Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 545 til 46 594 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Linerle og fuglekasse
kan linerle bo i fuglekasse?
Hvor stort hull skal linerle ha i fuglekasse?
M. (06.03.2009)
Svar:
Ja, linerla kan hekke i fuglekasser. Du kan se en tegning av en linerlekasse på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Klikk på lenka (linerle) og les mer om hva arten liker når den hekker.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
fuglekasse
vilken fugl pleier å komme i fuglekasse som har 32 mm stort
hull.
M. (07.03.2009)
Svar:
Kjøttmeis og svarthvit fluesnapper liker godt 32 mm. åpning på innflygingshullet. Andre arter kan selvsagt også bruke kasser med denne hulldimensjonen. Oversikt over kassestørrelser og innflygingshull finner du på: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Hvilke meis?
Sender et bilde av en meis, den er på størelse med kjøttmeisen.
B.R. (31.01.2009)
Svar:
Dette er en granmeis.
Les mer om granmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562Morten Ree (06.03.2009)
Jaktfalk
Hvilken vingeform har jaktfalken??
G.A. (17.02.2009)
Svar:
Falkene har lange spisse vinger, laget for å jakte i stor fart i relativt åpent terreng. Haukene har derimot korte brede vinger, ettersom de må manøvrere sin jakt mellom trestammer og i vegetasjon.
Gå inn på linken nedenfor og du får et godt bilde av jaktfalk i flukt:
http://www.furusethfoto.com/jaktfalk.htm
Les om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887Morten Ree (06.03.2009)
Trostefugl ?
Hei !
Idag var det en trostefugl på fugle - brettet og han så ut som en svarttrost, men var hvit rundt øynene, hvit og svart ellers på hele kroppen. Den var noe større enn sibirtrosten.
Hvilken fugl kan det være ? Fant den ikke i noen bøker om norske fugler.
A.S.P. (15.02.2009)
Svar:
Dette er sikkert en svarttrost, med delvis albinisme (partiell albinisme), dvs deler av fjærdrakten er hvit. Det er ikke så altfor uvanlig hos trostefugler.
Noen ganger kan det også dukke opp helt hvite eksemplarer med røde øyne, altså en fullstendig albino.Morten Ree (06.03.2009)
Meiseboller
Hvor er det best å henge opp meiseboller? Og hvilke fugler er det som liker slike?
S.O.O. (15.02.2009)
Svar:
Alle meisene, hakkespettene, sisikene, trekryper m.fl. liker meiseboller. Men husk at også storspisere som skjære og nøtteskrike liker slike, og derfor bør du henge disse på en grein etter en lang snor (minst 30 cm). Dette gjør det vanskeligere for dem å få tak i. Husk også å henge meisebollene høyt opp for bakken, minst 2 m, så ikke rev, hunder og katter river dem ned. Bind gjerne sammen 3-4 boller.
Morten Ree (06.03.2009)
" Ny gjest" i min franske hage !
hallo, jeg bor fast i St.Tropez, og har en stor hage. I september hadde jeg besøk av en fugl jeg aldri før har sett. Stor som en due,( litt større og rundere ), beige/ kremfarget, store " runde" vinger fullstendig stripete ,sort og beige, en utrolig fjærpryd , også sort og beige på hodet ( som på en kakadue men større), langt sort, tynt nebb, og sorte , ca. 10-12 cm. ben. Fikk ikke tatt bilde av den, men min gartner og jeg så den dagen etter også, og gartneren som er fransk hadde aldri sett maken. Har du en peiling på hva dette kan være, til tross for manglende bilde ?? Veldig takknemlig for svar !! Den var forøvrig ikke veldig skvetten, stod stille og " betraktet" meg med kulerunde, sorte øyne ! Med vennlig hilasen, Lise Aarflot.
L.A. (24.01.2009)
Svar:
Dette er nok en hærfugl.
Se bilde under denne linken:
http://www.fjalar.no/natur_og_friluftsliv/artikkel.asp?kid=2383&artikkel=11137
Video:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96204Morten Ree (06.03.2009)
Ukjent fugl, Nordhordland
Hei! Såg i dag ein fugl i Nordhordland, han sat attmed fugleneket.
Observerte:
* størrelse: ein mellomting mellom trost og spurv
* farge: Skarpt gul med brune striper. Gult bryst, brune striper på vingene og ryggen, såg ut som han hadde ei brun stripe på hovudet(noko liknande ein kakadu?)
* nebbet var langt, spisst og brunt, lengre enn på ein sporv
* føttene var omtrent like lange som på ein trost
Dette er ein fugl ingen av oss tidlegare har observert, og det kan nevnast at det er 30 cm snø i området for tida.
A.R.S. (14.02.2009)
Svar:
Din beskrivelse ligner på at det er en gulspurv inntil du nevner at nebbet er litt langt. Du nevner også en noe lignende som kakadue på hode, mener du at den hadde en fjærtopp? I så fall må dette være en sidensvans, selv om dine beskrivelse av fuglen ikke stemmer helt. Sidensvansen har en varm brun farge, med skarpe gule flekker i vingene og et gult fargebånd ytterst på stjerten. Se bilde av sidensvans på denne linken:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=46721Morten Ree (06.03.2009)
plaget med fugler under takmønet
I fjor fant jeg isolasjon fra huset strødd utover foran huset. Det er visst fugl som bygger reir under mønet (lite hus). Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg tette med?
Når begynner fuglene å bygge reir?
Jeg bor på landet, og det er mye fuglesang: Jeg mater også fuglene hele vinteren - og har treet fullt. Har fuglebok.
Men så er det dette problemet.
mvh
Marie K
N.N (12.02.2009)
Svar:
Både fugler og dyr kan ta tilhold i hulrom i taket, det gjelder gråspurv, kjøttmeis, stær m.fl. Også ekorn og mår kan ta i bruk slike steder, og din beskrivelse av isolasjon strødd utover på denne måten minner meg mest om mår.
For å unngå dette må du helst minimalisere lufteåpningene i takkassen. Dette gjøres med bruk av fluenetting og trematerialer.
For å unngå at fugler velger dette til hekkeplass kan du lage noen fuglekasser for de nevnte arter å henge opp rundt om på din eiendom, både i trær og på husvegg. Tips og mål på fuglekasser finner du ved å gå inn på www.fuglevennen.no under menyvalg "Tidsskrift", spesielt nr. 1-2004, på følgende link:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/Morten Ree (06.03.2009)
fuglens ører og hørsel.
Hei jeg lurte på hvordan fuglens ører og hørsel er.
S.F. (05.03.2009)
Svar:
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.
Morten Ree (06.03.2009)
er der
hva slags hørsel har fisken
V. (05.03.2009)
Svar:
Hørsel krever svært forskjellige mekanismer i luft og vann. Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (06.03.2009)
slangehørsel
hvordan hører slanger
A. (05.03.2009)
Svar:
Slangene mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (06.03.2009)
Laksand / Kvinand
Er det faste holdepunkter (erfaringer) som tilsier at en ved å henge opp flere kasser kan lokke endene til å ruge ved et ferskvann der det tidligere ikke er påvist ruging , men observert fugl ?
Veldig spent
N.N (13.02.2009)
Svar:
Egnede hulrom er ofte en mangelvare i dagens skogstruktur, derfor kan man absolutt lokke ender til å ruge i andeholker i områder hvor de ikke har vært før. Begge de nevnte arter kan hekke veldig langt fra vann og vassdrag, men det er kanskje mangelen på mulige hekkeplasser nær vann som gjør dette.
Morten Ree (05.03.2009)
Trost
Ivår gård på Kampen i Oslo har jeg mange fugler, bla. 3 troster 2 hanner og en hunn. Vi har satt ut en stor plast bakke med tørket brød under en planke som vi har hengt ut forskjellig peanøtter,meiseboller etc. Den brede planken hidrer regn og snø i noen mengde for brødbakka. Nå når det er så kaldt oppdaget vi at Trostehannen sitter opp i bakka om natta. Er det noe vi kan gjøre for å værne den mer mot kulda ?
W.H. (12.02.2009)
Svar:
Fin løsning dere har laget for mating av fugler. Det beste vernet mot kulda for fuglene er at de får i seg godt med næringrik og fettholdig mat. Det gir et beskyttende fettlag som sammen med en god fjærdrakt gir økt overlevelse. Det er altså god mattilgang som er alfa omega nå på vinteren.
Morten Ree (05.03.2009)
Hann dompappen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor egentlig hann dompappen har en lyse rød underside? Er det en slags tilpasning til sitt levevis eller har fargen noen direkte funksjon?
N.N (12.02.2009)
Svar:
I fuglenes verden er nesten alle hanner mye sterkere i fargene enn hunnfuglene. Denne fjærpraken brukes aktivt i parringstiden på våren, da de forsøker å imponere hunnen med sine vakre sterke farger. Hos enkelte fuglearter (eks. bjørkefink) har hannen en kjedelig vinterdrakt mer lik hunnens, men vil på våren få flotte farger.
Morten Ree (05.03.2009)
Kokt ris ok ?
Hei. Ofte blir det ris til overs etter middagen. Er det ok å gi den (kokt hurtigris)til fuglene på brettet ?
Det er jo ting de liker, men ikke tråler har jeg hørt.
Mvh Dag
D.H. (09.02.2009)
Svar:
Gi dem kokt ris med god samvittighet.
Morten Ree (05.03.2009)
Sort liten/medium Fugel som ser ut som en tennisball.
Hei, vi har fått en ny på brettet, den er Sort, helt svart, Den har en fin proposjonert,bred stjert, den trykker seg sammen og ser ut som en tennisball. den har tynt nebb som svarttrosten, men nebbet er sort, og hele fuglen er sort Kansje noe brun skjer. Øynene er og sorte. Lurer fælt på hva dette er, og om jeg forer den riktig.
H. (08.02.2009)
Svar:
Dette må være en ung svarttrost hann i sin første vinter. Da har den mørkt nebb, og kan ha antydninger til litt brunglans i vingene.
Morten Ree (05.03.2009)
Kva heiter denne?
Liten fugl ca.12cm, brun med rustraudt hovud og ein mørk flekk på brystet, på fuglebrettet med solsikkefrø. Morvik i Bergen.
T.A. (06.02.2009)
Svar:
Dette er nok en pilfink, med sitt typiske rustrøde hode. Vil tro at den mørke flekken er i strupen og ikke ned på brystet!
Morten Ree (05.03.2009)
Spørsmål:
Kommentar til spørsmål 13.1.09 om hvor fuglene får tak i drikke når alt vann er frosset. Jeg skjenker dem varmtvann på et fat. Alle småfuglene på foringsplassen elsker det, vannfatet er ekstremt populært. Kråka og skjæra kommer også og drikker. (Jeg skifter vann mange ganger om dagen for å unngå smitte. Ikke observert noen syke individer hittil i vinter.)
N.N (04.02.2009)
Svar:
Morsomt å høre dette, du steller sannelig bra med fuglene. Om sommeren får mange av fuglene i seg væske gjennom maten, men liker godt et bad på varme dager. Nå på vinteren blir det mye tørr næring og de pleier å spise snø hvis det ikke er tilgang til vann.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrost
Jeg legger solsikkefrø, brød smuler og havregryn i mine to altankasser.Til vanlig kommer mange kjøttmeis og blåmeis, men idag har jeg hatt 10-12 svarttroster og ingen meis. I kassen har der bare lagt brødsmuler og havregryn i dag, kan det være grunnen, ingen solsikke frø? Som oftest er der bare to-tre trost om gangen.Vennlig hilsen Marit
M.E. (04.02.2009)
Svar:
De fleste meisene foretrekker solsikkefrø, mens svarttrosten leter etter annen næring, og er spesielt glad i epler, men tar gjerne brødsmuler og havregryn. Grunnen til at meisene var borte kunne ha å gjøre med den store mengden svarttrost, som tross alt kan virke litt skremmende på de mindre fuglene.
Morten Ree (05.03.2009)
Vanlig med svarttrost på balkongen?
Hei,
for andre vinteren på rad har en svarttrost "bosatt" seg på balkongen min i 3. etg på Lutvann, rett ved Østmarka i Oslo. Den kommer tidlig om morgenen og holder seg her hele dagen, spiser brød jeg legger ut og rester som faller ned fra meiseboller jeg har hengt opp. Ellers sitter den i timesvis i en stor thuja-busk jeg har i en krukke, eller bare på rekkverket og skuer utover byen. Meiser og andre fugler bryr den seg ikke om, men en sjelden gang kommer det en annen svarttrost innom, og da blir det krangel. Er det vanlig at en svarttrost slår seg til på en balkong i en blokk på den måten? Og hvor langt unna oppholder den seg om natten, mon tro?
L.H. (05.02.2009)
Svar:
Dette er ikke direkte uvanlig. Svarttrosten er egentlig en trekkfugl, men flere og flere overvintrer og under årets Hagefugltelling (http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401)ble den observert i alle landets fylker nå midtvinters. Vinterhalvåret er en hard tid for fuglene og svarttrosten din er heldig som har funnet en stabil foringsplass og samtidig en trygg gjemmeplass. Det handler om å bruke minst mulig energi på denne tiden av året, og derfor tar den livet med ro midt i matfatet. Men den vil naturlig nok ikke ha noen konkuranse om maten av sine artsfrender. På natten kan jeg tenke meg at den flyr til nærmeste tette grantre og sitter å sover i skjul.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråspurv og pilfink i samme flokk
Dette er mer en observasjon enn et spørsmål. De siste par-tre vintrene har jeg hatt en flokk på drøyt 50 individer av gråspurv og pilfink på eiendommen. De opptrer i samlet flokk og ter seg aldeles som om de var én og samme art. Gråspurv og pilfink i skjønn forening.
N.N (04.02.2009)
Svar:
Dette er ikke uvanlig, men tendensen i dag er at pilfinken i større og større grad tar over for gråspurv og er i mange områder vanligere enn gråspurv. I tillegg utvider den sine områder lengre og lengre nord i landet.
Les om Hagefugltellingen 2009 og gå inn på resultater og utbredelseskart for blant annet de to nevnte artene:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401Morten Ree (05.03.2009)
fugler spesielt skjærer
hvor sover disse om natta
J.H. (03.02.2009)
Svar:
De fleste fuglene sitter skjult i et tre og sover. Hulerugere som meiser og spetter kan sitte i et hulrom i trær eller f.eks. fuglekasser. Ender kan ligge ut i vann i flokker å sove, eller på små holmer og skjær.
Skjæra sitter også i trær, kan være i sitt rede, oppunder taket i bygninger. I byene bruker både skjærer, kråker og måker takene på høyhus til overnatting.Morten Ree (05.03.2009)
Sivspurv?
Hei. Dette bildet ble tatt i dag, 01.02.09, ved foringsbrettet på Jeløya. Vi greier ikke å artsbestemme denne fuglen, men den ligner litt på en Sivspurv, eller en Bjørkefinkhunn?
D.H. (01.02.2009)
Svar:
Dette er en gråsisik. Et godt kjennetegn er den røde flekken i pannen. Disse opptrer ofte i store flokker og dukker opp helst i gode frøår.
Morten Ree (05.03.2009)
fuglene er borte
jeg har i mange år foret fuglene hele vinteren med div. fuglemat. har hatt alt mulig fra nøtteskriker til toppmeis her. men plutselig ble alle fugler borte. det har vært slik i snart to mnd. minst. det er 10 kuldegrader og mye snø her. for en stund siden laget de gangvei her, og da tok de bort en del trær. kan det ha noe å si? har satt opp til foring på begge sider av huset nå, men det hjelper ikke.
M. (01.02.2009)
Svar:
Fuglene setter stor pris på å ha trær og annen vegetasjon rundt foringsplassen, detter gir trygghet i forhold til angrep fra rovfugl. Ellers så har dette vært en ganske hard vinter med mye kulde og snø flere steder i landet. Dette har bidratt til mye streifing hos spurvefuglene og mange har nok søkt over store områder etter gode frøsettinger i skogene.
Det er vanskelig å vite helt hvorfor det i perioder er lite fugl, mens andre kan oppleve det motsatte. Det kan være gjentatte forstyrrelser fra rovfugl og katter som gjør at fuglene begir seg på vandring, eller at de flokker seg rundt andre gode foringsplasser. I mitt dalføre har mange savnet dompapen i vinter, personlig har den vært borte siden på oktober. Nå en dag snakket jeg med en dame noen kilometer fra meg som aldri har hatt så mye dompap som i vinter, hele 60 i tallet på det meste. Så det er ikke lett å bli klok på naturen!Morten Ree (05.03.2009)
Dompapen
Hvilke fiender har en dompap?
M.E.N. (01.02.2009)
Svar:
Hovedfiendene til dompap og de andre småfuglene er spurvehauk, dvergfalk og spurveugle.
Morten Ree (05.03.2009)
avisen er rar
hvorfor skriver avisen at stjertmeisen er sjelden? i hagen vår har vi sett 4-5 stykker samtidig.
S. (31.01.2009)
Svar:
Stjertmeis er en litt uvanlig fugl, selv om den finnes i lavlandet i hele Sør-Norge. I Nord-Norge er den sjeldnere.
Den liker seg best i løvskog, men besøker fuglebrett av og til. Den klarer ikke å spise solsikkefrø, men liker meiseboller og brødsmuler.
Gå inn på linken nedenfor så ser du et kart over hvor stjertmeisa finnes:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10443&vis=kartMorten Ree (05.03.2009)
Fuglekvitter om natten
Hei
Vi bor i Bergen, og den siste tiden har det sittet en fugl i området om natten og kvitret noe veldig. Jeg er ingen fuglekjenner, så vet ikke hva slags fugl det kan være, men det er gjerne slik kvitring man kan høre i skogen rundt parringstid. Hvorfor sitter denne fuglen oppe mange timer om natten? Er det en B-fugl kanskje?
Hilsen Joakim
J. (30.01.2009)
Svar:
Dette tror jeg er en gjerdesmett, vår nest minste fugl. De aller fleste gjerdesmettene trekker ut av landet, men noen få velger å bli igjen. Disse kan plutselig komme på å synge selv midt på natten.
Les om gjerdesmett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8895&vis=Morten Ree (05.03.2009)
hvoer er fuglene
i år er det blit mye mindre fugler en det har vært før min bestefar har trod at det har vært for at på starten av vintren i år var kald men det var ikke noe snø som de kunne varme seg med så tror dere at de har fryst i hjel
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Dess kaldere og snørik vinter, dess større dødelighet får vi blant fuglene. Men uansett vil det være masse fugler som besøker fuglebrettet, men det vil variere i antall ettersom mange er streiffugler som streifer over store områder på leting etter mat. Derfor kan det gå lange tider og faktisk en hel vinter hvor det er mindre fugl enn det var for eksempel året før.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrosten krangler om maten
Jeg er så heldig å ha (minst) tre svarttrost fast besøkende i hagen min nå i januar. De dukket opp julaften, og til å begynne med kunne jeg se tre fugler spise pent sammen, men etter noen uker ble det krig. Nå bruker de som oftest å jage vekk hverandre.
Dette overrasker meg litt, ettersom i allefall to av de stridende helt tydlig er en hunne og en hanne (den tredje gjetter jeg at er en ung hanne). Jeg har forstått det slik som at svarttrosten er monogame og trodde at det pågikk hele året rundt. Hvorfor krangler de da om maten?
Svartrosten er forresten en virkelig vakker fugl, med god underholdningsverdi :)
Takk for at dere driver denne tjenesten, og på forhånd takk for svar :)
A. (27.01.2009)
Svar:
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen, og blant fuglene er fokuset på å få i seg nok mat sterkere dess mer vinterlig forholdene er. Derfor så blir fuglene mer hissige dess mer sulten gnager. Da brukes det energi på å forsvare matfatet. Når våren gjør sitt inntog blir fokuset rettet mer mot hekkesesong og selv om hannene fortsatt vil være i tottene på hverandre, så vil hunnene bli svært populære etter hvert.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråtrost
Typisk oppførsel på gråtrost under næringssøk er at den hopper litt fram, skakker på hodet, for så å ofte sette nebbet i jorda og dra opp en meitemark. Hvorfor denne skakkingen på hodet? Er det for bedre å se ørsmå bevegelser i jordskorpa?
A.T.O. (26.01.2009)
Svar:
Du har helt rett, det er for å bedre se små bevegelser i gresset, hvorpå trosten setter nebbet dypt i jorden og drar opp sin godbit. Mange tror at gråtrosten gjør dette for å høre etter mark som kryper, men selv om øreåpningen sitter på siden av hodet så gjør også øynene det, så det er synet som brukes.
Les mer om trostene våre ved å gå inn på www.fuglevennen.no og velg "Tidsskrift" fra øvre meny, i nr. 1-2005 finner du artikkel om "Troster i hagen".Morten Ree (05.03.2009)
Telling av meiser
Hei!
Jeg lurer på hvordan man skal vite ca hvor mange meiser det er området. De flyr jo til og fra. Kan man telle f.eks. hvor mange i timen på fuglebrettet? dele med et eller annet tall. Har masse dompapp og stillits på foringsplassen. De kommer i flokk så da blir det enklere.
A.L. (26.01.2009)
Svar:
Det er slett ikke enkelt å telle meisene rundt en foringsplass, spesielt hvis det i tillegg er mange trær i nærheten. De er svært stresset i forhold til finkefuglene. Det blir rett og slett å observere over en hvis tid, notere hvor mange man har sett samtidig og danne seg et inntrykk av hvor mange som ikke ble talt opp. Antallet er nok ofte nesten det dobbelte av hva man ser, men det er som regel umulig å få et eksakt tall.
Morten Ree (05.03.2009)
forurensing
hei det er noen som har som har fått skrens på taktor hengeren som det var 6 rund baller på dei ligger i sump lingnede vaten atmed ei elv så det kommer nesten ikkje vaten inn der kann rund ballene lage dålig vatn det er stokkand laksan hegrer svaner der kann dei dra sin veg?ønskes svar
J.F. (26.01.2009)
Svar:
Dette har nok ikke noen betydning for fuglene, men jeg synes jo den som eier disse rundballene burde hente dem opp igjen.
Viss det har blitt tatt hull på dem kunne det vært fin føde for rådyr, hjort og elg. Men plasten som er pakket rundt vil jo selvsagt forurense naturen hvis den blir liggende.Morten Ree (05.03.2009)
Ukjent fugl
Mater fugler hele vinteren og kjenner igjen de fleste av slagene som besøker foringsplassen. Har nå oppdaget en liten fugl (det er en 3-4 stykker) som jeg ikke greier og identifisere. Den er ganske liten og stripete.Den går mye på bakken og det er vanskelig og se helt nøye hvordan den ser ut, men den er brun/sort/grå stripete med veldig smal lysere stripe. Har sjekket jernspurv og grønnsisik, men synes ikke den ligner noen av disse. Hva kan dette være?
A.L.F. (26.01.2009)
Svar:
Minner meg om gråsisik, den er streket på ryggen med lysere striper midt etter ryggen og et smalt hvitt felt over vingen.
Morten Ree (05.03.2009)
Sisik?
Jeg har hatt en del gråsisik på fuglebrettet. Idet siste har det kommet en som ligner, men denne er jevnt grå over det hele, vingene er litt mørkere enn resten. Nebbet virker tynnere enn gråsisikens. Den har en rødbrun hette, omtrent som munk-hunn, men fuglen er mørkere enn den. Dette er på Trøndelagskysten. Lurer på hva slags fugl det kan være.
Kari.
K.T. (26.01.2009)
Svar:
Jeg klarer ikke å finne annet svar enn at dette er en munk. Det du beskriver er en munk hann med hunnens rødbrune hette. Unge hanner har denne fargekombinasjonen før myting på høsten, men skal på denne tiden av året normalt sett ha en svart hette.
Morten Ree (05.03.2009)
Storfugl og orrfugl - beiting.
Jeg går ofte på senvinteren, når det er skare, i et område med mye storfugl og orrfugl. Det er tiurleik her, og jeg har skremt opp flokker med orrfugl i samme området. Det er mest gran og furuskog her (lite bjørk).
Under furuene ligger mye småkvister av furu etter beitingen. Det ser ut for at siste årsskuddet havner på bakken. Vil storfuglen helst ha eldre furuskudd? Det blir sagt at orrfuglen beiter mest bjørk om vinteren, men i og med det er mye orrfugl her og lite bjørk, lurer jeg på om orrfuglen også kan beite furu?
O.S. (22.01.2009)
Svar:
Når bakken blir helt snødekt og det ikke lar seg gjøre å søke næring blant lyng og gammel bær så tvinges jerpe, orrfugl og storfugl opp i trærne for matsøk. Jerpa spiser helst rakler og knopper av bjørk og or. Orrfugl foretrekker kvister, rakler og nyskudd av bjørk, mens storfuglen beiter furubar. Begge de to sistnevnte nyttiggjør seg også nyskudd, kvister og bær av einer. Jeg har ikke hørt at storfuglen ikke spiser årsskudd av furu. Den velger ofte ut mellomstore furutrær som er litt glissne og ikke har de kraftigste nålene. Orrfuglen beiter nok ikke i furu, men vil gjerne søke tilhold i blandingskog med dominans av bartrer for å få bedre skjul.
Morten Ree (05.03.2009)
Hva type meis er dette?
Den er på størrelse med kjøttmeis, ganske lik granmeisen av farge og utseende.Spiser på foringsplassene her i skogen sammen med andre meiser.
B.R. (25.01.2009)
Svar:
Dette mener jeg må være en munk hann. Noen få munker overvintrer hos oss og de tar gjerne tilhold ved foringsplasser sammen med meisene.
Les om munk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9529Morten Ree (05.03.2009)
Vedr. foring
Vi har i flere år hatt et meget rikt fugleliv ved vår foringsautomat hvor det er solsikkefrø,meisboller og litt skorper tilgjengelig hele tiden. Det har gått utallige poser med solsikkefrø o.l.
Så er det plutselig stopp - ingen fugler på automaten.Det har vart i to mnd. nå. En kjøttmeis kan hente seg et frø men det er alt. Det er så merkelig og vi savner aktiviteten. (østlandet)Hva skjer?
A.S. (22.01.2009)
Svar:
Det finnes ikke noe klart svar på dette. Fuglene vi har på foringsplassen på vinteren er streiffugler. I første rekke streifer de omkring for å finne gode frøsettinger i skogen. I år med dårlig frøsetting i et område kan de streife mange mil innenfor Skandinavia for å finne egnede plasser. Det betyr at store områder kan ha lite fugl i vinterskogen, mens i andre områder er det masse fugl. Dette vil også gjenspeile situasjonen rundt foringsplasser i området.
Mange av fuglene finner underveis stabile foringsplasser i bebyggelsen og velger å bli i ro der. Hvis de for eksempel blir utsatt for mange forstyrrende episoder daglig, så som angrep fra katt og rovfugl så kan de velge å legge ut på nye streif.
Men det er også en viss konkuranse mellom foringsplasser. En foringsplass 500m unna kan ha mye fugl, mens dere har ingen. De liker å opptre samlet ettersom det gir mer trygghet.Morten Ree (05.03.2009)
Hvor mye spiser en kjøttmeis
Erdet noen som hvet hvor mye en kjøttmeis fam.spiser av insekter og larver
E. (22.01.2009)
Svar:
I løpet av oppfostring av ungene fanger et kjøttmeispar over 10 000 insekter og larver.
Morten Ree (05.03.2009)
Hvor drar de?
Jeg skal skrive en særoppgave om sbåfugler i norske hager og lurte på om du kunne si litt om hvor noen av trekkfuglene drar?(de man kan få på matebrettet hjemme i hagen. Jeg bor i Bærum på Slependen.
H. (16.01.2009)
Svar:
De av hagefuglene som er trekkfugler lever ofte av insekter og er derfor ikke gjester på foringsbrettet. Her tenker jeg på fugler som svartkvit fluesnapper og grå fluesnapper som begge er i Afrika på vinteren. Meisene våre spiser insekter og larver på sommeren og går over til frø på vinteren og er hyppige gjester på foringsbrettet. Jeg anbefaler deg at du går inn på resultatene fra Hagefugltellingen (http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl) og skriver om f.eks. de 10 vanligste artene. I tillegg kan du skrive om svartkvit-fluesnapper, linerle, stær, løvsanger og gråtrost. For å få til dette kan du gå inn på Norsk Fugleatlas (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/) å søke opp hver enkelt art.
Morten Ree (05.03.2009)
fugl med mest fjær
hvor mange fjær har fugl
N.N (17.01.2009)
Svar:
Antall fjær hos fugler varierer ut fra størrelse, om den lever på land eller oppholder seg i vann, i tillegg har mange arter mindre fjær om sommeren enn om vinteren. En av verdens minste fugler, kolibriene, har nesten 1000 fjær på kroppen, mens de store svanene har ca. 25000 fjær (rekord, dvergsvane 25216). Låvesvalen har ca. 1500, mens ørnene har 6000-7000 fjær.
Morten Ree (05.03.2009)
FJÆRDRAKT
Hvilken fugl har gjennomsnittlig flest fjær på kroppen,og
anntall fjær.Hvor i verden har den sitt leveområde.
K.J. (17.01.2009)
Svar:
Det påstås at den fuglen som har mest fjær på kroppen er dvergsvane, ca. 25 000 fjær. Dvergsvanen hekker i arktisk tundra i Nordøstlige Russland. Overvintrer i nordvestlige Europa, påtreffes sjelden i Norge.
Morten Ree (05.03.2009)
Trepiplerke?
Hei På tur på Filefjell i sommer tok jeg noen fuglebilder. Er litt usikker på om det er trepiplerke. Sender med bilde av fugelen. Bildene er tatt på ca 1000 meters høyde i bjørkekratt i juli måned.
T.O.R. (11.01.2009)
Svar:
De to artene heipiplerke og trepiplerke er veldig like utseendemessig, men lever temmelig adskilt i hekketiden. Heipip hekker i åpent fjelllandskap og treløst kystlandskap, mens trepip holder til skogsterreng. Artene kan imidlertid påtreffes sammen i bjørkebeltet. Heipip foretrekker å sitte på bakken og både starter og avslutter sin sangflukt fra bakkenivå, mens trepip gjør dette fra en tretopp.
Synes det er vanskelig å si hvem av de to dette er ut i fra bildet, selv om sitteplassen i tretopp tyder på trepip så vil høyden over havet (1000m) indikere at det helst er heipip.
Mulig du la merke til hvilken atferd fuglen hadde før/etter bildet slik at du ut fra min beskrivelse bedre kan kunne artsbestemme den.Morten Ree (05.03.2009)
forsvarlig?
Jeg ser at noen er anbefalt å bygge et kanapp/Hus til småfuglene for å unngå at skjærer ol tar maten. Kan jeg bygge ett slikt bur med tett bunn? Eller er det på noen måte uforsvarlig? Jeg vil helst unngå at mat detter ut pga mus ol!
L. (04.03.2009)
Svar:
Du kan gjerne bygge med tett bunn, men kanskje en fordel å spenne over en netting med hullstørrelse ca. 2cm ca 10 cm over bunnen. Da unngår man at fuglene går å tråkker i avfallet.
Morten Ree (04.03.2009)
knoppsvaner i kvinnherad?
I vinter har det vore ei svane som har slått seg ned innerst i ei vik i fjorden i Ølve. I periodar med frost har den vore borte, men med ein gang isen er vekke kjem den tilbake. No i januar hadde den også med seg to fuglar til. Er det vanleg at svaner overvintrar i fjordviker i norge, og kan det stemme at det er knoppsvaner?
G.Å. (11.01.2009)
Svar:
Såfremt isforholdene tillater det så prøver etablerte knoppsvaner å holde seg i eller nær hekkeområdet også på vinteren. Unge og enslige svaner vil ofte trekke til kyststrøkene i Danmark og Sverige. Les mer om knoppsvanen i Norsk Fugleatlas;
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3422Morten Ree (04.03.2009)
hegre
kor stor fisk er den største ein grå hegre kan spise?
..og svarer du på spørsmål angående tamrotter??
F. (07.01.2009)
Svar:
Gråhegren lever for det meste av småfisk, en del mus, vånd, frosk og insekter, og en og annen fugleunge. Den tar nok sjelden fisk på over en halv kilo, men det finnes sikkert noen ekstremtilfeller, ettersom det finnes bilder av en hegre som sluker en hel kanin!
Morten Ree (04.03.2009)
??
vet du om en internett side, hvor jeg kan finne ut litt om pingviner? jeg er meget interesert.
N.N (30.12.2008)
Svar:
Her finner du noen fakta om pingviner:
http://web3.aftenbladet.no/magasin/article250636.ece
Og her er en internettside om pingviner:
http://www.pinguins.info/Engels/index_eng.htmlMorten Ree (04.03.2009)
Knoppsvaner
Hei
Vi har fulgt er knoppsvanepar i ca 1 år nå. De jagde fjorårskullet tidlig i vår og kom tilbake for å vise frem sine nye unger slutten av mai/tidlig juni.
Vi har støtteforet en stund, og ser nå tydelig forskjell på siste kull at de har utviklet seg mye fortere en forrige kull da de allerede har begynt å få hvite fjær og ganske store deler av kroppen. Gjør vi en feil ved å støttefore dem. Vi lurer på om støtteforingen har gjort ungene store " litt for fort". Vet det er egoistisk av mate dem, men det er veldig koselig å ha dem i hagen å kunne studere dem nært gjennom hele året. Fikk med oss når foreldrene skiftet vingefjær i sommer i hagen og har nå en stor pose Svanefjær. Skulle ønske vi kunne merke dem for å kunen se om de kom tilbake samt se forskjell på han og hun. Synes det er vanskelig å se forskjell av og til.
T.T. (29.12.2008)
Svar:
Et veldig morsomt bilde. Dere gjør ikke noen skade ved å fore disse fuglene, de voksne svanene sørger sikkert for å ta med sine barn ut til næringsrike vann og vassdrag slik at de får variert og riktig kosthold i tillegg. Svanene blir gamle fugler, så dere kan nok få glede av dette paret i en årrekke. Det drives litt fargemerking av slike store fugler, helst ved å sette merking rundt halsen, men dette må i såfall gjøres av ornitologer som har ringmerkingslisens. Jeg anbefaler at dere ikke gjør dette, da en slik innfanging vil stresse fuglene og kanskje vil de også sky området.
Morten Ree (04.03.2009)
skjær plager hunden min.
jeg har et problem med masse skjær som plager vette av hunden min. de sitter på hundegården hans og stjeler maten hans og "mobber" han. Hva kan jeg gjøre for og få de bort.?
B. (02.12.2008)
Svar:
Vanskelig å komme med gode forslag her. Skjærene er ekspert på mobbing av andre levende vesener. Et evt. fugleskremsel vil også fort bli avslørt. Likeså bruk av "plasthubro" som ofte kan føre til enda mer intens mobbing. Det kunne vært en ide å ikke mate hunden i selve hundegården. Det at skjærene holder til i hundegården er vel mer på grunn av lett tilgjengelig mat enn lysten til å mobbe hunden.
Morten Ree (04.03.2009)
Mer and
Jeg har de to siste årene studert fuglelivet i et ferskvann her i området. Observert flere andefugler ,deriblandt laksand. Par ,enslige og opp til 5-6 hannfugler samlet . Har ikke kommet over reir og konstantert at de hekker der.Med et unntak. I fjor observerte jeg en enslig andunge som lå og plasket mellom vannliljene , uten at jeg kunne se voksne.Vil tro at endene stort sett er på trekk og bruker vannet som "mellomstasjon" Vannet er nokså preget av vannliljer, med grumset myrbunn. Omkranset av furu - og løvskog.Nær riksvei 70. Jeg har som et forsøk laget meg 4 kasser med mål og form tilpasset laksand o.l. som jeg vil henge opp til våren. Tror du jeg med de kassene kan friste laksanda til å ta de i bruk , selv om det trolig ikke har hekket laksand der før ? Har fått høre at laksand blir stadig mere utbredt , også i retning Tingvoll hvor jeg også bor.Føyer til at et par Canadagås hekker i omtalte vann
P. (04.12.2008)
Svar:
I parringstiden på våren kan man observere laksand i forskjellige ferskvann uten at det betyr at de hekker ved vannet. Når de er parret vil hunnene søke etter hule trær, holker eller egnet tett busk å legge sitt rede der. Det kan være ved et annet vann eller vassdrag enn der hvor de ble observert og de kan også hekke langt fra vann. Har selv funnet laksand 2 km fra nærmeste vann. Etter parring vil det hos laksand som andre ender være slik at hannene samles og lever livets glade dager, mens hunnene blir overlatt til seg selv med ruging og ungepass.
Morten Ree (04.03.2009)