Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 335 til 46 384 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fugl på meisebollen
Hei, eg klarer ikkje bli enig med meg sjølv om kva fugl dette er! Kan de hjelpe meg+
B.S. (17.03.2009)
Svar:
Dette er en gulspurv hunn.
Roar Solheim (17.03.2009)
Foring med bygg
Jeg lurer på hvilke fugler som liker bygg som for?
H.P. (17.03.2009)
Svar:
Bygg og hvete er nok ikke så populære kornslag som havre, men likefullt er det noen arter som også er glade i bygg. Gulspurv, nøtteskrike og fasan spiser frø av bygg.
Magne Myklebust (17.03.2009)
trost
Hei!:D
svarttrosten er hannen mer svart en hunnen ?
H.P. (16.03.2009)
Svar:
Hannen hos svarttrost er helt svart, mens hunnen er brun. Hannen har også oransje nebb og oransje øyering. Det er såpass stor forskjell på hann og hunn at mange nok stusser over at det er samme art!
Du kan lese mer om svarttrost her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084Magne Myklebust (17.03.2009)
hei
hvor gammel kan en hakkespett bli?
V. (24.02.2009)
Svar:
Kunnskapen om alder på fugler får vi som regel gjennom ringmerking. Det er imidlertid ikke så mange spetter som ringmerkes i Norge, og av de som er merket blir svært få gjenfunnet. Derfor er kunnskapen om spettenes alder ganske mangelfull. Den eldste flaggspett som er gjenfunnet i Norge ble 7 år og 11 måneder gammel.
Magne Myklebust (16.03.2009)
Kråkemat
Hva spiser kråka til daglig og hva spiser kråka på vinteren?
L.T. (15.03.2009)
Svar:
Kråkene er altetere. Det vil si at de spiser nesten hva det skal være. Men korn og insekter på åker og eng er vanlig mat. Avfall etter oss mennesker rensker de også unna. Kråkene spiser gjerne kadavere av pattedyr, fugl og fisk, men de er også aktive jegere som kan fange og avlive fugleunger og skadde fugler og pattedyr. Egg fra andre arters reir spiser de også. Det av denne dietten som er tilgjengelig om vinteren, spiser de.
Roar Solheim (15.03.2009)
hagefugl
Jeg har noen nusselige små nøster som er på foringsplassen hele vinteren - og som synger så vakkert nå i mars. De er mindre enn en kjøttmeis og er rødbrun i brystet. Kan det være rødstrupe ?? Den liker seg på meisebollene - men er også mye i trærne etter innsekter. Bor på vestsiden av Karmøy - og vi har mest hassel - rogn og bartrær. Hadde en hakkespett på meisebollen i dag - den var ikke av de største - men var helt rød nederst på buken - bak mot velen - kan det ha vært en flaggspett??
E.K.K. (15.03.2009)
Svar:
Helt riktig! Du har nok hatt besøk av rødstrupe(r) i vinter, og de begynner så smått å synge nå om dagen. Hakkespetten er nok en flaggspett! Den er rød under stjerten. Hvitryggspetten er også rød under stjerten, men den er svært sjelden som brettgjest. Flaggspetten er derimot en vanlig fugl på forplassene.
Roar Solheim (15.03.2009)
sang
hei du har nå har fuglen begynt og synge er det lokkesangen til hannene eller hva? og skifter kjøtmeis han og kjøttmeis hunnen farger nå og blåmeisa? når begyner di og se i kassene mine?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Fuglesangen du hører nå er vårsangen til hannfuglene. Det er deres måte å annonsere at de har et bra leve- og hekkested, at de er på jakt etter en hunnfugl, og at de er ved god helse og i godt hold. Meisene skifter ikke farge - de har samme fjærdrakt vår, vinter, sommer og høst. De feller fjær en gang om året, på ettersommeren. Meisene har nok allerede begynt å sjekke fuglekasser, og kanskje legge beslag på dem. Selve reirbyggingen pleier ikke å starte før i siste halvdel av april, i alle fall gjør meisene dette i lavlandet i Sør-Norge.
Roar Solheim (15.03.2009)
Trekkfugel
På fuglebrettet vårt kom det en fugel som ikke var redd. Den var svart med svart nebb. den har vi ikke sett før.
Nå er svattrosten her, men den har gult nebbJoh
J.I.H. (15.03.2009)
Svar:
Hvis denne fuglen ellers har størrelse og form som en svarttrost, så er det sannsynligvis en ung svarttrost hann. Da er den klekket i fjor sommer. Hannene har helt mørkt nebb det første leveåret. Først når de blir eldre, blir nebbet guloransje. Det er mange fugler hvor de unge hannene ikke får full voksen drakt før de er mer enn ett år gamle.
Roar Solheim (15.03.2009)
Fugl/katt
Hei.Har budt i eit område med mykje fuglar. Stor/små spove, vipe,bekasin mekregauk, rødstilk og myrsnipe. I dei siste 3-4 åra har her kjeme 4 kattar som herjar og skremer vekk fuglane. Den fine fuglesongen har stilna heilt.Er det ikkje på tide med bandtvang på kattar? Har ca 20 fuglekasser og dei herjar med desse og. Frustrerande faunakriminalitet.
J.O.M.6.S. (09.03.2009)
Svar:
Folk som har huskatter, bør passe på dem og merke dem slik at en kan se at de hører til hos noen. Katter bør ha halsbånd, dernest bør huskatter utstyres med en liten bjelle - da klarer de ikke så lett å fange fugl. Hvis de fores av folk, så er det jo ikke noe poeng at katta skal behøve å drepe ville pattedyr og fugler. Hvis huskattene ble ivaretatt skikkelig, ville det også være enklere å fjerne forvillede katter som ikke blir ivaretatt.
Katter kan dessverre lage problemer for fuglene lokalt.Roar Solheim (15.03.2009)
gulgrønn fugl
hei, jeg så i dag 2 fugler ved fuglematbrett som var gul og nætmest litt gulgrønn. de var nesten på størrelsen til trosten. ikke så lite som meisen. hva kan det være. vi bor nærme skog i heggedal, asker kommune
J.N.V.B. (14.03.2009)
Svar:
Det høres ut som at du har besøk av noen grønnfinker. De er større enn meiser, men ikke så store som troster, mer på størrelse med dompap. Voksne grønnfink hanner er grønngule, med tydelig gult på vinge og stjert. Grønnfinkene er vanlige forplassgjester.
Roar Solheim (15.03.2009)
VARSLER
Her om dagen kom det flygende en varsler som landet i et tre hos oss her nede ved sjøen i Buvika (ST). Jeg fikk da tatt et bilde av den, som jeg legger ved her. Jeg har aldri sett en sånn fugl før, så jeg lurer på om min observasjon kan ha noen interesse blandt fugevenner?
M.M. (14.03.2009)
Svar:
Gratulerer med flott bilde! Dette er tydelig en varsler. den er ikke så ofte å se om vinteren, så din observasjon er absolutt interessant. Varsleren jakter på mus og småfugler, så det kan hende at brettgjester på en forplass er det som lokker den til ste3det omkring deg.
Roar Solheim (15.03.2009)
sothøne
hordan se forskjell på hannen og hunnen
N.N (20.02.2009)
Svar:
Hos denne arten lar det seg ikke gjøre å skille hannen fra hunnen på utseende.
Du kan lese mer om sothøne her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4353Magne Myklebust (13.03.2009)
Svarttrost om vinteren
Obeserverte sist helg en ensom Svarttrost på Hamarøy i Nordland. Er det normalt at disse befinner seg så vidt langt Nord? Fuglebøker beskriver disse som ikketrekker sørover for vinteren til kun å oppholde seg på Sørlandskysten.
O.R.S. (24.02.2009)
Svar:
Det er helt normalt at svarttroster overvintrer så langt nord som Hamarøy i Nordland. Svein Haftorn skriver i sin bok «Norges Fugler» fra 1971 at «en del blir tilbake for å overvintre, særlig i kysttraktene helt nord til N-Finnmark.»
Magne Myklebust (13.03.2009)
fuglekasse og katt!
Finnes det noen smart innretning som kan hindre katt fra å klatre opp til fuglekasser i trær?
I.B. (12.03.2009)
Svar:
Ja! Hvis treet står for seg selv slik at ikke katter eller mår kan klatre over fra et annet tre til kassetreet, kan du slå en metallplate på 60-100 cm høyde rundt hele trestammen, i ca 1-2 meters høyde over bakken. Henger fuglekassa over dette, så vil ikke pattedyr kunne ta seg opp - de får ikke klofeste på det glatte metallet! En slik metallplate kan du spraylakke i samme farge som trestammen, så ser det ikke så altfor stygt ut.
Roar Solheim (13.03.2009)
Lyder
Jeg strever med å lære meg fuglelyder . Mange låter likt , synst jeg da.
Forslag til gode metoder for å sortere (huske) dem ?
Kunn pugging på samme måte som vi lærte salmer i skolen ?
P. (06.03.2009)
Svar:
Hei,
det handler om å være mye ute og samtidig gå systematisk fram. Skaff deg gode samlinger av fuglelyder på CD eller MP3, se denne oversikten fra Natur og Fritid:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!xfusa!Fuglelyd_Norge!&VS=liste&VL=T
Jeg vil anbefale deg produktet Bli kjent med fuglene fra Norsk Ornitologisk Forening. Dette er en lydbok med CD, og er skreddersydd for nybegynneren.Magne Myklebust (13.03.2009)
Ømmer
Er ømmer og lom det samme.
Vi har flere vann som heter Ømmervatn og Lomtjønna.
T.B. (03.03.2009)
Svar:
På kysten bruker man ofte dialektnavnet immer om islom og gulnebblom, de to største lommene våre. I mange sammenhenger går nok også storlom og smålom under betegnelsen immer. Navnet Ømmervatn demonstrerer nok en slik navnebruk, siden det i ferskvatn vil være smålom og storlom som opptrer. Disse to artene hekker i Norge, i motsetning til gulnebblom og islom som er trekk- og vintergjester.
I ranværingsdialekten bruker man ofte ø der andre bruker i. Da blir immer til ømmer.Magne Myklebust (13.03.2009)
Hvitryggspett.
Hadde besøk av en hvitryggspett ved hytta i Vaulan Rennebu den 20 feb. Den var veldig lite redd der den satt i ei gammel bjørk tett ved hytta. I fuglebøkene jeg har står det at hetta er rød, men de få gangene jeg har sett den så har hetta vært mere rustrød. Jeg lurer på om det er en vanlig gjest. Flaggspetten og gråspetten ser jeg oftere.
A.N. (22.02.2009)
Svar:
Hvitryggspetten er ikke en vanlig fugl i Sør-Trøndelag, vi antar at det hekker kun 30-50 par i Sør-Trøndelag. Rennebu og Meldal kommuner i Sør-Trøndelag har noen få par av arten.
Du kan lese mer om hvitryggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6977&vis=Magne Myklebust (13.03.2009)
powerpoint
hva spiser vandrefalken
L.R. (12.03.2009)
Svar:
Vandrefalken er en meget allsidig fuglejeger, som tar fugler fra linerle-størrelse opp til større fugler som kråke, stokkand og hønsefugler. Tiur er registrert på matseddelen til denne uredde jegeren!
En sjelden gang kan vandrefalken ta hareunger og andre småpattedyr.Magne Myklebust (13.03.2009)
spurvehauk
hekker spurvehauken i samme reir hvert år ?
N.N (25.02.2009)
Svar:
Spurvehauk-paret er trofast mot territoriet sitt, men bygger likefullt som regel nytt reir hvert år!
Du kan lese mer om spurvehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716Magne Myklebust (13.03.2009)
Lyden av storskarv
Kan noen beskrive for meg hvordan lyden av en storskarv høres ut?
L.K. (11.03.2009)
Svar:
Det er ikke så enkelt å beskrive lyden, men prøv selv etter å ha hørt en kort snutt på: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (11.03.2009)
Kan det være gulbeinmåke?
I går så noen en mulig gulbeinmåke på mølen i larvik, men jeg har hørt at noen gråmåker også har gule bein.
Så derfor lurer jeg på styrken på fargen fra gulbein-gråmåke m. gule bein
D.S. (11.03.2009)
Svar:
Dessverre så er det ikke bare å bruke beinfarge for å identifisere gulbeinmåker i forhold til gulbeinte gråmåker. Begge artene viser variasjon i intensiteten på det gule, selv om gulbeinmåkene normalt har mer intens gulfarge enn gråmåkene. Andre viktige identifikasjonskarakterer er for å nevne noen: mantelfarge, svart i vingespissene, generelle proporsjoner og farge på nebb og orbitalring.
Les mer om, og se bilder av gulbeinte gråmåker på denne lenka: http://cyberbirding.uib.no/gull/archives/2005.php#ylhgFrode Falkenberg (11.03.2009)
håndbøker
hei!
Jeg er stdent på UMB og lurte på hvilken håndbok til fugle klassifisering dere kunne anbefale
O.J.K. (09.03.2009)
Svar:
Dette avhenger litt av om du skal ha en fullstendig oversikt over alle artene i Norge (evt. Europa), eller en håndbok som hjelper deg med de vanligste fuglene. I siste tilfelle kommer en ny bok; Fuglevennboka, ut på Aschehoug i april. For hele Europa kan anbefales: Gyldendals store fugleguide. Den har gode illustrasjoner og bra tekst.
Roar Solheim (11.03.2009)
Tårnsvaler.
Har hatt tårnsvaler under taksteinen på bolighus i mange år. Lagt om taket, ny takstein, med mulighet for svalene til å komme inn.Vanlig enkeltkrom takstein. Har avsluttet forkantbeslaget som går ned i takrennen 3,5cm. fra toppen og har her bare en malt trelist forat svalene skal få tak når de flyr inn. MEN, de sirkler rundt og innspiserer, men tar seg ikke inn under steinen for å legge rede.Har dere noen gode råd til meg? Savner svalene og vil gjerne ha dem tilbake.
Har heldigvis en gammel låve og ett annet lite bygg, og her bor svalene. Det er jeg veldig glad for, men låven er gammel og svært dårlig, og må derfor fornyes snart. Hva skal jeg gjøre for at svalene skal godta det nye taket som kommer der? Ville bli veldig glad hvis det fantes noen gode råd som fungerte, og kansje var utprøvet før.
Som dere forstår så er jeg svært glad i svalene, og vil veldig gjerne ha dem her.
Venter spent! På forhånd TAKK! Hilsen Bjørn Gunnerød,Re.
B.G. (11.03.2009)
Svar:
Jeg anbefaler at du lager hekkekasser for tårnseilerne (de er seilere, ikke svaler) i treverk. Slike kasser kan du henge oppunder taket, under takskjegget. I bladet Fuglevennen nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser. Bladet ligger som PDF-dokument på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening. Gå inn på siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
og bla deg nedover - der finner du Fuglevenn-heftene. Det finnes spesielle taksteiner i betong med hulrom for tårnseilere, men jeg har ikke adressen for hvor en får tak i slike for hånden akkurat nå.Roar Solheim (11.03.2009)
Rype
Møtte på denne flotte rypa i Etnefjella. Er dette en fjellrype? Har du noen morsomme fakta om rypene og dens levesett?
B. (01.03.2009)
Svar:
Ja, dette er ei fjellrypehøne. Gratulerer med et flott bilde! Fjellrypa kan være ganske tillitsfull, og det er lettere å få bilder av den enn av lirypa.
Roar Solheim (10.03.2009)
Spørsmål:
Står en hegre ute på landeveien der vi bor. (Larvik) Gikk ut til den, kunne nesten gå helt bort til den før den fløy og satte seg noen meter lengre bort. Den virker ikke frisk da den bare sitter der, flytter seg nesten ikke når det kommer biler. Virker ikke skadet. Ser ut til at den er ringmerket. Kan hegren sulte hvis det er vanskelig å finne åpent vann på vinteren, eller er den mest sannsynelig syk? Skal men melde fra noe sted dersom man finner merkede fugler?
A.L. (02.03.2009)
Svar:
Dette høres ut som en utsultet fugl i dårlig forfatning. Kanskje burde den ha vært tatt inn i et uthus eller en kjeller, og foret med fisk. Hvis den fanges inn, kan du lese av ringen og rapportere til
Ringmerkingssentralen
Stavanger Museum
Muségt. 16,
4010 Stavanger
Telefonnummer 51 84 27 00
Eller du kan bruke e-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (10.03.2009)
En hauk som henger opp ned i et tre
I stad landet det en hauk (tror jeg) i et tre utenfor vinduet mitt i Trondheim sentrum.
Fuglen hengte seg så opp ned med et bein i ei grein, mens resten av kroppen hang og dinglet.
Jeg gikk ut for å se om den var syk eller i dårlig form, men da jeg nærmet med treet var den rask til å fly av sted.
Hva var det for noe? Er det vanlig at de henger seg oppned etter et bein i trær i byen?
N.N (02.03.2009)
Svar:
Nei. Dette er ikke vanlig. Kanskje var den omtåket etter kollisjon med en glassrute? Dersom en hauk er på jakt etter en småfugl, kan den kanskje foreta en slik litt uvanlig manøver, men da blir den neppe hengende slik mer enn et ørlite øyeblikk. Trolig er den en spurvehauk du har sett. De er vanlige i bystrøk om vinteren, og mange kolliderer mot glassruter under småfugljakten.
Roar Solheim (10.03.2009)
Hvor melde merket knoppsvane ?
Hei
Hvor kan jeg melde fra nr på en ringmerket knoppsvane ?.
Tusen takk for svar og en flott webside
Med vennlig hilsen
T.T. (04.03.2009)
Svar:
Meld fra til Ringmerkingssentralen på Stavanger Museum,
tlf.: 51 84 27 0, eller på e-post:
post@stavanger.museum.no
Sjekk at du har lest av ringnummer/kode riktig - det er fort gjort å lese av et tall feil.Roar Solheim (10.03.2009)
fuglekvitter
når er det fuglene kvitrer mest? Slutter de å kvitre når det blir kveld?
G.M. (06.03.2009)
Svar:
Fuglene synger kraftigst når det ikke er bevegelser i lufta. Når sola varmer opp bakken, blir det turbulens i lufta, og lydbølgene bærer ikke så langt. Derfor synger de fleste småfugler mest intenst før soloppgang, etter soloppgang, og etter et regnskyll (da blir lufta kjølt ned og får jevn temperatur uten turbulens). Vind demoer sangaktiviteten. Noen fugler er nattsangere.
Roar Solheim (10.03.2009)
Ringmerket blåmeis.
Har en svoger i Skjeberg,Østfold,han har sett flere ringmerka blåmeiser på foringsplassen i vinter.Blåmeis er vel ikke trekkfugl,så den blir vel ikke fanget i de vanlige trkkfuglrutene.Hvem og hvor er disse meisene merket?
J.N. (09.03.2009)
Svar:
Jo, faktisk så kan blåmeisene trekke veldig langt. Norske blåmeiser kan trekke til Danmark og Sverige, og én er funnet igjen i Storbritannia. Blåmeiser kan også trekke fra Sverige til Norge. Derfor er det umulig å si hvor disse meisene er ringmerket, uten å fange dem inn og å lese av tallene og bokstavkodene samt ringmerkings-sentralens navn på ringen. Hvis du finner en ringmerket fugl, eller kan lese av ringen på en fugl som slippes, så kan du rapportere dette til Ringmerkingssentralen i Norge, ved Stavanger Museum.
Roar Solheim (10.03.2009)
Ikke hverdagskost
Jeg må få meg en bok tror jeg.. Tok ferja her over Boknafjorden og så at det var en lang rekke med massevis av disse fuglene, de er vel i trekk?
H. (08.03.2009)
Svar:
Dette er rømte tamender.
Roar Solheim (10.03.2009)
Spørsmål:
det må være en fugl som er i nærheten av huset om kvelden i mørket.det er høye skrik,som en påfugl og det avsluttes med en hest som vrinsker.3-4 skrik og så knegger det .vi hører det på dagtid også.men vi har ikke sett noe fugl.hva kan det være???
N.N (09.03.2009)
Svar:
Hvor i landet er dette? Kan det tenkes at dere hører spillet til en fasanhane? Den roper høyt "kåååk-kåk" etterfulgt med at den vifter raskt med vingene. Det gir en slags brummende lyd. Dette er det nærmeste jeg kan komme i å tenke meg noe som kan ligne den lydbeskrivelsen du gir.
Roar Solheim (10.03.2009)
Rovdyrsilhuett
Jeg har et yrende fugleliv i hagen, da jeg mater fuglene ute hver dag. Men har desverre store stuevinduer som fuglene flyr inn i. Lurer derfor på hvor jeg kan få tak i rovdyrsilhuett-klistremerker til vinduene mine? sett etter dette i flere år, men ikke funnet det enda..
A.B. (09.03.2009)
Svar:
Ring til Natur og Fritid på Lista, tlf 38 39 35 75 - de har slike!
Roar Solheim (10.03.2009)
Hva slags fugl har vi hatt besøk av ?
Hei, vi har hatt besøk av en fugl som vi ikke finner ut av. Det så ut som en hauk, ugle eller ørn. Vi fikk dessverre bare et uklart bilde av den. Den gravde seg inn i brøytekanten, det ble etterhvert et stort hull. Kanskje den spiste maur? Det ser ut som den er brunspraglete med et lyst parti på brystet, evnt rundt halsen. Vet dere hva det kan være?
T.A.M. (27.01.2009)
Svar:
Beskrivelsen din kan stemme med en musvåk, men dersom du bare hadde funnet dette sportegnet, så hadde jeg helst tippet at det var en grønnspett som hadde hakket seg inn til en maurtue. Kanskje har musvåken slått etter ei mus som forsvant ned i snøen, og så har den gravd etter dyret på stedet. Det er ikke vanlig adferd, men det kan tenkes at fuglen har vært svært sulten.
Roar Solheim (10.03.2009)
Plagsomme skjærer
HVordan holder man griske skjærer vekk fra matfatet? Disse gribbene tar jo all maten og skremmer vekk meiser og annen småfugl som foringen er beregnet for.
H.L. (08.03.2009)
Svar:
Hvis du bygger et beskyttende forbur, med netting på alle kanter som har ca 5 x 5 cm åpning, så holder du skjrene unna. Inne i buret kan du henge opp frøautomat, meiseboller og jordnøttautomater. Meiser og finker får ha maten sin i fred, mens skjærene for en gangs skyld må nøye seg med smulene som detter ned på undersiden av buret! Et slikt bur står beskrevet i Fuglevennen nr 2 2007. Du finner en PDF-utgave av bladet på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening; birdlife.no.
Roar Solheim (10.03.2009)
Henge ut Fuglekasser i Stavanger
Hei,
Vet ikke om du er rette til og spørr men jeg spørr alikavell..
Er veldig interessert i fuglekasser og har 2 stk i hagen min, er desverre ikke så stor så flere blir uaktuelt. Hadde håpet og få benyttet meg av en skog rundt om i stavanger/sandnes.. Tar jeg kontakt med grunneier eller kan jeg bare henge opp? noen tips.
mvh Kenneth
K. (10.03.2009)
Svar:
Vanligvis kan du henge opp fuglekasser uten å spørre grunneier, fordi du tross alt hjelper fuglene med reirplasser, som er mangelvare (som oftest på grunn av skogbruk). Men hvis du vet hvem som er skogeier, så skader det ikke å spørre (det gir bare ekstra goodwill). Jeg har ennå til gode å møte en skogeier som ikke vil ha fuglekasser i skogen sin. Heng kassene opp med ståltråd rundt kassa og treet, og sett inn trekiler (pinner) mellom tråden og trestammen. Se tidligere numre av bladet Fuglevennen (ligger på NOF´s hjemmeside birdlife.no). Småfuglkasser kan stå 1,5-2,5 meter over bakken, stærkasser 2-3 meter over bakken, mens ugle- og andekasser kan stå 4-6 m over bakken.
Roar Solheim (10.03.2009)
Kallenavn
Har Sidensvansen noen kallenavn, son som kjøttmeisen har tertitt,talgtitt og talgokse?
Hilsen Haldis
H.D.K. (26.02.2009)
Svar:
Sidensvansen kalles ofte silkestjert i noen deler av Norge. På dansk heter den silkehale.
Frode Falkenberg (10.03.2009)
hornugle
kan en hornugle ta ei kråke
N.N (01.03.2009)
Svar:
Hornugle kan definitivt ikke ta en kråke. Hornugla lever helt overveiende av smågnagere og spissmus. Når det er mangel på disse så kan den ta fugler, stort sett små spurvefugler. Perleugle og heilo er imidlertid også funnet i byttedyrundersøkelser på arten.
Les mer om hornugla her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5843&vis=Magne Myklebust (09.03.2009)
ukjent fugl
Bor ved eit vann i sunnhordaland, og her er eit rikt fugleliv med både sangsvanepar og lignende nå.
Men observerte i forige uke en fugl eg aldri har sett før, etter mange kikk i fugleboka kjem eg til at det var en rikse pga små runde vinger, fløy maks 4 meter før den landa og løp utroli fort tipper nesten 20km/t, men den var helt mørk/sort, i fugleboka ser eg dem som lyse under både vann og myr rikse, hva tror du eg kan ha sett, tipper størrelsen var litt over svarttrost i kropp.
I. (08.03.2009)
Svar:
Det kan fort ha vært en vannrikse du har sett! De overvintrer på kysten av Norge, også i Hordaland.
Vi vet ikke helt om det er fra vår egen lille hekkebestand eller fra andre bestander disse vinterfuglene kommer fra. Ringmerkingsgjenfunn tilsier et østlig opphav (Baltikum) på i hvert fall noen av fuglene.
Du kan lese mer om vannrikse her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4278Magne Myklebust (09.03.2009)
hauker
hei jeg lurte på når hønse hauuker får barn. og vor finner man et sånt rede.
J.B. (01.03.2009)
Svar:
Hønsehauken er knyttet til gammel barskog. Du kan lese mer om artens hekkebiologi her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3727. Husk at hønsehauken er en truet art i Norge, så du må ikke forstyrre haukene på hekkeplassen. Det er ulovlig.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Linerle og fuglekasse
kan linerle bo i fuglekasse?
Hvor stort hull skal linerle ha i fuglekasse?
M. (06.03.2009)
Svar:
Ja, linerla kan hekke i fuglekasser. Du kan se en tegning av en linerlekasse på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Klikk på lenka (linerle) og les mer om hva arten liker når den hekker.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
fuglekasse
vilken fugl pleier å komme i fuglekasse som har 32 mm stort
hull.
M. (07.03.2009)
Svar:
Kjøttmeis og svarthvit fluesnapper liker godt 32 mm. åpning på innflygingshullet. Andre arter kan selvsagt også bruke kasser med denne hulldimensjonen. Oversikt over kassestørrelser og innflygingshull finner du på: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Hvilke meis?
Sender et bilde av en meis, den er på størelse med kjøttmeisen.
B.R. (31.01.2009)
Svar:
Dette er en granmeis.
Les mer om granmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562Morten Ree (06.03.2009)
Jaktfalk
Hvilken vingeform har jaktfalken??
G.A. (17.02.2009)
Svar:
Falkene har lange spisse vinger, laget for å jakte i stor fart i relativt åpent terreng. Haukene har derimot korte brede vinger, ettersom de må manøvrere sin jakt mellom trestammer og i vegetasjon.
Gå inn på linken nedenfor og du får et godt bilde av jaktfalk i flukt:
http://www.furusethfoto.com/jaktfalk.htm
Les om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887Morten Ree (06.03.2009)
Trostefugl ?
Hei !
Idag var det en trostefugl på fugle - brettet og han så ut som en svarttrost, men var hvit rundt øynene, hvit og svart ellers på hele kroppen. Den var noe større enn sibirtrosten.
Hvilken fugl kan det være ? Fant den ikke i noen bøker om norske fugler.
A.S.P. (15.02.2009)
Svar:
Dette er sikkert en svarttrost, med delvis albinisme (partiell albinisme), dvs deler av fjærdrakten er hvit. Det er ikke så altfor uvanlig hos trostefugler.
Noen ganger kan det også dukke opp helt hvite eksemplarer med røde øyne, altså en fullstendig albino.Morten Ree (06.03.2009)
Meiseboller
Hvor er det best å henge opp meiseboller? Og hvilke fugler er det som liker slike?
S.O.O. (15.02.2009)
Svar:
Alle meisene, hakkespettene, sisikene, trekryper m.fl. liker meiseboller. Men husk at også storspisere som skjære og nøtteskrike liker slike, og derfor bør du henge disse på en grein etter en lang snor (minst 30 cm). Dette gjør det vanskeligere for dem å få tak i. Husk også å henge meisebollene høyt opp for bakken, minst 2 m, så ikke rev, hunder og katter river dem ned. Bind gjerne sammen 3-4 boller.
Morten Ree (06.03.2009)
" Ny gjest" i min franske hage !
hallo, jeg bor fast i St.Tropez, og har en stor hage. I september hadde jeg besøk av en fugl jeg aldri før har sett. Stor som en due,( litt større og rundere ), beige/ kremfarget, store " runde" vinger fullstendig stripete ,sort og beige, en utrolig fjærpryd , også sort og beige på hodet ( som på en kakadue men større), langt sort, tynt nebb, og sorte , ca. 10-12 cm. ben. Fikk ikke tatt bilde av den, men min gartner og jeg så den dagen etter også, og gartneren som er fransk hadde aldri sett maken. Har du en peiling på hva dette kan være, til tross for manglende bilde ?? Veldig takknemlig for svar !! Den var forøvrig ikke veldig skvetten, stod stille og " betraktet" meg med kulerunde, sorte øyne ! Med vennlig hilasen, Lise Aarflot.
L.A. (24.01.2009)
Svar:
Dette er nok en hærfugl.
Se bilde under denne linken:
http://www.fjalar.no/natur_og_friluftsliv/artikkel.asp?kid=2383&artikkel=11137
Video:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96204Morten Ree (06.03.2009)
Ukjent fugl, Nordhordland
Hei! Såg i dag ein fugl i Nordhordland, han sat attmed fugleneket.
Observerte:
* størrelse: ein mellomting mellom trost og spurv
* farge: Skarpt gul med brune striper. Gult bryst, brune striper på vingene og ryggen, såg ut som han hadde ei brun stripe på hovudet(noko liknande ein kakadu?)
* nebbet var langt, spisst og brunt, lengre enn på ein sporv
* føttene var omtrent like lange som på ein trost
Dette er ein fugl ingen av oss tidlegare har observert, og det kan nevnast at det er 30 cm snø i området for tida.
A.R.S. (14.02.2009)
Svar:
Din beskrivelse ligner på at det er en gulspurv inntil du nevner at nebbet er litt langt. Du nevner også en noe lignende som kakadue på hode, mener du at den hadde en fjærtopp? I så fall må dette være en sidensvans, selv om dine beskrivelse av fuglen ikke stemmer helt. Sidensvansen har en varm brun farge, med skarpe gule flekker i vingene og et gult fargebånd ytterst på stjerten. Se bilde av sidensvans på denne linken:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=46721Morten Ree (06.03.2009)
plaget med fugler under takmønet
I fjor fant jeg isolasjon fra huset strødd utover foran huset. Det er visst fugl som bygger reir under mønet (lite hus). Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg tette med?
Når begynner fuglene å bygge reir?
Jeg bor på landet, og det er mye fuglesang: Jeg mater også fuglene hele vinteren - og har treet fullt. Har fuglebok.
Men så er det dette problemet.
mvh
Marie K
N.N (12.02.2009)
Svar:
Både fugler og dyr kan ta tilhold i hulrom i taket, det gjelder gråspurv, kjøttmeis, stær m.fl. Også ekorn og mår kan ta i bruk slike steder, og din beskrivelse av isolasjon strødd utover på denne måten minner meg mest om mår.
For å unngå dette må du helst minimalisere lufteåpningene i takkassen. Dette gjøres med bruk av fluenetting og trematerialer.
For å unngå at fugler velger dette til hekkeplass kan du lage noen fuglekasser for de nevnte arter å henge opp rundt om på din eiendom, både i trær og på husvegg. Tips og mål på fuglekasser finner du ved å gå inn på www.fuglevennen.no under menyvalg "Tidsskrift", spesielt nr. 1-2004, på følgende link:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/Morten Ree (06.03.2009)
fuglens ører og hørsel.
Hei jeg lurte på hvordan fuglens ører og hørsel er.
S.F. (05.03.2009)
Svar:
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.
Morten Ree (06.03.2009)
er der
hva slags hørsel har fisken
V. (05.03.2009)
Svar:
Hørsel krever svært forskjellige mekanismer i luft og vann. Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (06.03.2009)