Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 706 til 46 755 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
skogsdue -ringdue
Hei
Hvordan se forskjell på ung ringdue og skogsdue?
Ø. (10.09.2008)
Svar:
Hei!
Ei ung ringdue vil være større enn ei ung skogdue, men det kan være vanskelig å bedømme størrelse hvis man ser bare et enkeltindivid. En annen forskjell er at ringdua har brede hvite bånd på vingene, hviklet skogdua ikke har.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Fugler i Europa
Vet dere om noen gode plasser til å se på fugler i Tyskland?
S. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Vadehavet mellom Danmark og Tyskland tiltrekker mye vannfugl, og ved Rügen kan man se mye traner i spesielt trekktidene.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Fuglefjell
hvorfor ligger nesten alle fuglefjellene i nord-Norge?
J.J.H. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Fuglefjellene ligger i Nord-Norge fordi det er der næringen til fuglene er i sommerhalvåret.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Skeisvannet
Hei! Lurer på hva slags fugler som holder til i Skeisvannet i Haugesund. Det er bl.a en del gjess som ser ut som Guffen ( i Donald), type tamgjess? En av disse holder seg alltid i avstand fra de andre gjessene, sammen med en flokk ender (som jeg heller ikke har klart å finne ut hvilken art de er)-er det vanlig? Takknemlig for svar!
I.D. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over hva som befinner seg i ulike andedammer omkring i landet, så til ditt spørsmål blir vi svar skyldig.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Trekkfugler
Hvordan hvet trekkfuglene når de skal dra sør-over?
L. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Det er flere faktorer som bidrar til å bestemme når en fugl skal starte trekket sørover. De har for det første et innebygd instinkt som forteller dem når de skal fly sørover. Andre faktorer som kan spille inn for en del arter er værforhold og tilgang til næring. Sangerne er tidligtrekkere som kan forlate de nordlige hekkeområdene mens det ennå er full sommer og god tilgang til næring. Disse er nok i stor grad styrt av instinktet om å trekke sørover raskt etter at de er ferdige med hekkingen. Noen arter som f.eks mange troster, trekker ikke vekk før det er slutt på næringen i form av forskjellige bær.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Avføring- ørn?
Hei! Når familien er på tur samler vi dyreavføring, og prøver etter beste evne å artsbestemme disse. På en tur på Hitra fant vi noe som vi ikke klarer å bestemme- og lurer på om det kan være havørn. Kan dere gi en beskrivelse av ørnens avføring? Tusen takk!
V.F.S. (06.09.2008)
Svar:
Hei!
Innsamling av avføring fra havørn er vanskelig da den har løs konsistens. Det er først og fremst plante-etere som hønsefugl og gjess som har avføring i fast form.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Rovfugl på Vestvidden
Hei,
fotograferte denne rovfuglen vest på Hardangervidden 8. sept i år. Den var ganske stor, men vanskelig å anslå vingespennet presist. Kan dere se hva slags fugl det er
K.S. (09.09.2008)
Svar:
Du har fotografert en fjellvåk.
Roar Solheim (10.09.2008)
Hvilken fugl
Ber om hjelp til å artsbestemme en fugl jeg tok bilde av
O. (08.09.2008)
Svar:
Flott bilde av en dvergfalk. Dette er en ungfugl fra i sommer, fordi den har lyse brune bremmer på ryggfjærene.
Roar Solheim (09.09.2008)
Måker
Hvor mange måkearter hekker i Norge??
N.N (04.09.2008)
Svar:
Hei!
Her er bestandsanslag av de vanligste måkeartene (unntatt Svalbard) som hekker i Norge:
Hettemåke: 20 000 - 60 000 par
Fiskemåke: 60 000 - 120 000 par
Sildemåke: 30 000 - 40 000 par
Gråmåke: 150 000 - 250 000 par
Svartbak: 50 000 - 100 000 par
Krykkje: 300 000 - 600 000 par
I tillegg hekker noen par av dvergmåke, sabinemåke (Svalbard), polarmåke (Svalbard) og ismåke (Svalbard).Tore Reinsborg (05.09.2008)
Måke
hvem dyr spiser måker?
.. (02.09.2008)
Svar:
Hei!
Havørna tar en del måkeunger i sommerhalvåret, men den kan også ta voksne måker (mer sjeldent). Videre kan f.eks hønsehauken og vandrefalken ta måker.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Ørn
Hvor fort kan en ørn (fiskeørn) fly rett frem. Har opplevd mange ganger at den holder samme fart som bilen over korte avstander når den flyr. (Ikke seiler eller stuper)
T.L. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
I rettlinjet flukt vil ikke fiskeørna kunne oppnå de samme hastighetene som når den stuper etter fisk. Den vil f.eks ikke kunne fly fortere enn en bil kjører.Tore Reinsborg (05.09.2008)
TRekkfugler
Jeg så i dag et trekk sørover. jeg trodde det var grågås for det hørtes slik men de fløy ikke i ren V form men en uryddig linjeopp og ned ogfremst en halv runding
E..U. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
Gjessene trenger ikke å fly i V-form bestandig, og særlig over korte avstander kan mer uryddige formasjoner observeres.Tore Reinsborg (05.09.2008)
trost og blåbær
Hei! Hvorfor spiser trosten blåbær?
H. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
Trostene spiser blåbær fordi de får i seg mye næringsstoffer fra denne typen bær. Dette bidrar til at de kan klare den lange reisen sørover når vinteren kommer.Tore Reinsborg (05.09.2008)
duer
Er ringdue og skogsdue det samme. Hvis ikke, hva er forskjellen?
J.I.H. (31.08.2008)
Svar:
Hei!
Ringdue og skogdue er to forskjellige arter. Skogdua finnes stort sett bare sør for Dovrefjell, mens ringdua er utbredt i hele landet. Ringdua er større enn skogdua og voksne har en markert hvit halsflekk og hvite bånd på vingene. Dette er karaktertrekk som skogdua mangler. Skogdua er mer lik bydua i utseende.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Spørsmål:
kan dere ingenting om bever?
jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan en beverhytte er inni?
N.N (31.08.2008)
Svar:
Hei!
En beverhytte er bygget av kvist, og kan bestå av flere oppholdskammer inni. Inngangen er under vatnet.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Fuglekasse
Jeg har vært på fuglenes dag og laget en fuglekasse. Lurer på hvilken farge den skal males i.
E.A. (02.09.2008)
Svar:
Fuglekasser kan beises/males i brune og grå farger. Hvis fuglekassen skal henge på en husvegg, kan den males i samme farge som huset.
Roar Solheim (02.09.2008)
Lurer på hvilken fugl det er
Jeg trenger å identifisere en fugl jeg bare har et videoklipp av. Den er desverre død, så ser den bare fra en vinkel. Den er funnet på en strand. Den er sort, med hvit-spraglet buk og et nebb som er kroket helt ytterst. Det mest "spesielle" med den er at den er gul-orange under nebbet, inn mot halsen.
Takk takk.
Ø. (02.09.2008)
Svar:
Dette er en storskarv.
Roar Solheim (02.09.2008)
Fugl funnet på hestejorde. Kan ikke fly.
Fuglen er liten, brunspraglete på oversiden, gråhvit under vingene og hvit med brune spragler på brystet. Den har lange ben og langt rett nebb. Fuglen ble funnet og reddet fra katter, Brandbu Oppland.
C. (31.08.2008)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva dette er ut i fra denne beskrivelsen, men det høres i det minste ut til å være en vadefugl. Det kan dreie seg om en bekkasin eller en rugde. Hvis du kan sende et bilde av fuglen, blir det enklere.
Roar Solheim (01.09.2008)
Kan duer skite mens de er i flukt
Jeg mener å ha hørt en gang at druer pga sin fysiognomi/flygemuskulatur ikke kan skite mens de er i flukt, bare når de sitter og akkurat i det de letter. Er det noe i dette?
S.H. (24.08.2008)
Svar:
Defleste fugler skiter mens de flyr, og det gjør nok også duer. Så due"splatter" i hodet er nok absolutt mulig i byer med store dueflokker.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skdet ringdue
Hr tatt vare på en ringdue unge som ble skadet i vingen av en katt. Fuglen har et kjøttsår på en ene vingen. Vet ikke om vingen er brukket. Har puttet fuglen i en kasse. Har du noen gode råd om hva jeg skal gjøre?
V.S. (29.08.2008)
Svar:
Du bør få en fuglekyndig person til å se på skaden, og vurdere om den kan leges eller ikke. Duer er nokså enkle å fore (frø, havre, brødsmuler o.l.). Derfor kan det gå an å forsøke å berge skadde duer, hvis skaden er reprerbar. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlfe.no) og se under organisasjon om det finnes noen lokale foreninger nær der du bor. Da kan du finne personer som kanskje kan se på den skadede fuglen.
Roar Solheim (31.08.2008)
Syk kråkeunge?
Hei, jeg har siden juli observert en kråkeunge i byen her jeg bor. Denne er veldig "pjuskete" i fjærdrakten. Vingefjær og halefjær ser ut som de er klipt av, de har vært sånn siden tidlig juli. Den kan fremdeles ikke fly (kun et par meter).Jeg har gitt den hundefor (våtfor), og litt brød som den spiser. Kråkemor er der av og til. Lurer på om dette er normalt, da vi jo er i slutten av august. Den nyser litt. Kan den være syk?
M.S. (30.08.2008)
Svar:
Dette høres ut som en underernært kråkeunge, dvs. en som har fått for lite mat under reirperioden. Slike kan få dårlig utviklede fjær, med svakhetssoner slik at fjærene brekker av. Hvis det har skjedd her, vil ikke kråkeungen kunne fly før den har skiftet til nytt fjærsett. Det skjer først når den er ett år gammel. I naturen vil nok slike kråkeunger dø eller bli tatt av rovfugler, ugler og rovpattedyr. Hvis du forer den jevnlig, kan den kanskje klare seg til neste fjærskifte.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skarv
Har ein storskarv nokre naturlige fiender?
N. (29.08.2008)
Svar:
Hei!
Storskarven har få naturlige fiender pga dens størrelse. Mennesket er nok dens største fiende, da det drives jakt på den. En havørn kan sikkert ta en storskarv i ny og ne, men da helst svekkede individer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Tiurleik - Orreleik - Brushane
Jeg er naturfotograf på hobbybasis og ønsker å filme Orreleik - Tiurleik og Brushane.Er det mulig å få opplysninger om spillplasser noe sted?
V.H.P. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Opplysninger om spillplasser for slike arter er tradisjonelt blitt holdt tilbake i det offentlige forvaltningsapparatet. Dette fordi de er sårbare for forstyrrelser.Tore Reinsborg (29.08.2008)
fuglekasse
kan man lage fugle kasse til skarv?
O. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Skarvene hekker ikke i fuglekasser, men derimot stort sett i kolonier på nakne holmer ytterst i skjærgården.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Fugleunger
Hvordan klarer de fleste fugleunger i reirene seg uten å få tilført vann, selv i tørre ørkenstrøk der selv maten nesten ikke inneholder vann?
A. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Fugleungene får det vannet de trenger gjennom maten. All mat inneholder for en stor del vann som er bundet opp i andre stoffer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
nøttekråke
Takk for svar! I går var det 7-8 (!) energiske nøttekråker i furua, som hakket løs kongler, og idag er det knapt en kongle igjen. Kan jeg forvente å få dem på fuglebrettet i vinter? De ser ganske "glupske" ut. Hvor lagrer de nøtter/frø til vinteren? Trekker de?
K. (28.08.2008)
Svar:
Nøttekråkene finnes i to underarter i Norge. Vår "vanlige" nøttekråke er stedfast, mens sibirnøttekråkene kommer invasjonsartet til Norge år om annet. De vil gjerne fly videre når de har tømt de lokale forekomstene av kongler med store frø.
Roar Solheim (28.08.2008)
Liten brun fugl
Hei,
ved hytta vår utenfor Nevlunghavn ser jeg nesten hver morgen en bitte liten helt brun fugl. Den "kvitrer" som en dårlig smurt dør, eller som lyden av et tannhjul.. Den holder til helt nederst på trærne, og på stjerten har den liksom en ekstra stjert som står rett opp. Hvilken fugl?
E.O. (28.08.2008)
Svar:
Du har ern gjerdesmett som nabo, og det er stjerten som av og til står rett opp!
Roar Solheim (28.08.2008)
Spørsmål:
hva slaks fugler er i fjellet
N.N (27.08.2008)
Svar:
Hei!
Det er mange arter å velge av blant fjellfugler, men kan nevne noen mer tallrike her: Høyest til fjells hvor det er lite vegetasjon finnes arter som snøspurv og fjellrype. Litt lenger nede i fjellsida kan du finne arter som lappspurv, heipiplerke, heilo og steinskvett. Ned mot grensa til der fjellbjørkeskogen starter kommer arter som lirype, løvsanger, blåstrupe, gråsisik, bjørkefink og sivspurv inn.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Såerle
Finnes det registreringer på såerle ved Mjøsa de senere år.
Jeg har ikke sett den her på Nes i ringsaker siden 1980.
M.M. (26.08.2008)
Svar:
Hei!
Gulerla (såerla) er en art som gjerne hekker i myrområder med åpen skog, og slike områder har det blitt mindre av i de fleste lavlandsstrøk i Norge pga særlig nydyrking. Derfor har du antagelig rett i at det var mer såerle rundt Mjøsa i tidligere tider. Hvordan situasjonen er lokalt sett på Nes vet ikke vi, men det har antagelig vært samme utvikling der som i resten av landet. Du vil imidlertid kunne se gulerler på trekk i Mjøstraktene, og kanskje særlig i august da mange såerler er på farten da.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spurv i taket
Hei. Det er en stor glippe mellom taket og veggen der en del fugl har bosatt seg i veggen. Jeg har tenkt å redusere denne luftespalten til 1 cm. Når bør jeg gjøre dette uten at jeg risikerer å stenge fugl inne i veggen? Er begynnelsen av september ok?
J.R. (26.08.2008)
Svar:
Hei!
I september er de aller fleste fugleartene ferdige med hekkingen, så da burde ditt prosjekt kunne foregå uten å skade fuglene.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spørsmål:
hva heter fuglen skarv på engelsk
N.N (26.08.2008)
Svar:
Hei!
På engelsk heter storskarven Great Cormorant og toppskarven European Shag.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spørsmål:
hva spiser sommerfuglen?
F. (25.08.2008)
Svar:
Hei!
Sommerfugl-larver lever av forskjellige plantedeler og som oftest blad, mens den voksne frittflyvende sommerfuglen gjerne suger nektar fra blomster.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Smitte i levende fugl
Hei!
Vet dere om funn av Salmonella i Linerle eller gråspurv?
N.N (25.08.2008)
Svar:
Hei!
Vi har ikke detaljiske oversikter på hvilke fugler som har hatt salmonnella-infeksjon, men det er påvist på ganske mange arter. De typiske brettfuglene, samt gråsisik er det registrert mange tilfeller på. Gråspurven er kanskje ikke den mest utsatte arten, og det kan komme av at den lever blant salmonella-bakterier hele tiden og kan ha utviklet bedre motstandskraft mot disse. Linerle er nok ikke blant de mest utsatte artene, da den ikke er en typisk brettfugl.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Var det ørn ?
2 forskjellige dager opserverte vi en ørnlignende fugl i Slettestjønna naturreservat. Den var helt mørk brun med gult hode og den fanget frosk som den fortærte. Hva kunne det være ?
A.H. (24.08.2008)
Svar:
Dette høres mest ut som observasjon av musvåk. De tar gjerne frosk. Men gult hode stemmer bedre med den mer uvanlige sivhauken, så det kan også dreie seg om sivhauk ungfugl. Den jakter også frosk. Hvis stedet du omtaler har takrørbelter,så er sivhauk absolutt en mulig art.
Roar Solheim (27.08.2008)
Natteskrik
Natt til 25.8.- omtrent ved midnatt, hørte min kone og jeg et villt skrik ute fra hagen.Vi trodde det kunne være dyr som sloss. skriket gjentok seg 8-10 ganger i løpet av 2-3minutter. Den forflyttet seg på en måte som gjorde at vi forstod det var en fugl som fløy fra tre til tre. Skiket var som et rovdyrskrik. Hvert skrik varte bare ca ett sekund og ble gjentatt med noen sekunders mellomrom. Det var et uhyggelig skrik. Den forsvant da jeg klappet i hendene fra soveromsvinduet. Min kontordame hørte lignenede skrik samme natt ca 3km fra oss. Hva kan dette være?
M.M. (26.08.2008)
Svar:
Denne beskrivelsen er for mangelfull til å kunne gi noen forslag til hva dette kan ha vært
Roar Solheim (27.08.2008)
spesiell fugl
To ganger har jeg observert en fugl i et furutre rett ved kjøkkenvinduet (i trondheim), som jeg aldri har sett tidligere. Den er på størrelse med en skjære, er kraftig svart-hvit spraglete på brystet og overkroppen, stjerten er lang (litt kortere enn en skjæres) og bred (vifteforma), svart, men med en bred hvit kant nederst. Det som er spesielt er nebbet: den har langt, smalt og svakt krummet nebb (nedover). Både nebb og bein er svarte. Den hadde funnet tak i en kongle da jeg så den, som den satt og pikket på. Kikket på den med kikkert. Har aldri sett liknende fugl, og finner ikke noen som likner - hva kan dette ha vært?
K. (24.08.2008)
Svar:
Du har nok sett en nøttekråke! Den spiser blant annet hasselnøtter, eikenøtter og store frø fra sembrafurukongler. Om høsten samler de strupen full av slike nøtter og flyr til skogs for å lagre dem. Nøttekråkene kan huske tusenvis av lagrede nøtter til de får bruk for dem på vinteren og våren!
Roar Solheim (27.08.2008)
Hva slags fugl?
Denne knipset jeg i Heidla for ca. 14 dgr. siden. Hva er det for noe?
A.H. (22.08.2008)
Svar:
Dette er en fjellvåk.
Roar Solheim (22.08.2008)
Spørsmål:
Observerte denne fuglen i min hage i Trondheim 19 august. Fuglen er lite sky og på størrelse med en gråspurv.
Lurer på hvilken art dette er.
A.M. (20.08.2008)
Svar:
Hei!
Her har du tatt bilde av en sebrafink. Denne arten lever naturlig i Australia, så denne har helt sikkert rømt fra en husstand som har sebrafink som burfugl.Tore Reinsborg (20.08.2008)
STOKKAND?
Ved Gaustadvatnet på Hølonda er det veldig mange stokkender. Disse blir foret gjennom sommeren, og blir veldig tamme etterhvert.
Blandt alle disse endene er det to som skiller seg fra de andre.Hvitt bryst m.spetter på begge, mens den ene har nesten ensfarget mørk brun fjærdrakt.
Vedlegger bilde av den mørkeste. (Har ev.flere bilder)
Er det vanlig stokkand med avvik i fjærdrakten, eller er det noe annet?
Mette Myren.
M.M. (19.08.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke så uvanlig å se stokkender med avvikende fjærdrakt, og hannen med lys flekk på brystet har det. På denne tiden av året ligner hannene veldig på hunnene da de skifter fjær. Den helbrune fuglen er en hann som skifter fjær. Det kan man se av det gule nebbet.Tore Reinsborg (20.08.2008)
Hvilken fugl eller annet dyr har spist nattsvermere?
I en "hule" (kun 1-2 meter dyp) fant jeg forleden minst 100 avbitte sommerfuglvinger, konsekvent av nattsvermere. Dette var i Nedre Eiker i Buskerud, under en bratt, steinete kolle med skrinn, gammel furuskog. Selve "hulen" vender ut mot myr og eldre granskog. Kan det være natteravn det er snakk om her? Men den spiser kanskje insektet helt, og frakter ikke byttet sitt ett og ett til et skjulested.. Hvilket vesen kan stå bak en sånn adferd, og tilsynelatende kun ha nattsvermere på menyen?
F.M. (19.08.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis funnet spiseplassen til en langøreflaggermus (eller flere stykker av dem). De fanger store sommerfugler og tar dem med til en bestemt spiseplass, og vingene blir liggende igjen.
Roar Solheim (20.08.2008)
Rakkelhane/-høne
Hvis en orrhane og og ei røy parrer seg blir det en rakkelhane/-høne. Men mitt spørsmål er: hva blir det når en rakkehane/-høne parrer seg ?
K.K. (18.08.2008)
Svar:
Hei!
Det er ingen offisielle norske navn på slike krysninger. Rakkelhane kan parre seg med røy, og gi opphav til 2. generasjons kryssning, dvs. 3/4 storfugl og 1/4 orrfugl. Fordi slike kryssninger blir mer like storfugl enn rakkelhanene, så kan de være svært vanskelige å skille fra storfugl. Det finnes skinn av noen få slike 2. generasjons krysninger i nordiske museer. Vi vet ikke om rakkelhøne kan parres av rakkelhane, orrhane eller tiur, og om en slik eventuell parring vil kunne gi avkom.Tore Reinsborg og Roar Solheim (18.08.2008)
svale egg
Når på året legger svaler eggene sine???
N.N (17.08.2008)
Svar:
Hei!
Svaler er sent-hekkende fugler som oftest ikke legger eggene sine før i første halvdel av juni.Tore Reinsborg (18.08.2008)
Hvor blir det av måkene?
Gjennom hele sommeren ser jeg måker overalt. Men, hvor blir de av etterhvert? Jeg lurer også på hvor de holder til på natta? Trekker de mot sjøen? Og sist, hvor mange arter finnes det.
Hilsen Anne
A.S. (17.08.2008)
Svar:
Hei!
Måkene vil ha forskjellige oppholdssteder gjennom året. Når de har fått ut ungene samles de gjerne i store flokker som streifer rundt. Innlandsmåker vil nokså raskt trekke ned til sjøen når hekkesesongen er over. Når høsten kommer, vil flere arter trekke sørover, og for fiskemåke er ofte De britiske øyer målet. I måkefamilien (Laridae) er det 51 arter i verden.Tore Reinsborg (18.08.2008)
måkeunge
Hei.har en unge ute i gården. synes han er så stor at rart han ikke flyr? Moren er der. Bør jeg la de være? Eller kan jeg gi ham mat og vann?
R.J. (15.08.2008)
Svar:
Hei!
I og med at foreldrefuglene er tilstede er det ikke nødvendig å bryte inn i "naturens gang", men det vil ikke være skadelig å fôre dem.Tore Reinsborg (15.08.2008)
Gråspurv
Hvor gamle kan en gråspurv bli?
S.C.O. (13.08.2008)
Svar:
Hei!
Den eldste gråspurv ringmerket i Norge var 3 år og 8 måneder ved gjenfunnstidspunktet, mens i det øvrige Europa er 12 år og 11 måneder høyste registrerte alder.Tore Reinsborg (15.08.2008)
Rar andefugl
Jeg observerte èn svart,hvit og rød farget andefugl i Sanddalen v Nesstun i Bergen. Den var større enn en vanlig and og så noe "forhistorisk" ut. Noen forslag?
A.K. (13.08.2008)
Svar:
Hei!
Av ender som holdes i parker kan moskusand (knoppand) passe til din beskrivelse. Det kan mao være en rømt fugl av denne art.Tore Reinsborg (15.08.2008)
Hvor har det blitt av gråtrosten?
Ferdes endel i skogen, og i den senere tid synes jeg det har blitt merkbart mindre "trostelyd" å høre. En bekjent fra Sogn, nevnte også at han hadde observert svært lite trost, der borte, i løpet av sommeren
S.G. (12.08.2008)
Svar:
Hei!
Når gråtrostene er ferdige med hekkingen legger de ut på vandring til områder med mye bær og annen næring. Områder med gråtrost-kolonier kan bli helt tomme for arten få uker etter at ungene har hoppet ut av reiret.Tore Reinsborg (15.08.2008)
Stokkand på steroider?
Tok bilde av en fugl i Stokkavatnet i Stavanger. Jeg finner ikke ut av hvilken det er. Så nå biter jeg i gresset og spør noen med peiling.
Den (store, bak på bildet) holder seg alltid med stokkender, men er omtrent dobbelt så stor. Med mindre det er "Godzilla" i stokkand-universet, er det kanskje en gås som er litt lik?
S.E. (11.08.2008)
Svar:
Hei!
Den store anda er antagelig en rømt parkfugl, og slike kan være et resultat av flere krysninger og tilbakekrysninger mellom flere arter.Tore Reinsborg (15.08.2008)
Er lei av å klaske fluer.......
Hei. På onsdag fant vi en spurvunge, mest sansynlig en gråspurv. Den hadde vert på flytur og prøvd å lande på noen metallpigger. Den blødde fra foten, og moren flakset hjelpeløst rundt den. Vi tok den med til nermeste dyrebutikk, hvor vi kjøpte et bur og fôr. Vi tok den med til dyrlegen som sa at hvis den kom til å dø, ville det skje innen "de første dagene". Den har overlevd hittil, men ville først ikke ha eggfôret, så vi måtte ut og klaske fluer med fuglesmekkere, for deretter å måtte mate den med pinsett. Den har begynt å spise litt eggför selv, og vi har fått i den litt pølsebrød. I tillegg gir vi den vann fra en sprøyte. Den Har gule munnviker, og har fullt av dun. Den kan fly, men må mates. Hva gjør vi videre? Kan vi slippe den fri når den er større og har fått skikkelige fjær? Hvor kan vi i såfall slippe den fri? Venter på svar....... Ellise og Agathe.
A.O.E.H.W. (10.08.2008)
Svar:
Hei! Når vingefjærene er fullt utviklet og det ser ut som den forsøker å fly, kan dere prøve å sette den ut hvor nærmeste gråspurv-flokk holder til. Nærmeste gråspurvflokk er antagelig i nabolaget et sted.
Tore Reinsborg (15.08.2008)
skadet spurveunge
hei! vi var på bytur da vi fant en liten spurveunge. den blødde nokså kraftig fra det ene beinet. vi tok den med til en dyrebutikk der vi skaffet oss et bur og litt eggfor. butikkdamen henviste oss til en dyrlege. dyrlegen konstaterte at hun ikke kunne konstantere noe spesiellt. hun sa at den mest sannsynlig kom til å dø i løpet av noen dager. det har gått et døgn, og fuglen har kviknet litt til. den har sluttet å blø, men bruker ikke foten. den er så liten at den ikke klarer å spise selv, men den er ikke så vanskelig å fore med pinsett. den nekter å spise eggforet, så vi dreper fluer til den. hvor mange fluer tror du at den trenger om dagen? hva skal vi gjøre med den? håper dere kan svare raskt.
E.H.W. (07.08.2008)
Svar:
Hei!
Hvis det er en gråspurv-unge, bør dere fôre den med så mye insekter dere klarer å gi den. Dere kan også prøve å gi den insektlarver (f.eks maggot som brukes av isfiskere). Når den har vokst litt til kan dere prøve å gi den oppbløtt brød/korn/frø.Tore Reinsborg (15.08.2008)