Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 525 til 46 574 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Hei ekspert
Eg er i frå ei Sunnmørsbygd som heiter Eidsdal.På frøautomaten so har eg heile tida sett dessa "vanlege" fuglane, som meisar og sporvar. Men so i jula dukka det opp ein fugl som eg ALDRI har sett før. Eg slo opp i bøkene mine med ein gong.Den hadde ei svart stripe på sidå på hovudet og den var elles grå, og ganske rund på enden av vengane sine, når den flaug. Eg kom fram til at det kanskje måtte vere ein Varslar. Er dette sansynleg? Eidsdal ligg ca 9mil i frå Ålesund, inn i fjordane.Fuglen var morosam å sjå på, men for ganske fort..Og eg såg den desverre ikkje meir.
Vonar på svar.
T.N. (10.01.2009)
Svar:
Dette avhenger litt av hvordan du så fuglen og hva den gjorde. Dersom den satt på frøautomaten og forsynte seg av frø, så er det absolutt ikke en varsler du har sett - den spiser aldri slike frø, og er såvidt jeg kjenner til heller aldri sett på en fugleforingsplass. Derimot tror jeg at du kan ha sett en spettmeis. Den elsker solsikkefrø, og har litt av samme farger som varsleren. den er blågrå på oversiden, og har sort ansiktsmaske (stripe gjennom øyet). Spettmeisen er kort og med runde vinger. varsleren har lang stjert, og flyr helt ulikt en spettmeis. Ta en kikk i en fuglebok, og sjekk disse to artene. Hvis fuglen satt i nærheten av forplassen, KAN det ha vært en varsler. Den jakter både småfugler og mus, og i så fall kan den ha voktet på småfuglene på forplassen for å forsøke å fange en av dem.
Roar Solheim (10.01.2009)
ravn, svartbak og hønsehauk
hei vet at hønsehauk kan jakte og drepe både svartbak og ravn. men kan det hende at hønsehauker omkomer i slike kamper. jeg vet at både ravn og svartbak kan bite godt av seg
N.N (02.01.2009)
Svar:
Hønsehauken bruker overraskelsesprinsippet når den jakter og det skjer i stor fart hvor klørne kjøres inn i byttet. Hvis den lykkes med dette vil nok hverken ravn eller svartbak ha noen sjanse til å overleve med de spisse lange klørne i seg. Hvis jakten mislykkes vil nok hauken så snart råd er forsøke å stikke av. Hønsehauken er et mobbeoffer når kråkefugl og måker oppdager den. Derfor prøver den alltid å skjule seg i skogen og vil forsøke alt den kan for å ikke bli sett av andre fugler.
Morten Ree (06.01.2009)
Spurvehauk-Grønnspett
lager spurvehauken en nokså lik lyd som grønnspetten
A. (30.12.2008)
Svar:
Lydene er slett ikke så ulik, spesielt spurvehaukhannen har likhetstrekk med grønnspettens lyd. Du kan selv gå inn på NOF avd. Hordaland og høre lyden av de to artene:
http://fuglar.no/galleri/lyder.phpMorten Ree (06.01.2009)
Størst fugl i Norge
Hei ornitolog.
Iet selskap forleden ble det snakk om fugler og størrelser.
Hvilken fugl er egentlig størst. Vil gjerne ha størst i vingespenn og lengde og tyngste fuglen i Norge.
Ø. (04.01.2009)
Svar:
Største vingespenn: Havørn, opp til 265 cm hos de største hunnene.
Største vekt: Knoppsvanen, målt helt opp til 22,5 kg, men vekten ligger normalt mellom 10-20 kg på voksne individ.
Størst høyde/lengde: Den arten som rager høyest over bakken er tranen, med en høyde på 115 cm. Men det er sangsvane og knoppsvane som har størst kroppslengde med 140-160 cm.Morten Ree (06.01.2009)
Skadet stokkand
Hei.
Samboeren min og jeg liker å gå ned til akerselva å mate endene. Denne uken har vi oppdaget en liten andegutt som halter veldig. Han ser ut som han har vondt i foten når han går og vi får vondt i hjertet av å se han. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han? Han holder seg litt i utkanten av flokken når vi kaster mat til alle, men når vi går bort til han lokkes han lett mot oss og napper loffbitene ut av hånda vår. Er det noen vi kan kontake som kan hjelpe han? Og hva vil de hjelpe med? Vil selvfølgelig ikke at han skal avlives!
Hvor mye spiser en and ca pr dag?
E.Ø. (01.12.2008)
Svar:
I slike større ansamlinger av stokkender kan man ofte se en eller to som har en eller annen form for skade. En fotskade slik du beskriver er selvsagt til et visst besvar for individet, men den vil likevel klare å skaffe seg næring naturlig i tillegg til all den foring som også bidrar til å klare seg gjennom vinteren. På sikt kan en slik skade leges av seg selv og ofte er det best å la naturen gå sin gang.
Det er selvsagt mulig å foreta en innfanging og bringe anda til veterinær, f.eks. AviVet klinikken (http://www.avivet.no/) som steller en del med fugl. Men dette koster ofte masse penger, i tillegg utsettes fuglen for mye stress.Morten Ree (06.01.2009)
Rype nær Trondheim?
Kan man risikere å se rype i Trondheimsmarka? Jeg så en liten flokk med hvite, rypestore fugler i går kveld i Strindamarka, ca. 400 moh og nokså langt fra biotoper der jeg ellers har opplevd rype. Obesrvasjonen var veldig kort siden det var nokså mørkt og fuglene kom flyvende raskt forbi, så jeg er ikke særlig sikker. Det var nokså uventet og overraskende, men jeg kan ikke forstå hva det ellers kunne ha vært.
Jeg vet det finnes lirype på Gråkallen i Bymarka, men dette var på andre siden av byen og i skogsterreng uten fjell i nærheten.
S. (02.01.2009)
Svar:
Rypa er en god flyver og forflytter seg raskt noen kilometer. Rypene kan i enkelte tilfeller forflytte seg i stor høyde fra et fjellområde til et annet, eller at de av værmessige årsaker trekker ned fra fjellbjørkeskogen og til lavereliggende tettere skog. Derfor er det absolutt mulig at du så en flokk liryper som på grunn av de kraftige vind- og sluddbygene som har vært i fjellet i helgen, valgte å søke ly og næring i mer skjermede omgivelser. Jeg vet at det for noen år siden ble observert ryper svært nær Trondheim, den gangen på grunn av kraftig isdannelser i fjellvegetasjonen.
Morten Ree (06.01.2009)
Sporadisk foring ved hytta
Vi har hytte som vi bruker kanskje hver tredje eller hver fjerde uke om vinteren, på Østlandet, i skogsterreng uten fastboende i nærheten. Det er lite fugl om vinteren, og vi opplever at hvis vi legger ut frø så er det ingen fugler å se så lenge vi er der. Kommer vi tilbake, så kan det være tomt. Er det til skade for fugl at de ikke finner mat hele tiden? Hva skjer når foringsplassen er tom?
A.E.J. (05.01.2009)
Svar:
Det er nok stasjonære skogsmeiser som kommer innom og forsyner seg av frøene når dere er vekk. Kanskje er det også dompap innom (og tilfeldiga andre finkefugler). Når det er tomt på forplassen, søker fuglene mat andre steder. Hvis det hadde vært etternølende "trekk"fugler på forplassen (rødstrupe, svarttrost, munk osv), så ville de kanskje ha fått problemer når matfatet var tomt. Hvis dere vil fore med noe som varer lenger, kan dere henge opp halve kokosnøtter, og meiseboller i metallnett (ta av plastnettet før bollene legges i metallnettet). Slike fetttilbud varer ofte litt lenger enn frø. Da kan det hende fuglene opptrer mer regelmessig ved hytta.
Roar Solheim (05.01.2009)
solrøstfrø
Hei
Vi har gått til innkjøp av flere sekker solrøstfrø i Sverige.De er små og svarte og skal innholde mer fett enn vanlig solsikke
Fuglene våre "virker skeptiske" Kan de brukes?
Mvh.
Hilde
H.S. (05.01.2009)
Svar:
Svarte solsikkefrø (solros på svensk, ikke solrøst) dyrkes for å presse ut solsikkeolje. De inneholder mer olje, ikke fett. De er derfor mindre ettertraktet blant fuglene enn sort- og hvitstripete matfrø, som er de mest fettrike solsikkefrøene. Hvis fuglene finner slike i nærheten av din forplass, kan det hende at de velger å fly dit. Men dersom de er i beit for mat, så vil de nok også kunne spise de sorte oljefrøene.
Roar Solheim (05.01.2009)
Kjernebiter?
Er ikke dette en kjernebiter?? (og hva i all verden gjør den i kalde nord østerdalen, en tidlig januardag....) foringsplassen ligger på rundt 665 m.o.h.,
L.V.G. (04.01.2009)
Svar:
Jo, dette er en flott kjernebiter! Den er slett ikke uvanlig i Gudbrandsdalen - den er kjent på forplasser i dalen gjennom flere tiår, og hekker nok noen få steder også. Men den er aldeles ikke en daglig gjest over alt!
Kjernebiteren har trolig økt i hele sør-Norge på grunn av utstrakt foring med solsikkefrø mange steder.Roar Solheim (04.01.2009)
Hvilken art er dette?
Hei! Jeg lurer på hvilken art denne fuglen tilhører.
Bildet ble tatt i slutten av juli ved Chobe River i Botswana (ved grensa til Zambia og Zimbabwe).
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Dette er en afrikabladhøne.
Roar Solheim (04.01.2009)
Hva slags ørn er dette?
Denne ørnen fotograferte jeg i Botswana i sommer. Er det en Tawny Eagle, Aquila rapax, savanneørn på norsk?
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Ja, det ser slik ut. Har selv fotografert den i Øst-Afrika.
Roar Solheim (04.01.2009)
HAUKUGLE!!
Hei, jeg lurer på om det er mulig å lokke på Haukugla med den karakteristiske lyden, og få respons?? Er det andre lyder som gjelder? Og da eventuelt på dagtid i likhet med spurva?
Mvh Thomas RS
Mvh. Thomas RS
T. (04.01.2009)
Svar:
Du kan nok lokke på haukugle og få respons, men da må du nok ha ugla i nærheten. Haukuglene sitter i tretopp og synger, så du vil like gjerne kunne se en haukugle som høre den. Derfor har det ikke noe for seg å spille haukuglelokkelyd dersom du ikke samtidig SER at det er haukugle i nærheten. Haukugla kan synge på dagtid, men skumringtimen etter solnedgang er kanskje den beste tiden. haukugla synger også om natta, i alle fall når det er månelyst.
Roar Solheim (04.01.2009)
dompapp julenek
Finner vi ofte, om i det hele takk, dompapp i nek
( julenek ). Jeg har latt meg fortelle at den er for tung pluss at den ikke liker havre ?
T. (03.01.2009)
Svar:
Dompap kan nok forsyne seg fra kornnek dersom de ikke finner annen mat. Men dompapene foretrekker solsikkefrø. Hvis slike finnes på en forplass, så er nok ikke dompapene særlig interesserte i å sette seg i kornneket. Gråspurv og gulspurv er mer vanlige nekgjester.
Roar Solheim (04.01.2009)
ekorn på fuglebrettet
Hva skal jeg gjøre for å holde ekornet borte fra fuglebrettet?
H.N. (02.01.2009)
Svar:
Du kan lage et forbur (se Fuglevennen nr 2 2007; ligger ute som PDF-dokument på NOF´s hjemmesider: www.birdlife.no). Da kan du henge opp maten inne i forburet, slik at bare småfuglene slipper inn, mens ekorn og skjærer holdes ute.
Roar Solheim (03.01.2009)
Hvor er vintergjestene?
Savner flokkene med Grønnfink etc. ved foringsplassen i år. Synes der er veldig lite besøk av annet enn de vanlige meisene, Skjære og Svarttrost. Tilfeldig? Er de bare sent ute, bedre tilgang på mat i skauen?
U.D. (03.01.2009)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i landet du bor. Men mange steder langs kysten av Sør-Norge har det vært lite besøk på forplassene de siste ukene. Det har vært mildt og snøbart, og da ser det ut til at de fleste fuglene finner mat ute i skogen. Selv om enkelte meiser fremdeles kommer på meiseboller og jordnøtter, så varer maten mye lenger enn når det er kaldt og snø. Hvis du bor i en del av landet uten snø på bakken, kan dette være forklaringen på at du ikke har noen (eller bare noen få) gjester på forplassen for øyeblikket. Pass på å legge ut godt med mat hvis det faller mye snø - da dukker nok fuglene opp igjen.
Roar Solheim (03.01.2009)
hvilken art?
Hei!
Har litt problemer med å bestemme denne fugle arten som jeg så nå i slutten av desember på en skogstur. Håpet du kunne hjelpe? Takk!
A. (02.01.2009)
Svar:
Dette er en nøtteskrike - en vanlig kråkefugl i skog.
Roar Solheim (03.01.2009)
Lokking
Er det flere arter i fugleriket man kan lokke til seg slik man gjør med spurvugle, kattugle og perleugle? Og er spurveuglehunnen litt større og brunere i fjærdrakten enn hannen?
A.J. (02.01.2009)
Svar:
De fleste fuglearter kan du lokke til deg, enten ved å imitere sangen til fuglearten, eller ved å spille av lydopptak av sangen. Noen arter reagerer på sang hele året, og kommer nærmere, mens andre er mest hissige i starten av hekketiden. da kommer hanner nærmere for å jage unna "rivalen" som de hører synge.
Hos alle ugleartene er hunnfuglen større enn hannen, men det er ikke alltid like lett å se forskjell på dem (det er snakk om gjennomsnittlige forskjeller, så i noen uglepar kan de to kjønnene være nesten like store). Hos spurveugle er det ikke lett å se forskjell, og i hvertfall ikke på fugler når du ser dem ute. Selv ikke hvis du holder en spurveugle i hånden kan du være sikker på hvilket kjønn du har med å gjøre.Roar Solheim (02.01.2009)
kjøttmeis
kan vi få fugleinfluensa vist vi mater fuglene og tar på brettet vist de har det kan det vere farlig???
F. (29.12.2008)
Svar:
Det er svært lite sannsynlig at du ville bli smittet av fugleinfluensa ved mating av fugler. Men generellt bør man være forsiktig når man tar i fugleskit, slik man lett kan gjøre dersom fuglematen legges på et brett. Vask hendene godt med såpe og vann etter at d har tatt i brettet, så er det ingen fare for at du får sykdommer (salmonella - kraftig magesyke, er en mye mer sannsynlig sykdom å få dersom man tar i fugleskitt).
Roar Solheim (01.01.2009)
Yngvar svendsen
hei vi har noe veldig spendene å fortelle.
på torsdags kveld meg og kona mi satt i sofaen, da vi hørteet hyl der satt en enorm ugle på en voksen katt. kan du tenke deg hvilken ugle det er et lite tips var at den hadde noen lange ører
N.N (29.12.2008)
Svar:
Det hadde vært interessant dersom du også hadde opplyst hvor dette skjedde. Beskrivelsen passer best på at dere har sett en hubro. Det er også den eneste ugla som ville ha forsøkt seg på å ta en katt. Hubroen har lange fjærtopper på hodet, feilaktig omtalt som fjær"ører", selv om de ikke har noe med uglas ører å gjøre - de har med kamuflasje å gjøre.
Roar Solheim (01.01.2009)
Svarttrost??
Hei. Vi var tre voksne personer som gikk hjem ca kl. 0200 natt til 3. juledag da vi hørte en fugl som sang veldig kraftig. Vi syntes det lgnet på sangen til en svarttrost. Men kan det være mulig? Uansett hvilken fugl det var, så var det en merkelig opplevelse. Dette skjedde på Persaunet i Trondheim. Jeg ville bli veldig glad for et svar. Med vennlig hilsen Laila Wennberg
L.W. (01.01.2009)
Svar:
Det er nok sannsynlig at dere har hørt en svarttrost. I byer med kunstig belysning nattestid, kan enkelte fugler synge som om det skulle være skumring. Hvis det samtidig var mildt, er det gode muligheter for at svarttrosten kan ha følt seg fristet til å gi fra seg noen sangstrofer. Langs kysten av Sørlandet overvintrer mange rødstruper og gjerdesmetter. Når det er mildt og snøbart, høres ofte enkelte sangstrofer fra disse gjennom vinteren. De markerer sine vinterterritorier. Med en gang det kommer snø og kulde, slutter de å synge. Kanskje har de mer en nok med å finne mat under slike forhold.
Roar Solheim (01.01.2009)
Spurvehauk?
Hei! Jeg bor på en ås med litt skog like ved Sandvika utenfor oslo. I dag satt jeg og så ut i skogen på noen småfugler i skgen, og plutselig kom det en jaktfugl dykkende ned og manøvrerte mesterlig mellom tett skog av stammer og pinner, og jagde småfuglene. Etter litt søking har jeg kommet fram til at det kan være en spurvehauk. Kan det stemme?
P.K.L.L. (01.01.2009)
Svar:
Spurvehauk er nok absolutt den mest sannsynlige jegeren, ja. Den er svært vanlig i kulturlandskap, byer og tettsteder om vinteren, og spurvehaukene besøker regelmessig forplasser for å jakte småfugler. Dette bidrar trolig til å redusere faren for smitte av sykdommer mellom småfuglene på forplasser. Særlig salmonella har lett for å spre seg epidemisk.
Roar Solheim (01.01.2009)
Svart stær
Jeg fant i dagen en stær midt i veien, i Åsane utenfor Bergen.
Den blødde fra øyet og var tydelig skadet i frempartiet.
Min første tanke var i grunn å få den til en dyrelege som kunne ta livet av den, men fant ingen som var åpen i dag og da jeg ville gi den en sjangs.
Nå er det gått ca 3 timer siden jeg fant den og den har kommet seg betraktlig. Mitt spørsmål er, hva gjør jeg videre.
Må jeg betale en halv formue for å få den sjekket hos en dyrlege? Har gitt den en mørk kasse å være i med opprevet avispapir, for at den skal være rolig, gitt den vann, en meisebolle og noe epler.
Noen tips mottaes med takk, jeg er fullt inneforstått med at dette er et vilt dyr, og det der med naturens svakeste og livet går sin gang, men hadde ikke hjerte til å bare la den stå i veien til det kom en bil og gjorde slutt på en.
K.N. (01.01.2009)
Svar:
Hallo, Du har gjort akkurat det beste du kunne gjøre! Skadde fugler som ikke har åpenbart livstruende skader (åpne og kompliserte brudd), skal man sette i ro i en pappkasse eller et bur. De kan få vann og mat. Kanskje har denne fuglen blitt påkjørt. da er spørsmåler om den har indre blødninger og skader eller ikke. Har den det, kan den omkomme etter noen dager. Hvis ikke, kan den klare å komme til hektene igjen etter en dag eller to. Det er sjeldent noe å hente på å betale for å få en veterinær til å sjekke en skadet fugl, for det er svært få veterinærer som kan mye om fugl. De fleste kan primært husdyr/pattedyr. Hvis du kan få en kyndig ornitolog til å se på og vurdere fuglen, er det gjerne mer å hente på det. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no), og sjekk under organisasjon - da finner du kanskje navn og kontakter i Bergens-regionen og personer du kan ringe til og spørre om hjelp. Lykke til.
Roar Solheim (01.01.2009)
Spørsmål:
eg har ikke sett terne på veldig lenge hen er det de oppholder seg????
N.N (29.12.2008)
Svar:
Ternene trekker sydover i slutten av august. Makrellterner og rødnebbterner trekker langs kysten av Afrika helt ned til Antaktis, hvor de bl. a. jakter krill.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spurvehauk
Jeg leste et sted at spurvehauken helst slår syke småfugler. Kan dette føre til at sykdommer overføres til spurvehauken eller andre rovfugler ved konsumering? Som for eksempel parasitten som finkefugler har slitt med i år?
J.O. (31.12.2008)
Svar:
Spurvehauk og andre rovfugler velger ikke aktivt syke fugler - de bare tar de som er lettest å fange. Det er gjerne de som er litt senere i reaksjonene enn de andre fuglene, f. eks. de som drøyer litt lenger enn de andre fr de rømmer unna når hauken kommer. Dermed blir syke fugler lett offer for rovfugler, og de blir derfor raskt plukket vekk. De fleste sykdommer smitter ikke over fra småfuglene til de som spiser dem. Unntaket er parasitter som spres fordi et dyr spises av et annet. Kjenner ikke til at slike parasitter er noe aktuellt problem i forholdet småfugler-rovfugler.
Roar Solheim (31.12.2008)
hønsehauk
hva er rekord vekta på en hønsehauk
N.N (31.12.2008)
Svar:
En voksen hønsehauk hunn kan veie i overkant av 2 kg. En hønsehauk kan spise mye hvis den får spise i fred - den fyller kroposen med kjøtt. En ungfugl som skulle slippes etter rehabilitering, spiste nesten 1/3 av sin kroppsvekt, og klarte nesten ikke å fly. Hvis en stor hønsehauk hunn spiser ca 1/4 av sin vekt i et kraftmåltid, kan den kanskje veie opp mot 2,5 kg etterpå.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spørsmål:
tror du en gaupe klarer å drepe en ulv
N.N (20.12.2008)
Svar:
Nei
Roar Solheim (28.12.2008)
dvergfalk
kan en dvergfalk drepe en skjære, eller ene kråke
N.N (27.12.2008)
Svar:
Neppe - dvergfalken jakter spurvefugl opp mot trostestørrelse.
Roar Solheim (28.12.2008)
hakking på husvegg
er det vanlig at grønnspetten lager seg hull på husveggen, river ut isolasjon?
T.K.7.Å. (27.12.2008)
Svar:
Det hender at hakkespetter lager hull i vegger på hus, hytter og uthus (løer). Vanligvis er det svartspett eller flaggspett som gjør dette, men grønnspett kan nok også hakke slike hull. Jeg har ikke hørt om tidligere at de drar ut isolasjon fra veggen etter å ha hakket hull, men det er ikke så underlig. dersom hakkingen er gjort fordi fuglen vil lage seg et sovehull, så vil den naturlig nok forsøke å lage et hulrom innenfor selve panelveggen. Ofte når hakkespetter hakker på vegger, lager de en rekke hull. Hvorfor de gjør dette, er ikke klarlagt. Det KAN tenkes at fuglene fortsetter å hakke fordi de tror at det finnes insektlarver bak panelbordene. Den lydresonansen som hulrommet bak panelet skaper, kan tenkes å forvirre hakkespettene slik at de oppfatter at det må finnes mat der. I hakkespettenses verden finnes bare tre som stående trær, og de resonanslydene som spettene får ved å hakke på ulike treslag og trær med hulrom, er det fuglene har å forholde seg til. Panelbord er ikke noe som er del av disse fuglenes naturlige verden, og dermed kan de bli forledet til å tro at det må være mat inne i "kjempetreet" som en husvegg representerer.
Roar Solheim (28.12.2008)
ørne rede eller ørne kasse
er ørne kasse noe go hva er målne på en ørnekasse?kan man lage ørne rede?
J.F. (26.12.2008)
Svar:
Ørner hekker i store kvistreir, enten i bergvegger eller oppe i trær. Du kan derfor ikke lage kasser til ørner, men det går an å bygge et kunstig kvistreir i et kraftig tre. Både kongeørn og havørn kan ta i bruk slike reir. Det samme kan fiskeørn gjøre.
Roar Solheim (26.12.2008)
hva spiser svanen i naturen/vannet
Det står lite om svanens spisevaner i naturen. Hva spiser de egentlig, utenom det vi mennesker fôrer dem med.
A.S. (26.12.2008)
Svar:
Svanene, både sangsvane og knoppsvane, er vegetarianere. De spiser altså planter. Først og fremst spiser de vannplanter som vokser på bunnen av grunne sjøer eller elver. Den lange halsen er nok en tilpasning til å kunne beite på dypere vann enn alle andre andefugler. Dermed kan de beite på steder hvor de får ha plantene for seg selv. I tillegg beiter svaner også grønne vekster oppe på land. Sangsvaner har i stadig større grad begynt å beite på land de siste 20 årene, omtrent som gjess. De kan spasere langt inn på jorder og beite vintervekster.
Roar Solheim (26.12.2008)
ankommer samme dag hvert år
Jeg så en gang )på Norge Rundt tror jeg) et innslag om noen fugleentusiaster som ventet på trekkfugler som kom tilbake. Og de kom alltid tilbake på den samme dato. Vet du hvor det var? Hvor slikt kan oppleves - og hvor det vanligvis samler seg foolk som venter på dette? mvh jarle
J.O. (25.12.2008)
Svar:
Dette har trolig dreid seg om lunder som kommer inn til spesielle fuglefjell langs kysten for å hekke. På flere steder har folk tradisjon for å se etter lundene på en bestemt dato, for fuglene kommer inn til land nesten til samme tid hvert år. Trekkfugler fra syd kommer aldri på EN bestemt dato, de kommer gjerne over kortere eller lengere perioder.
Roar Solheim (25.12.2008)
Sjelden gjest i matfatet.
Se vedlagte bilde. Hva er det for en krabat? Den har vært i matfatet til meisene her et par ganger.
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er en flaggspett - den vanligste hakkespetten som besøker forplassene. Flaggspetten liker å hakke på fett, talg, halve kokosnøtter og meiseboller.
Roar Solheim (25.12.2008)
Lappmeis - brunmeis
Hei. Har noen fugler her som ser ut til å være lappmeis. Fant også bilde av en tilsvarende på internett som ble kalt brunmeis. Er dette samme fugl?
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er ingen meis, men en veverfugl. Det er en pilfink, nær slektning av gråspurven. Den kjennes best på at hodet er brunt på toppen, at fuglen har en hvit halsring, og en sort flekk i et hvitt kinn. Lappmeisen finner du bare i indre deler av Troms og Finnmark (Pasvik), samt i nordøstre deler av Hedmark (Østerdalen).
Roar Solheim (25.12.2008)
Svaneunge
Jeg fant en forkommen svane(unge) i helga. Den satt midt i veien like ved elven - og jeg kunne bare plukke den opp. Jeg skjønte raskt at det ikke var mulig å bare gå fra den - så den ble med meg hjem. Jeg har snakket med dyrlege - og vi han enes om at den ikke er syk - bare utmattet og tam.
Jeg har den nå på låven og planlegger å la den samle krefter før jeg gir den mulighet til å dra sin vei (vi bor ved elven der den ble funnet). Spørsmålet mitt er hva jeg skal gi den å spise????
Håper jeg kan få hjelp til dette :-)
H.Q. (23.12.2008)
Svar:
Svaner kan fores med brød, korn og hønsefor. Gi fuglen også tilgang til vann i en stor bolle/balje som ikke velter. Hvis du forer den godt i 2-3 uker, kan den trolig settes ut der du fant den hvis vannet ikke er frosset til.
Roar Solheim (23.12.2008)
dverggås...?
...fotograferte disse 3 gjessene ved Skinnerflo....mellom Råde og Fredrikstad 23/12...er cirka på størrelse med kortnebbgåsa som jeg kjenner godt fra før...kan det være den sjeldne Dverggåsa
B.F. (23.12.2008)
Svar:
Nei, dette er nok den noe større slektningen tundragås. Den har også hvit flekk rundt nebbrota.
Roar Solheim (23.12.2008)
Spørsmål:
hvordan lager vi tårnfalk kasse
N.N (22.12.2008)
Svar:
En tårnfalkkasse bør være på størrelse med en andekasse, men åpningen bør være større. Hvis du lager en plankekasse med ca 30 x 30 cm bunnmål, kan den være ca 50 cm høy. Da lar du frontveggen slutte 30 cm opp, slik at åpningen blir 20 cm høy og 30 cm bred. Kassa bør henges opp i kanten av jaktområder, som hogstflate, jorde eller engmark med beitedyr (som holder gresset kort). Kassa kan gjerne henge 7-8 m over bakken i en frøfuru på et hogstfelt. Husk ca 10 cm tørr råtestubbeflis i bunnen av kassa.
Roar Solheim (23.12.2008)
foring
kva skal man fore med viss man vil ha Dommpap på fugle brettet?og kva likker hakkespettane?
J.F. (23.12.2008)
Svar:
Dompap er en finkefugl som helst spiser frø. På fuglebrettet er solsikkefrø foretrukket mat. Men dompapene kan nok også spise jordnøtter som ligger på brettet. Hakkespettene vil helst kunne hakke på fett. Talg som ligger i metallnett, meiseboller og halve kokosnøtter blir gjerne oppsøkt av hakkespetter. Hvis hele brød er spikret fast på en trestamme, kan også de være ettertraktet kost for hakkespetter.
Roar Solheim (23.12.2008)
stor måke
hei dene enorme måken tok en fisk rett utenfor huse vårt den var rett å slet digger hvilken måke var det den svelget hele fisken hel. en nabo gutt sier det er en svartbak kan det steme og han sier at den kan til og med drepe voksne fugler
A.F. (21.12.2008)
Svar:
Det er korrekt at dette er en svartbak. Svartbaken kan drepe andre fugler, f. eks. lunde på hekkeplassen. les mer om svartbaken på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196 og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=224.
Frode Falkenberg (22.12.2008)
rødrev og ulv
hvem løper raskest over en kort distanse av en rødrev og en ulv.
N.N (20.12.2008)
Svar:
Usikkert. Kanskje kan rødreven spurte raskere enn ulven, men ulv innhenter og dreper regelmessig rødrev. Kanskje er ulvene mer utholdne til å løpe over lengre distanser, og innhenter rødreven når de kan forfølge den, f. eks. på et islagt vann.
Roar Solheim (20.12.2008)
Flott fugl
Hei!
Var på Gran Canaria nettopp og fikk besøk av denne krabaten. Skikkelig flott, med en brunorange fjærtopp på hodet. Hvis bilde kommer igjennom til dere, kan dere si hvilken fugl det er?
I.F. (20.12.2008)
Svar:
Dette er en hærfugl. Den dukker opp hvert år også i Norge, men den hekker ikke så langt nord. Den har såvidt hekket på Gotland.
Roar Solheim (20.12.2008)
Jaktfalk Jakt
Hei
1. Kan man jakte (hare,rype etc)med raptor-fugler i Norge?
2. Har man lov å "holde" falk, hauk og ugle i Norge?
3. Finnes det skoler/klubber?
På forhånd takk
K.A.D.S. (16.12.2008)
Svar:
Det er ikke tillatt å drive jakt med falker, hauker, ørner eller andre rovfugler i Norge, og det er heller ikke lov til å holde slike fugler i fangenskap. Det er ikke tillatt å holde noen viltlevende fugler eller pattedyr i fangenskap i Norge.
Roar Solheim (16.12.2008)
Hvilken and er dette?
Sett i sælevannet bergen.
T.A. (14.12.2008)
Svar:
Dette er sannsynligvis en moskusand hunn. Det vil si at det er en rømt fangeskapsfugl og ikke en and som lever i vill tilstand i Norge. Moskusand er en populær fugl for de som driver oppdrett av andefugl og artens opprinnelige mørkebrune fjærdrakt har gjennom avl dukket opp alle fargevarianter fra hvit til mørk.
Les mer om dette på www.prydfugl.noMorten Ree (16.12.2008)
Bekkasin i Hardanger
Eldsteguten kom berande heim med ein fugl som hadde skada venga,det ytterste leddet har eit sår,og den heng litt med venga.Kan me gjera noko.Kva et denne fuglen?
B.H. (15.12.2008)
Svar:
Dette er ei rugde. Den er det ikke lett å fore i fangenskap. Den spiser meitemark og småkryp som den plukker opp fra bakken, eller nede fra jorda. Kanskje kan den spise larver av melbiller (brukes til for for tropedyr). Hvis det er bart i skogen, kan det kanskje være best å sette ut fuglen slik at den kan finne mat selv. Det kommer an på hvordan skaden er. Forsøk å finne noen fuglefolk f. eks. i Odda (gå inn på NOfs hjemmesider Birdlife.no) og hør om de kan se på fuglen og vurdere skaden.
Roar Solheim (15.12.2008)
Skjor/skjære
Kor gammal kan ei skjor bli?
I.S. (14.12.2008)
Svar:
Den eldste kjente ringmerkede skjæra i Norge ble 14 år og 11 mnd. Det er derfor rimelig å anta at vi kan ha skjærer blant oss som er mellom 15-20 år gamle.
Skjærene har høy dødelighet i sitt første leveår, når foreldrene jager bort sitt ungekull i løpet av vinteren så vil mange av disse dø før våren kommer.
Skjærene er kloke fugler og lærer seg fort å unngå farlige situasjoner og er veldig årvåkne. Deres hovedfiende er vel først og fremst hønsehauken.Morten Ree (15.12.2008)
fremmed fugl
når jeg stod opp så så jeg en fugel som jeg ikkje viste kva var, jeg har sett i noen fuglebøker men jeg finner ikkje riktig fugel.Den er stor som en hakkespett litt lang stjert, og hvit og litt svart (det er ikkje stjertmeis)(kansje varsler)jeg har veldig lyst på svar
J.F. (14.12.2008)
Svar:
Det høres ut til at du kan ha sett en varsler. litt beskrivelse av fuglens oppførsel hadde hjulpet (f.eks. satt den i tretoppene, inne i buskene, hva gjorde den osv.)
Roar Solheim (14.12.2008)
Spørsmål:
Observerte en enslig trane på og rundt ei myr i et hekkeområde for traner i slutten av august. Observerer vanligvis 2 eller flere fugler sammen. Den fløy mye på kryss og tvers og skrek. Skrek også midt på svarte natta, noe jeg aldri har opplevd før. Kan den ha mistet eller kommet fra maken?
N.N (14.12.2008)
Svar:
Ja, det er absolutt mulig at dette har vært en fugl som har mistet maken sin, og som har vært fortvilet. Kanskje har den lett og ropt etter maken. Traner lever lenge, og det er kjent at slike fugler som gjerne holder sammen i par gjennom mange år, kan sture etter tap av en make.
Roar Solheim (14.12.2008)
Konglebit?
Jeg er en gammel hobby-fuglekikker og lærer som oppdaget en "fremmed" fugl p foringsbrettet søndag 14. desember 2008. Var det en korsnebb eller hva? Etter nærmere kikking , og etter å ha sett i diverse fuglebøker, kom jeg fram til at det måtte være en konglebit. Den er ikke så ofte observert på disse trakter, men.........en sulten streif-fugl kunne det kanskje være?
K.N. (14.12.2008)
Svar:
Jeg har ikke hørt om konglebit på forbrett tidligere, men det betyr ikke at den ikke kan dukke opp. Konglebiten er en stor finkefugl, og hvis det er vanskelig for dem å finne frø ute i skogen, så kan det tenkes at de også kan ty til fuglebrettfrø. Det hadde vært morsomt dersom du klarte å ta et bilde av fuglen på brettet, hvis den dukker opp igjen.
Roar Solheim (14.12.2008)
Verping
Jeg lurer på om det er vondt for høna å legge egg? Kan det samenlignest med en fødsel hos oss mennesker?
A. (11.12.2008)
Svar:
Så lenge det ikke er mulig å spørre en høne, er det ikke lett å få svar på dette. Men sannsynligvis er det nok ikke like slitsomt for en høne å verpe som for et menneske å føde barn. Ulike fuglearter legger egg av svært forskjellig størrelse. Forholdet mellom egg og kroppsstørrelse varierer enormt. Alkefuglene legger store egg i forhold til kroppen, og for dem kan det kanskje være en smertefull prosess. De legger bare ett egg, så da blir kanskje plagene redusert. Kiwifuglene på New Zealand legger de største eggene i forhold til kroppen. De kan kanskje oppleve det som strevsomt, men om det er slik får vi nok aldri svar på.
Roar Solheim (13.12.2008)
Hvilken type meis?
Vi har en liten krabat som ofte er på besøk i hagen vår, en modig liten en, så vi har sett den på nært hold: Det nærmeste jeg kommer å kunne beskrive den er at den har fargene til en granmeis, MEN den er "bustete" på hodet, som er svart- og hvitfarget. Kan det være en type hybrid eller er det noe som mine fuglebøker har oversett?
M.B. (12.12.2008)
Svar:
Det høres ut som at du har en toppmeis på besøk. Den har en markert topp på hodet, med svart- og hvitfargede fjær. Hodetoppen ser derfor spraglete ut. Hvis du har en del furutrær eller furuskog rundt huset, er det gode forhold for toppmeisen - den er en riktig furuskogsart.
Roar Solheim (13.12.2008)
Tyrkerdue eller ?
Fikk et hyggelig nytt fuglebesøk i hagen sist helg. To flotte tyrkerduer. Se vedlagt bilde. Når jeg studerte bildet opp mot fugleboka mi så synes jeg fargene ikke stemte helt. Da lignet duene mer på Saheleduer, men de skal vel ikke være på våre breddegrader?
T.O.R. (12.12.2008)
Svar:
Nei da, dette ER tyrkerduer. Men de ser litt mørke ut i det svake vinterlyset. Sahelduer er nok mer varmekjære, og de er aldri sett på våre kanter.
Roar Solheim (13.12.2008)