Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 393 til 47 442 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Traner om vintren?
Jeg var på vinterferie (uke 8) i Rondane i vinter, og hørte klokka 01 om natta det jeg fant ut måtte være trompetstøt fra traner som fløy over området.Hørte dem over stor avstand. Vet at tranene holder til i nærheten. Kan de ta så feil av våren?
E.R. (21.04.2008)
Svar:
I år kom noen traner tidlig mot nord, og allerede i begynnelsen av april ble det rapportert om noen traneobservasjoner på Østlandet. Uke 8 i år var 18.-24. februar, og det er i vel tidligste laget for traner. Det er vanskelig å si om du kan ha hørt noe annet, eller om det faktisk var noen traner som var så tidlig ute. Rondane var vel heller ikke akkurat snøbart på denne tiden (?).
Roar Solheim (01.05.2008)
Hissig fugl
Jeg har satt opp en fugleautomat i bakgården min i Oslo. Der har jeg fått besøk av blant annet en gråspurv og noen blåmeiser. Jeg har lest i fuglebøker at dette er to typer fugler som ikke er så hissige av natur, men da jeg så på fuglene jaget gråspurven blåmeisene mine (det var to blåmeiser) bort. Jeg lurer derfor på om du har noe forklaring på hvorfor den ene gråspurven gjorde det. Kan det ha noe med at den følte at det var "terretoriet sitt"? Som jeg så det var blåmeisene der først, så jeg skjønner ikke helt hvorfor gråspurven oppførte seg sånn.
A. (28.04.2008)
Svar:
De fleste fugler konkurrerer om maten, så selv om det er nok av mat på en forplass, så kan de sloss så fjæra fyker midt i matfatet. Gråspurven e mye større enn blåmeisen, og derfor kan den kanskje dominere over blåmeisen, selv om blåmeis i seg selv er en svært tøff og hissig fugl.
Roar Solheim (01.05.2008)
Sommerfugler
I 2 år har jeg nå sett samme type sommerfugl i en syrenbusk. Det skal visstnok vært et TV program om en slik sommerfugl for et par¨år siden. Kan noen gi meg alternativer på hva dette kan være.
N.N (26.04.2008)
Svar:
Mange sommerfugler suger nektar av syrinbusker, så dette er altfor lite å gå etter for å kunne foreslå noen arter.
Roar Solheim (01.05.2008)
Bekkasiner
Hvilken type bekkasin begynner først å hekke ?
Ø.E. (27.04.2008)
Svar:
Det finnes tre bekkasin-arter i Norge; enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin og kvartbekkasin. Enkeltbekkasinen er den mest vanlige, og den du vil finne ute langs kysten i våtmark. Derfor vil det være denne arten som starter hekking tidligst. Dobbeltbekkasinen finner du opp i fjellregionen, mens kvartbekkasinen er vanligst på myrer i nord (Finnmark).
Roar Solheim (01.05.2008)
Flokk med hvite småfugler
Hei!
Jeg bor for tiden i tromsø og i dag når jeg satt å så ut vinduet kom det en flokk med hvite småfugler og satte seg i et tre. de var helt hvite i buken og var på størrelse med en dompapp. de var litt svarte på ryggen. hvilken fugl er dette?
M. (22.04.2008)
Svar:
Ikke helt lett å si, men det kan hende du har sett snøspurv. De holder seg imidlertid oftest på bakken på åpne områder, så det kan hende at dette dreier seg om gråsisiker.
Roar Solheim (01.05.2008)
Meisekasser
Når er det lurt å skjekke om det har kommet fugleunger i meise kassene mine?
S. (29.04.2008)
Svar:
I Sør-Norge begynner de første meisene å legge egg i overgangen april-mai. Eggleggingen tar opptil 10 dager, deretter ruger de ca 2 uker, så mot slutten av mai kan du begynne å kikke etter meiseunger.
Roar Solheim (01.05.2008)
skogsnipe eller strandsnipe
hva er dette??
E.M.H. (30.04.2008)
Svar:
Dette er en strandsnipe. Legg merke til hvordan det hvite går opp på siden av brystet bak den spraglete brystflekken. Skogsnipa har mørkere og mer markerte flekker i brystet, og mangler den hvite oppsvingen foran vingen.
Roar Solheim (01.05.2008)
Flermannsboliger
Hvilke arter vil trives i fuglekasser med flere boenheter?
T. (30.04.2008)
Svar:
Slike kasser bør man ikke lage! Dersom f. eks. en kjøttmeis velger ett av reirhullene, så vil den til å begynne med ha problemer med å vite hvilken enhet den skal bruke, og bygge reir i flere av dem. Vanligvis vil de fleste hullrugende fuglearter hekke med en viss avstand mellom parene, så det er bare ett av reirhullene/boenhetene som vil kunne bli brukt. Eneste unntak er festeplattinger for taksvalereir oppunder hustak, og muligens reirkasser for tårnseiler.
Roar Solheim (01.05.2008)
blåmeis
hei kan spettmeisen kaste ut blåmeisa ?? og hvor langt ti tar det før spettmeis hunnen legger egg rede er ferdig tror jeg
S.L. (01.05.2008)
Svar:
Selv om bildet ditt er litt mørkt, så ser det ut til at det er en spettmeis som ligger nede i fuglekassa. Den har gjemt nebbet mellom ryggfjærene. Jeg kjenner ikke noen direkte funn av at spettmeis har kastet ut blåmeis, men spettmeisen er en ganske aggressiv fugl, så det er ikke umulig at dette har skjedd. Når fuglen ligger nede i reiret, så har den sannsynligvis begynt å legge egg, har lagt ferdig kullet og ruger, eller er i ferd med å starte egglegging. Vanligvis fyker spettmeisen rett ut av kassa når du åpner lokket, så denne fugler virker uvanlig rolig. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (01.05.2008)
Spørsmål:
Natt til sist søndag (27/4) ble vi som fremdeles var oppe og ute på dekk på danskebåten MS "STENA SAGA" i Skagerak på vei til Fredrikshavn, vitne til noe utrolig flott og spesielt: Rundt og over skipet fløy i flere timer - mellom kl. 02 og 04 - hundrevis av småfugl og ble opplyst av det sterke neonlyset fra båten - det så formelig ut som en levende meteorittsverm i det beksvarte nattemørket. Vi skjønte det var trekkfugler på vei mot nord, men siden det et var svært tykt skydekke, så var det nok helt umulig for fugleflokken å orientere seg ved hjelp av stjernene. Har også lest at mange trekkfugl omkommer i oljeplattformenes gassflammer i Nordsjøen, og da er det vel nettopp lyset som tiltrekker seg disse fuglene? Kan dessverre ikke uttale meg om hvilket fugleslag vi så, men halen var litt lang og ble vifteformet når fuglene gjorde manøvre + at vingene var veldig avrundet i forkant. Håper på en liten kommentar om teorien vår holder om at disse trekkfuglene på vei mot nord ble så forvirret da de så det sterke lyset fra skipet at de ga seg til å følge med oss sørover til Fredrikshavn isteden. Det var som sagt aldeles bekmørkt der ute i Skagerak p.g.a. svært tykt skydekke. En av vaktene ombord sa at han aldri i hans 10 år lange fartstid på MS "STENA SAGA" hadde sett noe lignende.
T.A.A. (30.04.2008)
Svar:
Du har helt rett i at det er under spesielle forhold at fugler blir forvirret av sterkt lys. Tåke og tett skydekke kan være slike værforhold. Kommentaren fra den båtansatte som aldri hadde sett noe lignende, viser også at slike hendelser ikke er veldig vanlige. Dersom fuglene ble med sørover til Danmark igjen, så har de i det minste sannsynligvis berget seg til land, og kunne trekke videre ved bedre vær. Det er ikke mulig å foreslå noe annet enn en eller annen spurvefuglart ut i fra din beskrivelse av fuglene. En flokk trostefugler kan være sannsynlig.
Roar Solheim (01.05.2008)
Turkise egg
Hei, vi har en hytte på Jelsa i Suldal kommune i Ryfyltavangerke, ikke langt i fra Stavanger.
Vi oppserverte noe strå som stakk ut fra kledningen helt oppe under taket. Oppe på taket, ved å skyve til siden en takstein, fant jeg et rede ca 12 - 15 cm i diameter, med 4 små turkise egg, ca 1,5 - 2 cm lange. Har dere noen formening om hva slags fugl dette kan være. Da dette er på vår hytte, er det til tider folketomt her i opptil flere uker av gangen, mens når vi er her så leker ungene ikke langt unna redet, hvor vare er slike fugler for unger i nærheten? Er det noen ide å sette opp fugle kasser?
R.L. (01.05.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis fått stær på besøk. Reirmateriale, eggfarge og -størrelse tyder på dette. Fuglene vil neppe ha problemer med at unger leker i nærheten. Men du kan gjerne lage et par stærkasser og henge opp 2-3 meter over bakken i passende trær i nærheten. Kanskje får du stær i kassene neste år? Stærreiret under taksteinene kan også bli hekkeplass for tårnseiler etter at stærene har forlatt reiret.
Roar Solheim (01.05.2008)
funnet stær egg
vi tror vi har funnet et stær egg. det lå midt på plenen vår i dag morrest og var like helt, langt unna trær. naboen har stær i fuglekassen sin, men det er langt unna, ca 50 m. vi lurer på hvordan det kan ha kommet dit, hvor lenge kan et stær egg klare seg uten kroppsvarme, hvordan skal vi klare å passe på det slik at det klekkes og hva skal vi gjøre når det klekkes? vi bor i bodø.
E.O.A. (01.05.2008)
Svar:
Det hender faktisk at stær legger et egg ute på bakken, før de når tilbake til reirhullet sitt. Kanskje er det unge stærer som aldri har lagt egg før, og som ikke helt skjønner at de må komme seg inn i redet før egget kommer (?) Vanligvis er det ikke stort en kan gjøre med dette, men før rugingen har startet så kan et fugleegg ligge uten varme i flere dager (men ikke i frost). Derfor er det fullt mulig å dumpe egget ned i et stærreir hvor stæren faktisk har begynt å legge egg. Sett i så all en tusjprikk/merke på egget, så kan dere kontrollere om nettopp dette egget er befruktet og klekkes, eller om det blir liggende igjen uklekt i redet.
Roar Solheim (01.05.2008)
Gråhegre
Hei. Jeg jobber på et oppdrettsanlegg med torsk. På denne tiden av året er gråhegra en stor plage for oss.
Jeg lurer på om du vet hva som er naturlig fiende for hegra? Er det noe som kan skremme den bort?
N.N (29.04.2008)
Svar:
Den absolutt beste beskyttelsen mot fiskespisende fugler vil være dersom oppdrettsanlegg kan beskyttes ovenfra med netting. Noen steder har man forsøkt skremmming med oppblåsbare menneskefigurer som spretter opp med ståk og støy til uregelmessige tidspunkter. dette er utstyr som har vært brukt for å skremme hjortedyr. men hvor effektivt slikt kan være over tid i forhold til hegrer, vet jeg ikke. Andre oppdrettsanlegg langs kysten bør kunne ha noe erfaring.
Roar Solheim (30.04.2008)
Husspurv/ Jernspurv?
Her er noen bilder av spurven (se spørsmål 28.04.2008)
H.M.H. (29.04.2008)
Svar:
Dette er veldig tydelig en jernspurv.
Roar Solheim (30.04.2008)
Dameoppgjør? Brun fugl ved Akerselva.
På vei opp langs Akerselva i dag tråkket jeg nesten på to illsinte småfugler som lå på bakken og sloss seg i mellom - med bena! De hadde spredd vingene ut, kanskje som støtte?
Fuglene var brune, litt mindre enn trost, og mer jevnt nøttebrune i fargen. Noen tips om hva det kan ha vært, og er slike oppgjør vanlig? Har aldri sett at de bruker klørne på den måten før...
Like etter så jeg Fossekallen samle inn rusk til et rede, artig å se nasjonalfuglen for første gang!
C.K. (29.04.2008)
Svar:
Småfugler sloss om retten til et territorium, et leveområde, eller om retten til en bestemt make. Og slike oppgjør er blodig alvor - de kan pågå til en av fuglene dør. Det er nok ikke så ofte å se spurvefugler sloss med beina slik du beskriver, men de kan gjøre det når det blir riktig alvorlige oppgjør. Sothøner f. eks. sloss nesten alltid på denne måten i vannet. Vet ikke hva du kan ha sett, det er flere muligheter.
Roar Solheim (29.04.2008)
Navn
Kvifor vert det altid brukt latinske navne på fugler??
M.N. (29.04.2008)
Svar:
De latinske (vitenskapelige) navnene er de samme over hele verden, dermed kan alle vite hvilken fugl det snakkes om hvis vi f. eks. nevner Parus major - kjøttmeis. Men sier en svenske talgoxe, eller en finne talitiainen, så er det ikke like lett å vite hvilken art det dreier seg om.
Roar Solheim (29.04.2008)
Oransje og svart/hvit småfugl?
Hei!
I vår har vi fått mange fugler på fuglebrettet som vi ikke har sett før, blant annet en flokk grønnfink. (Bor ca 500 mho på Hadeland) En liten, svart og hvit spraglet fugl med oransje partier, døde i en smell med vindusruten, dessverre. Aldri sett den før. Hva er dette, tror du?
A. (29.04.2008)
Svar:
Det høres ut som om det kanskje kan dreie seg om en bjørkefink.
Roar Solheim (29.04.2008)
Husspurv? (Emberiza striolata)
Bor 12 km øst for Bodø. I formiddag så vi flere ganger en ukjent fugl (alene)i rosentreet der frømaterene henger. Den lignet en spurv i bakkroppen, men den var jevn blygrå oppå hodet, i brystet og på siden av hodet. Gråfargen var helt jevn, men mulig at det var svake flekker av brunt oppå hodet når den bøyde hodet. Kan det være Husspurv? Fant den i Fugleleksikon i farger fra Tiden Norsk Forlag 1975 men ikke i andre bøker vi har. I denne boka hører den hjemme i nord-Afrika! Har noen bilder, men ikke fått dem inn på PC enda.
H.M.H. (28.04.2008)
Svar:
Dette er lettest å kontrollee når du kan sende inn bilder av fuglen, men jeg mistenker sterkt at du har sett en jernspurv - det stemmer godt overens med den beskrivelsen du gir.
Roar Solheim (28.04.2008)
Hvliken trost?
Jeg var ute ved 09.00 tiden 26.04.2008 for å høre på fuglesang. Høyt oppe i en stor gran satt en trost. Den var hvit på brystet med sorte fleker. Jeg klarte ikke å se hvilken farge den hadde på ryggen og vingene. Lyden var klar og sterk, 4 fløytetoner der den tredje var noe høyere en de 2 første. Deretter fulgte en masse kvitter. Dette mønsteret ble gjentatt mange ganger og over lang tid. Samme fugel hørte jeg ved 21.00 tiden 27.04.2008. Kan det være en duetrost, måltrost eller en gråtrost? Jessheim
N.N (28.04.2008)
Svar:
Sangbeskrivelsen høres mest ut som en rødvingetrost. Utseende og lyd passer på denne arten, og den er en vanlig trosteart på dine kanter av landet.
Roar Solheim (28.04.2008)
fuglerede i luftepipa
Hei.Vi har vært bortreist i vinter,og i mellomtiden har ett fugle par bygd rede i pipa.Vet ikke hva.Skjedde i fjor og,da oppdaget vi det og tok ut 3 beigelignende egg m blå prikke,tror jeg.Bør jeg ta det ut eller må jeg bare vente til de reiser sin vei.
K.M. (28.04.2008)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha fått kaier i pipa. Dersom du ikke fyrer noe mer utover våren, så kan du la kaiene få ha reiret sitt i fred og fostre opp ungene sine. På høsten bør du da fjerne reiret og sperre pipeåpningene med hønsenetting/kyllingnetting, slik at røyken slipper ut og kaiene ikke slipper inn!
Roar Solheim (28.04.2008)
Lappmeis
Vi forer fuglene hele vinteren gjennom på hytta i Telemak,Skafsåheia ved Hallbjørnsekken. Det er ca 820 m oh.i kortvoks til dels eldre,fjellfuru skog.
Vi mener å ha Lapp meisen sammen med Gran,Svart, Topp, Stjert meiser.Sangen er forskejjelig fraS vart meisen (kilde : Fuglesang CD B, Norges Naturvern forbund nr 64 Lapp mais, nr 63 Granmeis.Lapp meisen kommer gjerne til foring i desember og er fraværende igjen fra mars.Arten har vært en fast koloni i området over flere år.Er det andre observasjoner så lang sør?
H.G.R. (27.04.2008)
Svar:
Lappmeisen er ikke kjent fra Telemark såvidt jeg kjenner til, det er Hedmark som er nærmeste sikre, kjente hekkeområder for arten. Men skogstypen du beskriver stemmer for lappmeis, så det kan faktisk hende at du har rett! Forsøk å få tatt bilder av fuglene, og send til Fuglevennen (eller til Norsk Ornitologsk Forening - se nettsidene).
Roar Solheim (27.04.2008)
Tiur-spillplass
Vi har hatt en diskusjon gående og lurer på følgende;
Dersom tiurens spillplass stadig blir forstyrret slik at tiuren forlater den. Hva gjør da disse tiurene?
R. (27.04.2008)
Svar:
Sannsynligvis forsøker de å finne et sted i nærheten hvor de kan spille, selv om plassen kanskje ikke er perfekt. Hvis de ikke kan finne egnede steder (f. eks. hvis all skogen er hogd vekk), så vil etter noen år de gamle tiurene dø uten at nye søker til plassen, og spillplassen "går ut av bruk". Dersom det vokser skog opp på stedet igjen, kan storfugl komme tilbake når skogen begynner å bli voksen (fra 30-40 til kanskje 100 år).
Roar Solheim (27.04.2008)
Eggtransport?
For noen uker side oppdaget jeg at et due par hadde laget et reir min balkong, etter en uke lå det 2 egg der. Må være ærlig å si at jeg hadde mest lyst til å fjerne reiret og eggene, men før jeg hadde fått gjort det var begge egga og duene borte. Jeg lurer på om dunene kan flytte sine egg fra et reir til en annet? Jeg bor i 7 etj og reiret var godt plassert og sjult for måker og andre fugler.
S.S. (27.04.2008)
Svar:
Ingen fugler flytter eggene sine, så i dette tilfellet er det nok noen skarpøyde skjærer eller kråker som har sett hvor duene landet eller fløy fra, og som har vært og spist opp eggene.
Roar Solheim (27.04.2008)
Kattugle
Hei, eg bur i sør-hordaland:)
I dag(27.4) var eg og såg i kattuglekassen min. Da eg var kommen halveis opp hørte eg eit brak i kassen, da hadde eg skremt kattugla ut av kassen og den føk eit stykke vekk og satte seg i nokre trer trur eg. Eg stak selfølgeleg vekk fra området med ein gang. Trur du eg kan ha skremt den vekk for godt? Ka tid legg dei egga sine? Når klekker egga?
M.N. (27.04.2008)
Svar:
Kattugla ligger nomk og ruger i kassa, og den fløy nok inn igjen da du forlot området. Du kunne fint ha kikket ned i kassa og sett etter hvor mange egg ugla ruget på, og om det lå noen mus eller andre byttedyr i kassa. Så sent i april har nok de fleste kattuglene langs kysten kommet godt i gang med rugingen. Eggene klekker etter ca 4 ukers rugetid. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (27.04.2008)
Unge byduer
En ungdom i huset spurte her om dagen om hvor dueungene oppholdt seg. Han hevdet at vi bare ser voksne duer når vi går på torget, og jeg må medgi at jeg ikke kan huske å ha sett små dueunger i byen jeg heller. Forlater de ikke redet før de er relativt store?
B.S. (27.04.2008)
Svar:
Dueungene oppholder seg i reiret til de kan fly. Da er de såpass utvokste (de er like store som foreldrene), at du bare kan gjenkjenne dem på at de har ulike draktfarger enn sine foreldre.
Roar Solheim (27.04.2008)
Nattergal?
Jeg bor på Nidarvoll i Trondheim, og går vanligvis en morgentur ca.kl.04 om morgenen. Da hører jeg fra et område med tett løv - og barskog en fantastisk fuglesang, som jeg lurer på kan være nattergal. Det er alle slags toner og avsluttes ofte med en liten trille, før den etter en meget kort pause setter i gang igjen. Jeg hører ikke denne fuglen når jeg går der på lys dag.
I.E.J. (27.04.2008)
Svar:
Det er ikke nattergal du hører, for den er en trekkfugl msom ankommer først mot siste del av mai. Derimot kan det være en av trosteartene, eller en rødstrupe, som er mest sannsynlige arter på denne tiden av året.
Roar Solheim (27.04.2008)
Forstyrring av tiurleik.
Hei!
Jeg har hørt at Tiuren flyr inn til spillsplassen om kvelden og vekk igjen tidlig om morgenen. Er det riktig? Gjør det for eksempel noe om man går på ski forbi spillplassen på dagtid? Hvor tett på veier, jernbane og bebyggelse kan kan det være spillplasser?
E. (25.04.2008)
Svar:
Det betyr neppe noe at du går forbi tiurens spillplass på dagtid. Under leikperioden fra begynnelsen av april til første uke av mai (avhengig av hvor i landet du er), så kommer gjerne tiurene inn på leikområdet 1-2 timer før solnedgang. De setter seg til i trærne, og begynner spillet fra det begynner å lysne. Etter kl 10-11 er de gjerne ferdige, og går eller flyr vekk fra selve leikplassen. En leikplass kan ligge bare få hundre meter unna vei eller jernbane. Støy fra maskiner betyr lite, det er når mennesker går inn på leikplassen mens fuglene spiller eller sitter der at de blir skremt og flyr vekk.
I vårnummeret 2008 av bladet Fuglevennen kan du lese mer om hvordan du bør oppføre deg hvis du vil oppleve tiur- eller orreleik.Roar Solheim (26.04.2008)
En fugl med datalyd ?
Hei lurer virkelig på hva jeg så i dag. Hørte en rar lyd mest som en datalyd. alså som om d ikke var laget av en fugl men det var det . Fuglen var svart etter d jeg så. den fløy et godt stykke oppe i luften . og flakset volsomt med vingene uten å fly noe særlig fort . Etter 50 meter skiften den brått retning og fløy deretter helt rett frem. størrelse på ca. en ganske liten skjære . lyden var få tonearter kanskje 3 som varte i 2-3 sek . og som vart gjenntatt etter en liten stund . Veldig merkelig lyd som jeg vil tro at den må være kjent for .. Lyden var ikke skarp og absolutt ikke typisk fuglelyd . ikke skrik heller . og ikke kvittring ..Sunnmøre .
J. (25.04.2008)
Svar:
Kan du ha hørt fluktspillet til en vipe? Det er ganske pistrete/raspete. Dette er det eneste jeg for øyeblikket kan komme på som et mulig forslag.
Roar Solheim (26.04.2008)
spettmeis
eg skulle sjekke oppi ein fugle kasse men med ein gong eg lukka lokket opp så fløy han ut.eg trur han rugde på 3egg men eg lurer fredrikpå kommer han aldri tilbake har han forlatt eggene og reiret??????
N.N (25.04.2008)
Svar:
Bare du har lagt på lokket raskt så kommer nok spettmeisen tilbake. men vent med å sjekke kassa minst en uke. Spettmeisen blir ikke liggende og ruge når du åpner lokket, den farer opp og ut, og kjefter og varsler. Litt ut i rugeperioden vil den ikke sk reiret selv om du forstyrrer den en gang i blant.
Roar Solheim (26.04.2008)
Gjess
Er det berre ein art gjess i ein plog eller flyr dei mange forskjelige arter sammen?
N. (26.04.2008)
Svar:
De aller fleste gjess og store fugler som flyr i flokk, vil ofte fly på linje skrått bak hverandre. Det vil si at en fugl flyr med nebbet i linje bak vingespissen til fuglen foran - dermed blir linjen skjev. Hvis det går en linje ut til hver side fra lederfuglen, danner fuglene en plog. Både gjess, svaner, skarv, traner og stork kan gjerne fly på denne måten. Om våren trekker mye storskarv over innlandet fra Oslofjorden opp til Trøndelag, og disse blir ofte tatt for å være gås. Midt i april trekker også store mengder kortnebbgjess den samme veien. De flyr fra Danmark og helt opp til Svalbard. De blir gjerne rapportert som grågåsflokker, men det er mer uvanlig med store grågåsflokker over innlandet på denne tiden av året.
Roar Solheim (26.04.2008)
hei
hei
Det bok en kjøttmeis i en mur ved huset mitt. Den synger sin karaktristiske sang, og en dag begynte jeg å plytre tilbake. Det virket som om jeg hadde "kontakt" med fuglen ettersom den stadig kom med nye lyder som jeg svarte på. Den fløy også nærmere der jeg satt. Er dette bare min fantasi? Eller hadde vi en slags "samtale"?
Ikke er jeg særlig god til å plystre heller...
mvh
Mari Elvsveen
M.E. (26.04.2008)
Svar:
Det kan godt hende at meisen oppfattet dine imitasjoner som såpass interessante at den ville sjekke om det var en annen meis i nærheten. Hvordan fugler oppfatter slike lyder er ikke godt å vite, en kan bare støtte seg til å observere deres oppførsel, og å forsøke å tolke hva som foregår.
Roar Solheim (26.04.2008)
hakkeapett???
hei, så en flott fuggel som åt av meisebollene våres idag. den har vært her flere ganger idag, den er hvit og svart med en rød flekk på bakhode og stjert. kan det være en hakkespett? hvist, hva må vi gjøre eller fore den med for at den skal komme tilbake? mvh ruben sandal på voss i hordaland
R.S. (26.04.2008)
Svar:
Det høres ut som om du har hatt besøk av en flaggspett hann. Det er den vanligste av hakkespettene, og det er ikke uvanlig at den besøker foringsplasser på jakt etter fett. Meiseboller kan være ettertraktet mat.
Roar Solheim (26.04.2008)
Hegre, trærne deres hogges ned med reir og egg!
Hei! Vi bor i Tjølling rett utenfor Larvik. Her har det i alle år vært hegre i mindre skogsområder i nærheten av huset vårt. I fjor ble en stor del av denne skogen hogget ned på samme tid som de hadde lagt egg. Naboer av oss har fortalt at de så eggene lå knust på bakken. I år er er skogseierne igang igjen! Er det virkelig lovlig å hogge ned trærne når de vet det er reir med egg i? Jeg har snakket med dem, men de bryr seg ikke om det. Nå har de bestilt hogstmaskin som skal ta resten. Jeg har spurt dem om hvorfor ikke skogen kan hogges vinterstid, det er jo ikke snø her allikevel. De har ingen forklaring bortsett fra at det er vanskelig å få tak i disse maskinene ellers i året. Det tolker jeg som at kanskje er fordi man på denne tiden bør unngå å hogge trærne, det er jo reir overalt. Synes dette er så fryktelig, og vil gjerne høre fra dere om det virkelig er lov?
J.S. (26.04.2008)
Svar:
Hoggerne bør egentlig anmeldes til politiet for brudd på viltloven, for i henhold til denne loven er det forbudt å forstyrre pattedyr og fuglers reir, hi, egg eller unger i forplantningstiden, og dette er i høyeste grad forstyrring - det er destruksjon. Konflikten mellom viltloven og skogshogst har såvidt jeg vet ennå ikke vært prøvd for en rett, noe den absolutt burde ha vært utsatt for! Slik skogsdrift er etisk uakseptabel og forkastelig, og bør gi grunnlag for stempling som miljøfientlig skogsdrift, til skrekk og advarsel.
Roar Solheim (26.04.2008)
Fugler og søvn.
Hei! Jeg har observert at fuglene ikke er ved fugleforingsautomaten min når det mørkner. Er det fordi de sover eller finnes det en annen årsak?
H. (25.04.2008)
Svar:
Ja! De fleste fugler som oppsøker forautomater er dagaktive, og om natta sitter de inne i hultrær, i fuglekasser eller inne i tette busker og sover. Så da besøker de ikke forautomatene.
Roar Solheim (25.04.2008)
Katt blitt tatt av ørn?
Vi bor ganske landlig til, og har nå mistet to av våre katter de siste to månedene. Begge pusene som vi mistet var hunnkatter, (ene mistet i beg. på mars, andre nå i slutten av april) begge var rundt året og ikke så store. Vi har lett og lett, begge var kastrerte og veldig huskjære, så de gikk aldri så langt avgårde når de var ute. Begge forsvant på dagtid.
Vi har observert et ørnepar i nærområdet, hvor sannsynlig er det at de har tatt kattene våre? Vi bor på sunnmøre..
Vi har en kastrert hannkatt som er mye større, den ser ikke ut til å være truet på noen måte.. Litt merkelig. to katter på under to måneder. De har bodd på samme plassen hele livet.
Håper på svar.
C. (25.04.2008)
Svar:
Kongeørn kan absolutt klare å ta huskatter, men jeg tviler litt på at voksne, territorielle kongeørner jakter nær hus og gård. Unge kongeørner har derimot mindre frykt for å jakte nær folk, og særlig hvis ørnene er sultne og avmagret. Men katter kan også bli tatt av rødrev og gaupe, og de kan bli påkjørt av biler. Små hunnkatter er nok mer utsatt for å kunne bli tatt enn en større hannkatt.
Roar Solheim (25.04.2008)
Fugler som flyr på vinduet
Noen som vet hvor vi kan skaffe merker med rovfuglsiluetter til å feste på vinduer, eller har andre gode tips for å forebygge at småfugler flyr på vinduet+
S.M.P. (25.04.2008)
Svar:
Prøv Natur og Fritid på Lista, tlf 38 39 35 75.
Roar Solheim (25.04.2008)
stær
hei i jenn har stær kasser men den fikk 5 egg i fjor og etter 2 uker så døde 3 unger vet du hvorfor?s
H.P. (24.04.2008)
Svar:
Det hender at fugleunger dør i reiret, og det er ikke alltide enkelt å forstå hvorfor. Hvis en av de voksne fuglene dør (blir påkjørt, tatt av katt, spurvehauk eller lignende, eller forsvinner av andre grunner), så kan det bli for slitsomt for den gjenværende foreldrefuglen å skaffe nok mat. resultatet kan bli at noen eller alle ungene dør av sult. Også hvis det kommer kaldt eller regnfullt vær under ungeperioden kan foreldrene ha vanskeligheter med å finne nok mat, og enkelte unger kan dø.
Roar Solheim (24.04.2008)
svartbak
hva er sterkest av en tiur og en svartbak. jeg tipper at det er svartbak
N.N (22.04.2008)
Svar:
Disse to fuglene vil nok aldri komme i en situasjon hvor de måler krefter. Men det er helt klart at tiuren er den sterkeste. Husk det er en mye større og kraftigere fugl enn svartbaken. Tiuren veier fra 3,5 - 5 kg, mens svartbaken veier fra 1,2 - 2 kg.
Morten Ree (24.04.2008)
hauker
Jeg bor langt inne i den värmlanske skoger, og her er det mye fugl. I år har jeg kjøpt inn 19 sekker solsikkefrø à 25 kg ....Men, dette gjør også at haukene kommer, både hønskehauk og spurvehauk og kanskje andre rovfugler. Hva kan jeg gjøre for å skremme bort rovfugler. Er så trist å se bare fjær igjen av fuglene "mine" ....
N.N (18.04.2008)
Svar:
Imponerende mengde solsikkefrø du har brukt. Men vi må lære oss å akseptere at naturens lover er harde, den enes brød den andres død. Slik skal naturen fungere. Selv om jeg skal være enig i at det enkelte ganger kan være trist å være vitne til dette spillet. Men husk at menneske også er en del av dette der vi gafler i oss både kjøtt og fisk.
Rovfugl og rovdyr har den viktige oppgaven å holde bestandene friske og levedyktige ved å luke bort syke og svake individ. Spurvehauk og spurveugle er nok de som oftest har tilhold ved en foringsplass, men fugler som hønsehauk, varsler og kattugle kan også finne en del av sin mat der.Morten Ree (24.04.2008)
Dompapp
Kan dompapphannen skifte farger sommer/vinterdrakt?
M. (18.04.2008)
Svar:
Dompapen er lik året rundt. Hannen med sin røde buk og bryst, hunnen med sin litt kjedeligere farge i gråbeige.
Morten Ree (24.04.2008)
MEISER
hvor mange meiser finnes det i norge??
B. (24.04.2008)
Svar:
Det er syv arter som hører til meisefamilien i Norge: kjøttmeis, blåmeis, løvmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og lappmeis.
Familien stjertmeiser har to arter: stjertmeis og skjeggmeis. Mens familien spettmeiser har en art i landet vårt, som heter spettmeis.
Dette gir tilsammen 10 arter. Av disse så er arten skjeggmeis meget sjelden og er en forholdsvis ny hekkefugl for Norge. Den hekker kun noen få steder på Sør-Østlandet.
Les mer om disse fuglene og se utbredelseskart på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (24.04.2008)
Runde
Har det blitt flere eller mindre fugler på fuglefjellet Runde?
S. (15.04.2008)
Svar:
Dessverre så går det dårlig med flere av våre sjøfugler langs vår lange kyst. På Runde så er bestanden av lomvi redusert med over 90 %, i tillegg går også artene krykkje og toppskarv tilbake. Lunde er ganske stabil med kun en liten nedgang, mens havsula har økt mye i antall.
Morten Ree (24.04.2008)
Foring
Jeg forer småfuglene med meiseboller, solsikkefrø, litt nøtter og frukt gjennom vinteren. Det samme gjør ei venninne. Nå har hun slutta å fore for sesongen, for hun har lest at fuglene får for tynt skall på eggene sine dersom de lever av maten vi forer dem med i hekketida. Stemmer dette?
R.H. (18.04.2008)
Svar:
Det er helt greit å fore fuglene hele året. Det har ikke noe å gjøre med tykkelsen på eggskall. Nå på våren er det artig å fore fugler ettersom mange av trekkfuglene også vil besøke foringsplassen. For arter som bokfink, bjørkefink, jernspurv, sivspurv, stær, linerle med flere kan det være svært kjærkomment med en foringsplass i kalde dager på våren. Utover sommeren så er ikke behovet for en foringsplass viktig for fuglene, og de vil nyttiggjøre seg det store spiskammer som naturen gir.
Morten Ree (24.04.2008)
svartbak
er dette en svartbak. eller en anen måke art so har tatt en voksen lunde. tror du polar måka kan klare og ta en voksen lunde for den er vell nepe så sterk som svartbaken
N.N (23.04.2008)
Svar:
Dette er en voksen svartbak. Den klarer fint å fange voksne lunder (BBC har tidligere vist filmopptak av slik jakt). Polarmåka er like stor som en svartbak, og adskillig mer utpreget jeger. På Bjørnøya tar polarmåkene regelmessig voksne lomvi og polarlomvi, og disse er adskillig tyngre og kraftigere enn en lunde.
Roar Solheim (24.04.2008)
Spørsmål:
vilken and er dette svartbaken har tatt
N.N (23.04.2008)
Svar:
Sannsynligvis er det en havelle, men bildet har litt for lav oppløselighet til å kunne forstørre det opp for å studere detaljer.
Roar Solheim (24.04.2008)
svartbak og skarv
er det en storskarv som svartbaken robber på bilde
N.N (23.04.2008)
Svar:
Ja, svartbaken har tydeligvis tatt en fisk fra storskarven! Gratulerer med et kjempeflott bilde!
Roar Solheim (24.04.2008)
stær
kan en stær ha mange kull på ett år?
H.P. (23.04.2008)
Svar:
Dersom stæren har god mattilgang, kan den få opp to kull i løpet av sommeren, men det mest vanlige er at de bare har ett kull.
Roar Solheim (24.04.2008)
stær
hvor mange egg legger en stær
H.P. (23.04.2008)
Svar:
Stær legger vanligvis 4-6 egg.
Roar Solheim (24.04.2008)
trost
hei vi har en svart trost som hekker i et lastebil skap vi har ute den ligger der hvert år den har 5 egg hele tiden er det den samme fuglen eller kan det være en annen?
H.P. (24.04.2008)
Svar:
Når reirplassen er såpass spesiell, så er det stor sjanse for at det er samme fugl som kommer tilbake.
Roar Solheim (24.04.2008)
kjøttmeis
kan eg skjekke hver dag i fuglekassen til ein kjøttmeis når den bygger reir?eller forlater han bare kassen visst han ser eg er der?????
F. (24.04.2008)
Svar:
Før egglegging kan du titte ned i kassa hver dag (gjør det på ettermiddagen, for når meisen begynner å verpe, så er den inne på morgenen). Under eggleggingen er meisen bare inne når egget legges, så da er det nok heller ikke noe problem med en kjapp kikk. Men når kjøttmeisen legger seg til å ruge (hvis den ligger på reiret når du titter ned på den), bør du vente med neste reirkikk i minst 10 dager. Først når det nærmer seg klekking vil kjøttmeisen være noe mer tolerant, men vær likevel rask med kassekikkene for sikkerhets skyld.
Roar Solheim (24.04.2008)