Spør en ornitolog

Flott fugl

Hei!
Var på Gran Canaria nettopp og fikk besøk av denne krabaten. Skikkelig flott, med en brunorange fjærtopp på hodet. Hvis bilde kommer igjennom til dere, kan dere si hvilken fugl det er?

I.F. (20.12.2008)

Svar:

Dette er en hærfugl. Den dukker opp hvert år også i Norge, men den hekker ikke så langt nord. Den har såvidt hekket på Gotland.

Roar Solheim (20.12.2008)

Jaktfalk Jakt

Hei
1. Kan man jakte (hare,rype etc)med raptor-fugler i Norge?
2. Har man lov å "holde" falk, hauk og ugle i Norge?
3. Finnes det skoler/klubber?

På forhånd takk

K.A.D.S. (16.12.2008)

Svar:

Det er ikke tillatt å drive jakt med falker, hauker, ørner eller andre rovfugler i Norge, og det er heller ikke lov til å holde slike fugler i fangenskap. Det er ikke tillatt å holde noen viltlevende fugler eller pattedyr i fangenskap i Norge.

Roar Solheim (16.12.2008)

Hvilken and er dette?

Sett i sælevannet bergen.

T.A. (14.12.2008)

Svar:

Dette er sannsynligvis en moskusand hunn. Det vil si at det er en rømt fangeskapsfugl og ikke en and som lever i vill tilstand i Norge. Moskusand er en populær fugl for de som driver oppdrett av andefugl og artens opprinnelige mørkebrune fjærdrakt har gjennom avl dukket opp alle fargevarianter fra hvit til mørk.
Les mer om dette på www.prydfugl.no

Morten Ree (16.12.2008)

Bekkasin i Hardanger

Eldsteguten kom berande heim med ein fugl som hadde skada venga,det ytterste leddet har eit sår,og den heng litt med venga.Kan me gjera noko.Kva et denne fuglen?

B.H. (15.12.2008)

Svar:

Dette er ei rugde. Den er det ikke lett å fore i fangenskap. Den spiser meitemark og småkryp som den plukker opp fra bakken, eller nede fra jorda. Kanskje kan den spise larver av melbiller (brukes til for for tropedyr). Hvis det er bart i skogen, kan det kanskje være best å sette ut fuglen slik at den kan finne mat selv. Det kommer an på hvordan skaden er. Forsøk å finne noen fuglefolk f. eks. i Odda (gå inn på NOfs hjemmesider Birdlife.no) og hør om de kan se på fuglen og vurdere skaden.

Roar Solheim (15.12.2008)

Skjor/skjære

Kor gammal kan ei skjor bli?

I.S. (14.12.2008)

Svar:

Den eldste kjente ringmerkede skjæra i Norge ble 14 år og 11 mnd. Det er derfor rimelig å anta at vi kan ha skjærer blant oss som er mellom 15-20 år gamle.
Skjærene har høy dødelighet i sitt første leveår, når foreldrene jager bort sitt ungekull i løpet av vinteren så vil mange av disse dø før våren kommer.
Skjærene er kloke fugler og lærer seg fort å unngå farlige situasjoner og er veldig årvåkne. Deres hovedfiende er vel først og fremst hønsehauken.

Morten Ree (15.12.2008)

fremmed fugl

når jeg stod opp så så jeg en fugel som jeg ikkje viste kva var, jeg har sett i noen fuglebøker men jeg finner ikkje riktig fugel.Den er stor som en hakkespett litt lang stjert, og hvit og litt svart (det er ikkje stjertmeis)(kansje varsler)jeg har veldig lyst på svar

J.F. (14.12.2008)

Svar:

Det høres ut til at du kan ha sett en varsler. litt beskrivelse av fuglens oppførsel hadde hjulpet (f.eks. satt den i tretoppene, inne i buskene, hva gjorde den osv.)

Roar Solheim (14.12.2008)

Spørsmål:

Observerte en enslig trane på og rundt ei myr i et hekkeområde for traner i slutten av august. Observerer vanligvis 2 eller flere fugler sammen. Den fløy mye på kryss og tvers og skrek. Skrek også midt på svarte natta, noe jeg aldri har opplevd før. Kan den ha mistet eller kommet fra maken?

N.N (14.12.2008)

Svar:

Ja, det er absolutt mulig at dette har vært en fugl som har mistet maken sin, og som har vært fortvilet. Kanskje har den lett og ropt etter maken. Traner lever lenge, og det er kjent at slike fugler som gjerne holder sammen i par gjennom mange år, kan sture etter tap av en make.

Roar Solheim (14.12.2008)

Konglebit?

Jeg er en gammel hobby-fuglekikker og lærer som oppdaget en "fremmed" fugl p foringsbrettet søndag 14. desember 2008. Var det en korsnebb eller hva? Etter nærmere kikking , og etter å ha sett i diverse fuglebøker, kom jeg fram til at det måtte være en konglebit. Den er ikke så ofte observert på disse trakter, men.........en sulten streif-fugl kunne det kanskje være?

K.N. (14.12.2008)

Svar:

Jeg har ikke hørt om konglebit på forbrett tidligere, men det betyr ikke at den ikke kan dukke opp. Konglebiten er en stor finkefugl, og hvis det er vanskelig for dem å finne frø ute i skogen, så kan det tenkes at de også kan ty til fuglebrettfrø. Det hadde vært morsomt dersom du klarte å ta et bilde av fuglen på brettet, hvis den dukker opp igjen.

Roar Solheim (14.12.2008)

Verping

Jeg lurer på om det er vondt for høna å legge egg? Kan det samenlignest med en fødsel hos oss mennesker?

A. (11.12.2008)

Svar:

Så lenge det ikke er mulig å spørre en høne, er det ikke lett å få svar på dette. Men sannsynligvis er det nok ikke like slitsomt for en høne å verpe som for et menneske å føde barn. Ulike fuglearter legger egg av svært forskjellig størrelse. Forholdet mellom egg og kroppsstørrelse varierer enormt. Alkefuglene legger store egg i forhold til kroppen, og for dem kan det kanskje være en smertefull prosess. De legger bare ett egg, så da blir kanskje plagene redusert. Kiwifuglene på New Zealand legger de største eggene i forhold til kroppen. De kan kanskje oppleve det som strevsomt, men om det er slik får vi nok aldri svar på.

Roar Solheim (13.12.2008)

Hvilken type meis?

Vi har en liten krabat som ofte er på besøk i hagen vår, en modig liten en, så vi har sett den på nært hold: Det nærmeste jeg kommer å kunne beskrive den er at den har fargene til en granmeis, MEN den er "bustete" på hodet, som er svart- og hvitfarget. Kan det være en type hybrid eller er det noe som mine fuglebøker har oversett?

M.B. (12.12.2008)

Svar:

Det høres ut som at du har en toppmeis på besøk. Den har en markert topp på hodet, med svart- og hvitfargede fjær. Hodetoppen ser derfor spraglete ut. Hvis du har en del furutrær eller furuskog rundt huset, er det gode forhold for toppmeisen - den er en riktig furuskogsart.

Roar Solheim (13.12.2008)

Tyrkerdue eller ?

Fikk et hyggelig nytt fuglebesøk i hagen sist helg. To flotte tyrkerduer. Se vedlagt bilde. Når jeg studerte bildet opp mot fugleboka mi så synes jeg fargene ikke stemte helt. Da lignet duene mer på Saheleduer, men de skal vel ikke være på våre breddegrader?

T.O.R. (12.12.2008)

Svar:

Nei da, dette ER tyrkerduer. Men de ser litt mørke ut i det svake vinterlyset. Sahelduer er nok mer varmekjære, og de er aldri sett på våre kanter.

Roar Solheim (13.12.2008)

Mose i fuglekassa

Jeg tok dette bildet av fuglekassa i slutten av oktober, og jeg lurer på hva fuglene mener med å dytte all denne mosen inn i hullet på fuglekassa? Kan det være et annet dyr som har gjort dette?

L.D. (09.12.2008)

Svar:

Ikke helt enkelt å si, men det kan være ekorn som har forsøkt å få materialet inn i eller ut av kassa. Det kan også hende at det er ubetenksomme mennesker som har gjort dette, for de fleste dyr ville fint klare å trekke mindre mengder bolmateriale inn i eller ut av kassa.

Roar Solheim (12.12.2008)

Minimumshastighet

Hvilken minimumshastighet må en fugl ha for å klare å holde seg selv i luften?

M.L. (10.12.2008)

Svar:

Det varierer med arten. Ender og lommer som har smale, korte vinger må slå hurtig med vingene og holde høy hastighet (kanskje opp mot 80-90 km/t), mens fugler som har store, brede vinger beregnet på glide- og sveveflukt kan holde seg flyvende ved mye lavere hastigheter, kanskje 20-30 km/t.

Roar Solheim (12.12.2008)

Fuglesang om natten

Hej.
Jeg bord i et stort etagebyggeri i Danmark. Under byggeriet er der parkeringskældere med åbent ud til det fri og her kan man hele vilnteren om nattet høre kraftig fuglesang om natten.
Hvad er det for en fugl og hvorfor "sover" den ikke om natten.
Mange hilsner
Ole

O.L.S. (11.12.2008)

Svar:

Fugl i byer kan bli lurt av gatebelysningen slik at de synger midt på natta. Det er ikke godt å vite hva som synger på stedet du nevner, men kanskje dreier det seg om en svarttrost. Rødstrupe og gjerdesmett kan også synge under lignende forhold inne i byer.

Roar Solheim (12.12.2008)

Ekskrement av storfugl eller orrfugl ?

Her på Ænes i Kvinnherad har me ein liten bestand av storfugl, her og litt orrfugl.
Kan de identifisera desse ekskrementa, er dei av
storfugl eller orrfugl ? Eg har bruk for dette svaret fordi
eg har kontakt med ein gut i Tyskland som er svært interessert i biologi.

R.N. (08.12.2008)

Svar:

Ekskrementer etter våre hønsefugler har på vinteren en bøyd sylinderformet fasong. I enden er det ofte en gråaktig farge som er urinsyre.
For storfugl har ekskrementene en lengde på 3-5 cm og inneholder oftest rester av barnåler. De kan finnes i store mengder under typiske beitefuruer.
For orrfugl er lengden 2,5-3,5 cm og mangler rester av nåler da orrfuglene oftest beiter på lyng og knopper av løvtrær.
Ut fra bilde kan det se ut som det er storfugl som har gjort sitt fornødne.

Morten Ree (10.12.2008)

hubro

Hvor fort flyr en hubro

A.W. (02.12.2008)

Svar:

Det finnes målinger som viser at en hubro kan fly opp til en hastighet på 65 km/t. Men hubroen er kjent for å fly rolig og lavt når den jakter, så slike hastigheter brukes kun når han skal krysse store åpne flater f.eks. en sjø.

Morten Ree (10.12.2008)

Overleve på bare vann.

Hvor lenge kan en fugl klare seg på bare vann ?

S. (24.11.2008)

Svar:

Mange fugler får tak i vann/fuktighet gjennom den maten som spises (insekter og andre byttedyr), noen drikker vann og på vinteren spiser de snø.
Vann og fuktighet er veldig viktig for kroppen og er alfa omega for å overleve. Våre minste fugler klarer seg i svært kort tid uten vann, mens større og mer robuste fugler klarer seg i lengre tid. Men her er det snakk om alt fra noen timer til kun få dager. Hvis de kun har fått vann så ville nok f.eks. vår minste fugl, fuglekongen vært død i løpet av få dager, mens vår tyngste fugl, sangsvanen kunne levd i noen uker hvis den hadde vært i god form i utgangspunktet

Morten Ree (10.12.2008)

spurvehauk

jeg vet det brukes plast hubroer eller utstoppede til og lokke kråker. lurer på om det går ann med spurvehauk? hubroen settes opp i et tre og venter på at kråkene skal se den.
jager kråkene spurvehauken?

M.J. (03.12.2008)

Svar:

Kråkefuglene er veldig ivrig på å "mobbe" rovfugl og ugler. Derfor vil nok også en utstoppet/plastfigur av spurvehauk kunne ha en slik effekt at den tiltrekker seg kråkefugl, selv om jeg vil tro både hubro og hønsehauk er mer ettertraktet "mobbeoffer" ettersom de utgjør en mye større fare for kråkene enn spurvehauken.

Morten Ree (10.12.2008)

Linerla

Kvar er levestedet til Linerla og kven er linerlas fiender?

N.N (09.12.2008)

Svar:

Linerla er alminnelig over det meste av landet, men er spesielt knyttet til kulturmark og bebyggelse. Utenfor befolkningsområdene er den først og fremst knyttet til vassdragene, og kan påtreffes helt fra kysten til vierregion i fjellet.
Linerlas fiender er spurvehauk, dvergfalk, spurveugle, røyskatt og mink.

Morten Ree (10.12.2008)

hønsehauk

kan en hønsehauk ta en voksen fiskeørn elle en musvåk,fjelvåk

N.N (05.12.2008)

Svar:

De artene du nevner er ikke naturlige byttedyr for hauken, men det er påvist at hønsehauken har tatt fiskeørnunger. Den er nok også i stand til å drepe en våk, men det hører nok med til sjeldenhetene at det skjer.

Morten Ree (10.12.2008)

Kvalitet på solsikkefrø

Har hørt at småfuglene ikke tåler svart solsikkefrø. medfører det riktighet?

M.B. (09.12.2008)

Svar:

Det finnes flere typer solsikkefrø. Den svarte typen inneholder mye olje og produseres først og fremst for å lage solsikkeolje. Denne typen egner seg dårlig til fuglemat, men de spiser den og jeg har ikke hørt at det skal være skadelig.
De store lysstripede solsikkefrøene er de som egner seg best til fuglemat, de inneholder mye fett.
Solsikkeolje er veldig etterspurt for tiden til matproduksjon og dermed dyrker solsikkebonden først og fremst denne sorten, da den gir best betaling. Derfor har også godt fuglefrø blitt verre å få tak i, noe som har gitt økte priser samtidig med at det er mye frø av dårlig kvalitet i markedet.

Morten Ree (10.12.2008)

BLÅMEIS

hVA ER BLÅMEIS ER DET TREKKFUGL ELLER STANDFUGL.

S. (04.12.2008)

Svar:

Blåmeisa er en såkalt stand- og streiffugl. Noen holder seg i ro på samme sted hele vinteren, mens andre streifer omkring i små flokker og kan forflytte seg mange mil. Den lengste forflyttning vi kjenner til på en enkelt fugl er 785 kilometer.

Morten Ree (10.12.2008)

Fuglebrettet er tomt!

Hei. Jeg satte opp et fuglebrett i hagen på lørdag, for vi har masse fugler i området, og jeg ville gjerne mate dem litt. Jeg kjøpte en modell som var et lite "hus" med en åpen vegg, og en sittepinne og hang det på en stor bjørk midt i hagen. Fire dager senere er resultatet: Null fugler. Jeg kjøpte vanlig villfuglmiks på Kiwi, men det ser ikke ut som om fuglene har oppdaget det? Har jeg gjort noe feil?

A. (09.12.2008)

Svar:

Du har nok ikke gjort noen feil. Det tar ofte litt tid før fuglene aksepterer og "finner" fòringsplassen. De har respekt for edringer i naturen rundt seg,og et nytt fuglebrett er et fremmedelement som de må venne seg litt til først.

Morten Ree (10.12.2008)

Måker frakter mat

Hei lurte på om måkene frakter mat med munnen eller føttene når de flyr i luften?

C.S.O. (10.12.2008)

Svar:

Måkene har svømmeføtter med liten gripeevne slik at de bruker nebbet når de frakter med seg mat.

Morten Ree (10.12.2008)

Hva slags ender er dette?

Hei
Jeg lurte på om jeg kunne få svar på hvilken art av ender jeg har her? Takk:)

A. (06.12.2008)

Svar:

Dette er laksender. Det lange, tynne nebbet viser at det er fiskender, og den markerte hvite strupen (se den bakerste fuglen) viser at det er laksender og ikke silender. På vegetasjonen å dømme ser det ut til at dette kan være en hunn med tre voksne unger.

Roar Solheim (07.12.2008)

Foringsautomat

Hvordan er det med foringsautomater i metall? Jeg har lest at fuglene kan fryse fast tunga på metallet. Stemmer det? Jeg har kjøpt et par i malt metall fra Felleskjøpet, men vil ikke bruke dem før jeg er sikker på at de ikke skader.

A.B.K. (07.12.2008)

Svar:

Dette er nok ikke noe problem for fugler. Hvis det hadde vært det, hadde vi nok fått bildedokumentasjoner på fugler som satt fast i tunga, slik barn kan gjøre hvis de er uforsiktige nok til å stikke en våt tunge borti et frossent metallstykke. Fuglene "slikker" ikke på frø eller mat, slik pattedyr kan gjøre. De plukker frø med nebbet. Meiser flyr av sted og hakker i stykker frøskallet mens de holder frø fast med beina. Finker plasserer frø mellom over- og undernebb, og knekker frøskallet. Så bruker de tunga til å manøvrere frøkjernen inn i gapet, og frøskallet på utsiden av nebbet. Det er derfor ingen fare for at fugletunga skal fryse fast i kaldt metall. Frøautomater av metall er derfor helt trygge for fugl.

Roar Solheim (07.12.2008)

Heisann!!

Lurte på om du kunne svare meg på om dette her er en Perleugle og Ikke spuvugle.Eg og en kompis blir ikke enig,men jeg mener det er perleugle,og om evt de skifter til mørkere fjærfarge disse tider?Håper du vet.:)

N.N (30.11.2008)

Svar:

Jeg får ikke opp bildet på skjermen (serveren nekter å åpne det), så jeg kan ikke svare. Forsøk å sende bildet som vedlegg til min e-post adresse.

Roar Solheim (05.12.2008)

ærfugel

skifter ærfugel kjønn

N.N (05.12.2008)

Svar:

Nei. Ingen fugler eller pattedyr skifter kjønn. Blant virveldyr er vel dette bare kjent hos fisk.

Roar Solheim (05.12.2008)

Spurv og skjære

Er spurv og skjære samme art ?

K. (04.12.2008)

Svar:

Hvis mennesker og bavianer var samme dyreart, så kanskje..... Epler og appelsiner har ulike navn FORDI de er forskjellige, følgelig skulle det vel også være nokså innlysende at spurver og skjærer er vidt forskjellige arter.

Roar Solheim (05.12.2008)

Svømmende ryper?

Etter en snedig opplevelse i høst er det noe jeg må spørre om.
Under en fjelltur i Ryfylke kom jeg over noe jeg aldri har sett før. Da jeg gikk langs en liten elvestubb rundet jeg en liten fjellrabb og fikk plutselig se 5 ryper som lå og duppet i vannskorpa. Da de ble oppmerksomme på meg fløy de avsted, og ganske kjapt etterpå fløy det 7 stkker til avgårde, men disse satt på land like ved siden av. Har spurt flere om de har sett eller hørt om ryper i vannet før, men ingen har det.

Er det noen av forumets brukere som har hørt om noe lignende?

S.S.S. (02.12.2008)

Svar:

Nei, dette høres svært uvanlig ut. Hønsefugler pleier ofte å ta sand- eller støvbad, men at de bader ved å dyppe seg ned i vann, er etter min erfaring helt ukjent. Det kan tenkes at de har gjort dette av helt spesielle grunner, f. eks. kan de ha blitt skremt av en rovfugl (jaktfalk), men det blir bare teoretisk spekulasjon. Tilsvarende opplevelser er kjærkomne.

Roar Solheim (02.12.2008)

Kasser til laksand 2

Hjertelig takk for svar . Nå har det seg sånn at jeg allerede har festet netting på fronten. Brukt revenetting 1"x 2" firkant . Bør jeg fjerne den, tror du ?. Selv kan jeg ikke umiddelbart se at det er noen ulempe ? Kassene er ferdig laget, men skal jo likevel være mulig og fjerne nettingen. Men eventuelt å sage tverrspor blir umulig.

P. (30.11.2008)

Svar:

Når først nettingen er satt på, så gjør det ikke noe. Poenget var at det sannsynligvis er overflødig, så da hadde du ikke trengt å sette på netting dersom kassene ennå ikke var bygget.

Roar Solheim (30.11.2008)

Kasser til laksand

Kan det ha noe for seg å kle fronten innvendig med netting for derved gjøre det lettere for andeungene å komme seg ut ?

P. (30.11.2008)

Svar:

Kvinand og laksand hekker i hule trær og fuglekasser. Ungene er svært flinke til å hoppe/klatre, og vi har ingen eksempler på at ungene ikke har klart å komme seg ut fra en vanlig andekasse av plankebord. Netting er derfor ikke påkrevet. Du kan eventuelt bruke ei sag og risse grunne tverrspor i innsiden av frontveggen dersom du vil være sikker på å hjelpe andungene. Hvorvidt de klatrer eller hopper opp til hullet tror jeg ikke det er noen som vet sikkert, men ut kommer de!

Roar Solheim (30.11.2008)

Snøugle+gulpebolle

Hvordan ser en gulpebolle til en snøugle ut? Har du noe fakta om det?
Takk på forhånd:-)

M. (29.11.2008)

Svar:

Gulpeboller fra snøugle ser ut som gulpeboller fra de andre ugleartene, men de kan være større. De største er 8-10 (12) cm lange. Hvis det ligger slike store gulpeboller på fjellet over tregrensa, og de inneholder kranier av lemen, så er det stor sannsynlighet for at de kan stamme fra snøugle.

Roar Solheim (30.11.2008)

Uglers anatomi

Snille ornitolog, i går kveld passerte jeg en ugle i skogen. I det jeg passerte snudde den på hodet i noe som så ut som minst 180-grader. Spørsmålet er da - har uglen en egen spesiell hode-hals kopling som gjør det mulig å snurre hodet i langt mer enn 90-grader?

E. (28.11.2008)

Svar:

Ugler er kjent for å kunne dreie hodet helt bak på ryggen, og så rundt 360 grader til motsatt kant (altså en halvsirkel til hver side). Men dette kan faktisk ALLE fugler gjøre. Det ser mer dramatisk ut hos ugler enn hos andre fugler, fordi det ser ut som om uglenes hode sitter festet helt ned på kroppen, nesten uten en hals mellom hodet og kroppen. Dette er en illusjon, skapt av uglenes fjærdrakt. Ei ugle har lang hals som f. eks. en rovfugl, og begge kan snu hodet slik at de ser rett bakover over ryggen sin. Så egentlig er ugler og andre fugler nokså like på dette punktet, men det fortoner seg ulikt for oss.

Roar Solheim (29.11.2008)

ørn

kan du si alle ørneartene du vet om i norden

N.N (24.11.2008)

Svar:

I Norden finnes først og fremst to ørnearter som hekkefugler, det er havørn og kongeørn. I tillegg er det påvist hekking av storskrikørn og slangeørn i Finland, men det har skjedd kun 1-2 ganger.
Fiskeørn tilhører en egen familie. Den finnes over hele Norden, men er i likhet med havørn og kongeørn svært fåtallig i Danmark.

Morten Ree (27.11.2008)

Fugler

Hvordan parrer fugler?

C.W. (27.11.2008)

Svar:

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.

Morten Ree (27.11.2008)

ENDER

Hva spiser ender? Er de en trekkfugl?

A. (24.11.2008)

Svar:

Endene spiser planter og smådyr (bløtdyr og krepsdyr) som de finner i vannet. De som ikke kan å dykke, såkalte gressender (stokkand, krikkand, gravand m.fl.) finner denne næringene i grunne vann, mens såkalte dykkender (kvinand, ærfugl, havelle m.fl.) finner denne næringen på bunnen av dypere vann. Laksand og siland er utmerkede dykkere og lever for det meste av fisk.
De fleste andearter trekker ut av landet og til det vestlige Europa og Britisk øyer på vinteren. Stokkand, havelle, ærfugl og kvinand overvintrer i store antall langs kysten eller i åpne vassdrag i innlandet. Noen få andre arter kan reise helt til Nord-Afrika (stjertand, skjeand), mens knekkanda drar helt til tropisk Afrika.

Morten Ree (27.11.2008)

Spørsmål:

kan en hønsehauk drepe en gråhegre og en storskarv

N.N (24.11.2008)

Svar:

Både storskarv og gråhegre er større enn hønsehauken, så disse blir nok for store byttedyr for den. Kråke, orrfugl, ekorn, trost m.m. er vanlige byttedyr for hauken.

Morten Ree (27.11.2008)

Spørsmål:

hviss en rev og en kongeørn, havørn og hubro sloss på bakken hvem ville vunnet

N.N (24.11.2008)

Svar:

Kongeørnen er en rask og utmerket jeger og tar faktisk rev som byttedyr. En havørn er en mer typisk åtseleter, ved siden av at den tar mye fisk og enkelte ender. Hubroen ville nok ikke prøvd seg på en rev som bytte. Derfor må jeg si at kongeørnen kanskje ville gått seirende ut av det basketaket du spør om.

Morten Ree (27.11.2008)

Spørsmål:

hvilken hauk er størst

N.N (25.11.2008)

Svar:

Hønsehauken er vår største hauk. Hos rovfugl er hunnen størst, og en hønsehaukhunn måler hele 65 cm, har et vingespenn fra 113 til 128 cm, og kan veie fra en til to kg, alt etter hvor god mattilgangen er.

Morten Ree (27.11.2008)

Ukjent fugl

Den 5. og 11. november hadde vi en fugl på foringsplassen som vi aldre før hadde sett.
Den viste seg i en kort periode slik at fotografering var umulig.
Størrelsen var som en Gråspurv, hvite og brune fargetegninger på hode, hvite kinnflekker, litt lysere bryst og bukfarge enn gråspurv. Litt lysere vinger enn gråspurv, ellers lik. Adferd som gråspurv.

O.M. (22.11.2008)

Svar:

Du har nok sett en pilfink. Den er svært lik gråspurven,men skiller seg ut med en en rødbrun hodefarge i stedet for grå, kritthvite skinn med en tydelig mørk flekk. Gråspurven har gråaktige skinn og mangler den mørke flekken.
Pilfinken har hatt stor framgang mange steder i Sør-Norge og observeres hyppig helt opp i Trøndelagsfylkene.
Her er bilde av pilfink:
http://www.vgb.no/15884/perma/256060
Les mer om gråspurv og pilfink i Fuglevennen nr. 2-2005 som ligger på hjemmesidene under Tidskrift.

Morten Ree (27.11.2008)

Ringmerket havørn.

Prøver til atter en gang. En kolega sendte inn bilder av en havørn som var ringmerket. Han lurte på hva de forskjellige fargene på ringene betydde. Han fikk ikke noe svar fra NOF. Og nå får heller ikke jeg noe svar fra dere. Er det slik at det er noe dere ikke vil fortelle om eller ikke får låv å snakke om så er det bare å si i fra om det. Det er i alle fall bedre enn å gi f.... i å svare.

S.B.O. (26.11.2008)

Svar:

Hvorfor du ikke har fått svar fra NOF, kan ikke jeg gi deg svar på. MEN dersom det finnes foto som viser hvordan fargene på ringene er, så er det ikke noe i veien for å finne ut hvilket år og i hvilket land fuglen er merket. Dette er overhodet ikke hemmelig. Hvis du kan få sendt bilde(r) til denne siden, så kan vi forsøke å finne ut hvor og når fuglen er merket.

Svarene på denne siden gis frivillig av noen få fuglefolk, og det varierer når de forskjellige personene har tid og mulighet til å svare på spørsmål - dette er ubetalt, frivillig arbeid. Derfor kan det i noen tilfelle drøye før det blir gitt svar.

Roar Solheim (26.11.2008)

Kråke

Jeg har matet en kråke med skadet vinge i 3 uker. Tenkte den ville komme seg på vingene igjen. Men nå er det en lidelse å se denne stakkars fuglen slepe seg gjennom snøen,for så å komme utenfor mitt vindu for å få mat. Hva bør jeg gjøre?
Finner ikke tlf nummer verken til dyrebeskyttelsen eller fuglevakta i Rana noen steder. Vil den klare seg i kulden?

A.K. (26.11.2008)

Svar:

Dersom vingen ikke gror slik at kråka kan fly igjen, så er det nok dessverre best å avlive fuglen. Prøv å finne noen fuglefolk som kan se på skaden.

Roar Solheim (26.11.2008)

Dompap

Skifter dompapen farge på pelsen om vinteren?

K. (25.11.2008)

Svar:

Fugler har fjær - pattedyr har pels, og dompapen er fremdeles en fugl. Den skifter ikke farge på fjærdrakten om vinteren. Hannen har rødt bryst- og bukside, mens hunnen er gråfarget der hannen er rød.

Roar Solheim (25.11.2008)

Svarthvit fluesnapper

I vårt distrikt er denne arten langt sjeldnere nå enn tidligere. Jeg hadde 3 kasser med svarthviten i fjor, men ønsker å få flere. Hvor langt unna de etablerte parene bør
jeg henge ut ei kasse for å ha håp om en nytt par.

T.H.M. (24.11.2008)

Svar:

Mange opplevde at det var få svarthvitfluesnappere i sommer. Selv hadde jeg svært få i kassene mine, og jeg så og hørte også langt færre fluesnappere enn vanlig. Men noen fuglefolk har lokalt hatt bra tilslag i fluesnapperkasser. Hvorfor det var slik, er ikke godt å si. Kasser til svarthvitfluesnapper kan du henge med ca 50 meters mellomrom. Hvis du vil være sikker på å få fluesnapper og ikke meiser, må du sette en kork i hullene til fluesnapperen ankommer - da kan du ta den ut. Hvis ikke vil mange av kassene bli okkupert av kjøttmeis og blåmeis, og det vil bli en del slossing når fluesnapperne forsøker å jage vekk kjøttmeisene for å overta deres kasser.

Roar Solheim (24.11.2008)

Svaner

Når blir svanungene forlatt av foreldrene ? Jeg bor ved sjøen og nå er det to svanunger her. De er store men fremdeles grå og lager en pipelyd som jeg også har hørt fra de helt små svanungene, derfor er det nok årets unge jeg har her. Er det da riktig at svaneforeldrene har forlatt de allerede (november) ? Kan jeg fore de med brød eller bør jeg variere med noe annet og i så fall hva ?

H.E.M. (23.11.2008)

Svar:

Svaneunger holder seg vanligvis sammen med foreldrefuglene hele vinteren, fram mot neste års hekkestart. Hvis disse grå svanene er alene, så kan det ha hendt noe med foreldrene. Det er ikke noe problem at du mater dem. Brød og korn går helt bra.

Roar Solheim (23.11.2008)

Er måkene bevisst på hvor de plasserer sine "bæsjbomber"eller er det bare Uuflaks å få en på et ubehagelig sted?

T.G. (23.11.2008)

Svar:

De fleste fugler slipper fra seg sine ekskrementer uten å bry seg om hvor de havner. Unntaket er gråtrostene, som aktivt og med stor treffsikkerhet benytter drit som et forsvar av sine reirkolonier. Rovfugl og ugler som flyr nær en trostekoloni, risikerer å bli skitt fulle av seig guffe så kraftig at de ikke klarer å lette. Dette er døden for en slik fugl! Folk som kommer nær trostereirene får samme behandling! Måker derimot, slipper nok bare sine "måkeklatter" når det er tid for det, uten tanke på om det er dressjakkekledte mennesker eller en båtkalesje den havner på. Det må vi nok bare leve med!

Roar Solheim (23.11.2008)

Hva spiser fasanen?

Vi bor i Lier og har 4-8 fasaner i hagen nesten hver dag. Nå som det har blitt kaldt, ser jeg at de leter etter mat. Leste ett sted at de ofte overlever vinteren fordi folk mater dem. Er dette riktig og hva skal jeg evt.legge ut til dem? MVH Christin Bas

N.N (21.11.2008)

Svar:

Fasaner liker godt korn og frøblandinger. Terje Hagen fra Hamar fòrer fasaner i stor stil, han bruker hvete. Les om Terje og fòring av fasan i Fuglevennen under denne linken:

http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/473706ed05d14/fvv06.pdf

Morten Ree (21.11.2008)

Har reddet en liten spurvunge (tror det er spurv)

Hei! Skulle i dag tidlig ut å gå tur, da jeg hørte et klask ved siden av meg. Det viste seg å være en spurvunge som ramlet ned fra reiret sitt. Den har fått fjær, ser frisk ut, og tok ikke synlig skade av fallet. Den kan spre vingene, men ser ikke ut til å kunne fly enda.
Jeg klarte ikke bare la den ligge, å la naturen gå sin gang, og vil gjerne gjøre et forsøk på å redde stakkaren.
Men jeg vet absolutt ingenting om fugleunger, og kunne trengt noen gode råd på veien.

Hva kan jeg fore den med?
Hvor ofte skal den ha mat?
Hvor bør jeg oppholde den?
Når lærer de seg som regel å fly?
Og hvor gamle er de når de kan klare seg på egenhånd?

Er det noe håp for fugleunger som har blitt hjulpet av mennesker, lærer de tilstrekkelig om livet til å klare seg på egenhånd, eller blir de avhengige av mennesker?

Håper veldig på svar!

Mvh

Monica

M. (28.10.2008)

Svar:

Spurvens skjebne er nok talt ettersom du måtte vente på svar fra oss, men vi håper det har gått bra. For det første så dreide nok dette seg om en voksen fugl, sannsynligvis en gråspurv. Ungetiden er på forsommeren. Grunnen til at den plutselig falt ned ved siden av deg måtte har vært pga. en kollisjon med noe eller at en rovfugl slo den i luften så den falt i bakken.
Når man finner slike tilsynelatende hjelpeløse fugler så vil det på forsommeren i ungetiden være en selvfølge å la de være, ettersom det sannsynligvis er en unge som venter på sine foreldre. Sitter de utsatt til så kan man evt. flytte dem opp i et tre, bort fra trafikk og ikke tilgjengelig for katter/hunder.
Hvis man først tar inn fugler så må det i utgangspunktet være for å gi dem ro til evt. å komme til hektene igjen, for så å slippe dem.
Å begynne å fore på ville fugler kan være krevende, da enkelte kun lever av insekter. På denne årstiden er det stort sett bær- og frøspisende fugler som finnes hos oss. Derfor kan brødsmuler og vann være en mulighet.

En fugl som blir tatt i forvaring vil ofte bli veldig stresset og ofte bli litt apatisk, derfor må de ofte tvangsfores. Derfor kan det være best å sette dem i en eske på en rolig, litt kjølig plass, la dem hvile for så å forsøke et slipp etter noen timer.

Morten Ree (20.11.2008)

En stokkands tilpasning til leveforholdene Norge

Hei!
Lurer på hvilken måte en stokkand egentlig er tilpasset leveforholdene de har? Da tenker jeg både i forhold til fysiologiske egenskaper og indre- og ytre bygningstrekk som svømmehud mellom tærne, fjærdrakt, kroppsfasong, nebbfasong osv.

M. (12.11.2008)

Svar:

Stokkand, som de andre arter som søker næring i vann med å dykke, har selvsagt en fjærdrakt som er tilpasset dette livet. Fjærdrakten til ender har godt utviklede fettkjertler i fjærdrakten som virker vannavstøtende. Dessuten har de en god del luft i fjærdrakten. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor de ytre vannavstøtende fjærene som hjelper på mot kulda.

Ettersom stokkanda kun dykker under med fremre del av kroppen, så har den ikke denne aerodynamatiske kroppsformen som f.eks. dykkende fugler som lom og skarv. Den er en såkalt gressand og har ikke føttene plassert like langt bak på kroppen som de typiske dykkende fuglene, dette gjør at den også er i stand til å lette rett opp fra vannet, og slipper å springe bortover vannflaten for å få fart og luft under vingene.

Stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, og til å rote fram insekter og småkryp fra bunnen av vannet. Den har ikke tenner, noen få fiskespisende ender kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken. Stokkanda har selvsagt også svømmehud mellom tærne.

Morten Ree (20.11.2008)