Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 612 til 46 661 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Stor fugleflokk
Såg ein stor flokk fuglar på avstand, umogleg å observere enkeltindivid,men dei verka små.Opservert i slutten av januar på Sunnmøre.Sannsynlegvis ein trekkfugl, ev streiffugl. Kva slags fugl kan det vere?
P.S. (03.02.2009)
Svar:
Vanskelig å si uten en draktbeskrivelse, men små spurvefugler på denne årstiden i store flokker er gjerne sisiker. Gråsisiken har en sterk forekomst denne vinteren, og det er mulig det er denne arten du har sett.
Magne Myklebust (17.02.2009)
taksvaler
vi har sommerhus som vi har taksvaler som bygge rede hvordan skal vi holde svalne borte så vi kan male hytta
P.A. (14.02.2009)
Svar:
Det beste er jo da å male hytta enten før taksvalen kommer om våren eller etter at de har dratt om høsten. Eksempelvis skal april til første halvdel av mai kunne gå bra, og fra midten av august og utover er taksvalene nok borte fra hekkeplassene.
Magne Myklebust (17.02.2009)
stilits
Sist helg så vi en liten flokk med stilits innenfor Ålesun. Er det en vanlig fulg her?
N.N (13.02.2009)
Svar:
Stillits er en sjelden art i Møre og Romsdal! Nærmest hekker den på Østlandet nord til Mjøsa. Utenfor hekkeområdene dukker det opp småflokker vinterstid, men vi spekulerer på om disse fuglene har sin opprinnelse lenger øst enn Norge.
Du kan lese mer om stillits her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096Magne Myklebust (17.02.2009)
Hva i all verden ?
Hei ! Natt til i dag , 14. til 15. febr.ca.kl. 0030 observerte jeg følgende like over hustaket:3-5 raskt flygende "fugler" (?) med tydelig vannrett "lysstripe" bak. De fløy med raske vingeslag (tjiff-tjiff-tjiff osv.) og gav fra seg en regelmessig pipelignende lyd. Så dem i ca.6-8 sek.
K.K. (15.02.2009)
Svar:
Det kan ha vært kvinand du har hørt og sett. Denne arten har en høylytt og ringende plystrelyd som lages av vingene i flukt. Den vannrette «lysstripa» kan kanskje være forårsaket av lys buk eller lyst vingespeil.
Magne Myklebust (17.02.2009)
Rugde
Hva spiser en Rugde? Vi har funnet en forkommen Rugde som sikkert ikke finner mat nå som det er så mye snø.
N.N (15.02.2009)
Svar:
Meitemark er et viktig næringsemne for rugde. Den tar imidlertid også en god del insekter, edderkopper, tusenbein osv. Om vinteren tar den nok alt den kommer over av «småkryp». Den holder derfor gjerne til i tette skogholt om vinteren med moderat eller manglende snødekke, gjerne med fuktige pytter osv. som ikke har fryst igjen.
Litt planteføde inngår også i kosten, men i hovedsak lever rugda av animalsk føde.Magne Myklebust (17.02.2009)
Hva slags ugle er dette?
Hei
Denne ugla ble ertet av mange skjærer utenfor huset mitt i Nittedal lørdag morgen. Var heldig å få tatt noen bilder av den før den fløy avgårde... Hva slags ugle er dette?
C.H. (14.02.2009)
Svar:
Dette er ei kattugle. Du kan lese mer om den på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5750.
Frode Falkenberg (16.02.2009)
foring
hei kann man mate ender og svaner? dei bruker å drar når dei ser folk, kann de bli tamme etter en stund?
J.F. (26.01.2009)
Svar:
Ja, du kan mate ender og svaner. Noen arter er mer tillitsfulle enn andre, men de fleste blir normalt litt mer avslappet til mennesker når man mater de. Husk at ville fugler er ville fugler uansett om du opplever de som tamme. Vær varsom og ikke ta på eller stress fuglene unødvendig.
Frode Falkenberg (16.02.2009)
Hauk
Er dette en spurvehauk?
Å. (16.02.2009)
Svar:
Ja, dette er en spurvehauk. Et flott bilde!
Frode Falkenberg (16.02.2009)
Rødnebb-ternas trekkrute
Hvor går rødnebb-ternas trekkrute på vei mellom polene? Flyr den for eksempel over Italia? Og hvor mellomlander den?
E. (13.02.2009)
Svar:
Rødnebbternas trekkveier kan du se illustrert her: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c7/Sterna_paradisaea_distr_mig.png. Rødnebbterna er ingen vanlig art i Italia. Les forøvrig mer om rødnebbterna på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4707&vis= og på (engelsk tekst) http://en.wikipedia.org/wiki/Arctic_Tern.
Frode Falkenberg (16.02.2009)
fremmed fugel
hvilken fugle er dette(ikkje like stor som kråke)
J.F. (15.02.2009)
Svar:
Bildet viser en svarttrost. Mer informasjon om svarttrosten finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084
Frode Falkenberg (16.02.2009)
kattugle og kvinand
Hei. Jeg lurte på hvor høyt kassene til kvinand og kattugle skal henges. lurer også på om det er nødvendig å ha spon i kassen
T. (11.02.2009)
Svar:
Du får svar på alle disse spørsmålene og mange flere ved å lese eldre Fuglevennen på nettet:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Se spesielt på Fuglevennen 2 - 2006 og Fuglevennen 1- 2004.Frode Falkenberg (16.02.2009)
Lappfiskand
I vintersesongen er det flere fuglearter som benytter Kviturpollen som oppholdssted. Bl.a. en fast stamme av knoppsvaner, skarv og diverse typer ender.
Vi mener også å ha observert en lappfiskand her ganske nylig. Er det en skjelden fugl på våre kanter?
S.J.S. (13.02.2009)
Svar:
Lappfiskanda er en sjelden vintergjest i Hordaland. Det er årlig et sted mellom 5 og 10 individer innom fylket, og de aller fleste er å finne i Kalandsvatnet i Bergen: http://fuglar.no/lokaliteter/lok/kaland.php
Jæren i Rogaland er forøvrig den viktigste overvintringsplassen for lappfiskeand i Norge, men den er langt fra vanlig der også. Vi er interessert i alle observasjoner av lappfiskand, så om du ser en så vil jeg oppfordre deg til å rapportere den inn i databasen http://www.artsobservasjoner.no/fugler/ eller sende en e-post med omstendigheter til oss.Frode Falkenberg (16.02.2009)
canada gjess
hei hvordan ser en forskjell på en hunn og en han?
N.N (10.02.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å kjønnsbestemme kanadagjess. Hunnen er riktignok noe mindre av størrelse enn hannen.
Frode Falkenberg (11.02.2009)
Er dette en Falk?
Lurer på hva slags fugl.Beklager kvaliteten på bildet,men håper dere kan si meg hva dette er.Ble tatt på Smøla for noen dager siden da jeg kjørte bil.
B.I.M. (10.02.2009)
Svar:
Dette er en vandrefalk. Fuglen er ikke voksen, men i sitt første leveår. Mer om vandrefalken finner du på: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229
Frode Falkenberg (11.02.2009)
Patagonisk falk?
Så denne falklignende fuglen i det sørargentinske Patagonia i november 2008. Hvad kan det vare?
K.T.M. (03.02.2009)
Svar:
Dette er ingen falk, men en kjerrhauk. Det finnes en del arter i verden, men alt tyder på at din fugl er en bendelmyrhauk (Circus cinereus). Arten heter Cinereous Harrier på engelsk. Flotte bilder!
Frode Falkenberg (04.02.2009)
Gulnebblom?
Idag 4.2, så vi en kjempestor lom i Altafjorden. Har sett den flere ganger om vinteren. JEg er sikker på at den er større enn storlommen. Så den en gang sammen med storskarven, og den var jevnstor. Svart over det hele (den synlige delen), svart hode, svart nebb, noe hvitt mønster i siden. Lå veldig lavt ivannet. Kan det være gulnebblom eller Islom? Andre ganger jeg har sett den har den flydd med høy hastighet, og da så jeg at den var hvit under.
E.K. (04.02.2009)
Svar:
Ja, dette høres ut som en is- eller gulnebblom. Det mørke nebbet kan tyde på islom.
Frode Falkenberg (04.02.2009)
foring
Hva kan jeg gjøre for å holde skjærene vekke fra meisebollene ???
N.N (26.01.2009)
Svar:
Du finner gode tips til hvordan du lager en foringsplass der skjærene ikke slipper til på side 8 og 9 i Fuglevennen nr. 2/2007. Bladet kan du laste ned her: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (31.01.2009)
Hvilken fugl er dette ?
Jeg mener jeg har gått igjennom det som er av bildegallerier uten å finne ut hva slags fugl dette er. Den er veldig lite menneske sky og elsker nøtter som legges ut. Gjerdesmett farger, men alt for stor. Dette har nå blitt et lite prosjekt for hele familien og vi håper at du har et svar til oss :)
C.M. (29.01.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
hva er dette
hva slags fugel er det på bildet?
den spiser fuglemat i buska og på bakken(også brød)
er på størrelse med en skjære og spurve hauk...
er ingen i familien som vet hva det er..
håper på svar..
K. (27.01.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av ei nøttekråke! Les mer om den på:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232, http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131 og http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpFrode Falkenberg (29.01.2009)
stork
for en uke siden så jeg en stor fugl nede ved fossen hos meg jeg sjeked i fugle boken men den eneste fuglen som lignet var storken er det mulig at den kan være på østlandet mit i vinterend
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Stork er en meget sjelden art i Europa om vinteren. Et individ overvintrer i år på Hamar, noe som er meget spesielt. Det er mer sannsynlig at du har sett en gråhegre.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
Mat til troster
Hva slags mat er best for måltroster og svarttroster? Begge er ofte på besøk, men de holder seg mest på bakken under foringsplassen (utsatt plass p.g.a pus)
M.H. (28.01.2009)
Svar:
Troster er glade i bær og frukt. Heng de gjerne opp i trærne slik at de ikke er så utsatt for katter. Dobbeltsjekk forøvrig måltrostene dine mot rødvingetrost. Sistnevnte overvintrer fåtallig i Norge, mens måltrosten er en sjelden fugl hos oss om vinteren.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
Tretåspett?
Hei!
Søndag morgen (igår) var jeg tidlig ute å styra rundt huset mitt. For å ha det litt moro tok jeg med meg kråke-lokken. (bruker å erte sjura og kråka på berget her)
Så dukket denne artigkaren opp! Den satte seg 3-4 meter fra meg å kvitret og pep. Når jeg gikk fulgte den etter meg. Jeg gikk rundt huset med den rett over hodet mitt helt til jeg kom på forsida. Den var utrolig tillitsfull. Jeg har sett i fugleboka mi og har funnet ut at det sannsynligvis er en TRETÅSPETT! Er den vanlig her i Indre Troms? Har hatt flaggspett her et par ganger, men aldri sett denne før. Har flere bilder av den.
Vennlig hilsen
Anders Hoffmann
Bardu
Tlf 408 408 02
N.N (26.01.2009)
Svar:
Hei! Jeg svarte deg akkurat på en annen e-post med samme spørsmål. Uansett, dette er ei nøttekråke, og den er sjelden i Troms. Gratulerer med et fint funn! Sannsynligvis er dette av den østlige underarten macrorhynchos, pga. funnplass og ikke minst det brede hvite endebåndet på stjerten. Mer om nøttekråker fra øst her: http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.php
Frode Falkenberg (27.01.2009)
er dette en sisik?
jeg har gråsisik på foringsplassen. nå er det kommet en som ligner, men den er ren grå, litt lysere under, og med rødbrun flekk på hodet. hva kan det være?
Kari.
N.N (23.01.2009)
Svar:
Det kan nesten høres ut som om du har sett en munk hunn. Ta en titt på http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images.aspx?art=659&art_leaf=True&sex=2 og se om det kan stemme.
Frode Falkenberg (26.01.2009)
Fugler og viduer
Vi har mange vinduer på vårt hus. Jeg har klistret rovfugl siluetter på de fleste vinduene for at småfuglene ikke skal fly inn i vinduene. Det fungere meget bra bortsett fra dompappen som fortsatt kolliderer med vinduene. Har dompappen dårligere syn en de andre småfuglene? Eller er det noen annen grunn til det?
A.J. (25.01.2009)
Svar:
Desverre - dette har jeg ingen forklaring på. Det er ikke noen grunn til at dompap skulle ha dårligere syn enn andre småfugler, så hvorfor den har lettere for å fly på vinduene enn de andre, er det ikke godt å gi et svar på. det KAN jo tenkes at de ikke lar seg lure av den stillestående haukesilhuetten, og ikke gjenkjenner den som noe farlig. På den måten kan det tenkes at dompapen ved å være glupere enn de andre småfuglene faktisk lettere flyr sin død i møte - et paradoks frembagt av vår menneskelige oppfinsomhet i form av glassruter...
Roar Solheim (25.01.2009)
Mate ender
Jeg har lest litt om hva ender naturlig spiser, men jeg lurer på hva jeg kan ta med til endene i parken jeg går til her i Bergen?
Jeg har pleid å ta med brød, eller dele matpakka mi, men det er mange som sier at de ikke skal ha for mye brød. Jeg er der ganske ofte.
H. (25.01.2009)
Svar:
Det er ingen problemer å fore stokkendene i byparken med brød. De kan gjerne spise korn- og frøsorter, så brød er helt OK. Og du får masse fine næropplevelser med fuglene.
Roar Solheim (25.01.2009)
Grønn fugl - ca 30 i flokk
Ca 30 mindre grønnaktige små fugler i toppen på bjørk og mandge av dem i julenek og på fuglebrettet. Flere satte seg i snøen. Hvilkrn art kan dette være?
T.E. (25.01.2009)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha hatt besøk av en flokk med grønnsisik. De er frøspisende finkefugler som gjerne spiser frø fra bjørke- og orerakler. De kommer også gjerne på forplassen for å se etter mat.
Roar Solheim (25.01.2009)
Salmonella og fugler
Jeg hadde en dompapp på fuglebrettet som var veldig rund, det var ikke kaldt, selv om den oppførte seg sånn. Jeg fikk tips om at den hadde Salmonella, derfor har jeg tatt ned fuglebrettet, men savner det veldig, fuglene kommer ikke på samme måte på automater og meiseboller. Legger med bilde.
A. (24.01.2009)
Svar:
Denne dompapen ser ikke ut som en salmonellafugl. Men en dompap kan like gjerne ha flydd mot et vindu og fått seg en lettere hjernerystelse. Da vil den også blåse seg opp og bruse med fjærene for å holde varmen. Det betyr ikke automatisk at den har salmonella. Du kan nok trygt sette opp igjen fuglebrettet ditt!
Roar Solheim (25.01.2009)
Hegre?
Er det en hegre som har vært å spankulert i hagen våt i natt?
Bor i Grimstad. Vet at det er en hegre som holder til i området, men har ikke sett den helt oppi hagen. Den er vanligvis ganske sky.
S.N. (25.01.2009)
Svar:
Dette ser nok ut til å knne være gråhegrespor, ja! Det er ikke noen andre alternativer som finnes i distriktet for øyeblikket, og rundt Grimstad holder det seg hegrer hele vinteren. Men hva den ville i hagen din, er ikke godt på si.
Roar Solheim (25.01.2009)
Flaggspett
Hei
Har i mange år sett flaggspett rundt her jeg bor.Men i alle disse årene har jeg kun sett en enslig en!Er det vanlig at de alltid er alene utenom hekking?
K.H. (24.01.2009)
Svar:
Ja, det er sjeldent å se flere hakkespetter sammen i vinterhalvåret. De har gjerne hvert sitt vinterterritorium, og dersom en flaggspett har slått seg ned med en foringsplass i sitt område, så kan den gjerne jage andre flaggspetter unna.
Roar Solheim (25.01.2009)
Vintererle
Det yrte av fugl på en komposthaug på Stend i Fana en lørdag for 2 uker siden. Haugen var varm og snøen hadde tint av. Jeg er temmelig sikker på at jeg så en vintererle på denne haugen. Har aldri sett denne fuglen før, og finner få data om den. Finnes det nyere data om denne fuglen?
S.W.N. (24.01.2009)
Svar:
Vintererla er en erle som kan holde seg langs kysten, ved vann og vassdrag. Så det er ikke uventet at du ser den ved Fana. Vintererla har økt sin utbredelse i Sør-Norge de siste 20-30 årene, og er nå vanlig mange steder hvor den før var sjelden. Den hekker typisk langs vassdrag.
Roar Solheim (25.01.2009)
"Steppende" måker
Ser av tidligere innlegg at måkene er flinke å lære seg ting.
Jeg har observert måker som står på plenen og "stepper" mens de følger nøye med om det kommer en meitemark opp fra bakken, ser ganske humoristisk ut!
Følgte også med på en måke en gang som terroriserte en skarv som var flink til å dykke etter fisk. Hver gang skarven kom til overflaten så fløy måka rett bort til den slik at den slapp fisken... Dette syns jeg er ganske glupt av måka!Har dere observert noe lignende?
A.H. (23.01.2009)
Svar:
Dette er en velkjent måte for måker å søke næring på. Hettemåke og andre måker går på grunt vann, og stamper føttene mot grunnen, slik at børstemark og andre smådyr skremmes eller virvles opp slik at måke får tak i dem. Vipene går på jordene og holder den ene foten lit fram med slike stampende bevegelser. Dette har nok også sammenheng med markjakt å gjøre. Måka som tok fisken fra skarven gjorde også noe som er vanlig for måker, nemlig å rappe maten fra andre jegere. Måker kan stupe ned og snappe fisk fra uerfarne skarver, eller de kan stupe ned og snappe lange børstemarker som vadefugler med sine lange nebb har klart å trekke opp fra mudderet. Så også her har du observert en normal del av måkenes næringssøkadferd. Men det gjør jo ikke observasjonen mindre spennende for det!
Roar Solheim (25.01.2009)
Kattugla.
Hei. Var og gjorde ren uglekassen min i dag. Oppi låg det et dødt piggsvin. Ante ikke at ugla tok piggsvin, er det vanlig? Jeg vet at ingen mennesker har lagt det opp i der,og det går vel neppe klatret 4 m opp i en furu?
J.R. (23.01.2009)
Svar:
Dette er første gang jeg har hørt om piggsvin som er funnet i en uglekasse! Jeg kan garantere deg at det ikke er noen ugle som har fraktet den dit. Bare hubroen kan klare å ta piggsvin, og den drar dem ikke inn i kasser. Det er nok heller en mår som har tatt eller funnet piggsvinet, og har lagret det i kattuglekassa. Måren lagrer ofte mat den finner i uglekasser (f. eks. døde ekorn, fleskestykker og fett som den kan få med seg fra en foringsplass). Kattugla drar heller ikke med seg mat inn i kasser eller hultrær annet enn i hekkesesongen.
Roar Solheim (25.01.2009)
Orrfugl?
Denn Orrfuglen så jeg på fjellet i Ål, Hallingdal oktober 2008. Halen er tydelig som en orrhanes, men det er ikke noe rødt over øyet. Alle bøker jeg har lett har alle orrfugler veldig tydelig rødt ovet øyet.
K.W. (25.01.2009)
Svar:
Det røde over øyet er et felt som svulmer opp kraftig i orrfuglenes leiktid om våren. De har litt av dette om vinteren også, men det fjærløse feltet dekkes ofte av de mørke fjærene over feltet. Derfor ser du ikke noe rødt på denne fuglen.
Roar Solheim (25.01.2009)
HAVØRN..
Hvordan får havørnen oksygen?
Gjør havørnen noe nytte for mennesket?
;. (23.01.2009)
Svar:
Havørnen får oksygen li alle andre landlevende virveldyr som oss selv - den puster luft.
- Hvilken nytte gjør mennesket for havørnen? er et langt mer interessant spørsmål.Roar Solheim (25.01.2009)
rødstrupe?
jeg har en rødstrupe på fulebrettet,i Trondheim.Han har vært
her siden november. Er det vanlig.
A.H. (24.01.2009)
Svar:
De aller fleste rødstruper trekker ut av landet på høsten og drar til det sørvestlig Europa, noen helt til Nord-Afrika. De som velger å overvintre finner seg ofte en foringsplass å søke tilhold rundt. De er helst langs ved kysten og laverliggende bygder i Sør-Norge at rødstrupen ses vinterstid.
Les mer her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9703Morten Ree (24.01.2009)
fakta om dompap
hvordan lever den
M. (16.01.2009)
Svar:
Dompapen trives best i barskogen og lever et forholdsvis skjult liv i hekkesesongen. Men på vinteren streifer den rundt etter føde og besøker da ofte fuglebrett for å spise solsikkefrø. Den er utbredt over hele landet, men mer sparsom nordover til Finnmark. Både i Finnmark og på Vestlandet kan dompapen hekke i ren bjørkeskog.
Les mer om dompap i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12155Morten Ree (23.01.2009)
ROGNEBÆR
Jeg har besøk av de vanligste fugler på foringsbrettet om høsten og vinteren, men ingen av fuglene spiser av rognebærene.
Hva kan være årsaken?
M.S. (02.12.2008)
Svar:
De vanlige fuglebrettartene som meiser og finker spiser ikke rognebær. Det er trostene og sidensvansen som er spesialister på bær. Så hvis ingen har rørt rognebærene så tyder det på at du ikke har hatt besøk av disse fuglene, noe som er litt merkelig. Ofte venter de til bærene har vært frosset før de spiser dem.
Morten Ree (23.01.2009)
linnerle.
At det er en linnerle er det ikke tvil om. Det er nettopp derfor jeg har klart og rote meg frem på pc for å spørre.Det er nettopp min favoritt fugl.Den vippende halen kjenner jeg igjen hvor som helst.Men hva gjør den her nå?
H. (22.01.2009)
Svar:
Det er ikke godt å si hvorfor den har blitt igjen under høsten. Enkelte typiske trekkfugler kan bli hengende etter hvert år. kanskje er de i for dårlig kondisjon på det tidspunktet når de skal trekke, og hvis de kommer seg senere, så er det kanskje for sent? Vi vet rett og slett ikke hva som forårsaker slike etternølere, men vet at det hender. Lineler er ikke vanlige vintergjester. Hvis den kan klare å finne mat i form av insekter eller små kakesmuler (prøv å gi den finsmuldrete kakesmuler), så kanskje den kan klare seg. Forsøk også å få dokumentert fuglen med noen bilder - det hadde vært fint å få inn til bladet Fuglevennen! For øyeblikket holder det seg en stork ved Hamar - selv om det innimellom er - 20 grader! Den lever av mat som den finner på søpledynga, sammen med kråker, ravn og skjære!
Roar Solheim (22.01.2009)
linnerle
Vi har oppdaget at vi har en linnerle som forsyner seg av solsikkefrøene vi har i garagen.Og det nå på denne årstiden. Hvor vanlig er linnerlen på denne årstiden? Smart må den jo være som klarer å komme seg inn i en stengt garage.Vi bor på østlandet.
F.H. (22.01.2009)
Svar:
Beklager - men her tror jeg nok at dere har gjort en feilbestemmelse, inntil det foreligger et fotografi av fuglen som kan bevise at dette faktisk ER en linerle. For det første er det svært sjeldent at linerler forsøker å overvintre. Dernest vil en linerle ALDRI forsøke seg på solsikkefrø. Linerla er en ren insektspiser med en tynt og spinkelt nebb som ikke egner seg til frøspising, og i alle fall ikke til å åpne skallene på et solsikkefrø med. Dersom det mot formodning skulle være en linerle dere har som garasjegjest, så er det i alle fall ikke denne fuglen som forsyner seg av solsikkefrøene! Da må dere ha andre gjester i tillegg. Forsøk å få tatt et bilde av fuglen, så kan vi sikkert få oppklart om dette faktisk er en linerle, eller en annen fugl.
Roar Solheim (22.01.2009)
stor måke i england
hei denne store måken tok denne anden like ved hotelet i england
N.N (12.01.2009)
Svar:
Dette er en voksen svartbak som har tatt en liten and. Svartbaken kan opptre som rovfugl, og ta andre fugler, gnagere, rotter og kaninunger!
Roar Solheim (21.01.2009)
Kan man mate fugler med ukokt ris?
To spørsmål: I nærheten av der jeg bor legges det ut hard ukokt ris til spurver og duer. Tåler fuglene denne maten? Når det ikke er snø og alt vann er frossent, hvor får fuglene tak i væske?
K. (13.01.2009)
Svar:
Dette er trolig ikke noe problem, for frøspisende fugler er tilpasset å spise tørre korn- og frøsorter. Svelling i magen er neppe problem for dem, selv om vi mangler skikkelig dokumentasjon på fenomenet.
Fugl får vann fra maten de spiser. De skiller ikke ut flyende urin slik vi pattedyr gjør, men bare urinsyre som synes som hvite flekker i avføringen. Dermed beholder de mer av fuktigheten i kroppen. De kan spise snø for å få i seg vann. Om sommeren drikker fuglene vann hvis de er tørste.Roar Solheim (21.01.2009)
havregryn
Hei! Har hørt at havregryn ikke er bra å fore småfuglene med,spesielt ikke når det er kaldt, at de eser opp i magen og kan fryse i hjel. Ser likevel dette brukt i meisebolleoppskrifter. - Hva er rett?
E. (13.01.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn kan du trygt gi til fuglene.
Roar Solheim (21.01.2009)
HAVØRNEN!
Hvem er fienden til havørnen?
Har den noen konkurrenter?
A. (15.01.2009)
Svar:
Havørnenes største "fiender" er oss mennesker. Vi kan forstyrre dem under hekkingen, hogge ned reirtrær, fiske opp fisken som er mat for ørnene, og forgifte naturen slik at de dør. Tidligere ble havørnene også forfulgt, skutt og fanget. Etter at de ble fredet i 1968, og etter at de farligste miljøgiftene ble forbudt (DDT, PCB, kvikksølv), har havørnene i hele nord-Europa økt i antall og tatt tilbake gamle hekkeområder. I Norge har de bredt seg nedover Vestlandskysten til Agderkysten, og kanskje får i i de nærmeste årene også havørn som hekker i innlandet ved noen av våre innsjøer, slik de gjør i Sverige.
Roar Solheim (21.01.2009)
Hvor drar de hen?
Hei.
Jeg kan sitte og se ut i hagen fra vinduet, og se trekkfuglene dra og komme tilbake.
jeg lurte på hvor disse fuglene jeg kan finne i hagen drar hen.
Kan du si litt om hvilke fugler som drar hvor, og når de drar?
Hilsen Haldis Døvle Kalland.
H.D.K. (20.01.2009)
Svar:
De fleste fuglene du ser i hagen din i vinterhalvåret, holder seg her i landet. Men de kan streife en del omkring. Det behøver ikke å være de samme kjøttmeisene du ser på brettet gjennom vinteren, selv om det kan se slik ut. Troster og sangere som besøker hagen om sommeren, trekekr gjerne til England, eller mellom-Europa, og noen, slik som hagesanger, løvsanger og svarthvit fluesnapper, trekker helt til Afrika.
Roar Solheim (21.01.2009)
Foring
Kan jeg fore fuglene med havregryn?
D. (20.01.2009)
Svar:
Det kan du gjøre. Bruk lettkokte havregryn. Fugl fordøyer korn såpass raskt, at det neppe er noen fare for at de skal svelle i magen på fuglene, slik mange tror. Men vi mangler skikkelig dokumentasjon på dette fenomenet.
Roar Solheim (21.01.2009)
frittgåendehøner
hei jeg har hadde 6 høner og en hane og i sommer døde ene høna den var 8 år også 2 måneder etter døde kyllingen jeg rugde ut som gikk lag med høna kan det være sykdom fordi de 2 hønene som jeg har nå har bynt og lakt egg kan jeg spise eggene kan det være en sykdom fra di andre som jør at jeg ikke kan spise egga eller kan jeg bare spise dem?
H.P. (21.01.2009)
Svar:
Eggene kan du nok trygt spise. Fugl kan dø av mange grunner, og det er umulig å si hvorfor høner plutselig dør. Men den som var 8 år og 2 måneder var nok gammel og mett av dage, og døde av aldersom. Få høner opplever å få leve til de dør en slik naturlig død, så dette var nok en heldig høne!
Roar Solheim (21.01.2009)
hønsehauk
Er det noe som skremmer hauken fra hønsegårder? hvordan holde den unna frittgående høns?
M.J. (21.01.2009)
Svar:
Hvis hønsene skal gå fritt uten tilsyn, må du nok dessverre regne med at hønsehauk av og til kan ta en av hønene. Skal du sikre dem mot hauken, må du lage en sikker hønsegård med skikkelig metallnetting både i veggene og over taket av hønsegården. Da kan hønene gå utendørs trygt. Jeg har selv hatt høner som fikk gå fritt ut og inn fra hønsehuset til en slik hønegård. Når vi var hjemme og ute i hagen, kunne vi slippe hønene ut fra hønsegården. Så lokket vi dem inn igjen når vi gikk inn. dDette fungerte helt bra. Husk at høner er særdeles lett bytte for rever, grevlinger, hauk og evt. også kongeørn, og de vil derfor alltid være fristende å forsøke å fange. Du kan ikke drive "krig" mot frittlevende jegere, derfor er det sikring og vern av hønene som er det beste, i form av en sikker innhegning.
Roar Solheim (21.01.2009)
Hvilken rovfugl kan dette være?
Den ble fotografert i Kristiansand. Fuglen sirklet høyt oppe på himmelen en stund, før den ble jaget vekk av masse småfugler.
Hønsehauk?
S. (21.01.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en spurvehauk. den blir ofte mobbet av småfuglene, som den jakter på. Ved å mobbe hauken, gir fuglene den beskjed om at den er oppdaget, og ikke lenger kan drive overraskelsesjakt. De forsøker å plage rovfuglen slik at den flyr sin vei.
Roar Solheim (21.01.2009)
Stripegås
For noen år siden fikk vi besøk av 6 stripegjess. De landet på plenen hos oss. De virket ikke veldig sky da vi var 5-10 meter fra de.. De lå og koste seg i hele dagen. Om kvelden fløy de et par runder før de forsvant. Men dagen etter kom de tilbake og ble en stund. Fikk tatt noen fine bilder. Er det uvanlig at de kommer så nær? Flott opplevelse
M. (19.01.2009)
Svar:
Stripegjess hører til i Øst-Asia. Alle stripegjess som opptrer i Norge er nok rømte tamfugler. Derfor er det kanskje ikke så unaturlig at de ikke er redde for folk, og kan oppholde seg nær dere. Det var nok dette som skjedde da dere fikk besøk. Men det var uvanlig mange fugler samtidig.
Roar Solheim (20.01.2009)
Hubro
Hei!! Jeg lurer på om det er mulig å få hubro til å hekke i kasse,i så fall hvor stor kassen bør vere og hulldiameter og egnet plassering.
J.C. (18.01.2009)
Svar:
Hubro vil ikke hekke i en vanlig fuglekasse slik f. eks. kattugle gjør, fordi den ikke er en hulltrehekker. Hubroen er en bakkehekker, som gjerne legger reiret innunder en busk, en rotvelte eller innunder et overhengende berg. Det betyr at det KAN gå an å bygge et lite "skjul" oppunder en bergvegg som gir tak over en reirgrop, og gjerne beskyttelse på to til tre sidevegger. En slik innretning kan gi hubroen en tørr hekkeplass som er beskyttet mot snø og regn. Men for at en hubro skal kunne bruke en slik "kasse", må den plasseres i terrenget på steder hubroen ville velge å hekke selv. Den beste måten å finne slike steder på, er å få kontakt med noen som kjenner artens hekkeplasser av erfaring.
Roar Solheim (20.01.2009)