Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 610 til 46 659 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Spurveugle i kasse?
Sjekket ved en tilfeldighet en kasse i går da jeg noe overaskende oppdaget at det lå 2 mus + 1 død blåmeis oppi kassen. Kassen er en litt stor kjøttmeiskasse med ca 5 cm stort hull. Tenkte da at dette måtte være spurveugle som hadde lagret mat i kassen. Har aldri sett spurveugle før og tror ikke den er særlig vanlig i Sandnes/Stavanger område. Kan det hende at denne kan hekke i område? Sjekket kassen i dag og da var det bare en mus igjen, men mye fjørrester i kassen. Spiser Spurveuglen maten den lagrer fortløpende? Har veldig lyst å se uglen og lurer på om når det er størst sannsynlighet for meg å se den? Sjekket kassen i lysningen i dag tidlig og spilte også av lys uten resultat.
S. (09.11.2008)
Svar:
Du har nok fått besøk av en spurveugle. Den er ikke vanlig så langt vest, men dukker av og til opp ved invasjoner. I høst har det vært en del spurveugler på vandring. Det er lite sannsynlig at du vil få den hekkende ved Stavanger. Spurveugla henter trolig mat fra lagrene når som helst på dagen. Vanligvis lagrer den byttedyr i kasser etter at det har blitt frost. Hvis den er på jakt, og mislykkes, kan den fly til ett av lagrene og hente seg et byttedyr der. Ofte bringer spurveugla med seg slike byttedyr til litt større kasser hvor den sitter og fortærer dem. Hvis det er mye mus eller småfugl å få tak i, kan spurveugla lagre 100-200 byttedyr i en kasse!
Roar Solheim (09.11.2008)
Hvilken fugl er dette?
Jeg fotograferte en liten andelignene fugl i dag, men greier ikke å finne ut hvilken det er. Den er på størrelse med havelle og dykket ofte ned i sjøen. ble borte ca et halvt minutt hver gang. Fuglen var alene på kysten i Rogaland.
R. (07.11.2008)
Svar:
Dette er en kvinand, og det ser ut til å være en ung hann i ferd med å skifte fra ungfugldrakt til voksen drakt.
Roar Solheim (07.11.2008)
Nattaktiv fugl
Den senere tid har vi hørt en fuglelyd vi aldri tidligere har hørt. Siden det er alltid er mørkt når den høres, har vi ikke sett fuglen.
Lyden er kraftig, så vi tror vel det er en ganske stor fugl.
Litt vanskelig å beskrive en lyd, men det er en sammenhengende, lang lyd som stiger i "toneart" og styrke.
Har søkt på uglelåter, men finner ingen som ligner.
Vi bor ved skog og ganske vill natur ca.300 m.o.h.
Men den er nært hus når vi gjerne våkner av dette "skriket".
Har du noe tips om hvilke fuglearter vi kan søke blandt?
Skulle så gjerne vite hvilken "fremling" som har funnet veien hit.
Hilsen Sigrid (50+)
N.N (23.10.2008)
Svar:
Fuglelyder nattestid nå på senhøsten vil nok som regel være kattugle. På denne tid av året er det mye ungfugl som streifer rundt i terrenget, ettersom de voksne fuglene nå jager ut sine unger fra territoriet. Dermed er det alltid mye lydaktivitet å registrere hos kattugle på høsten og frem mot jul.
Da høres hannens karekteriske rop, "hoo- ho-o-o-o-o-ooo" eller "hoooo", samt hunnens skarpe "ki-vitt" samt varselropene "vipp-vipp-vepp". I tillegg kan ungene lage noen uferdige lyder som ligner hunnens.Morten Ree (06.11.2008)
Gjennomsnittlig vekt
Hei
Hva er gjennomsnittlig vekt på storskarv, ærfugl, stokkand og kvinand.
K.I. (08.10.2008)
Svar:
Storskarv: hanner, 3200-3250 gram, hunner, 2205-3590 gram.
Ærfugl:hanner, 2130-2675 gram, hunner, 1630-2250 gram.
Stokkand:hanner, 840-1380 gram, hunner, 775-1120 gram.
Kvinand:hanner, 620-1245 gram, hunner, 495-796 gram.
Vekten varierer litt etter årstid, kjønn og alder. For storskarv var grunnlaget svært marginalt.Morten Ree (05.11.2008)
Spørsmål:
hei lurer på hvor i verden lundefuglen holde til, hva hoved næringskilden er i de ulike områdene er?
bestanden er på vei opp, er den ikke?
hvor kan jeg finne noen tall på bestandene i ulike år som jeg kan bruke i diagramm?
N.N (07.10.2008)
Svar:
Bortsett fra i hekketiden hvor lundene oppsøker fuglefjell langs kysten fra Møre til Finnmark, så lever lundefuglen på spredt utover i store havområder. Norskmerkede fugler er funnet i havområdene utenfor Færøyene, Island, Vest-Grønland og Newfoundland. Men de fleste er funnet utenfor kysten av De Britiske øyer og Norge. Dessuten er det svært mye lunde i Barantshavet på vinteren.
Lundene har de aller fleste steder langs kysten hatt betydelig tilbakegang, f.eks. var bestanden på Røst 1,5 millioner par rundt i slutten av 1970-årene, mens den i dag er i underkant av 500 000 par. Men dette er tross alt en stigning på ca. 100000 fra 2003.
Lundene lever av diverse småfisk og yngel.
Les om sjøfuglforsknig her:
http://www.seapop.no/
Les mer om lunde i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752Morten Ree (05.11.2008)
fasan i nord-trøndelag
i starten av oktober månden skøyt jeg en hu fasan som var merket nord for steinkjer. Jeg er en vant jeger som bruker høstn i skogen, men har aldri vært borti denne fugelen her og trodde heller ikke at den kunne være så langt nord. Har noen av derre noen god forklaring på dette?
G. (04.11.2008)
Svar:
Fuglen er satt ut, sannsynligvis med det mål for øye å få mer jaktbart vilt. Fasan forekommer ikke naturlig i Norge, og jevnlige utsettinger er nødvendig for at arten skal klare å opprettholde en bestand hos oss. På Tautra i Nord-Trøndelag er det gjort reirfunn av arten, det settes ut fasan jevnlig der.
Dersom det står en adresse på merket (ringen) bør du ta kontakt med adressaten.Magne Myklebust (05.11.2008)
Hva er dette.Se bilde.
I forige uke la jeg ut et bilde av en fugl som fløy på mitt vindu på foto.no.Fikk tilbakemeldin fra en fyr som spurte meg litt av denne fuglen.Jeg hadde ikke peiling,men jeg sendte han et nytt bilde om denne fugelen, som jeg kaldte krabatten.Fikk til svar at det var en Dvergfluesnapper,og at det hadde Ornitologisk interesse og var sjelden i Norge.Denne uken la jeg ut to nye bilder av denne fuglepå foto.no, som jeg nå kaller Dvergfluesnapper eller?Da får jeg mail fra en anen persjon om at dette ikkr er en Dvergfluesnapper.Kan dere hjelpe meg.(Har tre bilder på foto.no )
Mvh.
Bjørn Ivar Maridal
B.I.M. (07.10.2008)
Svar:
Dette er nok en hagesanger. Denne arten har strengt tatt ikke så mange tydelige drakt-karakterer, men den grå halssiden bak de gulbrune øredekkerne er et av få kjennetegn.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Svaler
Var en uke på Mallorca i slutten av september, og la merke til at det var mye svaler (låvesvaler?) som fløy rundt tretoppene en regndag. Lurer på Mallorca ligger i trekkruten til svalene, eller om de kanskje overvintrer på Mallorca
T.I. (05.10.2008)
Svar:
Låvesvalene trekker til det sørlige Afrika om vinteren. Mallorca ligger i trekkruta for arten, men den er også hekkefugl der.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Skadet hauk
Finnes det noen i Vestfold som tar seg av en hauk ,tror det er en stor spurvehauk evt en hønsehauk. Den har for en time siden flydd i stuevinduet mitt og har brukket vingen,bl.a.
Den sitter utenfor og blunker med øia.
A.B.(.N. (04.11.2008)
Svar:
Kan du få tak i hauken og sette den i en pappeske? Ring til Terje Axelsen; 33 33 77 71 - kanskje han kan hjelpe deg. Han er ornitolog og politimann.
Roar Solheim (04.11.2008)
Kvinandeholker
Vi satte opp andeholker i nærheten av skolen i vår. Vi sjekka etter noen uker, og det var egg i flere av holkene, og i den ene lå ei kvinand og ruga. I høst sjekka vi igjen, og da viste det seg at det lå masse uklekka egg igjen i alle kassene. Hva kan ha skjedd?
C. (04.11.2008)
Svar:
Kvinendene legger ofte egg i hverandres reirhull, dvs flere forskjellige hunner kan verpe i samme reir. På denne måten sprer en hunn eggene sine i flere reir, og hvis ett eller flere reir blir tatt av mår, så har i det minste NOEN av hennes unger mulighet til å overleve. Men dersom det er stor forskjell på leggetid, så kan enkelte egg bli liggende igjen uklekt fordi de har blitt ruget for kort tid. Hvis mange hunner legger egg i en og samme kasse, kan det ende med at ingen vil ruge, og 20-25 egg blir liggende forlatt.
Roar Solheim (04.11.2008)
hvilken fugl er dette
Hei
tok bilde av 7 fugler som fløy i lag.lurer jo på hvilken fugl dette er?
C.O. (03.11.2008)
Svar:
Dette er en flokk med sidensvans. Nå om høsten flyr de omkring i flokker og leter etter bærbusker, gamle epler eller andre frukter som de kan spise.
Roar Solheim (03.11.2008)
liten fugl
hei bor helt i fjorden i hardanger og ser en veldig liten fugl med halefjærene rett opp som holder seg mye i kant av vann, den er den minste jeg har sett, men den ligner ikke på den som dere kaller fuglekonge eller noe sånt,og ser den aldrig med en partner?den er litt brunlig,hva tror du det kan være??
R. (03.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at du har sett en gjerdesmett. Den er brunspraglete, og den korte stjerten peker oftest rett opp. Den smetter omkring i busker og kratt, steingjerder, og gjerne nede i fjæra langs kysten. Bekkedaler liker den også veldig godt.
Roar Solheim (03.11.2008)
grå gås
hvor mange fjær har en grå gås? går d an å finne ut om det ?
H.P. (13.10.2008)
Svar:
Den fuglen som har gjennomsnittelig flest fjær på kroppen sies å være dvergsvanen, med et antall av 25000. Det kan derfor være naturlig å anta et en grågås kan ha ca. 20000 fjær.
Morten Ree (02.11.2008)
Tilbakemelding svar
Hei og takk for svar.
Fikk svar fra deg i dag ang. en ukjent fugl på brettet. Du mente det var en munk. Etter å ha sett på bilder på nett, javisst det er definitivt en munk -hann. Vi har aldri sett en munk før. Observasjonen er gjordt hjemme, 1 mil nord for Narvik. I følge fugleboka er vel dette i grenseland for utbredelse, og den burde i alle fall være dradd til andre breddegrader nå, eller er det de milde vintrene også her nord som gjør at de er her enda, og kanskje blir her.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Dette kan være en fugl som har flydd i feil retning, f. eks. fra Finland eller fra Nord-Sverige, og har havnet ute ved Norskekysten. Milde vintre kan bidra til at de kan overvintre. Det samme kan mye fuglebrettmat hjelpe til med.
Roar Solheim (02.11.2008)
Hva er dette?
Kom hjem med nyfanget rype og oppdaget noen ekle kryp i fjærene. Disse er ca tre millimeter lange og ca to brede, har todelt kropp med en klar bakdel, er svært tynn/ flat. Beveger seg raskt inn i fjærene og er vanskelige å få tak på. Kan minne om veggdyr av utseende men ser ikke ut til å ha "tarm" som vi har inntrykk av at veggdyr har. Noen ide om art eller navn? Vil de bite meg? Ligger nå i frysen.
mvh
Øystein
Ø.L. (02.11.2008)
Svar:
Du har oppdaget lusfluer - vanlige parasitter på de fleste fugler. De er ikke skadelige for mennesker, men svært irriterende. De kan fly opp fra en fugl, og lande i hår (eller skjegg). Da kan de fare omkring som en litehn satellitt, og være svært vanskelige å få fatt i! Får du tak i dem, må du knuse dem med neglene - de er svært harde og du klarer ikke å klemme dem ihjel bare med fingrene! Legger du den døde rypa i fryseboksen, så dør lusfluene. Fuglefolk som fanger og ringmerker fugl, er godt kjent med disse krypene!
Roar Solheim (02.11.2008)
Hagesanger
I dag, 1. nov. så jeg en flokk på ca 20 fugler i bærbuskene i hagen i Molde. jeg har aldri lagt merke til denne fuglen her før, og så av informasjonen på siden her at de overvintrer i Vest-Afrika. Kan de overvintre her nord eller vil de rekke ned til Afrika før vinteren kommer for fullt?
E.S. (01.11.2008)
Svar:
Dette er definitivt ikke hagesangere. De prøver aldri å overvintre, og når du ser dem om sommeren, så er det aldri mange sammen. Hagesangeren forsvinner fra Norge i løpet av august. Du kan kanskje ha sett en flokk grønnfink - de kan være grågrønne lik hagesangeren i farge, spiser bær og ferdes i flokk. En annen flokklevende bærspiser som dukker opp nå, er sidensvans, men den er på størrelse med stær, og betydelig større enn hagesanger.
Roar Solheim (02.11.2008)
Ny fugl på brettet
Div. oppslagsverk og fuglebøker til tross, denne klarer vi ikke. Vi er ivrige på å fore om vinteren, så vi får mye besøk av sulte fugler. Den var litt mindre enn en kjøttmeis. Spist nebb, sort kalott på hode som strekker seg fra overkanten av nebbet og under øynene og bak på hode. Mørke grå vinger og rygg, mellomgrått bryst og buk. Ingen tegninger, eller innslag av andre farger.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at dere har besøk av en munk hann. Denne sangeren spiser bær om høsten og vinteren, og noen få prøver seg på å overvintre i Norge. De kan gjerne dukke opp på fuglebrett.
Roar Solheim (02.11.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei! Håper noen kan hjelpe meg.
Naboen min fant denne døde fuglen på verandaen, og tok den med til meg for å finne ut hva det er. Jeg har aldri sett noe slikt før!
Den er ca. 15 cm lang, har kort stjert og "rovdyrnebb". Brunspettete på oversiden og hvit under.
Er det en knøttliten rovfugl, kanskje en ungfugl?
Håper på svar,
Fuglekikker.
M. (02.11.2008)
Svar:
Dette er en spurveugle - den minste ugla i Norge. Det er faktisk en del spurveugler i bevegelse i høst, og det har vært flere som har flydd på vinduer.
Roar Solheim (02.11.2008)
Spørsmål:
blåmeis engelsk
N.N (30.10.2008)
Svar:
Blue tit.
Se norske, engelske og latinske navn på alle verdens fugler på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/Morten Ree (01.11.2008)
Er rottegift skadelig for fugler
Lurer på å legge ut rotte og musegift rundt huset. Det er masse småfugler som smetter inn i garasjen og inni vedstablene på jakt etter mat. Vil disse spise av rotte og musegift?
L. (30.10.2008)
Svar:
Hvis fuglene skal komme på å spise av rottegift så vil de dø. Jeg vet at dette har forekommet blant kråkefugl. Jeg vet ikke om våre frøspisende meiser og spurv vil prøve å "smake" på dette. Men giften må helst legges skjult, helst inne i garasjen. Har du en liten rør-bit kan det legges inne i den, evt. legge det langs en vegg og reise opp en plate som skjuler giften.
Morten Ree (01.11.2008)
hei
hvorfor flyr fuglene i store flokker
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er oftest under trekket vår og høst at man kan se store flokker med fugl. Det å være mange gjør at fuglene får det lettere når de flyr, de skifter på hvem som ligger først og flere arter danner en plogform eller en rekke slik at luftmotstanden blir mindre. Dessuten er fugler i flokk mer bekyttet mot rovfugl, ettersom de lett skaper forvirring for en jaktende rovfugl, i tillegg til at de har lettere for å oppdage rovfuglen når de er mange, slik at de får varslet de andre.
Morten Ree (01.11.2008)
Lurer
Har spania en narsonaldfugl vis dem har hva er det?
E. (10.10.2008)
Svar:
Spania har ikke valgt noen nasjonalfugl.
Morten Ree (01.11.2008)
Løvmeis eller granmeis
hei fra Telemark , jeg er så i tvil om dette er GRANMEIS eller LØVMEISER ? eller har jeg besøk av begge arter på mitt fuglebrett ?
noen har strupeflekk andre ikke,er det forskjell på hannen og hunnen ? Det er mange av disse på fuglebrettet
F.D. (30.10.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være løvmeis. På bilde A har fuglen tydelig grønngrå vinger, ikke blågrå som granmeisen. Strupeflekken er i tillegg liten. Den er mindre hos løvmeis enn hos granmeis, og disse ser løvmeisaktige ut. Granmeisen har ofte hvitt utfan på håndsvingfjærene. Når vingen er sammenlagt, skaper det et inntrykk av at vingen har et hvitt parti. Dette mangler hos løvmeis, og det ser også ut til å mangle på fuglene på disse bildene.
Roar Solheim (30.10.2008)
Falk jakter ravn
Tok i september en morsom billed sekvens på fire digitale fotografier hvor Falcon Periginus angriper ravn.
Er det vanlig at falken angriper på denne måten?
Hadde kanskje flaks, men jeg fikk også tatt bilde av 7 av de 11 ravnene (de fleste med et stort vingespenn.
Jeg vet ikke om det er sjeldne bilder, men legger de ved.
F.A.H. (30.10.2008)
Svar:
Det bildet du har lagt inn her, er hverken av falk eller ravn, men derimot av en ung kongeørn. De hvite feltene under vingene avslører den, likeledes lys stjert med mørkt ytre tverrbånd.
Roar Solheim (30.10.2008)
hei
hvor finner jeg en liste over trekkfugler i norge
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er vel ikke noen liste tilgjengelig med oversikt over våre trekkfugler. Mange av våre hekkefugler har et sammensatt mønster hvor noen prøver å overvintre mens andre trekker ut. Andre er typiske streiffugler, mens det sier seg selv at arter som lever utelukkende av insekter så må de trekke til varmere strøk.
Hvis du går inn på nedenstående link fra Norsk Fugleatlas så vil du få en beskrivelse av hver enkelt fugl og om de er stand-, streif- eller trekkfugl.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (30.10.2008)
Afrikas største gribb?
Hvilke er Afrikas største gribb?
K.B. (25.10.2008)
Svar:
Blant de rent/overveiende afrikanske artene er kappgribb og øregribb størst. Lammegribben, som også finnes i Europa og Asia, hevder seg også bra. Og både gåsegribb og munkegribb, som i hovedsak er vintergjester til Afrika (bortsett fra gåsegribben i NV) blir tyngre enn kappgribb/øregribb; munkegribben oppnår dessuten det største vingespennet av alle gribbarter.
Nedenfor er en oversikt:
Navn Vingespenn Vekt
Lammegribb 250-282 cm 4500-7100 g
Gåsegribb 240-280 cm 6000-11.000 g
Kappgribb 255 cm 7070-10.900 g
Munkegribb 250-295 cm 7000-12.500 g
Øregribb 280 cm 5400-9400 gPer Ole Syvertsen og Morten Ree (30.10.2008)
oter
hei
lurte på om dere kunne hjelpe meg med hva oteren blir spist av
O. (16.10.2008)
Svar:
Oteren er et forholdsvis stort dyr og har også få fiender. Dessuten oppholder deg seg ofte i vann og vil dermed være vanskelig tilgjenglig for rovdyr.
Oteren oppholder seg en god del på isen vinterstid og legger også ut på vandringer mellom forskjellige vassdrag. I slike tilfeller vil nok kongeørn, gaupe og jerv kunne utgjøre en viss trussel.Morten Ree (30.10.2008)
Fossekallen
Hvorfor er Fossekallen Norges nasjonalfugl?
J. (09.10.2008)
Svar:
Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl den 4. mai 1963. Valget skjedde ved at NRK Radio i samarbeid med og på initiativ av ornitologer laget fem radioprogrammer våren 1963, hvor de ba lytterne om å sende inn begrunnede forslag på fugler som de mente benevnelsen nasjonalfugl.
Det kom inn tilsammen 4 819 brev/stemmer på i alt 58 forskjellige arter. Av disse fikk fossekallen flest stemmer, 1 182. Fiskemåke, storfugl, orrfugl, kjøttmeis, havørn, fjellrype, linerle, gråspurv, kongeørn og dompap fulgte på de neste plassene.Morten Ree (30.10.2008)
Strutesfugl
Hvilken strutsefugl, som kan veie opp mot 100 kg, har et livsfarlig våpen i den lange, knivskarpe onnertåa?
S.G. (24.10.2008)
Svar:
Struts (Struthio camelus) er verdens tyngste fugl og hannene kan bli mellom 100-150 kg tung og har en høyde på litt i overkant av 2 m.
Strutsen er normalt fredelig, men man bør i høyeste grad ha respekt for arten. I Afrika er det årlig 1-2 dødsfall pga. angrep av struts. Den både hakker og sparker når den forsvarer seg.Morten Ree (29.10.2008)
Hvilken fugl har jeg sett?
Søndag 12.10. i år var jeg på Gålå, Gudbrandsdalen, på ca. 1000 meters høyde. Da så jeg en fugl på størrelse med en trost. Den var blå og rustrød. Den hadde stort mørkeblått hode med fjær, kanskje heller dun, på hodet. Mørkeblå overkropp og vinger, rustrød hale og noe rust under vingene eller på kroppen. (Litt vanskelig å se i farten). Den virket nygjerrig på meg, og vi hadde en liten "samtale" sammen. Den hadde flere lyder, ikke så lange strofer, så det var mulig å herme. Prøvde å finne den i en fuglebok, men fant den ikke. Liknet litt på en liten blå fugl på størrelse som en rødstrupe. Hvilken fugl har jeg sett? Den var utrolig vakker! Mannen forslår en rømt fugl fra bur!
E.R. (15.10.2008)
Svar:
Din beskrivelse ligner på at du har sett en rødstjert, hann.
Morten Ree (29.10.2008)
Trekryper
Denne fuglen fløy på vinduet og ble litt ør. Har ikke sett denne før. Jeg tror det er en trekryper. Har funnet ut at det finnes to typer trekrypere. Hvilken er dette?
Jeg tror det gikk bra med denne.(prøver å få med bilde denne gang.(
M.G.A. (20.10.2008)
Svar:
Dette er en trekryper, og den finnes kun som en art hos oss. Kortklo-trekryperen hekker i Europa opp til Danmark.
Trekryperen er en liten og ofte lite synlig fugl, men på vinteren streifer den ofte sammen med meiseflokker og kan også besøke foringsplasser.Morten Ree (29.10.2008)
Hakkespett til bry
Hei, min svigermor er plaget med en hakkespett som hele tiden driver å hakke på ytterveggen på huset hennes. Hun har forsøkt å henge opp forskjellige uroer/fugleskremsler, men hakkespetten blir borte bare en liten stund, så er den tilbake igjen. Har dere noe råd om hva vi skal gjøre for å få hakkespetten til å finne seg et tre å hakke på i stede
B.V.I. (23.10.2008)
Svar:
Se svar på spørsmål litt ned på siden, eller søk på "hakkespettskader" i søkefeltet.
Du kan også gå inn på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (29.10.2008)
hubro
kan en hubro ta de to ørnene
vet at kongeørnen har problemer med å løfte noe som veier over 5 kg
og at hubro har letet med en nydrept voksen rødrev,
N.N (12.10.2008)
Svar:
Hubroen kan nok ikke ta hverken havørn eller kongeørn. Det er også svært sjelden noen konfrontasjon mellom disse artene, men kongeørna kan nok være en fare for hubro i visse tilfeller. Dessuten vet vi at havørn i sjeldne tilfeller har tatt hubrounger.
Morten Ree (29.10.2008)
fossekall
Hvor mange unger kan en fossekall få?
M. (21.10.2008)
Svar:
Fossekallen legger vanligvis 5 egg, men det er funnet alt fra 4 til 8 egg hos vår nasjonalfugl.
Morten Ree (29.10.2008)
hakkespett
først kan jeg fortelle at jeg har ett problem med en hakkespett som hakker på husveggen der jeg bor,og det jeg lurer på er om det er noe jeg kan gjøre for å forhindre dette.da det er liten vits å skifte ut panelbord hvis den bare kommer tilbake neste år
L.M. (22.10.2008)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.
I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (29.10.2008)
havfugler
Hva heter store fugler som flyr etter båter på havet. Ikke i Norge
U.R. (09.10.2008)
Svar:
De heter albatross og det finnes 14 forskjellige arter av disse fuglene. Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule.
De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år.Morten Ree (29.10.2008)
fugler
hva kaller man fugler som drar til varmere land enn Norge om vinteren?
A. (22.10.2008)
Svar:
De kalles for trekkfugler, mens de som er hos oss hele året kalles standfugler.
Noen har betegnelsen "streiffugler". De streifer rundt i store områder, ofte både i Sverige og Norge på jakt etter føde. Dette er ofte de som lever av frø fra trærne, og de leter opp områder med gode "frøår".Morten Ree (29.10.2008)
Nøttekråke
Tirsdag observerte jeg nøttekråke i Trondheim. Er det sjeldent? Jeg har ikke sett den før.
Mari Anne Oust
93060849
iv-ous@online.no
M.A.O. (09.10.2008)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Nøttekråke observeres også jevnlig i Gauldal og Orkdal. Siste store invasjon før 1995 var i 1968.
Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Hvorfor vi da ikke har en fast hekkebestand av arten kan man spekulere på, men kanskje vil det ved totalsvikt av frø et år føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold, og dermed er den borte som hekkefugl like plutselig som den kom. Hvem vet??
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (29.10.2008)
Jaktekspert
Hei.
Fikk studert denne jakteksperten en stund i dag.
Den "hang" helt stille i luften over et jorde og stupte ned og fanget mus. På bildet sitter den i en tretopp og har en mus i klørne. Den er ca. 30 cm lang Er det mulig å se hvilken fugl det er?
J. (29.10.2008)
Svar:
Stilig bilde! Dette er en tårnfalk. Tårnfalk og fjellvåk er de eneste fuglene som regelmessig jakter ved å "henge" i lufta og speide etter mus på bakken. Bekke trekker ut av landet mot syd når snøen legger seg - da blir det for vanskelig for dem å jakte smågnagere. Fuglen på bildet ser ut til å være en hunn eller ungfugl; mest sannsynlig en årsunge.
Roar Solheim (29.10.2008)
Fugl som ikke kan lette fra land?
Hei, en gang jeg gikk forbi Ullevål Stadion var det en folkemengde rundt en fugl på parkeringsplassen. En mann sa det var en rase som ikke kunne lette fra land. Fuglen så helt fortapt ut og så ut som om den hadde kommet vekk fra flokken sin. En dame og jeg kjørte den i en pappeske opp til Sognsvann og da fløy den med en gang den kom utpå vannet. Finnes det fugler som kun kan lette fra vann?
K.S.O. (28.10.2008)
Svar:
Alkefugler som lomvi og alke har vanskeligheter med å lette fra flatt land. Det samme gjelder lommer og dykkere. Havhest som er avkreftet og som har blåst inn over land, kan også ha vanskeligheter med å klare å lette fra land. Dette kan ha vært havhest eller en alkefugl - de mest sannsynlige kandidatene.
Roar Solheim (29.10.2008)
Syk tiur
Hei
Bikkja kom med en død varm tiur under jakt, under vingene var den tydelig grønn i ledd og hud (betennelse?)
Hvor lang tid tar det før en fugl utvikler dette ved feks skadeskyting?
A. (27.10.2008)
Svar:
Ikke godt å si. Fuglen kan ha vært svekket, og dødd av infeksjonssykdom, men som du antyder kan det også være skadeskyting som er årsaken. Fuglen må obduseres før en kan si dette sikrere.
Roar Solheim (27.10.2008)
hvad er dette
bildet er taget i sarpsborg i dag Hvad er det for en fugel
P.M.D. (27.10.2008)
Svar:
Dette er en grønnspett. Den søker ofte næring (maur) på bakken. Det kan se ut som at det er litt rødt i den svarte skjeggstripa på fuglen, da er det en hann.
Roar Solheim (27.10.2008)
Hvordan finner man plasser for tiurleik?
Jeg er interessert i å dra på tiurleik, men har ikke funnet et passende sted. Hvor finner man ut om disse "hemmelige" spillplassene? Setter stor pris på tips i området Bærum og oslo (Krokskogen-Nordmarka)
O.T. (23.10.2008)
Svar:
Kjenner ikke konkrete steder. Du må gå ut på snøføre og lete etter spor fra spillaktivitetene. Prøv koller og nordvendte lier med blanding av furu- og granskog. Tiurene er allerede nede og spiller litt i januar-februar, så alt da kan du lete etter leikplassene. Det finnes flere gode storfuglbøker som beskriver hvordan leikplassene kan se ut - gå og søk etter disse bøkene på biblioteket.
Roar Solheim (27.10.2008)
Gjerdesmett 27/10.
Hei. fant idag en gjerdesmett på gulvet som min katt hadde tatt. Han hadde ingen skader,annet enn at stjerten var helt borte. og den var veldig redd. Jeg satte den nedi en kasse en stund for å se om den kom seg.Etter en stun gikk jeg ut og prøvde å slippe den fri,men den greier bare å fly noen meter i gangen og faller så bare på bakken igjen. Prøvde noen ganger uten hell...skyldes dette stjerten er borte? Det er en veldig liten fuggel. max 6 cm...hilsen Heidi.
H. (26.10.2008)
Svar:
Nei, fuglen kan godt klare seg uten stjerten til det vokser ut nye fjær. Men den kan ha fått indre skader fra kattas klør eller tenner - det er vanskelig for deg å oppdage. Du må bare la den sitte i en eske eller et bur noen dager. Prøv å gi den vann og litt fine brødsmuler eller oppsmuldret meisebollefett.
Roar Solheim (27.10.2008)
Strutser
strutsearter.
En liten struts som det er umulig å finne navnet på. navnet er på seks boksrtaver. hjelp
N.N (27.10.2008)
Svar:
Prøv Kasuar - den er australsk.
En av artene heter hjelmkasuar, og er ikke å spøke med hvis den har unger nær deg!Roar Solheim (27.10.2008)
Hva er dette?
Jeg har fått en ny gjest ved foringsbrettet mitt.
Den er på størrelse med ei skjære.
Lurer på om den er vanlig i boligstøk på Sunnmøre?
Er det en han eller hun? Kan du/dere fortelle litt om denne og hva spiser den?
A. (27.10.2008)
Svar:
Hei! Du har hatt besøk av ei nøtteskrike. Det er en kråkefugl som gjerne besøker foringsplassen. Les mer om nøtteskrika og andre norske arter på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.
Frode Falkenberg (27.10.2008)
hvilke rovfugl er dette?
Kan noen si meg hvilke fugl dette er? Bildet er tatt på Finnøy i begynnelsen av oktober.Fuglen sirklet i ring og gikk høyere og høyere til den var nesten umulig og se.
J.B. (25.10.2008)
Svar:
Bildet viser en musvåk. Les mer om musvåken og andre norske arter på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.
Frode Falkenberg (27.10.2008)
Blåmeis
Hei! Jeg forer småfuglene fra min lille veranda på Østerås i Bærum. Mest meiser av flere slag, men også en hakkespett, rød, sort og hvit. Her en dag oppfaget jeg at en kvikk, liten blåmeis hadde 2 blanke ringer på den ene foten, og en gul ring på den andre. Det har jeg ikke sett før. Betyr det at den lille kroppen har vært fanget 3 ganger? Av forskjellige? Men den ser ut til å ha det helt topp!
M.B.T. (20.10.2008)
Svar:
Vanligvis får fugler bare en blank metallring på ett bein, hvor adresse og et nummer står skrevet. Men hvis det drives spesielle undersøkelser på en fuglebestand, hender det at forskere merker fuglene med flere fargeringer, slik at hver fugl kan kjennes igjen individuellt, bare ved å se på den på avstand. da trenger man ikke å fange fuglen for å lese av ringnummeret. det er nok en slik blåmeis som har besøkt ditt fuglebrett.
Roar Solheim (20.10.2008)
Skadet fugl
Hei! Vi fant nettopp en voksen skadet fugl.Vi tror det er en hunn Svarttrost. Vi satt den i en pappeske med et fat med vann, problemet er maten. Vi leste at trosten for det meste spiser larver og meitemark så vi har funnet mat, men hvordan skal vi gi det til den. vi forsøkte å bare legge det ned til den, men den vil ikke så mye som se på maten.
E.O.C. (19.10.2008)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn. Hvis den har flydd mot f. eks. et vindu, kan den ha fått hjernerystelse. Da trenger den mest å sitte i ro i en eske, slik at den er beskyttet mot katter, skjærer, spurvehauk og andre trostespisere. Troster spiser mye bær og epler om høsten og vinteren, så et godt modent eple eller en myk pære kan legges ned til fuglen.
Roar Solheim (19.10.2008)
Spørsmål:
Hei
Jeg har for en time siden hatt en liten fugl som kræsjet inn i vinduet mitt... jeg tok den opp, og da var det ene øye mye smalerere enn det andre... så muligens skadet ut, men ikke noe blod eller noen andre ting som tydet på skade. Den satt oppi handa mi, og balanserte, å jeg prøvde forsiktig å kaste den i været, men den ville ikke lette. Den skeit i handa mi, så jeg gikk inn med den fortsatt på handa for a vaske meg, satte den fra meg på benken, og da fløy den ca 10 meter, og satte seg i vinduskarmen... jeg satte handa under fuglen, og da kom den seg oppå igjen uten problemer... vi gikk ut igjen, prøvde igjen å kaste den lett iværet, og den fløy - men bare en ti tolv meter, så landet den, og satte seg til på terrassegolvet igjen. Før den fløy siste gangen, sjekket jeg øynenene igjen, og det som så skadet og smalt ut,så da tilnærmet likt ut det andre øyet... hvorfor jeg skiver til deg, er fordi jeg lurer på hva jeg skal foreta meg... den virker frisk, og uskadet, men vil jo ikke fly( men den kan, ingen vinger er skadet)kan den ha fått hjernerystelse, vil en veterinær ta imot den, og hva tror du det er for fugl... den er på str med en liten spurv, liten og rund, ganske mørkgrønn/grå/brun på hele kroppen men orange bryst... men den har et lite ganske smalt nebb, kanskje 1.5 cm langt, og kanskje 0,5 cm bredt på det bredeste ved roten
N.N (19.10.2008)
Svar:
Det er ikke helt lett å si hva dette er, kanskje rødstrupe, kanskje en bjørkfink. Men det er sannsy nlig at fuglen kan ha flydd mot noe og ha fått hjernerystelse. Slike kan en sette i en pappeske eller et bur (hvis du har), og la dem sitte i ro en stund (alt fra noen timer til opp mot 1-2 dager). Sett inn en skål med vann. Dypp fingeren i vann og hold den inntil nebbet på fuglen - da får den i seg noen dråper. Gjenta dette noen ganger før du setter den for seg selv. Ved hjernerystelse skjer gjerne ett av to: enten kommer fuglen seg etter en stund, eller den dør i løpet av et døgn. Stort mer kan en ikke gjøre. Det viktige er at fuglen skjermes mot katter, skjærer, kråker og andre som kan spise den.
Roar Solheim (19.10.2008)