Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 498 til 47 547 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Gråtrost
Hva skal jeg legge ut for å få gråtrost på foringplassen og når er gråtrostens hekketid.
L. (14.04.2008)
Svar:
Gråtrosten bygger reir i mai-juni, alt etter hvor tidlig våren er der den hekker. Fra slutten av mai--begynnelsen av juni kan en se ikke flyvedyktige gråtrostunger som har hoppet ut fra reiret. Gråtrosten er ikke en vanlig fuglebrettgjest om sommeren, men i vinterhalvåret kommer de gjerne dersom du legger ut frukt som epler og pærer. Del gjerne frukten i halvdeler og stikk dem fast på greinstumper oppe i trærne. Hvis det er snø kan du trampe flatt et felt hvor du legger ut frukten, men husk at du må kegge ut nytt hver dag dersom frukten fryser og blir hard.
Roar Solheim (15.04.2008)
kjøttmeis
kor lang tid tar det før ein fugl merker ein fuglekasse??
F. (14.04.2008)
Svar:
Det varierer. Noen ganger når du henger opp en småfuglkasse i mars-april, kan det være snakk om bare noen timer innen f. eks. en kjøttmeis er borte og titter inn gjennom hullet. Ander ganger kan en fuglekasse henge ubrukt i skogen i ti år eller mer før den plutselig blir tatt i bruk!
Roar Solheim (15.04.2008)
Kråkeleven.
Jeg har et kråkereir like ved huset, og nå om dagen er det et merkelig leven fra reiret. Ikke de vanlige "kra-kra" men nesten noe klagende. Trodde det muligens var parringslåter, men hannen har jeg sett i toppen på treet, så det må være hunnen som lager disse lydene. Mitt spørsmål blir derfor: Har det sammenheng med egg-legging, og gjør dette vondt for fuglene?
T.W. (14.04.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis hørt lokkelyder fra hunnen. Hun tigger om mat fra hannen før eggleggingen, og disse tiggelydene kan ligne litt på ungenes hese tiggelyder. Kråkene kan ha ganske mange forskjellige lyder fra de "vanlige" kra-kra ropene.
Roar Solheim (15.04.2008)
Hvilken fugl er dette
denne så vi på søndag på Vigdelstranden i Sola kommune
I.S.E. (14.04.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en islom i ferd med å skifte fra ungfugl/vinterdrakt til sommerdrakt. Det hadde vært lettere å gi sikker artsbestemmelse hvis du hadde et bilde hvor en ser nebbet i profil.
Roar Solheim (15.04.2008)
latterdue
Er det vondt for en latterdue å klippe av stjerten på den? (litt av den) Kommer den til å vokse ut igjen? Noen sier at det er vondt for den, mens andre ikke. Hva er egentlig sant?
E. (14.04.2008)
Svar:
Fugl har ikke følelser ute i fjærene når de er ferdig utvokst, så de har ingen smerte av at en fjær klippes. Men hvorfor vil du klippe av fjærene dens?
Fugl feller gjerne fjærene en gang i løpet av året, over en lengre periode. Dette kalles myting. En fjær felles ikke selv om den klippes av, den må falle ut fra enden av fjærskaftet. Først da kan en ny fjær begynne å vokse ut igjen.Roar Solheim (15.04.2008)
Kattugle
Jeg har hengt ut en kattuglekasse, når er det lurt å skjekke om det er unger i den?
S. (14.04.2008)
Svar:
Hvis du vil være sikker på ikke å forstyrre ugla tidlig i rugingen, så kan du vente med å sjekke kassa til i begynnelsen av mai. Husk å ha på en tykk skinnlue, og slalombriller. Hvis ugla er ute og av den typen som forsvarer ungene sine, så kan hun angripe deg. Da er det viktig at du beskytter øynene og hodet!
Roar Solheim (15.04.2008)
Hvilken fugl er dette?
Bildet ble tatt 14/4-08 i Åfjord i Sør-Trøndelag.
Har ikke sett maken fugl før og lurer på hvilken art det er.
S. (15.04.2008)
Svar:
Flott bilde av en snøspurv! Den er på trekk til hekkeplassen, kanskje i norske høyfjell, eller kanskje til mer arktiske områder. Typisk sted å se den er tidlig i april i kulturlandskapet, i flokker.
Roar Solheim (15.04.2008)
Trostefugl?
Hei
Oppdaget en fugl i Gabelsgate i Oslo som jeg ikke klarer å bestemme. Tror det må være en trostefugt..... størrelse som en svarttrost, helt gult nebb, hvitspettet hode, ellers sort. Nydelig vemodig sang. satt i tretopp og på gjerdeport og sang. Se bilde.
vennlig hilsen
Vibeke Rieber Sommersten
V.R.S. (13.04.2008)
Svar:
Dette ER en svarttrost, med delvis albinisme, dvs deler av fjærdrakten er hvit. Det er ikke så altfor uvanlig hos trostefugler.
Roar Solheim (13.04.2008)
blåmeis
hei at i går hvar blåmeisa i kassa mi men skule se ut av vinduet men så fløy ho og så komm ho til bake men i dag er ho ikke der kan jeg ha skremt ho ( cam kassa)
S.L. (13.04.2008)
Svar:
Det har du trolig ikke, for alle meisene flyr inn og ut v kassene/reirhullene mange ganger før de begynner å trekke inn reirmaterialer og bygge inne i hullet. Det er ennå litt tidlig for reirbygging, på Sørlandet begynner meisene gjerne ikke før i siste uke av april med å bygge reir, og andre steder i landet er det gjerne senere.
Roar Solheim (13.04.2008)
Fuglerede i trappeoppgangen
Vi bor i tredje etasje med utvendig trappeoppgang hvor 2 skjærer nå har bygget et rede i det ene hjørnet av trappen. Fuglene flyr avgårde når vi kommer og går, men hva kommer til å skje når de legger egg? Dette rede må vel flyttes? Er det noen vi kan ringe som kan hjelpe oss med dette?
M. (10.04.2008)
Svar:
Når skjærene selv har valgt å bygge rede der, så vil de trolig også tolerere menneskelig trafikk når de ligger og ruger, og venne seg til at folk går forbi. Hvis ikke vil de selv forlate redet. Jeg ville bare ha latt dem være i fred.
Roar Solheim (11.04.2008)
Musvåk/svart glente?
Vi har i 3 vårer og sommerer sett en fugl vi tror har vært musvåk (ungfugl), men mamma og pappa har blitt i tvil. Fuglen bor ved en stor bekk og ei lita tjønn, sitter på tråder trer og telefonstolper, pluss bakken. Den er litt mindre enn de andre musvåkene vi har i nærheten, Er brun, gule bein og ganske mørk under. Vi har ikke sett den ordentlig i fluk, da den ikke flyr langt bort fra oss. Har i det siste spist på et grevling kadaver, og spiser frosk i bekken og ved tjønna som vi har sett.Foreldrene mine mener musvåken ikke bor i bekken og ikke spiser kadaver.
Håper du kan gi oss et svar. Om det er noe hjelp så bor vi oppå ei hei i Holum, nord for Mandal.
Hilsen karen Øksendal+ mamma og pappa
K.Ø. (10.04.2008)
Svar:
Dette høres absolutt ut til å være en musvåk! Den kan gjerne spise av kadavere, og frosk er supermat for musvåk. De jakter ofte slike dyr, tar også gjerne slanger. Musvåk kan være variable i farge. De fleste i Norge er mørkebrune, men noen individer kan være mer eller mindre lyse. Adferden du beskriver er helt typisk for musvåk.
Roar Solheim (11.04.2008)
Stær
Hei!
Er det sant at et stærpar holder sammen livet ut?
Mvh
S. Nordmo
S.N. (10.04.2008)
Svar:
Nei, det gjør de neppe. De fleste spurvefugler skifter partnere fra år til år. Det er bare enkelte langtlevende arter som alkefugler, svaner, gjess og rovfugler som gjerne holder sammen livet ut.
Roar Solheim (11.04.2008)
Egg
Er det lov å ta egg fra ville ande/gjess fugler sine reder å ruge dei frem og ha dem som tamme fugler?
N.M. (11.04.2008)
Svar:
Nei, dette er straffbart!
Roar Solheim (11.04.2008)
Ørn-Ulv
Leste i et blad om Ørner som drepte ulv, er det altså teoretisk mulig? Vet jo at ørnene var trent til det, men da må de jo ha potensiale innstinkter/muligheter for det?? Leste også at ulvene var sjanseløse mot ørnene
A. (11.04.2008)
Svar:
Det finnes ingen dokumentasjon på at kongeørn i det fri vil forsøke å ta en ulv, men kanskje kan den tenkes å forsøke å ta en ulvevalp dersom den fikk sjansen. I nord-Sverige observerte forskere for noen år siden at en kongeørn tok en liten bjørnunge rett etter at den og mora var kommet ut fra hiet! I Kazakstan har folk temmet kongeørn fra eldre tider og lært dem opp til å slå ned på og ta ulv. Da må ørna klare å lukke den ene foten rundt snuta og kjeften på ulven ved første forsøk, så kommer jegerne etter og avliver ulven. Hvis ørna ikke får tak rundt ulvekjeften, er det stor fare for at den selv blir drept.
Roar Solheim (11.04.2008)
Ringdue flyr i bølgebevegelser
Noen ganger slår ringduene med vingene og lager en klaprende lyd idet de letter, og så flyr de videre i en slags bølgebevegelse med høye bølger opp og ned. Har også sett andre fugler gjøre det samme. Det virker som om de er fornøyde med ett eller annet. Vet noen hva dette er uttrykk for?
S. (11.04.2008)
Svar:
Dette er ringduenes fluktspill, det er nok hannene som flyr slik for å gjøre seg til for hunnfuglene under parringsleken.
Roar Solheim (11.04.2008)
ørn
er det noe som heter pallashavørn?:)
K.A. (10.04.2008)
Svar:
Det er noe som på engelsk heter Pallas's fish eagle. Denne arten heter båndhavørn på norsk. Det latinske navnet er Haliaeetus leucoryphus. Arten finnes som hekkefugl i sentrale deler av Asia.
Frode Falkenberg (11.04.2008)
Hvor mye kan en fiskeørn løfte? Hvor mange kilo kan den løfte?
Vi er en barnehage som lurer på hvor mye en fiskeørn kan løfte. Barna her forsker litt på ørner og lurer på hvor mye en fiskeørn kan løfte, og da tenker vi på fisk...
A.H.O.K. (08.04.2008)
Svar:
Fiskeørnen veier fra 1,4 til 1,6 kg, som vanlig hos alle rovfugler og ugler er hunnen størst. Vingespennet er ca. 160 cm. Den kan ta fisk opp til 1 kilos størrelse.
Les mer om fiskeørn på disse sidene:
http://www.vulkaner.no/n/birds/eagle/pandion-n.html
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=31
En annen ørn som i hovedsak lever av fisk er havørn. Den er mye større enn fiskeørna og kan ta fisk opp til 2,5 kilo. Havørna veier selv 3 til 6 kilo og har et vingespenn på opp til 265 cm.
Gå inn på denne linken og følg havørna på reiret via filmkamera:
http://www.smp.no/services/ornerede2008/viewer.asp?lang=1&viewertype=webtvMorten Ree (10.04.2008)
Tiurleik
Hei
Hvor kan jeg oppleve tiurleik i Bymarka Trondheim? Bjørkåsen? Er det andre gode alternativ, og evtnår, er det tidlig nå?
R. (09.04.2008)
Svar:
Tiurleikene er i full gang nå, selv om de når sitt høydepunkt i selve "hønuka" som er i siste halvdel av april.
Slike leiker er svært ømtålelig for forstyrrelser og det er vanlig å hemmeligholde slike steder.
Hvis du vil leite etter tiurspill så kan du gå ut midt i dagen, helst etter snøfall, for å se om du finner sportegn av tiur i form av sleping med vinger og områder som er tråkket opp i løpet av morgenkvisten.
Tiurene spiller helst i gammel barskog i nordøst-vendte skråninger. Med andre ord der det er mest snørikt.
Den aktuelle spillplassen du nevner er desverre ødelagt av uvettig hogst!!Morten Ree (10.04.2008)
fugler
Fellesnavn for arter i enviss fuglefamilie som utmerker
seg ved særlig vakker metallglans?
N.N (10.04.2008)
Svar:
Skarvene (storskarv og toppskarv) har en metallglinsende fjærdrakt.
Enkelte av gressendene har også et vingespeil med slik glans. Også hos skjære, stær og tiur kan man i godt sollys se antydninger til slik metallglans i enkelte fjærpartier.Morten Ree (10.04.2008)
tur ved sognsvann (oslo)
hva er dette for noe ?
aldri sett denne fuglen før
L. (10.04.2008)
Svar:
Dette er kvinand, hannen til venstre med sin karakteristiske hvite flekk i forkant av nebbet, men den litt "kjedeligere" hunnen ligger til høyre. Disse har nok mellomlandet i Sognsvann under trekket, og vil etter hvert søke innover i landet hvor de hekker i hulrom i trær, ofte svartspetthull, eller i store fuglekasser ved innsjøer og vassdrag i skogsterreng.
Morten Ree (10.04.2008)
Svale
Hei,vi lurer på hvor gammel kan en svale/låvesvale bli?? vi har besøk av de på låven hvert år, det er kjempe koselig, er det de samme låvesvaler som kommer tilbake hvert år.
E.B.H. (06.04.2008)
Svar:
Den eldste låvesvala som man kjenner til i Norge ble 8 år og 2 mnd. gammel. Normalt blir ikke svalene så gamle, de fleste dør nok i sitt første leveår. Husk at låvesvala er en av de artene som trekker lengst av våre hekkefugler, den overvintrer stort sett i Sør-Afrika, nær 11000 km en vei, og mange forulykker eller dør av utmattelse under trekket.
Morten Ree (10.04.2008)
skjære rede
Hei, vi er plaget av skjær som absoluut vil bygge rede i et tre rett utenfor et soverom. Dette spetakelet ønsker vi ikke å ha. Min mann har vært i treet flere ganger for å ta ned rede men så fort han er inne i huset er de der igjen. Vi har ikke tenkt å gi oss for dette har plaget oss tidligere. Gode råd?
M.R. (09.04.2008)
Svar:
Hvis skjæreparet først bestemmer seg for en reirplass så er de svært innstilt på at der skal de bo. Dermed trosser de også det faktum at rede rives etter hvert som de plassere kvister der. Det må hindres fysisk ved hjelp av f.eks.sperring ved hjelp av netting. Den sikreste løsning er selvsagt å sage ned treet, men det vil være drastisk hvis man egentlig ønsker å bevare treet.
Morten Ree (10.04.2008)
Variasjon i tidspunkt for fugletrekk
Enkelte trekkfugler ser ut til å komme på ulike tidspunkt avhengig av hvor tidlig våren kommer. Er dette riktig og hvordan vet trekkfugler at det er / blir tidlig vår?
N.N (10.04.2008)
Svar:
Våre trekkfugler som overvintrer i Europa har nok de siste 20-30 år blitt påvirket av mildere klima noe som fører til at de drar nordover tidligere enn før. Kortnebbgåsas velkjente ploger kan man faktisk se på himmelen i disse dager, over en måned tidligere enn for få tiår siden. Ellers så vil trekkfuglene først ha tilhold i sørlige deler av landet og langs kysten, mens de forflytter seg innover landet etter hvert som snøen forsvinner. Dermed kan de ved tidlig vår dukke opp mye tidligere enn året før. Likeså kan man i snørike vintre i fjellet se typiske fjellfugler som brushane og heilo holde til i åkerlandskapet i lavlandet i påvente av barmark i fjellet.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
hvor lang ti bruker en grå gås å bygge rede?
H.P. (10.04.2008)
Svar:
Hos grågåsa er det hunnen som står for reirbyggingen, hannen er tilstede, men bidrar bare i liten grad. Selve bygging tar ca. 5 dager.
Morten Ree (10.04.2008)
mellomlanding til samme dato
hei - jeg har hørt at grågåsa under trekket nordover mellomlander, ikke bare samme sted, men til samme dato om våren, et sted i Troms (Vassvoll i Balsfjord). Stemmer det?
T.B. (09.04.2008)
Svar:
Fuglene trekker til omtrent samme tid hvert år, men kan møte på styggvær på turen eller få ekstra gode trekkforhold som gjør at det ofte vil bli et avvik på noen dager fra år til år. Dessuten har man etter de siste års mildere klima opplevd at fugletrekket, spesielt for de arter som overvintrer i Europa, har blitt tidligere og tidligere for hvert år. Når det gjelder grågåsa så er ankomsten ca. 2-3 uker tidligere enn for 20-30 år siden.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
hei jeg har 2 grå gåser og dem skal snart legge egg hvor mange bruker en grå gås og legge til vanlig og hvor lenge ruger hun:)?
H.P. (09.04.2008)
Svar:
Grågåsa legger vanligvis 5-6 egg som den ruger i 27-29 dager før ungene klekkes.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
er det låv å ta grå gås egg?
N.N (08.04.2008)
Svar:
Hvis det er innhentet tillatelse fra grunneier/bruker kan egg fra grågås sankes til og med 15 april over hele landet. Les mer om dette i §6 i den aktuelle loven som du finner her:
http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20070201-0112-0.html#6Morten Ree (10.04.2008)
kjøttmeis og blåmeis
hei i går så jeg spettmeisa byggde reir men i dag er den der ikke kan den ha flyta ut??. og synes at kjøttmeisa og blåmeisa er sure hele året. men hvor lankt ti vil det ta før di begyner og bygge rede ho av begge fuglene hva er det med ho di bare vimser jo alle sammmen?? når begyner mooroa?? og den fuglekassa med cam henger på veggen tror du at det er derfor ikke di vil gota den?? er kjøttmeis parre sammen foraltid når di har først finne seg en
og hva gjør hannen i menst ho innspirere kassa??
S.L. (06.04.2008)
Svar:
Det at spettmeisen ikke brakte inn reirmateriale en dag kan være en tilfeldighet. Har den først bestemt seg for en kasse så vil den nok komme igjen og bygge ferdig. Kjøttmeisa begynner også med reirbygging og egglegging allerede i april, så den kommer nok snart i gang. Den har i lang tid markert ved hekkeplassen med sin karakteristiske sang, på jakt etter en partner, som slett ikke trenger å være den samme vært år. Blåmeisa venter som regel til først på mai før den er i full gang med egglegging. Meisene kan enkelte år ha to kull.
Jeg tror ikke at webkameraet har noe å si for meisene.Morten Ree (10.04.2008)
hubro
heisann
Kjørte inn på en forlatt skogsvei ved solnedgang og satte på lyd av hubro. Etter 1 min satt det en hunn bare 10 meter fra bilen min og svarte. I fugleatlasen står det beskrevet at den aldri eller skjelden lar seg povosere til å gi fra seg lyd. Så jeg lurer på om dette er spesielt ??
B.S. (08.04.2008)
Svar:
Hubroen er en vanskelig art å påvise, den har et svært anonymt levesett og enkelte etablerte par også svært liten lydaktivitet.
Hubro vil i enkelte tilfeller kunne provoseres av lyd, enten ved herming eller ved avspilling av hubrorop. Det som er spesielt er at den kom så nær deg!
Jeg vil oppfordre deg til å oppgi nøyaktige data på denne observasjonen direkte til NOF (nof@birdlife.no) eller ved å ringe telefon 73 84 16 40 og spørre etter prosjektleder Ingar J. Øien.Morten Ree (10.04.2008)
and
hei hva heter verdens minste and?
H.P. (09.04.2008)
Svar:
Med litt forbehold så er nok Krikkand en av verdens minste ender. Den måler fra 34-38 cm og veier fra 340-360 gram. Den hekker blant annet i Norge.
Bøffeland er en annen liten and som måler 33-40 cm og veier fra 330-450 gram. Den er altså stort sett litt større. Bøffeland finnes ikke i Norge.Morten Ree (10.04.2008)
Skjærereir
vi har i dag revet ett nytt skjærereir i et tre i vår hage . Vi hadde et skjærereir to trær bortenfor i fjor sommer . det var OK , men vi ønsker ikke å ha de utenfor soveromsvinduet . Håpet de ville fortsette på det gamle reiret . Men vi har ikke sett noen aktivitet der i år . Spørsmål : Bruker ikke SKJÆRENE reiret flere år ????
T. (05.04.2008)
Svar:
Et skjærepar vil som oftest bruke sitt rede i flere år og det vil i noen tilfeller bli kvisthauger på rundt 2 meters høyde. Men den kan av forskjellige årsaker også bytte plass slik at den har alternative reirplasser. Når et skjærepar først har begynt å bygge et reir så hjelper det som regel ikke å rive byggverket, de vil starte/fortsette byggingen umiddelbart. En mulighet er å lage et fysisk hinder på en uønsket reirplass.
Morten Ree (10.04.2008)
spurvehauk
liker spurvehauk bratt tereng ?????
N.N (04.04.2008)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl og finnes i skogtrakter helt opp til bjørkebeltet over hele landet, men er fåtallig hekkefugl i Nord-Norge, og sjelden i Finnmark. Den er ikke spesielt knyttet til bratt terreng, men foretrekker en del skog i sitt leveområde og bygger rede i trær. Den er vår eneste rovfugl som opptrer jevnlig i byer og tettbebyggelsen på jakt etter småfugl.
Morten Ree (10.04.2008)
Spørsmål:
hvem tar andres fugleegg?
N.N (04.04.2008)
Svar:
Skjære, kråke, ravn, tyvjo, gråmåke og svartbak er meget ivrig etter å spise egg og fugleunger.
Men også andre arter som nøtteskrike, lavskrike, varsler, hegre, trane, havørn og flaggspett kan forsyne seg med egg og fugleunger en gang i blant.Morten Ree (10.04.2008)
Hissige blåmeiser
Hei! Jeg har en foringsautomat i et tre utenfor kjøkkenvinduet mitt. Jeg har ofte besøk av både kjøttmeis og blåmeis og har lagt merke til at blåmeisen ofte "skremmer" vekk kjøttmeisen fra automaten og treet. Er det noen kjent årsak til dette?
H.H. (04.04.2008)
Svar:
Noen årsak til at blåmeisa skremmer bort kjøttmeis har vi ikke, men det er kjent at blåmeisa er en hissigpropp og har en "skremmende" atferd. Dette merkes også godt ved sjekking av fuglekasser. Når man løfter av taket er det mange som har rykket til når blåmeisa freser som en slange ned i kassen.
Les mer om meisene og andre norske hekkefugler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Nederland.
Heisann. Jeg har en oppgave på skolen om ornitologi, og jeg lurer veldig på om det finnes dompapper i Nederland? Jeg har lurt på dette lenge og vil virkelig finne det ut. Hilsen en fugleinteressert.
A.S. (04.04.2008)
Svar:
Dompapen har en vid utbredelse i Europa og finnes også i Nederland. Gå inn på denne linken i Norsk Fugleatlas og lese om dompap:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken mat spiser lerken
Hei, Jeg lurte på hvilken mat lerken spiser, og har du en link til et nettsted der jeg kan lese om mange av våre norska fugler. Hilsen Caroline
C.S.L. (03.04.2008)
Svar:
Lerken, eller sanglerke som den kalles, lever av frø, insekter, litt meitemark og snegler.
Hvis du går inn på www.birdlife.no så kan du lese om alle norske hekkefugler samt å se et kart over hvor i landet de finnes.
Her er direkte link til sidene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Levetid på due
Hei
Min mor har en mannlig "Tyrkerdue/Latterdue". Den er 4 år nå og lever i beste velgående. Hvor lenge lever disse fuglene?
Mvh
Vidar Holst
V.H. (02.04.2008)
Svar:
Høyeste alder målt ved ringmerking av ringdue er nesten 11 år. Det er rimelig å anta at den due kan bli mellom 15 og 20 år i det fri. Ofte blir dyr/fugler i fangeskap eldre enn i vill tilstand.
Morten Ree (10.04.2008)
linnerle
hvor hekker den og når kommer den "hjem",og hvor reiser den hen på vinteren
N.N (02.04.2008)
Svar:
Allerede først på april kan linerla dukke opp i sørlige deler av landet, men hovedtyngden av linerlene dukker opp i siste halvdel av april, litt etter hvor du bor i vårt langstrakte land. Linerla er en kjent og elsket fugl blant mange, sirlig, elegant, menneskevennlig og tillitsfull som den er, der den tripper grasiøst og nikker med hodet, mens den vipper med sin lange stjert. Danskene kaller linerla for "Hvid vipstjert", som er et treffende navn.
Linerla overvintrer i Middelhavsområdet, Nordøst i Afrika og Nordvest i Asia. Sørligste gjenfunn av norske ringmerkede linerler er Egypt.
Arten har sin hekkeutbredelse over hele landet, særlig i tilknytning til kulturmark og bebyggelse, men også ved vassdrag helt opp til vierregionen. Den har sine reir i forskjellige hulrom i og ved bebyggelsen, i steinrøyser og lignende. Den kan også hekke i fuglekasse hvor halve fronten er åpen.Morten Ree (10.04.2008)
sangsvaner
lørdag 22.03 observerte jeg to sangsvaner uti Resdalen i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Er ikke dette litt tidlig?
A.I.K. (02.04.2008)
Svar:
Svært mange av sangsvanene fra nordlige deler av Skandinavia og Russland overvintrer i Sør-Norge, både ved kysten og i åpne vann og vassdrag i innlandet. Etter at elva Orkla ble utnyttet til kraftproduksjon så steg temperaturen i vannet slik at den sjelden fryser til is som tidligere. Dette har ført til at vi årlig har noen titalls sangsvaner i elva vinterstid. Disse tar ofte noen avstikker rundt om og kan for så vidt påtreffes hvor som helst i området i vinterhalvåret.
Sangsvanen har for øvrig hatt en markant økning i hekkeutbredelse de siste 50 år, og hekker nå flere steder i Sør-Norge, noe som ikke var tilfelle tidligere.
Les mer om sangsvanen her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken fugl?
Hei. Ruslet rundt på Orre (Jæren) 2 påskedag, da denne dukket opp over skogholtet. Er det mulig å slå fast hvem det er?
B. (02.04.2008)
Svar:
Dette er en ung kongeørn. Fjærdrakten bærer preg av å være i sitt 3. kalenderår (3K-fugl). unge kongeørner kjennetegnes først og fremst på hvit stjert med svart endebånd, samt store hvite felt under vingene. Kongeørnen er fullt utfarget og etablerer seg som hekkefugl først i 6 årsalderen. De unge fuglene streifer vidt omkring og har også en tendens til å trekke mot sørlige deler av Skandinavia i vinterhalvåret.
Morten Ree (10.04.2008)
Fyiologi og anatomi hos fugler
Hei!
Jeg lurer på om du har noen tips om hvor jeg kan finne informasjon om fuglers fysiologi og anatomi?
P. (24.03.2008)
Svar:
Du kan kontakte Natur og Fritid AS (38393575)for å høre om de har noe litteratur å anbefale. Europas fugleliv - Gyldendals nye naturguider, omhandler temaet og kan anbefales.
Morten Ree (10.04.2008)
Kråker som roter i hestemøkka!
Hei!
Vi har hester på utegang. Området de bruker må gjøres rent for hestemøkk hver dag, men kråker roter utover møkka tidlig på morgenen. De sprer(hakker i små biter) møkka utover på et 1-2 kvm stort område for hver hesteruke. Dette gir oss et stort mer arbeid med møkkinga. Har du/dere et tips om hvordan holde kråkene vekk. Virker det med rovfuglsilhuetter på kråker?
N.A.F. (01.04.2008)
Svar:
Dette har vi ingen løsning på, så det blir i så fall litt gjetning. Jeg tror ikke de små rovfuglsiluettene vil hjelpe. Men en mulighet er å spille av lyden av hønsehauk over en kasett/cd-spiller. Man må da ha en mulighet for at lyden gjentas hele tiden med f.eks. noen minutters mellomrom. Dette krever at man har tilgang på strøm.
En annen mulighet kan være å skjære ut noen store uglesiluetter i tre. Male disse brune og passe på å male på to store gule øyne. Plasser disse strategisk til slik at kråkene føler de blir jaktet på.
Husk at kråkefugler er svært kloke og vil ofte etter en viss tid avsløre at slikt er juks.Morten Ree (10.04.2008)
fuglene dør.
først så jeg noen dompapper som var oppblåst og døde like etterpå.Så fant jeg døde finker,og kjøttmeis, Har gjort reint på brettet og skiftet ut all maten,men nå skjer det samme igjen. Dette har pågått noen uker nå og jeg er helt fortvilet..Hva kan jeg gjøre for å få sutt på dette grusomme? Hilsen fugleelsker som mater fuglene hele året.
N.N (01.04.2008)
Svar:
Alt tyder på at det er salmonella som har slått til på din foringsplass. Det kan ofte være vanskelig å unngå og bli kvitt selv med renhold. Jeg anbefaler at du fortsetter med fugleforing og i tillegg godt renhold av plassen. Hvis du instiller foringen vil fuglene bare forflytte seg til andre foringsplasser og smitten vil få større spredning.
Morten Ree (10.04.2008)
svaer
hvor gamle blir svaner???
S.S. (01.04.2008)
Svar:
Den høyeste alder på en svane i Norge som man ved sikkerhet vet er en ringmerket knoppsvane som ble 17 år 7mnd gammel. Det er rimelig å anta at svanene kan bli mellom 20 og 30 år gammel.
Morten Ree (10.04.2008)
Arbeid med fugl i barnehagen
Vi lurer på hva en må ta hensyn til dersom vi skal arbeide med fugleforing i barnehagen, og hvordan vi kan arbeide med team fugl i barnehagen, og hva vi kan oppnå ved det? Vi ønsker å arbeide med dette i praksisperioden i barnehagen.
H.T.F. (01.04.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Det er spesielt i vinterhalvåret at fugleforing er mest aktuelt. I hekketiden og ellers i sommerhalvåret så går f.eks. meisene over fra å spise frø til å spise insekter. I denne perioden kan man også sette fokus på fuglesang og hekking. Hva med å henge opp noen fuglekasser?Morten Ree (10.04.2008)
ringmerking
heisann
Er det mulig å drive litt med ringmerking for seg selv ? Får man utstyr til det ? Eller er det noe som bør være mere organisert ? Uansett så må id-merke på ringen kobles opp mot noe ?
B.S. (30.03.2008)
Svar:
For å drive ringmerking så kreves det egen lisens etter avlagt kurs med eksamen. Det er Direktoratet for naturforvaltning som er overordnet myndighet for ringmerking i Norge, mens selve ringmerkingssentralen er knyttet opp mot Stavanger museum.
Det er ikke noe i veien at du kan forsøke å gjennomføre kurs og avlegge prøver for å få en ringmerkingslisens. Kontakt Ringmerkingssentralen på telefon 51842700 for nærmere opplysninger.Morten Ree (10.04.2008)
svale
er det et spesielt sted svalene drar om vinteren
T. (31.03.2008)
Svar:
Svalene drar svært langt avgårde om vinteren. Låvesvale og taksvale overvintrer i Sørlige Afrika og har en reise på ca. 10-11000 kilometer en vei. De fleste gjenfunn av skandinaviske fugler er gjort i Sør-Afrika. Sandsvala drar ikke fullt så langt og holder til i det Østlige Afrika om vinteren, en reise på 5-6000 km. De fleste skandinaviske sandsvaler forventes å være i Senegal.
Les mer om svalene på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Duer skitner til
Hei!
Vi flyttet inn her på Haugenstua, Oslo i januar 2008, det er en blokk og vi bor i toppetasjen (8.ende etg). Leiligheten her var ikke i bruk på en stund før vi flyttet inn og duene vendte seg til å stå på gelenderet på verandaen.
Det var kjempe mye duemøkk på verandaen, vi vasket dette med klor osv, fikk det rent og tenkte at dem ikke ville stå der nå lenger.
Men der tok vi feil.
Duene er kjempe glad i å stå på gelenderet vårt og legge møkk fra seg over ALT.
Hva kan vi gjøre for å få dem vekk for godt??
Akkurat nå driver vi å banker på vinduet hvert 30.sek for å få dem vekk.. Men de bruker jo 5 sekund på å komme å drite fra seg, før vi legger merke til dem dessverre..
Duemøkk er vanskelig å vaske vekk, det er ekkelt og vi kan ikke bruke verandaen vår pga dette.
Håper vi får noen tips..
Itillegg driver de å driter fra seg på vinduskarmen vår også, når vi åpner vinduet er det kjipe 2-3 millimeter ifra duemøkken, dette er også kjipt, man får jo ansiktet rett i det og ofte glemmer man det ut og får klint det oppover armen..
Jeg sier bare en ting..
HJELP!
Mvh Anita
A.S. (30.03.2008)
Svar:
Det finnes diverse tiltak som begrenser og forhindrer slik dueaktivitet som du beskriver.
Gå inn på nettsiden til Oslo Skadedyrkontroll for å få tips og eventuell hjelp til å gjøre noe med problemet.
Her er linken: http://www.osloskadedyr.no/skadedyr-i-norge/fugler-og-flaggermus/duer/Morten Ree (10.04.2008)
Oversetting fra norsk til engelsk
Hva heter due på engelsk
N.N (29.03.2008)
Svar:
I det engelske språk brukes to forskjellig uttrykk for due, det er dove og pigeon.
Som eksempel kan nevnes at det engelske navnet på ringdue er Wood Pigeon, mens navnet på tyrkerdue er Collared Dove.Morten Ree (10.04.2008)
Solsikkefrø
Noen fortalte meg at småfuglene kan bli sterile av å spise solsikkefrø p.g.a. høyt innhold av tungmetaller. Er dette en relevant problemstilling? Jeg har gitt de solsikkefrø i mange vintre, og kan ikke se at det har blitt færre småfulgler i området - heller flere.
N.O.V. (29.03.2008)
Svar:
Dette har jeg ikke hørt noe om, og kan ikke gi deg noe klart svar. Per i dag må man gå ut i fra at våre bestander av solsikkefrøspisende arter faktisk øker i antall da sjansene til å overleve vinteren øker i takt med økt foring.
Professor Olav Hokstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har forsket på temaet småfugl og tungmetaller. Les om undersøkelsene her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1018217399.76Morten Ree (10.04.2008)