg kan finne ut om hørselen til ormer ? :)
N.N (27.03.2008)
Svar:
Slangene mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (10.04.2008)
svartbak
kan du fortelle meg vilke fugler som er fiender for svartbaken
N.N (27.03.2008)
Svar:
En svartbak er en stor og kraftig fugl som ikke har så mange fiender. Hubro tar en del stormåser, i tillegg vil nok også kongeørna være en trussel. Jaktfalk og vandrefalk vil nok også i noen tilfeller kunne prøve seg på en svartbak.
Morten Ree (10.04.2008)
fugler
kan fugler høre noe?
I. (27.03.2008)
Svar:
Fuglene hører og for eksempel uglene hører enormt godt. Uglene bruker også hørselen når de jakter på byttedyr. Ellers så er hørselen et viktig redskap for å holde kontakten mellom fuglene ved fuglesang og varsellyder. I tillegg hjelper hørselen fuglene med å unngå farer.
Morten Ree (10.04.2008)
Hei
hei jeg bare lurte på om fugler kunne skafe mat uten å høre
L. (27.03.2008)
Svar:
Uglene ville fått problemer med å skaffe seg mat hvis de var døve. Dette er på grunn av at deres veldig gode hørsel i tillegg til et skarpt syn spiller en viktig rolle når de jakter. En ugle kan høre en mus langt under snøen, og ved hjelp av hørselen også finne ut nøyaktig hvor den er.
Men de aller fleste fuglene vil nok kunne skaffe seg mat uten hørsel, men de ville blitt mer utsatt for rovdyr og rovfugl, i tillegg til at de har mistet den viktig kontakten som er mellom fuglene når det gjelder fuglesang og varsellyder.Morten Ree (10.04.2008)
Men hvordan spiser den mon tro?
Hei! Hvordan får kyllinger mat mens de bor i egget? Eller får de næring mens de er i egget?
O. (25.03.2008)
Svar:
Egget er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne.
Morten Ree (10.04.2008)
Stille-flukt
Prøver å lage meg ei lita amatørliste over de vanligste rovfugler som stiller. Så fugl som stillet over et jorde i Slagendalen rett utenfor Tønsberg. Vanligst her er vel hønsehauken, men stiller den i det hele tatt ? Våkene og noen falker har jeg funnet ut av fra Cappelens Fugler, men hva altså med de 4-5 haukene våre pluss jaktfalk og vandrefalk? Om dere ville være brydd .....
Hilsen Trond Arne, takknemlig amatør.
T.A.H.M.N.A.V. (10.04.2008)
Svar:
Det er først og fremst tårnfalken som har denne eiendommelig adferden at den "stiller" i luften når den jakter. Men også fjellvåken bruker denne jaktteknikken ganske ofte, spesielt når det blåser. Da kan den henge på vinden uten å slå med vingene. Ugler som jakter over åpne områder kan stille i lufta når de vil kikke nøyere på et mulig byttedyr på bakken. Både haukugle og jordugle KAN gjøre dette, men det er veldig uvanlig. Andre fugler som har denne adferden er varsler og fjelljo.
Morten Ree og Roar Solheim (10.04.2008)
Hvorfor spiser ikke måker Iberia-sneglen?
Måker spise jo alt mulig. Har de blitt for kresne i matveien?
H.G. (09.04.2008)
Svar:
Landsnegler er ikke typisk føde for måker, og i alle all ikke de store skogsneglene, enten de er svarte eller Iberia-skogsnegler. Disse nakensneglene blir nesten ikke spist av noen, annet enn at moskusender visstnok skal være effektive sneglespisere. Kanskje størrelsen og mengden slim de skiller ut er et hinder for de fleste dyr til å kunne spise dem?
Roar Solheim (09.04.2008)
grå gås
er det låv å ta grå gås egg?
H.P. (08.04.2008)
Svar:
Det er ikke tillatt å ta egg fra noen viltlevende fugler, annet enn for dem som har spesiell tillatelse til tradisjonell innsamling av måkeegg til matbruk.
Roar Solheim (09.04.2008)
Gås?
Hei,
Jeg så disse fuglene ved Stokkavannet i Stavanger men klarer ikke å finne dem i fugleboken min. De er ca 40-50 cm, på størrelse med en gås. Klarer dere å hjelpe meg?
N.N (08.04.2008)
Svar:
Dette er moskusender, tamme fugler som ikke finnes vilt i Europa.
Roar Solheim (08.04.2008)
BOKFINK
Hvorfor har fuglen navnet "Bokfink" ?
M.S. (08.04.2008)
Svar:
Navnet er en fornorsking av det danske bogfink, som betyr bøkefink (fordi den er vanlig i bøkeskog). Fuglen burde derfor hett bøkfink på norsk. Den har jo ikke noe med Bøker i entall å gjøre!
Roar Solheim (08.04.2008)
Hønsehauk
Kva er forskjellen på brun og grå hønsehauk??
N.M. (07.04.2008)
Svar:
Unge hønsehauker er brune på rygg, vinger og overside, med flekker i lengderetningen på brystet. Når de blir ca 1 år gamle, begynner de å skifte til voksen fjærdrakt. Da blir de blågrå på oversiden av vinger, rygg, hode, nakke og stjert, og får tynne, sorte tverrstriper på bryst og underside (hvit bunnfarge). Fargeforskjellen sier altså hvor gammel fuglen er.
Roar Solheim (07.04.2008)
Jaktfalk
Observerte en jaktfalk i Alta 06.04.2008. Er dette en unormalt tidlig observasjon. Kan dette skyldes at vi i høst og overgangen til vinter hadde veldig mye smågnagere
K.P.N. (07.04.2008)
Svar:
Jaktfalken er hovedsakelig en fuglespiser, som nesten aldri tar smågnagere. Voksne jaktfalker holder seg i tillegg i leveområdene sine i vinterhalvåret, så dermed er det hverken tidlig eller seint å se en jaktfalk i/ved Alta i begynnelsen av april.
Roar Solheim (07.04.2008)
Kattugle kontra Perleugle
Hvorfor kan Kattuglekassa godt plasseres midt i skogen, da Perleuglekassa skal helst plasseres på et hogstfelt mht Mårangrep. Måren kan vell også tå Kattugle/kattugle egg/unger. Innflyvingshullet er da mer enn stort nok for en mår.
A.E. (04.04.2008)
Svar:
Kattuglene er også utsatt for å bli tatt av
mår. Du kan plassere kattuglekasser i skogkant, men kattuglene ser ut til å ville ha god dekning fra tette bartrær nær reiret, slik at de letere kan stikke seg vekk fra spurvefugler som mobber den. Også perleuglene kan hekke i kasser inne i skog, men kasser på frittstående trær ser ut til å være mer ettertraktet.Roar Solheim (06.04.2008)
Hva slags ugle?
Hei
jeg var på hytten vår i helgen ( osterøy) da jeg så en ugle oppe i skogen. Uglen var lys med mørkere flekker og da den fløy gikk den fra å virke liten/middels til å virke stor.¨Det er en del store sletter der, men mye grantrær. Lurer på om du vet hva slags ugle det kan ha vært.
Vi hørte den om kvelden, men også flere ganger midt på dagen. Lurere på om mdet kan ha vært en jordugle?
C. (06.04.2008)
Svar:
Beskrivelsen er ikke tilstrekkelig til å avklare hvilken ugle dette kan ha vært, desverre. Kan du beskrive lyden?
Roar Solheim (06.04.2008)
Søndagstur i Kanadaskogen i Fyllingsdalen
jeg lurer på hvilken fugl dette kan være,den satt høyt i en
furu,det kan se ut som en ungfugel avstand ca 100mtr.
N.N (06.04.2008)
Svar:
Fuglen vender hodet vekk, og det er ikke lett å se skikkelig, men det ser ut som om det kan være en spettmeis (kort stjert, gråblå farge, svart strek gjennom øyet - sannsynligvis, men nebbet vender innover i bildet, vekk fra oss).
Roar Solheim (06.04.2008)
Identifikasjon
Hei. Vi har besøk av en hel flokk fugler som vi aldri har sett her hos oss før. Har forsøkt å finne ut hvilken art det er ved hjelp av fuglebok og internett, men vi greier ikke å finne den. Kan du hjelpe oss? Vi har lagt ut solsikkefrø på bakken, og fuglene har spist av disse i mange timer. Det kan se ut som det dreier seg om en flokk med trekkfugler som har tatt seg en pause her hos oss. Vi bor i Troms fylke. På forhånd tusen takk for hjelpen!
Vennlig hilsen fam. Ingebrigtsen
I.I. (05.04.2008)
Svar:
Dette er en snøspurv. Et flott bilde. Du finner mer info om snøspurven på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=173, og du kan se et bilde annet bilde av den på http://cyberbirding.no/photo/p_nivalis_02.php.
Frode Falkenberg (05.04.2008)
Ringmerket havørn
Hva kan man lese av fargekoden på ringene ? Har tatt bilder av en havørn med rød ring på venstre fot og blå på høyre fot.
A.O.J. (01.04.2008)
Svar:
Ringene viser at denne havørnen er merket i Norge som reirunge i 2003.
Hvis man ut fra bildene klarer å lese av ringnummret i tillegg så vil man få svar på hvor i landet fuglen ble ringmerket.
Du kan ta kontakt med leder for Prosjekt havørn, Alv Ottar Folkestad (alv.o.folkestad@ulstein.kommune.no)for å gi mer detaljert opplysninger.Morten Ree (04.04.2008)
Tost bygger reir i pipa vår
Har hatt et trostepar boende i en stor gran på eiendommen vår i åresvis, Denne granen har vi nå fjernet, og som "hevn" har de nå bygget rede i pipa vår. Dette oppdaget vi da vi kom tilbake fra påskeferie. Hva skal vi gjøre? Fjerner vi det ikke kommer dette til å være deres faste bolig i lang tid fremover og vi kan ikke bruke pipa. Når legger disse fuglene egg? Hadde håpet på å kunne fjerne rede før eggene kommer.
T.S.W.B. (03.04.2008)
Svar:
Troster bruker ikke opp igjen gamle reir - de bygger nye hvert år. Dermed er det lite sannsynlig at de vil hekke i pipa igjen i år. Men hvis dere vil sikre at ingen fugler flyr inn i pipa, må dere dekke røykåpningene med kyllingnetting. Da slipper røyken ut, og fuglene kan ikke slippe inn.
Roar Solheim (03.04.2008)
Hegre?
I samband med snømåking, fann eg restar av ein fugl spredt rundt på eit område. Blod, fjær og merke i snøen viste at det hadde vore eit basketak i veggrøfta. Ca. 10 m unna kampstaden fann eg foten til ein større fugl. Det var nedsnødde dyrespor i området, spesielt der fugledrapet hadde gått føre seg.
Fleire har kika på fjørene og foten og slege fast at det måtte ha vore ein hegre som hadde enda sine dager der.
Men heilt sikker kan ein vel ikkje vera.
Kva skulle hegren der, 300m frå sjøen og 50m frå ein bekk?
Han kunne floge seg på straumleidninga til gateljosa som går like ved og vorte oppdaga av reven?
Eg vonar biletet er såpass tydeleg at det går an å slå fast kva slags fugl det var.
http://www.mostvel.com/VELFORENINGA/Nytt.html
E.N.B. (03.04.2008)
Svar:
Dette er helt tydelig foten av en gråhegre. Fuglen, eller restene avden, kan ha blitt fraktet til stedet av dyret eller rovfuglen som har drept og/eller spist den.
Roar Solheim (03.04.2008)
Hvor langt/raskt flyr en trekkfugl???????
I forbindelse med et skoleprosjekt, trenger vi svar på dette spørsmålet.
Hvor langt flyr en trekkfugl (km) under et trekk/hvor raskt???
Dette vil vi gjerne vite om tårnseiler og tjeld.
N.N (26.03.2008)
Svar:
Tjelden overvintrer på Østkysten av England og i Vadehavet i Tyskland og Nederland, noen overvintrer også langs norskekysten. Dermed blir det ikke så mange mil å fly for tjelden under trekket, kanskje et sted mellom 200-2000 km alt fra hvor den er fra i Norge. Tjelden har sannsynligvis en fart på rundt 50 km i timen under trekket. Det er en av de første trekkfugler som ankommer landet (februar/mars).
Tårnseileren overvintrer i det sørlige Afrika og har dermed en reise på 10-12 000 km en vei. Den kan ha en fart på rundt 100 km i timen under trekket. tårnseileren er en av de siste trekkfugler som ankommer landet (mai).
Les mer om tjeld og tårnseiler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (03.04.2008)
Fugl i pipa.
Hei. Samboeren min og jeg har oppdaget at vi har ett eller annet vesen boende i pipa vår (da antagelig en fugl). Hvordan kan vi få den uskadet ut derifra? Kommer den seg ut selv???
M. (27.03.2008)
Svar:
Dette er sannsynligvis en kattugle. Dere får åpne sotluka og se om dere ser noe i bunnen på pipa. Husk å bruke arbeidshansker da kattugla har skarpe klør. Andre arter som har en tendens til å havne i pipe er kvinand og laksand. Men det kan også være en mår!
Morten Ree (03.04.2008)
Kolibrien
Hei :) Lurer på hvor stort vingespenn den minste kolibrien har?
T.H. (30.03.2008)
Svar:
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm.
Morten Ree (03.04.2008)
Ang. flis i bunnen av holk
1. Er det noe behov for å rense/bytte ut flis/torv-blandingen i bunn av ugleholker, eller er holkene "selvgående" uten denne typen oppfølging mellom hekkingene?
2. Hvor lenge før hekkingen starter bør holkene henges opp?
Takk for hjelpen!
P.U.R. (31.03.2008)
Svar:
Hvis det er uglekasser som er i bruk hver hekkesesong med store ungekull så vil det bli en del "avfall" slik at det kan gjøre godt å skifte kasseinnhold en gang i blant. Noen gjør dette hvert år, mens andre gjør det med tre års mellomrom. Uansett bør man ta ut døde unger evt. byttedyr som ligger igjen etter hver sesong.
Ugleholker bør henges opp før jul hvis man vil ha hekking allerede første året.Morten Ree (03.04.2008)
lemenår
vi trenger noe info om lemenår. det er et prosjekt om matematikk og dyr. vi ville bruke lemenår og prøve å få noen grafer om hvor ofte det er lemenår og hva annet som skjer med naturen?
M. (26.03.2008)
Svar:
Dette er et komplisert tema ettersom syklusen for dette har endret seg de siste 30-40 årene. Vanligvis var det fire år mellom såkalte mus- og lemenår før i tiden. De senere år har dette fenomenet blitt sjeldnere, mer spredt og ikke i nærheten av de antall dyr som var tidligere. Men i år ser det faktisk ut til at vi kan få et bra år i hvert fall i Midt-Norge.
Et mus/lemenår vil bety at det kommer masse rovfugl og ugler i området og de legger flere egg enn vanlig i slike år. Også kråkefugler, røyskatta, mår og rev nyter godt av disse årene med mye smågnagere og får store ungekull. Dette fører til at rypa for være mer i fred og dermed blir det også som regel mye rype til høsten under slike smågnagerår.
Dere får søke på nettet for ytterligere informasjon.Morten Ree (03.04.2008)
spurvehauk
kan spurvehauken ta kråke. og tar den skjærer ofte
N.N (25.03.2008)
Svar:
Hos rovfugler og ugler så er hunnen alltid større enn hannen. Hos spurvehauk så er denne forskjellen meget stor, hunnen er 40 cm mens hannen er 30 cm lang. Det betyr at det blir litt forskjell på hva de jakter på. Jeg vil nok tro en en spurvehauk hunn kan ta ei kråke, men det blir litt av et basketak. Skjære derimot tar den enkelte ganger, men det har forekommet at spurvehauken faktisk har omkommet i slagsmål med skjæra. Normalt lever spurvehauken av småfugl opp til troststørrelse, i tillegg tar de en del smågnagere.
Morten Ree (03.04.2008)
Vanlig fugler på Karmøy
Noen som vet hva arter vi finner her? Har tenkt å lære barnehagebarn litt, men kan ingenting selv!
N.N (24.03.2008)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening har fylkesavdelinger og lokallag spredt over hele landet. For deg er det naturlig å ta kontakt med NOF Haugaland lokallag. Linken har du her: http://fugler.net/nofrog/lokallag.htm
Send oss adresen til barnehagen på fuglevennen@birdlife.no, så skal vi sende noen plakater!Morten Ree (03.04.2008)
Hvor gamle blir småfugler?
Hva er vanlig levealder på spurv og meis?
N.N (23.03.2008)
Svar:
Det å være en liten fugl er ikke enkelt og svært mange faller fra underveis. For våre stand-/streiffugler så er selvsagt vinteren selve flaskehalsen, mens for våre trekkfugler vil selvsagt selve reisen fra og til hekkeplass være mest kritisk. I tillegg er også småfugler mat for en rekke større fugler og dyr.
Dette medfører at mange dør allerede i sitt første leveår, mens andre kan være heldig å få leve i flere år. Gjennom ringmerking av reirunger så har vi fått en del data på levetid for fuglene. Jeg vil her ta noen eksempler på høyeste levealder, påvist ved gjenfunn av ringmerkede fugler:
Kjøttmeis 10 år 6mnd., blåmeis 6 år 9mnd., spettmeis 6 år 11 mnd., stjertmeis 1 år 6 mnd., gulspurv 8 år 1 mnd., dompap 6 år 9 mnd..
Gjennomsnittelig levealder for småfugl vil være mindre enn ett år på de aller fleste arter. En blåmeis legger 10-14 egg, ofte et andrekull med 5-8 egg, slik at enkelte par får ca. 20 unger ut av reiret. Av disse oppnår svært få å selv komme så langt at de kan produsere unger. Målet for en art må være å klare å erstatte seg selv for å føre bestanden videre i stabilt antall. Arter med høy dødelighet og stor predasjon vil alltid ha stor produksjon for å kompensere tapet av individ.Morten Ree (03.04.2008)
Rupikke
Hei.
Det er ein liten fugl einsfarga,som heldtil i tanga
ved sjøen.
Den blir kalla rupikke her,har den eit anna navn?
B.Y. (21.03.2008)
Svar:
Navnet på fuglen en fjæreplytt. Den er en vadefugl på ca. 22 cm, i vinterdrakt er den mørkegrå over det hele, bortsett fra litt lysere i buken. Om sommeren får den en mer svartaktig overside med rustbrune fjærkanter og med litt svartflekket lys buk.
Fuglen er lite sky for mennesker.
Navnet du nevner som klengenavn, rurpikke, brukes helst i Møre og Romsdal. Andre klengenavn på arten er fjærepist, fjørepist, fjøremus, fjørekurv, fjæretit, stenpist.
Les mer om fjæreplytt her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=37&vis=Morten Ree (03.04.2008)
Meisekasser
Jeg lurer på hva som kan være årsaken til at meisekassene
som jeg lagde i fjor ikke ble bebodd.Kassene ble laget av
glatt,vannfast kryssfiner.Alle mål tilpasset meis.Farge sort.Kan ikke kjenne lukt av kassene.
N.N (20.03.2008)
Svar:
Hvis hullåpningen er 32mm, kassen ca. 10cm i firkant med innvendig rom, i tillegg til at det er minimum ca. 50 m mellom kassene, så har jeg faktisk ingen forklaring på det du opplevde. Som regel får man tilslag på mellom 70 og 100 % på nyopphengte kasser. De er jo som rene luksusboliger å regne i forhold til de naturlige hulrom som fuglene finner ellers i naturen.
Ta gjerne kontakt igjen etter årets sesong så vi får se om historien gjentar seg!Morten Ree (03.04.2008)
skjære
kan skjæra få flere kull i løpet av sommerhalvåret? Er det avhengig av om tidligre kull har klart seg
G.J. (20.03.2008)
Svar:
Skjæra har kun ett kull per år selv om den ofte starter hekkingen svært tidlig i april. Den har nesten tre uker rugetid, mens reirtiden hos ungene er 22-27 dager. Ungene følger foreldrene utover sommeren. De blir uavhengige av foreldrene etter ca. 80 dager.
Morten Ree (03.04.2008)