Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 584 til 49 633 av totalt 49 927 spørsmål «forrige neste»
Fuglesang
Går det an og ta opp fuglelyder med diktafon?Også bruke fuglelyden til å lokke fugler????????????????
S. (04.02.2006)
Svar:
Man trenger ikke veldig avansert eller spesielt godt utstyr for å ta opp og spille av fuglelyder. Det burde gå greit å gjøre det du skriver. Vær varsom om du gjør dette i forbindelse med hekkende fugler. De må ikke forstyrres i sin hektiske hverdag.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Nemningsproblem
Hei! Eg har alltid lurt på kva som ligg bak førstelekkane i nemningane enkelt-, dobbelt- og kvartbekkasin. Særleg forvirrande er det at ein på svensk nyttar nemninga "dobbeltbekkasin" om det som på norsk vert kalla "enkeltbekkasin" (gallinago gallinago). Kan du forklare dette "mysteriet"?
Å.I. (01.02.2006)
Svar:
Disse navnene spiller på fuglenes størrelse og vekt. De svenske navnene er dvärgbeckasin, enkelbeckasin og dubbelbeckasin. Jeg tok kontakt med Gunnar Kjeilen som samler på gammel fuglelitteratur. Han grov godt i bokarkivet sitt, og fant fram til forfatter og ornitolog Hans Eiler Støren Bahr (1821-1901) sine beskrivelser i Aves regionis Stavangriensis, Stavanger Omegns Fugle. Der står dette om dobbeltbekkasinen: "Den er dobbelt så fed som enkeltbekkasinen. Om høsten er den meget fed og tung. Vore jægere kjenner den under navnet tredækker (som forøvrig er det danske navnet på dobbeltbekkasin i dag)". Da er det nærliggende å tro at kvartbekkasinen er under det halve av en enkeltbekkasin, mens den enkle er halvparten av den doble. Logisk?
Frode Falkenberg (06.02.2006)
Fossekall
Vi har planer om å rydde bort trær og kratt som har vokst opp langs en liten elv hvor det er fossekall. Vil dette lage problemer for fuglene? Har de reir i trærne eller på bakken? Det er mindre dyrkede jorder på begge sider av elven. De største trærne må vi nesten felle men hva er det beste for fuglene at vi gjør?
N.N (04.02.2006)
Svar:
Fossekallen bygger ikke reir i trær, men i bergskorter, fjellhyller, under bruer o.l. Men trær som vokser langs bekk og elv kan være positivt for insektmengden i elva, som er mat for fossekallen. Hvis dere kan etterlate en del trær og busker, så er kanskje dette den beste mellomløsningen.
Roar Solheim (06.02.2006)
Fuglesang
Jeg har lyst til å lære kjenne igjen fuglers sang. Hvordan kan jeg gjøre det? Finnes det f.eks. en cd+ bilder? Hvor får jeg evt. tak i dette?
T. (03.02.2006)
Svar:
Du kan skaffe deg lydboka til Norsk Ornitologisk Forening. Ta kontakt med nof@birdlife.no. Du kan også høre mer enn 300 forskjellige fuglelyder på denne nettsiden: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (03.02.2006)
Hvitkinngåsa i indre Oslofjord
Hvor overvintrer de hvitkinngjessene som holder til på Bygdøy om sommeren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Hvitkinngjessene som hekker rundt Oslofjorden trekker til Nederland om vinteren. Det gjør også fuglene som hekker øst for oss. Hvitkinngjess som hekker på Svalbard overvintrer i Skottland.
Frode Falkenberg (03.02.2006)
fuglearter
hvor mange fuglearter finnes det i norge??=p
N. (02.02.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge. Mange av disse er sjeldne, og kan ikke regnes som regulære hekkefugler. Antall regelmessige hekkefugler i Norge er ca. 220. Fram til og med 2004 har det blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.
Frode Falkenberg (03.02.2006)
Nytt nummer av fuglevennen m.m.
Hei! Lurer litt på når neste nummer av fuglevenne kommer ut og hva som blir temaet (har nettop blitt medlem). En annen ting jeg lurer på er om meiser (blå, kjøtt og kanskje s.v.fluesnapper) kan bli forstyrret av gressklipping i hekketiden. Klipper gresset ca. hver eller annhver uke og har tenkt til å henge opp kasser i år. Har det noe å si?
O.J.M. (02.02.2006)
Svar:
Vårnummeret av Fuglevennen kommer omkring mars-april, endelig dato er ikke fastsatt. Ett av temaene i vårnummeret er svaler, men det blir også fuglekassestoff. Du behøver ikke å være redd for fuglene som hekker i kassene i hagen, selv om du klipper gresset. Vanligvis vil en rugende fugl bli liggende inne i kassa mens en gressklipper er i aktivitet. Dersom den føler seg skremt og flyr ut, så kommer den tilbake straks gressklippingen er avsluttet. Det er mer betenkelig å åpne en fuglekasse hvor kjøttmeis ligger på egg tidlig i rugetiden - da kan fuglen sky reiret og oppgi eggene.
Roar Solheim (03.02.2006)
Flott fugl, men hva er det?
Hei. Eg såg ein fugl utanfor vinduet mitt i morges som eg aldri har sett tidligere. den var stor (ca som ei lita due) var lyse rosa, hadde vin rød stjert og hadde blå og kvite heilt ytterst på vingene (det var ein kvit firkant omgitt av blått). Den var helt nydelig. Kan noken fortella meg kva slags fugl detter er?
M. (02.02.2006)
Svar:
Det høres mest ut som at du kan ha sett en nøtteskrike, selv om stjerten hos denne arten er mørk (sort), men den ellers litt grårosa kroppsfargen kan ha spilt deg et puss med hensyn til stjerten.
Roar Solheim (02.02.2006)
Hverken fugl eller fisk?
Hvilken art var den store fisken som du viste frem på TV nylig og hvor ble den fisket opp?
N.N (02.02.2006)
Svar:
Fisken som ble tatt på reketrål utenfor Sørlandskysten, var en sølvkveite.
Roar Solheim (02.02.2006)
Ukjent fugl
Hei. Har kjøpt en fugl bok, men finner ikke den aktuelle fugelen der. Jeg bor i Tønsberg og har sett fugelen ofte seinest utenfor huset. Den er stor som en orrfugl har, brune fjær med noe mønster, lang tynn stjert og et meget karakteristisk sort hode med grønnskimmer.
L.E. (01.02.2006)
Svar:
Dette høres ut som en fasan. Se bilde av en hann her: http://www.ownbyphotography.com/pheasant.jpg. Hunnen er jevnt brunspraglet uten hannens tegninger.
Frode Falkenberg (01.02.2006)
fugler
hvor kan jeg finne en dompapp. det virker vil komme til foringsbrettet i vinter sikkert på grunn av det milde været og at den at den kan finne mat andre steder, men jeg er desperat etter et bilde av en dompapp fordi jeg trenger det til en biologi oppgave..!! har du noen tips eller råd om hvor jeg kan finne en.. (hvilken type skog etc.. jeg bor i trondheims traktene, vet du av noen fine dompapp områder der?)
N.N (01.02.2006)
Svar:
Dompapens opptreden varierer en god del fra vinter til vinter. Noen år forekommer influxer av arten, og store antall kan sees i deler av landet. I Trøndelag finner man dompapen spredt i de fleste barskogsområdene om sommeren, og gjerne nærmere bebyggelse og foringsplasser om vinteren. Jeg hadde ventet til det kommer en ny kuldeperiode så kan det være at du er heldig å få den på foringsplassen ditt.
Frode Falkenberg (01.02.2006)
Spørsmål om struts
Hei igjen.
Jeg lurer på om dere kan gi meg noen fakta om struts i vill tilstand. Da tenker jeg først og fremst på fakta om hannfugler, hunnfugler og ungfugler. Jeg lurer også på om hannen har noen sjekketriks? Hva gjør hunnen for å gjøre seg attraktiv? Vet dere om noen internettsider der jeg kan finne ut mer fakta?
S. (25.01.2006)
Svar:
Prøv denne: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=870
Frode Falkenberg (31.01.2006)
jeg vil ha en ravn
hei. jeg vil gjerne fange en ravn og ha den som mitt kjæledyr. jeg vet at det er ulovlig av norsk lov å holde en villfugl i fangenskap. men ser forbi det. hadde tenkt å enten stjele et egg og ruge det ut, eller prøve å fange den når den er ca 2 uker. hva tror du er best. og hvordan skal jeg trene fuglen og all info av interesse. kan du sette meg i kontakt med noen som har eller har hatt ravn?
hilsen ingri
I.F. (29.01.2006)
Svar:
Jeg vil anbefale deg å holde deg langt borte fra ideen om å fostre opp en viltfanget fugl. Det er en grunn til at det er ulovlig, og du kan få streng straff for det! Vi driver forøvrig ikke med formidling av ulovlige aktiviteter på dette nettstedet.
Frode Falkenberg (31.01.2006)
Låvesvale
Gør det an og bygge fuglekasser til låvesvale??????????????
S. (29.01.2006)
Svar:
Det er fullt mulig å lage kunstige reir/kasser til låvesvale. Ta en titt på et tidligere spørsmål om det samme her: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=933
Frode Falkenberg (31.01.2006)
dompap
kan du si meg litt om en dompap
N.N (31.01.2006)
Svar:
Ta en titt på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=507
Frode Falkenberg (31.01.2006)
Fotmerking av brevduer og fugler
Hei! Vi lurer på hvilke merker som blir brukt ved formerking av forskjellige fugler og hvor disse er å få kjøpt? Vi driver et prosjekt hvor vi skal ha individmerking av daggamle kyllinger av hønerase(Verpehøner)
F.S. (31.01.2006)
Svar:
Ta kontakt med brevdueforbundet som har hjemmesiden http://www.brevduesport.no/
Frode Falkenberg (31.01.2006)
Svane
Vi bor i Danmark og oppserverte en svane i et boligområde her om dagen. Den hadde sittet på omtrent samme sted fra dagen før. Det er et vann like ved, men det er helt igjenfrosset nå. Som vi leste spiser den vanligvis sjøgress fra bunnen, men det kan den jo ikke nå.. Har den nok mat til å overleve resten av vinteren? Hva spiser den i tilfelle? Er det noe vi kan mate den med? Den virker også veldig tam!
M. (24.01.2006)
Svar:
Svaner har i stadig økende grad begynt å gå inn på jorder med vegetasjon for å beite, både sommer og vinter. Den svanen du har sett, kan godt finne mat på jordet. Men dersom det fryser og/eller snør til, må den trekke ut mot kysten hvor det er åpent vann, ellers vil den sulte ihjel.
Roar Solheim (25.01.2006)
trekkfugler
Hei! vi lurte på om du kunne gi oss svar på disse spørsmålene: hvilke fugler ser du ikke om vinteren?
Hva gjør de forskjellige dyrene for å overleve om vinteren?(Minst 3 eksempler)
J.I. (23.01.2006)
Svar:
Du finner forferdelig få insektetere hos oss om vinteren, f.eks, gjøk, løvsanger og sandsvale. Som en vintertilpasning får fuglene mer underhudsfett for isolasjon, de kan gå inn i kortvarige dvaletilstander (torpor) i ekstreme situasjoner og de kan overnatte tett inntil hverandre for å unngå varmetap.
Frode Falkenberg (25.01.2006)
HVa
Kan du gi meg navne på noen trekkfugler??
C. (23.01.2006)
Svar:
Nesten alle de norske fugleartene er mer eller mindre trekkfugler. Et par eksempler på Afrikatrekkere kan være rødstjert og løvsanger, mens svarttrost og heipiplerke er eksempler på arter som overvintrer på Kontinentet.
Frode Falkenberg (25.01.2006)
Tiurleiker
Hvor er de største tiurleikene i Norge?Hva gjør du får å se store tiurleiker?Går det an å gå med eksperter som kan mye om tiurleikene?????
S. (24.01.2006)
Svar:
Tiurleikene i Norge er lokalisert i eldre barskog. De kjente leikene er ofte godt hemmeligholdt, så du må gjerne kjenne noen for å finne en slik. Ta kontakt med din lokale utgave av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og hør om de har noen tips. Du kan også gå ut i eldre furu/granskog i februar-mars og lete etter spillspor og eksrementer på snøen - da kan du finne tiurleiken enklere enn når snøen er smeltet. Den beste måten å observere på leikplassen, er å ligge i kamuflasjetelt 20-30 m unna selve spillplassen. Du må ligge stille i teltet fra ca 2 t før solnedgang, hele natta, og til fuglene slutter å spille formiddagen etter.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (25.01.2006)
Spørsmål:
Hei! (vet ikke om dette kom med forrige gang jeg spørte) Jeg er 12 år ig har ikke drevet med fugler så lenge. Jeg vil henge opp fuglekasser med i dem vil jeg også få svarthvit fluesnapper og stær. når må jeg henge opp kassene til svarthvit fluesnepper og stær for at ikke standfuglene skal ta dem først? og hvor mye teller det egentlig på hullstørrelsen? (har en kasse som ikke er helt perfekt hullstørrelse på) forer også fuglene og lurer på hvor lenge jeg bør fore... til april eller mai?
O.J.M.(. (16.01.2006)
Svar:
Svarthvitfluesnapper kommer inn i kassehull som er fra 28 mm diameter og større, stæren må ha fra ca 40 mm og større. Fluesnapperen kan gjerne bruke stærkasser, så hvis du vil lage en kasse som begge kan benytte, bør du lage innflygingshull på ca 40 mm diameter. Innvendig mål ca 12 x 12 cm (opptil 14 x 14), og høyde ca 30 cm. Stæreen kan begynne reirbygging tidlig (april), mens fluesnapperen begynner straks den ankommer i slutten av april/begynnelsen av mai (avhenger av hvor i landet du bor). Du kan henge ut kassene og plugge igjen hullet med en kork inntil du hører/ser de første fluesnapperne, og så åpne hullet!
Roar Solheim (23.01.2006)
Jakter havørn på ryper.
Jeg har sett havørnpar fly over rypeterreng i en flellskråning å utstøte skrikelyder, så nu lurer jeg på om havørn jakter bevisst på rype/hare på denne måten.
Stedet er en øy i Karlsøy kommune i Troms fylke og er tilholdsted for flere hekkende havørnpar.
F. (10.01.2006)
Svar:
Så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen dokumentasjon på at havørn aktivt jakter harer eller ryper (sistnevnte er kanskje for raske for havørnene, som vanligvis driver en utmattelsesjakt på fugl som må dykke ned i vann). Men det behøver ikke å utelukke at enkelte individer har funnet en teknikk for f. eks. å skremme opp og forsøke å ta harer, kanskje spesielt dersom andre byttedyr er vanskelige å finne i en periode av året. Men dte er absolutt ikke forventede bytetdyr eller jaktmetode for havørn.
Roar Solheim (23.01.2006)
dyreekskrement
kvifor ser ekskrementene forskjellige ut?
I.B. (20.01.2006)
Svar:
Interessant og uvanlig spørsmål! For det første spiser dyr ulike ting, derfor blir restene i eksrementene forskjellige. Dette gir ulik farge og innhold. Dyrets størrelse og tarmdiameter avgjør størrelsen på lorten. Men hvorfor mange hjortedyr produserer små, runde lorter er det ikke enkelt å gi svar på! Dyr som spiser insekter får lort med masse insektskall (f. eks. svartspett og flaggermus), mens planteetere får fiberrik lort (se på en hestelort). Kjøttspisere får ofte en seig, leireaktig klissete lort. Hvis de spiser hele byttedyr, kan lorten bestå av mye hår og beinbiter.
Roar Solheim (23.01.2006)
Solsikkefrø og kadmium
Hei.
Mattilsynet har informert om høyt innhold av kadmium i solsikkefrø, og gitt råd om begrenset inntak av solsikkefrø for mennesker. Er det høye kadmiuminnholdet noe som vi bør ta hensyn til ved mating av fugl? På forhånd takk for svar.
V. (10.01.2006)
Svar:
Kadmium er verken bra for fugler eller mennesker. Jeg er ikke sikker på hvilke verdier solsikkefrøene som har blitt undersøkt har fått, eller hva terskelverdiene for fugler er. Ta kontakt med mattilsynet for et mer konkret svar. Adressa til deres nettside er: http://www.mattilsynet.no/
Frode Falkenberg (19.01.2006)
kan fugler knulle??
jeg lurer på om fugler kan ha sex...
N.N (18.01.2006)
Svar:
Fugler må nødvendigvis parre seg for å kunne legge befruktede egg! De fleste fugler har ikke penis slik pattedyr har, men de kan delvis strekke ut kloakkåpningen slik at hannen og hunnens kloakkåpning møtes. Hos ender og gjess har hannfuglene et utkrengbart organ (ikke ulikt pattedyrenes penis) som overfører spermiene inn i hunnens kloakk. Strutser har også et tydelig utkrengbart organ (etter TV-film av parrende struts å bedømme). Hva fugler føler eller opplever under selve parringen er det derimot umulig å vite noe sikkert om!
Frode Falkenberg og Roar Solheim (18.01.2006)
to mager....
Vet dette spørsmålet kommer ofte, men det står i naturfagsboken min på skolen at fugler har to mager. Hva skal jeg svare på spørsmålet når de spør: finn navnet på de to magene og hvilke oppgaver de har...
C. (17.01.2006)
Svar:
Ta en titt på noen av de tidligere svarene på dette, som du så riktig presiserer, mye stilte spørsmålet:
http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=to+mager&send=S%F8k%21Frode Falkenberg (18.01.2006)
norwegian laws on raptors
hi, is it legal to keep birds of prey in outdoor averys in norway, owls or smaller falcons for exsample?If so could one do it for conservatoin reasons?
N.N (10.01.2006)
Svar:
It is strictly illegal to keep birds of prey and owls in captivity in Norway. Only persons with ringing licence may catch such birds for ringing and immediately release.
Frode Falkenberg (16.01.2006)
Svarttrost
Er svarttrosten en trekkfugl? så en her om dagen... trodde de var trekkfugler...Men hvorfor var den der? Den sppiste på fuglebrettet vårt.
I. (10.01.2006)
Svar:
Joda, svarttrosten er en trekkfugl. Svarttrostene som er hos oss om sommeren trekker for det meste ut av landet om vinteren, til land som England, Nederland og Danmark. Fugler fra det nordligste Norge og øst for (Russland, Finland osv.) oss trekker vest og sørvestover om høsten. Det er trolig slike fugler som overvintrer i Norge. På Vestlandet er svarttrosten en relativt vanlig art om vinteren, mens den blir mer fåtallig på Østlandet og nordover. Langs kysten er det trolig lokale fugler som forsøker å overvintre. Under milde og snøfattige vintre forsøker flere svarttroster å overvintre.
Frode Falkenberg (16.01.2006)
trekryper og fuglekasse
Hei. Jeg leste litt om spesialkasse for trekryper på sidene her. Forsto ikke helt hvordan den egentlig ser ut etter den beskrivelsen som ble gitt. Finnes det bilde noe sted, eller kan jeg få en litt bedre beskrivelse? Ble veldig nysgjerrig :)
M. (16.01.2006)
Svar:
En trekryperkasse er illustrert på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Frode Falkenberg (16.01.2006)
Ringmerker
Hvor gammel må man være for å bli med voksne å ringmerke?????
S. (12.01.2006)
Svar:
For å ringmerke fugl må man være minst 16 år, mens man må være minst 18 år for å fange fugl for ringmerking. Du kan være av hvilken som helst alder når du følger med en ringmerker.
Frode Falkenberg (12.01.2006)
Kjernebiter
Hei! Vi så en ukjent fugl utenfor kjøkkenvinduet vårt på Bjerkøya i Sande, Vestfold, sist helg. Etter å ha kikket i en fuglebok, tror vi det må være kjernebiter vi så. Det er mange kirsebærtrær rundt her. Det må ha vært en liten flokk på 5-6 stykker. Er det sannsynlig at det var kjernebiter vi så? Vi la spesielt merke til det kraftige nebbet, stutte stjerten, svart "brystsmekke", og rustrøde farger.
S.H.B. (10.01.2006)
Svar:
Både beskrivelsen og lokaliteten tyder på at dere har sett kjernebiter. Opptredenen av kjernebitere varierer fra vinter til vinter, avhengig av frøsetting på blant annet bøk. De lever i likhet med de fleste finkefugler et relativt nomadisk liv utenfor hekkesesongen. Foring med solsikkefrø har sannsynligvis bidratt til at kjernebiteren har blitt mer tallrik og utbredt i Norge de siste 30 årene.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.01.2006)
Ringmerker
Hvordan blir man ringmerker??????????????
S. (07.01.2006)
Svar:
For å bli ringmerker må du ha deltatt aktivt på ringmerking i en periode. Du må ha merket et visst antall fugler, og vise forståelse for arts- og aldersbestemming. Dessuten må man beherske å behandle fugler i nett og kunne selve merkeprosessen. Videre må du gjennom minst et ringmerkingskurs (som ikke er kostbart). Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening for å få mer informasjon om hvor og når du kan delta.
Frode Falkenberg (10.01.2006)
Antall fugler i Norge
Hvor mange fugler (arter) hekker i Norge?
Hvor mange er observert i Norge?
O. (05.01.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge. Mange av disse er sjeldne, og kan ikke regnes som regulære hekkefugler. Antall regelmessige hekkefugler i Norge er ca. 220.
Det var fram til og med 2004 observert hele 469 forskjellige arter i Norge.Frode Falkenberg (10.01.2006)
Struts
Jeg har noen spørsmål angående strutsen i vill tilstand. Hvor gammel kan den bli? Når har den paringstid? Lager den reir? Er den farlig å møte for mennesker? Er det noen sider på internett jeg kan finne ut mer? På forhånd takk.
S. (05.01.2006)
Svar:
Strutser blir normalt 20 til 30 år i vill tilstand. Hekkesesongen varierer i forhold til fuktighet og geografi. På de øst-afrikanske slettene legger de egg i perioden fra juni til oktober, med en topp i august. I Sør-Afrika legges egga litt vilkårlig i perioden fra februar til november, mens de nord i Kenya helst legger egg i løpet av årets tre første måneder. Strutsen sparker meget hardt for å forsvare seg, så den er definitivt farlig for mennesker ved nærkontakt.
Frode Falkenberg (10.01.2006)
Dvergspett
Hei,
Vi har hytte på Oppdal der vi henger opp meiseboller og legger ut solsikkefrø til fuglene om vinteren. Her får vi besøk av flere meisetyper, dompaper og andre småfugler. Forrige helg så vi imidlertidig en liten (ca 15 cm) hvit og svart hakkespett med rødt hode sittende på meisebollen. Etter en liten titt i fugleboken fant vi ut at dette må være en dvergspett. Der stod det også at disse spiser insekter, så er det vanlig at disse spiser frø? Og er det en vanlig fulg å se der oppe?
H.S. (06.01.2006)
Svar:
Dvergspetten finnes i Oppdal kommune. Den er en uvanlig gjest på foringsplassen, men når de først har oppdaget en god meisebolle kommer de gjerne tilbake gjennom vinteren.
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Fugl på ville veier?
Jeg bor på Sjølyst i Oslo, og i en uke har jeg observert en stor grå fulg, hele fuglen er grå, med lange tynne ben og langt spist, litt gult nebb,på bredden av Hoffselva, rett før elva går under Drammensveien og ut i Bestumkilen. Når vi stopper og ser på den flyr den inn i de store vannrørene og ut av syne. Den har sikker et vingespenn på nesten 1 meter. Hva kan dette være?
J. (07.01.2006)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en gråhegre. Ta en titt på: http://cyberbirding.uib.no/photo/a_cinerea_02.php (ungfugl) og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160 (voksen fugl).
Frode Falkenberg (09.01.2006)
fuglejakt
lurer på hvor stor sjangsen er for at fugleinfluensa kan komme inn til landet med trekkfugl?? jakter en del gås og ender og lurer på om disse kan bringe smitten med seg? kan man se på fuglen om den er smittet? hvordan skal man evt tilberede en fugl for å unngå å bi smittet?
N.N (31.12.2005)
Svar:
Det er foreløpig ingenting som tyder på at trekkfugler klarer å gjennomføre en fysisk belastende tur som en trekketappe med H5N1 i kroppen. De ville fuglene som har blitt funnet med denne typen fugleinfluensa har alle trolig blitt smittet av lokale hønse- eller andefugler. Ville fugler som har blitt funnet med H5N1 har alle vært døde eller døende.
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Gråhegre
Hvilken side på internett finner jeg mye fakta om gråhegre??
S. (06.01.2006)
Svar:
Prøv denne: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Gartner
Finnes det en fugl som heter "gartner", eventuelt om den har flere navn??
J.K. (06.01.2006)
Svar:
Det fins mer enn ti forskjellige gartnerfugl-arter. Alle har en helt egen stil når de bygger og dekorerer sine "hager". "Hagene" er laget for å vinne hunnenes gunst. Gartnerfuglene finnes i Australia og Ny-Guinea.
Frode Falkenberg (06.01.2006)
Latterduer
Hei.Vi har 2 latterduer i bur.De legger ofte egg,men det blir aldri unger av eggene.Duene er ca. 2 år gamle.Kan det være at de er litt for unge? Eller kan det være at det er 2 hunnfugler?
N.N (05.01.2006)
Svar:
For det første: Har du sett om de parrer seg? Hvis de ikke gjør det, kan det jo være to hunnfugler. Hunnfugler kan meget godt legge egg selv om de ikke er parret, men da er eggene ubefruktet og kan ikke gi avkom (dette skjer hos de fleste tamhøns).
Roar Solheim (06.01.2006)
Fugleforsvinning
Hei. Jeg bor i indre Troms, og har et fuglebrett hvor jeg legger ut solsikkefrø (som jeg kjøper i dagligveren). Jeg har hatt godt besøk av kjøttmeis og dompapp på dette brettet, men for ca to uker siden forsvant fuglene gradvis, og den siste uka har det nesten ikke vært fugler der i det hele tatt. I dag oppdaget jeg en kjøttmeis på brettet. Den var oppblåst, rund som en tennisball og satt stille rett utenfor vinduet utenå gjøre tegn til å flyve, (selv om det var en del skarpe lydet og bråe bevegelser fra innsiden. Mine to små gutter ville bivåne det hele). Etter en kort stund hoppet den av brettet. Jeg så ikke at den fløy, men fant den heller ikke under brettet da jeg gikk ned for å se (brettet står høyt på huset). Kan denne fuglen ha vært syk? Det er ikke veldig kaldt, så den skulle ikke behøve å "reise" fjærene av den grunn. Kan det være sykdom som har gjort at alle fuglene har forsvunnet? Evt, har du noen forslag?
N.B.F. (28.12.2005)
Svar:
Det du har observert kan ha mange ulike forklaringer, så ett enkelt svar kan ikke gis. Selv om f. eks. meiser finner mat på et forbrett, så trekker fugler videre om høsten/vinteren, og nye kommer til. Derfor kan det plutselig bli opphold i forekomsten. Fuglene kan tidvis holde seg vekk dersom forplassen får besøk av spurvehauk, spurveugle el. lignende, eller fuglene kan ha funnet andre matkilder som byr på mer effektiv mat (mer energi per tidsbruk i forhold til innsatsen som kreves for å få i seg maten).
Roar Solheim (06.01.2006)
Fuglelokking
Hva er lurest å gjøre for å lokke til seg fugler????????
S. (04.01.2006)
Svar:
Et interessant spørsmål. Du kan lokke på fugler med lyd, men også ved å legge ut mat til dem (foringsplass). Lydlokking er enklest ved hjelp av CD med fuglesang og CD-spiller (evt. lagring av lyd på MP3-spiller med uttak for liten høyttaler). Men noen arter kan du også lære å herme lyden av selv, og på den måten lokke dem til deg ved imitasjon.
Roar Solheim (06.01.2006)
Svane i Lærdalselva.
Hei!
Observerte ein svane i Lærdalselva i dag. Er det ein sangsvane? Den var åleine. Stemmer det at viss den er åleine så har han mista maken sin og vil aldri finne seg ein ny?
Kan det vere den samme svanen som blei observert i fjor vinter?
Mona
M. (05.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en sangsvane. Var den hvit, eller var den noe grå? Hvis den var helt hvit er den voksen, og da kan det være en fugl som har mistet maken sin. Men de forsøker nok å finne seg en ny make - ingen viltlevende dyr velger å leve makeløse resten av livet hvis de kan finne seg en ny make og få flere unger!
Roar Solheim (06.01.2006)
Svanene i Austmarka
Jeg har hytte ved et vassdrag i Austmarka, tett inntil svenskegrensen. Iblant er det noen svaner på vannet, også i februar. Hvor holder de egentlig hus om vinteren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis er det sangsvaner du har sett (Kan du se om de har gule nebb med sort markering?). De oppholder seg der det er åpent vann om vinteren, slik at de kan nå ned med hodet til vegetasjon på bunnen. I store, stilleflytende elver samles ofte konsentrasjoner av sangsvaner (bl.a. Vorma syd for Minnesund, Mjøsa), og gjerne også ved utløp av store elver. Hvis disse stedene fryser til, flyr svanene mot kysten.
Roar Solheim (06.01.2006)
fugler
hvorfor har fugler to mager?
S. (04.01.2006)
Svar:
Fugler har kun en mage, og den kalles kråsen. Hos noen arter er denne svært muskuløs (bl.a. hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (04.01.2006)
Fuglekasser
Hvor på Jæren er det best og sette opp fuglekasser?
S. (03.01.2006)
Svar:
Du kan henge opp kasser hvor som helst, men de fleste meisene og svarthvite fluesnappere liker å være i eller i nærheten av skog. Stæren tar gjerne i bruk ei kasse som er montert på en stolpe i åpent landskap.
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglekasser
Må jeg ha tilatelse for å henge opp fuglekasser.Hvis jeg må,hvordan gjør jeg det??
S. (03.01.2006)
Svar:
Du trenger ikke noen tillatelse for å henge opp fuglekasser i utmark. Om du skal henge opp kasser på innmark, bør du ha snakket med grunneier først. De fleste har vanligvis ikke noe i mot at du henger opp fuglekasser dersom du ikke spikrer dem fast i trærne, men hvis du vet hvem som er grunn/skogeier bidrar det alltid i positiv retning å ta kontakt på forhånd - kanskje kan du gjøre avtale om at trær med fuglekasse i skal spares dersom det blir hogd i området?
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglelokaliteter
Hvor er de beste fuglelokalitetene i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
På Jæren finner du de mest fuglerike områdene i Rogaland (og kanskje Norge?). Systemet i og rundt Grudavatnet og Orrevatnet er eksempler på to meget gode lokaliteter.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
GRÅHEGRE
Hvor er gråhegren vanligst i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
Gråhegra er mest tallrik langs kysten i Norge, også i Rogaland.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
Spurvefamilien
Er spurvefamilien en egen -idea familie, passeridae, eller er det en underfamilie av veverfamilien, passerinae?
Jeg finner begge deler på nettet.
Dersom det er en egen familie, når ble den det? Eller omvendt, når ble den bare en underfamilie?
M.A. (24.12.2005)
Svar:
Dagens Passeridae ble tidligere regnet som underfamilien Passerinae av familien Ploceidae (veverfugler) sammen to andre underfamilier; Plocinae og Bubalornithinae. Familien Passeridae (gråspurv, pilfink, snøfinker m.fl.) er medlemmer av ordenen Passeriformes. Over halvparten av verdens fugler tilhører denne ordenen. Tidspunktet for den nye inndelingen vet jeg derimot ikke. Det er mulig det kom med publikasjonen "Phylogeny and Classification of Birds, A study in Molecular Evolution" fra 1990 (Sibley & Ahlquist).
Frode Falkenberg (03.01.2006)