Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 316 til 47 365 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Slappe vinger
I dag var jeg på tur rundt Østensjøvannet for å observere fugler til en oppgave. På veien så vi en Kanadagås med slappe vinger. Den sto på land hele tiden og vi kunne gå unormalt nærme den. Det var en annen kanadagås i vannet og det virka som den prøvde å forsvare den som sto på land fra andre fugler. Vi fikk tatt en del bilder. Læreren som var med oss foreslo at den kanskje var gammel. Men jeg lurer egentlig på hva som kan være galt med den. Det var samme slappheten på begge vingene.
K.A.B. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva som er årsaken til at den henger med vingene. En mulig forklaring er at den har flydd på noe og strukket noen muskler. Eller kanskje den er svekket på en eller annen måte.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Spørsmål:
hvor langt kan en due fly uten pause? Og blir de slitene?
N.N (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til hvor langt en due kan fly uten pause, men duer er gode flygere og vil nok kunne fly strekningen Oslo-Trondheim i ett strekk uten problemer. Duer som alle andre fugler må ta pauser for å ta til seg næring før de tar fatt på neste etappe.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Kurtisering mellom skjære og tyrkerdue
Her i hagen vår på Nordås i Bergen har vi de siste dagene ved flere anledninger registrert en skjære og en tyrkerdue som åpenbart kurtiserer. Første gang trodde vi at det var duen som jagde bort skjæren fra sitt område, men i dag var det tydelig at de var gode venner. Det spesielle er at duen og maken i mange år har holdt til i området (vi tror det er samme paret). I dag satt maken på samme ledning 10 meter unna der kurtiseringen foregikk. Skjæren er trolig en ett år gammel fugl.
Etter kurtiseringen fløy skjæren vekk og duen trippet langsom nærmere maken på ledningen, til de satt inntil hverandre. Fortsatt like gode venner, så det ut til.
Er dette vanlig blant fugler av forskjellige arter?
Med vennlig hilsen
Hans D. Fasmer
H.D.F. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Det foregår trolig hybridisering mellom ulike arter i større skala enn vi før har trodd i naturen, men det er gjerne mellom adskillig mer nærtstående arter i systematikken. Den adferden du beskriver er ikke nødvendigvis kurtisering i ordets rette forstand, og handlingen kan således være et resultat av andre årsakssammenhenger.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Stokkand med lilla hode
Hei! I all litteratur jeg finner om stokkand, står det kun at han har grønt hode. Jeg har imidlertid observert flere stokkand-hanner med et lillaskjær på hodet. Dette kommer selvsagt ann på lys og vinkel, men det er fortsatt noen som bare ser grønne ut i samme lys og vinkel. Hva kommer dette av? Hvorfor finner jeg ikke noe svar på dette?
H.M. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Den "riktige" fargen på stokkand-hannen skal være grønt, og at hodet virker lilla og blått på noen kommer nok av lysbrytningen. Det er trolig kun ørsmå vinkelforandringer og fjærstillinger som kan frambringe forskjellene i lysbrytning.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Blåmeis
I dag fikk jeg besøk av et blåmeispar på fuglebrettet. Dette er i Lenvik i Troms. På utbredelseskartet i Gyldendals store fugleguide ser det ut som om den ikke hekker nord for Lofoten. Er dette en sjelden fugl i nord-norge?
A.L. (21.04.2008)
Svar:
Hei!
Blåmeisa er langt vanligere i Sør-Norge, men har de senere åra begynt å bli vanlig stadig flere steder i Troms også. Den er også observert flere steder i Finnmark de siste åra.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Skjærer og duer
Hei! Jeg lurer på hvorfor ikke fugler som duer og skjærer oppsøker automaten min? Den er en flaske, som er fylt med solsikkefrø. den er blitt oppsøkt av kjøttmeis, mens jeg har observert skjærer og duer rundt, men har aldri sett at de oppsøker den.
S. (20.04.2008)
Svar:
Hei!
Fugleautomater er beregnet på foring av småfugler, og normalt sett vil ikke duer og skjærer kunne få tak i maten i disse pga at de ikke klarer å få fotfeste på automatene.Tore Reinsborg (13.05.2008)
moskusand
Hei hvor gammel blir en moskusand?
H.P. (20.04.2008)
Svar:
Hei!
Ei moskusand kan sikkert bli over 20 år gammel. På nettstedet under, kan du komme i kontakt med andre som driver med prydfugler. Her kan du ta opp temaet og høre om andre har erfaringer med høy alder hos moskusand:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (13.05.2008)
reirmaterialer
hei hvor lang ti ta det før rede er ferdig??? og hva gjør hann mens ho bygger???
S.L. (20.04.2008)
Svar:
Hei!
Det vil variere fra art til art hvor lang tid de bruker på reirbyggingen. De flittigste artene har et ferdigbygd reir i løpet av bare noen få dager, mens andre større arter kan bruke flere uker på å ferdigstille reiret. Hannen hevder ofte territorium ved sang mens hunnen bygger.Tore Reinsborg (13.05.2008)
rugetid
Hva er det som avgjør rugetiden hos de forskjelige arter. Er det størelsen på eggene?
T.O.B. (19.04.2008)
Svar:
Hei!
De minste fuglene har kortest rugetid, da det tar minst tid å utvikle en liten fugleunge enn en stor fugleunge.Tore Reinsborg (13.05.2008)
dvergpappergøye
HEI hvordan ser du at en dvergpappergøye er jente eller gutt? hvor dan ser man det? og hvor gammel må en dvergpappergøye være for å legge egg:=) ????
H.P. (19.04.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/
Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm
http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdfTore Reinsborg (13.05.2008)
Spørsmål:
Hvilke likheter og ulikhetstrekk er det mellom fuglgruppene meiser, spurver og finker?
M.B. (18.04.2008)
Svar:
Hei!
Det er flere likhetstrekk og ulikheter mellom disse artsgruppene. Meisene har et spinklere nebb en spurver og finker som er egnet til å hente ut insekter fra sprekker i stammer og grener. Spurver har et noe kraftigere nebb som er egnet til å spise ulike frø av forskjellige typer urter. Finkene har stort sett det kraftigste nebbet, og er rustet til å spise hardere frø og fruktemner. Andre finkefugler igjen har veldig spesialiserte nebb til å spise konglefrø (korsnebber).Tore Reinsborg (13.05.2008)
Hvilken fugl?
jeg så en stor fugl jeg ikke kjente igjen.
Den hadde kårt hale og lange brede vinger.
den hadde svart langs kanten på vingene og resten av fuglen var hvit(tydelig ikke grå)
hoddet og halsen var utydelig, men det så ut som om den hadde langt nebb.
Den lingnet mest på en pelikan eller en stork, men de fins ikke i Norge.
Er dette en rømt parkfugl?
så den ved Gardemon.
I.B. (18.04.2008)
Svar:
Hei!
Det kan ha vært en gråhegre du har sett, da denne har svart langs kanten av bakvingene. Du får sammenligne med ei fuglebok og se om det kan stemme. Du kan se et bilde av ei gråhegre på http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160Tore Reinsborg (13.05.2008)
Hørsel frekvens for Krykkje (måse)
Hvilken frevens hører Krykkje på.
Finnes det noen lydbølge app. som skremmer disse fuglene?
N.N (15.04.2008)
Svar:
Hei!
Fuglene hører i omtrent det samme frekvensnivået som mennesker, og kraftige smeller vil f.eks. kunne skremme fugler.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Salmonellose hos Linerle og gråspurv
Hei!
Jeg har lest at salmonella isoleres hyppig hos ville fugler.
Vet du om det er isolert salmonella fra avføring fra disse fuglene?
L.A.M. (14.04.2008)
Svar:
Hei!
Salmonella spres via avføringen til fuglene, og det vil antagelig ikke være problematisk å islolere bakteriekulturer fra disse.Tore Reinsborg (13.05.2008)
hva slags fugl kan disse være
Satt i ettermiddag og så ut av vinduet da en stor fugl med 2 unger kom flygende. Fuglen hadde vingespenn på ca 1,5m og var brun og sort. etter en liten stund fløy de over litt opp i lia på andre siden av elva, men holdt seg på bakkenivå. Rede eller kadaver? Vi bor i en dal i Telemark hvis det kan hjelpe noe. På forhånfd takk!
L.L. (12.04.2008)
Svar:
Hei!
Det kan ha vært en ørn (havørn eller kongeørn) du har sett, men det er nok ikke dens unger den hadde med seg. Ørna har ikke flygedyktige unger på denne tiden av året. Det er antagelig fugler av en annen art som har fulgt etter ørna for å prøve å jage den vekk.Tore Reinsborg (13.05.2008)
grå gås
hei jeg var ute i marken i dag så fann jeg en gås på 2 egg er det vanelig eller er den så tidlig ute?:) når begynner måkene å verpe?
jeg er fra frøya:D
H.P. (12.04.2008)
Svar:
Hei!
De senere åra har grågåsa begynt å legge eggene tidligere enn før, trolig en effekt av klimaforandringer. Ditt funn av grågås med egg er normalt tidspunkt i dag, men ville vært tidlig for 20 år siden. Måkene legger eggene først litt ut i mai.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Kjøttmeis danner felles forsvar ved angrep på fuglekasse
Naboens katt angrep fuglekassa vår, da samlet det seg 10-12 kjøttmeis i treet og forsøkte å jage katten bort. Er et slikt felles forsvar vanlig? Det er et kjøttmeis par som har rede i i fuglekassa.
M.E. (06.05.2008)
Svar:
Mange småfugler "mobber" rovpattedyr, ugler og rovfugler når de får øye på dem. Dette er egentlig et signal til det farlige dyret om at et er oppdaget, og ikke har sjanse til et overraskelsesangrep. Mange ulike arter kan samles til en stor flokk og jage vekk slike fiender. Det er nok det som har skjedd her. De andre kjøttmeisene skulle neppe forsvare et reir de ikke selv hadde noe med, de bare slo seg med for å jage vekk en felles fiende.
Roar Solheim (06.05.2008)
samme stork?
jeg så en stor fugl ved Gardemoen for en liten stund siden.
den hadde svart på kanten av vingene og resten av fuglen var hvit.
den hadde lang hals og var på størelse med en trane.(kansje litt større)
jeg er sikker på at det var en stork jeg hadde sett og leste på nettsiden at det var blitt set en stork ved Kongsvinger.
er dette da den samme storken som ble sett ved Kongsvinger?
jeg har sett flygende stork tidligere i sør-Frankrike.
I.B. (06.05.2008)
Svar:
Det kan svært godt dreie seg om samme individ. Stork er en såpass spesiell fugl at den blir lagt merke til av mange, i tillegg kommer de som regel enkeltvis til landet (dvs det pleier ikke å komme en "flokk" med stork som så sprer seg over større områder).
Roar Solheim (06.05.2008)
svarthvit fluesnapper
er det vanlig å se svarthvit fluesnapper i begynnelsen av mai?
jeg så nemlig en i Buskerud første mai
I.B. (05.05.2008)
Svar:
Ja, dette er helt vanlig. For ca 30 år siden ankom svarthvitfluesnapperen Østlandet omkring 10.-12.mai, men i dag er ankomsttidene forskjøvet nesten 2 uker tidligere. Allerede omkring 16.-20. april kan de første fluesnapperne dukke opp på Sørlandet. I år var de likevel senere, og de første ble sett omkring 1. mai. Ennå er det få fluesnappere å se og høre, så enten er de veldig sene i år, eller så er det få fugler som har overlevd vinteren i Afrika.
Roar Solheim (05.05.2008)
Spørsmål:
Vi har laget en fuglekasse på skolen. den henger i et tre med masse maur på. Vil det gå bra? hva spiser fuglesnapperen; det er den vi har laget kassa til.
Hilsen Ane 3 klasse
N.N (03.05.2008)
Svar:
Ikke helt godt å vite. Hvis et fuglekassetre har masse maur, så kan de krype inn i fuglekassa og rett og slett fordrive kassehekkerne. Hvis ingen har begynt å bygge reir i kassa ennå, så ville jeg flytte den. Er det reir/egg i den, må du la den henge. Du kan eventuellt smøre olje/fett rundt trestammen så ikke maurene kommer opp. Maurene er helst ute etter bladlus som de kan slikke plantenektar fra.
Roar Solheim (04.05.2008)
mating av fugler
Eg vil gjerne vite om eg kan mate småfuglane om sommaren. Er det skadeleg for fuglane? Matar dei frå september til mai.
Har slutta no , men det ser ut til at fuglane leiter etter mat. Har lyst å fortsetje .Matar også tre ekorn som held til i same treet. Er dette ok?
F. (03.05.2008)
Svar:
Fuglene tar ALDRI skade av å få ekstra mat! Spurvefugler som forer ungene sine med insekter, bruker fugleformaten til brensel for seg selv. Dermed får de mer tid til å lete etter insekter og høyenergimat til ungene sine, og de får bedre sjanse til å overleve. Bare for vei og kos deg med fuglene!
Roar Solheim (04.05.2008)
slåsskamp
Vi har to fuglekasser på tomta, disse henger med tjue meters mellomrom. Det bor Kjøttmeis i den ene kassa og Blåmeis i den andre. En dag jeg observerte,fløy kjøttmeisen bort til blåmeisen, det ble et voldsomt slagsmål. Henger kassene for tett? Kan dette være årsaken til slagsmålet?
K. (04.05.2008)
Svar:
Ja, det kan det, men vanligvis går det greit om reirkassene henger så nær som du beskriver. Selv om de henger lenger fra hverandre, så kan fuglene sloss om leveområdet hvis de kommer nær hverandre. Det er naturens gang, og ikke noe du kan gjøre noe med. La fuglene få styre sitt.
Roar Solheim (04.05.2008)
svarthvit fluesnapper
heisann
Har hengt opp mange kasser for svarthvit fluesnapper, men har enda ikke sett eller hørt noen aktivitet rundt kassene. Har observert den i området her med hjelp av sang fra cd. Spørsmålet er om lokking virker mot sin hensikt, og at den tror at territoriumet er opptatt, eller trigger det den til å bli ??
N.N (04.05.2008)
Svar:
Svarthvitfluesnapperne har såvidt ankommet til Agderkysten, og noen få har begynt å synge. Du sier ikke hvor du holder til med kassene, men kanskje er det litt i tidligste laget for et storinnrykk ennå. Bare vent et par dager, så blir det forhåpentligvis mer liv rundt kassene. Men det har ikke noe for seg å spille sang av fluesnapper - kassene blir ikke mer interessante av den grunn.
Roar Solheim (04.05.2008)
hei
kan undulater fryse ?
mamma satt fuglen min på rommet og jeg lukket opp vinduet , det ble sånn passe kaldt for meg der inne, men frøs fuglen min ? jeg tenkte ikke over at fuglen sto der, så nå vet jeg jo ikke om den er blitt syk ;S
takk for svar .
A. (03.05.2008)
Svar:
Fugl kan nok fryse, men de tåler adskillig mer kulde enn oss. Hvis det er kaldt, sprer fuglene ut kroppsfjærene slik at de fanger mer luft mellom fjærene. Denne lufta isolerer mot varmetap. Derfor kan små fugler se ut som en liten kule i kulda. Men om fugl opplever kulde på samme måte som oss, vet vi ingen ting om. Fuglers oppfatning av smerte eller ubehag er i alle fall forskjellig fra hvordan vi pattedyr oppfatter dette.
Roar Solheim (03.05.2008)
Stork-observasjon ?
Jeg så en uvanlig fugl fly over biltaket når jeg passert langs E 18 i nærheten av Lundeby Bokbinderi i dag 2/5 ca. kl.18.00.En fugl som fløy på samme måte som en Trane men var noe mindre og slankere. Jeg hadde ikke mulighet for å stanse å se. Jeg har ikke sett flygende stork så nær tidigere,den fløy ganske rett over meg på kort hold og i løpet av noen sekunder mens jeg kjørte så jeg er ikke sikker. Den hadde langt smalt og kileformet nebb i en mørkere fargtone og gråaktig underside.(jeg hadde litt motlys så fargspillet var ikke lett å observere) Den dro benene etter seg når den fløy og hadde utstrakt hals.På størrels med en hegre og mindre enn en voksen trane. Er det vanlig med stork enten hvit eller svart i Østfold . Jeg vil følge med i avisen om noen andre skal ha observert dette.
Jeg har ikke noe bilde men jeg har sett på fluktbilder av stork og den kunne minne om det. MVH Svein Baraas
S.B. (02.05.2008)
Svar:
Du kan ha sett en stork, i så fall sannsynligvis den hvite utgaven (de er vanligere som tilfeldige trekkgjester så langt mot nord). Men det er alltid vanskelig å være sikker når du ikke ser de mest karakteristiske trekkene (rødt nebb og røde bein, sort- og hvit fjærdrakt).
PS! En stork oppholdt seg et par dager i slutten av april i Kongsvinger. Denne ble fotografert, og bilde kan du se her: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=3965856Roar Solheim og Frode Falkenberg (03.05.2008)
Fjær
Eg var i skogen i dag og da fant eg ein del fjør i utkanten av ei myr. Fuglen var vekke. Det bur eit Kattuglepar ca100m unna, så det er sikkert dei som har tat fuglen Men eg lurte på kva fugl det kan vere?
M.N. (02.05.2008)
Svar:
Dette er fjær av rugde. Den kan være tatt av kattuglene, men det kan vel så gjerne være en spurvehauk eller hønsehauk som har fått seg et rugdemåltid. Bildet er av håndsvingfjær, dvs. den ytterste delen av vingen.
Roar Solheim (03.05.2008)
Hva slags fugl er dette?
Den har stripete vingerfjær, grå
ød aktig hals, hvit buk og en slags "hanekam" den folder ut når den blir varsom for lyder. Jeg lurer på hva slags fugl er dette? Dette bildet er tatt i Alta.
K.S. (03.05.2008)
Svar:
Dette er en HÆRFUGL! Den hekker ikke i Norge, men er en årviss gjest vår og høst. Er bildet tatt nå i vår? I så fall er det en tidlig ankomst så langt mot nord!
Roar Solheim (03.05.2008)
Død fugl funnet!
Jeg fant en død fugl 02.05.08,og har ikke så mye peiling på fugler men fuglen så ganske sjelden ut. Har aldri sett en slik fugl før. Jeg lurer altså på hvilken fuglerase det er og hva som har skjedd, håper dere vet svaret.
Fuglen hadde et stort hull gjennom tvers gjennom rygg/mage. Hullet var ganske stort og rundt,ca.10 cm i diameter. Fuglen var ikke påkjørt siden da hadde den nok sett mye verre ut. Fuglen så helt fin ut først, men idet jeg gikk bak og så fuglen bakfra så jeg det ganske store såret. Jeg tok noen bilder av fuglen forfra, ovenfra og av såret. Fuglen var ganske brun/svart (litt hvit noen steder, men ikke mye) av farge, og hadde ganske store, markerte, røde bein og et stort, rødt nebb. Fuglen var ca.50 cm lang. Jeg vet ikke om dette er en sjelden fugl, eventuelt om jeg burde kontakte politiet. Håper dere kan hjelpe, vet ikke helt hva jeg skal gjøre?
N.N (02.05.2008)
Svar:
Du må sende et bilde slik at vi kan se det før vi kan si hva dette er.
Roar Solheim (02.05.2008)
Måse unge?
Jeg var ute og gikk tur et par dager siden og fikk se en ganske så stor fugl. E nesten sikker på at d var en måse unge. Den er hvit og brun spraglete og helt lik måsen. Tenkte kanskje d kunne være en stor måse unge. Denne fuglen fikk jeg se igjen idag. Den går langs veien, flyr ikke. Virker litt forvirret stakkar. Derfor lurte jeg på om den e stor nok t å finne sin egen mat...D virker som den ikke kan fly. Bør jeg ringe dyrebeskyttelsen?
B.V.L. (02.05.2008)
Svar:
Det er for tidlig på året for at dette kan dreie seg om en måkeunge født i år. Men det kan være en fjorårsunge av en av måkeartene. De er like store som de voksne, men har spraglet fjrdrakt. Hvis fuglen går langs veien og ikke klarer å lette, kan den være skadet etter en kollisjon med bil. Forsøk å gå innpå den og se om den flyr sin vei.
Roar Solheim (02.05.2008)
Ender (?) med fjærspiss på hodet
I Oslofjorden på Lysaker ser jeg ofte fugler med en liten spiss bakover på hodet. De kan minne om stokkender i størrelse og farge men hunnen har en ganske markert hvit stripe på ryggen/vingen. Hvilken fugl kan dette være?
N.N (02.05.2008)
Svar:
Det kan høres ut som at du ser hunnfugler av laksand eller siland - de har markert fjærtopp som peker bakover på hodet. Hodefargen er markant brun hos disse to.
Roar Solheim (02.05.2008)
trekkfugl
Jeg har observert en liten, hvit farget fugl for ikke mange dager siden, så jeg antar det er en trekkfugl. Kan du/dere si noen om hvordan fugl dette kan være?
Den hadde muligens et lite rødfarget parti ved hodet.
K. (08.04.2008)
Svar:
Dette er for lite informasjon til å kunne identifisere hva du har sett, dessverre.
Roar Solheim (01.05.2008)
trekkfugler
Jeg savner munk! Den har vært den mest markante sangeren her vi bor. Snart 14 dager "for sent" ute. Finnes noen rapporter om ankomst, antall?
I.B. (26.04.2008)
Svar:
Jeg synes du er vel tidlig ute med angivelse av ankomsttid for munk, når du forventer den omkring 12. april. Langs Agder-kysten pleier den å komme helt i begynnelsen av mai.
Roar Solheim (01.05.2008)
Traner om vintren?
Jeg var på vinterferie (uke 8) i Rondane i vinter, og hørte klokka 01 om natta det jeg fant ut måtte være trompetstøt fra traner som fløy over området.Hørte dem over stor avstand. Vet at tranene holder til i nærheten. Kan de ta så feil av våren?
E.R. (21.04.2008)
Svar:
I år kom noen traner tidlig mot nord, og allerede i begynnelsen av april ble det rapportert om noen traneobservasjoner på Østlandet. Uke 8 i år var 18.-24. februar, og det er i vel tidligste laget for traner. Det er vanskelig å si om du kan ha hørt noe annet, eller om det faktisk var noen traner som var så tidlig ute. Rondane var vel heller ikke akkurat snøbart på denne tiden (?).
Roar Solheim (01.05.2008)
Hissig fugl
Jeg har satt opp en fugleautomat i bakgården min i Oslo. Der har jeg fått besøk av blant annet en gråspurv og noen blåmeiser. Jeg har lest i fuglebøker at dette er to typer fugler som ikke er så hissige av natur, men da jeg så på fuglene jaget gråspurven blåmeisene mine (det var to blåmeiser) bort. Jeg lurer derfor på om du har noe forklaring på hvorfor den ene gråspurven gjorde det. Kan det ha noe med at den følte at det var "terretoriet sitt"? Som jeg så det var blåmeisene der først, så jeg skjønner ikke helt hvorfor gråspurven oppførte seg sånn.
A. (28.04.2008)
Svar:
De fleste fugler konkurrerer om maten, så selv om det er nok av mat på en forplass, så kan de sloss så fjæra fyker midt i matfatet. Gråspurven e mye større enn blåmeisen, og derfor kan den kanskje dominere over blåmeisen, selv om blåmeis i seg selv er en svært tøff og hissig fugl.
Roar Solheim (01.05.2008)
Sommerfugler
I 2 år har jeg nå sett samme type sommerfugl i en syrenbusk. Det skal visstnok vært et TV program om en slik sommerfugl for et par¨år siden. Kan noen gi meg alternativer på hva dette kan være.
N.N (26.04.2008)
Svar:
Mange sommerfugler suger nektar av syrinbusker, så dette er altfor lite å gå etter for å kunne foreslå noen arter.
Roar Solheim (01.05.2008)
Bekkasiner
Hvilken type bekkasin begynner først å hekke ?
Ø.E. (27.04.2008)
Svar:
Det finnes tre bekkasin-arter i Norge; enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin og kvartbekkasin. Enkeltbekkasinen er den mest vanlige, og den du vil finne ute langs kysten i våtmark. Derfor vil det være denne arten som starter hekking tidligst. Dobbeltbekkasinen finner du opp i fjellregionen, mens kvartbekkasinen er vanligst på myrer i nord (Finnmark).
Roar Solheim (01.05.2008)
Flokk med hvite småfugler
Hei!
Jeg bor for tiden i tromsø og i dag når jeg satt å så ut vinduet kom det en flokk med hvite småfugler og satte seg i et tre. de var helt hvite i buken og var på størrelse med en dompapp. de var litt svarte på ryggen. hvilken fugl er dette?
M. (22.04.2008)
Svar:
Ikke helt lett å si, men det kan hende du har sett snøspurv. De holder seg imidlertid oftest på bakken på åpne områder, så det kan hende at dette dreier seg om gråsisiker.
Roar Solheim (01.05.2008)
Meisekasser
Når er det lurt å skjekke om det har kommet fugleunger i meise kassene mine?
S. (29.04.2008)
Svar:
I Sør-Norge begynner de første meisene å legge egg i overgangen april-mai. Eggleggingen tar opptil 10 dager, deretter ruger de ca 2 uker, så mot slutten av mai kan du begynne å kikke etter meiseunger.
Roar Solheim (01.05.2008)
skogsnipe eller strandsnipe
hva er dette??
E.M.H. (30.04.2008)
Svar:
Dette er en strandsnipe. Legg merke til hvordan det hvite går opp på siden av brystet bak den spraglete brystflekken. Skogsnipa har mørkere og mer markerte flekker i brystet, og mangler den hvite oppsvingen foran vingen.
Roar Solheim (01.05.2008)
Flermannsboliger
Hvilke arter vil trives i fuglekasser med flere boenheter?
T. (30.04.2008)
Svar:
Slike kasser bør man ikke lage! Dersom f. eks. en kjøttmeis velger ett av reirhullene, så vil den til å begynne med ha problemer med å vite hvilken enhet den skal bruke, og bygge reir i flere av dem. Vanligvis vil de fleste hullrugende fuglearter hekke med en viss avstand mellom parene, så det er bare ett av reirhullene/boenhetene som vil kunne bli brukt. Eneste unntak er festeplattinger for taksvalereir oppunder hustak, og muligens reirkasser for tårnseiler.
Roar Solheim (01.05.2008)
blåmeis
hei kan spettmeisen kaste ut blåmeisa ?? og hvor langt ti tar det før spettmeis hunnen legger egg rede er ferdig tror jeg
S.L. (01.05.2008)
Svar:
Selv om bildet ditt er litt mørkt, så ser det ut til at det er en spettmeis som ligger nede i fuglekassa. Den har gjemt nebbet mellom ryggfjærene. Jeg kjenner ikke noen direkte funn av at spettmeis har kastet ut blåmeis, men spettmeisen er en ganske aggressiv fugl, så det er ikke umulig at dette har skjedd. Når fuglen ligger nede i reiret, så har den sannsynligvis begynt å legge egg, har lagt ferdig kullet og ruger, eller er i ferd med å starte egglegging. Vanligvis fyker spettmeisen rett ut av kassa når du åpner lokket, så denne fugler virker uvanlig rolig. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (01.05.2008)
Spørsmål:
Natt til sist søndag (27/4) ble vi som fremdeles var oppe og ute på dekk på danskebåten MS "STENA SAGA" i Skagerak på vei til Fredrikshavn, vitne til noe utrolig flott og spesielt: Rundt og over skipet fløy i flere timer - mellom kl. 02 og 04 - hundrevis av småfugl og ble opplyst av det sterke neonlyset fra båten - det så formelig ut som en levende meteorittsverm i det beksvarte nattemørket. Vi skjønte det var trekkfugler på vei mot nord, men siden det et var svært tykt skydekke, så var det nok helt umulig for fugleflokken å orientere seg ved hjelp av stjernene. Har også lest at mange trekkfugl omkommer i oljeplattformenes gassflammer i Nordsjøen, og da er det vel nettopp lyset som tiltrekker seg disse fuglene? Kan dessverre ikke uttale meg om hvilket fugleslag vi så, men halen var litt lang og ble vifteformet når fuglene gjorde manøvre + at vingene var veldig avrundet i forkant. Håper på en liten kommentar om teorien vår holder om at disse trekkfuglene på vei mot nord ble så forvirret da de så det sterke lyset fra skipet at de ga seg til å følge med oss sørover til Fredrikshavn isteden. Det var som sagt aldeles bekmørkt der ute i Skagerak p.g.a. svært tykt skydekke. En av vaktene ombord sa at han aldri i hans 10 år lange fartstid på MS "STENA SAGA" hadde sett noe lignende.
T.A.A. (30.04.2008)
Svar:
Du har helt rett i at det er under spesielle forhold at fugler blir forvirret av sterkt lys. Tåke og tett skydekke kan være slike værforhold. Kommentaren fra den båtansatte som aldri hadde sett noe lignende, viser også at slike hendelser ikke er veldig vanlige. Dersom fuglene ble med sørover til Danmark igjen, så har de i det minste sannsynligvis berget seg til land, og kunne trekke videre ved bedre vær. Det er ikke mulig å foreslå noe annet enn en eller annen spurvefuglart ut i fra din beskrivelse av fuglene. En flokk trostefugler kan være sannsynlig.
Roar Solheim (01.05.2008)
Turkise egg
Hei, vi har en hytte på Jelsa i Suldal kommune i Ryfyltavangerke, ikke langt i fra Stavanger.
Vi oppserverte noe strå som stakk ut fra kledningen helt oppe under taket. Oppe på taket, ved å skyve til siden en takstein, fant jeg et rede ca 12 - 15 cm i diameter, med 4 små turkise egg, ca 1,5 - 2 cm lange. Har dere noen formening om hva slags fugl dette kan være. Da dette er på vår hytte, er det til tider folketomt her i opptil flere uker av gangen, mens når vi er her så leker ungene ikke langt unna redet, hvor vare er slike fugler for unger i nærheten? Er det noen ide å sette opp fugle kasser?
R.L. (01.05.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis fått stær på besøk. Reirmateriale, eggfarge og -størrelse tyder på dette. Fuglene vil neppe ha problemer med at unger leker i nærheten. Men du kan gjerne lage et par stærkasser og henge opp 2-3 meter over bakken i passende trær i nærheten. Kanskje får du stær i kassene neste år? Stærreiret under taksteinene kan også bli hekkeplass for tårnseiler etter at stærene har forlatt reiret.
Roar Solheim (01.05.2008)
funnet stær egg
vi tror vi har funnet et stær egg. det lå midt på plenen vår i dag morrest og var like helt, langt unna trær. naboen har stær i fuglekassen sin, men det er langt unna, ca 50 m. vi lurer på hvordan det kan ha kommet dit, hvor lenge kan et stær egg klare seg uten kroppsvarme, hvordan skal vi klare å passe på det slik at det klekkes og hva skal vi gjøre når det klekkes? vi bor i bodø.
E.O.A. (01.05.2008)
Svar:
Det hender faktisk at stær legger et egg ute på bakken, før de når tilbake til reirhullet sitt. Kanskje er det unge stærer som aldri har lagt egg før, og som ikke helt skjønner at de må komme seg inn i redet før egget kommer (?) Vanligvis er det ikke stort en kan gjøre med dette, men før rugingen har startet så kan et fugleegg ligge uten varme i flere dager (men ikke i frost). Derfor er det fullt mulig å dumpe egget ned i et stærreir hvor stæren faktisk har begynt å legge egg. Sett i så all en tusjprikk/merke på egget, så kan dere kontrollere om nettopp dette egget er befruktet og klekkes, eller om det blir liggende igjen uklekt i redet.
Roar Solheim (01.05.2008)
Gråhegre
Hei. Jeg jobber på et oppdrettsanlegg med torsk. På denne tiden av året er gråhegra en stor plage for oss.
Jeg lurer på om du vet hva som er naturlig fiende for hegra? Er det noe som kan skremme den bort?
N.N (29.04.2008)
Svar:
Den absolutt beste beskyttelsen mot fiskespisende fugler vil være dersom oppdrettsanlegg kan beskyttes ovenfra med netting. Noen steder har man forsøkt skremmming med oppblåsbare menneskefigurer som spretter opp med ståk og støy til uregelmessige tidspunkter. dette er utstyr som har vært brukt for å skremme hjortedyr. men hvor effektivt slikt kan være over tid i forhold til hegrer, vet jeg ikke. Andre oppdrettsanlegg langs kysten bør kunne ha noe erfaring.
Roar Solheim (30.04.2008)
Husspurv/ Jernspurv?
Her er noen bilder av spurven (se spørsmål 28.04.2008)
H.M.H. (29.04.2008)
Svar:
Dette er veldig tydelig en jernspurv.
Roar Solheim (30.04.2008)
Dameoppgjør? Brun fugl ved Akerselva.
På vei opp langs Akerselva i dag tråkket jeg nesten på to illsinte småfugler som lå på bakken og sloss seg i mellom - med bena! De hadde spredd vingene ut, kanskje som støtte?
Fuglene var brune, litt mindre enn trost, og mer jevnt nøttebrune i fargen. Noen tips om hva det kan ha vært, og er slike oppgjør vanlig? Har aldri sett at de bruker klørne på den måten før...
Like etter så jeg Fossekallen samle inn rusk til et rede, artig å se nasjonalfuglen for første gang!
C.K. (29.04.2008)
Svar:
Småfugler sloss om retten til et territorium, et leveområde, eller om retten til en bestemt make. Og slike oppgjør er blodig alvor - de kan pågå til en av fuglene dør. Det er nok ikke så ofte å se spurvefugler sloss med beina slik du beskriver, men de kan gjøre det når det blir riktig alvorlige oppgjør. Sothøner f. eks. sloss nesten alltid på denne måten i vannet. Vet ikke hva du kan ha sett, det er flere muligheter.
Roar Solheim (29.04.2008)
Navn
Kvifor vert det altid brukt latinske navne på fugler??
M.N. (29.04.2008)
Svar:
De latinske (vitenskapelige) navnene er de samme over hele verden, dermed kan alle vite hvilken fugl det snakkes om hvis vi f. eks. nevner Parus major - kjøttmeis. Men sier en svenske talgoxe, eller en finne talitiainen, så er det ikke like lett å vite hvilken art det dreier seg om.
Roar Solheim (29.04.2008)
Oransje og svart/hvit småfugl?
Hei!
I vår har vi fått mange fugler på fuglebrettet som vi ikke har sett før, blant annet en flokk grønnfink. (Bor ca 500 mho på Hadeland) En liten, svart og hvit spraglet fugl med oransje partier, døde i en smell med vindusruten, dessverre. Aldri sett den før. Hva er dette, tror du?
A. (29.04.2008)
Svar:
Det høres ut som om det kanskje kan dreie seg om en bjørkefink.
Roar Solheim (29.04.2008)
Husspurv? (Emberiza striolata)
Bor 12 km øst for Bodø. I formiddag så vi flere ganger en ukjent fugl (alene)i rosentreet der frømaterene henger. Den lignet en spurv i bakkroppen, men den var jevn blygrå oppå hodet, i brystet og på siden av hodet. Gråfargen var helt jevn, men mulig at det var svake flekker av brunt oppå hodet når den bøyde hodet. Kan det være Husspurv? Fant den i Fugleleksikon i farger fra Tiden Norsk Forlag 1975 men ikke i andre bøker vi har. I denne boka hører den hjemme i nord-Afrika! Har noen bilder, men ikke fått dem inn på PC enda.
H.M.H. (28.04.2008)
Svar:
Dette er lettest å kontrollee når du kan sende inn bilder av fuglen, men jeg mistenker sterkt at du har sett en jernspurv - det stemmer godt overens med den beskrivelsen du gir.
Roar Solheim (28.04.2008)