Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 339 til 47 388 av totalt 49 925 spørsmål


#Diverse

Dompapp

Kan dompapphannen skifte farger sommer/vinterdrakt?

M. (18.04.2008)

Svar:

Dompapen er lik året rundt. Hannen med sin røde buk og bryst, hunnen med sin litt kjedeligere farge i gråbeige.

Morten Ree (24.04.2008)


#Diverse

MEISER

hvor mange meiser finnes det i norge??

B. (24.04.2008)

Svar:

Det er syv arter som hører til meisefamilien i Norge: kjøttmeis, blåmeis, løvmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og lappmeis.
Familien stjertmeiser har to arter: stjertmeis og skjeggmeis. Mens familien spettmeiser har en art i landet vårt, som heter spettmeis.
Dette gir tilsammen 10 arter. Av disse så er arten skjeggmeis meget sjelden og er en forholdsvis ny hekkefugl for Norge. Den hekker kun noen få steder på Sør-Østlandet.
Les mer om disse fuglene og se utbredelseskart på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (24.04.2008)


#Diverse

Runde

Har det blitt flere eller mindre fugler på fuglefjellet Runde?

S. (15.04.2008)

Svar:

Dessverre så går det dårlig med flere av våre sjøfugler langs vår lange kyst. På Runde så er bestanden av lomvi redusert med over 90 %, i tillegg går også artene krykkje og toppskarv tilbake. Lunde er ganske stabil med kun en liten nedgang, mens havsula har økt mye i antall.

Morten Ree (24.04.2008)


#Fugleforing

Foring

Jeg forer småfuglene med meiseboller, solsikkefrø, litt nøtter og frukt gjennom vinteren. Det samme gjør ei venninne. Nå har hun slutta å fore for sesongen, for hun har lest at fuglene får for tynt skall på eggene sine dersom de lever av maten vi forer dem med i hekketida. Stemmer dette?

R.H. (18.04.2008)

Svar:

Det er helt greit å fore fuglene hele året. Det har ikke noe å gjøre med tykkelsen på eggskall. Nå på våren er det artig å fore fugler ettersom mange av trekkfuglene også vil besøke foringsplassen. For arter som bokfink, bjørkefink, jernspurv, sivspurv, stær, linerle med flere kan det være svært kjærkomment med en foringsplass i kalde dager på våren. Utover sommeren så er ikke behovet for en foringsplass viktig for fuglene, og de vil nyttiggjøre seg det store spiskammer som naturen gir.

Morten Ree (24.04.2008)


#Økologi og atferd

svartbak

Bilde vedlagt spørsmålet

er dette en svartbak. eller en anen måke art so har tatt en voksen lunde. tror du polar måka kan klare og ta en voksen lunde for den er vell nepe så sterk som svartbaken

N.N (23.04.2008)

Svar:

Dette er en voksen svartbak. Den klarer fint å fange voksne lunder (BBC har tidligere vist filmopptak av slik jakt). Polarmåka er like stor som en svartbak, og adskillig mer utpreget jeger. På Bjørnøya tar polarmåkene regelmessig voksne lomvi og polarlomvi, og disse er adskillig tyngre og kraftigere enn en lunde.

Roar Solheim (24.04.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Spørsmål:

Bilde vedlagt spørsmålet

vilken and er dette svartbaken har tatt

N.N (23.04.2008)

Svar:

Sannsynligvis er det en havelle, men bildet har litt for lav oppløselighet til å kunne forstørre det opp for å studere detaljer.

Roar Solheim (24.04.2008)


#Økologi og atferd

svartbak og skarv

Bilde vedlagt spørsmålet

er det en storskarv som svartbaken robber på bilde

N.N (23.04.2008)

Svar:

Ja, svartbaken har tydeligvis tatt en fisk fra storskarven! Gratulerer med et kjempeflott bilde!

Roar Solheim (24.04.2008)


#Økologi og atferd

stær

kan en stær ha mange kull på ett år?

H.P. (23.04.2008)

Svar:

Dersom stæren har god mattilgang, kan den få opp to kull i løpet av sommeren, men det mest vanlige er at de bare har ett kull.

Roar Solheim (24.04.2008)


#Økologi og atferd

stær

hvor mange egg legger en stær

H.P. (23.04.2008)

Svar:

Stær legger vanligvis 4-6 egg.

Roar Solheim (24.04.2008)


#Økologi og atferd

trost

hei vi har en svart trost som hekker i et lastebil skap vi har ute den ligger der hvert år den har 5 egg hele tiden er det den samme fuglen eller kan det være en annen?

H.P. (24.04.2008)

Svar:

Når reirplassen er såpass spesiell, så er det stor sjanse for at det er samme fugl som kommer tilbake.

Roar Solheim (24.04.2008)


#Fuglekasser

kjøttmeis

kan eg skjekke hver dag i fuglekassen til ein kjøttmeis når den bygger reir?eller forlater han bare kassen visst han ser eg er der?????

F. (24.04.2008)

Svar:

Før egglegging kan du titte ned i kassa hver dag (gjør det på ettermiddagen, for når meisen begynner å verpe, så er den inne på morgenen). Under eggleggingen er meisen bare inne når egget legges, så da er det nok heller ikke noe problem med en kjapp kikk. Men når kjøttmeisen legger seg til å ruge (hvis den ligger på reiret når du titter ned på den), bør du vente med neste reirkikk i minst 10 dager. Først når det nærmer seg klekking vil kjøttmeisen være noe mer tolerant, men vær likevel rask med kassekikkene for sikkerhets skyld.

Roar Solheim (24.04.2008)


#Diverse

Lundefugler

Hvor er det beste stedet i Norge til å se lundefugler på nært hold?

S. (23.04.2008)

Svar:

Det er flere aktuelle steder. Bor du i Sør-Norge er det lettest å reise til Runde, der kan du kjøre ut på øya og enkelt gå ut til fuglefjellet. I Nord-Norge må du med båt ut til Lovund, eller til Hernyken i Røst. Også lenger nord finner du fugefjell med lunder.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Diverse

grå gås

hvis det straffbart å ta gås egg hvorfor er det tider vi har låv til å ta egg? hva er straffa?

H.P. (13.04.2008)

Svar:

Det er IKKE under noen omstendigheter lov å ta egg fra ville fugler, annet enn fra måker for dem som har tradisjonell grunneierrett til dette langs kysten av Nord-Norge.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Spurverede som er blottlagt

Vi har beskåret tujaen vår og oppdaget dessverre ikke spurveredet i treet før vi hadde sagd slik at hele redet nå ligger blottlagt og åpent. Bør vi flytte det eller forsøke å dekke det til på noen måte?

S.R. (20.04.2008)

Svar:

Det er vanskelig. Trolig er det et grønnfinkreir du har blottlagt. Hvis fuglen aksepterer reiret, så går det bra, men hvis den ikke godtar inngrepet, så vil den oppgi reiret. Da er det ikke mye du kan gjøre.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Økologi og atferd

alle

ka er det ein fugl gjør midt på natta??

F. (21.04.2008)

Svar:

Dagaktive fugler sover, nattaktive fugler (ugler) er i aktivitet (jakter, spiser, forer unger osv.).

Roar Solheim (23.04.2008)


#Fuglekasser

stær

eg har funne mål på ein fuglekasse til stær
som er 30cm høy og 13cm brei kan det stemme

F. (21.04.2008)

Svar:

Det høres ikke så altfor galt ut. Det er alltid mulig å variere størrelsene litt - de fleste fuglearter er temmelig tolerante. Husk at hull i trær som fuglekasser etterligner, ikke kommer i standard størrelser. Lag innflyvingshullet med 4,5 cm diameter.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Fuglekasser

låvesvale

Vi har hatt svaler i låvetaket. Nå skifter vi låvetak fra stein til plater, beholder undertak av tre. Det vil fortsatt være plass oppunder platene til reir. Blir det for varmt der? Hvordan kan vi legge tilrette for svaleparene? Fuglekasser under takskjegget? Utforming?

G.K. (21.04.2008)

Svar:

Kommer an på hvilke art du egentlig snakker om - låvesvaler (som hekker oppå bjelker inne i låvene), taksvale (som kitter reiret oppunder vegger og møner), eller tårnseileren (som ikke er en svale) som hekker under takstein eller i fuglekasser. I Fuglevennens høstnummer 2007 kan du lese hvordan du skal lage fuglekasser til tårnseileren. Fuglene finner selv ut om det er for varmt eller passe å hekke der de slår seg til.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Fugleforing

Foring av snøspurv

Hei,jeg lurer på om jeg kan fore snøspurv, med bygggryn

R.O. (22.04.2008)

Svar:

Aner ikke, men det kan jo være et interessant forsøk. De er i alle fall frøspisere i deler av året.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Rødvingetrost

Når blir rødvingetrosten kjønnsmoden og hvor gammel kan rødvingetrost bli.

L. (22.04.2008)

Svar:

De aller fleste survefugler blir kjønnsmodne når de er snaut ett år gamle, dvs. når de kommer til sin første vår som voksne. Den eldste ringmerkede rødvingetrosten i Norge ble 7 år og 4 måneder, så trostene lever ikke så lenge, 6-8 (10) år er nok det maksimale de kan regne med.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Økologi og atferd

HOPPENDE BOKFINK

Hei !
Vet ikke om denne tjenesten fungerer, men forsøker..
Vi har et fuglebrett rett utenfor vinduet med bra besøk.
Men det er en Bokfink som tar helt styringen. Han jager andre fugler, og hopper ustanselig inn i vinduet, og flakser opp og ned. Han sitter der nesten døgnet rundt.
Hvorfor gjør han dette? Kan han se sitt eget speilbilde og tro det er en annen fugl?

S.I.J. (22.04.2008)

Svar:

Ja, dette skjer av og til med enkelte fugler. Har selv hatt bokfink som gjorde dette i flere dager. Linerler, kråker og fluesnappere er også rapportert å gjøre dette. Sannsynligvis oppfatter de speilbildet som en rival som de forsøker å jage vekk, inntil de innser at det ikke nytter og holder seg vekk fra vinduet.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Fuglekasser

Kjøttmeis i fuglekassen

Et kjøttmeis par har bygd rede i fuglekassa vår, men den er kun korte økter inne i kassa. Ligger de ikke og ruger på eggene?

K. (23.04.2008)

Svar:

Kjøttmeis holder på 1-2 uker med reirbygging FØR de begynner å legge egg. Så legger de ett egg hver dag, til kullet er fullagt. Først når alle eller nesten alle eggene er lagt, legger kjøttmeisen seg til å ruge. Hvis den flyr mye ut og inn, så har den ikke lagt seg til å ruge ennå.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Parrer fuglene før de bygger reir?

K.A. (23.04.2008)

Svar:

Mange fugler starter reirbyggingen lenge før de legger egg, og parringen kan dermed starte ETTER reirbyggestart. Men de fleste fugler parrer seg lenge før de legger egg. Hos rovfugl og ugler kan parringen starte 3-4 uker før selve eggleggingen begynner. Noen av disse artene hekker i gamle kvistreir eller i hule trær, og bygger dermed ikke et eget reir - de bare bruker ett de finner akseptabelt.

Roar Solheim (23.04.2008)


#Fuglekasser

ANG.HAKKESPETTER

LESTE OM ESPEN ESPEVIK SOM LURTE PÅ OM MAN KAN LAGE SPETTEKASSE I FUGLEVENNEN VÅR 2008.DU SVARTE AT DET KAN MAN IKKE FORDI DE HAKKER SELV UT HULLENE,DET ER FOR SÅ VIDT RIKTIG UNTATT VENDEHALS DEN HAKKER IKKE SINE EGNE HULL DEN ER AVHENGIG AV GAMLE HULL ELLER KASSER.

J.T.R. (16.04.2008)

Svar:

Helt riktig! Det er enkelte ganger lett å glemme at vendehalsen tilhører spettefamilien med sin avvikende atferd.
Den hekker absolutt i hulrom og i fuglekasser, helst kasser i stær-størrelse (5 cm innflygingshull). Husk å fylle ca. 8-10 cm med små morkne fliser i bunnen av kassen.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Skjærereir utenfor soverommet

To skjærer holder på med å bygge reir i et tre rett utenfor soverommet vårt. Jeg synes det er moro å se på, men mannen min har lyst til å jage dem vekk fordi han frykter et leven tidlig om morgenen. Kan dere si noe om hvilke gleder og plager vi kan vente oss om vi lar dem få bli?

N.N (17.04.2008)

Svar:

Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder og setergrender. Den finnes ikke der hvor folk ikke bor, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Skjære kna bråke fælt, spesielt hvis det er rovfugl, rovdyr og katter som trenger seg inn på området deres. Men ved redet er forsøker skjærene å være anonyme, såfremt de ikke blir truet. Det kan være litt pludring og lydytring i parringstiden, likeså kan man høre ungene skrike når de blir matet, og det skjer fra tidlig morgen. Ungenes reirtid er 22-27 dager.
Jeg har selv opplevd å ha skjæra til "nabo" og tåler godt den lille støyen som det evt. måtte gi. Det minner om vår og lysere tider, dessuten er den jo en praktfull fugl, hvis man bare tar seg tid til å studere den.
Jeg anbefaler at du "godsnakker" med din mann og gjør dette til en positiv opplevelse. Dessuten er det vanskelig å få skjærene bort hvis de først har bestemt seg for reirplass. Kun fysiske hinder kan stoppe dem!

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Fugl som hamstrer

Hei,

i forbindelse med en skoleoppgave er jeg på jakt etter fugler som hamstrer, og skal sette dette opp mot utforming av fuglenes nebb, og om dette har betydning for fuglens hamstringsdyktighet. Nøtteskrika og spettmeisen er begge hamstrere, men jeg syns ikke de har spesielt like nebb? Finnes det mange andre hamstrere? (Jeg tenker ikke på f.eks. blåmeisen, som flyr avgårde med et solsikkefrø for å åpne det mot trestammen, men fugl som bevisst henter mat for å gjemme det i tresprekker o.l) Jeg lurer også på hvor nøtteskrika gjemmer maten den hamstrer?

Mvh førskolelærerstudenten Heidi

H. (11.04.2008)

Svar:

Det er flere både fugler og dyr som hamstrer. Nøtteskrike, lavskrike og nøttekråke er de kråkefuglene som hamstrer. Hos meisene er spettmeis, lappmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis de som hamstrer næring. Og vi må ikke glemme spurveugla som hamstrer mus og evt. småfugl i flere titalls på høsten.
Nøtteskrika gjemmer maten både på bakken og i trærne. Mens meisene lagrer maten i trær, men de forskjellige artene gjemmer den på forskjellige steder i treet. Granmeisa lagrer under barkflak på eller nær stammen, mens f.eks. svartmeisa lagrer langt ut på greinene. Hver enkelt meis husker ikke hvor de gjemmer maten, men de vet hvor de skal lete på trærne. Slik blir hamstringen en felles dugnad til beste for arten.

Morten Ree (23.04.2008)


#Diverse

Flaggspett og hakking

Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet. Hva kommer det av at den ikke ødelegger nebbet og ikke blir ”rar” i hodet når den hakker løs på trær og stolper?

G.F.(.F. (16.04.2008)

Svar:

Hakkespettene har en støtdemper/støtpute som beskytter hjernen mot disse intense slagene som all hakkingen medfører.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Storfugl

Hei. jeg har prosjekt om tiurleik, og har et par spørsmål angående det. hva er hovedforskjellen på paringsatferden og "normal"atferden? hvordan vet tiur og røy at tiden er inne for paring?

N.D. (16.04.2008)

Svar:

Det er spesielt lyset som påvirker parringsadferden, i tillegg vil også værforhold/snøforhold påvirke når røya er villig til å parre seg. Det har vært en tendens til endring på denne "høneuka" ettersom vi nå opplever temperaturstigning og tidligere vår de senere årene.

Morten Ree (23.04.2008)


Ærfuglen

hvor mange år kan en ærfugl bli?

A.A. (14.04.2008)

Svar:

Data fra Norsk Ringmerkingsatlas viser at den eldste kjente norske ærfugl ble 21 år 6 måneder gammel. Det er derfor rimelig å anta at ærfuglen kan bli opp mot 30 år gammel.

Morten Ree (23.04.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Musvåk

Hei!!!! tidlig på morgenen i dag så eg en liten rovfugl på en telefonstolpe, den var mørkebrun med gråhvite flekker over brystet og magen, eg tror den var litt gul i nebbet, kan det ha vært en liten musvåk?

K.Ø.H. (13.04.2008)

Svar:

Spurvehauk, sannsynligvis en ungfugl ut fra din fargebeskrivelse.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

gråhegre

hva har gråhegre på menyen. kan svartbaken vinne en gråhegre i kamp

N.N (22.04.2008)

Svar:

Gråhegren er en utmerket fisker, og en stor del av føden består av fisk. Men den kan også ta smågnagere, frosk,egg og i visse tilfeller fugleunger.
Svartbaken har den fordelen at de er sjelden alene, de opptrer flere sammen, derfor vil de i mange tilfeller jage hegren på flukt. Men møtes de en mot en så vil selvsagt hegren være overlegen med sin størrelse og et nebb som et kraftig våpen.

Morten Ree (23.04.2008)


#Diverse

ørn

hvor mange ørne-arter finnes det i verden?
og kan du si alle navnene?

K.A. (12.04.2008)

Svar:

Det er litt uvisshet om antall ørnearter i verden. Noen opererer med 59, mens andre skriver over 80. I følge Norsk Navnekomitè for Fugl (NNFF) så har de navnsatt 65 arter med ørn i verden. Gå til linken nedenfor og du vil få opp alle navnene. Hvis du ikke får det automatisk, skriv ørn i søkefeltet.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=%F8rn&submit=S%F8k

Morten Ree (23.04.2008)


#Fuglekasser

Linerle kasse

Hei.
Er det mulig å få noen måla på den linerle kassa dere har avbildet her på siden?

A. (13.04.2008)

Svar:

Jeg har ikke målene på kassen, men bruk bord med bredde 15, dette vil gi en indre diameter i kassen på 12x15 cm. Bruk høyde 30 cm, ytre bredde i front skal være 15 cm, la halve fronten være åpning, lag et tak på 25 cm. bør henges på vegg.
Du kan også lage en mer avlang kasse som er vist på tegningen, hovedsaken er at det er en stor åpning slik at linerla kan ligge å se ut.

Morten Ree (23.04.2008)


#Diverse

stokkandas hekkeperiode

jeg lurer på hvor lenge stokkanda ligger på rede før eggene klekkes?

M.L.D. (13.04.2008)

Svar:

Stokkanda ruger normalt i 27-28 dager. I gode værforhold kan det ta kortere tid, mens i kaldt vær vil ta lengre tid. Normalt legger stokkanda egg i april og mai, alt etter hvor i landet det er. I enkelte tilfeller kan den starte allerede i slutten av mars.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

Paringsatferden til tiur

Hei.
jeg lurer på hvordan tiuren endrer sin atferden fra "normal"atferd til paringsatferden. vet fra før at den gjerne blir ganske aggresiv og uredd ovenfor mennesker. hvordan vet tiuren og røya at tiden er inne? er det kun instinkt som gjør at april/mai er tiden?
håper på svar her!
mvh. Nikolai

N. (13.04.2008)

Svar:

Nå er det heldigvis slik på vår planet at alt liv, det være seg mennesker, fugler og dyr, planter og trær har den egenskap, og instinkt om du vil, som gjør at det store målet er å føre slekter videre. Når det gjelder fuglene så er det for de aller aller fleste våren/forsommeren som er den tiden da dette skjer, og må skje, hvis man skal rekke å få avkommene til å bli i stand til å klare seg selv under høstens trekk eller vinterens harde virkelighet.
Når det gjelder storfugl, så er det spesielle at dette starter med at hannene (tiuren) måler krefter med hverandre i den vårlige tiurleiken. Allerede i slutten av mars, når dagene blir lange og vårsola varmer så begynner tiuren så smått å spille, men det topper seg i slutten av april, i månedsskifte mot mai, da røyene kommmer på leiken. Din beskrivelse av aggresiv og uredd tiur gjelder kun noen ytterst få eksemplarer som blir såkalt spillegal, og som må betraktes som et sjeldent fenomen. Tiurene er svært sky på leiken, men akkurat under sin karakteristiske lydytring synes å være i sin egen verden.

Morten Ree (23.04.2008)


#Diverse

Hønsehauk

Hei
Eg har ein hønsehauk som har halt seg mykje runt hønsegarden, no er den heilt utmagra og den greier ikkje å lette. Det er ein ungfugl. Kva skal eg gjere? Er det noken eg skal kontakte?? Eg bur på Bømlo.

L. (12.04.2008)

Svar:

Svært mange av de unge hønsehaukene dør i sitt første leveår. Du kan enten prøve å legge ut noe kjøtt der hvor den holder til, slik at den får spist godt. Den kan innfanges, men den rovfugl/ugler kan være vanskelig å få til å spise i slike stressituasjoner og må derfor tvangsfores, med f.eks. kjøttdeig eller kattmat på boks. Det anbefales derfor at den fores i det fri. Fuglen kan også muligens være skadet ettersom den ikke letter?
Du kan også prøve å kontakte NOFs fylkesavdeling i Hordaland, e-post: nof@fuglar.no

Morten Ree (23.04.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

spurveliknende fugl, mørkere brun, rustrød på brystet, fin sang

Hva kan det være?

N.N (12.04.2008)

Svar:

Du har opplevd rødstrupens nydelige og kraftfulle sang. Enkelte steder i landet blir den kalt "tiurklokka"! Dette er fordi at rødstrupen starter sangen veldig tidlig på morgenen, ennå mens det er ganske mørkt, og ettersom den ofte holder til i gammel storvokst granskog/barskog der hvor tiuren har sitt vårspill, så fikk den ord på seg for å vekke tiuren slik at tiurleiken kunne begynne. Rødstrupen er også en av de mest aktive sangfuglene på sene kvelder.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

når kommer trekkfuglene

Når kommer sisik til trøndelag?

D.Ø. (22.04.2008)

Svar:

Sisiken, altså grønnsisik og gråsisik, er vanligvis å treffe i Trøndelag hele året. I vinter derimot har det vært lite frø på trærne og derfor streifer disse fuglene over store områder i Skandinavia for å finne områder med mye frø på trærne. Men vinteren 2006/2007 var det enorme mengder med spesielt gråsisik i Midt Norge. Begge artene hekker i Trøndelag hvert år.

Les mer om sisikene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (23.04.2008)


#Diverse

Eventuelt hekeplas for svaler?

Har rivi den gamle låven og satt opp ett nytt stort uthus. hadde flere par med svaler i den gamle låven som heket der. nå kommer ikke svala inn i det nye uthuse. men på baksiden så har vi ikke gesimskasse. hvis jeg slaår opp ett bord der trur du da svala vil bygge reir der? eventuelt andre fugler? skal jeg eventuelt sette borde inn mot veggen eller yterst(mot takrena)? det er ca 40-60 meter fra bakvegen på uthuse til skog kanten.

A. (11.04.2008)

Svar:

De svalene du hadde på gammellåven var låvesvale, og i Norge hekker disse alltid inn i hus. Hvis du vil ha disse tilbake kunne du f.eks. laget en lufteåpning høyt opp på veggen, slik det var på gamle høylåver. I tillegg med det finnes noen liggende dragere/takåser med en god bredde slik at svalene kan bygge rede sitt på.

En av årsakene til låvesvalas tilbakegang er nettopp at det etter hvert er stor mangel på disse gamle låvene hvor de kom seg inn gjennom luftehullet eller via portene/dørene som alltid sto åpne sommers tid. De moderne driftsbygningene har en elektrisk vifte i luftehullet og i tillegg er som regel portene stengt.

Hvis du slår et bord på veggen like under takutstikkene så kan du kanskje få taksvala til å hekke. Den limer fast sitt rede oppunder gesimskasser og hekker alltid utvendig på bygninger, men under der hvor det finnes overbygg.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

små fugl

Hvor sover småfuglene hen, ser de aldri om kvelden

N.N (12.04.2008)

Svar:

Småfuglene setter seg mest mulig skjult i tette trær eller inn i hulrom på natten for å sove. Ofte kan de sitte flere sammen. Blant annet brukes ofte fuglekasser til overnatting, spesielt på vinteren.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

fugler

Bilde vedlagt spørsmålet

hei hvorfor er alt stile når det reiner mener fuglene?????

N.N (12.04.2008)

Svar:

De fleste fugler og dyr er som oss mennesker, de liker seg best når det er godt vær. Når regnet siler ned så prøver fuglene å sitte på en tørr plass i et tett tre, eller under noen busker. Derfor stilner fuglesangen.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

er det mer snøspurv i år enn tidligere år?

Hei. Ja, er det?
Man har i år (2008) hørt mye mer om snøspurv på flyplasser
enn tidligere år.
Det har hvert mye avisskriveri om snøspurver som stanser
fly i år.

T.J. (11.04.2008)

Svar:

Det er nok ikke noe mer snøspurv i år enn tidligere år, men snømengden i fjellet mange steder gjør at snøspurven tar tilhold i store åpne plasser i lavlandet. Der vil kornåkre og annen dyrket mark være attraktivt, men også åpne områder som f.eks. en flyplass. Først det vil bli litt barflekker i fjellet vil de reise dit.

Morten Ree (22.04.2008)


#Diverse

Spania

Hei,, vi skal til spania i starten av august, skal til en plass nær alicante, øst-kysten, er desverre turist-område men vet du om det er noen fugleplasser, som det er gode muligheter for å se fugl på, i nærheten, har fuglene dratt?
takk:)

E.H. (11.04.2008)

Svar:

Her har du en oversikt over de beste fugleområdene i området rundt Alicante:

http://www.naturalicante.com/dondeaves/dondeaves-i.htm

Morten Ree (22.04.2008)


#Økologi og atferd

Byduer.

Kvifor "vippar" (nikkar) alle duene med hovudet når dei går?
3.-4. kl. var på tur til Bergen i dag, og det var eit fenomen som elevane såg då me studerte fuglelivet ved Lille Lundgårdsvannet.

E.B. (09.04.2008)

Svar:

Mange av de fuglene som går, og ikke hopper, vil ha en nikkende bevegelse med hode. Det har ingen annen årsak enn at det er en naturlig bevegelse for å skape framdrift, på samme måte som at vi mennesker beveger armene når vi går/springer.

Morten Ree (22.04.2008)


#Diverse

Hekketider

Hekketid til Svartbakk og Gråmåke i Lofoten
Er heketiden i slutten av april "fulvorpen"
Eller ikke før i starten av Mai.
Undres på dette. Mines vi som barn plokket måsegg og kom ikke på når denne sesongen startet.
Hilsen en utflyttet Nordlening

K.E. (09.04.2008)

Svar:

Flere av stormåkene begynner eggleggingen i slutten av april, men så langt nord vil jeg nok tro at de aller fleste legger egg i begynnelsen av mai.

Morten Ree (22.04.2008)


#Diverse

fugler

har fisker ører

M. (09.04.2008)

Svar:

Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.

Morten Ree (22.04.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hvilken fugl

Bilde vedlagt spørsmålet

hei igjen, tok dette bildet i danmark, tydelig at det er en sanger, men hvilken??

E.M.H. (01.04.2008)

Svar:

Hagesanger!
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=65&vis=

Morten Ree (22.04.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilke fugl?

Bilde vedlagt spørsmålet

Var på Herdla 4.11 i fjor og tok vedlagte bilde. Er det en svarttrost vi ser med to kråker, eller kan det være en kornkråke? (Fuglene satt på Lamøyen).

O. (03.04.2008)

Svar:

Hvis bilde er tatt nå i vinter så er dette sikkert den kornkråka som har hatt tilhold på Herdla i lengre tid. Ut fra bilde kan det være litt vanskelig å si om det er svartkråke eller kornkråke.

Morten Ree (22.04.2008)


#Spor og sportegn

hvilken ugle

Bilde vedlagt spørsmålet

Jeg har funnet noen gulpebolle og lurer på hva slags ugle de hører til. Trolig enten hornugle eller muligens perleugle. Lengden var 4cm.

Eneste ugle i området som er "vanlig" er hubro og disse gulpebollene var tydeligvis ikke hubro!

J.B. (24.03.2008)

Svar:

Litt vanskelig å si, men jeg vil foreslå perleugle. Du nevner at hubro er vanlig forekommende der du bor. Vi er svært interessert i opplysninger om denne arten. Opplysninger kan sendes til nof@birdlife.no.

Morten Ree (22.04.2008)


#Fuglekasser

kjøttmeis

kan eg bare skjekke i fuglekassen ver dag!eller gjør det noe?

F. (21.04.2008)

Svar:

Vær forsiktig med kjøttmeisen. Når du ser at den begynner å legge egg, så vent 3-5 dager mellom hver sjekking. Når den har klekt unger kan du titte ned i kassa hver dag, men la det bli en kjapp visitt for ikke å forstyrre mer enn høyst nødvendig.

Roar Solheim (21.04.2008)


#Økologi og atferd

Tiurleik

Heisann! Lurte på om det er noen sammenheng mellom nattetemperatur og tiurleik? Hørte en gang at tiuren nødvendigvis ikke spiller når det er minusgrader om natten? Når ca er "høneuka" til storfugl i Trøndelag? På forhånd takk :-)

A. (21.04.2008)

Svar:

Vet ikke når høneuka inntreffer i Trøndelag, her på Sørlandet er den akkurat i disse dager. Et tips er å se om myrullen blomstrer (torvull), det er ofte samtidig med høneuka. Nattefrost er nok ikke det viktigste, men vindstille oppholdsvær betyr mye. Regn, snø og vind kan stoppe tiurleiken helt.

Roar Solheim (21.04.2008)

««første 47 339 - 47 388 av 49 925 siste»»