Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 693 til 46 742 av totalt 49 936 spørsmål «forrige neste»
Isfugl I Asker
Hi, jeg er medlem av NOFOA og ha nylig meldt in observasjon av Isfugl som jeg ha set nå over en 3 ukes period på samme plass, Er igang og prøver og ta bilde av den fra en skjult plass, Bilde har jeg sent in til NOFOA observasjon, skal den melder in til derre. Bilde jeg sender her er fra 05 Sept 2008 klokka 14:00 Spiradammen, Kongelungen.
M.H. (17.09.2008)
Svar:
Hei!
Isfuglen er en meget sjelden art i Norge, og alle observasjoner av arten bør legges ut på nettstedet artsobservasjoner.no. Her kan man også legge ved bilder av funn.Tore Reinsborg (18.09.2008)
Perleugle
Vi har funnet en en perleugle, det er en unge. Den satt på trappa i dag. Vi kjenner ikke til at det er noe uglereir i nærheten. Nå lurer vi på hva vi skal gjøre med den?
S.G.S. (17.09.2008)
Svar:
Prøv å fore med rent kjøtt, og ta kontakt med ornitologer for å få sjekket fuglen.
Roar Solheim (17.09.2008)
Finne det norske navnet.
Hei
Jeg var på safari i Tanzania i sommer og fikk tatt en del bilder av fugler. Det har vist seg å være vanskelig å finne ut hva deisse fuglene heter på norsk. Har funnet en bok på engelsk der det er beskrevet båder fugler og andre dyr, men jeg finner ikke ut hvor/hvordan jeg kan få oversatt navnene til norsk.
Har dere et tips om en nettside evt. hvor jeg kan få tak i en norsk bok om fugler i Kenya og Tanzania?
S.B. (07.09.2008)
Svar:
Norsk Navnekomitè for Fugl (NNKF)har etter mangeårig arbeid navnsatt alle verdens ca. 10 000 fuglearter. NNKF er en komitè underlagt Norsk Ornitologisk Forening og søkbare navnelister ligger på våre nettsider www.birdlife.no. Du kommer direkte til siden med fuglenavn ved å bruke denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Når det gjelder spørsmål om bok så kan du høre med vår butikk Natur og Fritid, www.naturogfritid.no, telefon 38 39 35 75.Morten Ree (17.09.2008)
farge
Så vidt jeg vet har fargene på fuglenes fjærdrakt med tiltrekning og kamuflasje å gjøre.Hva med fargene på nebb og ben?
Takk for svar ang. trekk.
S. (16.09.2008)
Svar:
Hei!
Også fargen på nebbet og føttene hos en del arter har nok blitt utviklet i forhold til tiltrekning, jf. f.eks lundens spesielle nebb. Noen fugler, f.eks noen vadefugler, har skarpe farger på bena og kan ha samme funksjon i forhold til tiltrekning.Tore Reinsborg (16.09.2008)
Spørsmål:
Satt på gjerdestolpe Gråhvit farge - Spisse vinger som svale - krum nebb- spadeformet hale med prikker - størrelse omtrent liten skjære. Hva slags fugl kan dette være ?
T.H. (13.09.2008)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si sikkert hva du har sett, men kanskje har du sett en falk, dvergfalk eller tårnfalk. Disse har bånd på stjerten som kan se ut som "prikker".Tore Reinsborg (16.09.2008)
Julenek
Er det mulig å lage julenek av bygg. Er dette skadelig for fuglene?
O. (15.09.2008)
Svar:
Ingen kornsorter er skadelig for fuglene, men om bygg er ettertraktet som mat er et annet spørsmål. Du må rett og slett teste det ut.
Roar Solheim (15.09.2008)
Måker- trekkfugler eller ikke?
Jeg og en venninne har en diskusjon pågående om hvorvidt måken trekker sørover eller ikke vinterstid. En av oss har hørt på radio at måker trekker til Tyskland og Spania om vinteren, og argumenterer med at det er knapt nok en måke å se nå når det begynner å bli kaldere, den andre nekter og sier at måkene er her hele året; de trekker bare ut på havet... Hva er riktig. På forhånd takk for svar:)
N.N (15.09.2008)
Svar:
Ulike arter gjør forskjellige ting. Sildemåker trekker f. eks. sørover, mens gråmåker og svartbak blir. Måkefugler trekker vekk fra snø og is, følgelig er det få måker i innlandet om vinteren.
Roar Solheim (15.09.2008)
hvilken rovfugl kan det være
Jeg observert en rovfugl ikke langt fra byen den svevde bare noen meter over sivet ved et fuglereservat. Den hadde et vingespenn som var ganske stort fuglen var brun og den hade en hvit tverstripe på halefjærene og virket lys på undersiden bak. Fugelen var helt utrolig til og snu i luften
R. (15.09.2008)
Svar:
Du har nok sett en av kjerrhaukene, og sannsynligvis en ungfugl av myrhauk.
Roar Solheim (15.09.2008)
Ukjent fugl
Hei, Vi fikk en fugl på ruten vår i dag som desverre døe imiddelbart. Nå lurer vi på hvilken type dette er. Vi klarer ikke å identifisere den og finner den ikke i fuglebøkene våre. Den er lysbrunlig på magen. Den er ca 16 cm lang. Kan dere hjelpe oss?
Hilsen Fam. Øystese. Vi bor i Heggedal, Asker.
A.M.K.O.F. (14.09.2008)
Svar:
Dette er en steinskvett; og sannsynligvis en ungfugl fra i år.
Roar Solheim (14.09.2008)
Taxidermi
Hei.
Hvor kan jeg lære meg å utstoppe fugler osv, og vilket utstyr trengs
Ø. (13.09.2008)
Svar:
Tidligere fantes en taksidermist-linje ved Søgne videregående skole (Vest for Kristiansand), men denne linja er dessverre nå lagt ned. I dag må du enten skaffe deg fagutdannelse fra utlandet (kanskje Tyskland), eller være lærling hos en yrkestaksidermist, og så gå opp som privatist til eksamen. Spør Fylkesmannens miljøvernavdeling i ditt fylke om oversikt over autoriserte taksidermister.
Roar Solheim (14.09.2008)
Hvilken fugl?
Hei. Jeg har nylig kjøpt Aschehougs Fuglebok og det er en ting som irriterer meg med den: jeg klarer ikke å artsbestemme den ene fuglen på fremsiden! Fuglen jeg har problemer med er den hvite flyvende... Kan dere hjelpe meg? Legger med bilde av cover'et. Takk
J.P. (12.09.2008)
Svar:
Hei!
Den hvite fuglen i flukt er nok tenkt som en illustrasjon av den nord-afrikanske underarten seeboehmi av vår egen steinskvett.Tore Reinsborg (12.09.2008)
Dvergfalk
Hei!
På hytta i Valdres i sommer (900moh) oppdaget jeg en dvergfalk-hunn. Dvergfalken var å finne på den samme plassen hver gang jeg gikk forbi. Den fløy lavt over trekronene og skrek høylydt. Jeg kunne som regel høre skrikene dens lenge før jeg kom dit, så jeg antar at det ikke bare var min tilstedeværelse som fikk den på vingene. Jeg tenkte at den muligens hadde reir i området, men syntes det var rart at det isåfall var hunnen, og ikke hannen, som forsvarte reviret. Noen hannfugl så jeg aldri.
Da jeg etter flere observasjoner i Juli kom tilbake i midten av August så jeg den ikke lenger.
Spørsmålene blir dermed hvorfor en tilsynelatende enslig dvergfalk-hunn oppførte seg på den måten den gjorde, og når dvergfalkene trekker sørover.
I August så jeg en annen rovfugl i samme område (fjellbjørkeskog 900moh), denne gang for langt unna til å kunne identifisere den. Den var omtrent due/kråkestor og benyttet seg av rytlingmetoden. Hva kan dette ha vært?
J.H. (11.09.2008)
Svar:
Hei!
Hannen er ofte på jakt mens hunnen ruger, og skrikingen tyder på at den hadde egg eller unger i reir. I midten av august er de fleste ferdige med hekkingen, så da kan de ha trukket vekk fra området.
Den rytlende fuglen du observerte er antagelig tårnfalk på bakgrunn av størrelsen du oppgir. Dette er typisk jaktadferd hos tårnfalken. Andre arter som benytter seg av denne teknikken er fjellvåk og fjelljo.Tore Reinsborg (12.09.2008)
Fugletyper på hvaler
Hei, jeg er lyddesigne på tv-serien "Hvaler" som starter på TV2 i høst. Bortsett fra sjøfugl, lurer jeg på hvilke fugler som finnes der. Dette for å prøve å legge de riktige fuglene på lydsporet.
På forhånd takk
P.C. (11.09.2008)
Svar:
Hei!
På Hvaler vil det kunne finnes mange arter, men hvilke arter som er der til en hver tid vil avhenge av når på året handlingen er lagt.Tore Reinsborg (11.09.2008)
trekk
Jeg skjønner at fugler trekker sydover når det er kaldt og ingen mat her. Men hvorfor trekker de nordover igjen?
S. (11.09.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk. Somrene langt mot nord har lange dager med svært høy produksjon av planter og insekter, og dermed blir det mye tilgjengelig mat som det lønner seg å fly mot nord for å utnytte. I tillegg er det langt færre dyr (pattedyr, fugler, slanger m. fl.) mot polarsirkelen som spiser egg og fugleunger, enn hva som finnes i varmere strøk. Dermed har egg og unger større sjanser til å overleve på våre breddegrader enn f. eks. i tropisk Afrika.Tore Reinsborg og Roar Solheim (11.09.2008)
skogsdue -ringdue
Hei
Hvordan se forskjell på ung ringdue og skogsdue?
Ø. (10.09.2008)
Svar:
Hei!
Ei ung ringdue vil være større enn ei ung skogdue, men det kan være vanskelig å bedømme størrelse hvis man ser bare et enkeltindivid. En annen forskjell er at ringdua har brede hvite bånd på vingene, hviklet skogdua ikke har.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Fugler i Europa
Vet dere om noen gode plasser til å se på fugler i Tyskland?
S. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Vadehavet mellom Danmark og Tyskland tiltrekker mye vannfugl, og ved Rügen kan man se mye traner i spesielt trekktidene.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Fuglefjell
hvorfor ligger nesten alle fuglefjellene i nord-Norge?
J.J.H. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Fuglefjellene ligger i Nord-Norge fordi det er der næringen til fuglene er i sommerhalvåret.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Skeisvannet
Hei! Lurer på hva slags fugler som holder til i Skeisvannet i Haugesund. Det er bl.a en del gjess som ser ut som Guffen ( i Donald), type tamgjess? En av disse holder seg alltid i avstand fra de andre gjessene, sammen med en flokk ender (som jeg heller ikke har klart å finne ut hvilken art de er)-er det vanlig? Takknemlig for svar!
I.D. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over hva som befinner seg i ulike andedammer omkring i landet, så til ditt spørsmål blir vi svar skyldig.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Trekkfugler
Hvordan hvet trekkfuglene når de skal dra sør-over?
L. (09.09.2008)
Svar:
Hei!
Det er flere faktorer som bidrar til å bestemme når en fugl skal starte trekket sørover. De har for det første et innebygd instinkt som forteller dem når de skal fly sørover. Andre faktorer som kan spille inn for en del arter er værforhold og tilgang til næring. Sangerne er tidligtrekkere som kan forlate de nordlige hekkeområdene mens det ennå er full sommer og god tilgang til næring. Disse er nok i stor grad styrt av instinktet om å trekke sørover raskt etter at de er ferdige med hekkingen. Noen arter som f.eks mange troster, trekker ikke vekk før det er slutt på næringen i form av forskjellige bær.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Avføring- ørn?
Hei! Når familien er på tur samler vi dyreavføring, og prøver etter beste evne å artsbestemme disse. På en tur på Hitra fant vi noe som vi ikke klarer å bestemme- og lurer på om det kan være havørn. Kan dere gi en beskrivelse av ørnens avføring? Tusen takk!
V.F.S. (06.09.2008)
Svar:
Hei!
Innsamling av avføring fra havørn er vanskelig da den har løs konsistens. Det er først og fremst plante-etere som hønsefugl og gjess som har avføring i fast form.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Rovfugl på Vestvidden
Hei,
fotograferte denne rovfuglen vest på Hardangervidden 8. sept i år. Den var ganske stor, men vanskelig å anslå vingespennet presist. Kan dere se hva slags fugl det er
K.S. (09.09.2008)
Svar:
Du har fotografert en fjellvåk.
Roar Solheim (10.09.2008)
Hvilken fugl
Ber om hjelp til å artsbestemme en fugl jeg tok bilde av
O. (08.09.2008)
Svar:
Flott bilde av en dvergfalk. Dette er en ungfugl fra i sommer, fordi den har lyse brune bremmer på ryggfjærene.
Roar Solheim (09.09.2008)
Måker
Hvor mange måkearter hekker i Norge??
N.N (04.09.2008)
Svar:
Hei!
Her er bestandsanslag av de vanligste måkeartene (unntatt Svalbard) som hekker i Norge:
Hettemåke: 20 000 - 60 000 par
Fiskemåke: 60 000 - 120 000 par
Sildemåke: 30 000 - 40 000 par
Gråmåke: 150 000 - 250 000 par
Svartbak: 50 000 - 100 000 par
Krykkje: 300 000 - 600 000 par
I tillegg hekker noen par av dvergmåke, sabinemåke (Svalbard), polarmåke (Svalbard) og ismåke (Svalbard).Tore Reinsborg (05.09.2008)
Måke
hvem dyr spiser måker?
.. (02.09.2008)
Svar:
Hei!
Havørna tar en del måkeunger i sommerhalvåret, men den kan også ta voksne måker (mer sjeldent). Videre kan f.eks hønsehauken og vandrefalken ta måker.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Ørn
Hvor fort kan en ørn (fiskeørn) fly rett frem. Har opplevd mange ganger at den holder samme fart som bilen over korte avstander når den flyr. (Ikke seiler eller stuper)
T.L. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
I rettlinjet flukt vil ikke fiskeørna kunne oppnå de samme hastighetene som når den stuper etter fisk. Den vil f.eks ikke kunne fly fortere enn en bil kjører.Tore Reinsborg (05.09.2008)
TRekkfugler
Jeg så i dag et trekk sørover. jeg trodde det var grågås for det hørtes slik men de fløy ikke i ren V form men en uryddig linjeopp og ned ogfremst en halv runding
E..U. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
Gjessene trenger ikke å fly i V-form bestandig, og særlig over korte avstander kan mer uryddige formasjoner observeres.Tore Reinsborg (05.09.2008)
trost og blåbær
Hei! Hvorfor spiser trosten blåbær?
H. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
Trostene spiser blåbær fordi de får i seg mye næringsstoffer fra denne typen bær. Dette bidrar til at de kan klare den lange reisen sørover når vinteren kommer.Tore Reinsborg (05.09.2008)
duer
Er ringdue og skogsdue det samme. Hvis ikke, hva er forskjellen?
J.I.H. (31.08.2008)
Svar:
Hei!
Ringdue og skogdue er to forskjellige arter. Skogdua finnes stort sett bare sør for Dovrefjell, mens ringdua er utbredt i hele landet. Ringdua er større enn skogdua og voksne har en markert hvit halsflekk og hvite bånd på vingene. Dette er karaktertrekk som skogdua mangler. Skogdua er mer lik bydua i utseende.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Spørsmål:
kan dere ingenting om bever?
jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan en beverhytte er inni?
N.N (31.08.2008)
Svar:
Hei!
En beverhytte er bygget av kvist, og kan bestå av flere oppholdskammer inni. Inngangen er under vatnet.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Fuglekasse
Jeg har vært på fuglenes dag og laget en fuglekasse. Lurer på hvilken farge den skal males i.
E.A. (02.09.2008)
Svar:
Fuglekasser kan beises/males i brune og grå farger. Hvis fuglekassen skal henge på en husvegg, kan den males i samme farge som huset.
Roar Solheim (02.09.2008)
Lurer på hvilken fugl det er
Jeg trenger å identifisere en fugl jeg bare har et videoklipp av. Den er desverre død, så ser den bare fra en vinkel. Den er funnet på en strand. Den er sort, med hvit-spraglet buk og et nebb som er kroket helt ytterst. Det mest "spesielle" med den er at den er gul-orange under nebbet, inn mot halsen.
Takk takk.
Ø. (02.09.2008)
Svar:
Dette er en storskarv.
Roar Solheim (02.09.2008)
Fugl funnet på hestejorde. Kan ikke fly.
Fuglen er liten, brunspraglete på oversiden, gråhvit under vingene og hvit med brune spragler på brystet. Den har lange ben og langt rett nebb. Fuglen ble funnet og reddet fra katter, Brandbu Oppland.
C. (31.08.2008)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva dette er ut i fra denne beskrivelsen, men det høres i det minste ut til å være en vadefugl. Det kan dreie seg om en bekkasin eller en rugde. Hvis du kan sende et bilde av fuglen, blir det enklere.
Roar Solheim (01.09.2008)
Kan duer skite mens de er i flukt
Jeg mener å ha hørt en gang at druer pga sin fysiognomi/flygemuskulatur ikke kan skite mens de er i flukt, bare når de sitter og akkurat i det de letter. Er det noe i dette?
S.H. (24.08.2008)
Svar:
Defleste fugler skiter mens de flyr, og det gjør nok også duer. Så due"splatter" i hodet er nok absolutt mulig i byer med store dueflokker.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skdet ringdue
Hr tatt vare på en ringdue unge som ble skadet i vingen av en katt. Fuglen har et kjøttsår på en ene vingen. Vet ikke om vingen er brukket. Har puttet fuglen i en kasse. Har du noen gode råd om hva jeg skal gjøre?
V.S. (29.08.2008)
Svar:
Du bør få en fuglekyndig person til å se på skaden, og vurdere om den kan leges eller ikke. Duer er nokså enkle å fore (frø, havre, brødsmuler o.l.). Derfor kan det gå an å forsøke å berge skadde duer, hvis skaden er reprerbar. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlfe.no) og se under organisasjon om det finnes noen lokale foreninger nær der du bor. Da kan du finne personer som kanskje kan se på den skadede fuglen.
Roar Solheim (31.08.2008)
Syk kråkeunge?
Hei, jeg har siden juli observert en kråkeunge i byen her jeg bor. Denne er veldig "pjuskete" i fjærdrakten. Vingefjær og halefjær ser ut som de er klipt av, de har vært sånn siden tidlig juli. Den kan fremdeles ikke fly (kun et par meter).Jeg har gitt den hundefor (våtfor), og litt brød som den spiser. Kråkemor er der av og til. Lurer på om dette er normalt, da vi jo er i slutten av august. Den nyser litt. Kan den være syk?
M.S. (30.08.2008)
Svar:
Dette høres ut som en underernært kråkeunge, dvs. en som har fått for lite mat under reirperioden. Slike kan få dårlig utviklede fjær, med svakhetssoner slik at fjærene brekker av. Hvis det har skjedd her, vil ikke kråkeungen kunne fly før den har skiftet til nytt fjærsett. Det skjer først når den er ett år gammel. I naturen vil nok slike kråkeunger dø eller bli tatt av rovfugler, ugler og rovpattedyr. Hvis du forer den jevnlig, kan den kanskje klare seg til neste fjærskifte.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skarv
Har ein storskarv nokre naturlige fiender?
N. (29.08.2008)
Svar:
Hei!
Storskarven har få naturlige fiender pga dens størrelse. Mennesket er nok dens største fiende, da det drives jakt på den. En havørn kan sikkert ta en storskarv i ny og ne, men da helst svekkede individer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Tiurleik - Orreleik - Brushane
Jeg er naturfotograf på hobbybasis og ønsker å filme Orreleik - Tiurleik og Brushane.Er det mulig å få opplysninger om spillplasser noe sted?
V.H.P. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Opplysninger om spillplasser for slike arter er tradisjonelt blitt holdt tilbake i det offentlige forvaltningsapparatet. Dette fordi de er sårbare for forstyrrelser.Tore Reinsborg (29.08.2008)
fuglekasse
kan man lage fugle kasse til skarv?
O. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Skarvene hekker ikke i fuglekasser, men derimot stort sett i kolonier på nakne holmer ytterst i skjærgården.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Fugleunger
Hvordan klarer de fleste fugleunger i reirene seg uten å få tilført vann, selv i tørre ørkenstrøk der selv maten nesten ikke inneholder vann?
A. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Fugleungene får det vannet de trenger gjennom maten. All mat inneholder for en stor del vann som er bundet opp i andre stoffer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
nøttekråke
Takk for svar! I går var det 7-8 (!) energiske nøttekråker i furua, som hakket løs kongler, og idag er det knapt en kongle igjen. Kan jeg forvente å få dem på fuglebrettet i vinter? De ser ganske "glupske" ut. Hvor lagrer de nøtter/frø til vinteren? Trekker de?
K. (28.08.2008)
Svar:
Nøttekråkene finnes i to underarter i Norge. Vår "vanlige" nøttekråke er stedfast, mens sibirnøttekråkene kommer invasjonsartet til Norge år om annet. De vil gjerne fly videre når de har tømt de lokale forekomstene av kongler med store frø.
Roar Solheim (28.08.2008)
Liten brun fugl
Hei,
ved hytta vår utenfor Nevlunghavn ser jeg nesten hver morgen en bitte liten helt brun fugl. Den "kvitrer" som en dårlig smurt dør, eller som lyden av et tannhjul.. Den holder til helt nederst på trærne, og på stjerten har den liksom en ekstra stjert som står rett opp. Hvilken fugl?
E.O. (28.08.2008)
Svar:
Du har ern gjerdesmett som nabo, og det er stjerten som av og til står rett opp!
Roar Solheim (28.08.2008)
Spørsmål:
hva slaks fugler er i fjellet
N.N (27.08.2008)
Svar:
Hei!
Det er mange arter å velge av blant fjellfugler, men kan nevne noen mer tallrike her: Høyest til fjells hvor det er lite vegetasjon finnes arter som snøspurv og fjellrype. Litt lenger nede i fjellsida kan du finne arter som lappspurv, heipiplerke, heilo og steinskvett. Ned mot grensa til der fjellbjørkeskogen starter kommer arter som lirype, løvsanger, blåstrupe, gråsisik, bjørkefink og sivspurv inn.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Såerle
Finnes det registreringer på såerle ved Mjøsa de senere år.
Jeg har ikke sett den her på Nes i ringsaker siden 1980.
M.M. (26.08.2008)
Svar:
Hei!
Gulerla (såerla) er en art som gjerne hekker i myrområder med åpen skog, og slike områder har det blitt mindre av i de fleste lavlandsstrøk i Norge pga særlig nydyrking. Derfor har du antagelig rett i at det var mer såerle rundt Mjøsa i tidligere tider. Hvordan situasjonen er lokalt sett på Nes vet ikke vi, men det har antagelig vært samme utvikling der som i resten av landet. Du vil imidlertid kunne se gulerler på trekk i Mjøstraktene, og kanskje særlig i august da mange såerler er på farten da.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spurv i taket
Hei. Det er en stor glippe mellom taket og veggen der en del fugl har bosatt seg i veggen. Jeg har tenkt å redusere denne luftespalten til 1 cm. Når bør jeg gjøre dette uten at jeg risikerer å stenge fugl inne i veggen? Er begynnelsen av september ok?
J.R. (26.08.2008)
Svar:
Hei!
I september er de aller fleste fugleartene ferdige med hekkingen, så da burde ditt prosjekt kunne foregå uten å skade fuglene.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spørsmål:
hva heter fuglen skarv på engelsk
N.N (26.08.2008)
Svar:
Hei!
På engelsk heter storskarven Great Cormorant og toppskarven European Shag.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spørsmål:
hva spiser sommerfuglen?
F. (25.08.2008)
Svar:
Hei!
Sommerfugl-larver lever av forskjellige plantedeler og som oftest blad, mens den voksne frittflyvende sommerfuglen gjerne suger nektar fra blomster.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Smitte i levende fugl
Hei!
Vet dere om funn av Salmonella i Linerle eller gråspurv?
N.N (25.08.2008)
Svar:
Hei!
Vi har ikke detaljiske oversikter på hvilke fugler som har hatt salmonnella-infeksjon, men det er påvist på ganske mange arter. De typiske brettfuglene, samt gråsisik er det registrert mange tilfeller på. Gråspurven er kanskje ikke den mest utsatte arten, og det kan komme av at den lever blant salmonella-bakterier hele tiden og kan ha utviklet bedre motstandskraft mot disse. Linerle er nok ikke blant de mest utsatte artene, da den ikke er en typisk brettfugl.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Var det ørn ?
2 forskjellige dager opserverte vi en ørnlignende fugl i Slettestjønna naturreservat. Den var helt mørk brun med gult hode og den fanget frosk som den fortærte. Hva kunne det være ?
A.H. (24.08.2008)
Svar:
Dette høres mest ut som observasjon av musvåk. De tar gjerne frosk. Men gult hode stemmer bedre med den mer uvanlige sivhauken, så det kan også dreie seg om sivhauk ungfugl. Den jakter også frosk. Hvis stedet du omtaler har takrørbelter,så er sivhauk absolutt en mulig art.
Roar Solheim (27.08.2008)
Natteskrik
Natt til 25.8.- omtrent ved midnatt, hørte min kone og jeg et villt skrik ute fra hagen.Vi trodde det kunne være dyr som sloss. skriket gjentok seg 8-10 ganger i løpet av 2-3minutter. Den forflyttet seg på en måte som gjorde at vi forstod det var en fugl som fløy fra tre til tre. Skiket var som et rovdyrskrik. Hvert skrik varte bare ca ett sekund og ble gjentatt med noen sekunders mellomrom. Det var et uhyggelig skrik. Den forsvant da jeg klappet i hendene fra soveromsvinduet. Min kontordame hørte lignenede skrik samme natt ca 3km fra oss. Hva kan dette være?
M.M. (26.08.2008)
Svar:
Denne beskrivelsen er for mangelfull til å kunne gi noen forslag til hva dette kan ha vært
Roar Solheim (27.08.2008)
spesiell fugl
To ganger har jeg observert en fugl i et furutre rett ved kjøkkenvinduet (i trondheim), som jeg aldri har sett tidligere. Den er på størrelse med en skjære, er kraftig svart-hvit spraglete på brystet og overkroppen, stjerten er lang (litt kortere enn en skjæres) og bred (vifteforma), svart, men med en bred hvit kant nederst. Det som er spesielt er nebbet: den har langt, smalt og svakt krummet nebb (nedover). Både nebb og bein er svarte. Den hadde funnet tak i en kongle da jeg så den, som den satt og pikket på. Kikket på den med kikkert. Har aldri sett liknende fugl, og finner ikke noen som likner - hva kan dette ha vært?
K. (24.08.2008)
Svar:
Du har nok sett en nøttekråke! Den spiser blant annet hasselnøtter, eikenøtter og store frø fra sembrafurukongler. Om høsten samler de strupen full av slike nøtter og flyr til skogs for å lagre dem. Nøttekråkene kan huske tusenvis av lagrede nøtter til de får bruk for dem på vinteren og våren!
Roar Solheim (27.08.2008)