Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 239 til 46 288 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Skarv
Jeg har en utstoppet fugl. Jeg tror det er en skarv. Den er ikke svart, men lys og har skjegg.
Den ble utstoppet 1917.
Hva slags skarv kan det være?
G.F. (24.02.2009)
Svar:
Send inn et bilde, så er det mye lettere å si hva dette er.
Roar Solheim (19.03.2009)
pingviner
hvor fort kan de forskjellige pingviner svømme
E.O.T. (23.02.2009)
Svar:
Dette bør dere bruke internett til å søke etter informasjon om - jeg har ikke sett denne informasjonen samlet i en fuglebok, så det er for mye arbeid å lete etter dette for dere, dessverre.
Roar Solheim (19.03.2009)
varsler/varfågel
Vi opplevde en fantastisk jakt rett utafor vinduet vårt på hytta i finnmark. En varsler i vill jakt etter en vettskremt kjøttmeis. Ett spektakulært syn. Vært borti noen andre som har sett dette?
Randi og Stefan
R.D. (24.02.2009)
Svar:
Det har faktisk vært flere observasjoner av varslere som har jaktet småfugl ved forplasser i vinter. Men det er likevel ikke et vanlig syn, så dere har vært heldige! Varsleren er en utrolig stilig fugl, men det synet deler nok ikke meisene!
Roar Solheim (19.03.2009)
Fugl med rødt/rødaktig bryst, på størrelse med stær
Jeg så en fugl utenfor vinduet til svigermor for ca 2 år siden, som jeg ikke greier å finne på artsbilder.
Den hadde rødt/rødaktig bryst, på størrelse med stær (ev litt lengre) men med slankere bryst.
Stedet ligger i Sør-Trøndelag i ei innlandsbygd på ca 5-600 m høyde, med varierte tresorter. Finnes det noen streif-fugler som kan svare til denne beskrivelsen, eller er det en vanlig norsk fugl som jeg kan ha oversett på min leting i fuglebøker og på nettet.Rodfarven var mye nærmere Dompap enn gråsisikk.
B.A. (18.02.2009)
Svar:
Kan det tenkes at du har sett en konglebit hann? Den er såpass stor at sammenligningen med stær kan være mulig. Konglebiten er en finkefugl som du finner i høyereliggende granskog, og einerbeltet mot fjellet. Den opptrer av og til invasjonsartet på høsten, og er absolutt en mulig kandidat på dine kanter.
Roar Solheim (19.03.2009)
Blåmeisen
Hei. Har foret et par blåmeisi flere sesonger her opp på Lykkja, Hemsedal. Nesten hver gang jeg ser den, må jeg nesten le litt av den kraftige blå "hanekammen". Sånn rent Darwinistisk; hvorfor har den fått den så sterke fargen på hodet sitt.
T.N. (26.02.2009)
Svar:
Fuglenes farger er i mange tilfeller et resultat av seksuell seleksjon. Det vil si at det er hunnenes valg som driver fram hannenes farger og mønstre! Fuglene ser i ultraviolett, så blåmeisens farger lyser ekstra sterkt opp og klarere enn det vi kan oppfatte. Jo sterkere farge, desto bedre kondisjon har hannen, og jo mer attraktiv er han som partner og far til hunnens unger. En hannfugl som skiller seg ut med kraftige farger, og samtidig klarer å unngå å bli spist av rovfugler, er en ekstra god overlever, og foretrekkes av hunnfuglene. Derfor får han flere avkom enn mer "kjedelig" fargede hanner, og slik sprer egenskapen seg i bestanden. Ren automatikk.
Roar Solheim (19.03.2009)
Åpning på fuglekasser mot nord ?
Hvilken retning bør åpningen på en fuglekasse stå mot ? Noen sier sør og andre sier nord.
Har hørt at dersom du setter opp f.eks. 5 fuglekasser i et område på ca. 5 mål så blir alltid kun en kasse belagt da fuglene har sine "egne områder". Stemmer dette ?
S. (27.02.2009)
Svar:
Fuglekasser kan ha åpning i alle himmelretninger. det ser ikke ut til at småfuglene unngår visse retninger. Men kassene bør stå slik at det faller litt skygge på dem på den varmeste tiden av dagen. Småfuglkasser bør plasseres med 20-50 meters mellomrom. Dette fordi de fleste hullrugende småfugler forsvarer et territorium rundt hekkeplassen. Ulike arter kan hekke nær hverandre, men samme art pleier å holde seg litt unna hverandre.
Roar Solheim (19.03.2009)
Tamskarv på tunet
Hei, vi er et kollektiv fra Vinstra, og vi har over en lengre periode kunnet observere en svært tam skarv som lunter rundt på tunet vårt. Er ikke skarven en sjøfugl? Hva gjør den i så fall på Vinstra? Óg; hvordan har den blitt så tam?
U.G. (28.02.2009)
Svar:
Hvert år dumper det ned skarv i innlandet. Om våren trekker det masse storskarv opp fra Oslofjorden og nordover innlandet, mot Trøndelag. Enkelte fugler lander i Mjøsa, langs Gudbrandsdalslågen, Trysilelva, og nær sagt i alle større innsjøer i innlandet. Selv har jeg opplevd å skremme opp en storskarv fra et lite skogstjern på Finnskogen! Så det er ikke så helt uventet at en skarv kan "ramle ned" på Vinstra. Men hvis den er lite sky, så kan det være et tegn på at den er i dårlig kondisjon. Parasitter, sykdom eller andre skader kan ha svekket den. Da er det et spørsmål om den vil klare seg.
Roar Solheim (19.03.2009)
REF.TIL SVARET " ROGNEBÆR " 23.1.2009.
Jeg har hatt mye besøk av Svarttrost iår, men ingen Sidensvanser. Rognebærene hadde vært frosset, men de hadde orange farge og ikke rød som de er når de er moden. Kanskje det er derfor Svarttrosten ikke ville ha dem.
M.S. (04.03.2009)
Svar:
Det er ikke alltid lett å vite hvorfor fuglene velger å spise noen bær, men vraker andre. Kanskje kan bærene ha vært utsatt for sopp- eller muggangrep? Det kan være forhold med dem som vi ikke ser, men som fuglene merker.
Roar Solheim (19.03.2009)
salt
Det er litt salt i mye brød, tåler de det?
Det er også litt hvitt mel i mange kaker også, tåler de det?
R. (06.03.2009)
Svar:
Hvis det er fugl du lurer på, så ser det ikke ut til at brød og brødsmuler skaper noen problemer. Det gjør ikke kakesmuler heller. Bare for i vei.
Roar Solheim (19.03.2009)
tiurleik
hei du at vi hande en røy her for neon årsia og ho fløy oppi skogen ved gjeving på bergendal på utsia lyngør er det noen tiurlik her jeg bor på bergendalshøya?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke forekomsten av tiurleiker i detalj, men det er en del storfugl og leikområder langs hele Agderkysten. Både nær Arendal og Grimstad har vi flere tiurleiker, så jeg antar at det nok er tiurleik på fastlandet innenfor Lyngør også. I april-mai dukker det hvert år opp enkelte spillegale røyer i nærheten av folk, et stykke unna steder med tiurleik. Kanskje er det slike fugler som dukker opp på Lyngør?
Roar Solheim (19.03.2009)
Fuglebrett / fuglekasse
Hei. Jeg lurer på hvor stort et fuglebrett bør være og hva en gir fuglene som kommer. Bor i 2. etasje på Grorud (Bergensveien) noen hundre meter før marka begynner.
Jeg lurer også på om det er noe poeng (og i tilfelle hvor) å henge opp fuglekasse utenfor huset. Det er noen trær i hagen og 2 - 3 meter fra bakken er det mulig å feste det.
På forhånd takk for svar.
H.K. (19.03.2009)
Svar:
Du kan absolutt henge opp en eller flere småfuglkasser der du bor. Heng gjerne en kasse i et av trærne. 2-3 meter over bakken er gunstig høyde. Du kan faktisk også forsøke deg med å henge en kasse på husveggen. Et forbrett kan du lage omtrent i den størrelsen du vil. Et brett på 20-30 (40) cm er en vanlig størrelse. Sørg for å lage tak over, slik at det ikke regner på maten. Bor gjerne også noen dreneringhull i brettet. Dersom det er problematisk med søl fra fuglebrettet der du bør, kan du fore med meiseboller i metallnett, fett i metallnett, og halve kokosnøtter. Slikt for blir det mindre søl på bakken av. Jordnøtter i metallnett går også an.
Roar Solheim (19.03.2009)
hekkekasse og foring
Lurte på om det er for sent å sette opp meisekasser og andre kasser for hekking nå? Vi bor i Rogaland og våren har kommet lenger her enn eks. på østlandet.
Blir meiseboller og annet for ødelagt eller lite fristende for småfuglene etter kraftig regn, antallet fugler har avtatt veldig i det siste og vi har hatt mye regn og blåst.
N.N (18.03.2009)
Svar:
Nei, det er ikke for sent å henge ut kasser for små hullrugere. Selv om du henger ut slike kasser i slutten av april der du bor, så kan du få sene meiser, og fluesnappere i kassene. Men jeg vil anbefale deg å henge ut kassene innen ca 10. april - da har fuglene god tid til å finne og bli kjent med kassene før reirbyggesesongen tar til for alvor. Fuglefor kan bli dårlig hvis det blir fuktig. Det kan mugne, og ulike frøtyper kan kitte seg fast i frøautomater, slik at fuglene ikke får tak i frøene. Ofte blir det færre fugler på forplassen når det er snøbart og mildt, men lokale forhold kan skape andre situasjoner enn bare få kilometer unna.
Roar Solheim (19.03.2009)
Hvor og når?
Når på året skal jeg sette opp fuglekasser?
D. (18.03.2009)
Svar:
Du kan sette opp fugelkasser når som helst på året. Men dersom du vil ha fuglene til å hekke i vår, bør du sette opp kassene ganske snart. Meisekasser bør henges opp innen midten av april. Lager du kasser til svarthvitfluesnapper, så kan de henges ut innen utgangen av april. Kasser til ender bør henges ut før isen går på vann og tjern, helst innen midten av april. Uglekasser bør du henge ut nå!
Roar Solheim (19.03.2009)
Ærfugl
Hei!
Jeg registrerer at Ærfugl bestanden på Helgelandskysten er kraftig redusert de siste årene.Mange som bor på kysten mener det er Havørna som er en viktig orsak til dette. Dersom dette er tilfelle bør en ikke da sørge for å regulere denne bestanden?
K. (19.03.2009)
Svar:
Havørna er en naturlig del av kystens dyreliv. Det at ørnene har vært presset til lave bestandsnivåer på grunn av jakt og forfølgelse, var en langt mer unaturlig situasjon enn at havørnene nå spiser sin naturlige føde. Ærfuglene har utviklet seg sammen med havørn som en del av sine naturlige fiender. Hvis predasjonstrykket mot ærfuglene øker, vil det over tid føre til at ærfuglene endrer oppførsel, og kanskje opptreden og forekomst. Kanskje blir totalbestanden lavere enn hva den var da havørna ble forfulgt, men dette er i så fall en naturlig situasjon. I naturen må de ulike artene forholde seg til hverandre. Hvis vi mennesker skal regulere forholdene mellom de ulike artene, blir det helt galt, og fullstendig kunstig. Da blir naturen en dyrehage, eller et fjøs.
Det vil være mer naturlig å stoppe jakt på ærfugl, dersom bestanden viser tegn til å gå tilbake.Roar Solheim (19.03.2009)
Herodiashegre?
Hei, jeg tok dette bilde fra verandaen hjemme 15/3.
På wikipedia ser det ut som en Herodiashegre, men der står det at de er ekstremt sjeldent å finne i europa... Jeg rakk dessverre ikke komme nærmere den før den fløy
Hva tror du?
Eirik
E.H. (19.03.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av en gråhegre, den eneste hegrearten som hekker i Norge.
Herodiashegre er aldri påvist i Norge.
Du kan lese mer om gråhegre her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288Magne Myklebust (19.03.2009)
hva er denne anden?
er det en hybrid eller hva? (se link)
http://i2.photobucket.com/albums/y36/xSanekX/2-1.jpg
A. (18.03.2009)
Svar:
Dette ser ut som en tamand med et solid innslag av stokkandgener. Noen hybrid er det nok neppe.
Magne Myklebust (19.03.2009)
Sort fugl
Hvilken fugl er kullsort med orange nebb ?? Har 2 stk ved fuglebrettet hver dag. Er ikke småfugl. Vennlig Hilsen Unni
U.I.E. (19.03.2009)
Svar:
Det er helt sikkert to svarttrost-hanner du har ved fuglebrettet. De er nemlig svarte med oransje nebb!
Du kan lese mer om svarttrost her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084Magne Myklebust (19.03.2009)
neddriting av skjærer
Vi har et problem at der samles mange skjærer i et åpent
garsajeannleg og driter på bilen.
Vi har forsøkt å henge opp plastposer, dette virket kun
i noen dager.
Hva kan vi gjøre for å bli kvitt skjærene.
J.V. (17.03.2009)
Svar:
Slike problemer er ikke enkle å løse dersom dere ikke kan stenge garasjene. Hadde det vært en enkelt garasje, ville jeg ha stengt den med port/dør, men det er kanskje ikke mulig her? Det kan kanskje gå an å forsøke å sette opp en utstoppet hauk eller ugle, men slike finner kråkefugl også ut etter en stund at er "ufarlige", og så er alt som før igjen. Beklager, men jeg har dessverre ingen patentløsning. Her må en bare prøve seg fram.
Roar Solheim (17.03.2009)
Foringsplass
Vi har kjøpt en hytte i fjor vår, der vi har startet å fore fugler. Vi er der veldig ofte så det er alltid mat der. Vi forer med solsikkefrø på bakken og i automat, meiseboller i div. automater og vi har to fuglenek. Jeg ser ofte lappmeis og kjøttmeis der, men har bare sett gråspurv der en gang og det var ikke på foringsplassen.Jeg er veldig glad i gråspurver, men det er bare i byen de er vanlige. Utenfor huset vårt har vi et nek, og der er det gråspurer en gang i blant. I nabolaget er det også kjempemye gråspurv.
Hva kan jeg fore med eller gjøre for at gråspurven skal komme på hytta vår?
E. (15.03.2009)
Svar:
Det er nok mer omgivelsene og naturtypen rundt hytta som avgjør hvorvidt gråspurven vil oppsøke mat der eller ikke. Gråspurven er svært sterkt knyttet til oss mennesker, byer, tettsteder og kulturlandskap. Selv har jeg aldri sett gråspurv til skogs eller mot fjellet, og hyttebebyggelse er ikke de stedene hvor en vil forvente å finne gråspurv. Kornnek og solsikkefrø er vanligvis ettertraktet mat for denne fuglen.
Roar Solheim (17.03.2009)
Bokfinkhoa med noko på beina!
Kva er det på beina til denne bokfinkhoa? Er det sopp av noko slag? Beklager dårlig billedkvalitet!
Helsing Berge Skåtun, Fusa i Hordaland
B.S. (17.03.2009)
Svar:
Den har tydelig klumper på føttene, ja. Noen spurvefugler er utsatt for dette. Bokfink og kjøttmeis kan av og til ha slike skader. Det kan være ulike sykdommer, og jeg kjenner ikke i detalj hva som kan ligge til grunn. Blir det for omfattende, så er det sikkert plagsomt for fuglen. Jeg vet ikke om fuglene kan bli friske av denne tilstanden, eller om de kan leve lenge med slike føtter.
Roar Solheim (17.03.2009)
Kan kjøttmeisa påvirke bestanden av mygg etc rundt hytta?
På hytta vår er det enormt mye insekter om sommeren og det er ikke levelig der.
Dersom vi henger opp mange fuglekasser "designet" for kjøttmeis, vil de da kunne fortære/samle såpass mye insekter at vi vil oppleve en merkbar endring i insektbestanden rundt hytta?
Hvor mye insekt spiser/samler en kjøttmeis i løpet av en sesong i gram?
T.G. (17.03.2009)
Svar:
Det KAN hende, men det kan man aldri vite sikkert på forhånd. Det beste er trolig dersom du får svarthvitfluesnappere i kassene, for de snapper insekter i lufta. Meisene plukker mest insektlarver i bladverk til ungene sine, særlig larver av målere. Selv om du får fugler som spiser mange av de insektene som du opplever som plagsomme, så vil de aldri klare å spise det helt tomt. Dyr i naturen vil nesten aldri spise matfatet HELT tomt, for lenge før de kommer dit, så har de sultet ihjel! Det er bare vi som kan fiske havet tomt fordi vi samtidig lever av koteletter og kjøttkaker på land, for å sette det sterkt på spissen.
Roar Solheim (17.03.2009)
hvilken art?
Hei.
Jeg var i Frankfurt i helga og så en and svømmende på elva Main som jeg ikke vet navnet på. Kan du hjelpe meg?
Se bildet vedlagt.
Tusen takk.
R.M. (17.03.2009)
Svar:
Dette er en brudand - en amerikansk andeart. Dette er nok en rømt parkfugl, eller den kan ha blitt sluppet ut med vilje.
Roar Solheim (17.03.2009)
Fugl på meisebollen
Hei, eg klarer ikkje bli enig med meg sjølv om kva fugl dette er! Kan de hjelpe meg+
B.S. (17.03.2009)
Svar:
Dette er en gulspurv hunn.
Roar Solheim (17.03.2009)
Foring med bygg
Jeg lurer på hvilke fugler som liker bygg som for?
H.P. (17.03.2009)
Svar:
Bygg og hvete er nok ikke så populære kornslag som havre, men likefullt er det noen arter som også er glade i bygg. Gulspurv, nøtteskrike og fasan spiser frø av bygg.
Magne Myklebust (17.03.2009)
trost
Hei!:D
svarttrosten er hannen mer svart en hunnen ?
H.P. (16.03.2009)
Svar:
Hannen hos svarttrost er helt svart, mens hunnen er brun. Hannen har også oransje nebb og oransje øyering. Det er såpass stor forskjell på hann og hunn at mange nok stusser over at det er samme art!
Du kan lese mer om svarttrost her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084Magne Myklebust (17.03.2009)
hei
hvor gammel kan en hakkespett bli?
V. (24.02.2009)
Svar:
Kunnskapen om alder på fugler får vi som regel gjennom ringmerking. Det er imidlertid ikke så mange spetter som ringmerkes i Norge, og av de som er merket blir svært få gjenfunnet. Derfor er kunnskapen om spettenes alder ganske mangelfull. Den eldste flaggspett som er gjenfunnet i Norge ble 7 år og 11 måneder gammel.
Magne Myklebust (16.03.2009)
Kråkemat
Hva spiser kråka til daglig og hva spiser kråka på vinteren?
L.T. (15.03.2009)
Svar:
Kråkene er altetere. Det vil si at de spiser nesten hva det skal være. Men korn og insekter på åker og eng er vanlig mat. Avfall etter oss mennesker rensker de også unna. Kråkene spiser gjerne kadavere av pattedyr, fugl og fisk, men de er også aktive jegere som kan fange og avlive fugleunger og skadde fugler og pattedyr. Egg fra andre arters reir spiser de også. Det av denne dietten som er tilgjengelig om vinteren, spiser de.
Roar Solheim (15.03.2009)
hagefugl
Jeg har noen nusselige små nøster som er på foringsplassen hele vinteren - og som synger så vakkert nå i mars. De er mindre enn en kjøttmeis og er rødbrun i brystet. Kan det være rødstrupe ?? Den liker seg på meisebollene - men er også mye i trærne etter innsekter. Bor på vestsiden av Karmøy - og vi har mest hassel - rogn og bartrær. Hadde en hakkespett på meisebollen i dag - den var ikke av de største - men var helt rød nederst på buken - bak mot velen - kan det ha vært en flaggspett??
E.K.K. (15.03.2009)
Svar:
Helt riktig! Du har nok hatt besøk av rødstrupe(r) i vinter, og de begynner så smått å synge nå om dagen. Hakkespetten er nok en flaggspett! Den er rød under stjerten. Hvitryggspetten er også rød under stjerten, men den er svært sjelden som brettgjest. Flaggspetten er derimot en vanlig fugl på forplassene.
Roar Solheim (15.03.2009)
sang
hei du har nå har fuglen begynt og synge er det lokkesangen til hannene eller hva? og skifter kjøtmeis han og kjøttmeis hunnen farger nå og blåmeisa? når begyner di og se i kassene mine?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Fuglesangen du hører nå er vårsangen til hannfuglene. Det er deres måte å annonsere at de har et bra leve- og hekkested, at de er på jakt etter en hunnfugl, og at de er ved god helse og i godt hold. Meisene skifter ikke farge - de har samme fjærdrakt vår, vinter, sommer og høst. De feller fjær en gang om året, på ettersommeren. Meisene har nok allerede begynt å sjekke fuglekasser, og kanskje legge beslag på dem. Selve reirbyggingen pleier ikke å starte før i siste halvdel av april, i alle fall gjør meisene dette i lavlandet i Sør-Norge.
Roar Solheim (15.03.2009)
Trekkfugel
På fuglebrettet vårt kom det en fugel som ikke var redd. Den var svart med svart nebb. den har vi ikke sett før.
Nå er svattrosten her, men den har gult nebbJoh
J.I.H. (15.03.2009)
Svar:
Hvis denne fuglen ellers har størrelse og form som en svarttrost, så er det sannsynligvis en ung svarttrost hann. Da er den klekket i fjor sommer. Hannene har helt mørkt nebb det første leveåret. Først når de blir eldre, blir nebbet guloransje. Det er mange fugler hvor de unge hannene ikke får full voksen drakt før de er mer enn ett år gamle.
Roar Solheim (15.03.2009)
Fugl/katt
Hei.Har budt i eit område med mykje fuglar. Stor/små spove, vipe,bekasin mekregauk, rødstilk og myrsnipe. I dei siste 3-4 åra har her kjeme 4 kattar som herjar og skremer vekk fuglane. Den fine fuglesongen har stilna heilt.Er det ikkje på tide med bandtvang på kattar? Har ca 20 fuglekasser og dei herjar med desse og. Frustrerande faunakriminalitet.
J.O.M.6.S. (09.03.2009)
Svar:
Folk som har huskatter, bør passe på dem og merke dem slik at en kan se at de hører til hos noen. Katter bør ha halsbånd, dernest bør huskatter utstyres med en liten bjelle - da klarer de ikke så lett å fange fugl. Hvis de fores av folk, så er det jo ikke noe poeng at katta skal behøve å drepe ville pattedyr og fugler. Hvis huskattene ble ivaretatt skikkelig, ville det også være enklere å fjerne forvillede katter som ikke blir ivaretatt.
Katter kan dessverre lage problemer for fuglene lokalt.Roar Solheim (15.03.2009)
gulgrønn fugl
hei, jeg så i dag 2 fugler ved fuglematbrett som var gul og nætmest litt gulgrønn. de var nesten på størrelsen til trosten. ikke så lite som meisen. hva kan det være. vi bor nærme skog i heggedal, asker kommune
J.N.V.B. (14.03.2009)
Svar:
Det høres ut som at du har besøk av noen grønnfinker. De er større enn meiser, men ikke så store som troster, mer på størrelse med dompap. Voksne grønnfink hanner er grønngule, med tydelig gult på vinge og stjert. Grønnfinkene er vanlige forplassgjester.
Roar Solheim (15.03.2009)
VARSLER
Her om dagen kom det flygende en varsler som landet i et tre hos oss her nede ved sjøen i Buvika (ST). Jeg fikk da tatt et bilde av den, som jeg legger ved her. Jeg har aldri sett en sånn fugl før, så jeg lurer på om min observasjon kan ha noen interesse blandt fugevenner?
M.M. (14.03.2009)
Svar:
Gratulerer med flott bilde! Dette er tydelig en varsler. den er ikke så ofte å se om vinteren, så din observasjon er absolutt interessant. Varsleren jakter på mus og småfugler, så det kan hende at brettgjester på en forplass er det som lokker den til ste3det omkring deg.
Roar Solheim (15.03.2009)
sothøne
hordan se forskjell på hannen og hunnen
N.N (20.02.2009)
Svar:
Hos denne arten lar det seg ikke gjøre å skille hannen fra hunnen på utseende.
Du kan lese mer om sothøne her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4353Magne Myklebust (13.03.2009)
Svarttrost om vinteren
Obeserverte sist helg en ensom Svarttrost på Hamarøy i Nordland. Er det normalt at disse befinner seg så vidt langt Nord? Fuglebøker beskriver disse som ikketrekker sørover for vinteren til kun å oppholde seg på Sørlandskysten.
O.R.S. (24.02.2009)
Svar:
Det er helt normalt at svarttroster overvintrer så langt nord som Hamarøy i Nordland. Svein Haftorn skriver i sin bok «Norges Fugler» fra 1971 at «en del blir tilbake for å overvintre, særlig i kysttraktene helt nord til N-Finnmark.»
Magne Myklebust (13.03.2009)
fuglekasse og katt!
Finnes det noen smart innretning som kan hindre katt fra å klatre opp til fuglekasser i trær?
I.B. (12.03.2009)
Svar:
Ja! Hvis treet står for seg selv slik at ikke katter eller mår kan klatre over fra et annet tre til kassetreet, kan du slå en metallplate på 60-100 cm høyde rundt hele trestammen, i ca 1-2 meters høyde over bakken. Henger fuglekassa over dette, så vil ikke pattedyr kunne ta seg opp - de får ikke klofeste på det glatte metallet! En slik metallplate kan du spraylakke i samme farge som trestammen, så ser det ikke så altfor stygt ut.
Roar Solheim (13.03.2009)
Lyder
Jeg strever med å lære meg fuglelyder . Mange låter likt , synst jeg da.
Forslag til gode metoder for å sortere (huske) dem ?
Kunn pugging på samme måte som vi lærte salmer i skolen ?
P. (06.03.2009)
Svar:
Hei,
det handler om å være mye ute og samtidig gå systematisk fram. Skaff deg gode samlinger av fuglelyder på CD eller MP3, se denne oversikten fra Natur og Fritid:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!xfusa!Fuglelyd_Norge!&VS=liste&VL=T
Jeg vil anbefale deg produktet Bli kjent med fuglene fra Norsk Ornitologisk Forening. Dette er en lydbok med CD, og er skreddersydd for nybegynneren.Magne Myklebust (13.03.2009)
Ømmer
Er ømmer og lom det samme.
Vi har flere vann som heter Ømmervatn og Lomtjønna.
T.B. (03.03.2009)
Svar:
På kysten bruker man ofte dialektnavnet immer om islom og gulnebblom, de to største lommene våre. I mange sammenhenger går nok også storlom og smålom under betegnelsen immer. Navnet Ømmervatn demonstrerer nok en slik navnebruk, siden det i ferskvatn vil være smålom og storlom som opptrer. Disse to artene hekker i Norge, i motsetning til gulnebblom og islom som er trekk- og vintergjester.
I ranværingsdialekten bruker man ofte ø der andre bruker i. Da blir immer til ømmer.Magne Myklebust (13.03.2009)
Hvitryggspett.
Hadde besøk av en hvitryggspett ved hytta i Vaulan Rennebu den 20 feb. Den var veldig lite redd der den satt i ei gammel bjørk tett ved hytta. I fuglebøkene jeg har står det at hetta er rød, men de få gangene jeg har sett den så har hetta vært mere rustrød. Jeg lurer på om det er en vanlig gjest. Flaggspetten og gråspetten ser jeg oftere.
A.N. (22.02.2009)
Svar:
Hvitryggspetten er ikke en vanlig fugl i Sør-Trøndelag, vi antar at det hekker kun 30-50 par i Sør-Trøndelag. Rennebu og Meldal kommuner i Sør-Trøndelag har noen få par av arten.
Du kan lese mer om hvitryggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6977&vis=Magne Myklebust (13.03.2009)
powerpoint
hva spiser vandrefalken
L.R. (12.03.2009)
Svar:
Vandrefalken er en meget allsidig fuglejeger, som tar fugler fra linerle-størrelse opp til større fugler som kråke, stokkand og hønsefugler. Tiur er registrert på matseddelen til denne uredde jegeren!
En sjelden gang kan vandrefalken ta hareunger og andre småpattedyr.Magne Myklebust (13.03.2009)
spurvehauk
hekker spurvehauken i samme reir hvert år ?
N.N (25.02.2009)
Svar:
Spurvehauk-paret er trofast mot territoriet sitt, men bygger likefullt som regel nytt reir hvert år!
Du kan lese mer om spurvehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716Magne Myklebust (13.03.2009)
Lyden av storskarv
Kan noen beskrive for meg hvordan lyden av en storskarv høres ut?
L.K. (11.03.2009)
Svar:
Det er ikke så enkelt å beskrive lyden, men prøv selv etter å ha hørt en kort snutt på: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (11.03.2009)
Kan det være gulbeinmåke?
I går så noen en mulig gulbeinmåke på mølen i larvik, men jeg har hørt at noen gråmåker også har gule bein.
Så derfor lurer jeg på styrken på fargen fra gulbein-gråmåke m. gule bein
D.S. (11.03.2009)
Svar:
Dessverre så er det ikke bare å bruke beinfarge for å identifisere gulbeinmåker i forhold til gulbeinte gråmåker. Begge artene viser variasjon i intensiteten på det gule, selv om gulbeinmåkene normalt har mer intens gulfarge enn gråmåkene. Andre viktige identifikasjonskarakterer er for å nevne noen: mantelfarge, svart i vingespissene, generelle proporsjoner og farge på nebb og orbitalring.
Les mer om, og se bilder av gulbeinte gråmåker på denne lenka: http://cyberbirding.uib.no/gull/archives/2005.php#ylhgFrode Falkenberg (11.03.2009)
håndbøker
hei!
Jeg er stdent på UMB og lurte på hvilken håndbok til fugle klassifisering dere kunne anbefale
O.J.K. (09.03.2009)
Svar:
Dette avhenger litt av om du skal ha en fullstendig oversikt over alle artene i Norge (evt. Europa), eller en håndbok som hjelper deg med de vanligste fuglene. I siste tilfelle kommer en ny bok; Fuglevennboka, ut på Aschehoug i april. For hele Europa kan anbefales: Gyldendals store fugleguide. Den har gode illustrasjoner og bra tekst.
Roar Solheim (11.03.2009)
Tårnsvaler.
Har hatt tårnsvaler under taksteinen på bolighus i mange år. Lagt om taket, ny takstein, med mulighet for svalene til å komme inn.Vanlig enkeltkrom takstein. Har avsluttet forkantbeslaget som går ned i takrennen 3,5cm. fra toppen og har her bare en malt trelist forat svalene skal få tak når de flyr inn. MEN, de sirkler rundt og innspiserer, men tar seg ikke inn under steinen for å legge rede.Har dere noen gode råd til meg? Savner svalene og vil gjerne ha dem tilbake.
Har heldigvis en gammel låve og ett annet lite bygg, og her bor svalene. Det er jeg veldig glad for, men låven er gammel og svært dårlig, og må derfor fornyes snart. Hva skal jeg gjøre for at svalene skal godta det nye taket som kommer der? Ville bli veldig glad hvis det fantes noen gode råd som fungerte, og kansje var utprøvet før.
Som dere forstår så er jeg svært glad i svalene, og vil veldig gjerne ha dem her.
Venter spent! På forhånd TAKK! Hilsen Bjørn Gunnerød,Re.
B.G. (11.03.2009)
Svar:
Jeg anbefaler at du lager hekkekasser for tårnseilerne (de er seilere, ikke svaler) i treverk. Slike kasser kan du henge oppunder taket, under takskjegget. I bladet Fuglevennen nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser. Bladet ligger som PDF-dokument på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening. Gå inn på siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
og bla deg nedover - der finner du Fuglevenn-heftene. Det finnes spesielle taksteiner i betong med hulrom for tårnseilere, men jeg har ikke adressen for hvor en får tak i slike for hånden akkurat nå.Roar Solheim (11.03.2009)
Rype
Møtte på denne flotte rypa i Etnefjella. Er dette en fjellrype? Har du noen morsomme fakta om rypene og dens levesett?
B. (01.03.2009)
Svar:
Ja, dette er ei fjellrypehøne. Gratulerer med et flott bilde! Fjellrypa kan være ganske tillitsfull, og det er lettere å få bilder av den enn av lirypa.
Roar Solheim (10.03.2009)
Spørsmål:
Står en hegre ute på landeveien der vi bor. (Larvik) Gikk ut til den, kunne nesten gå helt bort til den før den fløy og satte seg noen meter lengre bort. Den virker ikke frisk da den bare sitter der, flytter seg nesten ikke når det kommer biler. Virker ikke skadet. Ser ut til at den er ringmerket. Kan hegren sulte hvis det er vanskelig å finne åpent vann på vinteren, eller er den mest sannsynelig syk? Skal men melde fra noe sted dersom man finner merkede fugler?
A.L. (02.03.2009)
Svar:
Dette høres ut som en utsultet fugl i dårlig forfatning. Kanskje burde den ha vært tatt inn i et uthus eller en kjeller, og foret med fisk. Hvis den fanges inn, kan du lese av ringen og rapportere til
Ringmerkingssentralen
Stavanger Museum
Muségt. 16,
4010 Stavanger
Telefonnummer 51 84 27 00
Eller du kan bruke e-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (10.03.2009)
En hauk som henger opp ned i et tre
I stad landet det en hauk (tror jeg) i et tre utenfor vinduet mitt i Trondheim sentrum.
Fuglen hengte seg så opp ned med et bein i ei grein, mens resten av kroppen hang og dinglet.
Jeg gikk ut for å se om den var syk eller i dårlig form, men da jeg nærmet med treet var den rask til å fly av sted.
Hva var det for noe? Er det vanlig at de henger seg oppned etter et bein i trær i byen?
N.N (02.03.2009)
Svar:
Nei. Dette er ikke vanlig. Kanskje var den omtåket etter kollisjon med en glassrute? Dersom en hauk er på jakt etter en småfugl, kan den kanskje foreta en slik litt uvanlig manøver, men da blir den neppe hengende slik mer enn et ørlite øyeblikk. Trolig er den en spurvehauk du har sett. De er vanlige i bystrøk om vinteren, og mange kolliderer mot glassruter under småfugljakten.
Roar Solheim (10.03.2009)
Hvor melde merket knoppsvane ?
Hei
Hvor kan jeg melde fra nr på en ringmerket knoppsvane ?.
Tusen takk for svar og en flott webside
Med vennlig hilsen
T.T. (04.03.2009)
Svar:
Meld fra til Ringmerkingssentralen på Stavanger Museum,
tlf.: 51 84 27 0, eller på e-post:
post@stavanger.museum.no
Sjekk at du har lest av ringnummer/kode riktig - det er fort gjort å lese av et tall feil.Roar Solheim (10.03.2009)
fuglekvitter
når er det fuglene kvitrer mest? Slutter de å kvitre når det blir kveld?
G.M. (06.03.2009)
Svar:
Fuglene synger kraftigst når det ikke er bevegelser i lufta. Når sola varmer opp bakken, blir det turbulens i lufta, og lydbølgene bærer ikke så langt. Derfor synger de fleste småfugler mest intenst før soloppgang, etter soloppgang, og etter et regnskyll (da blir lufta kjølt ned og får jevn temperatur uten turbulens). Vind demoer sangaktiviteten. Noen fugler er nattsangere.
Roar Solheim (10.03.2009)