Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 890 til 49 939 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Svalene - Forsvinner de?
Svalebestanden i norge har minket de siste tiårene, hva er grunnen til dette? jeg har et prosjekt på skolen om dette skjønner du. å jeg synes det er ganske interresant. å kan du fortelle meg litt om låvesvalene? det hadde vært fint å fått svar på disse spørsmålene.. mvh Linn
L. (16.12.2005)
Svar:
Det hekker tre svalearter i Norge: taksvale, låvesvale og sandsvale. Alle er trekkfugler som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Nedgang i bestander kan derfor skyldes forhold i Afrika såvel som i Norge, eller langs trekkrutene. Låvesvaler og sandsvaler har gått merkbart ned i antall, men noen steder ser det ut til at låvesvaler har tatt seg opp igjen. Låvesvaler har blitt drept i store mengder ved sprøyting i sør-Afrika. Endringer i landskapet i Norge kan også gi færre hekkemuligheter og færre svaler her hjemme.
Roar Solheim (19.12.2005)
duenes syn
Har duer god syn eller dårlig syn?
Mener om de har god syn til å oppdage farer?
N.N (15.12.2005)
Svar:
De fleste fugler har sannsynligvis meget godt syn. Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Duer har trolig like godt syn, siden de jaktes på av falker og må kunne oppdage dem på så langt hold som mulig.
Roar Solheim (16.12.2005)
Hva blir en skjære etter 7 dager.
På jobben har vi en adventskalender med såørsmål, og dagens sp.mål er: Hva blir en skjære etter 7 dager?
Dette lurer vi veldig på! Hilsen oss på Marienlyst apotek, Drammen.
N.Y. (13.12.2005)
Svar:
Mitt forslag er lokalnavnet sjur.
Frode Falkenberg (13.12.2005)
trekkfugler
hei
jeg lurer på noen navn til noen trekkfugler?+?
L. (13.12.2005)
Svar:
Nesten alle de norske fugleartene er mer eller mindre trekkfugler. Et par eksempler på Afrikatrekkere kan være rødstjert og løvsanger, mens svarttrost og heipiplerke er eksempler på arter som overvintrer på Kontinentet.
Frode Falkenberg (13.12.2005)
Fuglen er nå ok:)
Ville bare medele dere om at fuglen nå er kommet seg 100%. Jeg slapp den ut isted. Den fløy avgårde så fint så:)
B.M.O. (08.12.2005)
Svar:
Veldig bra! Det er alltid godt å høre at slike hendelser kan ha en god utgang! Ha en god jul!
Frode Falkenberg (09.12.2005)
Hva skal jeg gjøre med fuglen som fløy inn i vinduet vårt?
Hvordan ser fuglen ut: Den har en fin grå farge over hele, på hodet har den svart område rundt øynene og på nebbet, hodet har også et kopper-farget skjær. Stjerten har en gultfarget tupp. Kan holde den med inne i begge hendene mine, veier kanskje 100-300g.
Den fløy rett i vinduet vårt og ramlet 2-4 meter ned i forholdvis dyp snø. Jeg tok den med inn i varmen siden den lå der helt stille. Den gjorde ingen tegn for å forsvare seg, ikke noe piping, biting eller flaksing.
Den bærsjer ganske mye, har bærsjet kanskje 3-4 ganger, avføringen har en anelse rød farge, kan det være blod? Jeg tror ikke det. Har gitt fuglen vann, sørget for at den drakk ved å helle fra hånden og mot nebbet, den drikker ikke av skålen selv enda. Når jeg løfter den opp vil den helst stå med beina på fingerne eller har beina godt støttet til hånden min. Den vil ikke hvile med kroppen sin mot hånden min. Hva kan dette skyldes?
Den virker litt kvikkere nå, men den prøver ikke å fly eller stikke av når jeg lar den stå på fingeren min.
Prøvde å se på vingene, og de ser inntakte ut. Tror jeg:)
Hva kan jeg gjøre? Den ligger nå i en bananboks med tak og gode fine pustehull, har vann og ligger lunt og godt.
mvh
Bjørn Magnus
B.M.O. (08.12.2005)
Svar:
Dette høres ut som en sidensvans. Normalt veier en sidensvans rundt 65 gram. At avføringen er rød kan i så fall tilskrives rognebær, som er en av favorittrettene om vinteren. Rognebær er også noe du kan fore den med. Fuglen må få sitte i ro i et bur eller en pappkasse 1-2 dager. Kanskje kommer den seg, eller så kan den til slutt dø - det kommer an på hvor kraftig smell den har fått i hodet. Fugler som får hjernerystelse ved flyging mot vindu kan ofte komme seg etter noen timer til 1-2 dager. Sender du et bilde av fuglen, så kan vi også bestemme den med sikkerhet.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (08.12.2005)
Hakkespett
Hei, jeg lurer på om du vet hva er årsaken til at en hakkespett lager reier i et hus?Det fikk vi nemlig for ca. to uker siden:) En hakkespett har laget et ganske stort hull i et hjørnet av huset og den bare fortsetter med verket.Takk på forhånd!
Med vennlig hilsen
D.C.B. (07.12.2005)
Svar:
Det er om seinvinteren eller våren hakkespettene hakker ut sine reirhull, så det er nok ikke en fugl som har tenkt å bosette seg inne i huset ditt. Grunnen til at den hakker kan være at den hører lyder fra (og kanskje finner?) smådyr inne i veggen.
Frode Falkenberg (08.12.2005)
Tyngste fugl som kan fly.
Hvor tung, i kg, kan en fugl være for å kunne fly.
Altså tyngste flyvedyktige fugl.
F. (08.12.2005)
Svar:
Den tyngste flygedyktige fuglen er stortrappa (Otis tarda), som kan bli opptil 21 kilo tung. Arten finnes nærmest oss i Sør-Tyskland.
Frode Falkenberg (08.12.2005)
Vindu
Hvorfor flyr småfugler inn i vinduet
N.N (02.12.2005)
Svar:
Det kan skyldes mange forhold. Noen steder ser de gjennom huset, inn ett vindu og ut et annet, og tror kanskje de kan fly gjennom. Noen steder gir gjenskinn i vinduet inntrykk av at det er vegetasjon fuglene flyr mot, og noen ganger kolliderer småfugl mot vinduer idet de blir skremt av en rovfugl. Svært ofte flyr fugler fra forplassen mot vindu idet en spurvehauk kommer farende.
Roar Solheim (02.12.2005)
Hva slags rovfugl ?
Ved hytta vår i Vassfarfjella observerte vi en ganske stor grå rovfugl som lagde noen rare metallsike klunkelyder under flukt ? Hva er det for slags fugl ?
T.B. (02.12.2005)
Svar:
Metalliske klunkelyder er artstypiske for ravn, og ikke kjent lyd fra noen norske rovfuglarter. Ravn er nesten blåsvart, men hvis lyset reflekteres fra fjærdrakten kan fuglen under visse forhold kanskje virke grå i farge(?).
Roar Solheim (02.12.2005)
fugler
hva heter fuglenes mage
J.E. (30.11.2005)
Svar:
Søk i tidligere stilte spørsmål (feltet over svarene) på MAGE, så får du et eldre svar på samme spørsmål.
Frode Falkenberg (01.12.2005)
Kråke
Hei
Fant forleden en kråke som ikke kunne fly. Den ser ut som en unge, men får kråker unger på denne årstiden? Jeg har heller ikke funnet noen skader eller brudd på den. Men både velen og vingene er veldig korte. Vingene burde vært noen centimeter lengre. Kan det være grunnen til at den ikke kan fly? Ellers er den aktiv og virker helt frisk. Selv om den ikke klarer og fly, flakser den med vingene og hopper høyere for hver dag. Vet du hva jeg bør gjøre, og eventuelt hvor lenge jeg bør vente og se om den kommer seg på vingene. Og hvis den gjør det, hvordan er overlevelsessjansene dens. Har hørt at kråker har veldig behov for å tilhøre en flokk for og overleve. Hvil det bli vanskelig for den og bli tatt opp i en flokk, hvis den slippes på samme sted?
Hilsen Daniel
D. (30.11.2005)
Svar:
Kråker har IKKE unger så sent, men det ville ha hjulpet for vurdering av situasjonen dersom du kan sende bilde(r) av denne fuglen. Hvis fuglen er frisk og klarer seg (dvs. klarer å fly etterhvert) så er det ikke noe i veien for at den skal kunne klare seg ute. Ungfugler av kråker samler seg i flokker om vinteren, men det betyr ikke at enslige fugler ikke kan klare seg.
Roar Solheim (30.11.2005)
svane i Nordkapp
Hei. Jeg tok for noen dager siden bilde av en enslig svane i en isråk i Skipsfjorden i Nordkapp. Er det en sangsvane? Hvorfor er den her nå? Hvor skulle den egentlig vært, og når skulle den dratt? Vil den få problemer ettersom ferskvannene på øya fryser? Eller vil den klare seg, tror du?
N.N (29.11.2005)
Svar:
Dette er nok høyst sannsynlig en sangsvane. De kan klare å overvintre der hvor det er åpent vann og bunnlevende vannplanter som de kan beite på. Men dersom det plutselig blir sprengkaldt og fryser til, kan en slik svane langt mot nord være for sent ute til å klare trekket sydover. Men - en vet aldri, og hvis fuglen ellers ser ut til å oppføre seg normalt, så er det bare å vente og se, og la naturen gå sin gang.
Roar Solheim (30.11.2005)
Hva slags fugl?
Hei!
Jeg så en fugl jeg aldri tidligere har sett her om dagen. Den var ganske så stor, kanskje 20 cm lang, med veldig langt spisst nebb. Den var litt gul på ryggen tror jeg og ellers brunspettete. Først satt den seg i et kastanjetre for så å fly over til ei furu hvor den satt og hakka i barken. Hva slags fugl er dette? Synes det var litt interessant ettersom jeg aldri tidligere har sett en sånn fugl.
Og om det har noe å si, så bor jeg i Vestfold, helt ved kysten.
C. (26.11.2005)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en grønnspett.
Frode Falkenberg (26.11.2005)
Fulger
Har fulger TO mager? Og hvis de gjør det,hvilken oppgaver har dem?
N.N (25.11.2005)
Svar:
Fugler har én mage (Kråsen), og hos noen er denne svært muskuløs (f. eks. plantespisende hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Roar Solheim (26.11.2005)
Stork på Møre ?
Jeg har kontor ved Katevågen i Ålesund - og lurte på om det var en stork vi hadde fått besøk av ned i fjæra .
Fuglen var hvit med en grå flekk på halsen .
Det var ikke en hegre ( som vi forøvrig har mange av her).
N.N (25.11.2005)
Svar:
IKke helt lett å avgjøre uten å ha bilde av fuglen. Men når du sier at det IKKE er en gråhegre (som det ellers finnes mange av), så KAN det også være en annen hegreart. Flere Europeiske hegrearter dukker nå og da opp i Norge, men vanligvis ikke på denne tiden av året. Det gjelder også stork, som nå bør befinne seg i Afrika!
Roar Solheim (25.11.2005)
Spørsmål:
hva er en linnerle????????
N.N (25.11.2005)
Svar:
Riktig skrivemåte er linerle (én N). Det er en insektspisende spurvefugl som trekker hit fra Afrika for å hekke på våre breddegrader om sommeren. En av de artene som mange kjenner igjen, og som det tidligere var knyttet værtegn og overtro til.
Roar Solheim (25.11.2005)
Skjæra og vinduskitt
Hva skal jeg gjøre når skjæra spiser kitten rundt vinduene?
S. (19.11.2005)
Svar:
Dette er ikke helt enkelt. Enten må skjæra hindres i å få mulighet til å hakke løs kittet (som er nesten umulig), eller så må kanskje kitt-typen endres. Jeg anbefaler kontakt med en glassmester - denne yrkesgruppen burde kjenne til problemet og ha forutsetninger for å kunne si om problemet kan løses.
Roar Solheim (25.11.2005)
fossekall/nasjonalfugl/NRK/CIPO
Det blir så mye skrevet (og dere nå) at det var Ni-timen som stod for valg av nasjonalfugl. Det er ikke riktig. Det var NRK-lokalen i Rogaland med Holger Holgersen og Andreas Thorsen som hadde en del programmer i 1963, igangsatt etter at den norske CIPO-komite var på Revtangen i møte i sept 1962 og det ble enighet om valg av nasj.fugl. Se Sterna 5, 1963, 317-324.
S.E. (22.11.2005)
Svar:
Takk for korrigerende opplysninger. Det er kanskje Nitimens (NRK) opplegg med valg av diverse nasjonal-dyr/retter/steder etc. som har frembragt denne misforståelsen.
Roar Solheim (25.11.2005)
Svaner der flyver om natten
HVorfor flyver svaner om natten?
N.N (18.11.2005)
Svar:
Fugler har forskjellige strategier hva gjelder når på døgnet de trekker. Svaner tilhører den kategorien fugler som kan fly både om dagen og om natten. Man antar at vanene med å fly om dagen eller natten kan knyttes opp mot de forskjellige artene næringsvalg. Generelt kan man si at dagtrekkere ofte har flekkvise områder der de i flokk kan søke næring, mens fugler som flyger om natten ofte søker næring individuelt og fødetilgangen er jevnt fordelt i passende miljøer (Alerstam; Fågelflyttning 1982).
Frode Falkenberg (24.11.2005)
Skilnaden mellom rovfuglar
Kva er skilnaden på ørn, hauk, falk og våk? Og likskapane?
O.H.H. (22.11.2005)
Svar:
Alle du nevner er rovfugler. Ørner, hauker og våker tilhører samme orden (Accipitriformes), mens falkene tilhører en annen orden (Falconiformes). Ørner og våker har brede vinger som er en tilpasning til termikkflukt, mens spesielt falkene og kjerrhaukene er aktive flygere. Familiene har forskjellig nebbform, noe som er en tilpasning til hvilke byttedyr de tar. Dette var bare to eksempler på forskjellige karakterer, men det finnes også flere kjennetegn som skiller de forskjellige familiene.
Frode Falkenberg (24.11.2005)
Hei! Ornitologen!
Hei! du!! Jeg vet ikke om du kan svare på det men jeg kan prøve. Jeg har noen undulater som jeg vil skal få unger. Jeg har hengt opp rugekasse og jeg har ventet veeeeeeeldig lenge, men det virker ikke som om de intereserer seg for fuglekassa. det virker som om de er redde for den. de er fire år nå begge to. er det noe jeg kan gjøre for og få dem intereserte? hvis du ikke kan svare så lurte jeg på om du visste om en nettside som jeg kan spørre om dette på?
H.M. (22.11.2005)
Svar:
For det første: Er du SIKKER på at disse to fuglene er hann og hunn? Hvis du er usikker, kan det jo hende at du har to undulater av samme kjønn, og da blir det ingen hekking! Hvis kjønnsbestemmelsene er sikre, bør du kontakte en smådyrveterinær eller papegøyeforening for å få hjelp.
Roar Solheim (24.11.2005)
Spørsmål:
Hvilken trekkfugl flyr lengst
N.N (23.11.2005)
Svar:
Vanligvis er det rødnebbterna som er ansett som den lengste trekkflygeren (ex. Svalbard til SydAfrika og havområdene rundt Sydpolen), men det kan tenkes at noen andre arter i løpet av året kan fly like langt (f. eks. albatrosser, som stadig er på vingene).
Roar Solheim (24.11.2005)
ærfugl
hvor mye ærfugl finnes det i trondheimsfjorden og hvor hekker de. Lurer også på hvor mye ærfugl som blir tatt av rovdyr?
P. (15.11.2005)
Svar:
Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag eller Direktoratet for naturforvaltning. Disse to står bak årlige opptellinger av ærfugl i dette fjordsystemet.
Frode Falkenberg (22.11.2005)
Svartbak
Hvor stort vingespenn har en svartbak
G. (21.11.2005)
Svar:
Svartbaker har et vingespenn på rundt 150-165 cm.
Frode Falkenberg (22.11.2005)
Fugle blad
Hei.
Jeg har en svoger som er en ivrig hobby ornitolog.
Finnes det noen magasiner som er spesielt rettet mot denne interessen?
Tenkte på julegave...
D. (21.11.2005)
Svar:
Prøv tidsskriftene Fuglevennen og Vår Fuglefauna fra Norsk Ornitologisk Forening: http://www.fuglevennen.no/medlem.htm og http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.php
Frode Falkenberg (21.11.2005)
krikkand og trane.
hvor mange år kan trana og en krikkand bli??
S.O.P. (21.11.2005)
Svar:
Ifølge Norsk RingmerkingsAtlas (Stavanger museum 2003) ble den eldste krikkanda som har blitt registrert i Norge 21 år og seks måneder, mens den eldste trana ble 3 år og 5 måneder. Disse tallene er basert på gjenfangete ringmerkete fugler. Tranealderen er nok veldig moderat i forhold til hva de virkelig kan bli.
Frode Falkenberg (21.11.2005)
kongefuglen
størreles og farger på kongefuglen! hvordan ser den ut?
B. (12.11.2005)
Svar:
Jeg antar at du mener fuglekongen? Vel, her er et par linker til bilder av vår aller minste fugl: http://cyberbirding.uib.no/photo/r_regulus_02.php og http://miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=480&bi_id=928&gruppe=2379
Frode Falkenberg (21.11.2005)
Norges nasjonalfugl
Hei.
jeg kjenner en som er ganske flink på fugler, og han sier at det opprinnelig er Fjellrypa som er norges nasjonalfugl, men at det av en eller annen grunn har blitt endret.
Er dette rett?
På forhånd takk!
M.H. (20.11.2005)
Svar:
Nei, dette er feil. Nasjonalfugl-begrepet ble satt i gang av Nitimen (NRK), og folk valgte da fossekallen til Norges nasjonalfugl. At noen har ment at andre arter burde passe bedre, kan tenkes.
Roar Solheim (21.11.2005)
Undulat
Hei. Har en undulat som driver å klør seg selv på halsen. Han klør seg til blods. Har gitt han krave men det hjelper lite. Når kraven tas vekk fortsetter han. Hva kan jeg gjøre? Det er kun på halsen og alt av fjær er borte. Han har holdt på med dette ganske lenge.
S. (17.11.2005)
Svar:
Anbefaler at du kontakter en veterinær. Dette er et nokså utbredt problem hos burholdte papegøyefugler, så de fleste veterinærer som behandler kjæledyr/fugl bør vite hva som kan gjøres.
Roar Solheim (18.11.2005)
Spurveugle
Hei
jeg fikk noen gode bilder av en Spurveugle i krokskogen idag. Lurte egentlig bare på om denne ugla er sjelden i norge da jeg ikke har sett den før. har du noen gode linker der jeg kan lese mere om denne fantastiske fuglen?
R. (14.11.2005)
Svar:
Spurveugla er temmelig vanlig i bar- og blandingsskog over hele Østlandet, men siden den er så liten er den svært lett å overse.
Roar Solheim (17.11.2005)
Spørsmål:
Vi har en enslig fugl med følgende utseende ved huset for tiden: lys grå buk med mørkere vinge og rygg, sort stripe ytterst på vingen og sort stripe (maske) ved øynene. Størrelse som en grovbygget dumpapp. Hva kan dette være ?
N.N (17.11.2005)
Svar:
Det høres ut som om dette kan være en spettmeis.
Roar Solheim (17.11.2005)
Ukjent fuglunge
Jeg fant en ukjent fuglunge i veien. Jeg tok den med hjem fordi at den ikke skulle dø. Nå lurer jeg på hva småfugler spiser, og hvordan skal jeg stelle den?
K.T. (14.11.2005)
Svar:
Jeg trenger litt mer info og gjerne et bilde av ungen. Om du har funnet en fugleunge nå i november så kan det dreie seg om ei bydue, og de liker frø av mange slag. Hakkete nøtter og brød fungerer også.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Dompapper
Hei!
Jeg lurer på hvorfor det er så sjelden en ser dompaper i Vestfold. Hvorfor er det sånn at når jeg ser en, så er det om vinteren? Er de i Norge hele året eller er den en trekkfugl? Hvis den er en trekkfugl, og kommer til Norge om vinteren, hvor er den da om sommeren? Hadde diskusjon om dette rundt middagsbordet nemlig. På forhånd takk for svar!
H. (14.11.2005)
Svar:
Dompapen lever et relativt diskret og skjult liv i barskog om sommeren. Både fuglene og reirene er vanskelig å finne, spesielt om man ikke kjenner lyden (som også er rimelig diskret...). Om vinteren vandrer de over større eller mindre områder, og dukker gjerne opp i mer folkerike områder (f.eks. på foringsplasser i bebyggelser). Vandringene til dompapen er ikke veldig godt kjent, men at frøsetting hos ask spiller en rolle er klart. Både i høst og i fjor høst var det et innslag av dompaper med for oss nordmenn en ukjent lyd. Lyden er den samme som i alle fall dompaper fra Kaukasus har, og fuglene kan stamme derfra. Det er i seg selv ikke noe spesielt i at dompap fra østlige områder dukker opp i Norge på næringsvandringer høst og vinter.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
trekkfugler og flytu
Hvilken trekkfugl har den lengste årlige flyturen `?
N.N (15.11.2005)
Svar:
Rødnebbterna er den arten som trekker lengst. De mest ekstreme individene trekker fra sine arktiske hekkeplasser om høsten for å overvintre i antarktiske farvann.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Spørsmål:
E emu australias største fugl
N.N (15.11.2005)
Svar:
Emuen er en riktig stor fugl som kan ble 1,8 meter høy og 50 kilo tung. Den er riktignok ikke den største australske fuglearter. Kasuarer kan ble hele to meter høye og 60 kilo tunge. Både emuer og kasuarer sliter for tiden, og bestandene minker. Kasuaren er den mest trua av de to.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Spørsmål:
hvor gammel kan en krikkand bli?
N.N (16.11.2005)
Svar:
Den eldste norske krikkanda som har blitt registrert (gjennom ringmerking og gjenfangst) ble hele 21 år og seks måneder!
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Undulat
Heisann! Vet ikke om dette er ett sted jeg kan spørre om alt dette...men jeg prøver=)
Jeg har da 5 undulater, en gammel hann på ca 11-13 år som jeg har hatt i evigheter=) Jeg har da 4 nye unde undulater som jeg kjøpte for å redde de fra en grusom situasjon! De hadde hverken mat eller vann...og satt dekket til av ett pledd hele dagen! Nå er det så at de er ofte syke... kan det være pga måten de ble behandlet på? Min gamle undulat har ikke vært syk, bare disse 4!
Så er det en ting til: Hva kan være galt hvis en undulat mangler klørne på den ene foten? Dette spør jeg for en annen....
Håper du kan svare på dette...=) hehe
på forhånd takk!
I. (14.11.2005)
Svar:
Det beste er nok at du stiller disse spørsmåla til en veterinær. Dyrenett.no har en egen spalte der veterinærer svarer på spørsmål om kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o. Prøv den!
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Fossekall i Rauma, 11.11.05
Tror jeg så en fossekall for første gang i mitt liv idag i Rauma elv, i nærheten av Trollvegen. Kan det være sant. Har bod her i over 30 år og aldri sett en sant fugl før...
B. (11.11.2005)
Svar:
Det kan nok stemme ja. Fossekallen er utbredt over det meste av landet, men er alltid knyttet til rennende vann der den finner maten sin. Om høsten og vinteren kan de dukke opp på plasser der de normalt ikke er i hekketiden.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Fuglekasse til låvesvale
Kan en lage fuglekase/brett til låvesvale?
D. (10.11.2005)
Svar:
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for låvesvaler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Skadet stokkand
Hvis ei and blir truffet av en pinne noen kaster etter den og kanskje blir skadd, kan den drukne? Vi er litt uenige her.
Jeg tror den dukker og svømmer unna, hvis den kan. Hvor langt vil den evnt. kunne svømme? Ei død and ville vel flyte?
Håper på svar.
Margit Bredesen
M.B. (10.11.2005)
Svar:
Skader du ei and, så vil den svømme bort. Dør anda så vil den flyte. Jeg anbefaler derimot IKKE å prøve ut konseptet.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Havørnas reir
Hei!
Er det sant at havørnas reir kan bli 1000 kg tung?
B.A. (10.11.2005)
Svar:
Havørn (og kongeørn) bygger store kvistreir, enten i gamle, grove trær eller i bergvegg. Reiret kan bli brukt gjennom flere tiår, og hvert år legger ørnene på nytt reirmateriale. Reirene kan derfor bli både store og tunge, og 1000 kg er nok ikke uvanlig. Enkelte reir kan nok bli større også, men det er jo ikke så lett å veie et ørnereir som ligger oppe i et tre (!).
Roar Solheim (10.11.2005)
Kjøttmeiser med svulst
Blandt mange fugler på brettet (Lillesand) ser vi en del kjøttmeiser med en eller flere rød/orange svulster på hodet. Er dette en "normal" kjøttmeis sykdom?
P. (06.11.2005)
Svar:
Såvidt meg bekjent er dette forårsaket av et virus. Det kan gjerne være en form for kopper, men jeg anbefaler deg å ta kontakt med Veterinærinstituttet på e-post (adm@vetinst.no) for å få svar fra en virolog.
Pål videresendte forespørselen, og dette er svaret han fikk fra Veterinærinstituttet ved Turid Vikøren:
Dette er truleg fuglekopper. Fuglekopper er ein virussjukdom som ytrar seg ved svulst- eller vorteliknande nydannelsar i huda (sjå vedlagde foto). Fuglekoppe-virus finst i ulike former som er tilpassa ulike fuglegrupper, tildømes er det truleg ulike former på meiser, kråkefuglar, duer, m.fl. Viruset er ganske motstandsdyktig og kan overleva fleire veker i naturen etter innturking. Smitte skjer ved kontakt mellom friske og sjuke fuglar, då virus trengjer inn gjennom små sår i huda eller slimhinnene. Fuglebrett vil skapa gode tilhøve for overføring av sjukdommen. Tid frå smitte til det opptrer sjukdom er 4-8 dagar. Kopper opptrer ofte på fjørlause område av kroppen, til dømes ved nebbrota, augo og på føtene, men dei kan også finnast andre stader på kroppen. Hjå kjøtmeis har sjukdommen ofte ei alvorleg utvikling, særleg om vinteren. I tillegg til at sjukdommen svekkar fuglane så vil store, fjørlause svulstar føra til sterk nedkjøling.
Vi er interessert i å få inn kjøttmeis med fuglekopper til obduksjon. Granskingene er gratis, men avsendar må betala frakt. Vår postadresse er: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo.Frode Falkenberg (08.11.2005)
Navn På Sjelden Fugl!
Jeg så en fugl, trodde først at det var en meise, men er ikke sikker. Den var gul og hadde en markant svart linje som gikk på siden av hodet og fulgte vingen helt ned. Den hadde en skarp profil. Vi ble stående å se på hverandre. Jeg bor på Gjettum i Bærum. Og fuglen så jeg i en skogpulje med løv og gran.
E.M.B. (04.11.2005)
Svar:
Det finnes ikke så mange gule fugler med svarte striper i Norge utenom kjøttmeis. Et forslag fra meg kan være spettmeisa, som har distinkte aniktstegninger. De er riktignok ikke gule, men noen av hunnene er relativt rødorange på store deler av undersiden.
Frode Falkenberg (08.11.2005)
fulle fugler
i fjor og året før på denne tiden av året var det masse fugler utenfor som spiste bær fra trærne. jeg tror det var sidensvanser. bærene var gjæret, fuglene ble fulle og kræsjet inn i vinduene. men i år har de ikke vært her! er det noen spesiell grunn? har de dødd av fugleinfluensa alle samme?
J. (04.11.2005)
Svar:
Sidensvansene ER her! De har vært på Øst- og Sørlandet i 3-4 uker nå, og har forsynt seg av det som er igjen av rognebær og annet etter at trostene har tatt sitt. Det er INGEN dokumentasjon på at NOEN spurvefugler har fått fugleinfluensa så langt jeg kjenner til, så ingen grunn til panikk her.
Roar Solheim (07.11.2005)
Foring og fuglevirus
Jeg bor i nærheten av et av de områdene som er varslet å kunne bli besøkt av fugler med H5 virus (Øra ved Fredrikstad) Lokalavisa har fått spørsmål om vi skal la være å mate fuglene for slik å forsøke å skjerme oss mot evt. smitte. Dette høres imidlertid noe hysterisk ut, men kanskje det allikevel er en reell problemstilling? Hva mener dere? Kan vi trygt fortsette å mate småfuglene?
L. (03.11.2005)
Svar:
Ja, absolutt! Det finnes ikke ett dokumentert tilfelle av at spurvefugl har overført fugleinfluensa, så dette er en overreaksjon av dimensjoner. Hvis man skal utvise noen grad av forsiktighet, så er det våtmarksfugl (ender og svaner) man skal unngå å la tamfugl ha kontakt med (gjess eller høns). Du kan bare fore småfuglene, og berolige engstelige fugleforere!
Roar Solheim (03.11.2005)
Trekkfugler
hvor finner man generelt info om trekkfugler på internett?
E. (02.11.2005)
Svar:
Prøv denne norske lenken: http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.html og denne mer omfattende lenken på engelsk fra USA: http://www.npwrc.usgs.gov/resource/othrdata/migratio/migratio.htm
Frode Falkenberg (03.11.2005)
Trekkfugler
hvor finner man ifo om generelt om trekkfugler.
E. (02.11.2005)
Svar:
Det kom ut en fantastisk bok om trekkfugler i 1982. Den er skrevet av svenske Tomas Alerstam og heter "Fågelflyttning". I 1990 ble den utgitt på engelsk under navnet "Bird Migration". Jeg anbefaler at du sjekker opp denne boka på biblioteket. Der finner du det aller meste om trekkfugler.
Frode Falkenberg (02.11.2005)
Spørsmål:
Hvor gammel blir kråka?
Er det noe i det at de holder kråkeråd og tar livet av andre kråker?
N.N (31.10.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke den høyeste registrerte alder på kråke. I vår ble det funnet en ringmerket ravn som var 22 år gammel. Kråka er en nær slektning av ravnen, så det er nok mulig for ei kråke å bli tilsvarende gammel.
Kråkeråd spiller på ansamlinger av kråker om kveldene og nettene. Slike ansamlinger finner man helst utenfor hekketiden. Man antar at det er en viss informasjonsutveksling på slike overnattingsplasser, men det viktigste er nok at slike ansamlinger fungerer som et predatorvern. Jeg kjenner ikke til, og vil ikke tro, at det foregår mye drap i forbindelse med fenomenet.Frode Falkenberg (02.11.2005)
svarthvit fluesnapper
Svarthvit fluesnapper er min favorittart.I fjor hadde jeg 40 par med svarthvit fluesnapper,som gikk til hekking i kassene mine.Bare 10 av disse fikk frem flyvedyktige unger.I de andre 30 døde ungene,de aller fleste som ganske nyklekte.Været var vel ganske normalt her på indre østlandet. Hva kan være årsaken til denne store dødeligheten? På forhånd takk for svar.vennlig hilsen Roger.
R. (01.11.2005)
Svar:
Slik ungedødelighet er det vanskelig å finne konkrete årsaker til, men de mest sannsynlige er plutselig svikt i næringstilgang. Dette skyldes vanligvis dårlig vær (kulde og regn), men kan også framkomme av andre, ukjente årsaker. Selv observerte jeg stor dødelighet blant voksne meiseunger i egne småfuglkasser i Lillesand kommune i sommer.
Roar Solheim (01.11.2005)