Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 429 til 46 478 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
FJÆRDRAKT
Hvilken fugl har gjennomsnittlig flest fjær på kroppen,og
anntall fjær.Hvor i verden har den sitt leveområde.
K.J. (17.01.2009)
Svar:
Det påstås at den fuglen som har mest fjær på kroppen er dvergsvane, ca. 25 000 fjær. Dvergsvanen hekker i arktisk tundra i Nordøstlige Russland. Overvintrer i nordvestlige Europa, påtreffes sjelden i Norge.
Morten Ree (05.03.2009)
Trepiplerke?
Hei På tur på Filefjell i sommer tok jeg noen fuglebilder. Er litt usikker på om det er trepiplerke. Sender med bilde av fugelen. Bildene er tatt på ca 1000 meters høyde i bjørkekratt i juli måned.
T.O.R. (11.01.2009)
Svar:
De to artene heipiplerke og trepiplerke er veldig like utseendemessig, men lever temmelig adskilt i hekketiden. Heipip hekker i åpent fjelllandskap og treløst kystlandskap, mens trepip holder til skogsterreng. Artene kan imidlertid påtreffes sammen i bjørkebeltet. Heipip foretrekker å sitte på bakken og både starter og avslutter sin sangflukt fra bakkenivå, mens trepip gjør dette fra en tretopp.
Synes det er vanskelig å si hvem av de to dette er ut i fra bildet, selv om sitteplassen i tretopp tyder på trepip så vil høyden over havet (1000m) indikere at det helst er heipip.
Mulig du la merke til hvilken atferd fuglen hadde før/etter bildet slik at du ut fra min beskrivelse bedre kan kunne artsbestemme den.Morten Ree (05.03.2009)
forsvarlig?
Jeg ser at noen er anbefalt å bygge et kanapp/Hus til småfuglene for å unngå at skjærer ol tar maten. Kan jeg bygge ett slikt bur med tett bunn? Eller er det på noen måte uforsvarlig? Jeg vil helst unngå at mat detter ut pga mus ol!
L. (04.03.2009)
Svar:
Du kan gjerne bygge med tett bunn, men kanskje en fordel å spenne over en netting med hullstørrelse ca. 2cm ca 10 cm over bunnen. Da unngår man at fuglene går å tråkker i avfallet.
Morten Ree (04.03.2009)
knoppsvaner i kvinnherad?
I vinter har det vore ei svane som har slått seg ned innerst i ei vik i fjorden i Ølve. I periodar med frost har den vore borte, men med ein gang isen er vekke kjem den tilbake. No i januar hadde den også med seg to fuglar til. Er det vanleg at svaner overvintrar i fjordviker i norge, og kan det stemme at det er knoppsvaner?
G.Å. (11.01.2009)
Svar:
Såfremt isforholdene tillater det så prøver etablerte knoppsvaner å holde seg i eller nær hekkeområdet også på vinteren. Unge og enslige svaner vil ofte trekke til kyststrøkene i Danmark og Sverige. Les mer om knoppsvanen i Norsk Fugleatlas;
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3422Morten Ree (04.03.2009)
hegre
kor stor fisk er den største ein grå hegre kan spise?
..og svarer du på spørsmål angående tamrotter??
F. (07.01.2009)
Svar:
Gråhegren lever for det meste av småfisk, en del mus, vånd, frosk og insekter, og en og annen fugleunge. Den tar nok sjelden fisk på over en halv kilo, men det finnes sikkert noen ekstremtilfeller, ettersom det finnes bilder av en hegre som sluker en hel kanin!
Morten Ree (04.03.2009)
??
vet du om en internett side, hvor jeg kan finne ut litt om pingviner? jeg er meget interesert.
N.N (30.12.2008)
Svar:
Her finner du noen fakta om pingviner:
http://web3.aftenbladet.no/magasin/article250636.ece
Og her er en internettside om pingviner:
http://www.pinguins.info/Engels/index_eng.htmlMorten Ree (04.03.2009)
Knoppsvaner
Hei
Vi har fulgt er knoppsvanepar i ca 1 år nå. De jagde fjorårskullet tidlig i vår og kom tilbake for å vise frem sine nye unger slutten av mai/tidlig juni.
Vi har støtteforet en stund, og ser nå tydelig forskjell på siste kull at de har utviklet seg mye fortere en forrige kull da de allerede har begynt å få hvite fjær og ganske store deler av kroppen. Gjør vi en feil ved å støttefore dem. Vi lurer på om støtteforingen har gjort ungene store " litt for fort". Vet det er egoistisk av mate dem, men det er veldig koselig å ha dem i hagen å kunne studere dem nært gjennom hele året. Fikk med oss når foreldrene skiftet vingefjær i sommer i hagen og har nå en stor pose Svanefjær. Skulle ønske vi kunne merke dem for å kunen se om de kom tilbake samt se forskjell på han og hun. Synes det er vanskelig å se forskjell av og til.
T.T. (29.12.2008)
Svar:
Et veldig morsomt bilde. Dere gjør ikke noen skade ved å fore disse fuglene, de voksne svanene sørger sikkert for å ta med sine barn ut til næringsrike vann og vassdrag slik at de får variert og riktig kosthold i tillegg. Svanene blir gamle fugler, så dere kan nok få glede av dette paret i en årrekke. Det drives litt fargemerking av slike store fugler, helst ved å sette merking rundt halsen, men dette må i såfall gjøres av ornitologer som har ringmerkingslisens. Jeg anbefaler at dere ikke gjør dette, da en slik innfanging vil stresse fuglene og kanskje vil de også sky området.
Morten Ree (04.03.2009)
skjær plager hunden min.
jeg har et problem med masse skjær som plager vette av hunden min. de sitter på hundegården hans og stjeler maten hans og "mobber" han. Hva kan jeg gjøre for og få de bort.?
B. (02.12.2008)
Svar:
Vanskelig å komme med gode forslag her. Skjærene er ekspert på mobbing av andre levende vesener. Et evt. fugleskremsel vil også fort bli avslørt. Likeså bruk av "plasthubro" som ofte kan føre til enda mer intens mobbing. Det kunne vært en ide å ikke mate hunden i selve hundegården. Det at skjærene holder til i hundegården er vel mer på grunn av lett tilgjengelig mat enn lysten til å mobbe hunden.
Morten Ree (04.03.2009)
Mer and
Jeg har de to siste årene studert fuglelivet i et ferskvann her i området. Observert flere andefugler ,deriblandt laksand. Par ,enslige og opp til 5-6 hannfugler samlet . Har ikke kommet over reir og konstantert at de hekker der.Med et unntak. I fjor observerte jeg en enslig andunge som lå og plasket mellom vannliljene , uten at jeg kunne se voksne.Vil tro at endene stort sett er på trekk og bruker vannet som "mellomstasjon" Vannet er nokså preget av vannliljer, med grumset myrbunn. Omkranset av furu - og løvskog.Nær riksvei 70. Jeg har som et forsøk laget meg 4 kasser med mål og form tilpasset laksand o.l. som jeg vil henge opp til våren. Tror du jeg med de kassene kan friste laksanda til å ta de i bruk , selv om det trolig ikke har hekket laksand der før ? Har fått høre at laksand blir stadig mere utbredt , også i retning Tingvoll hvor jeg også bor.Føyer til at et par Canadagås hekker i omtalte vann
P. (04.12.2008)
Svar:
I parringstiden på våren kan man observere laksand i forskjellige ferskvann uten at det betyr at de hekker ved vannet. Når de er parret vil hunnene søke etter hule trær, holker eller egnet tett busk å legge sitt rede der. Det kan være ved et annet vann eller vassdrag enn der hvor de ble observert og de kan også hekke langt fra vann. Har selv funnet laksand 2 km fra nærmeste vann. Etter parring vil det hos laksand som andre ender være slik at hannene samles og lever livets glade dager, mens hunnene blir overlatt til seg selv med ruging og ungepass.
Morten Ree (04.03.2009)
Reiseruten til stæren
hvor går reiseruten til stæren?
T. (03.03.2009)
Svar:
Norske stær overvintrer i stor grad langs kysten av Nordsjøen, blant annet i Storbritannia, Danmark, Nederland, men også langs kysten av Norge fra Agder til Trøndelag.
Frode Falkenberg (04.03.2009)
Uidentifisert fuglesang
Hei
Er det en ornitolog som har en ide om hva dette kan være for en fugl?
http://home.broadpark.no/~flangs/uidentifisert-2008-04-23.mp3
Fuglen synger noen sekunder etter start, midt i opptaket og helt på slutten, sterkest på slutten.
Tid er 23. april 2008, rundt midnatt. Stedet er kulturlandskap i Skedsmo, ved en nokså gjengrodd kroksjø (tidligere elvesving på Leirelvsletta ved Lillestrøm). Jeg tror den fløy når den sang, men kunne ikke se den pga. mørket og skog. Selv synes jeg den minner om hønsehauk som er noe "myk" i sangen, men hønsehauk midt på natten?. Kan det være ei and av noe slag som ble forstyrret i natten? Jeg så flere arter rundt denne tiden: krikkand, brunnakke, kvinand, toppand, stokkand, skjeand (14 dager før) og knekkand (noen dager etter opptaket).
På forhånd takk for svar.
F.L. (14.02.2009)
Svar:
Hei! Det er alltid like spennende med ukjente lyder. Opptaket er lyden til en hann av sivhøne. Det er ikke den riktige ropinga som de har ved territoriehevding, men en mer nedtonet utgave. Du kan lese mer om sivhøna på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4346. En kort smakebit på andre sivhønelyder finner du på http://fuglar.no/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (03.03.2009)
spurvehauk
Hei!! fugle ekspert
lurer bare på om ka slags habitat spurvehauken leve i fra tresort den liker å ha reiret i og ka slags hovedbyttedyr den tar og koss høgt oppe i treet den lager reir og alt sånt
S. (21.02.2009)
Svar:
Du finner svar på dine spørsmål ved å lese om arten i Norsk Fugleatlas. Online-versjonen av atlaset finner du her: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.
Frode Falkenberg (03.03.2009)
Hva er dette?
Rett før jul fotograferte jeg denne ronvuglen på et tak på Grefsen i Oslo. Hva er dette? Kan dere hjelpe meg?
C.P.K. (26.02.2009)
Svar:
Dette bildet viser en flott voksen hann av spurvehauk, vår vanligste rovfugl. Du kan lese mer om den her: http://www.birdlife.no/sok/?q=spurvehauk&search=S%F8k
Frode Falkenberg (27.02.2009)
mangler stjert
Vi har i dag besøk av 4 stjertmeis, hvorav den ene mangler de lange halefjærene. Den ser ikke hemmet ut på foringsplassen. Jeg antar den har mistet stjerten på et eller annet vis....vil det ha noe praktisk betydning for den? Første gang jeg ser disse live, de er jo sjarmerende søte :)
H.F. (07.02.2009)
Svar:
Fuglene vil helt klart bli hemmet når de mangler stjerten sin. Når de flyger vil styringsevnen bli dårligere, men stjerten vil vokse ut rimelig raskt.
Frode Falkenberg (21.02.2009)
Skarv
Hvordan ser en forskjell på toppskarv og storskarv om vinteren?
T.S. (20.02.2009)
Svar:
Den viktigste forskjellen på storskarv og toppskarv vinterstid er størrelsen. Storskarven er betydelig større og tyngre enn toppskarven. For et godt trenet øye er det også mulig å skille de på fluktmåte. Allerede nå har voksne storskarver utviklet sin hvite lårflekk - noe toppskarven mangler. Toppskarven på sin side har allerede fått toppen som har gitt den navnet.
Frode Falkenberg (21.02.2009)
Munk?
hei!
Tidligere vintre har jeg hatt en han Munk på fuglebrettet.
I år tror jeg at der er en hun. Jeg har forsøkt å legge ved bilde, men jeg er ikke sikker på om jeg har fått det til.
Mvh Inger-Elin Østerbø
I.E.Ø. (20.02.2009)
Svar:
Bildet kom med ja! Dette er en munk hunn som du skriver. Munkene er alle farget slik på issen i sine første levemåneder, men får sine kjønnsspesifikke farger i løpet av den første høsten.
Frode Falkenberg (21.02.2009)
Samme fugl?
Er kjøttmeis og tertitt samme fugl?
H. (19.02.2009)
Svar:
Kjøttmeis og tertit er samme fugl. Spesielt på Østlandet var tertit tidligere et vanlig «dialektnavn» for kjøttmeis.
Dette er en av artene som virkelig har mange dialektnavn i vårt land. Eksempelvis er andre dialektnavn fra Østlandet talgokse og talgtit.Magne Myklebust (20.02.2009)
Kiwi
kan du gi meg fakta om kiwier, deres levesett, utbredelse, ulike typer, annet?
D.V. (17.12.2008)
Svar:
Det finnes fem arter av kivi som alle lever kun på New Zealand. Den vanligste av den er nordbrunkivi (North island Brown kiwi). Alle arter er truet av utryddelse og flere prosjekter er satt igang for å redde kiviene fra å dø ut.
Les mer på denne web-siden:
http://buildyourownbirdhouseplans.com/blog/2008/02/21/kiwi-saving-new-zealands-national-bird/Magne Myklebust (20.02.2009)
Skarv
Ser denne skarven normal ut? Det kan se ut som om den har noe fast i nebbet. Bildene er tatt i Kristiansand i dag.
J.O. (11.02.2009)
Svar:
Bra actionbilder av storskarv! Det ser forøvrig ut som om skarven holder på med å sluke ei flyndre. Flyndrer er en relativt vanlig ingrediens i skarvens kosthold.
Frode Falkenberg (19.02.2009)
Pingvin arter
hvor mange pingvin arter er det som lever i antarktis?
N.O.M. (05.12.2008)
Svar:
Alle pingvinartene lever på den sørlige halvkule, og de fleste er knyttet til Antarktis. En oversikt over alle verdens pingvinarter finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=pingvin&submit=S%F8k
Frode Falkenberg (19.02.2009)
Fugl
Hvor lenge lever Rødstrupen?
I. (04.02.2009)
Svar:
Ifølge Norsk Ringmerkingsatlas ble den eldste norskmerka rødstrupe minst 5 år og 4 måneder. De kan nok bli eldre, men de fleste dør nok før de er så gamle.
Frode Falkenberg (19.02.2009)
hav ørn!
Hei :D
tror du at en havørn kunne ha lakt et egg nå ? : )
H.P. (19.02.2009)
Svar:
Tidlige havørnpar kan legge egg allerede i siste halvdel av februar. Les mer om havørna og den hekkebiologi på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3623&vis=
Frode Falkenberg (19.02.2009)
Salmonella og andre sykdommer
Har i vinter lagt ut frø og annen vegetabilsk kost til svarttroster og meiser. Maten er lagt ut på bakken og gjerne på samme sted. Er det fare for at fuglene kan pådra seg salmonella eller andre sykdommer ettersom "matfatet" ikke blir rengjort?
F..M.B. (18.02.2009)
Svar:
Det beste er å fore frø fra frøautomater, slik at fuglene ikke kan skite ned på sin egen mat.
Det er imidlertid umulig å unngå at en del av maten faller ned på bakken. Fuglene som sitter på automater og spiser frø vil uansett rote frø ned på bakken. Det kan nok være på sin plass at man fra tid til annen fjerner ekskrementer og matrester, slik at man unngår at fuglene får i seg smitte.Magne Myklebust (18.02.2009)
Havregryn - fuglemat?
Kan vi gi havregryn til fuglene?
N.N (09.02.2009)
Svar:
Du kan gi lettkokte havregryn til fuglene. Slike frø blir fordøyet såpass raskt at de ikke skaper noen problemer for fuglene. Fugler som spiser frø hakker dem enten i stykker med nebbet (meiser), eller knuser dem i kråsen ved hjelp av små steiner/grusbiter som de svelger. Derfor er neppe havregryn problematiske for småfugler.
Magne Myklebust (18.02.2009)
FUGLEKASSER
Hei,
er det tilrådelig å bruke trykkimprenerte materialer i fuglekasser (små)?
T.H.M. (17.02.2009)
Svar:
Dette vil neppe skade fuglene. Treverket avgir ikke skadelige stoffer med mindre det brennes eller legges i løsningsmiddel som kan løse opp impregneringsvæsken. Slike forhold utsettes ikke treverket for i en vanlig fuglekasse. Svartspetten kan hakke reirhull i gammeldagse el-stolper impregnert i kreosot, men det ser ikke ut til at ungene tar skade av dette engang!
Roar Solheim (17.02.2009)
Sittepinne
Hei!
Bør det vere sittepinne på kattuglekasse?
N.N (02.02.2009)
Svar:
Sett aldri sittepinner på en fuglekasse, uansett hvilken art du prøver å få i kassen. Det hjelper bare rovfugler og rovdyr til å få enklere tilgang til egg og unger.
Magne Myklebust (17.02.2009)
Stor fugleflokk
Såg ein stor flokk fuglar på avstand, umogleg å observere enkeltindivid,men dei verka små.Opservert i slutten av januar på Sunnmøre.Sannsynlegvis ein trekkfugl, ev streiffugl. Kva slags fugl kan det vere?
P.S. (03.02.2009)
Svar:
Vanskelig å si uten en draktbeskrivelse, men små spurvefugler på denne årstiden i store flokker er gjerne sisiker. Gråsisiken har en sterk forekomst denne vinteren, og det er mulig det er denne arten du har sett.
Magne Myklebust (17.02.2009)
taksvaler
vi har sommerhus som vi har taksvaler som bygge rede hvordan skal vi holde svalne borte så vi kan male hytta
P.A. (14.02.2009)
Svar:
Det beste er jo da å male hytta enten før taksvalen kommer om våren eller etter at de har dratt om høsten. Eksempelvis skal april til første halvdel av mai kunne gå bra, og fra midten av august og utover er taksvalene nok borte fra hekkeplassene.
Magne Myklebust (17.02.2009)
stilits
Sist helg så vi en liten flokk med stilits innenfor Ålesun. Er det en vanlig fulg her?
N.N (13.02.2009)
Svar:
Stillits er en sjelden art i Møre og Romsdal! Nærmest hekker den på Østlandet nord til Mjøsa. Utenfor hekkeområdene dukker det opp småflokker vinterstid, men vi spekulerer på om disse fuglene har sin opprinnelse lenger øst enn Norge.
Du kan lese mer om stillits her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096Magne Myklebust (17.02.2009)
Hva i all verden ?
Hei ! Natt til i dag , 14. til 15. febr.ca.kl. 0030 observerte jeg følgende like over hustaket:3-5 raskt flygende "fugler" (?) med tydelig vannrett "lysstripe" bak. De fløy med raske vingeslag (tjiff-tjiff-tjiff osv.) og gav fra seg en regelmessig pipelignende lyd. Så dem i ca.6-8 sek.
K.K. (15.02.2009)
Svar:
Det kan ha vært kvinand du har hørt og sett. Denne arten har en høylytt og ringende plystrelyd som lages av vingene i flukt. Den vannrette «lysstripa» kan kanskje være forårsaket av lys buk eller lyst vingespeil.
Magne Myklebust (17.02.2009)
Rugde
Hva spiser en Rugde? Vi har funnet en forkommen Rugde som sikkert ikke finner mat nå som det er så mye snø.
N.N (15.02.2009)
Svar:
Meitemark er et viktig næringsemne for rugde. Den tar imidlertid også en god del insekter, edderkopper, tusenbein osv. Om vinteren tar den nok alt den kommer over av «småkryp». Den holder derfor gjerne til i tette skogholt om vinteren med moderat eller manglende snødekke, gjerne med fuktige pytter osv. som ikke har fryst igjen.
Litt planteføde inngår også i kosten, men i hovedsak lever rugda av animalsk føde.Magne Myklebust (17.02.2009)
Hva slags ugle er dette?
Hei
Denne ugla ble ertet av mange skjærer utenfor huset mitt i Nittedal lørdag morgen. Var heldig å få tatt noen bilder av den før den fløy avgårde... Hva slags ugle er dette?
C.H. (14.02.2009)
Svar:
Dette er ei kattugle. Du kan lese mer om den på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5750.
Frode Falkenberg (16.02.2009)
foring
hei kann man mate ender og svaner? dei bruker å drar når dei ser folk, kann de bli tamme etter en stund?
J.F. (26.01.2009)
Svar:
Ja, du kan mate ender og svaner. Noen arter er mer tillitsfulle enn andre, men de fleste blir normalt litt mer avslappet til mennesker når man mater de. Husk at ville fugler er ville fugler uansett om du opplever de som tamme. Vær varsom og ikke ta på eller stress fuglene unødvendig.
Frode Falkenberg (16.02.2009)
Hauk
Er dette en spurvehauk?
Å. (16.02.2009)
Svar:
Ja, dette er en spurvehauk. Et flott bilde!
Frode Falkenberg (16.02.2009)
Rødnebb-ternas trekkrute
Hvor går rødnebb-ternas trekkrute på vei mellom polene? Flyr den for eksempel over Italia? Og hvor mellomlander den?
E. (13.02.2009)
Svar:
Rødnebbternas trekkveier kan du se illustrert her: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c7/Sterna_paradisaea_distr_mig.png. Rødnebbterna er ingen vanlig art i Italia. Les forøvrig mer om rødnebbterna på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4707&vis= og på (engelsk tekst) http://en.wikipedia.org/wiki/Arctic_Tern.
Frode Falkenberg (16.02.2009)
fremmed fugel
hvilken fugle er dette(ikkje like stor som kråke)
J.F. (15.02.2009)
Svar:
Bildet viser en svarttrost. Mer informasjon om svarttrosten finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084
Frode Falkenberg (16.02.2009)
kattugle og kvinand
Hei. Jeg lurte på hvor høyt kassene til kvinand og kattugle skal henges. lurer også på om det er nødvendig å ha spon i kassen
T. (11.02.2009)
Svar:
Du får svar på alle disse spørsmålene og mange flere ved å lese eldre Fuglevennen på nettet:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Se spesielt på Fuglevennen 2 - 2006 og Fuglevennen 1- 2004.Frode Falkenberg (16.02.2009)
Lappfiskand
I vintersesongen er det flere fuglearter som benytter Kviturpollen som oppholdssted. Bl.a. en fast stamme av knoppsvaner, skarv og diverse typer ender.
Vi mener også å ha observert en lappfiskand her ganske nylig. Er det en skjelden fugl på våre kanter?
S.J.S. (13.02.2009)
Svar:
Lappfiskanda er en sjelden vintergjest i Hordaland. Det er årlig et sted mellom 5 og 10 individer innom fylket, og de aller fleste er å finne i Kalandsvatnet i Bergen: http://fuglar.no/lokaliteter/lok/kaland.php
Jæren i Rogaland er forøvrig den viktigste overvintringsplassen for lappfiskeand i Norge, men den er langt fra vanlig der også. Vi er interessert i alle observasjoner av lappfiskand, så om du ser en så vil jeg oppfordre deg til å rapportere den inn i databasen http://www.artsobservasjoner.no/fugler/ eller sende en e-post med omstendigheter til oss.Frode Falkenberg (16.02.2009)
canada gjess
hei hvordan ser en forskjell på en hunn og en han?
N.N (10.02.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å kjønnsbestemme kanadagjess. Hunnen er riktignok noe mindre av størrelse enn hannen.
Frode Falkenberg (11.02.2009)
Er dette en Falk?
Lurer på hva slags fugl.Beklager kvaliteten på bildet,men håper dere kan si meg hva dette er.Ble tatt på Smøla for noen dager siden da jeg kjørte bil.
B.I.M. (10.02.2009)
Svar:
Dette er en vandrefalk. Fuglen er ikke voksen, men i sitt første leveår. Mer om vandrefalken finner du på: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229
Frode Falkenberg (11.02.2009)
Patagonisk falk?
Så denne falklignende fuglen i det sørargentinske Patagonia i november 2008. Hvad kan det vare?
K.T.M. (03.02.2009)
Svar:
Dette er ingen falk, men en kjerrhauk. Det finnes en del arter i verden, men alt tyder på at din fugl er en bendelmyrhauk (Circus cinereus). Arten heter Cinereous Harrier på engelsk. Flotte bilder!
Frode Falkenberg (04.02.2009)
Gulnebblom?
Idag 4.2, så vi en kjempestor lom i Altafjorden. Har sett den flere ganger om vinteren. JEg er sikker på at den er større enn storlommen. Så den en gang sammen med storskarven, og den var jevnstor. Svart over det hele (den synlige delen), svart hode, svart nebb, noe hvitt mønster i siden. Lå veldig lavt ivannet. Kan det være gulnebblom eller Islom? Andre ganger jeg har sett den har den flydd med høy hastighet, og da så jeg at den var hvit under.
E.K. (04.02.2009)
Svar:
Ja, dette høres ut som en is- eller gulnebblom. Det mørke nebbet kan tyde på islom.
Frode Falkenberg (04.02.2009)
foring
Hva kan jeg gjøre for å holde skjærene vekke fra meisebollene ???
N.N (26.01.2009)
Svar:
Du finner gode tips til hvordan du lager en foringsplass der skjærene ikke slipper til på side 8 og 9 i Fuglevennen nr. 2/2007. Bladet kan du laste ned her: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (31.01.2009)
Hvilken fugl er dette ?
Jeg mener jeg har gått igjennom det som er av bildegallerier uten å finne ut hva slags fugl dette er. Den er veldig lite menneske sky og elsker nøtter som legges ut. Gjerdesmett farger, men alt for stor. Dette har nå blitt et lite prosjekt for hele familien og vi håper at du har et svar til oss :)
C.M. (29.01.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
hva er dette
hva slags fugel er det på bildet?
den spiser fuglemat i buska og på bakken(også brød)
er på størrelse med en skjære og spurve hauk...
er ingen i familien som vet hva det er..
håper på svar..
K. (27.01.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av ei nøttekråke! Les mer om den på:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232, http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131 og http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpFrode Falkenberg (29.01.2009)
stork
for en uke siden så jeg en stor fugl nede ved fossen hos meg jeg sjeked i fugle boken men den eneste fuglen som lignet var storken er det mulig at den kan være på østlandet mit i vinterend
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Stork er en meget sjelden art i Europa om vinteren. Et individ overvintrer i år på Hamar, noe som er meget spesielt. Det er mer sannsynlig at du har sett en gråhegre.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
Mat til troster
Hva slags mat er best for måltroster og svarttroster? Begge er ofte på besøk, men de holder seg mest på bakken under foringsplassen (utsatt plass p.g.a pus)
M.H. (28.01.2009)
Svar:
Troster er glade i bær og frukt. Heng de gjerne opp i trærne slik at de ikke er så utsatt for katter. Dobbeltsjekk forøvrig måltrostene dine mot rødvingetrost. Sistnevnte overvintrer fåtallig i Norge, mens måltrosten er en sjelden fugl hos oss om vinteren.
Frode Falkenberg (29.01.2009)
Tretåspett?
Hei!
Søndag morgen (igår) var jeg tidlig ute å styra rundt huset mitt. For å ha det litt moro tok jeg med meg kråke-lokken. (bruker å erte sjura og kråka på berget her)
Så dukket denne artigkaren opp! Den satte seg 3-4 meter fra meg å kvitret og pep. Når jeg gikk fulgte den etter meg. Jeg gikk rundt huset med den rett over hodet mitt helt til jeg kom på forsida. Den var utrolig tillitsfull. Jeg har sett i fugleboka mi og har funnet ut at det sannsynligvis er en TRETÅSPETT! Er den vanlig her i Indre Troms? Har hatt flaggspett her et par ganger, men aldri sett denne før. Har flere bilder av den.
Vennlig hilsen
Anders Hoffmann
Bardu
Tlf 408 408 02
N.N (26.01.2009)
Svar:
Hei! Jeg svarte deg akkurat på en annen e-post med samme spørsmål. Uansett, dette er ei nøttekråke, og den er sjelden i Troms. Gratulerer med et fint funn! Sannsynligvis er dette av den østlige underarten macrorhynchos, pga. funnplass og ikke minst det brede hvite endebåndet på stjerten. Mer om nøttekråker fra øst her: http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.php
Frode Falkenberg (27.01.2009)
er dette en sisik?
jeg har gråsisik på foringsplassen. nå er det kommet en som ligner, men den er ren grå, litt lysere under, og med rødbrun flekk på hodet. hva kan det være?
Kari.
N.N (23.01.2009)
Svar:
Det kan nesten høres ut som om du har sett en munk hunn. Ta en titt på http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images.aspx?art=659&art_leaf=True&sex=2 og se om det kan stemme.
Frode Falkenberg (26.01.2009)
Fugler og viduer
Vi har mange vinduer på vårt hus. Jeg har klistret rovfugl siluetter på de fleste vinduene for at småfuglene ikke skal fly inn i vinduene. Det fungere meget bra bortsett fra dompappen som fortsatt kolliderer med vinduene. Har dompappen dårligere syn en de andre småfuglene? Eller er det noen annen grunn til det?
A.J. (25.01.2009)
Svar:
Desverre - dette har jeg ingen forklaring på. Det er ikke noen grunn til at dompap skulle ha dårligere syn enn andre småfugler, så hvorfor den har lettere for å fly på vinduene enn de andre, er det ikke godt å gi et svar på. det KAN jo tenkes at de ikke lar seg lure av den stillestående haukesilhuetten, og ikke gjenkjenner den som noe farlig. På den måten kan det tenkes at dompapen ved å være glupere enn de andre småfuglene faktisk lettere flyr sin død i møte - et paradoks frembagt av vår menneskelige oppfinsomhet i form av glassruter...
Roar Solheim (25.01.2009)