Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 639 til 46 688 av totalt 50 185 spørsmål «forrige neste»
hva er dette
hva slags fugel er det på bildet?
den spiser fuglemat i buska og på bakken(også brød)
er på størrelse med en skjære og spurve hauk...
er ingen i familien som vet hva det er..
håper på svar..
K. (27.01.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av ei nøttekråke! Les mer om den på:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232, http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131 og http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpFrode Falkenberg (29.01.2009)
stork
for en uke siden så jeg en stor fugl nede ved fossen hos meg jeg sjeked i fugle boken men den eneste fuglen som lignet var storken er det mulig at den kan være på østlandet mit i vinterend
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Stork er en meget sjelden art i Europa om vinteren. Et individ overvintrer i år på Hamar, noe som er meget spesielt. Det er mer sannsynlig at du har sett en gråhegre.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
Mat til troster
Hva slags mat er best for måltroster og svarttroster? Begge er ofte på besøk, men de holder seg mest på bakken under foringsplassen (utsatt plass p.g.a pus)
M.H. (28.01.2009)
Svar:
Troster er glade i bær og frukt. Heng de gjerne opp i trærne slik at de ikke er så utsatt for katter. Dobbeltsjekk forøvrig måltrostene dine mot rødvingetrost. Sistnevnte overvintrer fåtallig i Norge, mens måltrosten er en sjelden fugl hos oss om vinteren.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
Tretåspett?
Hei!
Søndag morgen (igår) var jeg tidlig ute å styra rundt huset mitt. For å ha det litt moro tok jeg med meg kråke-lokken. (bruker å erte sjura og kråka på berget her)
Så dukket denne artigkaren opp! Den satte seg 3-4 meter fra meg å kvitret og pep. Når jeg gikk fulgte den etter meg. Jeg gikk rundt huset med den rett over hodet mitt helt til jeg kom på forsida. Den var utrolig tillitsfull. Jeg har sett i fugleboka mi og har funnet ut at det sannsynligvis er en TRETÅSPETT! Er den vanlig her i Indre Troms? Har hatt flaggspett her et par ganger, men aldri sett denne før. Har flere bilder av den.
Vennlig hilsen
Anders Hoffmann
Bardu
Tlf 408 408 02
N.N (26.01.2009)
Svar:
Hei! Jeg svarte deg akkurat på en annen e-post med samme spørsmål. Uansett, dette er ei nøttekråke, og den er sjelden i Troms. Gratulerer med et fint funn! Sannsynligvis er dette av den østlige underarten macrorhynchos, pga. funnplass og ikke minst det brede hvite endebåndet på stjerten. Mer om nøttekråker fra øst her: http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.php
Frode Falkenberg (27.01.2009)
er dette en sisik?
jeg har gråsisik på foringsplassen. nå er det kommet en som ligner, men den er ren grå, litt lysere under, og med rødbrun flekk på hodet. hva kan det være?
Kari.
N.N (23.01.2009)
Svar:
Det kan nesten høres ut som om du har sett en munk hunn. Ta en titt på http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images.aspx?art=659&art_leaf=True&sex=2 og se om det kan stemme.
Frode Falkenberg (26.01.2009)
Fugler og viduer
Vi har mange vinduer på vårt hus. Jeg har klistret rovfugl siluetter på de fleste vinduene for at småfuglene ikke skal fly inn i vinduene. Det fungere meget bra bortsett fra dompappen som fortsatt kolliderer med vinduene. Har dompappen dårligere syn en de andre småfuglene? Eller er det noen annen grunn til det?
A.J. (25.01.2009)
Svar:
Desverre - dette har jeg ingen forklaring på. Det er ikke noen grunn til at dompap skulle ha dårligere syn enn andre småfugler, så hvorfor den har lettere for å fly på vinduene enn de andre, er det ikke godt å gi et svar på. det KAN jo tenkes at de ikke lar seg lure av den stillestående haukesilhuetten, og ikke gjenkjenner den som noe farlig. På den måten kan det tenkes at dompapen ved å være glupere enn de andre småfuglene faktisk lettere flyr sin død i møte - et paradoks frembagt av vår menneskelige oppfinsomhet i form av glassruter...
Roar Solheim (25.01.2009)
Mate ender
Jeg har lest litt om hva ender naturlig spiser, men jeg lurer på hva jeg kan ta med til endene i parken jeg går til her i Bergen?
Jeg har pleid å ta med brød, eller dele matpakka mi, men det er mange som sier at de ikke skal ha for mye brød. Jeg er der ganske ofte.
H. (25.01.2009)
Svar:
Det er ingen problemer å fore stokkendene i byparken med brød. De kan gjerne spise korn- og frøsorter, så brød er helt OK. Og du får masse fine næropplevelser med fuglene.
Roar Solheim (25.01.2009)
Grønn fugl - ca 30 i flokk
Ca 30 mindre grønnaktige små fugler i toppen på bjørk og mandge av dem i julenek og på fuglebrettet. Flere satte seg i snøen. Hvilkrn art kan dette være?
T.E. (25.01.2009)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha hatt besøk av en flokk med grønnsisik. De er frøspisende finkefugler som gjerne spiser frø fra bjørke- og orerakler. De kommer også gjerne på forplassen for å se etter mat.
Roar Solheim (25.01.2009)
Salmonella og fugler
Jeg hadde en dompapp på fuglebrettet som var veldig rund, det var ikke kaldt, selv om den oppførte seg sånn. Jeg fikk tips om at den hadde Salmonella, derfor har jeg tatt ned fuglebrettet, men savner det veldig, fuglene kommer ikke på samme måte på automater og meiseboller. Legger med bilde.
A. (24.01.2009)
Svar:
Denne dompapen ser ikke ut som en salmonellafugl. Men en dompap kan like gjerne ha flydd mot et vindu og fått seg en lettere hjernerystelse. Da vil den også blåse seg opp og bruse med fjærene for å holde varmen. Det betyr ikke automatisk at den har salmonella. Du kan nok trygt sette opp igjen fuglebrettet ditt!
Roar Solheim (25.01.2009)
Hegre?
Er det en hegre som har vært å spankulert i hagen våt i natt?
Bor i Grimstad. Vet at det er en hegre som holder til i området, men har ikke sett den helt oppi hagen. Den er vanligvis ganske sky.
S.N. (25.01.2009)
Svar:
Dette ser nok ut til å knne være gråhegrespor, ja! Det er ikke noen andre alternativer som finnes i distriktet for øyeblikket, og rundt Grimstad holder det seg hegrer hele vinteren. Men hva den ville i hagen din, er ikke godt på si.
Roar Solheim (25.01.2009)
Flaggspett
Hei
Har i mange år sett flaggspett rundt her jeg bor.Men i alle disse årene har jeg kun sett en enslig en!Er det vanlig at de alltid er alene utenom hekking?
K.H. (24.01.2009)
Svar:
Ja, det er sjeldent å se flere hakkespetter sammen i vinterhalvåret. De har gjerne hvert sitt vinterterritorium, og dersom en flaggspett har slått seg ned med en foringsplass i sitt område, så kan den gjerne jage andre flaggspetter unna.
Roar Solheim (25.01.2009)
Vintererle
Det yrte av fugl på en komposthaug på Stend i Fana en lørdag for 2 uker siden. Haugen var varm og snøen hadde tint av. Jeg er temmelig sikker på at jeg så en vintererle på denne haugen. Har aldri sett denne fuglen før, og finner få data om den. Finnes det nyere data om denne fuglen?
S.W.N. (24.01.2009)
Svar:
Vintererla er en erle som kan holde seg langs kysten, ved vann og vassdrag. Så det er ikke uventet at du ser den ved Fana. Vintererla har økt sin utbredelse i Sør-Norge de siste 20-30 årene, og er nå vanlig mange steder hvor den før var sjelden. Den hekker typisk langs vassdrag.
Roar Solheim (25.01.2009)
"Steppende" måker
Ser av tidligere innlegg at måkene er flinke å lære seg ting.
Jeg har observert måker som står på plenen og "stepper" mens de følger nøye med om det kommer en meitemark opp fra bakken, ser ganske humoristisk ut!
Følgte også med på en måke en gang som terroriserte en skarv som var flink til å dykke etter fisk. Hver gang skarven kom til overflaten så fløy måka rett bort til den slik at den slapp fisken... Dette syns jeg er ganske glupt av måka!Har dere observert noe lignende?
A.H. (23.01.2009)
Svar:
Dette er en velkjent måte for måker å søke næring på. Hettemåke og andre måker går på grunt vann, og stamper føttene mot grunnen, slik at børstemark og andre smådyr skremmes eller virvles opp slik at måke får tak i dem. Vipene går på jordene og holder den ene foten lit fram med slike stampende bevegelser. Dette har nok også sammenheng med markjakt å gjøre. Måka som tok fisken fra skarven gjorde også noe som er vanlig for måker, nemlig å rappe maten fra andre jegere. Måker kan stupe ned og snappe fisk fra uerfarne skarver, eller de kan stupe ned og snappe lange børstemarker som vadefugler med sine lange nebb har klart å trekke opp fra mudderet. Så også her har du observert en normal del av måkenes næringssøkadferd. Men det gjør jo ikke observasjonen mindre spennende for det!
Roar Solheim (25.01.2009)
Kattugla.
Hei. Var og gjorde ren uglekassen min i dag. Oppi låg det et dødt piggsvin. Ante ikke at ugla tok piggsvin, er det vanlig? Jeg vet at ingen mennesker har lagt det opp i der,og det går vel neppe klatret 4 m opp i en furu?
J.R. (23.01.2009)
Svar:
Dette er første gang jeg har hørt om piggsvin som er funnet i en uglekasse! Jeg kan garantere deg at det ikke er noen ugle som har fraktet den dit. Bare hubroen kan klare å ta piggsvin, og den drar dem ikke inn i kasser. Det er nok heller en mår som har tatt eller funnet piggsvinet, og har lagret det i kattuglekassa. Måren lagrer ofte mat den finner i uglekasser (f. eks. døde ekorn, fleskestykker og fett som den kan få med seg fra en foringsplass). Kattugla drar heller ikke med seg mat inn i kasser eller hultrær annet enn i hekkesesongen.
Roar Solheim (25.01.2009)
Orrfugl?
Denn Orrfuglen så jeg på fjellet i Ål, Hallingdal oktober 2008. Halen er tydelig som en orrhanes, men det er ikke noe rødt over øyet. Alle bøker jeg har lett har alle orrfugler veldig tydelig rødt ovet øyet.
K.W. (25.01.2009)
Svar:
Det røde over øyet er et felt som svulmer opp kraftig i orrfuglenes leiktid om våren. De har litt av dette om vinteren også, men det fjærløse feltet dekkes ofte av de mørke fjærene over feltet. Derfor ser du ikke noe rødt på denne fuglen.
Roar Solheim (25.01.2009)
HAVØRN..
Hvordan får havørnen oksygen?
Gjør havørnen noe nytte for mennesket?
;. (23.01.2009)
Svar:
Havørnen får oksygen li alle andre landlevende virveldyr som oss selv - den puster luft.
- Hvilken nytte gjør mennesket for havørnen? er et langt mer interessant spørsmål.Roar Solheim (25.01.2009)
rødstrupe?
jeg har en rødstrupe på fulebrettet,i Trondheim.Han har vært
her siden november. Er det vanlig.
A.H. (24.01.2009)
Svar:
De aller fleste rødstruper trekker ut av landet på høsten og drar til det sørvestlig Europa, noen helt til Nord-Afrika. De som velger å overvintre finner seg ofte en foringsplass å søke tilhold rundt. De er helst langs ved kysten og laverliggende bygder i Sør-Norge at rødstrupen ses vinterstid.
Les mer her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9703Morten Ree (24.01.2009)
fakta om dompap
hvordan lever den
M. (16.01.2009)
Svar:
Dompapen trives best i barskogen og lever et forholdsvis skjult liv i hekkesesongen. Men på vinteren streifer den rundt etter føde og besøker da ofte fuglebrett for å spise solsikkefrø. Den er utbredt over hele landet, men mer sparsom nordover til Finnmark. Både i Finnmark og på Vestlandet kan dompapen hekke i ren bjørkeskog.
Les mer om dompap i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12155Morten Ree (23.01.2009)
ROGNEBÆR
Jeg har besøk av de vanligste fugler på foringsbrettet om høsten og vinteren, men ingen av fuglene spiser av rognebærene.
Hva kan være årsaken?
M.S. (02.12.2008)
Svar:
De vanlige fuglebrettartene som meiser og finker spiser ikke rognebær. Det er trostene og sidensvansen som er spesialister på bær. Så hvis ingen har rørt rognebærene så tyder det på at du ikke har hatt besøk av disse fuglene, noe som er litt merkelig. Ofte venter de til bærene har vært frosset før de spiser dem.
Morten Ree (23.01.2009)
linnerle.
At det er en linnerle er det ikke tvil om. Det er nettopp derfor jeg har klart og rote meg frem på pc for å spørre.Det er nettopp min favoritt fugl.Den vippende halen kjenner jeg igjen hvor som helst.Men hva gjør den her nå?
H. (22.01.2009)
Svar:
Det er ikke godt å si hvorfor den har blitt igjen under høsten. Enkelte typiske trekkfugler kan bli hengende etter hvert år. kanskje er de i for dårlig kondisjon på det tidspunktet når de skal trekke, og hvis de kommer seg senere, så er det kanskje for sent? Vi vet rett og slett ikke hva som forårsaker slike etternølere, men vet at det hender. Lineler er ikke vanlige vintergjester. Hvis den kan klare å finne mat i form av insekter eller små kakesmuler (prøv å gi den finsmuldrete kakesmuler), så kanskje den kan klare seg. Forsøk også å få dokumentert fuglen med noen bilder - det hadde vært fint å få inn til bladet Fuglevennen! For øyeblikket holder det seg en stork ved Hamar - selv om det innimellom er - 20 grader! Den lever av mat som den finner på søpledynga, sammen med kråker, ravn og skjære!
Roar Solheim (22.01.2009)
linnerle
Vi har oppdaget at vi har en linnerle som forsyner seg av solsikkefrøene vi har i garagen.Og det nå på denne årstiden. Hvor vanlig er linnerlen på denne årstiden? Smart må den jo være som klarer å komme seg inn i en stengt garage.Vi bor på østlandet.
F.H. (22.01.2009)
Svar:
Beklager - men her tror jeg nok at dere har gjort en feilbestemmelse, inntil det foreligger et fotografi av fuglen som kan bevise at dette faktisk ER en linerle. For det første er det svært sjeldent at linerler forsøker å overvintre. Dernest vil en linerle ALDRI forsøke seg på solsikkefrø. Linerla er en ren insektspiser med en tynt og spinkelt nebb som ikke egner seg til frøspising, og i alle fall ikke til å åpne skallene på et solsikkefrø med. Dersom det mot formodning skulle være en linerle dere har som garasjegjest, så er det i alle fall ikke denne fuglen som forsyner seg av solsikkefrøene! Da må dere ha andre gjester i tillegg. Forsøk å få tatt et bilde av fuglen, så kan vi sikkert få oppklart om dette faktisk er en linerle, eller en annen fugl.
Roar Solheim (22.01.2009)
stor måke i england
hei denne store måken tok denne anden like ved hotelet i england
N.N (12.01.2009)
Svar:
Dette er en voksen svartbak som har tatt en liten and. Svartbaken kan opptre som rovfugl, og ta andre fugler, gnagere, rotter og kaninunger!
Roar Solheim (21.01.2009)
Kan man mate fugler med ukokt ris?
To spørsmål: I nærheten av der jeg bor legges det ut hard ukokt ris til spurver og duer. Tåler fuglene denne maten? Når det ikke er snø og alt vann er frossent, hvor får fuglene tak i væske?
K. (13.01.2009)
Svar:
Dette er trolig ikke noe problem, for frøspisende fugler er tilpasset å spise tørre korn- og frøsorter. Svelling i magen er neppe problem for dem, selv om vi mangler skikkelig dokumentasjon på fenomenet.
Fugl får vann fra maten de spiser. De skiller ikke ut flyende urin slik vi pattedyr gjør, men bare urinsyre som synes som hvite flekker i avføringen. Dermed beholder de mer av fuktigheten i kroppen. De kan spise snø for å få i seg vann. Om sommeren drikker fuglene vann hvis de er tørste.Roar Solheim (21.01.2009)
havregryn
Hei! Har hørt at havregryn ikke er bra å fore småfuglene med,spesielt ikke når det er kaldt, at de eser opp i magen og kan fryse i hjel. Ser likevel dette brukt i meisebolleoppskrifter. - Hva er rett?
E. (13.01.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn kan du trygt gi til fuglene.
Roar Solheim (21.01.2009)
HAVØRNEN!
Hvem er fienden til havørnen?
Har den noen konkurrenter?
A. (15.01.2009)
Svar:
Havørnenes største "fiender" er oss mennesker. Vi kan forstyrre dem under hekkingen, hogge ned reirtrær, fiske opp fisken som er mat for ørnene, og forgifte naturen slik at de dør. Tidligere ble havørnene også forfulgt, skutt og fanget. Etter at de ble fredet i 1968, og etter at de farligste miljøgiftene ble forbudt (DDT, PCB, kvikksølv), har havørnene i hele nord-Europa økt i antall og tatt tilbake gamle hekkeområder. I Norge har de bredt seg nedover Vestlandskysten til Agderkysten, og kanskje får i i de nærmeste årene også havørn som hekker i innlandet ved noen av våre innsjøer, slik de gjør i Sverige.
Roar Solheim (21.01.2009)
Hvor drar de hen?
Hei.
Jeg kan sitte og se ut i hagen fra vinduet, og se trekkfuglene dra og komme tilbake.
jeg lurte på hvor disse fuglene jeg kan finne i hagen drar hen.
Kan du si litt om hvilke fugler som drar hvor, og når de drar?
Hilsen Haldis Døvle Kalland.
H.D.K. (20.01.2009)
Svar:
De fleste fuglene du ser i hagen din i vinterhalvåret, holder seg her i landet. Men de kan streife en del omkring. Det behøver ikke å være de samme kjøttmeisene du ser på brettet gjennom vinteren, selv om det kan se slik ut. Troster og sangere som besøker hagen om sommeren, trekekr gjerne til England, eller mellom-Europa, og noen, slik som hagesanger, løvsanger og svarthvit fluesnapper, trekker helt til Afrika.
Roar Solheim (21.01.2009)
Foring
Kan jeg fore fuglene med havregryn?
D. (20.01.2009)
Svar:
Det kan du gjøre. Bruk lettkokte havregryn. Fugl fordøyer korn såpass raskt, at det neppe er noen fare for at de skal svelle i magen på fuglene, slik mange tror. Men vi mangler skikkelig dokumentasjon på dette fenomenet.
Roar Solheim (21.01.2009)
frittgåendehøner
hei jeg har hadde 6 høner og en hane og i sommer døde ene høna den var 8 år også 2 måneder etter døde kyllingen jeg rugde ut som gikk lag med høna kan det være sykdom fordi de 2 hønene som jeg har nå har bynt og lakt egg kan jeg spise eggene kan det være en sykdom fra di andre som jør at jeg ikke kan spise egga eller kan jeg bare spise dem?
H.P. (21.01.2009)
Svar:
Eggene kan du nok trygt spise. Fugl kan dø av mange grunner, og det er umulig å si hvorfor høner plutselig dør. Men den som var 8 år og 2 måneder var nok gammel og mett av dage, og døde av aldersom. Få høner opplever å få leve til de dør en slik naturlig død, så dette var nok en heldig høne!
Roar Solheim (21.01.2009)
hønsehauk
Er det noe som skremmer hauken fra hønsegårder? hvordan holde den unna frittgående høns?
M.J. (21.01.2009)
Svar:
Hvis hønsene skal gå fritt uten tilsyn, må du nok dessverre regne med at hønsehauk av og til kan ta en av hønene. Skal du sikre dem mot hauken, må du lage en sikker hønsegård med skikkelig metallnetting både i veggene og over taket av hønsegården. Da kan hønene gå utendørs trygt. Jeg har selv hatt høner som fikk gå fritt ut og inn fra hønsehuset til en slik hønegård. Når vi var hjemme og ute i hagen, kunne vi slippe hønene ut fra hønsegården. Så lokket vi dem inn igjen når vi gikk inn. dDette fungerte helt bra. Husk at høner er særdeles lett bytte for rever, grevlinger, hauk og evt. også kongeørn, og de vil derfor alltid være fristende å forsøke å fange. Du kan ikke drive "krig" mot frittlevende jegere, derfor er det sikring og vern av hønene som er det beste, i form av en sikker innhegning.
Roar Solheim (21.01.2009)
Hvilken rovfugl kan dette være?
Den ble fotografert i Kristiansand. Fuglen sirklet høyt oppe på himmelen en stund, før den ble jaget vekk av masse småfugler.
Hønsehauk?
S. (21.01.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en spurvehauk. den blir ofte mobbet av småfuglene, som den jakter på. Ved å mobbe hauken, gir fuglene den beskjed om at den er oppdaget, og ikke lenger kan drive overraskelsesjakt. De forsøker å plage rovfuglen slik at den flyr sin vei.
Roar Solheim (21.01.2009)
Stripegås
For noen år siden fikk vi besøk av 6 stripegjess. De landet på plenen hos oss. De virket ikke veldig sky da vi var 5-10 meter fra de.. De lå og koste seg i hele dagen. Om kvelden fløy de et par runder før de forsvant. Men dagen etter kom de tilbake og ble en stund. Fikk tatt noen fine bilder. Er det uvanlig at de kommer så nær? Flott opplevelse
M. (19.01.2009)
Svar:
Stripegjess hører til i Øst-Asia. Alle stripegjess som opptrer i Norge er nok rømte tamfugler. Derfor er det kanskje ikke så unaturlig at de ikke er redde for folk, og kan oppholde seg nær dere. Det var nok dette som skjedde da dere fikk besøk. Men det var uvanlig mange fugler samtidig.
Roar Solheim (20.01.2009)
Hubro
Hei!! Jeg lurer på om det er mulig å få hubro til å hekke i kasse,i så fall hvor stor kassen bør vere og hulldiameter og egnet plassering.
J.C. (18.01.2009)
Svar:
Hubro vil ikke hekke i en vanlig fuglekasse slik f. eks. kattugle gjør, fordi den ikke er en hulltrehekker. Hubroen er en bakkehekker, som gjerne legger reiret innunder en busk, en rotvelte eller innunder et overhengende berg. Det betyr at det KAN gå an å bygge et lite "skjul" oppunder en bergvegg som gir tak over en reirgrop, og gjerne beskyttelse på to til tre sidevegger. En slik innretning kan gi hubroen en tørr hekkeplass som er beskyttet mot snø og regn. Men for at en hubro skal kunne bruke en slik "kasse", må den plasseres i terrenget på steder hubroen ville velge å hekke selv. Den beste måten å finne slike steder på, er å få kontakt med noen som kjenner artens hekkeplasser av erfaring.
Roar Solheim (20.01.2009)
Måke svelget stor sluk
Hei.
Jeg har sett en måke svelge en fisk med en stor sluk inni med 4 kroker.
Jeg synes de som gjorde det var veldig slemme selv om jeg ikke hvet va de heter.
kan måken fordøye sluken eller vil den lide å dø?
S. (19.01.2009)
Svar:
Det er ikke godt å si hva som kan skje. Dersom kroken satt inne i fisken, og ikke kom direkte i kontakt med svelg og hals på måka, kan det hende at den blir kapslet inn i en gulpebolle og siden gulpet opp av måka. Men dersom kroken er løs fra fisken når måka svelger den, kan den sette seg fast i måkas svelg og skade den slik at den dør. Hvis dette ble gjort med hensikt, er det grovt ulovlig og uomtenksomt dyreplageri!
Roar Solheim (20.01.2009)
hvordan bli en ornitolog
jeg er en 12 år gammel gutt som har lyst til og bli ornitolog i fremtiden,men hvilken skoler eller linjer må jeg ta for og bli ornitolog.
S.B.E. (19.01.2009)
Svar:
Hallo Sondre,
Så morsomt at du vil jobbe med fugl! Det viktigste du trenger å gjøre, er å utvikle interessen din fram til du er ferdig med videregående skole. Ornitolog er ikke egentlig en yrkestittel - de fleste av Norges ornitologer er folk i alle aldre som har fugl som hobby og hovedinteresse. Noen har studert biologi, økologi og kanskje fugl som spesiellt valgt område ved ett av landets universiteter. Noen av disse igjen arbeider kanskje med fugl som fag på heltid. Det viktigste du kan gjøre er å forsøke å finne andre som også er interessert i fugl, så har du noen å dele erfaringer med, og å lære av. Dersom du ikke finner noen på din egen alder, så undersøk om det finnes en lokal ornitologisk forening nær der du bor. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og se under organisasjon, der finner du oversikt over lokallag og kontaktpersoner. Da jeg selv var på din alder, var det mange andre som var interessert i å sette opp fuglekasser, og å se på fugl i våtmarksområdet Åkersvika ved Hamar. At flere hadde samme interesse, gjorde at mange fortsatte å se på fugl og å holde på med fuglekasser. I Hedmark gjør mange av dem dette fremdeles, 40 år etter at de startet på din alder! Det viktigste du trenger som hjelpemidler, er en kikkert, en fuglehåndbok, og en notatbok hvor du kan skrive ned det du ser og opplever. Det er det beste hjelpemiddelet til å huske når, hvor og hva du har sett! Lykke til!Roar Solheim (20.01.2009)
Hvilken ugleart er dette?
Denne ugla(?) var stadig å se på et uopprbeidet jorde og i småskogen.
Det var også flere halvstore rovfugler å se ved flere anledninger. Har du noen ide om hvilke rovfugler som holder til på Dovre/foten av Rondane?
Tusen takk for usedvanlig rask respons på mine to andre forespørsler!!
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Trolig er den på musejakt. Jordugla jakter ved å fly lavt over gress- og engmark, myr, hogstflater o.l. I sommer hekket en del jordugler fra Jotunheimen til Rondane og Dovre.
Roar Solheim (18.01.2009)
Gråsisik
det ser ut til at jeg har fått besøk av gråsisik. De er ganske tallrike, men jeg har sett bare en med den typske røde flekken i pannen og rosa/rødt bryst. Hvor store fargevariasjoner er det i denne arten?
løvmeis.Hva skiller disse?
O. (18.01.2009)
Svar:
Det er bare voksne hanner som har tydelig rosa bryst. Ungfugler og hunner mangler dette. Gråsisiken har tydelig streker på over- og undersiden. Løvmeisen har rene grågrønne farger uten flekker og streker. Gråsisiken har kjegleformet, kort finkenebb, mens løvmeisens nebb er smalere og noe lengere.
Roar Solheim (18.01.2009)
Mer fugl på Dovre
Hvilken fugl er dette? Når den flyr ser det ut som om vingene er sorte og ikke grå.
Hvor er den mest utbredt? Og hva lever den av?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Dette er en vipe - kanskje den vadefuglen som er lettest å kjenne igjen på tegninger og mønstre. Den hekker langs kysten, i jordbrukslandskapet og på myrer og våtmarker over hele Norge
Roar Solheim (18.01.2009)
Fugl på Dovre
Jeg så denne fuglen sammen med en voksen og to barn i sommer. Trodde hegrene hadde tilholdssted langs kysten?! Eller er ikke dette hegre?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Hallo,
nei, dette er et flott bilde av en trane! Den hekker på myrer i skogslandskapet, og opp mot fjellet. I tillegg er tranene i ferd med å erobre kulturlandskaet og å bli en jordbruksfugl. Vi vil nok stadig se fler og fler traner som hekker nær folk, slik de bl. a. gjør i Tyskland, Finland og Sverige.Roar Solheim (18.01.2009)
Overvintrende trekkfugl
Er ikke noen ivrig fugletitter, men har lagt merke til flere vanlige trekkfugler, overvintrer her på Andøya, de senere år. Gråtrosten er nå blitt vanlig i stort antall. Likeså sidensvans. Det var mye rognebær etter sist sommer, men de er snart oppspist. Tårnfalk er også observert nå i mørketida. Både havørn og kongeørn, som trekker lengre sør langs kysten i mørkeste vinteren har gitt seg igjen. Har funnet oppspist orrfugl tidlig i januar, jeger uvisst. Nå på mildværsdager er det nesten et vårlig liv i skogsområder som før har vært ganske så stille. Er dette observasjoner andre også har gjort, eller er det bare noe jeg innbiller meg ?-)
R. (18.01.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale forholdene på Andøya, men det du observerer er nok noe andre opplever også andre steder. Mange fuglearter trekker bare for å slippe unna snøen, dvs de trekker vanligvis til Sør-Norge eller kontinentet. Disse artene vil ofte forsøke å overvintre hvis kulde og snø drøyer på høsten. Dersom vintrene blir mildere over flere år, kan du raskt merke at det er flere av disse fuglene å se om vinteren. Jeg kommer fra Mjøstraktene. Der var gjerdesmetten en svært uvanlig fugl på 1970- og 1980 tallet, fordi vintrene var snørike og kalde. I dag er det langt flere gjerdesmetter å se, både om sommeren og delvis også om vinteren. Dette har nok sammenheng med mildere vintre. De siste 30-40 årene har svarthvit fluesnapper (som trekker fra tropisk Afrika), forskjøvet trekket nesten 2 uker tidligere, dette trolig også på grunn av at våren begynner tidligere enn før.
Roar Solheim (18.01.2009)
Spørsmål:
Hei. Så disse to svømte sammen med en flokk med Stokkender. Så lurte da på hva slags fugl det er? Finner de ikke i noen bøker eller på nett.
E.V. (16.01.2009)
Svar:
Dette er trolig to kryssninger mellom stokkand og en eller annen slags tamand (som opprinnelig stammer fra stokkand).
Roar Solheim (16.01.2009)
Hekker trekkfugler flere ganger?
Hei! Lurer på om trekkfugler som hekker i Norge om sommeren, hekker andre steder på vinteren? Vil tro at tempraturene på overvintringsområdene er tilnærmet det vi har i Norge om sommeren for enkelte av fugleartene..'
Takk for svar!
A. (16.01.2009)
Svar:
Dette er et meget sentralt spørsmål! Trolig hekker ingen av de tropiske trekkfuglene i tropene. Mange av artene er bare hos oss i 3-4 måneder, resten av året i Afrika. Da kan man heller spørre hvorfor de i det hele tatt flyr langt mot nord til oss for å hekke. Hvorfor hekker de ikke i Afrika? Svaret ligger i den store forskjellen mellom vinter og sommer i nord. Svært få arter og mengder av fugl kan overleve kalde og snørike vintre. Når sommeren kommer, er det lys 24 timer i døgnet nord for polarsirkelen. Det betyr at plantene vokser veldig raskt, og insektmengdene eksploderer. Det blir plutselig mye mer mat enn hva de få artene og mengdene av fugl som overlever vinteren hos oss klarer å spise opp. Kort sagt ligger et enormt matfat og venter, nesten uten konkurranse fra stedegne fuglearter. DETTE er det som lokker tropefuglene nordover for å hekke hos oss. Selv om de har lang flyvei, så lønner det seg å fly til oss å hekke, fordi de kan legge flere egg, og ungene har større sjanse til å overleve enn i tropene. Under siste istid, for bare 10.000-18-000 år siden, var dette trekket mye kortere, kanskje bare fra nordkanten av Afrika og tvers over Middelhavet. Med isens tilbaketrekking og vegetasjonens forsvinning i Sahara, har trekkfuglene fra tropene raskt måttet tilpasse seg mye lengre trekkveier. Til tross for dette kommer de. Det kan vi bare glede oss og undre oss over.
Roar Solheim (16.01.2009)
Hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Hyde Park i London i Desember.
S. (15.01.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost som er delvis albino, hodet er hvitt. Det var en flott, og litt uvanlig kombinasjon, selv om det ikke er uvanlig å se flere av trosteartene med slik delvis albinisme.
Roar Solheim (15.01.2009)
Ringmærke
Dette er ikke et spørgsmål, men en oplysning om, at vi i vores have her i Thisted, der ligger i Thy(Danmark), har fundet en død fugl, som var ringmærket.
På ringen står der følgende:
8L 62703
Stavanger
MUS. Norway
Jeg tænkte, at den ornitolog, som har ringmærket fuglen gerne ville vide, hvordan det var gået den.
Med venlig hilsen
Kirsten Jensen
Gartneralle 5, DK - 7700 Thisted
K.J. (14.01.2009)
Svar:
Send opplysningene direkte til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum; e-post:
olav.runde@stavanger.museum.no
Da får du raskest svar på hvor og når fuglen er merket. Siden den er merket, kan den ha vitenskapelig interesse. Hvis du kan pakke den inn og legge den i en fryseboks, kan det være at et dansk museum (Århus eller København) ønsker å ivareta den.Roar Solheim (15.01.2009)
Spett på brett
Hvordan kan jeg få spetter på fuglebrettet?
D. (14.01.2009)
Svar:
Hakkespettene må ha mat som de kan hakke løs biter fra. Fett er ypperlig. Halve kokosnøtter, meiseboller og fåretalg i metallnett kan trekke til seg flaggspett, dvergspett og gråspett. Selv har jeg bilde av en gråspett som hakker løs smuler fra et helt, tørt kneipbrød som var spikret fast på en furustamme. Solsikkefrø og andre frøsorter er ikke ettertraktet blant spettene.
Roar Solheim (15.01.2009)
Død hønsehauk
Min mor fant en ung død hønsehauk i en park i Gjøvik sentrum. Er mest kråkefugler der. Fuglen lå under en stor furu og har vel dødd av sult? Er mest kråkefugler der. Ingen synlige skader i alle fall.
Den er ringmerket med nr: 3014515, Stavnger museum, Norge.
Spørsmålet mitt er hvor jeg gir beskjed og om jeg da får vite om den r merket i Stavanger og har flydd hit eller om den er merket her osv.
T.L. (14.01.2009)
Svar:
Det er stor sannsynlighet for at fuglen har dødd av sult. Det er Stavanger Museum som er sentral for ringmerkingen i Norge. Det betyr at alle ringfunn og rapporter om kontroller av ringmerkede fugler skal sendes dit, men fuglen er sannsyn ligvis merket et annet sted i Norge. Dersom den er merket i 2008, kan det ta litt tid før dere får svar på hvor og når den er merket. dette fordi ringemrere rundt omkring i Norge sender rapport om hva de har merket ved hvert årsskifte, og disse opplysningene må sentralen legge inn i sine dataarkiver før de kan finne svar på spørsmålet ditt. Send rapport om funnet til:
olav.runde@stavanger.museum.no
Siden fuglen er ringmerket, er den av vitenskapelig interesse i museal sammenheng. Det er derfor fint hvis dere kan pakke den inn og legge den i fryseboks.Roar Solheim (15.01.2009)
Halsvridning human avliving av fugl?
Hei.
Jeg lurer på om det å vri om halsen på fugler er human avliving. Jeg har tidligere hørt at dette er en veldig smertefull og vanskelig måte å avlive fulger på fordi de har så mange sener og ben i halsen. Er det forskjell på hva slags fugleart det er? F. eks ei Røy?
R. (12.01.2009)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert. Hvis en vet hva en skal gjøre, kan halsen på en fugl knekkes over forholdsvis fort. Hvis du skal avlive en fugl raskest og med minst mulig fare for lidelse for fuglen, er det trolig best å slå den i hodet med et trestykke, jernrør eller lignende. Da knuser du kraniet på den, og det blir "svart" momentant. Det er som å slå av hovedbryteren. Men denne metoden krever at fuglen holdes fast, slik at du ikke risikerer å bomme eller treffe skjevt. Da kan du forårsake unødig lidelse og smerte. Slag mot hodet er trolig den mest effektive avlivingsmetoden på alle håndterbare dyr, fra fisk til små pattedyr og fugler.
Roar Solheim (14.01.2009)
fuglekasser
hva bør størrelsen på fluesnapperkassene være og størelsen
på åpningen
P.S. (14.01.2009)
Svar:
Hvis du bruker planker på ca 15 cm bredde, kan du kappe sidene i ca 26-30 cm lengde. Lag et hull som er 3,2 cm i diameter (svarthvit fluesnapper kan nok gå inn i hull helt ned til 2,8 cm diameter). La taket stikke litt ut over fronten. Lag kassa slik at det er taket som åpnes. Hvis du lager bakstykket lenger enn sidene og fronten, kan baksiden stikke opp, og du kan feste taket med hengsle mot bakstykket. Da er det lett å åpne og kontrollere kassa. Fest kassa på et tre, ca 1,5-2,5 meter over bakken. Sett den gjerne på en greinstump, og slå ståltråd rundt både kassa og treet. Fest tråden litt slakk, og stramm med pinner mellom treet og tråden. Du kan gjerne bore noen 3 mm dreneringshull i bunnen av kassa. Fluesnapperkasser er omtalt i bladet Fuglevennen nr 1 2008 (sjekk Norsk Ornitologisk Forening).
Roar Solheim (14.01.2009)
Løvsanger ?
Hei På tur på Filefjell i sommer tok jeg noen fuglebilder. Er litt usikker på om det er løvsanger. Sender med bilde av fuglen. Bildet er tatt på ca 1000 meters høyde i bjørkekratt i juli måned.
T.O.R. (11.01.2009)
Svar:
Dette er vår mest tallrike fugl, løvsanger, som du også foreslår. Grunnen til at den er vår mest vanlige fugl er blant annet at den er utbredt fra kystskogen og helt opp til tregrensa mot fjellet.
Les mer om løvsanger på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9437Morten Ree (12.01.2009)
fremmed fugl
vi har skutt denne fugelen på fjellvaten
vilken fugel er det tro
(ønskes svar)
A.N.F. (17.12.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en ungfugl av toppand. Men vær oppmerksom på at ungfugl av bergand er svært lik ung toppand.
En vesentlig sak angående disse to artene er at toppanda kan jaktes på mens berganda er fredet.Morten Ree (12.01.2009)
fugletrekk
Hvorfor er ofte ikke plogen fuglene flyr i helt symmetrisk? Enkelte ganger har jeg observert at det er mange flere fugler på den ene siden av plogen enn den andre. Og hvorfor hender det noen ganger at noen fugler flyr ut av formasjonen?
N.N (11.01.2009)
Svar:
Når fugler flyr såkalt i plog, så er det ikke plogformasjonen som er interessant for fuglene. Det er plasseringen av den enkelte fugl i forhold til den som flyr foran som er avgjørende. Ved tuppen av vingen til en stor fugl skapes et drag i lufta. Når fuglen bak flyr bak vingetuppen på fuglen foran, får den redusert luftmotstanden med ca 20%. dette er mye energi spart, og derfor flyr store fugler (gjess, traner, storker) primært etter hverandre på en skrå linje. Dersom det flyr en fugl bak hver av vingespissene til lederfuglen, vil det kunne dannes en plogformasjon, men det skal mye til at det tilfeldigvis blir like mange fugler i hver av "vingene" av plogen. derfor ser som regel en "plog" skjev ut. Innimellom slipper lederfuglen seg tilbake, slik at en ny må overta rollen som "drahjelp".
Roar Solheim (11.01.2009)