Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 505 til 47 554 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Svale
Hei,vi lurer på hvor gammel kan en svale/låvesvale bli?? vi har besøk av de på låven hvert år, det er kjempe koselig, er det de samme låvesvaler som kommer tilbake hvert år.
E.B.H. (06.04.2008)
Svar:
Den eldste låvesvala som man kjenner til i Norge ble 8 år og 2 mnd. gammel. Normalt blir ikke svalene så gamle, de fleste dør nok i sitt første leveår. Husk at låvesvala er en av de artene som trekker lengst av våre hekkefugler, den overvintrer stort sett i Sør-Afrika, nær 11000 km en vei, og mange forulykker eller dør av utmattelse under trekket.
Morten Ree (10.04.2008)
skjære rede
Hei, vi er plaget av skjær som absoluut vil bygge rede i et tre rett utenfor et soverom. Dette spetakelet ønsker vi ikke å ha. Min mann har vært i treet flere ganger for å ta ned rede men så fort han er inne i huset er de der igjen. Vi har ikke tenkt å gi oss for dette har plaget oss tidligere. Gode råd?
M.R. (09.04.2008)
Svar:
Hvis skjæreparet først bestemmer seg for en reirplass så er de svært innstilt på at der skal de bo. Dermed trosser de også det faktum at rede rives etter hvert som de plassere kvister der. Det må hindres fysisk ved hjelp av f.eks.sperring ved hjelp av netting. Den sikreste løsning er selvsagt å sage ned treet, men det vil være drastisk hvis man egentlig ønsker å bevare treet.
Morten Ree (10.04.2008)
Variasjon i tidspunkt for fugletrekk
Enkelte trekkfugler ser ut til å komme på ulike tidspunkt avhengig av hvor tidlig våren kommer. Er dette riktig og hvordan vet trekkfugler at det er / blir tidlig vår?
N.N (10.04.2008)
Svar:
Våre trekkfugler som overvintrer i Europa har nok de siste 20-30 år blitt påvirket av mildere klima noe som fører til at de drar nordover tidligere enn før. Kortnebbgåsas velkjente ploger kan man faktisk se på himmelen i disse dager, over en måned tidligere enn for få tiår siden. Ellers så vil trekkfuglene først ha tilhold i sørlige deler av landet og langs kysten, mens de forflytter seg innover landet etter hvert som snøen forsvinner. Dermed kan de ved tidlig vår dukke opp mye tidligere enn året før. Likeså kan man i snørike vintre i fjellet se typiske fjellfugler som brushane og heilo holde til i åkerlandskapet i lavlandet i påvente av barmark i fjellet.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
hvor lang ti bruker en grå gås å bygge rede?
H.P. (10.04.2008)
Svar:
Hos grågåsa er det hunnen som står for reirbyggingen, hannen er tilstede, men bidrar bare i liten grad. Selve bygging tar ca. 5 dager.
Morten Ree (10.04.2008)
mellomlanding til samme dato
hei - jeg har hørt at grågåsa under trekket nordover mellomlander, ikke bare samme sted, men til samme dato om våren, et sted i Troms (Vassvoll i Balsfjord). Stemmer det?
T.B. (09.04.2008)
Svar:
Fuglene trekker til omtrent samme tid hvert år, men kan møte på styggvær på turen eller få ekstra gode trekkforhold som gjør at det ofte vil bli et avvik på noen dager fra år til år. Dessuten har man etter de siste års mildere klima opplevd at fugletrekket, spesielt for de arter som overvintrer i Europa, har blitt tidligere og tidligere for hvert år. Når det gjelder grågåsa så er ankomsten ca. 2-3 uker tidligere enn for 20-30 år siden.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
hei jeg har 2 grå gåser og dem skal snart legge egg hvor mange bruker en grå gås og legge til vanlig og hvor lenge ruger hun:)?
H.P. (09.04.2008)
Svar:
Grågåsa legger vanligvis 5-6 egg som den ruger i 27-29 dager før ungene klekkes.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
er det låv å ta grå gås egg?
N.N (08.04.2008)
Svar:
Hvis det er innhentet tillatelse fra grunneier/bruker kan egg fra grågås sankes til og med 15 april over hele landet. Les mer om dette i §6 i den aktuelle loven som du finner her:
http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20070201-0112-0.html#6Morten Ree (10.04.2008)
kjøttmeis og blåmeis
hei i går så jeg spettmeisa byggde reir men i dag er den der ikke kan den ha flyta ut??. og synes at kjøttmeisa og blåmeisa er sure hele året. men hvor lankt ti vil det ta før di begyner og bygge rede ho av begge fuglene hva er det med ho di bare vimser jo alle sammmen?? når begyner mooroa?? og den fuglekassa med cam henger på veggen tror du at det er derfor ikke di vil gota den?? er kjøttmeis parre sammen foraltid når di har først finne seg en
og hva gjør hannen i menst ho innspirere kassa??
S.L. (06.04.2008)
Svar:
Det at spettmeisen ikke brakte inn reirmateriale en dag kan være en tilfeldighet. Har den først bestemt seg for en kasse så vil den nok komme igjen og bygge ferdig. Kjøttmeisa begynner også med reirbygging og egglegging allerede i april, så den kommer nok snart i gang. Den har i lang tid markert ved hekkeplassen med sin karakteristiske sang, på jakt etter en partner, som slett ikke trenger å være den samme vært år. Blåmeisa venter som regel til først på mai før den er i full gang med egglegging. Meisene kan enkelte år ha to kull.
Jeg tror ikke at webkameraet har noe å si for meisene.Morten Ree (10.04.2008)
hubro
heisann
Kjørte inn på en forlatt skogsvei ved solnedgang og satte på lyd av hubro. Etter 1 min satt det en hunn bare 10 meter fra bilen min og svarte. I fugleatlasen står det beskrevet at den aldri eller skjelden lar seg povosere til å gi fra seg lyd. Så jeg lurer på om dette er spesielt ??
B.S. (08.04.2008)
Svar:
Hubroen er en vanskelig art å påvise, den har et svært anonymt levesett og enkelte etablerte par også svært liten lydaktivitet.
Hubro vil i enkelte tilfeller kunne provoseres av lyd, enten ved herming eller ved avspilling av hubrorop. Det som er spesielt er at den kom så nær deg!
Jeg vil oppfordre deg til å oppgi nøyaktige data på denne observasjonen direkte til NOF (nof@birdlife.no) eller ved å ringe telefon 73 84 16 40 og spørre etter prosjektleder Ingar J. Øien.Morten Ree (10.04.2008)
and
hei hva heter verdens minste and?
H.P. (09.04.2008)
Svar:
Med litt forbehold så er nok Krikkand en av verdens minste ender. Den måler fra 34-38 cm og veier fra 340-360 gram. Den hekker blant annet i Norge.
Bøffeland er en annen liten and som måler 33-40 cm og veier fra 330-450 gram. Den er altså stort sett litt større. Bøffeland finnes ikke i Norge.Morten Ree (10.04.2008)
Skjærereir
vi har i dag revet ett nytt skjærereir i et tre i vår hage . Vi hadde et skjærereir to trær bortenfor i fjor sommer . det var OK , men vi ønsker ikke å ha de utenfor soveromsvinduet . Håpet de ville fortsette på det gamle reiret . Men vi har ikke sett noen aktivitet der i år . Spørsmål : Bruker ikke SKJÆRENE reiret flere år ????
T. (05.04.2008)
Svar:
Et skjærepar vil som oftest bruke sitt rede i flere år og det vil i noen tilfeller bli kvisthauger på rundt 2 meters høyde. Men den kan av forskjellige årsaker også bytte plass slik at den har alternative reirplasser. Når et skjærepar først har begynt å bygge et reir så hjelper det som regel ikke å rive byggverket, de vil starte/fortsette byggingen umiddelbart. En mulighet er å lage et fysisk hinder på en uønsket reirplass.
Morten Ree (10.04.2008)
spurvehauk
liker spurvehauk bratt tereng ?????
N.N (04.04.2008)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl og finnes i skogtrakter helt opp til bjørkebeltet over hele landet, men er fåtallig hekkefugl i Nord-Norge, og sjelden i Finnmark. Den er ikke spesielt knyttet til bratt terreng, men foretrekker en del skog i sitt leveområde og bygger rede i trær. Den er vår eneste rovfugl som opptrer jevnlig i byer og tettbebyggelsen på jakt etter småfugl.
Morten Ree (10.04.2008)
Spørsmål:
hvem tar andres fugleegg?
N.N (04.04.2008)
Svar:
Skjære, kråke, ravn, tyvjo, gråmåke og svartbak er meget ivrig etter å spise egg og fugleunger.
Men også andre arter som nøtteskrike, lavskrike, varsler, hegre, trane, havørn og flaggspett kan forsyne seg med egg og fugleunger en gang i blant.Morten Ree (10.04.2008)
Hissige blåmeiser
Hei! Jeg har en foringsautomat i et tre utenfor kjøkkenvinduet mitt. Jeg har ofte besøk av både kjøttmeis og blåmeis og har lagt merke til at blåmeisen ofte "skremmer" vekk kjøttmeisen fra automaten og treet. Er det noen kjent årsak til dette?
H.H. (04.04.2008)
Svar:
Noen årsak til at blåmeisa skremmer bort kjøttmeis har vi ikke, men det er kjent at blåmeisa er en hissigpropp og har en "skremmende" atferd. Dette merkes også godt ved sjekking av fuglekasser. Når man løfter av taket er det mange som har rykket til når blåmeisa freser som en slange ned i kassen.
Les mer om meisene og andre norske hekkefugler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Nederland.
Heisann. Jeg har en oppgave på skolen om ornitologi, og jeg lurer veldig på om det finnes dompapper i Nederland? Jeg har lurt på dette lenge og vil virkelig finne det ut. Hilsen en fugleinteressert.
A.S. (04.04.2008)
Svar:
Dompapen har en vid utbredelse i Europa og finnes også i Nederland. Gå inn på denne linken i Norsk Fugleatlas og lese om dompap:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken mat spiser lerken
Hei, Jeg lurte på hvilken mat lerken spiser, og har du en link til et nettsted der jeg kan lese om mange av våre norska fugler. Hilsen Caroline
C.S.L. (03.04.2008)
Svar:
Lerken, eller sanglerke som den kalles, lever av frø, insekter, litt meitemark og snegler.
Hvis du går inn på www.birdlife.no så kan du lese om alle norske hekkefugler samt å se et kart over hvor i landet de finnes.
Her er direkte link til sidene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Levetid på due
Hei
Min mor har en mannlig "Tyrkerdue/Latterdue". Den er 4 år nå og lever i beste velgående. Hvor lenge lever disse fuglene?
Mvh
Vidar Holst
V.H. (02.04.2008)
Svar:
Høyeste alder målt ved ringmerking av ringdue er nesten 11 år. Det er rimelig å anta at den due kan bli mellom 15 og 20 år i det fri. Ofte blir dyr/fugler i fangeskap eldre enn i vill tilstand.
Morten Ree (10.04.2008)
linnerle
hvor hekker den og når kommer den "hjem",og hvor reiser den hen på vinteren
N.N (02.04.2008)
Svar:
Allerede først på april kan linerla dukke opp i sørlige deler av landet, men hovedtyngden av linerlene dukker opp i siste halvdel av april, litt etter hvor du bor i vårt langstrakte land. Linerla er en kjent og elsket fugl blant mange, sirlig, elegant, menneskevennlig og tillitsfull som den er, der den tripper grasiøst og nikker med hodet, mens den vipper med sin lange stjert. Danskene kaller linerla for "Hvid vipstjert", som er et treffende navn.
Linerla overvintrer i Middelhavsområdet, Nordøst i Afrika og Nordvest i Asia. Sørligste gjenfunn av norske ringmerkede linerler er Egypt.
Arten har sin hekkeutbredelse over hele landet, særlig i tilknytning til kulturmark og bebyggelse, men også ved vassdrag helt opp til vierregionen. Den har sine reir i forskjellige hulrom i og ved bebyggelsen, i steinrøyser og lignende. Den kan også hekke i fuglekasse hvor halve fronten er åpen.Morten Ree (10.04.2008)
sangsvaner
lørdag 22.03 observerte jeg to sangsvaner uti Resdalen i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Er ikke dette litt tidlig?
A.I.K. (02.04.2008)
Svar:
Svært mange av sangsvanene fra nordlige deler av Skandinavia og Russland overvintrer i Sør-Norge, både ved kysten og i åpne vann og vassdrag i innlandet. Etter at elva Orkla ble utnyttet til kraftproduksjon så steg temperaturen i vannet slik at den sjelden fryser til is som tidligere. Dette har ført til at vi årlig har noen titalls sangsvaner i elva vinterstid. Disse tar ofte noen avstikker rundt om og kan for så vidt påtreffes hvor som helst i området i vinterhalvåret.
Sangsvanen har for øvrig hatt en markant økning i hekkeutbredelse de siste 50 år, og hekker nå flere steder i Sør-Norge, noe som ikke var tilfelle tidligere.
Les mer om sangsvanen her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken fugl?
Hei. Ruslet rundt på Orre (Jæren) 2 påskedag, da denne dukket opp over skogholtet. Er det mulig å slå fast hvem det er?
B. (02.04.2008)
Svar:
Dette er en ung kongeørn. Fjærdrakten bærer preg av å være i sitt 3. kalenderår (3K-fugl). unge kongeørner kjennetegnes først og fremst på hvit stjert med svart endebånd, samt store hvite felt under vingene. Kongeørnen er fullt utfarget og etablerer seg som hekkefugl først i 6 årsalderen. De unge fuglene streifer vidt omkring og har også en tendens til å trekke mot sørlige deler av Skandinavia i vinterhalvåret.
Morten Ree (10.04.2008)
Fyiologi og anatomi hos fugler
Hei!
Jeg lurer på om du har noen tips om hvor jeg kan finne informasjon om fuglers fysiologi og anatomi?
P. (24.03.2008)
Svar:
Du kan kontakte Natur og Fritid AS (38393575)for å høre om de har noe litteratur å anbefale. Europas fugleliv - Gyldendals nye naturguider, omhandler temaet og kan anbefales.
Morten Ree (10.04.2008)
Kråker som roter i hestemøkka!
Hei!
Vi har hester på utegang. Området de bruker må gjøres rent for hestemøkk hver dag, men kråker roter utover møkka tidlig på morgenen. De sprer(hakker i små biter) møkka utover på et 1-2 kvm stort område for hver hesteruke. Dette gir oss et stort mer arbeid med møkkinga. Har du/dere et tips om hvordan holde kråkene vekk. Virker det med rovfuglsilhuetter på kråker?
N.A.F. (01.04.2008)
Svar:
Dette har vi ingen løsning på, så det blir i så fall litt gjetning. Jeg tror ikke de små rovfuglsiluettene vil hjelpe. Men en mulighet er å spille av lyden av hønsehauk over en kasett/cd-spiller. Man må da ha en mulighet for at lyden gjentas hele tiden med f.eks. noen minutters mellomrom. Dette krever at man har tilgang på strøm.
En annen mulighet kan være å skjære ut noen store uglesiluetter i tre. Male disse brune og passe på å male på to store gule øyne. Plasser disse strategisk til slik at kråkene føler de blir jaktet på.
Husk at kråkefugler er svært kloke og vil ofte etter en viss tid avsløre at slikt er juks.Morten Ree (10.04.2008)
fuglene dør.
først så jeg noen dompapper som var oppblåst og døde like etterpå.Så fant jeg døde finker,og kjøttmeis, Har gjort reint på brettet og skiftet ut all maten,men nå skjer det samme igjen. Dette har pågått noen uker nå og jeg er helt fortvilet..Hva kan jeg gjøre for å få sutt på dette grusomme? Hilsen fugleelsker som mater fuglene hele året.
N.N (01.04.2008)
Svar:
Alt tyder på at det er salmonella som har slått til på din foringsplass. Det kan ofte være vanskelig å unngå og bli kvitt selv med renhold. Jeg anbefaler at du fortsetter med fugleforing og i tillegg godt renhold av plassen. Hvis du instiller foringen vil fuglene bare forflytte seg til andre foringsplasser og smitten vil få større spredning.
Morten Ree (10.04.2008)
svaer
hvor gamle blir svaner???
S.S. (01.04.2008)
Svar:
Den høyeste alder på en svane i Norge som man ved sikkerhet vet er en ringmerket knoppsvane som ble 17 år 7mnd gammel. Det er rimelig å anta at svanene kan bli mellom 20 og 30 år gammel.
Morten Ree (10.04.2008)
Arbeid med fugl i barnehagen
Vi lurer på hva en må ta hensyn til dersom vi skal arbeide med fugleforing i barnehagen, og hvordan vi kan arbeide med team fugl i barnehagen, og hva vi kan oppnå ved det? Vi ønsker å arbeide med dette i praksisperioden i barnehagen.
H.T.F. (01.04.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Det er spesielt i vinterhalvåret at fugleforing er mest aktuelt. I hekketiden og ellers i sommerhalvåret så går f.eks. meisene over fra å spise frø til å spise insekter. I denne perioden kan man også sette fokus på fuglesang og hekking. Hva med å henge opp noen fuglekasser?Morten Ree (10.04.2008)
ringmerking
heisann
Er det mulig å drive litt med ringmerking for seg selv ? Får man utstyr til det ? Eller er det noe som bør være mere organisert ? Uansett så må id-merke på ringen kobles opp mot noe ?
B.S. (30.03.2008)
Svar:
For å drive ringmerking så kreves det egen lisens etter avlagt kurs med eksamen. Det er Direktoratet for naturforvaltning som er overordnet myndighet for ringmerking i Norge, mens selve ringmerkingssentralen er knyttet opp mot Stavanger museum.
Det er ikke noe i veien at du kan forsøke å gjennomføre kurs og avlegge prøver for å få en ringmerkingslisens. Kontakt Ringmerkingssentralen på telefon 51842700 for nærmere opplysninger.Morten Ree (10.04.2008)
svale
er det et spesielt sted svalene drar om vinteren
T. (31.03.2008)
Svar:
Svalene drar svært langt avgårde om vinteren. Låvesvale og taksvale overvintrer i Sørlige Afrika og har en reise på ca. 10-11000 kilometer en vei. De fleste gjenfunn av skandinaviske fugler er gjort i Sør-Afrika. Sandsvala drar ikke fullt så langt og holder til i det Østlige Afrika om vinteren, en reise på 5-6000 km. De fleste skandinaviske sandsvaler forventes å være i Senegal.
Les mer om svalene på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Duer skitner til
Hei!
Vi flyttet inn her på Haugenstua, Oslo i januar 2008, det er en blokk og vi bor i toppetasjen (8.ende etg). Leiligheten her var ikke i bruk på en stund før vi flyttet inn og duene vendte seg til å stå på gelenderet på verandaen.
Det var kjempe mye duemøkk på verandaen, vi vasket dette med klor osv, fikk det rent og tenkte at dem ikke ville stå der nå lenger.
Men der tok vi feil.
Duene er kjempe glad i å stå på gelenderet vårt og legge møkk fra seg over ALT.
Hva kan vi gjøre for å få dem vekk for godt??
Akkurat nå driver vi å banker på vinduet hvert 30.sek for å få dem vekk.. Men de bruker jo 5 sekund på å komme å drite fra seg, før vi legger merke til dem dessverre..
Duemøkk er vanskelig å vaske vekk, det er ekkelt og vi kan ikke bruke verandaen vår pga dette.
Håper vi får noen tips..
Itillegg driver de å driter fra seg på vinduskarmen vår også, når vi åpner vinduet er det kjipe 2-3 millimeter ifra duemøkken, dette er også kjipt, man får jo ansiktet rett i det og ofte glemmer man det ut og får klint det oppover armen..
Jeg sier bare en ting..
HJELP!
Mvh Anita
A.S. (30.03.2008)
Svar:
Det finnes diverse tiltak som begrenser og forhindrer slik dueaktivitet som du beskriver.
Gå inn på nettsiden til Oslo Skadedyrkontroll for å få tips og eventuell hjelp til å gjøre noe med problemet.
Her er linken: http://www.osloskadedyr.no/skadedyr-i-norge/fugler-og-flaggermus/duer/Morten Ree (10.04.2008)
Oversetting fra norsk til engelsk
Hva heter due på engelsk
N.N (29.03.2008)
Svar:
I det engelske språk brukes to forskjellig uttrykk for due, det er dove og pigeon.
Som eksempel kan nevnes at det engelske navnet på ringdue er Wood Pigeon, mens navnet på tyrkerdue er Collared Dove.Morten Ree (10.04.2008)
Solsikkefrø
Noen fortalte meg at småfuglene kan bli sterile av å spise solsikkefrø p.g.a. høyt innhold av tungmetaller. Er dette en relevant problemstilling? Jeg har gitt de solsikkefrø i mange vintre, og kan ikke se at det har blitt færre småfulgler i området - heller flere.
N.O.V. (29.03.2008)
Svar:
Dette har jeg ikke hørt noe om, og kan ikke gi deg noe klart svar. Per i dag må man gå ut i fra at våre bestander av solsikkefrøspisende arter faktisk øker i antall da sjansene til å overleve vinteren øker i takt med økt foring.
Professor Olav Hokstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har forsket på temaet småfugl og tungmetaller. Les om undersøkelsene her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1018217399.76Morten Ree (10.04.2008)
Gråfluesnapper
Hvor lever gråfluesnapperen ?
R.E. (28.03.2008)
Svar:
Gråfluesnapper hekker i løv-, furu- og åpen granskog over hele landet, mest tallrik i Sør-Norge, avtagende nordover. Om vinteren reiser den helt til tropisk og sørlig Afrika.
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=50Morten Ree (10.04.2008)
svartbak
va er verdens største måke er svartbaken blandt de største
N.N (27.03.2008)
Svar:
Svartbaken er verdens største måke. Den måler fra 61 til 79 cm, har et vingespenn på 144-166 cm og veier fra 1,3 til 2 kg.
Les mer om svartbak i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (10.04.2008)
Hjelp!
Ossen kan jeg lage en fuglekasse?
M.M. (04.04.2008)
Svar:
Når du er inne på hjemmesidene til Fuglevennen så kan du se på øverste meny og gå inn på "Tidsskrift". Der ligger tidligere utgaver av bladet Fuglevennen og der finner du oppskrift på hvordan du lager fuglekasser, se spesielt i nr. 1-2004.
Morten Ree (10.04.2008)
Dompapen
Hvor stort vingespenn har dompapen og hvilke fiender har den?
E.M. (28.03.2008)
Svar:
Dompapen har et vingespenn på ca. 23 cm og er ca.17 cm lang. Dens hovedfiender er spurvehauk og spurveugle.
Morten Ree (10.04.2008)
Ormer
Jeg lurer på hvor jeg kan finne ut om hørselen til ormer ? :)
N.N (27.03.2008)
Svar:
Slangene mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (10.04.2008)
svartbak
kan du fortelle meg vilke fugler som er fiender for svartbaken
N.N (27.03.2008)
Svar:
En svartbak er en stor og kraftig fugl som ikke har så mange fiender. Hubro tar en del stormåser, i tillegg vil nok også kongeørna være en trussel. Jaktfalk og vandrefalk vil nok også i noen tilfeller kunne prøve seg på en svartbak.
Morten Ree (10.04.2008)
fugler
kan fugler høre noe?
I. (27.03.2008)
Svar:
Fuglene hører og for eksempel uglene hører enormt godt. Uglene bruker også hørselen når de jakter på byttedyr. Ellers så er hørselen et viktig redskap for å holde kontakten mellom fuglene ved fuglesang og varsellyder. I tillegg hjelper hørselen fuglene med å unngå farer.
Morten Ree (10.04.2008)
Hei
hei jeg bare lurte på om fugler kunne skafe mat uten å høre
L. (27.03.2008)
Svar:
Uglene ville fått problemer med å skaffe seg mat hvis de var døve. Dette er på grunn av at deres veldig gode hørsel i tillegg til et skarpt syn spiller en viktig rolle når de jakter. En ugle kan høre en mus langt under snøen, og ved hjelp av hørselen også finne ut nøyaktig hvor den er.
Men de aller fleste fuglene vil nok kunne skaffe seg mat uten hørsel, men de ville blitt mer utsatt for rovdyr og rovfugl, i tillegg til at de har mistet den viktig kontakten som er mellom fuglene når det gjelder fuglesang og varsellyder.Morten Ree (10.04.2008)
Men hvordan spiser den mon tro?
Hei! Hvordan får kyllinger mat mens de bor i egget? Eller får de næring mens de er i egget?
O. (25.03.2008)
Svar:
Egget er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne.
Morten Ree (10.04.2008)
Stille-flukt
Prøver å lage meg ei lita amatørliste over de vanligste rovfugler som stiller. Så fugl som stillet over et jorde i Slagendalen rett utenfor Tønsberg. Vanligst her er vel hønsehauken, men stiller den i det hele tatt ? Våkene og noen falker har jeg funnet ut av fra Cappelens Fugler, men hva altså med de 4-5 haukene våre pluss jaktfalk og vandrefalk? Om dere ville være brydd .....
Hilsen Trond Arne, takknemlig amatør.
T.A.H.M.N.A.V. (10.04.2008)
Svar:
Det er først og fremst tårnfalken som har denne eiendommelig adferden at den "stiller" i luften når den jakter. Men også fjellvåken bruker denne jaktteknikken ganske ofte, spesielt når det blåser. Da kan den henge på vinden uten å slå med vingene. Ugler som jakter over åpne områder kan stille i lufta når de vil kikke nøyere på et mulig byttedyr på bakken. Både haukugle og jordugle KAN gjøre dette, men det er veldig uvanlig. Andre fugler som har denne adferden er varsler og fjelljo.
Morten Ree og Roar Solheim (10.04.2008)
Hvorfor spiser ikke måker Iberia-sneglen?
Måker spise jo alt mulig. Har de blitt for kresne i matveien?
H.G. (09.04.2008)
Svar:
Landsnegler er ikke typisk føde for måker, og i alle all ikke de store skogsneglene, enten de er svarte eller Iberia-skogsnegler. Disse nakensneglene blir nesten ikke spist av noen, annet enn at moskusender visstnok skal være effektive sneglespisere. Kanskje størrelsen og mengden slim de skiller ut er et hinder for de fleste dyr til å kunne spise dem?
Roar Solheim (09.04.2008)
grå gås
er det låv å ta grå gås egg?
H.P. (08.04.2008)
Svar:
Det er ikke tillatt å ta egg fra noen viltlevende fugler, annet enn for dem som har spesiell tillatelse til tradisjonell innsamling av måkeegg til matbruk.
Roar Solheim (09.04.2008)
Gås?
Hei,
Jeg så disse fuglene ved Stokkavannet i Stavanger men klarer ikke å finne dem i fugleboken min. De er ca 40-50 cm, på størrelse med en gås. Klarer dere å hjelpe meg?
N.N (08.04.2008)
Svar:
Dette er moskusender, tamme fugler som ikke finnes vilt i Europa.
Roar Solheim (08.04.2008)
BOKFINK
Hvorfor har fuglen navnet "Bokfink" ?
M.S. (08.04.2008)
Svar:
Navnet er en fornorsking av det danske bogfink, som betyr bøkefink (fordi den er vanlig i bøkeskog). Fuglen burde derfor hett bøkfink på norsk. Den har jo ikke noe med Bøker i entall å gjøre!
Roar Solheim (08.04.2008)
Hønsehauk
Kva er forskjellen på brun og grå hønsehauk??
N.M. (07.04.2008)
Svar:
Unge hønsehauker er brune på rygg, vinger og overside, med flekker i lengderetningen på brystet. Når de blir ca 1 år gamle, begynner de å skifte til voksen fjærdrakt. Da blir de blågrå på oversiden av vinger, rygg, hode, nakke og stjert, og får tynne, sorte tverrstriper på bryst og underside (hvit bunnfarge). Fargeforskjellen sier altså hvor gammel fuglen er.
Roar Solheim (07.04.2008)
Jaktfalk
Observerte en jaktfalk i Alta 06.04.2008. Er dette en unormalt tidlig observasjon. Kan dette skyldes at vi i høst og overgangen til vinter hadde veldig mye smågnagere
K.P.N. (07.04.2008)
Svar:
Jaktfalken er hovedsakelig en fuglespiser, som nesten aldri tar smågnagere. Voksne jaktfalker holder seg i tillegg i leveområdene sine i vinterhalvåret, så dermed er det hverken tidlig eller seint å se en jaktfalk i/ved Alta i begynnelsen av april.
Roar Solheim (07.04.2008)
Kattugle kontra Perleugle
Hvorfor kan Kattuglekassa godt plasseres midt i skogen, da Perleuglekassa skal helst plasseres på et hogstfelt mht Mårangrep. Måren kan vell også tå Kattugle/kattugle egg/unger. Innflyvingshullet er da mer enn stort nok for en mår.
A.E. (04.04.2008)
Svar:
Kattuglene er også utsatt for å bli tatt av
mår. Du kan plassere kattuglekasser i skogkant, men kattuglene ser ut til å ville ha god dekning fra tette bartrær nær reiret, slik at de letere kan stikke seg vekk fra spurvefugler som mobber den. Også perleuglene kan hekke i kasser inne i skog, men kasser på frittstående trær ser ut til å være mer ettertraktet.Roar Solheim (06.04.2008)
Hva slags ugle?
Hei
jeg var på hytten vår i helgen ( osterøy) da jeg så en ugle oppe i skogen. Uglen var lys med mørkere flekker og da den fløy gikk den fra å virke liten/middels til å virke stor.¨Det er en del store sletter der, men mye grantrær. Lurer på om du vet hva slags ugle det kan ha vært.
Vi hørte den om kvelden, men også flere ganger midt på dagen. Lurere på om mdet kan ha vært en jordugle?
C. (06.04.2008)
Svar:
Beskrivelsen er ikke tilstrekkelig til å avklare hvilken ugle dette kan ha vært, desverre. Kan du beskrive lyden?
Roar Solheim (06.04.2008)
Søndagstur i Kanadaskogen i Fyllingsdalen
jeg lurer på hvilken fugl dette kan være,den satt høyt i en
furu,det kan se ut som en ungfugel avstand ca 100mtr.
N.N (06.04.2008)
Svar:
Fuglen vender hodet vekk, og det er ikke lett å se skikkelig, men det ser ut som om det kan være en spettmeis (kort stjert, gråblå farge, svart strek gjennom øyet - sannsynligvis, men nebbet vender innover i bildet, vekk fra oss).
Roar Solheim (06.04.2008)
Identifikasjon
Hei. Vi har besøk av en hel flokk fugler som vi aldri har sett her hos oss før. Har forsøkt å finne ut hvilken art det er ved hjelp av fuglebok og internett, men vi greier ikke å finne den. Kan du hjelpe oss? Vi har lagt ut solsikkefrø på bakken, og fuglene har spist av disse i mange timer. Det kan se ut som det dreier seg om en flokk med trekkfugler som har tatt seg en pause her hos oss. Vi bor i Troms fylke. På forhånd tusen takk for hjelpen!
Vennlig hilsen fam. Ingebrigtsen
I.I. (05.04.2008)
Svar:
Dette er en snøspurv. Et flott bilde. Du finner mer info om snøspurven på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=173, og du kan se et bilde annet bilde av den på http://cyberbirding.no/photo/p_nivalis_02.php.
Frode Falkenberg (05.04.2008)