Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 308 til 46 357 av totalt 49 778 spørsmål «forrige neste»
Spurvehauk
Jeg leste et sted at spurvehauken helst slår syke småfugler. Kan dette føre til at sykdommer overføres til spurvehauken eller andre rovfugler ved konsumering? Som for eksempel parasitten som finkefugler har slitt med i år?
J.O. (31.12.2008)
Svar:
Spurvehauk og andre rovfugler velger ikke aktivt syke fugler - de bare tar de som er lettest å fange. Det er gjerne de som er litt senere i reaksjonene enn de andre fuglene, f. eks. de som drøyer litt lenger enn de andre fr de rømmer unna når hauken kommer. Dermed blir syke fugler lett offer for rovfugler, og de blir derfor raskt plukket vekk. De fleste sykdommer smitter ikke over fra småfuglene til de som spiser dem. Unntaket er parasitter som spres fordi et dyr spises av et annet. Kjenner ikke til at slike parasitter er noe aktuellt problem i forholdet småfugler-rovfugler.
Roar Solheim (31.12.2008)
hønsehauk
hva er rekord vekta på en hønsehauk
N.N (31.12.2008)
Svar:
En voksen hønsehauk hunn kan veie i overkant av 2 kg. En hønsehauk kan spise mye hvis den får spise i fred - den fyller kroposen med kjøtt. En ungfugl som skulle slippes etter rehabilitering, spiste nesten 1/3 av sin kroppsvekt, og klarte nesten ikke å fly. Hvis en stor hønsehauk hunn spiser ca 1/4 av sin vekt i et kraftmåltid, kan den kanskje veie opp mot 2,5 kg etterpå.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spørsmål:
tror du en gaupe klarer å drepe en ulv
N.N (20.12.2008)
Svar:
Nei
Roar Solheim (28.12.2008)
dvergfalk
kan en dvergfalk drepe en skjære, eller ene kråke
N.N (27.12.2008)
Svar:
Neppe - dvergfalken jakter spurvefugl opp mot trostestørrelse.
Roar Solheim (28.12.2008)
hakking på husvegg
er det vanlig at grønnspetten lager seg hull på husveggen, river ut isolasjon?
T.K.7.Å. (27.12.2008)
Svar:
Det hender at hakkespetter lager hull i vegger på hus, hytter og uthus (løer). Vanligvis er det svartspett eller flaggspett som gjør dette, men grønnspett kan nok også hakke slike hull. Jeg har ikke hørt om tidligere at de drar ut isolasjon fra veggen etter å ha hakket hull, men det er ikke så underlig. dersom hakkingen er gjort fordi fuglen vil lage seg et sovehull, så vil den naturlig nok forsøke å lage et hulrom innenfor selve panelveggen. Ofte når hakkespetter hakker på vegger, lager de en rekke hull. Hvorfor de gjør dette, er ikke klarlagt. Det KAN tenkes at fuglene fortsetter å hakke fordi de tror at det finnes insektlarver bak panelbordene. Den lydresonansen som hulrommet bak panelet skaper, kan tenkes å forvirre hakkespettene slik at de oppfatter at det må finnes mat der. I hakkespettenses verden finnes bare tre som stående trær, og de resonanslydene som spettene får ved å hakke på ulike treslag og trær med hulrom, er det fuglene har å forholde seg til. Panelbord er ikke noe som er del av disse fuglenes naturlige verden, og dermed kan de bli forledet til å tro at det må være mat inne i "kjempetreet" som en husvegg representerer.
Roar Solheim (28.12.2008)
ørne rede eller ørne kasse
er ørne kasse noe go hva er målne på en ørnekasse?kan man lage ørne rede?
J.F. (26.12.2008)
Svar:
Ørner hekker i store kvistreir, enten i bergvegger eller oppe i trær. Du kan derfor ikke lage kasser til ørner, men det går an å bygge et kunstig kvistreir i et kraftig tre. Både kongeørn og havørn kan ta i bruk slike reir. Det samme kan fiskeørn gjøre.
Roar Solheim (26.12.2008)
hva spiser svanen i naturen/vannet
Det står lite om svanens spisevaner i naturen. Hva spiser de egentlig, utenom det vi mennesker fôrer dem med.
A.S. (26.12.2008)
Svar:
Svanene, både sangsvane og knoppsvane, er vegetarianere. De spiser altså planter. Først og fremst spiser de vannplanter som vokser på bunnen av grunne sjøer eller elver. Den lange halsen er nok en tilpasning til å kunne beite på dypere vann enn alle andre andefugler. Dermed kan de beite på steder hvor de får ha plantene for seg selv. I tillegg beiter svaner også grønne vekster oppe på land. Sangsvaner har i stadig større grad begynt å beite på land de siste 20 årene, omtrent som gjess. De kan spasere langt inn på jorder og beite vintervekster.
Roar Solheim (26.12.2008)
ankommer samme dag hvert år
Jeg så en gang )på Norge Rundt tror jeg) et innslag om noen fugleentusiaster som ventet på trekkfugler som kom tilbake. Og de kom alltid tilbake på den samme dato. Vet du hvor det var? Hvor slikt kan oppleves - og hvor det vanligvis samler seg foolk som venter på dette? mvh jarle
J.O. (25.12.2008)
Svar:
Dette har trolig dreid seg om lunder som kommer inn til spesielle fuglefjell langs kysten for å hekke. På flere steder har folk tradisjon for å se etter lundene på en bestemt dato, for fuglene kommer inn til land nesten til samme tid hvert år. Trekkfugler fra syd kommer aldri på EN bestemt dato, de kommer gjerne over kortere eller lengere perioder.
Roar Solheim (25.12.2008)
Sjelden gjest i matfatet.
Se vedlagte bilde. Hva er det for en krabat? Den har vært i matfatet til meisene her et par ganger.
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er en flaggspett - den vanligste hakkespetten som besøker forplassene. Flaggspetten liker å hakke på fett, talg, halve kokosnøtter og meiseboller.
Roar Solheim (25.12.2008)
Lappmeis - brunmeis
Hei. Har noen fugler her som ser ut til å være lappmeis. Fant også bilde av en tilsvarende på internett som ble kalt brunmeis. Er dette samme fugl?
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er ingen meis, men en veverfugl. Det er en pilfink, nær slektning av gråspurven. Den kjennes best på at hodet er brunt på toppen, at fuglen har en hvit halsring, og en sort flekk i et hvitt kinn. Lappmeisen finner du bare i indre deler av Troms og Finnmark (Pasvik), samt i nordøstre deler av Hedmark (Østerdalen).
Roar Solheim (25.12.2008)
Svaneunge
Jeg fant en forkommen svane(unge) i helga. Den satt midt i veien like ved elven - og jeg kunne bare plukke den opp. Jeg skjønte raskt at det ikke var mulig å bare gå fra den - så den ble med meg hjem. Jeg har snakket med dyrlege - og vi han enes om at den ikke er syk - bare utmattet og tam.
Jeg har den nå på låven og planlegger å la den samle krefter før jeg gir den mulighet til å dra sin vei (vi bor ved elven der den ble funnet). Spørsmålet mitt er hva jeg skal gi den å spise????
Håper jeg kan få hjelp til dette :-)
H.Q. (23.12.2008)
Svar:
Svaner kan fores med brød, korn og hønsefor. Gi fuglen også tilgang til vann i en stor bolle/balje som ikke velter. Hvis du forer den godt i 2-3 uker, kan den trolig settes ut der du fant den hvis vannet ikke er frosset til.
Roar Solheim (23.12.2008)
dverggås...?
...fotograferte disse 3 gjessene ved Skinnerflo....mellom Råde og Fredrikstad 23/12...er cirka på størrelse med kortnebbgåsa som jeg kjenner godt fra før...kan det være den sjeldne Dverggåsa
B.F. (23.12.2008)
Svar:
Nei, dette er nok den noe større slektningen tundragås. Den har også hvit flekk rundt nebbrota.
Roar Solheim (23.12.2008)
Spørsmål:
hvordan lager vi tårnfalk kasse
N.N (22.12.2008)
Svar:
En tårnfalkkasse bør være på størrelse med en andekasse, men åpningen bør være større. Hvis du lager en plankekasse med ca 30 x 30 cm bunnmål, kan den være ca 50 cm høy. Da lar du frontveggen slutte 30 cm opp, slik at åpningen blir 20 cm høy og 30 cm bred. Kassa bør henges opp i kanten av jaktområder, som hogstflate, jorde eller engmark med beitedyr (som holder gresset kort). Kassa kan gjerne henge 7-8 m over bakken i en frøfuru på et hogstfelt. Husk ca 10 cm tørr råtestubbeflis i bunnen av kassa.
Roar Solheim (23.12.2008)
foring
kva skal man fore med viss man vil ha Dommpap på fugle brettet?og kva likker hakkespettane?
J.F. (23.12.2008)
Svar:
Dompap er en finkefugl som helst spiser frø. På fuglebrettet er solsikkefrø foretrukket mat. Men dompapene kan nok også spise jordnøtter som ligger på brettet. Hakkespettene vil helst kunne hakke på fett. Talg som ligger i metallnett, meiseboller og halve kokosnøtter blir gjerne oppsøkt av hakkespetter. Hvis hele brød er spikret fast på en trestamme, kan også de være ettertraktet kost for hakkespetter.
Roar Solheim (23.12.2008)
stor måke
hei dene enorme måken tok en fisk rett utenfor huse vårt den var rett å slet digger hvilken måke var det den svelget hele fisken hel. en nabo gutt sier det er en svartbak kan det steme og han sier at den kan til og med drepe voksne fugler
A.F. (21.12.2008)
Svar:
Det er korrekt at dette er en svartbak. Svartbaken kan drepe andre fugler, f. eks. lunde på hekkeplassen. les mer om svartbaken på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196 og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=224.
Frode Falkenberg (22.12.2008)
rødrev og ulv
hvem løper raskest over en kort distanse av en rødrev og en ulv.
N.N (20.12.2008)
Svar:
Usikkert. Kanskje kan rødreven spurte raskere enn ulven, men ulv innhenter og dreper regelmessig rødrev. Kanskje er ulvene mer utholdne til å løpe over lengre distanser, og innhenter rødreven når de kan forfølge den, f. eks. på et islagt vann.
Roar Solheim (20.12.2008)
Flott fugl
Hei!
Var på Gran Canaria nettopp og fikk besøk av denne krabaten. Skikkelig flott, med en brunorange fjærtopp på hodet. Hvis bilde kommer igjennom til dere, kan dere si hvilken fugl det er?
I.F. (20.12.2008)
Svar:
Dette er en hærfugl. Den dukker opp hvert år også i Norge, men den hekker ikke så langt nord. Den har såvidt hekket på Gotland.
Roar Solheim (20.12.2008)
Jaktfalk Jakt
Hei
1. Kan man jakte (hare,rype etc)med raptor-fugler i Norge?
2. Har man lov å "holde" falk, hauk og ugle i Norge?
3. Finnes det skoler/klubber?
På forhånd takk
K.A.D.S. (16.12.2008)
Svar:
Det er ikke tillatt å drive jakt med falker, hauker, ørner eller andre rovfugler i Norge, og det er heller ikke lov til å holde slike fugler i fangenskap. Det er ikke tillatt å holde noen viltlevende fugler eller pattedyr i fangenskap i Norge.
Roar Solheim (16.12.2008)
Hvilken and er dette?
Sett i sælevannet bergen.
T.A. (14.12.2008)
Svar:
Dette er sannsynligvis en moskusand hunn. Det vil si at det er en rømt fangeskapsfugl og ikke en and som lever i vill tilstand i Norge. Moskusand er en populær fugl for de som driver oppdrett av andefugl og artens opprinnelige mørkebrune fjærdrakt har gjennom avl dukket opp alle fargevarianter fra hvit til mørk.
Les mer om dette på www.prydfugl.noMorten Ree (16.12.2008)
Bekkasin i Hardanger
Eldsteguten kom berande heim med ein fugl som hadde skada venga,det ytterste leddet har eit sår,og den heng litt med venga.Kan me gjera noko.Kva et denne fuglen?
B.H. (15.12.2008)
Svar:
Dette er ei rugde. Den er det ikke lett å fore i fangenskap. Den spiser meitemark og småkryp som den plukker opp fra bakken, eller nede fra jorda. Kanskje kan den spise larver av melbiller (brukes til for for tropedyr). Hvis det er bart i skogen, kan det kanskje være best å sette ut fuglen slik at den kan finne mat selv. Det kommer an på hvordan skaden er. Forsøk å finne noen fuglefolk f. eks. i Odda (gå inn på NOfs hjemmesider Birdlife.no) og hør om de kan se på fuglen og vurdere skaden.
Roar Solheim (15.12.2008)
Skjor/skjære
Kor gammal kan ei skjor bli?
I.S. (14.12.2008)
Svar:
Den eldste kjente ringmerkede skjæra i Norge ble 14 år og 11 mnd. Det er derfor rimelig å anta at vi kan ha skjærer blant oss som er mellom 15-20 år gamle.
Skjærene har høy dødelighet i sitt første leveår, når foreldrene jager bort sitt ungekull i løpet av vinteren så vil mange av disse dø før våren kommer.
Skjærene er kloke fugler og lærer seg fort å unngå farlige situasjoner og er veldig årvåkne. Deres hovedfiende er vel først og fremst hønsehauken.Morten Ree (15.12.2008)
fremmed fugl
når jeg stod opp så så jeg en fugel som jeg ikkje viste kva var, jeg har sett i noen fuglebøker men jeg finner ikkje riktig fugel.Den er stor som en hakkespett litt lang stjert, og hvit og litt svart (det er ikkje stjertmeis)(kansje varsler)jeg har veldig lyst på svar
J.F. (14.12.2008)
Svar:
Det høres ut til at du kan ha sett en varsler. litt beskrivelse av fuglens oppførsel hadde hjulpet (f.eks. satt den i tretoppene, inne i buskene, hva gjorde den osv.)
Roar Solheim (14.12.2008)
Spørsmål:
Observerte en enslig trane på og rundt ei myr i et hekkeområde for traner i slutten av august. Observerer vanligvis 2 eller flere fugler sammen. Den fløy mye på kryss og tvers og skrek. Skrek også midt på svarte natta, noe jeg aldri har opplevd før. Kan den ha mistet eller kommet fra maken?
N.N (14.12.2008)
Svar:
Ja, det er absolutt mulig at dette har vært en fugl som har mistet maken sin, og som har vært fortvilet. Kanskje har den lett og ropt etter maken. Traner lever lenge, og det er kjent at slike fugler som gjerne holder sammen i par gjennom mange år, kan sture etter tap av en make.
Roar Solheim (14.12.2008)
Konglebit?
Jeg er en gammel hobby-fuglekikker og lærer som oppdaget en "fremmed" fugl p foringsbrettet søndag 14. desember 2008. Var det en korsnebb eller hva? Etter nærmere kikking , og etter å ha sett i diverse fuglebøker, kom jeg fram til at det måtte være en konglebit. Den er ikke så ofte observert på disse trakter, men.........en sulten streif-fugl kunne det kanskje være?
K.N. (14.12.2008)
Svar:
Jeg har ikke hørt om konglebit på forbrett tidligere, men det betyr ikke at den ikke kan dukke opp. Konglebiten er en stor finkefugl, og hvis det er vanskelig for dem å finne frø ute i skogen, så kan det tenkes at de også kan ty til fuglebrettfrø. Det hadde vært morsomt dersom du klarte å ta et bilde av fuglen på brettet, hvis den dukker opp igjen.
Roar Solheim (14.12.2008)
Verping
Jeg lurer på om det er vondt for høna å legge egg? Kan det samenlignest med en fødsel hos oss mennesker?
A. (11.12.2008)
Svar:
Så lenge det ikke er mulig å spørre en høne, er det ikke lett å få svar på dette. Men sannsynligvis er det nok ikke like slitsomt for en høne å verpe som for et menneske å føde barn. Ulike fuglearter legger egg av svært forskjellig størrelse. Forholdet mellom egg og kroppsstørrelse varierer enormt. Alkefuglene legger store egg i forhold til kroppen, og for dem kan det kanskje være en smertefull prosess. De legger bare ett egg, så da blir kanskje plagene redusert. Kiwifuglene på New Zealand legger de største eggene i forhold til kroppen. De kan kanskje oppleve det som strevsomt, men om det er slik får vi nok aldri svar på.
Roar Solheim (13.12.2008)
Hvilken type meis?
Vi har en liten krabat som ofte er på besøk i hagen vår, en modig liten en, så vi har sett den på nært hold: Det nærmeste jeg kommer å kunne beskrive den er at den har fargene til en granmeis, MEN den er "bustete" på hodet, som er svart- og hvitfarget. Kan det være en type hybrid eller er det noe som mine fuglebøker har oversett?
M.B. (12.12.2008)
Svar:
Det høres ut som at du har en toppmeis på besøk. Den har en markert topp på hodet, med svart- og hvitfargede fjær. Hodetoppen ser derfor spraglete ut. Hvis du har en del furutrær eller furuskog rundt huset, er det gode forhold for toppmeisen - den er en riktig furuskogsart.
Roar Solheim (13.12.2008)
Tyrkerdue eller ?
Fikk et hyggelig nytt fuglebesøk i hagen sist helg. To flotte tyrkerduer. Se vedlagt bilde. Når jeg studerte bildet opp mot fugleboka mi så synes jeg fargene ikke stemte helt. Da lignet duene mer på Saheleduer, men de skal vel ikke være på våre breddegrader?
T.O.R. (12.12.2008)
Svar:
Nei da, dette ER tyrkerduer. Men de ser litt mørke ut i det svake vinterlyset. Sahelduer er nok mer varmekjære, og de er aldri sett på våre kanter.
Roar Solheim (13.12.2008)
Mose i fuglekassa
Jeg tok dette bildet av fuglekassa i slutten av oktober, og jeg lurer på hva fuglene mener med å dytte all denne mosen inn i hullet på fuglekassa? Kan det være et annet dyr som har gjort dette?
L.D. (09.12.2008)
Svar:
Ikke helt enkelt å si, men det kan være ekorn som har forsøkt å få materialet inn i eller ut av kassa. Det kan også hende at det er ubetenksomme mennesker som har gjort dette, for de fleste dyr ville fint klare å trekke mindre mengder bolmateriale inn i eller ut av kassa.
Roar Solheim (12.12.2008)
Minimumshastighet
Hvilken minimumshastighet må en fugl ha for å klare å holde seg selv i luften?
M.L. (10.12.2008)
Svar:
Det varierer med arten. Ender og lommer som har smale, korte vinger må slå hurtig med vingene og holde høy hastighet (kanskje opp mot 80-90 km/t), mens fugler som har store, brede vinger beregnet på glide- og sveveflukt kan holde seg flyvende ved mye lavere hastigheter, kanskje 20-30 km/t.
Roar Solheim (12.12.2008)
Fuglesang om natten
Hej.
Jeg bord i et stort etagebyggeri i Danmark. Under byggeriet er der parkeringskældere med åbent ud til det fri og her kan man hele vilnteren om nattet høre kraftig fuglesang om natten.
Hvad er det for en fugl og hvorfor "sover" den ikke om natten.
Mange hilsner
Ole
O.L.S. (11.12.2008)
Svar:
Fugl i byer kan bli lurt av gatebelysningen slik at de synger midt på natta. Det er ikke godt å vite hva som synger på stedet du nevner, men kanskje dreier det seg om en svarttrost. Rødstrupe og gjerdesmett kan også synge under lignende forhold inne i byer.
Roar Solheim (12.12.2008)
Ekskrement av storfugl eller orrfugl ?
Her på Ænes i Kvinnherad har me ein liten bestand av storfugl, her og litt orrfugl.
Kan de identifisera desse ekskrementa, er dei av
storfugl eller orrfugl ? Eg har bruk for dette svaret fordi
eg har kontakt med ein gut i Tyskland som er svært interessert i biologi.
R.N. (08.12.2008)
Svar:
Ekskrementer etter våre hønsefugler har på vinteren en bøyd sylinderformet fasong. I enden er det ofte en gråaktig farge som er urinsyre.
For storfugl har ekskrementene en lengde på 3-5 cm og inneholder oftest rester av barnåler. De kan finnes i store mengder under typiske beitefuruer.
For orrfugl er lengden 2,5-3,5 cm og mangler rester av nåler da orrfuglene oftest beiter på lyng og knopper av løvtrær.
Ut fra bilde kan det se ut som det er storfugl som har gjort sitt fornødne.Morten Ree (10.12.2008)
hubro
Hvor fort flyr en hubro
A.W. (02.12.2008)
Svar:
Det finnes målinger som viser at en hubro kan fly opp til en hastighet på 65 km/t. Men hubroen er kjent for å fly rolig og lavt når den jakter, så slike hastigheter brukes kun når han skal krysse store åpne flater f.eks. en sjø.
Morten Ree (10.12.2008)
Overleve på bare vann.
Hvor lenge kan en fugl klare seg på bare vann ?
S. (24.11.2008)
Svar:
Mange fugler får tak i vann/fuktighet gjennom den maten som spises (insekter og andre byttedyr), noen drikker vann og på vinteren spiser de snø.
Vann og fuktighet er veldig viktig for kroppen og er alfa omega for å overleve. Våre minste fugler klarer seg i svært kort tid uten vann, mens større og mer robuste fugler klarer seg i lengre tid. Men her er det snakk om alt fra noen timer til kun få dager. Hvis de kun har fått vann så ville nok f.eks. vår minste fugl, fuglekongen vært død i løpet av få dager, mens vår tyngste fugl, sangsvanen kunne levd i noen uker hvis den hadde vært i god form i utgangspunktetMorten Ree (10.12.2008)
spurvehauk
jeg vet det brukes plast hubroer eller utstoppede til og lokke kråker. lurer på om det går ann med spurvehauk? hubroen settes opp i et tre og venter på at kråkene skal se den.
jager kråkene spurvehauken?
M.J. (03.12.2008)
Svar:
Kråkefuglene er veldig ivrig på å "mobbe" rovfugl og ugler. Derfor vil nok også en utstoppet/plastfigur av spurvehauk kunne ha en slik effekt at den tiltrekker seg kråkefugl, selv om jeg vil tro både hubro og hønsehauk er mer ettertraktet "mobbeoffer" ettersom de utgjør en mye større fare for kråkene enn spurvehauken.
Morten Ree (10.12.2008)
Linerla
Kvar er levestedet til Linerla og kven er linerlas fiender?
N.N (09.12.2008)
Svar:
Linerla er alminnelig over det meste av landet, men er spesielt knyttet til kulturmark og bebyggelse. Utenfor befolkningsområdene er den først og fremst knyttet til vassdragene, og kan påtreffes helt fra kysten til vierregion i fjellet.
Linerlas fiender er spurvehauk, dvergfalk, spurveugle, røyskatt og mink.Morten Ree (10.12.2008)
hønsehauk
kan en hønsehauk ta en voksen fiskeørn elle en musvåk,fjelvåk
N.N (05.12.2008)
Svar:
De artene du nevner er ikke naturlige byttedyr for hauken, men det er påvist at hønsehauken har tatt fiskeørnunger. Den er nok også i stand til å drepe en våk, men det hører nok med til sjeldenhetene at det skjer.
Morten Ree (10.12.2008)
Kvalitet på solsikkefrø
Har hørt at småfuglene ikke tåler svart solsikkefrø. medfører det riktighet?
M.B. (09.12.2008)
Svar:
Det finnes flere typer solsikkefrø. Den svarte typen inneholder mye olje og produseres først og fremst for å lage solsikkeolje. Denne typen egner seg dårlig til fuglemat, men de spiser den og jeg har ikke hørt at det skal være skadelig.
De store lysstripede solsikkefrøene er de som egner seg best til fuglemat, de inneholder mye fett.
Solsikkeolje er veldig etterspurt for tiden til matproduksjon og dermed dyrker solsikkebonden først og fremst denne sorten, da den gir best betaling. Derfor har også godt fuglefrø blitt verre å få tak i, noe som har gitt økte priser samtidig med at det er mye frø av dårlig kvalitet i markedet.Morten Ree (10.12.2008)
BLÅMEIS
hVA ER BLÅMEIS ER DET TREKKFUGL ELLER STANDFUGL.
S. (04.12.2008)
Svar:
Blåmeisa er en såkalt stand- og streiffugl. Noen holder seg i ro på samme sted hele vinteren, mens andre streifer omkring i små flokker og kan forflytte seg mange mil. Den lengste forflyttning vi kjenner til på en enkelt fugl er 785 kilometer.
Morten Ree (10.12.2008)
Fuglebrettet er tomt!
Hei. Jeg satte opp et fuglebrett i hagen på lørdag, for vi har masse fugler i området, og jeg ville gjerne mate dem litt. Jeg kjøpte en modell som var et lite "hus" med en åpen vegg, og en sittepinne og hang det på en stor bjørk midt i hagen. Fire dager senere er resultatet: Null fugler. Jeg kjøpte vanlig villfuglmiks på Kiwi, men det ser ikke ut som om fuglene har oppdaget det? Har jeg gjort noe feil?
A. (09.12.2008)
Svar:
Du har nok ikke gjort noen feil. Det tar ofte litt tid før fuglene aksepterer og "finner" fòringsplassen. De har respekt for edringer i naturen rundt seg,og et nytt fuglebrett er et fremmedelement som de må venne seg litt til først.
Morten Ree (10.12.2008)
Måker frakter mat
Hei lurte på om måkene frakter mat med munnen eller føttene når de flyr i luften?
C.S.O. (10.12.2008)
Svar:
Måkene har svømmeføtter med liten gripeevne slik at de bruker nebbet når de frakter med seg mat.
Morten Ree (10.12.2008)
Hva slags ender er dette?
Hei
Jeg lurte på om jeg kunne få svar på hvilken art av ender jeg har her? Takk:)
A. (06.12.2008)
Svar:
Dette er laksender. Det lange, tynne nebbet viser at det er fiskender, og den markerte hvite strupen (se den bakerste fuglen) viser at det er laksender og ikke silender. På vegetasjonen å dømme ser det ut til at dette kan være en hunn med tre voksne unger.
Roar Solheim (07.12.2008)
Foringsautomat
Hvordan er det med foringsautomater i metall? Jeg har lest at fuglene kan fryse fast tunga på metallet. Stemmer det? Jeg har kjøpt et par i malt metall fra Felleskjøpet, men vil ikke bruke dem før jeg er sikker på at de ikke skader.
A.B.K. (07.12.2008)
Svar:
Dette er nok ikke noe problem for fugler. Hvis det hadde vært det, hadde vi nok fått bildedokumentasjoner på fugler som satt fast i tunga, slik barn kan gjøre hvis de er uforsiktige nok til å stikke en våt tunge borti et frossent metallstykke. Fuglene "slikker" ikke på frø eller mat, slik pattedyr kan gjøre. De plukker frø med nebbet. Meiser flyr av sted og hakker i stykker frøskallet mens de holder frø fast med beina. Finker plasserer frø mellom over- og undernebb, og knekker frøskallet. Så bruker de tunga til å manøvrere frøkjernen inn i gapet, og frøskallet på utsiden av nebbet. Det er derfor ingen fare for at fugletunga skal fryse fast i kaldt metall. Frøautomater av metall er derfor helt trygge for fugl.
Roar Solheim (07.12.2008)
Heisann!!
Lurte på om du kunne svare meg på om dette her er en Perleugle og Ikke spuvugle.Eg og en kompis blir ikke enig,men jeg mener det er perleugle,og om evt de skifter til mørkere fjærfarge disse tider?Håper du vet.:)
N.N (30.11.2008)
Svar:
Jeg får ikke opp bildet på skjermen (serveren nekter å åpne det), så jeg kan ikke svare. Forsøk å sende bildet som vedlegg til min e-post adresse.
Roar Solheim (05.12.2008)
ærfugel
skifter ærfugel kjønn
N.N (05.12.2008)
Svar:
Nei. Ingen fugler eller pattedyr skifter kjønn. Blant virveldyr er vel dette bare kjent hos fisk.
Roar Solheim (05.12.2008)
Spurv og skjære
Er spurv og skjære samme art ?
K. (04.12.2008)
Svar:
Hvis mennesker og bavianer var samme dyreart, så kanskje..... Epler og appelsiner har ulike navn FORDI de er forskjellige, følgelig skulle det vel også være nokså innlysende at spurver og skjærer er vidt forskjellige arter.
Roar Solheim (05.12.2008)
Svømmende ryper?
Etter en snedig opplevelse i høst er det noe jeg må spørre om.
Under en fjelltur i Ryfylke kom jeg over noe jeg aldri har sett før. Da jeg gikk langs en liten elvestubb rundet jeg en liten fjellrabb og fikk plutselig se 5 ryper som lå og duppet i vannskorpa. Da de ble oppmerksomme på meg fløy de avsted, og ganske kjapt etterpå fløy det 7 stkker til avgårde, men disse satt på land like ved siden av. Har spurt flere om de har sett eller hørt om ryper i vannet før, men ingen har det.
Er det noen av forumets brukere som har hørt om noe lignende?
S.S.S. (02.12.2008)
Svar:
Nei, dette høres svært uvanlig ut. Hønsefugler pleier ofte å ta sand- eller støvbad, men at de bader ved å dyppe seg ned i vann, er etter min erfaring helt ukjent. Det kan tenkes at de har gjort dette av helt spesielle grunner, f. eks. kan de ha blitt skremt av en rovfugl (jaktfalk), men det blir bare teoretisk spekulasjon. Tilsvarende opplevelser er kjærkomne.
Roar Solheim (02.12.2008)
Kasser til laksand 2
Hjertelig takk for svar . Nå har det seg sånn at jeg allerede har festet netting på fronten. Brukt revenetting 1"x 2" firkant . Bør jeg fjerne den, tror du ?. Selv kan jeg ikke umiddelbart se at det er noen ulempe ? Kassene er ferdig laget, men skal jo likevel være mulig og fjerne nettingen. Men eventuelt å sage tverrspor blir umulig.
P. (30.11.2008)
Svar:
Når først nettingen er satt på, så gjør det ikke noe. Poenget var at det sannsynligvis er overflødig, så da hadde du ikke trengt å sette på netting dersom kassene ennå ikke var bygget.
Roar Solheim (30.11.2008)
Kasser til laksand
Kan det ha noe for seg å kle fronten innvendig med netting for derved gjøre det lettere for andeungene å komme seg ut ?
P. (30.11.2008)
Svar:
Kvinand og laksand hekker i hule trær og fuglekasser. Ungene er svært flinke til å hoppe/klatre, og vi har ingen eksempler på at ungene ikke har klart å komme seg ut fra en vanlig andekasse av plankebord. Netting er derfor ikke påkrevet. Du kan eventuelt bruke ei sag og risse grunne tverrspor i innsiden av frontveggen dersom du vil være sikker på å hjelpe andungene. Hvorvidt de klatrer eller hopper opp til hullet tror jeg ikke det er noen som vet sikkert, men ut kommer de!
Roar Solheim (30.11.2008)
Snøugle+gulpebolle
Hvordan ser en gulpebolle til en snøugle ut? Har du noe fakta om det?
Takk på forhånd:-)
M. (29.11.2008)
Svar:
Gulpeboller fra snøugle ser ut som gulpeboller fra de andre ugleartene, men de kan være større. De største er 8-10 (12) cm lange. Hvis det ligger slike store gulpeboller på fjellet over tregrensa, og de inneholder kranier av lemen, så er det stor sannsynlighet for at de kan stamme fra snøugle.
Roar Solheim (30.11.2008)
Uglers anatomi
Snille ornitolog, i går kveld passerte jeg en ugle i skogen. I det jeg passerte snudde den på hodet i noe som så ut som minst 180-grader. Spørsmålet er da - har uglen en egen spesiell hode-hals kopling som gjør det mulig å snurre hodet i langt mer enn 90-grader?
E. (28.11.2008)
Svar:
Ugler er kjent for å kunne dreie hodet helt bak på ryggen, og så rundt 360 grader til motsatt kant (altså en halvsirkel til hver side). Men dette kan faktisk ALLE fugler gjøre. Det ser mer dramatisk ut hos ugler enn hos andre fugler, fordi det ser ut som om uglenes hode sitter festet helt ned på kroppen, nesten uten en hals mellom hodet og kroppen. Dette er en illusjon, skapt av uglenes fjærdrakt. Ei ugle har lang hals som f. eks. en rovfugl, og begge kan snu hodet slik at de ser rett bakover over ryggen sin. Så egentlig er ugler og andre fugler nokså like på dette punktet, men det fortoner seg ulikt for oss.
Roar Solheim (29.11.2008)