Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 890 til 49 939 av totalt 50 201 spørsmål «forrige neste»
Antall fugler i Norge
Hvor mange fugler (arter) hekker i Norge?
Hvor mange er observert i Norge?
O. (05.01.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge. Mange av disse er sjeldne, og kan ikke regnes som regulære hekkefugler. Antall regelmessige hekkefugler i Norge er ca. 220.
Det var fram til og med 2004 observert hele 469 forskjellige arter i Norge.Frode Falkenberg (10.01.2006)
Struts
Jeg har noen spørsmål angående strutsen i vill tilstand. Hvor gammel kan den bli? Når har den paringstid? Lager den reir? Er den farlig å møte for mennesker? Er det noen sider på internett jeg kan finne ut mer? På forhånd takk.
S. (05.01.2006)
Svar:
Strutser blir normalt 20 til 30 år i vill tilstand. Hekkesesongen varierer i forhold til fuktighet og geografi. På de øst-afrikanske slettene legger de egg i perioden fra juni til oktober, med en topp i august. I Sør-Afrika legges egga litt vilkårlig i perioden fra februar til november, mens de nord i Kenya helst legger egg i løpet av årets tre første måneder. Strutsen sparker meget hardt for å forsvare seg, så den er definitivt farlig for mennesker ved nærkontakt.
Frode Falkenberg (10.01.2006)
Dvergspett
Hei,
Vi har hytte på Oppdal der vi henger opp meiseboller og legger ut solsikkefrø til fuglene om vinteren. Her får vi besøk av flere meisetyper, dompaper og andre småfugler. Forrige helg så vi imidlertidig en liten (ca 15 cm) hvit og svart hakkespett med rødt hode sittende på meisebollen. Etter en liten titt i fugleboken fant vi ut at dette må være en dvergspett. Der stod det også at disse spiser insekter, så er det vanlig at disse spiser frø? Og er det en vanlig fulg å se der oppe?
H.S. (06.01.2006)
Svar:
Dvergspetten finnes i Oppdal kommune. Den er en uvanlig gjest på foringsplassen, men når de først har oppdaget en god meisebolle kommer de gjerne tilbake gjennom vinteren.
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Fugl på ville veier?
Jeg bor på Sjølyst i Oslo, og i en uke har jeg observert en stor grå fulg, hele fuglen er grå, med lange tynne ben og langt spist, litt gult nebb,på bredden av Hoffselva, rett før elva går under Drammensveien og ut i Bestumkilen. Når vi stopper og ser på den flyr den inn i de store vannrørene og ut av syne. Den har sikker et vingespenn på nesten 1 meter. Hva kan dette være?
J. (07.01.2006)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en gråhegre. Ta en titt på: http://cyberbirding.uib.no/photo/a_cinerea_02.php (ungfugl) og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160 (voksen fugl).
Frode Falkenberg (09.01.2006)
fuglejakt
lurer på hvor stor sjangsen er for at fugleinfluensa kan komme inn til landet med trekkfugl?? jakter en del gås og ender og lurer på om disse kan bringe smitten med seg? kan man se på fuglen om den er smittet? hvordan skal man evt tilberede en fugl for å unngå å bi smittet?
N.N (31.12.2005)
Svar:
Det er foreløpig ingenting som tyder på at trekkfugler klarer å gjennomføre en fysisk belastende tur som en trekketappe med H5N1 i kroppen. De ville fuglene som har blitt funnet med denne typen fugleinfluensa har alle trolig blitt smittet av lokale hønse- eller andefugler. Ville fugler som har blitt funnet med H5N1 har alle vært døde eller døende.
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Gråhegre
Hvilken side på internett finner jeg mye fakta om gråhegre??
S. (06.01.2006)
Svar:
Prøv denne: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Gartner
Finnes det en fugl som heter "gartner", eventuelt om den har flere navn??
J.K. (06.01.2006)
Svar:
Det fins mer enn ti forskjellige gartnerfugl-arter. Alle har en helt egen stil når de bygger og dekorerer sine "hager". "Hagene" er laget for å vinne hunnenes gunst. Gartnerfuglene finnes i Australia og Ny-Guinea.
Frode Falkenberg (06.01.2006)
Latterduer
Hei.Vi har 2 latterduer i bur.De legger ofte egg,men det blir aldri unger av eggene.Duene er ca. 2 år gamle.Kan det være at de er litt for unge? Eller kan det være at det er 2 hunnfugler?
N.N (05.01.2006)
Svar:
For det første: Har du sett om de parrer seg? Hvis de ikke gjør det, kan det jo være to hunnfugler. Hunnfugler kan meget godt legge egg selv om de ikke er parret, men da er eggene ubefruktet og kan ikke gi avkom (dette skjer hos de fleste tamhøns).
Roar Solheim (06.01.2006)
Fugleforsvinning
Hei. Jeg bor i indre Troms, og har et fuglebrett hvor jeg legger ut solsikkefrø (som jeg kjøper i dagligveren). Jeg har hatt godt besøk av kjøttmeis og dompapp på dette brettet, men for ca to uker siden forsvant fuglene gradvis, og den siste uka har det nesten ikke vært fugler der i det hele tatt. I dag oppdaget jeg en kjøttmeis på brettet. Den var oppblåst, rund som en tennisball og satt stille rett utenfor vinduet utenå gjøre tegn til å flyve, (selv om det var en del skarpe lydet og bråe bevegelser fra innsiden. Mine to små gutter ville bivåne det hele). Etter en kort stund hoppet den av brettet. Jeg så ikke at den fløy, men fant den heller ikke under brettet da jeg gikk ned for å se (brettet står høyt på huset). Kan denne fuglen ha vært syk? Det er ikke veldig kaldt, så den skulle ikke behøve å "reise" fjærene av den grunn. Kan det være sykdom som har gjort at alle fuglene har forsvunnet? Evt, har du noen forslag?
N.B.F. (28.12.2005)
Svar:
Det du har observert kan ha mange ulike forklaringer, så ett enkelt svar kan ikke gis. Selv om f. eks. meiser finner mat på et forbrett, så trekker fugler videre om høsten/vinteren, og nye kommer til. Derfor kan det plutselig bli opphold i forekomsten. Fuglene kan tidvis holde seg vekk dersom forplassen får besøk av spurvehauk, spurveugle el. lignende, eller fuglene kan ha funnet andre matkilder som byr på mer effektiv mat (mer energi per tidsbruk i forhold til innsatsen som kreves for å få i seg maten).
Roar Solheim (06.01.2006)
Fuglelokking
Hva er lurest å gjøre for å lokke til seg fugler????????
S. (04.01.2006)
Svar:
Et interessant spørsmål. Du kan lokke på fugler med lyd, men også ved å legge ut mat til dem (foringsplass). Lydlokking er enklest ved hjelp av CD med fuglesang og CD-spiller (evt. lagring av lyd på MP3-spiller med uttak for liten høyttaler). Men noen arter kan du også lære å herme lyden av selv, og på den måten lokke dem til deg ved imitasjon.
Roar Solheim (06.01.2006)
Svane i Lærdalselva.
Hei!
Observerte ein svane i Lærdalselva i dag. Er det ein sangsvane? Den var åleine. Stemmer det at viss den er åleine så har han mista maken sin og vil aldri finne seg ein ny?
Kan det vere den samme svanen som blei observert i fjor vinter?
Mona
M. (05.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en sangsvane. Var den hvit, eller var den noe grå? Hvis den var helt hvit er den voksen, og da kan det være en fugl som har mistet maken sin. Men de forsøker nok å finne seg en ny make - ingen viltlevende dyr velger å leve makeløse resten av livet hvis de kan finne seg en ny make og få flere unger!
Roar Solheim (06.01.2006)
Svanene i Austmarka
Jeg har hytte ved et vassdrag i Austmarka, tett inntil svenskegrensen. Iblant er det noen svaner på vannet, også i februar. Hvor holder de egentlig hus om vinteren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis er det sangsvaner du har sett (Kan du se om de har gule nebb med sort markering?). De oppholder seg der det er åpent vann om vinteren, slik at de kan nå ned med hodet til vegetasjon på bunnen. I store, stilleflytende elver samles ofte konsentrasjoner av sangsvaner (bl.a. Vorma syd for Minnesund, Mjøsa), og gjerne også ved utløp av store elver. Hvis disse stedene fryser til, flyr svanene mot kysten.
Roar Solheim (06.01.2006)
fugler
hvorfor har fugler to mager?
S. (04.01.2006)
Svar:
Fugler har kun en mage, og den kalles kråsen. Hos noen arter er denne svært muskuløs (bl.a. hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (04.01.2006)
Fuglekasser
Hvor på Jæren er det best og sette opp fuglekasser?
S. (03.01.2006)
Svar:
Du kan henge opp kasser hvor som helst, men de fleste meisene og svarthvite fluesnappere liker å være i eller i nærheten av skog. Stæren tar gjerne i bruk ei kasse som er montert på en stolpe i åpent landskap.
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglekasser
Må jeg ha tilatelse for å henge opp fuglekasser.Hvis jeg må,hvordan gjør jeg det??
S. (03.01.2006)
Svar:
Du trenger ikke noen tillatelse for å henge opp fuglekasser i utmark. Om du skal henge opp kasser på innmark, bør du ha snakket med grunneier først. De fleste har vanligvis ikke noe i mot at du henger opp fuglekasser dersom du ikke spikrer dem fast i trærne, men hvis du vet hvem som er grunn/skogeier bidrar det alltid i positiv retning å ta kontakt på forhånd - kanskje kan du gjøre avtale om at trær med fuglekasse i skal spares dersom det blir hogd i området?
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglelokaliteter
Hvor er de beste fuglelokalitetene i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
På Jæren finner du de mest fuglerike områdene i Rogaland (og kanskje Norge?). Systemet i og rundt Grudavatnet og Orrevatnet er eksempler på to meget gode lokaliteter.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
GRÅHEGRE
Hvor er gråhegren vanligst i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
Gråhegra er mest tallrik langs kysten i Norge, også i Rogaland.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
Spurvefamilien
Er spurvefamilien en egen -idea familie, passeridae, eller er det en underfamilie av veverfamilien, passerinae?
Jeg finner begge deler på nettet.
Dersom det er en egen familie, når ble den det? Eller omvendt, når ble den bare en underfamilie?
M.A. (24.12.2005)
Svar:
Dagens Passeridae ble tidligere regnet som underfamilien Passerinae av familien Ploceidae (veverfugler) sammen to andre underfamilier; Plocinae og Bubalornithinae. Familien Passeridae (gråspurv, pilfink, snøfinker m.fl.) er medlemmer av ordenen Passeriformes. Over halvparten av verdens fugler tilhører denne ordenen. Tidspunktet for den nye inndelingen vet jeg derimot ikke. Det er mulig det kom med publikasjonen "Phylogeny and Classification of Birds, A study in Molecular Evolution" fra 1990 (Sibley & Ahlquist).
Frode Falkenberg (03.01.2006)
Holde duer og spurv ute fra lagerhaller
Lar det seg gjøre å holde skadefugl ute fra lagerhaller..?
Vi jobber i kraftforbransjen, og er avhengige av å holde fugl borte, pga smittefare. Det er ekstrem stor trafikk gjennom portene, slik at plaststrimler og hurtigporter osv, er dårlige løsninger. Lurer på om fugl reagerer negativt på høyfrekvndte lyder, eller spesielle lukter. Vi har gjennom flere år forsøkt å etablere hauk/falk på plassen. Nå etter 10 år slo et tårnfalkpar seg ned å klekket ut unger. Dette hjelper så lite. Avliving av duer osv er jo helt tabu. Kan dere svare meg på spørsmål, eller har dere andre effektive forslag...?
Fugleinfluensaen bedrer jo ikke sakken, sett fra kunder og kontrollorgan.
På forhånd, takk for hjelpen,...
Mvh John Åge Andersen
J.Å.A. (22.12.2005)
Svar:
Det er et vanskelig spørsmål som jeg dessverre ikke føler at jeg kan svare deg skikkelig på. Ta kontakt med skadedyrkontroll, f.eks. http://www.rentokil.no/
Frode Falkenberg (03.01.2006)
FASAN
Hvor finnes fasanen i Rogaland?
S. (21.12.2005)
Svar:
Jeg tok en prat med Kjell Mjølsnes som er sekretær i den avifaunistiske komiteen i Rogaland. Han kunne fortelle at fasanene i fylket stort sett var å finne i områdene mellom Stavanger og Sola. De kan riktignok påtreffes ned til Gruda, men er mer sjeldne sør for dette.
Frode Falkenberg (02.01.2006)
fieldscope
Hei! Hva slags teleskop kan du anbefale til en rimelig pris ?
P. (26.12.2005)
Svar:
Teleskoper er relativt dyre uansett, men typer uten HD glass er opptil halvparten så dyre som de med. Kvaliteten er selvsagt ikke så god som de med HD glass, men til normalt bruk er de helt suverene. I ekstreme forhold (motlys og kveld) vil man merke forskjellen litt. Sjekk kikkertspesialisten og natur&fritid for tilbud på f.eks. swarovski, leica eller opticron.
Frode Falkenberg (02.01.2006)
Fiskeørnrede
Hei!
Jeg har et gammelt fiskeørnrede som nå heller ca 20-30 grader og lurer på om fiskeørnene vil forsette å bygge på så det blir rett om de forsatt vil ha rede der.
Det er ca 7 år gammelt redeplassen.
T.Ø. (29.12.2005)
Svar:
De vil trolig prøve å "fikse" det gamle, da det å bygge et nytt innebærer store kostnader for fuglene. Ofte er det slik at paret ikke får fram unger det året de bygger nytt reir.
Arild Breistøl (02.01.2006)
Bjørkefink?
Jeg hadde en fugl på fuglebrettet i dag som jeg ikke klarer å identifisere. Trodde det var en bjørkefink, men den er svært ulik den som er avbildet på disse sidene.
Den hadde grå/lakserosa underside, brunlig, litt prikkete på ryggen. Et buet, hvitt bånd over vingen. Kort, litt butt nebb. En litt mørkere stripe over øynene.
U.S. (21.12.2005)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en bjørkefink ja. Bildet du har sett på våre nettsider er av en fugl som er i sommerdrakt. Om vinteren er de mindre svarte i hodet og på ryggen, og vil se ut som du beskriver den.
Frode Falkenberg (02.01.2006)
Trekryper
Jeg holder til i Nord-Tyskland. I hagen har vi stadig trekrypere. (En morsom krabat!)Men sä lurer jeg pä: Er det mulig - uten ä ha fuglen i händen - ä fastslä om enkelte av de eksemplarene jeg ser er Kortkloet trekryper? Jeg vet jo at den kortkloede er litt brunere pä sidene enn vanlig trekryper, men har sä langt ikke klart ä finne ut av dette. Ordentlig kjapping, ikke sant?
V. (17.12.2005)
Svar:
Det er ikke lett å SE forskjell på disse to, men derimot har de forskjellig sang og varsellyder. Forsøk om du kan finne CD med fuglelyder, og lytt på de to artene der.
Roar Solheim (19.12.2005)
Kasse til rødstrupe
Hekker rødstrupe i fuglekasser? var en som fortalte meg om
rødstrupen var vanlig i kasser i England. Er det noen som har prøvd dette i Norge?
N.N (18.12.2005)
Svar:
Rødstrupe KAN hekke i kasser, men her i Norge er det svært uvanlig, og ingen har forsøkt å spesiallage kasser for rødstrupe. Vanlig reirplass er på bakken, innunder en gresstue eller godt skjult i vegetasjonen.
Roar Solheim (19.12.2005)
Svalene - Forsvinner de?
Svalebestanden i norge har minket de siste tiårene, hva er grunnen til dette? jeg har et prosjekt på skolen om dette skjønner du. å jeg synes det er ganske interresant. å kan du fortelle meg litt om låvesvalene? det hadde vært fint å fått svar på disse spørsmålene.. mvh Linn
L. (16.12.2005)
Svar:
Det hekker tre svalearter i Norge: taksvale, låvesvale og sandsvale. Alle er trekkfugler som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Nedgang i bestander kan derfor skyldes forhold i Afrika såvel som i Norge, eller langs trekkrutene. Låvesvaler og sandsvaler har gått merkbart ned i antall, men noen steder ser det ut til at låvesvaler har tatt seg opp igjen. Låvesvaler har blitt drept i store mengder ved sprøyting i sør-Afrika. Endringer i landskapet i Norge kan også gi færre hekkemuligheter og færre svaler her hjemme.
Roar Solheim (19.12.2005)
duenes syn
Har duer god syn eller dårlig syn?
Mener om de har god syn til å oppdage farer?
N.N (15.12.2005)
Svar:
De fleste fugler har sannsynligvis meget godt syn. Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Duer har trolig like godt syn, siden de jaktes på av falker og må kunne oppdage dem på så langt hold som mulig.
Roar Solheim (16.12.2005)
Hva blir en skjære etter 7 dager.
På jobben har vi en adventskalender med såørsmål, og dagens sp.mål er: Hva blir en skjære etter 7 dager?
Dette lurer vi veldig på! Hilsen oss på Marienlyst apotek, Drammen.
N.Y. (13.12.2005)
Svar:
Mitt forslag er lokalnavnet sjur.
Frode Falkenberg (13.12.2005)
trekkfugler
hei
jeg lurer på noen navn til noen trekkfugler?+?
L. (13.12.2005)
Svar:
Nesten alle de norske fugleartene er mer eller mindre trekkfugler. Et par eksempler på Afrikatrekkere kan være rødstjert og løvsanger, mens svarttrost og heipiplerke er eksempler på arter som overvintrer på Kontinentet.
Frode Falkenberg (13.12.2005)
Fuglen er nå ok:)
Ville bare medele dere om at fuglen nå er kommet seg 100%. Jeg slapp den ut isted. Den fløy avgårde så fint så:)
B.M.O. (08.12.2005)
Svar:
Veldig bra! Det er alltid godt å høre at slike hendelser kan ha en god utgang! Ha en god jul!
Frode Falkenberg (09.12.2005)
Hva skal jeg gjøre med fuglen som fløy inn i vinduet vårt?
Hvordan ser fuglen ut: Den har en fin grå farge over hele, på hodet har den svart område rundt øynene og på nebbet, hodet har også et kopper-farget skjær. Stjerten har en gultfarget tupp. Kan holde den med inne i begge hendene mine, veier kanskje 100-300g.
Den fløy rett i vinduet vårt og ramlet 2-4 meter ned i forholdvis dyp snø. Jeg tok den med inn i varmen siden den lå der helt stille. Den gjorde ingen tegn for å forsvare seg, ikke noe piping, biting eller flaksing.
Den bærsjer ganske mye, har bærsjet kanskje 3-4 ganger, avføringen har en anelse rød farge, kan det være blod? Jeg tror ikke det. Har gitt fuglen vann, sørget for at den drakk ved å helle fra hånden og mot nebbet, den drikker ikke av skålen selv enda. Når jeg løfter den opp vil den helst stå med beina på fingerne eller har beina godt støttet til hånden min. Den vil ikke hvile med kroppen sin mot hånden min. Hva kan dette skyldes?
Den virker litt kvikkere nå, men den prøver ikke å fly eller stikke av når jeg lar den stå på fingeren min.
Prøvde å se på vingene, og de ser inntakte ut. Tror jeg:)
Hva kan jeg gjøre? Den ligger nå i en bananboks med tak og gode fine pustehull, har vann og ligger lunt og godt.
mvh
Bjørn Magnus
B.M.O. (08.12.2005)
Svar:
Dette høres ut som en sidensvans. Normalt veier en sidensvans rundt 65 gram. At avføringen er rød kan i så fall tilskrives rognebær, som er en av favorittrettene om vinteren. Rognebær er også noe du kan fore den med. Fuglen må få sitte i ro i et bur eller en pappkasse 1-2 dager. Kanskje kommer den seg, eller så kan den til slutt dø - det kommer an på hvor kraftig smell den har fått i hodet. Fugler som får hjernerystelse ved flyging mot vindu kan ofte komme seg etter noen timer til 1-2 dager. Sender du et bilde av fuglen, så kan vi også bestemme den med sikkerhet.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (08.12.2005)
Hakkespett
Hei, jeg lurer på om du vet hva er årsaken til at en hakkespett lager reier i et hus?Det fikk vi nemlig for ca. to uker siden:) En hakkespett har laget et ganske stort hull i et hjørnet av huset og den bare fortsetter med verket.Takk på forhånd!
Med vennlig hilsen
D.C.B. (07.12.2005)
Svar:
Det er om seinvinteren eller våren hakkespettene hakker ut sine reirhull, så det er nok ikke en fugl som har tenkt å bosette seg inne i huset ditt. Grunnen til at den hakker kan være at den hører lyder fra (og kanskje finner?) smådyr inne i veggen.
Frode Falkenberg (08.12.2005)
Tyngste fugl som kan fly.
Hvor tung, i kg, kan en fugl være for å kunne fly.
Altså tyngste flyvedyktige fugl.
F. (08.12.2005)
Svar:
Den tyngste flygedyktige fuglen er stortrappa (Otis tarda), som kan bli opptil 21 kilo tung. Arten finnes nærmest oss i Sør-Tyskland.
Frode Falkenberg (08.12.2005)
Vindu
Hvorfor flyr småfugler inn i vinduet
N.N (02.12.2005)
Svar:
Det kan skyldes mange forhold. Noen steder ser de gjennom huset, inn ett vindu og ut et annet, og tror kanskje de kan fly gjennom. Noen steder gir gjenskinn i vinduet inntrykk av at det er vegetasjon fuglene flyr mot, og noen ganger kolliderer småfugl mot vinduer idet de blir skremt av en rovfugl. Svært ofte flyr fugler fra forplassen mot vindu idet en spurvehauk kommer farende.
Roar Solheim (02.12.2005)
Hva slags rovfugl ?
Ved hytta vår i Vassfarfjella observerte vi en ganske stor grå rovfugl som lagde noen rare metallsike klunkelyder under flukt ? Hva er det for slags fugl ?
T.B. (02.12.2005)
Svar:
Metalliske klunkelyder er artstypiske for ravn, og ikke kjent lyd fra noen norske rovfuglarter. Ravn er nesten blåsvart, men hvis lyset reflekteres fra fjærdrakten kan fuglen under visse forhold kanskje virke grå i farge(?).
Roar Solheim (02.12.2005)
fugler
hva heter fuglenes mage
J.E. (30.11.2005)
Svar:
Søk i tidligere stilte spørsmål (feltet over svarene) på MAGE, så får du et eldre svar på samme spørsmål.
Frode Falkenberg (01.12.2005)
Kråke
Hei
Fant forleden en kråke som ikke kunne fly. Den ser ut som en unge, men får kråker unger på denne årstiden? Jeg har heller ikke funnet noen skader eller brudd på den. Men både velen og vingene er veldig korte. Vingene burde vært noen centimeter lengre. Kan det være grunnen til at den ikke kan fly? Ellers er den aktiv og virker helt frisk. Selv om den ikke klarer og fly, flakser den med vingene og hopper høyere for hver dag. Vet du hva jeg bør gjøre, og eventuelt hvor lenge jeg bør vente og se om den kommer seg på vingene. Og hvis den gjør det, hvordan er overlevelsessjansene dens. Har hørt at kråker har veldig behov for å tilhøre en flokk for og overleve. Hvil det bli vanskelig for den og bli tatt opp i en flokk, hvis den slippes på samme sted?
Hilsen Daniel
D. (30.11.2005)
Svar:
Kråker har IKKE unger så sent, men det ville ha hjulpet for vurdering av situasjonen dersom du kan sende bilde(r) av denne fuglen. Hvis fuglen er frisk og klarer seg (dvs. klarer å fly etterhvert) så er det ikke noe i veien for at den skal kunne klare seg ute. Ungfugler av kråker samler seg i flokker om vinteren, men det betyr ikke at enslige fugler ikke kan klare seg.
Roar Solheim (30.11.2005)
svane i Nordkapp
Hei. Jeg tok for noen dager siden bilde av en enslig svane i en isråk i Skipsfjorden i Nordkapp. Er det en sangsvane? Hvorfor er den her nå? Hvor skulle den egentlig vært, og når skulle den dratt? Vil den få problemer ettersom ferskvannene på øya fryser? Eller vil den klare seg, tror du?
N.N (29.11.2005)
Svar:
Dette er nok høyst sannsynlig en sangsvane. De kan klare å overvintre der hvor det er åpent vann og bunnlevende vannplanter som de kan beite på. Men dersom det plutselig blir sprengkaldt og fryser til, kan en slik svane langt mot nord være for sent ute til å klare trekket sydover. Men - en vet aldri, og hvis fuglen ellers ser ut til å oppføre seg normalt, så er det bare å vente og se, og la naturen gå sin gang.
Roar Solheim (30.11.2005)
Hva slags fugl?
Hei!
Jeg så en fugl jeg aldri tidligere har sett her om dagen. Den var ganske så stor, kanskje 20 cm lang, med veldig langt spisst nebb. Den var litt gul på ryggen tror jeg og ellers brunspettete. Først satt den seg i et kastanjetre for så å fly over til ei furu hvor den satt og hakka i barken. Hva slags fugl er dette? Synes det var litt interessant ettersom jeg aldri tidligere har sett en sånn fugl.
Og om det har noe å si, så bor jeg i Vestfold, helt ved kysten.
C. (26.11.2005)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en grønnspett.
Frode Falkenberg (26.11.2005)
Fulger
Har fulger TO mager? Og hvis de gjør det,hvilken oppgaver har dem?
N.N (25.11.2005)
Svar:
Fugler har én mage (Kråsen), og hos noen er denne svært muskuløs (f. eks. plantespisende hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Roar Solheim (26.11.2005)
Stork på Møre ?
Jeg har kontor ved Katevågen i Ålesund - og lurte på om det var en stork vi hadde fått besøk av ned i fjæra .
Fuglen var hvit med en grå flekk på halsen .
Det var ikke en hegre ( som vi forøvrig har mange av her).
N.N (25.11.2005)
Svar:
IKke helt lett å avgjøre uten å ha bilde av fuglen. Men når du sier at det IKKE er en gråhegre (som det ellers finnes mange av), så KAN det også være en annen hegreart. Flere Europeiske hegrearter dukker nå og da opp i Norge, men vanligvis ikke på denne tiden av året. Det gjelder også stork, som nå bør befinne seg i Afrika!
Roar Solheim (25.11.2005)
Spørsmål:
hva er en linnerle????????
N.N (25.11.2005)
Svar:
Riktig skrivemåte er linerle (én N). Det er en insektspisende spurvefugl som trekker hit fra Afrika for å hekke på våre breddegrader om sommeren. En av de artene som mange kjenner igjen, og som det tidligere var knyttet værtegn og overtro til.
Roar Solheim (25.11.2005)
Skjæra og vinduskitt
Hva skal jeg gjøre når skjæra spiser kitten rundt vinduene?
S. (19.11.2005)
Svar:
Dette er ikke helt enkelt. Enten må skjæra hindres i å få mulighet til å hakke løs kittet (som er nesten umulig), eller så må kanskje kitt-typen endres. Jeg anbefaler kontakt med en glassmester - denne yrkesgruppen burde kjenne til problemet og ha forutsetninger for å kunne si om problemet kan løses.
Roar Solheim (25.11.2005)
fossekall/nasjonalfugl/NRK/CIPO
Det blir så mye skrevet (og dere nå) at det var Ni-timen som stod for valg av nasjonalfugl. Det er ikke riktig. Det var NRK-lokalen i Rogaland med Holger Holgersen og Andreas Thorsen som hadde en del programmer i 1963, igangsatt etter at den norske CIPO-komite var på Revtangen i møte i sept 1962 og det ble enighet om valg av nasj.fugl. Se Sterna 5, 1963, 317-324.
S.E. (22.11.2005)
Svar:
Takk for korrigerende opplysninger. Det er kanskje Nitimens (NRK) opplegg med valg av diverse nasjonal-dyr/retter/steder etc. som har frembragt denne misforståelsen.
Roar Solheim (25.11.2005)
Svaner der flyver om natten
HVorfor flyver svaner om natten?
N.N (18.11.2005)
Svar:
Fugler har forskjellige strategier hva gjelder når på døgnet de trekker. Svaner tilhører den kategorien fugler som kan fly både om dagen og om natten. Man antar at vanene med å fly om dagen eller natten kan knyttes opp mot de forskjellige artene næringsvalg. Generelt kan man si at dagtrekkere ofte har flekkvise områder der de i flokk kan søke næring, mens fugler som flyger om natten ofte søker næring individuelt og fødetilgangen er jevnt fordelt i passende miljøer (Alerstam; Fågelflyttning 1982).
Frode Falkenberg (24.11.2005)
Skilnaden mellom rovfuglar
Kva er skilnaden på ørn, hauk, falk og våk? Og likskapane?
O.H.H. (22.11.2005)
Svar:
Alle du nevner er rovfugler. Ørner, hauker og våker tilhører samme orden (Accipitriformes), mens falkene tilhører en annen orden (Falconiformes). Ørner og våker har brede vinger som er en tilpasning til termikkflukt, mens spesielt falkene og kjerrhaukene er aktive flygere. Familiene har forskjellig nebbform, noe som er en tilpasning til hvilke byttedyr de tar. Dette var bare to eksempler på forskjellige karakterer, men det finnes også flere kjennetegn som skiller de forskjellige familiene.
Frode Falkenberg (24.11.2005)
Hei! Ornitologen!
Hei! du!! Jeg vet ikke om du kan svare på det men jeg kan prøve. Jeg har noen undulater som jeg vil skal få unger. Jeg har hengt opp rugekasse og jeg har ventet veeeeeeeldig lenge, men det virker ikke som om de intereserer seg for fuglekassa. det virker som om de er redde for den. de er fire år nå begge to. er det noe jeg kan gjøre for og få dem intereserte? hvis du ikke kan svare så lurte jeg på om du visste om en nettside som jeg kan spørre om dette på?
H.M. (22.11.2005)
Svar:
For det første: Er du SIKKER på at disse to fuglene er hann og hunn? Hvis du er usikker, kan det jo hende at du har to undulater av samme kjønn, og da blir det ingen hekking! Hvis kjønnsbestemmelsene er sikre, bør du kontakte en smådyrveterinær eller papegøyeforening for å få hjelp.
Roar Solheim (24.11.2005)
Spørsmål:
Hvilken trekkfugl flyr lengst
N.N (23.11.2005)
Svar:
Vanligvis er det rødnebbterna som er ansett som den lengste trekkflygeren (ex. Svalbard til SydAfrika og havområdene rundt Sydpolen), men det kan tenkes at noen andre arter i løpet av året kan fly like langt (f. eks. albatrosser, som stadig er på vingene).
Roar Solheim (24.11.2005)
ærfugl
hvor mye ærfugl finnes det i trondheimsfjorden og hvor hekker de. Lurer også på hvor mye ærfugl som blir tatt av rovdyr?
P. (15.11.2005)
Svar:
Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag eller Direktoratet for naturforvaltning. Disse to står bak årlige opptellinger av ærfugl i dette fjordsystemet.
Frode Falkenberg (22.11.2005)
Svartbak
Hvor stort vingespenn har en svartbak
G. (21.11.2005)
Svar:
Svartbaker har et vingespenn på rundt 150-165 cm.
Frode Falkenberg (22.11.2005)