Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 341 til 47 390 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Husspurv? (Emberiza striolata)
Bor 12 km øst for Bodø. I formiddag så vi flere ganger en ukjent fugl (alene)i rosentreet der frømaterene henger. Den lignet en spurv i bakkroppen, men den var jevn blygrå oppå hodet, i brystet og på siden av hodet. Gråfargen var helt jevn, men mulig at det var svake flekker av brunt oppå hodet når den bøyde hodet. Kan det være Husspurv? Fant den i Fugleleksikon i farger fra Tiden Norsk Forlag 1975 men ikke i andre bøker vi har. I denne boka hører den hjemme i nord-Afrika! Har noen bilder, men ikke fått dem inn på PC enda.
H.M.H. (28.04.2008)
Svar:
Dette er lettest å kontrollee når du kan sende inn bilder av fuglen, men jeg mistenker sterkt at du har sett en jernspurv - det stemmer godt overens med den beskrivelsen du gir.
Roar Solheim (28.04.2008)
Hvliken trost?
Jeg var ute ved 09.00 tiden 26.04.2008 for å høre på fuglesang. Høyt oppe i en stor gran satt en trost. Den var hvit på brystet med sorte fleker. Jeg klarte ikke å se hvilken farge den hadde på ryggen og vingene. Lyden var klar og sterk, 4 fløytetoner der den tredje var noe høyere en de 2 første. Deretter fulgte en masse kvitter. Dette mønsteret ble gjentatt mange ganger og over lang tid. Samme fugel hørte jeg ved 21.00 tiden 27.04.2008. Kan det være en duetrost, måltrost eller en gråtrost? Jessheim
N.N (28.04.2008)
Svar:
Sangbeskrivelsen høres mest ut som en rødvingetrost. Utseende og lyd passer på denne arten, og den er en vanlig trosteart på dine kanter av landet.
Roar Solheim (28.04.2008)
fuglerede i luftepipa
Hei.Vi har vært bortreist i vinter,og i mellomtiden har ett fugle par bygd rede i pipa.Vet ikke hva.Skjedde i fjor og,da oppdaget vi det og tok ut 3 beigelignende egg m blå prikke,tror jeg.Bør jeg ta det ut eller må jeg bare vente til de reiser sin vei.
K.M. (28.04.2008)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha fått kaier i pipa. Dersom du ikke fyrer noe mer utover våren, så kan du la kaiene få ha reiret sitt i fred og fostre opp ungene sine. På høsten bør du da fjerne reiret og sperre pipeåpningene med hønsenetting/kyllingnetting, slik at røyken slipper ut og kaiene ikke slipper inn!
Roar Solheim (28.04.2008)
Lappmeis
Vi forer fuglene hele vinteren gjennom på hytta i Telemak,Skafsåheia ved Hallbjørnsekken. Det er ca 820 m oh.i kortvoks til dels eldre,fjellfuru skog.
Vi mener å ha Lapp meisen sammen med Gran,Svart, Topp, Stjert meiser.Sangen er forskejjelig fraS vart meisen (kilde : Fuglesang CD B, Norges Naturvern forbund nr 64 Lapp mais, nr 63 Granmeis.Lapp meisen kommer gjerne til foring i desember og er fraværende igjen fra mars.Arten har vært en fast koloni i området over flere år.Er det andre observasjoner så lang sør?
H.G.R. (27.04.2008)
Svar:
Lappmeisen er ikke kjent fra Telemark såvidt jeg kjenner til, det er Hedmark som er nærmeste sikre, kjente hekkeområder for arten. Men skogstypen du beskriver stemmer for lappmeis, så det kan faktisk hende at du har rett! Forsøk å få tatt bilder av fuglene, og send til Fuglevennen (eller til Norsk Ornitologsk Forening - se nettsidene).
Roar Solheim (27.04.2008)
Tiur-spillplass
Vi har hatt en diskusjon gående og lurer på følgende;
Dersom tiurens spillplass stadig blir forstyrret slik at tiuren forlater den. Hva gjør da disse tiurene?
R. (27.04.2008)
Svar:
Sannsynligvis forsøker de å finne et sted i nærheten hvor de kan spille, selv om plassen kanskje ikke er perfekt. Hvis de ikke kan finne egnede steder (f. eks. hvis all skogen er hogd vekk), så vil etter noen år de gamle tiurene dø uten at nye søker til plassen, og spillplassen "går ut av bruk". Dersom det vokser skog opp på stedet igjen, kan storfugl komme tilbake når skogen begynner å bli voksen (fra 30-40 til kanskje 100 år).
Roar Solheim (27.04.2008)
Eggtransport?
For noen uker side oppdaget jeg at et due par hadde laget et reir min balkong, etter en uke lå det 2 egg der. Må være ærlig å si at jeg hadde mest lyst til å fjerne reiret og eggene, men før jeg hadde fått gjort det var begge egga og duene borte. Jeg lurer på om dunene kan flytte sine egg fra et reir til en annet? Jeg bor i 7 etj og reiret var godt plassert og sjult for måker og andre fugler.
S.S. (27.04.2008)
Svar:
Ingen fugler flytter eggene sine, så i dette tilfellet er det nok noen skarpøyde skjærer eller kråker som har sett hvor duene landet eller fløy fra, og som har vært og spist opp eggene.
Roar Solheim (27.04.2008)
Kattugle
Hei, eg bur i sør-hordaland:)
I dag(27.4) var eg og såg i kattuglekassen min. Da eg var kommen halveis opp hørte eg eit brak i kassen, da hadde eg skremt kattugla ut av kassen og den føk eit stykke vekk og satte seg i nokre trer trur eg. Eg stak selfølgeleg vekk fra området med ein gang. Trur du eg kan ha skremt den vekk for godt? Ka tid legg dei egga sine? Når klekker egga?
M.N. (27.04.2008)
Svar:
Kattugla ligger nomk og ruger i kassa, og den fløy nok inn igjen da du forlot området. Du kunne fint ha kikket ned i kassa og sett etter hvor mange egg ugla ruget på, og om det lå noen mus eller andre byttedyr i kassa. Så sent i april har nok de fleste kattuglene langs kysten kommet godt i gang med rugingen. Eggene klekker etter ca 4 ukers rugetid. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (27.04.2008)
Unge byduer
En ungdom i huset spurte her om dagen om hvor dueungene oppholdt seg. Han hevdet at vi bare ser voksne duer når vi går på torget, og jeg må medgi at jeg ikke kan huske å ha sett små dueunger i byen jeg heller. Forlater de ikke redet før de er relativt store?
B.S. (27.04.2008)
Svar:
Dueungene oppholder seg i reiret til de kan fly. Da er de såpass utvokste (de er like store som foreldrene), at du bare kan gjenkjenne dem på at de har ulike draktfarger enn sine foreldre.
Roar Solheim (27.04.2008)
Nattergal?
Jeg bor på Nidarvoll i Trondheim, og går vanligvis en morgentur ca.kl.04 om morgenen. Da hører jeg fra et område med tett løv - og barskog en fantastisk fuglesang, som jeg lurer på kan være nattergal. Det er alle slags toner og avsluttes ofte med en liten trille, før den etter en meget kort pause setter i gang igjen. Jeg hører ikke denne fuglen når jeg går der på lys dag.
I.E.J. (27.04.2008)
Svar:
Det er ikke nattergal du hører, for den er en trekkfugl msom ankommer først mot siste del av mai. Derimot kan det være en av trosteartene, eller en rødstrupe, som er mest sannsynlige arter på denne tiden av året.
Roar Solheim (27.04.2008)
Forstyrring av tiurleik.
Hei!
Jeg har hørt at Tiuren flyr inn til spillsplassen om kvelden og vekk igjen tidlig om morgenen. Er det riktig? Gjør det for eksempel noe om man går på ski forbi spillplassen på dagtid? Hvor tett på veier, jernbane og bebyggelse kan kan det være spillplasser?
E. (25.04.2008)
Svar:
Det betyr neppe noe at du går forbi tiurens spillplass på dagtid. Under leikperioden fra begynnelsen av april til første uke av mai (avhengig av hvor i landet du er), så kommer gjerne tiurene inn på leikområdet 1-2 timer før solnedgang. De setter seg til i trærne, og begynner spillet fra det begynner å lysne. Etter kl 10-11 er de gjerne ferdige, og går eller flyr vekk fra selve leikplassen. En leikplass kan ligge bare få hundre meter unna vei eller jernbane. Støy fra maskiner betyr lite, det er når mennesker går inn på leikplassen mens fuglene spiller eller sitter der at de blir skremt og flyr vekk.
I vårnummeret 2008 av bladet Fuglevennen kan du lese mer om hvordan du bør oppføre deg hvis du vil oppleve tiur- eller orreleik.Roar Solheim (26.04.2008)
En fugl med datalyd ?
Hei lurer virkelig på hva jeg så i dag. Hørte en rar lyd mest som en datalyd. alså som om d ikke var laget av en fugl men det var det . Fuglen var svart etter d jeg så. den fløy et godt stykke oppe i luften . og flakset volsomt med vingene uten å fly noe særlig fort . Etter 50 meter skiften den brått retning og fløy deretter helt rett frem. størrelse på ca. en ganske liten skjære . lyden var få tonearter kanskje 3 som varte i 2-3 sek . og som vart gjenntatt etter en liten stund . Veldig merkelig lyd som jeg vil tro at den må være kjent for .. Lyden var ikke skarp og absolutt ikke typisk fuglelyd . ikke skrik heller . og ikke kvittring ..Sunnmøre .
J. (25.04.2008)
Svar:
Kan du ha hørt fluktspillet til en vipe? Det er ganske pistrete/raspete. Dette er det eneste jeg for øyeblikket kan komme på som et mulig forslag.
Roar Solheim (26.04.2008)
spettmeis
eg skulle sjekke oppi ein fugle kasse men med ein gong eg lukka lokket opp så fløy han ut.eg trur han rugde på 3egg men eg lurer fredrikpå kommer han aldri tilbake har han forlatt eggene og reiret??????
N.N (25.04.2008)
Svar:
Bare du har lagt på lokket raskt så kommer nok spettmeisen tilbake. men vent med å sjekke kassa minst en uke. Spettmeisen blir ikke liggende og ruge når du åpner lokket, den farer opp og ut, og kjefter og varsler. Litt ut i rugeperioden vil den ikke sk reiret selv om du forstyrrer den en gang i blant.
Roar Solheim (26.04.2008)
Gjess
Er det berre ein art gjess i ein plog eller flyr dei mange forskjelige arter sammen?
N. (26.04.2008)
Svar:
De aller fleste gjess og store fugler som flyr i flokk, vil ofte fly på linje skrått bak hverandre. Det vil si at en fugl flyr med nebbet i linje bak vingespissen til fuglen foran - dermed blir linjen skjev. Hvis det går en linje ut til hver side fra lederfuglen, danner fuglene en plog. Både gjess, svaner, skarv, traner og stork kan gjerne fly på denne måten. Om våren trekker mye storskarv over innlandet fra Oslofjorden opp til Trøndelag, og disse blir ofte tatt for å være gås. Midt i april trekker også store mengder kortnebbgjess den samme veien. De flyr fra Danmark og helt opp til Svalbard. De blir gjerne rapportert som grågåsflokker, men det er mer uvanlig med store grågåsflokker over innlandet på denne tiden av året.
Roar Solheim (26.04.2008)
hei
hei
Det bok en kjøttmeis i en mur ved huset mitt. Den synger sin karaktristiske sang, og en dag begynte jeg å plytre tilbake. Det virket som om jeg hadde "kontakt" med fuglen ettersom den stadig kom med nye lyder som jeg svarte på. Den fløy også nærmere der jeg satt. Er dette bare min fantasi? Eller hadde vi en slags "samtale"?
Ikke er jeg særlig god til å plystre heller...
mvh
Mari Elvsveen
M.E. (26.04.2008)
Svar:
Det kan godt hende at meisen oppfattet dine imitasjoner som såpass interessante at den ville sjekke om det var en annen meis i nærheten. Hvordan fugler oppfatter slike lyder er ikke godt å vite, en kan bare støtte seg til å observere deres oppførsel, og å forsøke å tolke hva som foregår.
Roar Solheim (26.04.2008)
hakkeapett???
hei, så en flott fuggel som åt av meisebollene våres idag. den har vært her flere ganger idag, den er hvit og svart med en rød flekk på bakhode og stjert. kan det være en hakkespett? hvist, hva må vi gjøre eller fore den med for at den skal komme tilbake? mvh ruben sandal på voss i hordaland
R.S. (26.04.2008)
Svar:
Det høres ut som om du har hatt besøk av en flaggspett hann. Det er den vanligste av hakkespettene, og det er ikke uvanlig at den besøker foringsplasser på jakt etter fett. Meiseboller kan være ettertraktet mat.
Roar Solheim (26.04.2008)
Hegre, trærne deres hogges ned med reir og egg!
Hei! Vi bor i Tjølling rett utenfor Larvik. Her har det i alle år vært hegre i mindre skogsområder i nærheten av huset vårt. I fjor ble en stor del av denne skogen hogget ned på samme tid som de hadde lagt egg. Naboer av oss har fortalt at de så eggene lå knust på bakken. I år er er skogseierne igang igjen! Er det virkelig lovlig å hogge ned trærne når de vet det er reir med egg i? Jeg har snakket med dem, men de bryr seg ikke om det. Nå har de bestilt hogstmaskin som skal ta resten. Jeg har spurt dem om hvorfor ikke skogen kan hogges vinterstid, det er jo ikke snø her allikevel. De har ingen forklaring bortsett fra at det er vanskelig å få tak i disse maskinene ellers i året. Det tolker jeg som at kanskje er fordi man på denne tiden bør unngå å hogge trærne, det er jo reir overalt. Synes dette er så fryktelig, og vil gjerne høre fra dere om det virkelig er lov?
J.S. (26.04.2008)
Svar:
Hoggerne bør egentlig anmeldes til politiet for brudd på viltloven, for i henhold til denne loven er det forbudt å forstyrre pattedyr og fuglers reir, hi, egg eller unger i forplantningstiden, og dette er i høyeste grad forstyrring - det er destruksjon. Konflikten mellom viltloven og skogshogst har såvidt jeg vet ennå ikke vært prøvd for en rett, noe den absolutt burde ha vært utsatt for! Slik skogsdrift er etisk uakseptabel og forkastelig, og bør gi grunnlag for stempling som miljøfientlig skogsdrift, til skrekk og advarsel.
Roar Solheim (26.04.2008)
Fugler og søvn.
Hei! Jeg har observert at fuglene ikke er ved fugleforingsautomaten min når det mørkner. Er det fordi de sover eller finnes det en annen årsak?
H. (25.04.2008)
Svar:
Ja! De fleste fugler som oppsøker forautomater er dagaktive, og om natta sitter de inne i hultrær, i fuglekasser eller inne i tette busker og sover. Så da besøker de ikke forautomatene.
Roar Solheim (25.04.2008)
Katt blitt tatt av ørn?
Vi bor ganske landlig til, og har nå mistet to av våre katter de siste to månedene. Begge pusene som vi mistet var hunnkatter, (ene mistet i beg. på mars, andre nå i slutten av april) begge var rundt året og ikke så store. Vi har lett og lett, begge var kastrerte og veldig huskjære, så de gikk aldri så langt avgårde når de var ute. Begge forsvant på dagtid.
Vi har observert et ørnepar i nærområdet, hvor sannsynlig er det at de har tatt kattene våre? Vi bor på sunnmøre..
Vi har en kastrert hannkatt som er mye større, den ser ikke ut til å være truet på noen måte.. Litt merkelig. to katter på under to måneder. De har bodd på samme plassen hele livet.
Håper på svar.
C. (25.04.2008)
Svar:
Kongeørn kan absolutt klare å ta huskatter, men jeg tviler litt på at voksne, territorielle kongeørner jakter nær hus og gård. Unge kongeørner har derimot mindre frykt for å jakte nær folk, og særlig hvis ørnene er sultne og avmagret. Men katter kan også bli tatt av rødrev og gaupe, og de kan bli påkjørt av biler. Små hunnkatter er nok mer utsatt for å kunne bli tatt enn en større hannkatt.
Roar Solheim (25.04.2008)
Fugler som flyr på vinduet
Noen som vet hvor vi kan skaffe merker med rovfuglsiluetter til å feste på vinduer, eller har andre gode tips for å forebygge at småfugler flyr på vinduet+
S.M.P. (25.04.2008)
Svar:
Prøv Natur og Fritid på Lista, tlf 38 39 35 75.
Roar Solheim (25.04.2008)
stær
hei i jenn har stær kasser men den fikk 5 egg i fjor og etter 2 uker så døde 3 unger vet du hvorfor?s
H.P. (24.04.2008)
Svar:
Det hender at fugleunger dør i reiret, og det er ikke alltide enkelt å forstå hvorfor. Hvis en av de voksne fuglene dør (blir påkjørt, tatt av katt, spurvehauk eller lignende, eller forsvinner av andre grunner), så kan det bli for slitsomt for den gjenværende foreldrefuglen å skaffe nok mat. resultatet kan bli at noen eller alle ungene dør av sult. Også hvis det kommer kaldt eller regnfullt vær under ungeperioden kan foreldrene ha vanskeligheter med å finne nok mat, og enkelte unger kan dø.
Roar Solheim (24.04.2008)
svartbak
hva er sterkest av en tiur og en svartbak. jeg tipper at det er svartbak
N.N (22.04.2008)
Svar:
Disse to fuglene vil nok aldri komme i en situasjon hvor de måler krefter. Men det er helt klart at tiuren er den sterkeste. Husk det er en mye større og kraftigere fugl enn svartbaken. Tiuren veier fra 3,5 - 5 kg, mens svartbaken veier fra 1,2 - 2 kg.
Morten Ree (24.04.2008)
hauker
Jeg bor langt inne i den värmlanske skoger, og her er det mye fugl. I år har jeg kjøpt inn 19 sekker solsikkefrø à 25 kg ....Men, dette gjør også at haukene kommer, både hønskehauk og spurvehauk og kanskje andre rovfugler. Hva kan jeg gjøre for å skremme bort rovfugler. Er så trist å se bare fjær igjen av fuglene "mine" ....
N.N (18.04.2008)
Svar:
Imponerende mengde solsikkefrø du har brukt. Men vi må lære oss å akseptere at naturens lover er harde, den enes brød den andres død. Slik skal naturen fungere. Selv om jeg skal være enig i at det enkelte ganger kan være trist å være vitne til dette spillet. Men husk at menneske også er en del av dette der vi gafler i oss både kjøtt og fisk.
Rovfugl og rovdyr har den viktige oppgaven å holde bestandene friske og levedyktige ved å luke bort syke og svake individ. Spurvehauk og spurveugle er nok de som oftest har tilhold ved en foringsplass, men fugler som hønsehauk, varsler og kattugle kan også finne en del av sin mat der.Morten Ree (24.04.2008)
Dompapp
Kan dompapphannen skifte farger sommer/vinterdrakt?
M. (18.04.2008)
Svar:
Dompapen er lik året rundt. Hannen med sin røde buk og bryst, hunnen med sin litt kjedeligere farge i gråbeige.
Morten Ree (24.04.2008)
MEISER
hvor mange meiser finnes det i norge??
B. (24.04.2008)
Svar:
Det er syv arter som hører til meisefamilien i Norge: kjøttmeis, blåmeis, løvmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og lappmeis.
Familien stjertmeiser har to arter: stjertmeis og skjeggmeis. Mens familien spettmeiser har en art i landet vårt, som heter spettmeis.
Dette gir tilsammen 10 arter. Av disse så er arten skjeggmeis meget sjelden og er en forholdsvis ny hekkefugl for Norge. Den hekker kun noen få steder på Sør-Østlandet.
Les mer om disse fuglene og se utbredelseskart på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (24.04.2008)
Runde
Har det blitt flere eller mindre fugler på fuglefjellet Runde?
S. (15.04.2008)
Svar:
Dessverre så går det dårlig med flere av våre sjøfugler langs vår lange kyst. På Runde så er bestanden av lomvi redusert med over 90 %, i tillegg går også artene krykkje og toppskarv tilbake. Lunde er ganske stabil med kun en liten nedgang, mens havsula har økt mye i antall.
Morten Ree (24.04.2008)
Foring
Jeg forer småfuglene med meiseboller, solsikkefrø, litt nøtter og frukt gjennom vinteren. Det samme gjør ei venninne. Nå har hun slutta å fore for sesongen, for hun har lest at fuglene får for tynt skall på eggene sine dersom de lever av maten vi forer dem med i hekketida. Stemmer dette?
R.H. (18.04.2008)
Svar:
Det er helt greit å fore fuglene hele året. Det har ikke noe å gjøre med tykkelsen på eggskall. Nå på våren er det artig å fore fugler ettersom mange av trekkfuglene også vil besøke foringsplassen. For arter som bokfink, bjørkefink, jernspurv, sivspurv, stær, linerle med flere kan det være svært kjærkomment med en foringsplass i kalde dager på våren. Utover sommeren så er ikke behovet for en foringsplass viktig for fuglene, og de vil nyttiggjøre seg det store spiskammer som naturen gir.
Morten Ree (24.04.2008)
svartbak
er dette en svartbak. eller en anen måke art so har tatt en voksen lunde. tror du polar måka kan klare og ta en voksen lunde for den er vell nepe så sterk som svartbaken
N.N (23.04.2008)
Svar:
Dette er en voksen svartbak. Den klarer fint å fange voksne lunder (BBC har tidligere vist filmopptak av slik jakt). Polarmåka er like stor som en svartbak, og adskillig mer utpreget jeger. På Bjørnøya tar polarmåkene regelmessig voksne lomvi og polarlomvi, og disse er adskillig tyngre og kraftigere enn en lunde.
Roar Solheim (24.04.2008)
Spørsmål:
vilken and er dette svartbaken har tatt
N.N (23.04.2008)
Svar:
Sannsynligvis er det en havelle, men bildet har litt for lav oppløselighet til å kunne forstørre det opp for å studere detaljer.
Roar Solheim (24.04.2008)
svartbak og skarv
er det en storskarv som svartbaken robber på bilde
N.N (23.04.2008)
Svar:
Ja, svartbaken har tydeligvis tatt en fisk fra storskarven! Gratulerer med et kjempeflott bilde!
Roar Solheim (24.04.2008)
stær
kan en stær ha mange kull på ett år?
H.P. (23.04.2008)
Svar:
Dersom stæren har god mattilgang, kan den få opp to kull i løpet av sommeren, men det mest vanlige er at de bare har ett kull.
Roar Solheim (24.04.2008)
stær
hvor mange egg legger en stær
H.P. (23.04.2008)
Svar:
Stær legger vanligvis 4-6 egg.
Roar Solheim (24.04.2008)
trost
hei vi har en svart trost som hekker i et lastebil skap vi har ute den ligger der hvert år den har 5 egg hele tiden er det den samme fuglen eller kan det være en annen?
H.P. (24.04.2008)
Svar:
Når reirplassen er såpass spesiell, så er det stor sjanse for at det er samme fugl som kommer tilbake.
Roar Solheim (24.04.2008)
kjøttmeis
kan eg skjekke hver dag i fuglekassen til ein kjøttmeis når den bygger reir?eller forlater han bare kassen visst han ser eg er der?????
F. (24.04.2008)
Svar:
Før egglegging kan du titte ned i kassa hver dag (gjør det på ettermiddagen, for når meisen begynner å verpe, så er den inne på morgenen). Under eggleggingen er meisen bare inne når egget legges, så da er det nok heller ikke noe problem med en kjapp kikk. Men når kjøttmeisen legger seg til å ruge (hvis den ligger på reiret når du titter ned på den), bør du vente med neste reirkikk i minst 10 dager. Først når det nærmer seg klekking vil kjøttmeisen være noe mer tolerant, men vær likevel rask med kassekikkene for sikkerhets skyld.
Roar Solheim (24.04.2008)
Lundefugler
Hvor er det beste stedet i Norge til å se lundefugler på nært hold?
S. (23.04.2008)
Svar:
Det er flere aktuelle steder. Bor du i Sør-Norge er det lettest å reise til Runde, der kan du kjøre ut på øya og enkelt gå ut til fuglefjellet. I Nord-Norge må du med båt ut til Lovund, eller til Hernyken i Røst. Også lenger nord finner du fugefjell med lunder.
Roar Solheim (23.04.2008)
grå gås
hvis det straffbart å ta gås egg hvorfor er det tider vi har låv til å ta egg? hva er straffa?
H.P. (13.04.2008)
Svar:
Det er IKKE under noen omstendigheter lov å ta egg fra ville fugler, annet enn fra måker for dem som har tradisjonell grunneierrett til dette langs kysten av Nord-Norge.
Roar Solheim (23.04.2008)
Spurverede som er blottlagt
Vi har beskåret tujaen vår og oppdaget dessverre ikke spurveredet i treet før vi hadde sagd slik at hele redet nå ligger blottlagt og åpent. Bør vi flytte det eller forsøke å dekke det til på noen måte?
S.R. (20.04.2008)
Svar:
Det er vanskelig. Trolig er det et grønnfinkreir du har blottlagt. Hvis fuglen aksepterer reiret, så går det bra, men hvis den ikke godtar inngrepet, så vil den oppgi reiret. Da er det ikke mye du kan gjøre.
Roar Solheim (23.04.2008)
alle
ka er det ein fugl gjør midt på natta??
F. (21.04.2008)
Svar:
Dagaktive fugler sover, nattaktive fugler (ugler) er i aktivitet (jakter, spiser, forer unger osv.).
Roar Solheim (23.04.2008)
stær
eg har funne mål på ein fuglekasse til stær
som er 30cm høy og 13cm brei kan det stemme
F. (21.04.2008)
Svar:
Det høres ikke så altfor galt ut. Det er alltid mulig å variere størrelsene litt - de fleste fuglearter er temmelig tolerante. Husk at hull i trær som fuglekasser etterligner, ikke kommer i standard størrelser. Lag innflyvingshullet med 4,5 cm diameter.
Roar Solheim (23.04.2008)
låvesvale
Vi har hatt svaler i låvetaket. Nå skifter vi låvetak fra stein til plater, beholder undertak av tre. Det vil fortsatt være plass oppunder platene til reir. Blir det for varmt der? Hvordan kan vi legge tilrette for svaleparene? Fuglekasser under takskjegget? Utforming?
G.K. (21.04.2008)
Svar:
Kommer an på hvilke art du egentlig snakker om - låvesvaler (som hekker oppå bjelker inne i låvene), taksvale (som kitter reiret oppunder vegger og møner), eller tårnseileren (som ikke er en svale) som hekker under takstein eller i fuglekasser. I Fuglevennens høstnummer 2007 kan du lese hvordan du skal lage fuglekasser til tårnseileren. Fuglene finner selv ut om det er for varmt eller passe å hekke der de slår seg til.
Roar Solheim (23.04.2008)
Foring av snøspurv
Hei,jeg lurer på om jeg kan fore snøspurv, med bygggryn
R.O. (22.04.2008)
Svar:
Aner ikke, men det kan jo være et interessant forsøk. De er i alle fall frøspisere i deler av året.
Roar Solheim (23.04.2008)
Rødvingetrost
Når blir rødvingetrosten kjønnsmoden og hvor gammel kan rødvingetrost bli.
L. (22.04.2008)
Svar:
De aller fleste survefugler blir kjønnsmodne når de er snaut ett år gamle, dvs. når de kommer til sin første vår som voksne. Den eldste ringmerkede rødvingetrosten i Norge ble 7 år og 4 måneder, så trostene lever ikke så lenge, 6-8 (10) år er nok det maksimale de kan regne med.
Roar Solheim (23.04.2008)
HOPPENDE BOKFINK
Hei !
Vet ikke om denne tjenesten fungerer, men forsøker..
Vi har et fuglebrett rett utenfor vinduet med bra besøk.
Men det er en Bokfink som tar helt styringen. Han jager andre fugler, og hopper ustanselig inn i vinduet, og flakser opp og ned. Han sitter der nesten døgnet rundt.
Hvorfor gjør han dette? Kan han se sitt eget speilbilde og tro det er en annen fugl?
S.I.J. (22.04.2008)
Svar:
Ja, dette skjer av og til med enkelte fugler. Har selv hatt bokfink som gjorde dette i flere dager. Linerler, kråker og fluesnappere er også rapportert å gjøre dette. Sannsynligvis oppfatter de speilbildet som en rival som de forsøker å jage vekk, inntil de innser at det ikke nytter og holder seg vekk fra vinduet.
Roar Solheim (23.04.2008)
Kjøttmeis i fuglekassen
Et kjøttmeis par har bygd rede i fuglekassa vår, men den er kun korte økter inne i kassa. Ligger de ikke og ruger på eggene?
K. (23.04.2008)
Svar:
Kjøttmeis holder på 1-2 uker med reirbygging FØR de begynner å legge egg. Så legger de ett egg hver dag, til kullet er fullagt. Først når alle eller nesten alle eggene er lagt, legger kjøttmeisen seg til å ruge. Hvis den flyr mye ut og inn, så har den ikke lagt seg til å ruge ennå.
Roar Solheim (23.04.2008)
Spørsmål:
Parrer fuglene før de bygger reir?
K.A. (23.04.2008)
Svar:
Mange fugler starter reirbyggingen lenge før de legger egg, og parringen kan dermed starte ETTER reirbyggestart. Men de fleste fugler parrer seg lenge før de legger egg. Hos rovfugl og ugler kan parringen starte 3-4 uker før selve eggleggingen begynner. Noen av disse artene hekker i gamle kvistreir eller i hule trær, og bygger dermed ikke et eget reir - de bare bruker ett de finner akseptabelt.
Roar Solheim (23.04.2008)
ANG.HAKKESPETTER
LESTE OM ESPEN ESPEVIK SOM LURTE PÅ OM MAN KAN LAGE SPETTEKASSE I FUGLEVENNEN VÅR 2008.DU SVARTE AT DET KAN MAN IKKE FORDI DE HAKKER SELV UT HULLENE,DET ER FOR SÅ VIDT RIKTIG UNTATT VENDEHALS DEN HAKKER IKKE SINE EGNE HULL DEN ER AVHENGIG AV GAMLE HULL ELLER KASSER.
J.T.R. (16.04.2008)
Svar:
Helt riktig! Det er enkelte ganger lett å glemme at vendehalsen tilhører spettefamilien med sin avvikende atferd.
Den hekker absolutt i hulrom og i fuglekasser, helst kasser i stær-størrelse (5 cm innflygingshull). Husk å fylle ca. 8-10 cm med små morkne fliser i bunnen av kassen.Morten Ree (23.04.2008)
Skjærereir utenfor soverommet
To skjærer holder på med å bygge reir i et tre rett utenfor soverommet vårt. Jeg synes det er moro å se på, men mannen min har lyst til å jage dem vekk fordi han frykter et leven tidlig om morgenen. Kan dere si noe om hvilke gleder og plager vi kan vente oss om vi lar dem få bli?
N.N (17.04.2008)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder og setergrender. Den finnes ikke der hvor folk ikke bor, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Skjære kna bråke fælt, spesielt hvis det er rovfugl, rovdyr og katter som trenger seg inn på området deres. Men ved redet er forsøker skjærene å være anonyme, såfremt de ikke blir truet. Det kan være litt pludring og lydytring i parringstiden, likeså kan man høre ungene skrike når de blir matet, og det skjer fra tidlig morgen. Ungenes reirtid er 22-27 dager.
Jeg har selv opplevd å ha skjæra til "nabo" og tåler godt den lille støyen som det evt. måtte gi. Det minner om vår og lysere tider, dessuten er den jo en praktfull fugl, hvis man bare tar seg tid til å studere den.
Jeg anbefaler at du "godsnakker" med din mann og gjør dette til en positiv opplevelse. Dessuten er det vanskelig å få skjærene bort hvis de først har bestemt seg for reirplass. Kun fysiske hinder kan stoppe dem!Morten Ree (23.04.2008)
Fugl som hamstrer
Hei,
i forbindelse med en skoleoppgave er jeg på jakt etter fugler som hamstrer, og skal sette dette opp mot utforming av fuglenes nebb, og om dette har betydning for fuglens hamstringsdyktighet. Nøtteskrika og spettmeisen er begge hamstrere, men jeg syns ikke de har spesielt like nebb? Finnes det mange andre hamstrere? (Jeg tenker ikke på f.eks. blåmeisen, som flyr avgårde med et solsikkefrø for å åpne det mot trestammen, men fugl som bevisst henter mat for å gjemme det i tresprekker o.l) Jeg lurer også på hvor nøtteskrika gjemmer maten den hamstrer?
Mvh førskolelærerstudenten Heidi
H. (11.04.2008)
Svar:
Det er flere både fugler og dyr som hamstrer. Nøtteskrike, lavskrike og nøttekråke er de kråkefuglene som hamstrer. Hos meisene er spettmeis, lappmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis de som hamstrer næring. Og vi må ikke glemme spurveugla som hamstrer mus og evt. småfugl i flere titalls på høsten.
Nøtteskrika gjemmer maten både på bakken og i trærne. Mens meisene lagrer maten i trær, men de forskjellige artene gjemmer den på forskjellige steder i treet. Granmeisa lagrer under barkflak på eller nær stammen, mens f.eks. svartmeisa lagrer langt ut på greinene. Hver enkelt meis husker ikke hvor de gjemmer maten, men de vet hvor de skal lete på trærne. Slik blir hamstringen en felles dugnad til beste for arten.Morten Ree (23.04.2008)
Flaggspett og hakking
Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet. Hva kommer det av at den ikke ødelegger nebbet og ikke blir rar i hodet når den hakker løs på trær og stolper?
G.F.(.F. (16.04.2008)
Svar:
Hakkespettene har en støtdemper/støtpute som beskytter hjernen mot disse intense slagene som all hakkingen medfører.
Morten Ree (23.04.2008)
Storfugl
Hei. jeg har prosjekt om tiurleik, og har et par spørsmål angående det. hva er hovedforskjellen på paringsatferden og "normal"atferden? hvordan vet tiur og røy at tiden er inne for paring?
N.D. (16.04.2008)
Svar:
Det er spesielt lyset som påvirker parringsadferden, i tillegg vil også værforhold/snøforhold påvirke når røya er villig til å parre seg. Det har vært en tendens til endring på denne "høneuka" ettersom vi nå opplever temperaturstigning og tidligere vår de senere årene.
Morten Ree (23.04.2008)
Ærfuglen
hvor mange år kan en ærfugl bli?
A.A. (14.04.2008)
Svar:
Data fra Norsk Ringmerkingsatlas viser at den eldste kjente norske ærfugl ble 21 år 6 måneder gammel. Det er derfor rimelig å anta at ærfuglen kan bli opp mot 30 år gammel.
Morten Ree (23.04.2008)