Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 281 til 46 330 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Kan det være gulbeinmåke?
I går så noen en mulig gulbeinmåke på mølen i larvik, men jeg har hørt at noen gråmåker også har gule bein.
Så derfor lurer jeg på styrken på fargen fra gulbein-gråmåke m. gule bein
D.S. (11.03.2009)
Svar:
Dessverre så er det ikke bare å bruke beinfarge for å identifisere gulbeinmåker i forhold til gulbeinte gråmåker. Begge artene viser variasjon i intensiteten på det gule, selv om gulbeinmåkene normalt har mer intens gulfarge enn gråmåkene. Andre viktige identifikasjonskarakterer er for å nevne noen: mantelfarge, svart i vingespissene, generelle proporsjoner og farge på nebb og orbitalring.
Les mer om, og se bilder av gulbeinte gråmåker på denne lenka: http://cyberbirding.uib.no/gull/archives/2005.php#ylhgFrode Falkenberg (11.03.2009)
håndbøker
hei!
Jeg er stdent på UMB og lurte på hvilken håndbok til fugle klassifisering dere kunne anbefale
O.J.K. (09.03.2009)
Svar:
Dette avhenger litt av om du skal ha en fullstendig oversikt over alle artene i Norge (evt. Europa), eller en håndbok som hjelper deg med de vanligste fuglene. I siste tilfelle kommer en ny bok; Fuglevennboka, ut på Aschehoug i april. For hele Europa kan anbefales: Gyldendals store fugleguide. Den har gode illustrasjoner og bra tekst.
Roar Solheim (11.03.2009)
Tårnsvaler.
Har hatt tårnsvaler under taksteinen på bolighus i mange år. Lagt om taket, ny takstein, med mulighet for svalene til å komme inn.Vanlig enkeltkrom takstein. Har avsluttet forkantbeslaget som går ned i takrennen 3,5cm. fra toppen og har her bare en malt trelist forat svalene skal få tak når de flyr inn. MEN, de sirkler rundt og innspiserer, men tar seg ikke inn under steinen for å legge rede.Har dere noen gode råd til meg? Savner svalene og vil gjerne ha dem tilbake.
Har heldigvis en gammel låve og ett annet lite bygg, og her bor svalene. Det er jeg veldig glad for, men låven er gammel og svært dårlig, og må derfor fornyes snart. Hva skal jeg gjøre for at svalene skal godta det nye taket som kommer der? Ville bli veldig glad hvis det fantes noen gode råd som fungerte, og kansje var utprøvet før.
Som dere forstår så er jeg svært glad i svalene, og vil veldig gjerne ha dem her.
Venter spent! På forhånd TAKK! Hilsen Bjørn Gunnerød,Re.
B.G. (11.03.2009)
Svar:
Jeg anbefaler at du lager hekkekasser for tårnseilerne (de er seilere, ikke svaler) i treverk. Slike kasser kan du henge oppunder taket, under takskjegget. I bladet Fuglevennen nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser. Bladet ligger som PDF-dokument på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening. Gå inn på siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
og bla deg nedover - der finner du Fuglevenn-heftene. Det finnes spesielle taksteiner i betong med hulrom for tårnseilere, men jeg har ikke adressen for hvor en får tak i slike for hånden akkurat nå.Roar Solheim (11.03.2009)
Rype
Møtte på denne flotte rypa i Etnefjella. Er dette en fjellrype? Har du noen morsomme fakta om rypene og dens levesett?
B. (01.03.2009)
Svar:
Ja, dette er ei fjellrypehøne. Gratulerer med et flott bilde! Fjellrypa kan være ganske tillitsfull, og det er lettere å få bilder av den enn av lirypa.
Roar Solheim (10.03.2009)
Spørsmål:
Står en hegre ute på landeveien der vi bor. (Larvik) Gikk ut til den, kunne nesten gå helt bort til den før den fløy og satte seg noen meter lengre bort. Den virker ikke frisk da den bare sitter der, flytter seg nesten ikke når det kommer biler. Virker ikke skadet. Ser ut til at den er ringmerket. Kan hegren sulte hvis det er vanskelig å finne åpent vann på vinteren, eller er den mest sannsynelig syk? Skal men melde fra noe sted dersom man finner merkede fugler?
A.L. (02.03.2009)
Svar:
Dette høres ut som en utsultet fugl i dårlig forfatning. Kanskje burde den ha vært tatt inn i et uthus eller en kjeller, og foret med fisk. Hvis den fanges inn, kan du lese av ringen og rapportere til
Ringmerkingssentralen
Stavanger Museum
Muségt. 16,
4010 Stavanger
Telefonnummer 51 84 27 00
Eller du kan bruke e-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (10.03.2009)
En hauk som henger opp ned i et tre
I stad landet det en hauk (tror jeg) i et tre utenfor vinduet mitt i Trondheim sentrum.
Fuglen hengte seg så opp ned med et bein i ei grein, mens resten av kroppen hang og dinglet.
Jeg gikk ut for å se om den var syk eller i dårlig form, men da jeg nærmet med treet var den rask til å fly av sted.
Hva var det for noe? Er det vanlig at de henger seg oppned etter et bein i trær i byen?
N.N (02.03.2009)
Svar:
Nei. Dette er ikke vanlig. Kanskje var den omtåket etter kollisjon med en glassrute? Dersom en hauk er på jakt etter en småfugl, kan den kanskje foreta en slik litt uvanlig manøver, men da blir den neppe hengende slik mer enn et ørlite øyeblikk. Trolig er den en spurvehauk du har sett. De er vanlige i bystrøk om vinteren, og mange kolliderer mot glassruter under småfugljakten.
Roar Solheim (10.03.2009)
Hvor melde merket knoppsvane ?
Hei
Hvor kan jeg melde fra nr på en ringmerket knoppsvane ?.
Tusen takk for svar og en flott webside
Med vennlig hilsen
T.T. (04.03.2009)
Svar:
Meld fra til Ringmerkingssentralen på Stavanger Museum,
tlf.: 51 84 27 0, eller på e-post:
post@stavanger.museum.no
Sjekk at du har lest av ringnummer/kode riktig - det er fort gjort å lese av et tall feil.Roar Solheim (10.03.2009)
fuglekvitter
når er det fuglene kvitrer mest? Slutter de å kvitre når det blir kveld?
G.M. (06.03.2009)
Svar:
Fuglene synger kraftigst når det ikke er bevegelser i lufta. Når sola varmer opp bakken, blir det turbulens i lufta, og lydbølgene bærer ikke så langt. Derfor synger de fleste småfugler mest intenst før soloppgang, etter soloppgang, og etter et regnskyll (da blir lufta kjølt ned og får jevn temperatur uten turbulens). Vind demoer sangaktiviteten. Noen fugler er nattsangere.
Roar Solheim (10.03.2009)
Ringmerket blåmeis.
Har en svoger i Skjeberg,Østfold,han har sett flere ringmerka blåmeiser på foringsplassen i vinter.Blåmeis er vel ikke trekkfugl,så den blir vel ikke fanget i de vanlige trkkfuglrutene.Hvem og hvor er disse meisene merket?
J.N. (09.03.2009)
Svar:
Jo, faktisk så kan blåmeisene trekke veldig langt. Norske blåmeiser kan trekke til Danmark og Sverige, og én er funnet igjen i Storbritannia. Blåmeiser kan også trekke fra Sverige til Norge. Derfor er det umulig å si hvor disse meisene er ringmerket, uten å fange dem inn og å lese av tallene og bokstavkodene samt ringmerkings-sentralens navn på ringen. Hvis du finner en ringmerket fugl, eller kan lese av ringen på en fugl som slippes, så kan du rapportere dette til Ringmerkingssentralen i Norge, ved Stavanger Museum.
Roar Solheim (10.03.2009)
Ikke hverdagskost
Jeg må få meg en bok tror jeg.. Tok ferja her over Boknafjorden og så at det var en lang rekke med massevis av disse fuglene, de er vel i trekk?
H. (08.03.2009)
Svar:
Dette er rømte tamender.
Roar Solheim (10.03.2009)
Spørsmål:
det må være en fugl som er i nærheten av huset om kvelden i mørket.det er høye skrik,som en påfugl og det avsluttes med en hest som vrinsker.3-4 skrik og så knegger det .vi hører det på dagtid også.men vi har ikke sett noe fugl.hva kan det være???
N.N (09.03.2009)
Svar:
Hvor i landet er dette? Kan det tenkes at dere hører spillet til en fasanhane? Den roper høyt "kåååk-kåk" etterfulgt med at den vifter raskt med vingene. Det gir en slags brummende lyd. Dette er det nærmeste jeg kan komme i å tenke meg noe som kan ligne den lydbeskrivelsen du gir.
Roar Solheim (10.03.2009)
Rovdyrsilhuett
Jeg har et yrende fugleliv i hagen, da jeg mater fuglene ute hver dag. Men har desverre store stuevinduer som fuglene flyr inn i. Lurer derfor på hvor jeg kan få tak i rovdyrsilhuett-klistremerker til vinduene mine? sett etter dette i flere år, men ikke funnet det enda..
A.B. (09.03.2009)
Svar:
Ring til Natur og Fritid på Lista, tlf 38 39 35 75 - de har slike!
Roar Solheim (10.03.2009)
Hva slags fugl har vi hatt besøk av ?
Hei, vi har hatt besøk av en fugl som vi ikke finner ut av. Det så ut som en hauk, ugle eller ørn. Vi fikk dessverre bare et uklart bilde av den. Den gravde seg inn i brøytekanten, det ble etterhvert et stort hull. Kanskje den spiste maur? Det ser ut som den er brunspraglete med et lyst parti på brystet, evnt rundt halsen. Vet dere hva det kan være?
T.A.M. (27.01.2009)
Svar:
Beskrivelsen din kan stemme med en musvåk, men dersom du bare hadde funnet dette sportegnet, så hadde jeg helst tippet at det var en grønnspett som hadde hakket seg inn til en maurtue. Kanskje har musvåken slått etter ei mus som forsvant ned i snøen, og så har den gravd etter dyret på stedet. Det er ikke vanlig adferd, men det kan tenkes at fuglen har vært svært sulten.
Roar Solheim (10.03.2009)
Plagsomme skjærer
HVordan holder man griske skjærer vekk fra matfatet? Disse gribbene tar jo all maten og skremmer vekk meiser og annen småfugl som foringen er beregnet for.
H.L. (08.03.2009)
Svar:
Hvis du bygger et beskyttende forbur, med netting på alle kanter som har ca 5 x 5 cm åpning, så holder du skjrene unna. Inne i buret kan du henge opp frøautomat, meiseboller og jordnøttautomater. Meiser og finker får ha maten sin i fred, mens skjærene for en gangs skyld må nøye seg med smulene som detter ned på undersiden av buret! Et slikt bur står beskrevet i Fuglevennen nr 2 2007. Du finner en PDF-utgave av bladet på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening; birdlife.no.
Roar Solheim (10.03.2009)
Henge ut Fuglekasser i Stavanger
Hei,
Vet ikke om du er rette til og spørr men jeg spørr alikavell..
Er veldig interessert i fuglekasser og har 2 stk i hagen min, er desverre ikke så stor så flere blir uaktuelt. Hadde håpet og få benyttet meg av en skog rundt om i stavanger/sandnes.. Tar jeg kontakt med grunneier eller kan jeg bare henge opp? noen tips.
mvh Kenneth
K. (10.03.2009)
Svar:
Vanligvis kan du henge opp fuglekasser uten å spørre grunneier, fordi du tross alt hjelper fuglene med reirplasser, som er mangelvare (som oftest på grunn av skogbruk). Men hvis du vet hvem som er skogeier, så skader det ikke å spørre (det gir bare ekstra goodwill). Jeg har ennå til gode å møte en skogeier som ikke vil ha fuglekasser i skogen sin. Heng kassene opp med ståltråd rundt kassa og treet, og sett inn trekiler (pinner) mellom tråden og trestammen. Se tidligere numre av bladet Fuglevennen (ligger på NOF´s hjemmeside birdlife.no). Småfuglkasser kan stå 1,5-2,5 meter over bakken, stærkasser 2-3 meter over bakken, mens ugle- og andekasser kan stå 4-6 m over bakken.
Roar Solheim (10.03.2009)
Kallenavn
Har Sidensvansen noen kallenavn, son som kjøttmeisen har tertitt,talgtitt og talgokse?
Hilsen Haldis
H.D.K. (26.02.2009)
Svar:
Sidensvansen kalles ofte silkestjert i noen deler av Norge. På dansk heter den silkehale.
Frode Falkenberg (10.03.2009)
hornugle
kan en hornugle ta ei kråke
N.N (01.03.2009)
Svar:
Hornugle kan definitivt ikke ta en kråke. Hornugla lever helt overveiende av smågnagere og spissmus. Når det er mangel på disse så kan den ta fugler, stort sett små spurvefugler. Perleugle og heilo er imidlertid også funnet i byttedyrundersøkelser på arten.
Les mer om hornugla her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5843&vis=Magne Myklebust (09.03.2009)
ukjent fugl
Bor ved eit vann i sunnhordaland, og her er eit rikt fugleliv med både sangsvanepar og lignende nå.
Men observerte i forige uke en fugl eg aldri har sett før, etter mange kikk i fugleboka kjem eg til at det var en rikse pga små runde vinger, fløy maks 4 meter før den landa og løp utroli fort tipper nesten 20km/t, men den var helt mørk/sort, i fugleboka ser eg dem som lyse under både vann og myr rikse, hva tror du eg kan ha sett, tipper størrelsen var litt over svarttrost i kropp.
I. (08.03.2009)
Svar:
Det kan fort ha vært en vannrikse du har sett! De overvintrer på kysten av Norge, også i Hordaland.
Vi vet ikke helt om det er fra vår egen lille hekkebestand eller fra andre bestander disse vinterfuglene kommer fra. Ringmerkingsgjenfunn tilsier et østlig opphav (Baltikum) på i hvert fall noen av fuglene.
Du kan lese mer om vannrikse her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4278Magne Myklebust (09.03.2009)
hauker
hei jeg lurte på når hønse hauuker får barn. og vor finner man et sånt rede.
J.B. (01.03.2009)
Svar:
Hønsehauken er knyttet til gammel barskog. Du kan lese mer om artens hekkebiologi her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3727. Husk at hønsehauken er en truet art i Norge, så du må ikke forstyrre haukene på hekkeplassen. Det er ulovlig.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Linerle og fuglekasse
kan linerle bo i fuglekasse?
Hvor stort hull skal linerle ha i fuglekasse?
M. (06.03.2009)
Svar:
Ja, linerla kan hekke i fuglekasser. Du kan se en tegning av en linerlekasse på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Klikk på lenka (linerle) og les mer om hva arten liker når den hekker.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
fuglekasse
vilken fugl pleier å komme i fuglekasse som har 32 mm stort
hull.
M. (07.03.2009)
Svar:
Kjøttmeis og svarthvit fluesnapper liker godt 32 mm. åpning på innflygingshullet. Andre arter kan selvsagt også bruke kasser med denne hulldimensjonen. Oversikt over kassestørrelser og innflygingshull finner du på: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Hvilke meis?
Sender et bilde av en meis, den er på størelse med kjøttmeisen.
B.R. (31.01.2009)
Svar:
Dette er en granmeis.
Les mer om granmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562Morten Ree (06.03.2009)
Jaktfalk
Hvilken vingeform har jaktfalken??
G.A. (17.02.2009)
Svar:
Falkene har lange spisse vinger, laget for å jakte i stor fart i relativt åpent terreng. Haukene har derimot korte brede vinger, ettersom de må manøvrere sin jakt mellom trestammer og i vegetasjon.
Gå inn på linken nedenfor og du får et godt bilde av jaktfalk i flukt:
http://www.furusethfoto.com/jaktfalk.htm
Les om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887Morten Ree (06.03.2009)
Trostefugl ?
Hei !
Idag var det en trostefugl på fugle - brettet og han så ut som en svarttrost, men var hvit rundt øynene, hvit og svart ellers på hele kroppen. Den var noe større enn sibirtrosten.
Hvilken fugl kan det være ? Fant den ikke i noen bøker om norske fugler.
A.S.P. (15.02.2009)
Svar:
Dette er sikkert en svarttrost, med delvis albinisme (partiell albinisme), dvs deler av fjærdrakten er hvit. Det er ikke så altfor uvanlig hos trostefugler.
Noen ganger kan det også dukke opp helt hvite eksemplarer med røde øyne, altså en fullstendig albino.Morten Ree (06.03.2009)
Meiseboller
Hvor er det best å henge opp meiseboller? Og hvilke fugler er det som liker slike?
S.O.O. (15.02.2009)
Svar:
Alle meisene, hakkespettene, sisikene, trekryper m.fl. liker meiseboller. Men husk at også storspisere som skjære og nøtteskrike liker slike, og derfor bør du henge disse på en grein etter en lang snor (minst 30 cm). Dette gjør det vanskeligere for dem å få tak i. Husk også å henge meisebollene høyt opp for bakken, minst 2 m, så ikke rev, hunder og katter river dem ned. Bind gjerne sammen 3-4 boller.
Morten Ree (06.03.2009)
" Ny gjest" i min franske hage !
hallo, jeg bor fast i St.Tropez, og har en stor hage. I september hadde jeg besøk av en fugl jeg aldri før har sett. Stor som en due,( litt større og rundere ), beige/ kremfarget, store " runde" vinger fullstendig stripete ,sort og beige, en utrolig fjærpryd , også sort og beige på hodet ( som på en kakadue men større), langt sort, tynt nebb, og sorte , ca. 10-12 cm. ben. Fikk ikke tatt bilde av den, men min gartner og jeg så den dagen etter også, og gartneren som er fransk hadde aldri sett maken. Har du en peiling på hva dette kan være, til tross for manglende bilde ?? Veldig takknemlig for svar !! Den var forøvrig ikke veldig skvetten, stod stille og " betraktet" meg med kulerunde, sorte øyne ! Med vennlig hilasen, Lise Aarflot.
L.A. (24.01.2009)
Svar:
Dette er nok en hærfugl.
Se bilde under denne linken:
http://www.fjalar.no/natur_og_friluftsliv/artikkel.asp?kid=2383&artikkel=11137
Video:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96204Morten Ree (06.03.2009)
Ukjent fugl, Nordhordland
Hei! Såg i dag ein fugl i Nordhordland, han sat attmed fugleneket.
Observerte:
* størrelse: ein mellomting mellom trost og spurv
* farge: Skarpt gul med brune striper. Gult bryst, brune striper på vingene og ryggen, såg ut som han hadde ei brun stripe på hovudet(noko liknande ein kakadu?)
* nebbet var langt, spisst og brunt, lengre enn på ein sporv
* føttene var omtrent like lange som på ein trost
Dette er ein fugl ingen av oss tidlegare har observert, og det kan nevnast at det er 30 cm snø i området for tida.
A.R.S. (14.02.2009)
Svar:
Din beskrivelse ligner på at det er en gulspurv inntil du nevner at nebbet er litt langt. Du nevner også en noe lignende som kakadue på hode, mener du at den hadde en fjærtopp? I så fall må dette være en sidensvans, selv om dine beskrivelse av fuglen ikke stemmer helt. Sidensvansen har en varm brun farge, med skarpe gule flekker i vingene og et gult fargebånd ytterst på stjerten. Se bilde av sidensvans på denne linken:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=46721Morten Ree (06.03.2009)
plaget med fugler under takmønet
I fjor fant jeg isolasjon fra huset strødd utover foran huset. Det er visst fugl som bygger reir under mønet (lite hus). Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg tette med?
Når begynner fuglene å bygge reir?
Jeg bor på landet, og det er mye fuglesang: Jeg mater også fuglene hele vinteren - og har treet fullt. Har fuglebok.
Men så er det dette problemet.
mvh
Marie K
N.N (12.02.2009)
Svar:
Både fugler og dyr kan ta tilhold i hulrom i taket, det gjelder gråspurv, kjøttmeis, stær m.fl. Også ekorn og mår kan ta i bruk slike steder, og din beskrivelse av isolasjon strødd utover på denne måten minner meg mest om mår.
For å unngå dette må du helst minimalisere lufteåpningene i takkassen. Dette gjøres med bruk av fluenetting og trematerialer.
For å unngå at fugler velger dette til hekkeplass kan du lage noen fuglekasser for de nevnte arter å henge opp rundt om på din eiendom, både i trær og på husvegg. Tips og mål på fuglekasser finner du ved å gå inn på www.fuglevennen.no under menyvalg "Tidsskrift", spesielt nr. 1-2004, på følgende link:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/Morten Ree (06.03.2009)
fuglens ører og hørsel.
Hei jeg lurte på hvordan fuglens ører og hørsel er.
S.F. (05.03.2009)
Svar:
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.
Morten Ree (06.03.2009)
er der
hva slags hørsel har fisken
V. (05.03.2009)
Svar:
Hørsel krever svært forskjellige mekanismer i luft og vann. Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (06.03.2009)
slangehørsel
hvordan hører slanger
A. (05.03.2009)
Svar:
Slangene mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (06.03.2009)
Laksand / Kvinand
Er det faste holdepunkter (erfaringer) som tilsier at en ved å henge opp flere kasser kan lokke endene til å ruge ved et ferskvann der det tidligere ikke er påvist ruging , men observert fugl ?
Veldig spent
N.N (13.02.2009)
Svar:
Egnede hulrom er ofte en mangelvare i dagens skogstruktur, derfor kan man absolutt lokke ender til å ruge i andeholker i områder hvor de ikke har vært før. Begge de nevnte arter kan hekke veldig langt fra vann og vassdrag, men det er kanskje mangelen på mulige hekkeplasser nær vann som gjør dette.
Morten Ree (05.03.2009)
Trost
Ivår gård på Kampen i Oslo har jeg mange fugler, bla. 3 troster 2 hanner og en hunn. Vi har satt ut en stor plast bakke med tørket brød under en planke som vi har hengt ut forskjellig peanøtter,meiseboller etc. Den brede planken hidrer regn og snø i noen mengde for brødbakka. Nå når det er så kaldt oppdaget vi at Trostehannen sitter opp i bakka om natta. Er det noe vi kan gjøre for å værne den mer mot kulda ?
W.H. (12.02.2009)
Svar:
Fin løsning dere har laget for mating av fugler. Det beste vernet mot kulda for fuglene er at de får i seg godt med næringrik og fettholdig mat. Det gir et beskyttende fettlag som sammen med en god fjærdrakt gir økt overlevelse. Det er altså god mattilgang som er alfa omega nå på vinteren.
Morten Ree (05.03.2009)
Hann dompappen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor egentlig hann dompappen har en lyse rød underside? Er det en slags tilpasning til sitt levevis eller har fargen noen direkte funksjon?
N.N (12.02.2009)
Svar:
I fuglenes verden er nesten alle hanner mye sterkere i fargene enn hunnfuglene. Denne fjærpraken brukes aktivt i parringstiden på våren, da de forsøker å imponere hunnen med sine vakre sterke farger. Hos enkelte fuglearter (eks. bjørkefink) har hannen en kjedelig vinterdrakt mer lik hunnens, men vil på våren få flotte farger.
Morten Ree (05.03.2009)
Kokt ris ok ?
Hei. Ofte blir det ris til overs etter middagen. Er det ok å gi den (kokt hurtigris)til fuglene på brettet ?
Det er jo ting de liker, men ikke tråler har jeg hørt.
Mvh Dag
D.H. (09.02.2009)
Svar:
Gi dem kokt ris med god samvittighet.
Morten Ree (05.03.2009)
Sort liten/medium Fugel som ser ut som en tennisball.
Hei, vi har fått en ny på brettet, den er Sort, helt svart, Den har en fin proposjonert,bred stjert, den trykker seg sammen og ser ut som en tennisball. den har tynt nebb som svarttrosten, men nebbet er sort, og hele fuglen er sort Kansje noe brun skjer. Øynene er og sorte. Lurer fælt på hva dette er, og om jeg forer den riktig.
H. (08.02.2009)
Svar:
Dette må være en ung svarttrost hann i sin første vinter. Da har den mørkt nebb, og kan ha antydninger til litt brunglans i vingene.
Morten Ree (05.03.2009)
Kva heiter denne?
Liten fugl ca.12cm, brun med rustraudt hovud og ein mørk flekk på brystet, på fuglebrettet med solsikkefrø. Morvik i Bergen.
T.A. (06.02.2009)
Svar:
Dette er nok en pilfink, med sitt typiske rustrøde hode. Vil tro at den mørke flekken er i strupen og ikke ned på brystet!
Morten Ree (05.03.2009)
Spørsmål:
Kommentar til spørsmål 13.1.09 om hvor fuglene får tak i drikke når alt vann er frosset. Jeg skjenker dem varmtvann på et fat. Alle småfuglene på foringsplassen elsker det, vannfatet er ekstremt populært. Kråka og skjæra kommer også og drikker. (Jeg skifter vann mange ganger om dagen for å unngå smitte. Ikke observert noen syke individer hittil i vinter.)
N.N (04.02.2009)
Svar:
Morsomt å høre dette, du steller sannelig bra med fuglene. Om sommeren får mange av fuglene i seg væske gjennom maten, men liker godt et bad på varme dager. Nå på vinteren blir det mye tørr næring og de pleier å spise snø hvis det ikke er tilgang til vann.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrost
Jeg legger solsikkefrø, brød smuler og havregryn i mine to altankasser.Til vanlig kommer mange kjøttmeis og blåmeis, men idag har jeg hatt 10-12 svarttroster og ingen meis. I kassen har der bare lagt brødsmuler og havregryn i dag, kan det være grunnen, ingen solsikke frø? Som oftest er der bare to-tre trost om gangen.Vennlig hilsen Marit
M.E. (04.02.2009)
Svar:
De fleste meisene foretrekker solsikkefrø, mens svarttrosten leter etter annen næring, og er spesielt glad i epler, men tar gjerne brødsmuler og havregryn. Grunnen til at meisene var borte kunne ha å gjøre med den store mengden svarttrost, som tross alt kan virke litt skremmende på de mindre fuglene.
Morten Ree (05.03.2009)
Vanlig med svarttrost på balkongen?
Hei,
for andre vinteren på rad har en svarttrost "bosatt" seg på balkongen min i 3. etg på Lutvann, rett ved Østmarka i Oslo. Den kommer tidlig om morgenen og holder seg her hele dagen, spiser brød jeg legger ut og rester som faller ned fra meiseboller jeg har hengt opp. Ellers sitter den i timesvis i en stor thuja-busk jeg har i en krukke, eller bare på rekkverket og skuer utover byen. Meiser og andre fugler bryr den seg ikke om, men en sjelden gang kommer det en annen svarttrost innom, og da blir det krangel. Er det vanlig at en svarttrost slår seg til på en balkong i en blokk på den måten? Og hvor langt unna oppholder den seg om natten, mon tro?
L.H. (05.02.2009)
Svar:
Dette er ikke direkte uvanlig. Svarttrosten er egentlig en trekkfugl, men flere og flere overvintrer og under årets Hagefugltelling (http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401)ble den observert i alle landets fylker nå midtvinters. Vinterhalvåret er en hard tid for fuglene og svarttrosten din er heldig som har funnet en stabil foringsplass og samtidig en trygg gjemmeplass. Det handler om å bruke minst mulig energi på denne tiden av året, og derfor tar den livet med ro midt i matfatet. Men den vil naturlig nok ikke ha noen konkuranse om maten av sine artsfrender. På natten kan jeg tenke meg at den flyr til nærmeste tette grantre og sitter å sover i skjul.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråspurv og pilfink i samme flokk
Dette er mer en observasjon enn et spørsmål. De siste par-tre vintrene har jeg hatt en flokk på drøyt 50 individer av gråspurv og pilfink på eiendommen. De opptrer i samlet flokk og ter seg aldeles som om de var én og samme art. Gråspurv og pilfink i skjønn forening.
N.N (04.02.2009)
Svar:
Dette er ikke uvanlig, men tendensen i dag er at pilfinken i større og større grad tar over for gråspurv og er i mange områder vanligere enn gråspurv. I tillegg utvider den sine områder lengre og lengre nord i landet.
Les om Hagefugltellingen 2009 og gå inn på resultater og utbredelseskart for blant annet de to nevnte artene:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401Morten Ree (05.03.2009)
fugler spesielt skjærer
hvor sover disse om natta
J.H. (03.02.2009)
Svar:
De fleste fuglene sitter skjult i et tre og sover. Hulerugere som meiser og spetter kan sitte i et hulrom i trær eller f.eks. fuglekasser. Ender kan ligge ut i vann i flokker å sove, eller på små holmer og skjær.
Skjæra sitter også i trær, kan være i sitt rede, oppunder taket i bygninger. I byene bruker både skjærer, kråker og måker takene på høyhus til overnatting.Morten Ree (05.03.2009)
Sivspurv?
Hei. Dette bildet ble tatt i dag, 01.02.09, ved foringsbrettet på Jeløya. Vi greier ikke å artsbestemme denne fuglen, men den ligner litt på en Sivspurv, eller en Bjørkefinkhunn?
D.H. (01.02.2009)
Svar:
Dette er en gråsisik. Et godt kjennetegn er den røde flekken i pannen. Disse opptrer ofte i store flokker og dukker opp helst i gode frøår.
Morten Ree (05.03.2009)
fuglene er borte
jeg har i mange år foret fuglene hele vinteren med div. fuglemat. har hatt alt mulig fra nøtteskriker til toppmeis her. men plutselig ble alle fugler borte. det har vært slik i snart to mnd. minst. det er 10 kuldegrader og mye snø her. for en stund siden laget de gangvei her, og da tok de bort en del trær. kan det ha noe å si? har satt opp til foring på begge sider av huset nå, men det hjelper ikke.
M. (01.02.2009)
Svar:
Fuglene setter stor pris på å ha trær og annen vegetasjon rundt foringsplassen, detter gir trygghet i forhold til angrep fra rovfugl. Ellers så har dette vært en ganske hard vinter med mye kulde og snø flere steder i landet. Dette har bidratt til mye streifing hos spurvefuglene og mange har nok søkt over store områder etter gode frøsettinger i skogene.
Det er vanskelig å vite helt hvorfor det i perioder er lite fugl, mens andre kan oppleve det motsatte. Det kan være gjentatte forstyrrelser fra rovfugl og katter som gjør at fuglene begir seg på vandring, eller at de flokker seg rundt andre gode foringsplasser. I mitt dalføre har mange savnet dompapen i vinter, personlig har den vært borte siden på oktober. Nå en dag snakket jeg med en dame noen kilometer fra meg som aldri har hatt så mye dompap som i vinter, hele 60 i tallet på det meste. Så det er ikke lett å bli klok på naturen!Morten Ree (05.03.2009)
Dompapen
Hvilke fiender har en dompap?
M.E.N. (01.02.2009)
Svar:
Hovedfiendene til dompap og de andre småfuglene er spurvehauk, dvergfalk og spurveugle.
Morten Ree (05.03.2009)
avisen er rar
hvorfor skriver avisen at stjertmeisen er sjelden? i hagen vår har vi sett 4-5 stykker samtidig.
S. (31.01.2009)
Svar:
Stjertmeis er en litt uvanlig fugl, selv om den finnes i lavlandet i hele Sør-Norge. I Nord-Norge er den sjeldnere.
Den liker seg best i løvskog, men besøker fuglebrett av og til. Den klarer ikke å spise solsikkefrø, men liker meiseboller og brødsmuler.
Gå inn på linken nedenfor så ser du et kart over hvor stjertmeisa finnes:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10443&vis=kartMorten Ree (05.03.2009)
Fuglekvitter om natten
Hei
Vi bor i Bergen, og den siste tiden har det sittet en fugl i området om natten og kvitret noe veldig. Jeg er ingen fuglekjenner, så vet ikke hva slags fugl det kan være, men det er gjerne slik kvitring man kan høre i skogen rundt parringstid. Hvorfor sitter denne fuglen oppe mange timer om natten? Er det en B-fugl kanskje?
Hilsen Joakim
J. (30.01.2009)
Svar:
Dette tror jeg er en gjerdesmett, vår nest minste fugl. De aller fleste gjerdesmettene trekker ut av landet, men noen få velger å bli igjen. Disse kan plutselig komme på å synge selv midt på natten.
Les om gjerdesmett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8895&vis=Morten Ree (05.03.2009)
hvoer er fuglene
i år er det blit mye mindre fugler en det har vært før min bestefar har trod at det har vært for at på starten av vintren i år var kald men det var ikke noe snø som de kunne varme seg med så tror dere at de har fryst i hjel
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Dess kaldere og snørik vinter, dess større dødelighet får vi blant fuglene. Men uansett vil det være masse fugler som besøker fuglebrettet, men det vil variere i antall ettersom mange er streiffugler som streifer over store områder på leting etter mat. Derfor kan det gå lange tider og faktisk en hel vinter hvor det er mindre fugl enn det var for eksempel året før.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrosten krangler om maten
Jeg er så heldig å ha (minst) tre svarttrost fast besøkende i hagen min nå i januar. De dukket opp julaften, og til å begynne med kunne jeg se tre fugler spise pent sammen, men etter noen uker ble det krig. Nå bruker de som oftest å jage vekk hverandre.
Dette overrasker meg litt, ettersom i allefall to av de stridende helt tydlig er en hunne og en hanne (den tredje gjetter jeg at er en ung hanne). Jeg har forstått det slik som at svarttrosten er monogame og trodde at det pågikk hele året rundt. Hvorfor krangler de da om maten?
Svartrosten er forresten en virkelig vakker fugl, med god underholdningsverdi :)
Takk for at dere driver denne tjenesten, og på forhånd takk for svar :)
A. (27.01.2009)
Svar:
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen, og blant fuglene er fokuset på å få i seg nok mat sterkere dess mer vinterlig forholdene er. Derfor så blir fuglene mer hissige dess mer sulten gnager. Da brukes det energi på å forsvare matfatet. Når våren gjør sitt inntog blir fokuset rettet mer mot hekkesesong og selv om hannene fortsatt vil være i tottene på hverandre, så vil hunnene bli svært populære etter hvert.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråtrost
Typisk oppførsel på gråtrost under næringssøk er at den hopper litt fram, skakker på hodet, for så å ofte sette nebbet i jorda og dra opp en meitemark. Hvorfor denne skakkingen på hodet? Er det for bedre å se ørsmå bevegelser i jordskorpa?
A.T.O. (26.01.2009)
Svar:
Du har helt rett, det er for å bedre se små bevegelser i gresset, hvorpå trosten setter nebbet dypt i jorden og drar opp sin godbit. Mange tror at gråtrosten gjør dette for å høre etter mark som kryper, men selv om øreåpningen sitter på siden av hodet så gjør også øynene det, så det er synet som brukes.
Les mer om trostene våre ved å gå inn på www.fuglevennen.no og velg "Tidsskrift" fra øvre meny, i nr. 1-2005 finner du artikkel om "Troster i hagen".Morten Ree (05.03.2009)