Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 627 til 46 676 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Ornitologhytte
Hei. Vi er en gruppe fra Universitetet i Agder som har fått til oppgave å prosjektere en utkikkspost/hytte for ornitologer. Vi lurer i den forbindelse hvilke krav som stilles, hvordan den "perfekte" utkikkspost ser ut og hva som bør være med/ikke bør være med i en slik hytte.
På forhånd takk for hjelpen.
MVH Fredrik Storm-Hansen
F.S.H. (10.11.2008)
Svar:
Et fugletårn eller annen form for observeringsplass for å se fugler må enten bygges noen meter opp fra bakken, eller legges til en høyde i terrenget. Det er viktig å tenke på at ankomsten til tårnet/hytta skal være mest mulig skjermet fra fuglelokaliteten. Fuglenen er svært skeptisk til bevegelser, så det bør ikke være for åpent der hvor folk skal oppholde seg og observere. Tett tak er svært viktig. For å lage et observasjonsplass så er det best å kontakte lokale fuglefolk og ta utgangspunktet i en ønsket lokalitet for slik aktivitet.
Noen eksempler på såkalte fugletårn:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1011322&language=0
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=243Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
har et prosjekt på skolen hvor lange klør har: hønsehauk hubro kongeørn havørn jaktfalk
N.N (07.11.2008)
Svar:
De lengste klørne (bakklo og indre framklo) hos kongeørn og havørn er over 5 cm lange. Hubro og hønsehauk har klør som måler mellom 3-4 cm, mens jaktfalken har ca. 3 cm lange klør.
De artene som du spør om er alle i stand til å ta ganske store byttedyr, mens rovfugler og ugler som fjellvåk, tårnfalk, jordugle, perleugle er arter som er såkalte spesialister på smågnagere (mus og lemen) og har derfor mye mindre klør.Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
kan en hønsehauk ta disse fuglene
ravn
svane
ærfugl
grågjess
vandrefalk
N.N (09.11.2008)
Svar:
Ravn og ærfugl er nok mulige byttedyr for en hønsehauk, vandrefalken må den i såfall overraske mens den sitter, den er jo lynende rask i flukt, mens gjess og svane blir alt for store byttedyr for hønsehauken.
Morten Ree (14.11.2008)
Hensiktsmessig utkikkspost for fuglekikking
Jeg lurte på hvordan man bør utforme en utkikkspost/skjul med beskyttelse for været mest gunstig for fuglekikking?
J. (10.11.2008)
Svar:
Hvis man skal maksimal opplevelse av fuglekikking så er det et krav at fuglen ikke vet at den blir iaktatt. Dette gjøres best ved å sitte i skjul, ettersom fuglene er meget vare for den minste bevegelse. Lyden av folk som prater sammen i en kamuflasje bryr de seg ikke om.
Et skjul kan være alt fra å sitte bak en kamuflasjeduk eller i en barhytte, til å være bygd opp som en egen liten observasjonhytte (må ha tillatelse fra grunneier). Mange naturfotografer har laget seg egne telt som måler 1x1m som hvor de har med seg en stol å sitte på og små åpninger på to av veggene. Det som er viktig med åpningene er at de ikke gir gjennomsyn for fuglene slik at de registrerer bevegelser inne i kamuflasjen. Dette er kanskje en god start å kjøpe noen meter med solid stoff i en diffus mørk farge, få laget noen stenger av tre eller metall, og bygg et lite krypinn nok til å sitte i. Viktig med tett tak. Etabler en foringsplass i skogen, la kamuflasjen stå helt inntil, vent en uke, å så begynne å bruke den når fuglene har funnet foringsplassen. For mer sky arter bør man helst gå inn i kamuflasjen på morgenen mens det er mørkt.
Kamuflasjetelt kan også kjøpes ferdig hos Natur og Fritid AS:
http://www.naturogfritid.no/Foto_og_fototilbeh%C3%B8r_Kamuflasjetelt.asp
Kanskje får du en slik opplevelse:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=91705Morten Ree (14.11.2008)
Tilpasninger hos kongeørn
Hvilke tilpasninger er det hos kongeørnen?
A. (06.11.2008)
Svar:
Kongeørnen er spesielt tilpasset et liv med jakt fra luften. Derfor har den veldig gode flyveegenskaper med sin store brede vinger, den har raske bevegelser, et veldig godt syn som kan se byttedyr og bevegelser på meget lang avstand. Kongeørnen har kraftige føtter med lange skarpe klør, hvor indre framklo og bakklo måler over 5 cm. Den har som andre rovfugler og ugler en skarp krok på nebbet som brukes som redskap til å åpne byttedyr evt. åtsler, samt til å rive ut kjøttstykker. Et annet kjennetegn er at kongeørn har fjærkledde føtter, slik som rypa, beregnet på et liv i kalde og snørike fjellområder.
Morten Ree (14.11.2008)
Ørnen
hva betyr konge etter en ørn?
M. (11.11.2008)
Svar:
Kongeørn har fått sitt navn på grunn av den gyllenbrune fargen den har på toppen av hodet og bak i nakken. Dette blir da sammenlignet med en krone slik som bæres av de kongelige.
Vår minste fugl, fuglekonge, bærer også kongenavnet pga. at den har en gul-oransje hodefarge, som sammenlignes med en krone.
Bilde av kongeørn:
http://www.bykle.kommune.no/modules/media.aspx?ObjectType=Image&Image.ID=703&Category.ID=1127
Bilde av fuglekonge:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=91705Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
hvor lever rødstrupa
N.N (12.11.2008)
Svar:
Rødstrupa er hekkefugl i alle norske fylker. Den er imidlertid ganske fåtallig i Nord-Norge, spesielt i Finnmark.
Den finnes i de fleste skogstyper, men ser ut til å ha sine største tettheter i blandingsskog og fuktig barskog. Et gjennomgående trekk ved rødstrupas leveområder er at det ofte er tett undervegetasjon der som gir mye skygge.Magne Myklebust (13.11.2008)
Info
Kan jeg få vite hvor tung en svartsvane kan bli?
Og hva den spiser?
Og hva betyr det når de hekker?
N.N (18.10.2008)
Svar:
Svartsvanen lever i Australia og Tasmania. Den blir ca. 120 cm lang og veier fra 5,6 til 6,2 kg.
Den lever stort sett av vannplanter og smådyr.
Hekking betyr perioden da fuglene bygger rede, legger egg og får unger. Svartsvanen bygger store reder som er 2 meter brede og ca. 40 cm høye. Der legger de mellom 5 -12 egg som ruges i 40 dager. Når ungene klekkes trenger de ca. 3 måneder før de lærer å fly.
Gå inn på denne nettsiden så får du se bilder av svartsvane:
http://www.wildanimalsonline.com/birds/blackswan.phpMorten Ree (13.11.2008)
Skadet skjære og hundemat.
Pleier å kaste ut tørt tørrfòr til hundene, og da får de alltid selskap av skjærer. Kan skjæra leve av dette eller gjemmer de det bare bort? Det er jo tørt og vil svelle ut i magen, men jeg vet ikke om de blir dårlige av det. Har en skadet skjære, vingen henger, men jeg får aldri tak i den. Den er rask og har klart seg lenge. Nå venter den alltid på at tørrmaten kommer ut, men jeg lurer på om dette er fullkost bra nok? De tar tørrfòr, men bare de dyre merkene. De billige blir liggende igjen.
N.N (12.10.2008)
Svar:
Skjæra hører til kråkefuglene, og de er såkalte "altetere". Dvs at de er veldig flinke til å utnytte det de til enhver tid måtte finne i naturen og hva som ellers måtte finnes av avfall og annet med tilknytning til mennesker.
Enkelte kråkefugler som nøtteskrike og lavskrike hamstrer mat i store mengder, men det gjør ikke skjæra. Skjærene vil nok klare å livnære seg på dyrefòr, men når de lever slik fritt så vil de nok supplere med andre ting. Fuglene har en rask fordøyelse og det som kommer inn kommer også fort ut slik at det vil nok ikke by på problemer om dette sveller ut.
At den tar den beste maten først og bare den tyder på at den har god mattilgang for tiden.
En skjære kan nok klare seg selv med en vingeskade, men den er da veldig avhengig av å finne steder med enkel mattilgang, slik som f.eks. rundt en foringsplass for småfugl, eller som i ditt tilfelle, ved utefòring av kjæledyr.Morten Ree (13.11.2008)
Havørn
Hvor har havørn redene sine? er det i trær? klipper? nær sjøen? og er havørn mest aktiv om natten eller i dagslys?
Mvh Mikael
M.H. (11.11.2008)
Svar:
Havørna bygger reir både i store trær og i bergvegger. Langs den ytre kysten av Nordland hekker også enkelte havørnpar rett på bakken, på toppen av holmer og skjær. I Hordaland vil nok mange havørnreir ligge i gamle, krokete furutrær. Havørna er mest aktiv om dagen, men kan kanskje jakte noe i demring og skumring. Om natta sitter havørnene i ro.
Roar Solheim (12.11.2008)
Hvor mange?
Hvor mange hull har ei høne? Merkeligt spørsmål kanskje, men får bare ikke fred uten å vite..
V.H. (11.11.2008)
Svar:
Du kunne kanskje ha vært litt mer spesifikk! Den har jo en hull i gapet, men hvis du mener i den andre enden, så er det bare ett! Alle fugler har såkalt kloakk, dvs at urin (og kjønnsprodukter) og ekskrementer slippes ut gjennom samme kroppsåpning. Det er derfor fugleekskrementer har hvite flekker - dette er urinsyre! Fugler kan altså ikke tisse slik pattedyr gjør!
Roar Solheim (12.11.2008)
Ugle?
sendte nettopp inn forespørsel, men litt lite å gå på, kanskje? kan legge til at den er observert i Eidsvoll, i nærheten av Mjøsa. sittende midt på treet i en bjørk, observert 2 ganger i tåkete vær, her er det bonde land - ved en liten eng, små tre klynger, fløy ca 3-4m over bakken, kraftige vingeslag, mao:flakset ikke, gled langt gjennom luften. lange vinger som ender i en jevn spiss
A.K.L. (11.11.2008)
Svar:
Dette er litt lite å gå etter, men det kan tenkes at det er en hornuggle du har sett.
Roar Solheim (12.11.2008)
Spurveugle
Hei.
Jeg har noen spørsmål angående spurveugle.
Har denne høsten sett sikkert rundt 6-7 spurveugler på forskjellig steder rundt om her i Vestfold. Er dette en art som er på vei oppover? Tar den kun mus og fugler? Er det eventuelt andre smådyr den kan ta?
Har i fremtiden tenkt å sette opp en kattugle kasse og spurveugle kasse i nærheten av huset mitt. Gjør det noe om kassene henger 200-300m fra hverandre? Vil kattugla reagere på spurveugla i området, eller omvendt?
Håper på svar:)
Mvh Haak
H. (11.11.2008)
Svar:
Flott bilde! Kattugla og spurveugla vil neppe bry seg om hverandre hvis du setter kassene så langt fra hverandre som du anslår. For å få spurveugla i en kasse, må du lage en litt stor stærkasse, men fronten må være minst 6-7 cm tykk. Bor innflygingshullet svakt på skrå oppover, med va 4,5 cm diameter, slik at det blir som en "tunnell". Dette ser ut til å være hemmeligheten for å få den lille ugla i en kasse. Heng kassa 4-5 meter over bakken i eldre granskog, 20-50 meter fra kant mot mer åpent landskap.
Roar Solheim (12.11.2008)
Kongeørn
Ser at ørna kan ta rein på opptil 40 kilo. Den er veldig intr.i hundene mine som veier 10-25 kilo, så jeg pleier å kalle de inn om den kommer for lavt og sirkler over de. Hvor mye kan ei kongeørn løfte? Om den ikke klarer å løfte byttet, hvordan kan den da ta livet av det? Er stort sett unge ørner som blir nærgående.
N.N (12.11.2008)
Svar:
En kongeørn klarer ikke å løfte mer enn kanskje 2-3 kg. men den kan klare å avlive langt større byttedyr. Årsunger av kongeørn som er utsultet, ser ofte ut til å miste dømmekraften, og kan forsøke seg på å slå ned på for store byttedyr. En ung kongeørn ble således drept av en tamgås på Vestlandet. Derfor stemmer det at unge kongeørner kan være nærgående overfor små hunder og katter. En beagle eller grevlinghund kan kanskje være utsatt for at en ung kongeørn kan forsøke seg på å ta dyret.
Roar Solheim (12.11.2008)
Kråke som kakker på vinduet mitt.
Hei,
Jeg har akkurat flyttet inn i ny leilighet og det viser seg at jeg har fått en stamgjest. Flere ganger (helst om morgenen) har jeg hatt ei kråke som kakker på kjøkkenvinduet eller verandadørvinduet mitt. Jeg har prøvd å flytte på ting, i tilfelle det var det den kakket etter, men ingenting hjelper. Heller ikke å trekke ned persiennene. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?
J. (10.10.2008)
Svar:
Mange fugler har forskjellig adferd som det ikke bestandig er like lett å bli klok på, og kråkefuglene er blant fuglene det er vanskeligst å bli klok på. Det kan hende den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og prøver å få kontakt med "artsfrenden"
Det kan ofte hjelpe med å trekke for gardiner/persienner, men du har prøvd dette uten resultat. Hvis man klarer å skremme fuglen slik at den forbinder det aktuelle vinduet med fare, så vil den holde seg bort. Hva med å tegne hode av en katt eller vår største ugle, hubro, og sette det opp i vinduet om natten, kanskje virker det?Morten Ree (12.11.2008)
hubro
heii hvordan er det mulig at en hubro klarer å ta så store bytter i forhold til størelsen eks rødrev hare hønsehauk og svartbak
N.N (13.10.2008)
Svar:
Hubroen er en stor kraftig fugl og en god jeger. Byttedyrene har svært stor variasjon hvorav smågnagere og mellomstore fugler utgjør største antall. Det er kun ved ett tilfelle påvist at hubro har tatt voksen rev, men den tar en del små reveunger. Den kan også ta voksen hare, men det hører til sjeldenhetene, derimot tar den godt for seg av hareunger.
Morten Ree (12.11.2008)
Høner
Hvorfor legger høner egg hele året, og ikke andre fuglearter? Hvordan vet høna at egget er befruktet og at hun må ruge på det?
I. (05.10.2008)
Svar:
De opprinnelige jungelhønsene levde i små flokker hvor en hane hadde ansvar for 5-10 høner. Hønene hadde to ungekull i året.
Gjennom avl og innhøsting av egg så har vi klart å få hønene til å verpe ca. ett egg om dagen. Hvis vi ikke tar bort eggene fra høna, så vil den stoppe verpingen og starte ruging, uansett om eggene ikke er befruktet av en hane.Morten Ree (12.11.2008)
Svaneunger
Hei! Jeg lurte bare på en ting.
Tidligere i høst var klassen min ute i Helgeroa for å plante, er en gartnerklasse.
Så var det en svanefamilie der, og det jeg lurte på var om det går ann i samme kull at den ene er hvit, de to andre ungene var grå.
Husker ikke helt nå, men synes ikke den hadde røde øyne var som de andre ungene bortsett fra at den hadde hvit dun?
Er det da en albino som det ble svart på i et annet spørsmål her på siden?
Og den var litt mindre i størrelse, så jeg anntok da også at det kanskje var en hun, kan det stemme og?
Og ungene vil jo klekke samme dag?
Var uenig med mange i klassen, noen uttalte seg om det og kan overhodet ikke så mye om fugler.
Jeg er veldig glad i fugler og mener jeg selv kan en del om fugler da, og ble ganske sure på de siden de ikke ville høre på min forklaring.
Så takk for svar:)
T.K. (03.10.2008)
Svar:
Normalt sett skal svaneungene være grå, og de blir helt utfarget hvite til sin andre vinter. Hvite svaneunger vil følgelig være uvanlig. Albinisme forekommer rett som det er hos fuglene, og man kan ikke se bort fra at denne svaneungen er en albino. Albinisme er et utslag av manglende fargepigmenter i fjærdrakten, og hvis det er total albinisme vil øynene være rødfarget.
Svanene starter rugingen når alle egg er lagt og ungene vil klekke innenfor samme døgn.Morten Ree (12.11.2008)
Stokkand
Hei, hvorfor er stokkand hannen grønn på hodet?
og hva er den blå fjæren bak på stokkkand hunnen godt for?
Mvh Fisk_88 og kul_skorpion_87
N.N (30.09.2008)
Svar:
I fugleverden så er det vanlig at hannene har de sterkeste fargene. Det har sammenheng med at det utkjempes en kamp blant hannene for å få vinne hunnfuglenes oppmerksomhet. Da er det om å gjort å være flottest mulig og vise mest styrke. Hunnfuglene er ofte kjedelige i fargene, ettersom mange av artene trenger kamuflasje under hekkeperioden.
Hvorfor akkurat stokkand-hannen har grønt hode er det nok ingen forklaring på. Men alle fugler har sine farger og sitt særpreg. Derfor har stokkandhunnen et blått vingespeil slik som hannen, kanskje som et tegn til stokkandhannen; "hei, jeg er en stokkand-hunn".Morten Ree (12.11.2008)
fugler
Vordan kan jeg byge en fuglekase til en dompap eler en spurv.
R. (08.11.2008)
Svar:
Dompapen lager reirene sine selv, ofte i et par meters høyde i en ung gran. Så den arten kan du nok ikke få i fuglekasser.
Gråspurven og pilfinken kan du derimot lage kasser til, se denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpMagne Myklebust (11.11.2008)
Stjertmeis
Hei! Jeg har veldig lyst til å studere og fotografere stjertmeisen, og lurer på i hva slags vegetasjon jeg kan treffe på den. Jeg bor i Kristiansand.
J.O. (11.11.2008)
Svar:
Stjertmeisen holder til i løvskog og blandingsskog, gjerne nær kulturmark. De tetteste bestandene finnes nok i storstammet løvskog ved kysten. Den er mer vanlig i lavlandet enn i fjellskogen, men i sistnevnte kan man også treffe på et og annet par.
Stjertmeisen er ikke uvanlig rundt Kristiansand, selv om du ikke ser den hver dag. Lytt etter de typiske lydene: smrrr smrrr smrrr - høres de ut.Magne Myklebust og Roar Solheim (11.11.2008)
Fuglekasse til and
Hei!
jeg lurte på hvordan man
bygger fuglekasse til ender?
Håper du svarer!
G. (09.11.2008)
Svar:
Gå inn på NOF´s hjemmeside og finn Fuglevennens hefte nr 2 fra 2006: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4731c7c90f034/fvh06.pdf
Der er det tegninger og beskrivelser av hvordan du lager fuglekasser for ender. Lykke til!Roar Solheim (09.11.2008)
Spurveugle i kasse?
Sjekket ved en tilfeldighet en kasse i går da jeg noe overaskende oppdaget at det lå 2 mus + 1 død blåmeis oppi kassen. Kassen er en litt stor kjøttmeiskasse med ca 5 cm stort hull. Tenkte da at dette måtte være spurveugle som hadde lagret mat i kassen. Har aldri sett spurveugle før og tror ikke den er særlig vanlig i Sandnes/Stavanger område. Kan det hende at denne kan hekke i område? Sjekket kassen i dag og da var det bare en mus igjen, men mye fjørrester i kassen. Spiser Spurveuglen maten den lagrer fortløpende? Har veldig lyst å se uglen og lurer på om når det er størst sannsynlighet for meg å se den? Sjekket kassen i lysningen i dag tidlig og spilte også av lys uten resultat.
S. (09.11.2008)
Svar:
Du har nok fått besøk av en spurveugle. Den er ikke vanlig så langt vest, men dukker av og til opp ved invasjoner. I høst har det vært en del spurveugler på vandring. Det er lite sannsynlig at du vil få den hekkende ved Stavanger. Spurveugla henter trolig mat fra lagrene når som helst på dagen. Vanligvis lagrer den byttedyr i kasser etter at det har blitt frost. Hvis den er på jakt, og mislykkes, kan den fly til ett av lagrene og hente seg et byttedyr der. Ofte bringer spurveugla med seg slike byttedyr til litt større kasser hvor den sitter og fortærer dem. Hvis det er mye mus eller småfugl å få tak i, kan spurveugla lagre 100-200 byttedyr i en kasse!
Roar Solheim (09.11.2008)
Hvilken fugl er dette?
Jeg fotograferte en liten andelignene fugl i dag, men greier ikke å finne ut hvilken det er. Den er på størrelse med havelle og dykket ofte ned i sjøen. ble borte ca et halvt minutt hver gang. Fuglen var alene på kysten i Rogaland.
R. (07.11.2008)
Svar:
Dette er en kvinand, og det ser ut til å være en ung hann i ferd med å skifte fra ungfugldrakt til voksen drakt.
Roar Solheim (07.11.2008)
Nattaktiv fugl
Den senere tid har vi hørt en fuglelyd vi aldri tidligere har hørt. Siden det er alltid er mørkt når den høres, har vi ikke sett fuglen.
Lyden er kraftig, så vi tror vel det er en ganske stor fugl.
Litt vanskelig å beskrive en lyd, men det er en sammenhengende, lang lyd som stiger i "toneart" og styrke.
Har søkt på uglelåter, men finner ingen som ligner.
Vi bor ved skog og ganske vill natur ca.300 m.o.h.
Men den er nært hus når vi gjerne våkner av dette "skriket".
Har du noe tips om hvilke fuglearter vi kan søke blandt?
Skulle så gjerne vite hvilken "fremling" som har funnet veien hit.
Hilsen Sigrid (50+)
N.N (23.10.2008)
Svar:
Fuglelyder nattestid nå på senhøsten vil nok som regel være kattugle. På denne tid av året er det mye ungfugl som streifer rundt i terrenget, ettersom de voksne fuglene nå jager ut sine unger fra territoriet. Dermed er det alltid mye lydaktivitet å registrere hos kattugle på høsten og frem mot jul.
Da høres hannens karekteriske rop, "hoo- ho-o-o-o-o-ooo" eller "hoooo", samt hunnens skarpe "ki-vitt" samt varselropene "vipp-vipp-vepp". I tillegg kan ungene lage noen uferdige lyder som ligner hunnens.Morten Ree (06.11.2008)
Gjennomsnittlig vekt
Hei
Hva er gjennomsnittlig vekt på storskarv, ærfugl, stokkand og kvinand.
K.I. (08.10.2008)
Svar:
Storskarv: hanner, 3200-3250 gram, hunner, 2205-3590 gram.
Ærfugl:hanner, 2130-2675 gram, hunner, 1630-2250 gram.
Stokkand:hanner, 840-1380 gram, hunner, 775-1120 gram.
Kvinand:hanner, 620-1245 gram, hunner, 495-796 gram.
Vekten varierer litt etter årstid, kjønn og alder. For storskarv var grunnlaget svært marginalt.Morten Ree (05.11.2008)
Spørsmål:
hei lurer på hvor i verden lundefuglen holde til, hva hoved næringskilden er i de ulike områdene er?
bestanden er på vei opp, er den ikke?
hvor kan jeg finne noen tall på bestandene i ulike år som jeg kan bruke i diagramm?
N.N (07.10.2008)
Svar:
Bortsett fra i hekketiden hvor lundene oppsøker fuglefjell langs kysten fra Møre til Finnmark, så lever lundefuglen på spredt utover i store havområder. Norskmerkede fugler er funnet i havområdene utenfor Færøyene, Island, Vest-Grønland og Newfoundland. Men de fleste er funnet utenfor kysten av De Britiske øyer og Norge. Dessuten er det svært mye lunde i Barantshavet på vinteren.
Lundene har de aller fleste steder langs kysten hatt betydelig tilbakegang, f.eks. var bestanden på Røst 1,5 millioner par rundt i slutten av 1970-årene, mens den i dag er i underkant av 500 000 par. Men dette er tross alt en stigning på ca. 100000 fra 2003.
Lundene lever av diverse småfisk og yngel.
Les om sjøfuglforsknig her:
http://www.seapop.no/
Les mer om lunde i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752Morten Ree (05.11.2008)
fasan i nord-trøndelag
i starten av oktober månden skøyt jeg en hu fasan som var merket nord for steinkjer. Jeg er en vant jeger som bruker høstn i skogen, men har aldri vært borti denne fugelen her og trodde heller ikke at den kunne være så langt nord. Har noen av derre noen god forklaring på dette?
G. (04.11.2008)
Svar:
Fuglen er satt ut, sannsynligvis med det mål for øye å få mer jaktbart vilt. Fasan forekommer ikke naturlig i Norge, og jevnlige utsettinger er nødvendig for at arten skal klare å opprettholde en bestand hos oss. På Tautra i Nord-Trøndelag er det gjort reirfunn av arten, det settes ut fasan jevnlig der.
Dersom det står en adresse på merket (ringen) bør du ta kontakt med adressaten.Magne Myklebust (05.11.2008)
Hva er dette.Se bilde.
I forige uke la jeg ut et bilde av en fugl som fløy på mitt vindu på foto.no.Fikk tilbakemeldin fra en fyr som spurte meg litt av denne fuglen.Jeg hadde ikke peiling,men jeg sendte han et nytt bilde om denne fugelen, som jeg kaldte krabatten.Fikk til svar at det var en Dvergfluesnapper,og at det hadde Ornitologisk interesse og var sjelden i Norge.Denne uken la jeg ut to nye bilder av denne fuglepå foto.no, som jeg nå kaller Dvergfluesnapper eller?Da får jeg mail fra en anen persjon om at dette ikkr er en Dvergfluesnapper.Kan dere hjelpe meg.(Har tre bilder på foto.no )
Mvh.
Bjørn Ivar Maridal
B.I.M. (07.10.2008)
Svar:
Dette er nok en hagesanger. Denne arten har strengt tatt ikke så mange tydelige drakt-karakterer, men den grå halssiden bak de gulbrune øredekkerne er et av få kjennetegn.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Svaler
Var en uke på Mallorca i slutten av september, og la merke til at det var mye svaler (låvesvaler?) som fløy rundt tretoppene en regndag. Lurer på Mallorca ligger i trekkruten til svalene, eller om de kanskje overvintrer på Mallorca
T.I. (05.10.2008)
Svar:
Låvesvalene trekker til det sørlige Afrika om vinteren. Mallorca ligger i trekkruta for arten, men den er også hekkefugl der.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Skadet hauk
Finnes det noen i Vestfold som tar seg av en hauk ,tror det er en stor spurvehauk evt en hønsehauk. Den har for en time siden flydd i stuevinduet mitt og har brukket vingen,bl.a.
Den sitter utenfor og blunker med øia.
A.B.(.N. (04.11.2008)
Svar:
Kan du få tak i hauken og sette den i en pappeske? Ring til Terje Axelsen; 33 33 77 71 - kanskje han kan hjelpe deg. Han er ornitolog og politimann.
Roar Solheim (04.11.2008)
Kvinandeholker
Vi satte opp andeholker i nærheten av skolen i vår. Vi sjekka etter noen uker, og det var egg i flere av holkene, og i den ene lå ei kvinand og ruga. I høst sjekka vi igjen, og da viste det seg at det lå masse uklekka egg igjen i alle kassene. Hva kan ha skjedd?
C. (04.11.2008)
Svar:
Kvinendene legger ofte egg i hverandres reirhull, dvs flere forskjellige hunner kan verpe i samme reir. På denne måten sprer en hunn eggene sine i flere reir, og hvis ett eller flere reir blir tatt av mår, så har i det minste NOEN av hennes unger mulighet til å overleve. Men dersom det er stor forskjell på leggetid, så kan enkelte egg bli liggende igjen uklekt fordi de har blitt ruget for kort tid. Hvis mange hunner legger egg i en og samme kasse, kan det ende med at ingen vil ruge, og 20-25 egg blir liggende forlatt.
Roar Solheim (04.11.2008)
hvilken fugl er dette
Hei
tok bilde av 7 fugler som fløy i lag.lurer jo på hvilken fugl dette er?
C.O. (03.11.2008)
Svar:
Dette er en flokk med sidensvans. Nå om høsten flyr de omkring i flokker og leter etter bærbusker, gamle epler eller andre frukter som de kan spise.
Roar Solheim (03.11.2008)
liten fugl
hei bor helt i fjorden i hardanger og ser en veldig liten fugl med halefjærene rett opp som holder seg mye i kant av vann, den er den minste jeg har sett, men den ligner ikke på den som dere kaller fuglekonge eller noe sånt,og ser den aldrig med en partner?den er litt brunlig,hva tror du det kan være??
R. (03.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at du har sett en gjerdesmett. Den er brunspraglete, og den korte stjerten peker oftest rett opp. Den smetter omkring i busker og kratt, steingjerder, og gjerne nede i fjæra langs kysten. Bekkedaler liker den også veldig godt.
Roar Solheim (03.11.2008)
grå gås
hvor mange fjær har en grå gås? går d an å finne ut om det ?
H.P. (13.10.2008)
Svar:
Den fuglen som har gjennomsnittelig flest fjær på kroppen sies å være dvergsvanen, med et antall av 25000. Det kan derfor være naturlig å anta et en grågås kan ha ca. 20000 fjær.
Morten Ree (02.11.2008)
Tilbakemelding svar
Hei og takk for svar.
Fikk svar fra deg i dag ang. en ukjent fugl på brettet. Du mente det var en munk. Etter å ha sett på bilder på nett, javisst det er definitivt en munk -hann. Vi har aldri sett en munk før. Observasjonen er gjordt hjemme, 1 mil nord for Narvik. I følge fugleboka er vel dette i grenseland for utbredelse, og den burde i alle fall være dradd til andre breddegrader nå, eller er det de milde vintrene også her nord som gjør at de er her enda, og kanskje blir her.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Dette kan være en fugl som har flydd i feil retning, f. eks. fra Finland eller fra Nord-Sverige, og har havnet ute ved Norskekysten. Milde vintre kan bidra til at de kan overvintre. Det samme kan mye fuglebrettmat hjelpe til med.
Roar Solheim (02.11.2008)
Hva er dette?
Kom hjem med nyfanget rype og oppdaget noen ekle kryp i fjærene. Disse er ca tre millimeter lange og ca to brede, har todelt kropp med en klar bakdel, er svært tynn/ flat. Beveger seg raskt inn i fjærene og er vanskelige å få tak på. Kan minne om veggdyr av utseende men ser ikke ut til å ha "tarm" som vi har inntrykk av at veggdyr har. Noen ide om art eller navn? Vil de bite meg? Ligger nå i frysen.
mvh
Øystein
Ø.L. (02.11.2008)
Svar:
Du har oppdaget lusfluer - vanlige parasitter på de fleste fugler. De er ikke skadelige for mennesker, men svært irriterende. De kan fly opp fra en fugl, og lande i hår (eller skjegg). Da kan de fare omkring som en litehn satellitt, og være svært vanskelige å få fatt i! Får du tak i dem, må du knuse dem med neglene - de er svært harde og du klarer ikke å klemme dem ihjel bare med fingrene! Legger du den døde rypa i fryseboksen, så dør lusfluene. Fuglefolk som fanger og ringmerker fugl, er godt kjent med disse krypene!
Roar Solheim (02.11.2008)
Hagesanger
I dag, 1. nov. så jeg en flokk på ca 20 fugler i bærbuskene i hagen i Molde. jeg har aldri lagt merke til denne fuglen her før, og så av informasjonen på siden her at de overvintrer i Vest-Afrika. Kan de overvintre her nord eller vil de rekke ned til Afrika før vinteren kommer for fullt?
E.S. (01.11.2008)
Svar:
Dette er definitivt ikke hagesangere. De prøver aldri å overvintre, og når du ser dem om sommeren, så er det aldri mange sammen. Hagesangeren forsvinner fra Norge i løpet av august. Du kan kanskje ha sett en flokk grønnfink - de kan være grågrønne lik hagesangeren i farge, spiser bær og ferdes i flokk. En annen flokklevende bærspiser som dukker opp nå, er sidensvans, men den er på størrelse med stær, og betydelig større enn hagesanger.
Roar Solheim (02.11.2008)
Ny fugl på brettet
Div. oppslagsverk og fuglebøker til tross, denne klarer vi ikke. Vi er ivrige på å fore om vinteren, så vi får mye besøk av sulte fugler. Den var litt mindre enn en kjøttmeis. Spist nebb, sort kalott på hode som strekker seg fra overkanten av nebbet og under øynene og bak på hode. Mørke grå vinger og rygg, mellomgrått bryst og buk. Ingen tegninger, eller innslag av andre farger.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at dere har besøk av en munk hann. Denne sangeren spiser bær om høsten og vinteren, og noen få prøver seg på å overvintre i Norge. De kan gjerne dukke opp på fuglebrett.
Roar Solheim (02.11.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei! Håper noen kan hjelpe meg.
Naboen min fant denne døde fuglen på verandaen, og tok den med til meg for å finne ut hva det er. Jeg har aldri sett noe slikt før!
Den er ca. 15 cm lang, har kort stjert og "rovdyrnebb". Brunspettete på oversiden og hvit under.
Er det en knøttliten rovfugl, kanskje en ungfugl?
Håper på svar,
Fuglekikker.
M. (02.11.2008)
Svar:
Dette er en spurveugle - den minste ugla i Norge. Det er faktisk en del spurveugler i bevegelse i høst, og det har vært flere som har flydd på vinduer.
Roar Solheim (02.11.2008)
Spørsmål:
blåmeis engelsk
N.N (30.10.2008)
Svar:
Blue tit.
Se norske, engelske og latinske navn på alle verdens fugler på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/Morten Ree (01.11.2008)
Er rottegift skadelig for fugler
Lurer på å legge ut rotte og musegift rundt huset. Det er masse småfugler som smetter inn i garasjen og inni vedstablene på jakt etter mat. Vil disse spise av rotte og musegift?
L. (30.10.2008)
Svar:
Hvis fuglene skal komme på å spise av rottegift så vil de dø. Jeg vet at dette har forekommet blant kråkefugl. Jeg vet ikke om våre frøspisende meiser og spurv vil prøve å "smake" på dette. Men giften må helst legges skjult, helst inne i garasjen. Har du en liten rør-bit kan det legges inne i den, evt. legge det langs en vegg og reise opp en plate som skjuler giften.
Morten Ree (01.11.2008)
hei
hvorfor flyr fuglene i store flokker
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er oftest under trekket vår og høst at man kan se store flokker med fugl. Det å være mange gjør at fuglene får det lettere når de flyr, de skifter på hvem som ligger først og flere arter danner en plogform eller en rekke slik at luftmotstanden blir mindre. Dessuten er fugler i flokk mer bekyttet mot rovfugl, ettersom de lett skaper forvirring for en jaktende rovfugl, i tillegg til at de har lettere for å oppdage rovfuglen når de er mange, slik at de får varslet de andre.
Morten Ree (01.11.2008)
Lurer
Har spania en narsonaldfugl vis dem har hva er det?
E. (10.10.2008)
Svar:
Spania har ikke valgt noen nasjonalfugl.
Morten Ree (01.11.2008)
Løvmeis eller granmeis
hei fra Telemark , jeg er så i tvil om dette er GRANMEIS eller LØVMEISER ? eller har jeg besøk av begge arter på mitt fuglebrett ?
noen har strupeflekk andre ikke,er det forskjell på hannen og hunnen ? Det er mange av disse på fuglebrettet
F.D. (30.10.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være løvmeis. På bilde A har fuglen tydelig grønngrå vinger, ikke blågrå som granmeisen. Strupeflekken er i tillegg liten. Den er mindre hos løvmeis enn hos granmeis, og disse ser løvmeisaktige ut. Granmeisen har ofte hvitt utfan på håndsvingfjærene. Når vingen er sammenlagt, skaper det et inntrykk av at vingen har et hvitt parti. Dette mangler hos løvmeis, og det ser også ut til å mangle på fuglene på disse bildene.
Roar Solheim (30.10.2008)
Falk jakter ravn
Tok i september en morsom billed sekvens på fire digitale fotografier hvor Falcon Periginus angriper ravn.
Er det vanlig at falken angriper på denne måten?
Hadde kanskje flaks, men jeg fikk også tatt bilde av 7 av de 11 ravnene (de fleste med et stort vingespenn.
Jeg vet ikke om det er sjeldne bilder, men legger de ved.
F.A.H. (30.10.2008)
Svar:
Det bildet du har lagt inn her, er hverken av falk eller ravn, men derimot av en ung kongeørn. De hvite feltene under vingene avslører den, likeledes lys stjert med mørkt ytre tverrbånd.
Roar Solheim (30.10.2008)
hei
hvor finner jeg en liste over trekkfugler i norge
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er vel ikke noen liste tilgjengelig med oversikt over våre trekkfugler. Mange av våre hekkefugler har et sammensatt mønster hvor noen prøver å overvintre mens andre trekker ut. Andre er typiske streiffugler, mens det sier seg selv at arter som lever utelukkende av insekter så må de trekke til varmere strøk.
Hvis du går inn på nedenstående link fra Norsk Fugleatlas så vil du få en beskrivelse av hver enkelt fugl og om de er stand-, streif- eller trekkfugl.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (30.10.2008)
Afrikas største gribb?
Hvilke er Afrikas største gribb?
K.B. (25.10.2008)
Svar:
Blant de rent/overveiende afrikanske artene er kappgribb og øregribb størst. Lammegribben, som også finnes i Europa og Asia, hevder seg også bra. Og både gåsegribb og munkegribb, som i hovedsak er vintergjester til Afrika (bortsett fra gåsegribben i NV) blir tyngre enn kappgribb/øregribb; munkegribben oppnår dessuten det største vingespennet av alle gribbarter.
Nedenfor er en oversikt:
Navn Vingespenn Vekt
Lammegribb 250-282 cm 4500-7100 g
Gåsegribb 240-280 cm 6000-11.000 g
Kappgribb 255 cm 7070-10.900 g
Munkegribb 250-295 cm 7000-12.500 g
Øregribb 280 cm 5400-9400 gPer Ole Syvertsen og Morten Ree (30.10.2008)
oter
hei
lurte på om dere kunne hjelpe meg med hva oteren blir spist av
O. (16.10.2008)
Svar:
Oteren er et forholdsvis stort dyr og har også få fiender. Dessuten oppholder deg seg ofte i vann og vil dermed være vanskelig tilgjenglig for rovdyr.
Oteren oppholder seg en god del på isen vinterstid og legger også ut på vandringer mellom forskjellige vassdrag. I slike tilfeller vil nok kongeørn, gaupe og jerv kunne utgjøre en viss trussel.Morten Ree (30.10.2008)
Fossekallen
Hvorfor er Fossekallen Norges nasjonalfugl?
J. (09.10.2008)
Svar:
Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl den 4. mai 1963. Valget skjedde ved at NRK Radio i samarbeid med og på initiativ av ornitologer laget fem radioprogrammer våren 1963, hvor de ba lytterne om å sende inn begrunnede forslag på fugler som de mente benevnelsen nasjonalfugl.
Det kom inn tilsammen 4 819 brev/stemmer på i alt 58 forskjellige arter. Av disse fikk fossekallen flest stemmer, 1 182. Fiskemåke, storfugl, orrfugl, kjøttmeis, havørn, fjellrype, linerle, gråspurv, kongeørn og dompap fulgte på de neste plassene.Morten Ree (30.10.2008)