Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 305 til 46 354 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
dvergspett.
Ut i fra mitt ståsted mener jeg at dette er en dvergspett. Den oppdaget jeg da gikk en tur i skogterreng ikke langt fra der jeg bor i fjor sommer. Jeg bor i Torsnes øst for Øra fuglereservat utenfor Fredrikstad. Er dvergspetten en sjelden fugl hos oss?
Jeg sender 2stk.bilder som jeg tok av den.Det enne bildet ser du at den hakker. Den må ha enn hurtig hakking.Da du ser at hodet er i bevegelse på bildet. Bildet er tatt med hurtig eksponeringstid. Ca 125 dels sekund. Håper på svar.
Hilsen.
Øivind
Ø.O. (23.03.2009)
Svar:
Dette er tydelig en dvergspett. Den finnes der det er stående, døde trær, fortrinnsvis løvtrær. Dvergspetten kan hakke i trær som er nokså tynne, f. eks. hasselkjerr, og klarer seg derfor med yngre trær enn f. eks. hvitryggspetten. Dvergspetten bør være vanlig på de traktene du har funnet den, spesielt i skog knyttet til våtmarksområder (kantskog).
Roar Solheim (23.03.2009)
kattugle inn i hytten
Til vår store forbauselse var det en kattugle inne i hytten da vi ankom. Den kan ha vær der max 6 dager. Peisdøren stod åpen og en del sot i stuen. Kan de være noe smittefare med dette??Vi har vasket med klor. Den ble sluppet ut i det fri og fløy over sjøen og rett i en fugleflokk og stupte i sjøen og døde.
J.K. (22.03.2009)
Svar:
Kattugler kan av og til fly ned i piper for å sjekke om det kan være en mulig hekkeplass. Piper ligner på hulltrær, og det er derfor kattuglene gjør dette. Men hvis de havner ned gjennom et spjeld eller en åpning og inn i en ovn eller peis, vil de ikke klare å ta seg opp igjen gjennom pipa. Det er nok dette som har hendt. Dessverre dør nok en del kattugler på denne måten. Kvinender er også utsatt for dette. Det var synd at fuglen ikke klarte seg, siden dere fant den i live.
Det er ingen fare med å håndtere en slik fugl, annet enn at en kattugle kan klore med skarpe klør for å forsvare seg. Derfor er hansker fornuftig redskap å bruke når en skal håndtere en ugle.Roar Solheim (22.03.2009)
Kjøttmeisrede
Hei!Her på nesodden hvor jeg bor har jeg et et stort furutre på tunet. Der har det i mange år vært en fuglekasse, som kjøttmeisene bruker. Den gamle fuglekassen var ved å falle fra hverandre, så jeg tenkte jeg måtte skifte den ut. Jeg fikk den ned, og tok ut redet og gikk til anskaffelse av en ny kasse. Redet var tilsmusset m fuglunge bæsj, så jeg rev liksom av et lag og satte resten oppi den nye kassen som jeg fikk opp på den gamle plassen. Nå ser jeg at det kommer kjøttmeis dit på "visning" men det ser ikke ut som om noen setter i gang m å "pusse opp" og flytte inn for å legge egg. Er det for tidlig på året? Vil de kanskje ikke ha det redet som har blitt "tuklet" med? Skal jeg ta det ut, og la evt innflyttere bygge et nytt rede? Hva skal jeg gjøre?? Jeg elsker fuglelivet i hagen min,og gjør hva det skal være for å legge forholdene til rette for de vakre små. Med håp om snarlig svar, vennlig hilsen Christina Aspholm.
C.A. (22.03.2009)
Svar:
Det er fint at du har laget ny fuglekasse, når den gamle er dårlig. Men du trenger ikke flytte over gamle reir - snarere tvert i mot! Små hullrugere bruker ikke opp igjen gamle reir, de vil helst bygge nye. Men de fleste klarer ikke å rense ut gammelt reirmateriale selv. Derfor bør fuglekasser alltid bygges slik at lokket kan tas av og innholdet sjekkes. Senest i februar bør man kaste ut gamle reirrester slik at kassen er tom før vårens hekkesesong, det er det beste for småfuglene. Meisene begynner vanligvis med reirbygging helt i slutten av april langs kysten av Sør-Norge. Lenger inn i landet og høyere mot fjellet begynner de byggingen senere. Du har derfor god tid til å rense ut i kassen som du nå har satt opp. Det vil bare være en fordel for meisene. Lykke til!
Roar Solheim (22.03.2009)
vipeunge funnet 2
hei ! jeg stilte et spørsmål i stad men det er ikke nå det er skjedd :P en gang for leeeengesiden.å hun vil ikke at dt skal skje igjen så jeg skal hjelpe henne:D må maten være most ellr??? kan du svare på spørsmålene jeg sendte i stad:D
N.N (21.03.2009)
Svar:
Vipeunger er ikke lette å fore. Vadefuglenes unger spiser insekter, meitemark og småkryp, og de må læres til å plukke denne maten fra bakken. Kanskje kan en vipeunge fores med knuste eller opphakkede melbillelarver, som selges som for i dyrebutikker (men det er kostbart). Muligens kan man blande egg, og kankskje litt brødsmuler sammen til en slags grøt, og forsøke å få vipeunger til å spise det. Jeg kjenner ingen i Norge som har erfaring med foring av vadefuglunger, men det kan hende at folk i England har slik erfaring. Der har hjelp til skadde fugler og dyr større omfang, og erfaringsmengden er bredere enn det vi har tilgjengelig her i Norge.
Roar Solheim (21.03.2009)
Afrikansk sangsvane?
I en stor flokk av sangsvaner og knoppsvaner som oppholder seg på elva her, dukket det i går opp en sort svane med rødt nebb. Den er noe mindre enn "de hvite", og jeg har blitt fortalt at dette er en afrikansk sangsvane som ikke er vanlig observert i Norge. Er det sannsynlig at den har kommet fra en park i Norge, eller har den forvillet seg hit fra Afrika? Kan denne danne par med en hvit sangsvane? Hvor sannsynlig er det at den kan overleve en vinter her i landet om den blir værende? Uansett er det fantastisk artig å observere denne fuglen her!
K. (21.03.2009)
Svar:
Dette er en australsk svartsvane! Men den har ikke fløyet hit fra Australia - det er nok en rømt parkfugl. Det hadde vært nyttig å vite hvor i Norge du har gjort denne observasjonen. Svarte svaner danner neppe par med våre hjemlige, hvite svaner, i alle fall kjenner jeg ikke til at slike hybridpar er observert. Men det er ikke helt utenkelig, for hos andefugler er det registrert omfattende hybridisering mellom mange ulike arter av gjess og ender.
Roar Solheim (21.03.2009)
Egglegging
Vi er noen godt voksne personer som undrer på hvor småfuglhunnen (f.eks. blåmeisen) har eggene før de blir lagt i redet. Vi har forstått at blåmeisen kan legge mange egg, men vi har aldri sett en blåmeishunn som ser ut som om hun har ti egg i magen.Legges de over flere dager? For de klekkes vel omtrent på likt?
I.M. (21.03.2009)
Svar:
Det ville ha vært helt umulig for en småfugl å fly omkring med 10 egg inne i buken - da ville den rett og slett ha blitt sprengt! Fuglene utvikler ett egg om gangen. Eggcellen starter fra ovariene, pakkes på med plommemasse og eggehvite, og deretter dannes eggeskallet mens egget beveger seg nedover i egglederen. Småfugler som blåmeis verper vanligvis på morgenen. Når egget er lagt, starter dannelsen av neste egg. Derfor tar det like mange dager å legge eggene som kullets størrelse. De fleste fugler begynner ikke å ruge før alle eggene er lagt. Først da begynner fosterutviklingen, og alle eggene klekkes nesten samtidig. Store rovfugler legger kanskje egg hver annen dag, og noen av rovfuglene og uglene begynner å ruge etter at første egg er lagt. Dermed klekkes ungene til ulik tid, og de får ulik størrelse i kullet.
Roar Solheim (21.03.2009)
vipeunge funnet
hei! Jeg har funnet en vipeunge som har kommet seg inn i bilen våres.Det er veldig langt fra plassen men jeg skal prøve å gi de mat og omsorg selv.
Hva spiser den? Må maten være most? ps: trenger svar veldig raskt ! xo xo xo
N.N (20.03.2009)
Svar:
Det er altfor tidlig til av vipene skal ha lagt egg engang, så for å kunne gi skikkelig råd her, så må du sende et bilde av denne fuglen. Da kan vi finne ut hva dte er, og om du kan fore den med ett eller annet.
Roar Solheim (20.03.2009)
Er sidensvansen tilbake
Torsdag (19.2) eftermiddag ca. kl 1630 landet det i min og naboens hage en stor flokk med fugler som jeg i tussemørket antok var sidensvans. De satt der ganske lenge, men forsvant litt etter litt. Nest dag var det noen få igjen og jeg så da klart at det var sidensvans. Er de allerede tilbake. Det er over en meter snø her og veldig dårig forhold for dem. De pleier og mellomlande her når de drar sydover og høster bærene på Contoneasterbuskene. Hvordan vil de klare seg nå??. Et spørsmål til. Det er svarttrost på fuglebrettet, men en ser brunere ut enn de andre og den har ikke orange nebb, men brunt. Er dette også en svarttrost?
A.L.F. (23.02.2009)
Svar:
Sidensvansene dukker også opp under vinter og tidlig vår. Da kan de spise helt andre ting enn bær. Selv har jeg sett at de har spist knopper på lerk. De kan også beite seljeblomster, så de er ganske allsidige. Den brune svarttrosten er nok en hunnfugl. Den har helt mørkt nebb. Det kan også dreie seg om et ung svarttrost hann. Den får ikke gult nebb får den er omkring ett år gammel. Det vil si at denne fuglen da er klekket i fjor sommer.
Roar Solheim (19.03.2009)
Skarv
Jeg har en utstoppet fugl. Jeg tror det er en skarv. Den er ikke svart, men lys og har skjegg.
Den ble utstoppet 1917.
Hva slags skarv kan det være?
G.F. (24.02.2009)
Svar:
Send inn et bilde, så er det mye lettere å si hva dette er.
Roar Solheim (19.03.2009)
pingviner
hvor fort kan de forskjellige pingviner svømme
E.O.T. (23.02.2009)
Svar:
Dette bør dere bruke internett til å søke etter informasjon om - jeg har ikke sett denne informasjonen samlet i en fuglebok, så det er for mye arbeid å lete etter dette for dere, dessverre.
Roar Solheim (19.03.2009)
varsler/varfågel
Vi opplevde en fantastisk jakt rett utafor vinduet vårt på hytta i finnmark. En varsler i vill jakt etter en vettskremt kjøttmeis. Ett spektakulært syn. Vært borti noen andre som har sett dette?
Randi og Stefan
R.D. (24.02.2009)
Svar:
Det har faktisk vært flere observasjoner av varslere som har jaktet småfugl ved forplasser i vinter. Men det er likevel ikke et vanlig syn, så dere har vært heldige! Varsleren er en utrolig stilig fugl, men det synet deler nok ikke meisene!
Roar Solheim (19.03.2009)
Fugl med rødt/rødaktig bryst, på størrelse med stær
Jeg så en fugl utenfor vinduet til svigermor for ca 2 år siden, som jeg ikke greier å finne på artsbilder.
Den hadde rødt/rødaktig bryst, på størrelse med stær (ev litt lengre) men med slankere bryst.
Stedet ligger i Sør-Trøndelag i ei innlandsbygd på ca 5-600 m høyde, med varierte tresorter. Finnes det noen streif-fugler som kan svare til denne beskrivelsen, eller er det en vanlig norsk fugl som jeg kan ha oversett på min leting i fuglebøker og på nettet.Rodfarven var mye nærmere Dompap enn gråsisikk.
B.A. (18.02.2009)
Svar:
Kan det tenkes at du har sett en konglebit hann? Den er såpass stor at sammenligningen med stær kan være mulig. Konglebiten er en finkefugl som du finner i høyereliggende granskog, og einerbeltet mot fjellet. Den opptrer av og til invasjonsartet på høsten, og er absolutt en mulig kandidat på dine kanter.
Roar Solheim (19.03.2009)
Blåmeisen
Hei. Har foret et par blåmeisi flere sesonger her opp på Lykkja, Hemsedal. Nesten hver gang jeg ser den, må jeg nesten le litt av den kraftige blå "hanekammen". Sånn rent Darwinistisk; hvorfor har den fått den så sterke fargen på hodet sitt.
T.N. (26.02.2009)
Svar:
Fuglenes farger er i mange tilfeller et resultat av seksuell seleksjon. Det vil si at det er hunnenes valg som driver fram hannenes farger og mønstre! Fuglene ser i ultraviolett, så blåmeisens farger lyser ekstra sterkt opp og klarere enn det vi kan oppfatte. Jo sterkere farge, desto bedre kondisjon har hannen, og jo mer attraktiv er han som partner og far til hunnens unger. En hannfugl som skiller seg ut med kraftige farger, og samtidig klarer å unngå å bli spist av rovfugler, er en ekstra god overlever, og foretrekkes av hunnfuglene. Derfor får han flere avkom enn mer "kjedelig" fargede hanner, og slik sprer egenskapen seg i bestanden. Ren automatikk.
Roar Solheim (19.03.2009)
Åpning på fuglekasser mot nord ?
Hvilken retning bør åpningen på en fuglekasse stå mot ? Noen sier sør og andre sier nord.
Har hørt at dersom du setter opp f.eks. 5 fuglekasser i et område på ca. 5 mål så blir alltid kun en kasse belagt da fuglene har sine "egne områder". Stemmer dette ?
S. (27.02.2009)
Svar:
Fuglekasser kan ha åpning i alle himmelretninger. det ser ikke ut til at småfuglene unngår visse retninger. Men kassene bør stå slik at det faller litt skygge på dem på den varmeste tiden av dagen. Småfuglkasser bør plasseres med 20-50 meters mellomrom. Dette fordi de fleste hullrugende småfugler forsvarer et territorium rundt hekkeplassen. Ulike arter kan hekke nær hverandre, men samme art pleier å holde seg litt unna hverandre.
Roar Solheim (19.03.2009)
Tamskarv på tunet
Hei, vi er et kollektiv fra Vinstra, og vi har over en lengre periode kunnet observere en svært tam skarv som lunter rundt på tunet vårt. Er ikke skarven en sjøfugl? Hva gjør den i så fall på Vinstra? Óg; hvordan har den blitt så tam?
U.G. (28.02.2009)
Svar:
Hvert år dumper det ned skarv i innlandet. Om våren trekker det masse storskarv opp fra Oslofjorden og nordover innlandet, mot Trøndelag. Enkelte fugler lander i Mjøsa, langs Gudbrandsdalslågen, Trysilelva, og nær sagt i alle større innsjøer i innlandet. Selv har jeg opplevd å skremme opp en storskarv fra et lite skogstjern på Finnskogen! Så det er ikke så helt uventet at en skarv kan "ramle ned" på Vinstra. Men hvis den er lite sky, så kan det være et tegn på at den er i dårlig kondisjon. Parasitter, sykdom eller andre skader kan ha svekket den. Da er det et spørsmål om den vil klare seg.
Roar Solheim (19.03.2009)
REF.TIL SVARET " ROGNEBÆR " 23.1.2009.
Jeg har hatt mye besøk av Svarttrost iår, men ingen Sidensvanser. Rognebærene hadde vært frosset, men de hadde orange farge og ikke rød som de er når de er moden. Kanskje det er derfor Svarttrosten ikke ville ha dem.
M.S. (04.03.2009)
Svar:
Det er ikke alltid lett å vite hvorfor fuglene velger å spise noen bær, men vraker andre. Kanskje kan bærene ha vært utsatt for sopp- eller muggangrep? Det kan være forhold med dem som vi ikke ser, men som fuglene merker.
Roar Solheim (19.03.2009)
salt
Det er litt salt i mye brød, tåler de det?
Det er også litt hvitt mel i mange kaker også, tåler de det?
R. (06.03.2009)
Svar:
Hvis det er fugl du lurer på, så ser det ikke ut til at brød og brødsmuler skaper noen problemer. Det gjør ikke kakesmuler heller. Bare for i vei.
Roar Solheim (19.03.2009)
tiurleik
hei du at vi hande en røy her for neon årsia og ho fløy oppi skogen ved gjeving på bergendal på utsia lyngør er det noen tiurlik her jeg bor på bergendalshøya?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke forekomsten av tiurleiker i detalj, men det er en del storfugl og leikområder langs hele Agderkysten. Både nær Arendal og Grimstad har vi flere tiurleiker, så jeg antar at det nok er tiurleik på fastlandet innenfor Lyngør også. I april-mai dukker det hvert år opp enkelte spillegale røyer i nærheten av folk, et stykke unna steder med tiurleik. Kanskje er det slike fugler som dukker opp på Lyngør?
Roar Solheim (19.03.2009)
Fuglebrett / fuglekasse
Hei. Jeg lurer på hvor stort et fuglebrett bør være og hva en gir fuglene som kommer. Bor i 2. etasje på Grorud (Bergensveien) noen hundre meter før marka begynner.
Jeg lurer også på om det er noe poeng (og i tilfelle hvor) å henge opp fuglekasse utenfor huset. Det er noen trær i hagen og 2 - 3 meter fra bakken er det mulig å feste det.
På forhånd takk for svar.
H.K. (19.03.2009)
Svar:
Du kan absolutt henge opp en eller flere småfuglkasser der du bor. Heng gjerne en kasse i et av trærne. 2-3 meter over bakken er gunstig høyde. Du kan faktisk også forsøke deg med å henge en kasse på husveggen. Et forbrett kan du lage omtrent i den størrelsen du vil. Et brett på 20-30 (40) cm er en vanlig størrelse. Sørg for å lage tak over, slik at det ikke regner på maten. Bor gjerne også noen dreneringhull i brettet. Dersom det er problematisk med søl fra fuglebrettet der du bør, kan du fore med meiseboller i metallnett, fett i metallnett, og halve kokosnøtter. Slikt for blir det mindre søl på bakken av. Jordnøtter i metallnett går også an.
Roar Solheim (19.03.2009)
hekkekasse og foring
Lurte på om det er for sent å sette opp meisekasser og andre kasser for hekking nå? Vi bor i Rogaland og våren har kommet lenger her enn eks. på østlandet.
Blir meiseboller og annet for ødelagt eller lite fristende for småfuglene etter kraftig regn, antallet fugler har avtatt veldig i det siste og vi har hatt mye regn og blåst.
N.N (18.03.2009)
Svar:
Nei, det er ikke for sent å henge ut kasser for små hullrugere. Selv om du henger ut slike kasser i slutten av april der du bor, så kan du få sene meiser, og fluesnappere i kassene. Men jeg vil anbefale deg å henge ut kassene innen ca 10. april - da har fuglene god tid til å finne og bli kjent med kassene før reirbyggesesongen tar til for alvor. Fuglefor kan bli dårlig hvis det blir fuktig. Det kan mugne, og ulike frøtyper kan kitte seg fast i frøautomater, slik at fuglene ikke får tak i frøene. Ofte blir det færre fugler på forplassen når det er snøbart og mildt, men lokale forhold kan skape andre situasjoner enn bare få kilometer unna.
Roar Solheim (19.03.2009)
Hvor og når?
Når på året skal jeg sette opp fuglekasser?
D. (18.03.2009)
Svar:
Du kan sette opp fugelkasser når som helst på året. Men dersom du vil ha fuglene til å hekke i vår, bør du sette opp kassene ganske snart. Meisekasser bør henges opp innen midten av april. Lager du kasser til svarthvitfluesnapper, så kan de henges ut innen utgangen av april. Kasser til ender bør henges ut før isen går på vann og tjern, helst innen midten av april. Uglekasser bør du henge ut nå!
Roar Solheim (19.03.2009)
Ærfugl
Hei!
Jeg registrerer at Ærfugl bestanden på Helgelandskysten er kraftig redusert de siste årene.Mange som bor på kysten mener det er Havørna som er en viktig orsak til dette. Dersom dette er tilfelle bør en ikke da sørge for å regulere denne bestanden?
K. (19.03.2009)
Svar:
Havørna er en naturlig del av kystens dyreliv. Det at ørnene har vært presset til lave bestandsnivåer på grunn av jakt og forfølgelse, var en langt mer unaturlig situasjon enn at havørnene nå spiser sin naturlige føde. Ærfuglene har utviklet seg sammen med havørn som en del av sine naturlige fiender. Hvis predasjonstrykket mot ærfuglene øker, vil det over tid føre til at ærfuglene endrer oppførsel, og kanskje opptreden og forekomst. Kanskje blir totalbestanden lavere enn hva den var da havørna ble forfulgt, men dette er i så fall en naturlig situasjon. I naturen må de ulike artene forholde seg til hverandre. Hvis vi mennesker skal regulere forholdene mellom de ulike artene, blir det helt galt, og fullstendig kunstig. Da blir naturen en dyrehage, eller et fjøs.
Det vil være mer naturlig å stoppe jakt på ærfugl, dersom bestanden viser tegn til å gå tilbake.Roar Solheim (19.03.2009)
Herodiashegre?
Hei, jeg tok dette bilde fra verandaen hjemme 15/3.
På wikipedia ser det ut som en Herodiashegre, men der står det at de er ekstremt sjeldent å finne i europa... Jeg rakk dessverre ikke komme nærmere den før den fløy
Hva tror du?
Eirik
E.H. (19.03.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av en gråhegre, den eneste hegrearten som hekker i Norge.
Herodiashegre er aldri påvist i Norge.
Du kan lese mer om gråhegre her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288Magne Myklebust (19.03.2009)
hva er denne anden?
er det en hybrid eller hva? (se link)
http://i2.photobucket.com/albums/y36/xSanekX/2-1.jpg
A. (18.03.2009)
Svar:
Dette ser ut som en tamand med et solid innslag av stokkandgener. Noen hybrid er det nok neppe.
Magne Myklebust (19.03.2009)
Sort fugl
Hvilken fugl er kullsort med orange nebb ?? Har 2 stk ved fuglebrettet hver dag. Er ikke småfugl. Vennlig Hilsen Unni
U.I.E. (19.03.2009)
Svar:
Det er helt sikkert to svarttrost-hanner du har ved fuglebrettet. De er nemlig svarte med oransje nebb!
Du kan lese mer om svarttrost her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084Magne Myklebust (19.03.2009)
neddriting av skjærer
Vi har et problem at der samles mange skjærer i et åpent
garsajeannleg og driter på bilen.
Vi har forsøkt å henge opp plastposer, dette virket kun
i noen dager.
Hva kan vi gjøre for å bli kvitt skjærene.
J.V. (17.03.2009)
Svar:
Slike problemer er ikke enkle å løse dersom dere ikke kan stenge garasjene. Hadde det vært en enkelt garasje, ville jeg ha stengt den med port/dør, men det er kanskje ikke mulig her? Det kan kanskje gå an å forsøke å sette opp en utstoppet hauk eller ugle, men slike finner kråkefugl også ut etter en stund at er "ufarlige", og så er alt som før igjen. Beklager, men jeg har dessverre ingen patentløsning. Her må en bare prøve seg fram.
Roar Solheim (17.03.2009)
Foringsplass
Vi har kjøpt en hytte i fjor vår, der vi har startet å fore fugler. Vi er der veldig ofte så det er alltid mat der. Vi forer med solsikkefrø på bakken og i automat, meiseboller i div. automater og vi har to fuglenek. Jeg ser ofte lappmeis og kjøttmeis der, men har bare sett gråspurv der en gang og det var ikke på foringsplassen.Jeg er veldig glad i gråspurver, men det er bare i byen de er vanlige. Utenfor huset vårt har vi et nek, og der er det gråspurer en gang i blant. I nabolaget er det også kjempemye gråspurv.
Hva kan jeg fore med eller gjøre for at gråspurven skal komme på hytta vår?
E. (15.03.2009)
Svar:
Det er nok mer omgivelsene og naturtypen rundt hytta som avgjør hvorvidt gråspurven vil oppsøke mat der eller ikke. Gråspurven er svært sterkt knyttet til oss mennesker, byer, tettsteder og kulturlandskap. Selv har jeg aldri sett gråspurv til skogs eller mot fjellet, og hyttebebyggelse er ikke de stedene hvor en vil forvente å finne gråspurv. Kornnek og solsikkefrø er vanligvis ettertraktet mat for denne fuglen.
Roar Solheim (17.03.2009)
Bokfinkhoa med noko på beina!
Kva er det på beina til denne bokfinkhoa? Er det sopp av noko slag? Beklager dårlig billedkvalitet!
Helsing Berge Skåtun, Fusa i Hordaland
B.S. (17.03.2009)
Svar:
Den har tydelig klumper på føttene, ja. Noen spurvefugler er utsatt for dette. Bokfink og kjøttmeis kan av og til ha slike skader. Det kan være ulike sykdommer, og jeg kjenner ikke i detalj hva som kan ligge til grunn. Blir det for omfattende, så er det sikkert plagsomt for fuglen. Jeg vet ikke om fuglene kan bli friske av denne tilstanden, eller om de kan leve lenge med slike føtter.
Roar Solheim (17.03.2009)
Kan kjøttmeisa påvirke bestanden av mygg etc rundt hytta?
På hytta vår er det enormt mye insekter om sommeren og det er ikke levelig der.
Dersom vi henger opp mange fuglekasser "designet" for kjøttmeis, vil de da kunne fortære/samle såpass mye insekter at vi vil oppleve en merkbar endring i insektbestanden rundt hytta?
Hvor mye insekt spiser/samler en kjøttmeis i løpet av en sesong i gram?
T.G. (17.03.2009)
Svar:
Det KAN hende, men det kan man aldri vite sikkert på forhånd. Det beste er trolig dersom du får svarthvitfluesnappere i kassene, for de snapper insekter i lufta. Meisene plukker mest insektlarver i bladverk til ungene sine, særlig larver av målere. Selv om du får fugler som spiser mange av de insektene som du opplever som plagsomme, så vil de aldri klare å spise det helt tomt. Dyr i naturen vil nesten aldri spise matfatet HELT tomt, for lenge før de kommer dit, så har de sultet ihjel! Det er bare vi som kan fiske havet tomt fordi vi samtidig lever av koteletter og kjøttkaker på land, for å sette det sterkt på spissen.
Roar Solheim (17.03.2009)
hvilken art?
Hei.
Jeg var i Frankfurt i helga og så en and svømmende på elva Main som jeg ikke vet navnet på. Kan du hjelpe meg?
Se bildet vedlagt.
Tusen takk.
R.M. (17.03.2009)
Svar:
Dette er en brudand - en amerikansk andeart. Dette er nok en rømt parkfugl, eller den kan ha blitt sluppet ut med vilje.
Roar Solheim (17.03.2009)
Fugl på meisebollen
Hei, eg klarer ikkje bli enig med meg sjølv om kva fugl dette er! Kan de hjelpe meg+
B.S. (17.03.2009)
Svar:
Dette er en gulspurv hunn.
Roar Solheim (17.03.2009)
Foring med bygg
Jeg lurer på hvilke fugler som liker bygg som for?
H.P. (17.03.2009)
Svar:
Bygg og hvete er nok ikke så populære kornslag som havre, men likefullt er det noen arter som også er glade i bygg. Gulspurv, nøtteskrike og fasan spiser frø av bygg.
Magne Myklebust (17.03.2009)
trost
Hei!:D
svarttrosten er hannen mer svart en hunnen ?
H.P. (16.03.2009)
Svar:
Hannen hos svarttrost er helt svart, mens hunnen er brun. Hannen har også oransje nebb og oransje øyering. Det er såpass stor forskjell på hann og hunn at mange nok stusser over at det er samme art!
Du kan lese mer om svarttrost her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084Magne Myklebust (17.03.2009)
hei
hvor gammel kan en hakkespett bli?
V. (24.02.2009)
Svar:
Kunnskapen om alder på fugler får vi som regel gjennom ringmerking. Det er imidlertid ikke så mange spetter som ringmerkes i Norge, og av de som er merket blir svært få gjenfunnet. Derfor er kunnskapen om spettenes alder ganske mangelfull. Den eldste flaggspett som er gjenfunnet i Norge ble 7 år og 11 måneder gammel.
Magne Myklebust (16.03.2009)
Kråkemat
Hva spiser kråka til daglig og hva spiser kråka på vinteren?
L.T. (15.03.2009)
Svar:
Kråkene er altetere. Det vil si at de spiser nesten hva det skal være. Men korn og insekter på åker og eng er vanlig mat. Avfall etter oss mennesker rensker de også unna. Kråkene spiser gjerne kadavere av pattedyr, fugl og fisk, men de er også aktive jegere som kan fange og avlive fugleunger og skadde fugler og pattedyr. Egg fra andre arters reir spiser de også. Det av denne dietten som er tilgjengelig om vinteren, spiser de.
Roar Solheim (15.03.2009)
hagefugl
Jeg har noen nusselige små nøster som er på foringsplassen hele vinteren - og som synger så vakkert nå i mars. De er mindre enn en kjøttmeis og er rødbrun i brystet. Kan det være rødstrupe ?? Den liker seg på meisebollene - men er også mye i trærne etter innsekter. Bor på vestsiden av Karmøy - og vi har mest hassel - rogn og bartrær. Hadde en hakkespett på meisebollen i dag - den var ikke av de største - men var helt rød nederst på buken - bak mot velen - kan det ha vært en flaggspett??
E.K.K. (15.03.2009)
Svar:
Helt riktig! Du har nok hatt besøk av rødstrupe(r) i vinter, og de begynner så smått å synge nå om dagen. Hakkespetten er nok en flaggspett! Den er rød under stjerten. Hvitryggspetten er også rød under stjerten, men den er svært sjelden som brettgjest. Flaggspetten er derimot en vanlig fugl på forplassene.
Roar Solheim (15.03.2009)
sang
hei du har nå har fuglen begynt og synge er det lokkesangen til hannene eller hva? og skifter kjøtmeis han og kjøttmeis hunnen farger nå og blåmeisa? når begyner di og se i kassene mine?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Fuglesangen du hører nå er vårsangen til hannfuglene. Det er deres måte å annonsere at de har et bra leve- og hekkested, at de er på jakt etter en hunnfugl, og at de er ved god helse og i godt hold. Meisene skifter ikke farge - de har samme fjærdrakt vår, vinter, sommer og høst. De feller fjær en gang om året, på ettersommeren. Meisene har nok allerede begynt å sjekke fuglekasser, og kanskje legge beslag på dem. Selve reirbyggingen pleier ikke å starte før i siste halvdel av april, i alle fall gjør meisene dette i lavlandet i Sør-Norge.
Roar Solheim (15.03.2009)
Trekkfugel
På fuglebrettet vårt kom det en fugel som ikke var redd. Den var svart med svart nebb. den har vi ikke sett før.
Nå er svattrosten her, men den har gult nebbJoh
J.I.H. (15.03.2009)
Svar:
Hvis denne fuglen ellers har størrelse og form som en svarttrost, så er det sannsynligvis en ung svarttrost hann. Da er den klekket i fjor sommer. Hannene har helt mørkt nebb det første leveåret. Først når de blir eldre, blir nebbet guloransje. Det er mange fugler hvor de unge hannene ikke får full voksen drakt før de er mer enn ett år gamle.
Roar Solheim (15.03.2009)
Fugl/katt
Hei.Har budt i eit område med mykje fuglar. Stor/små spove, vipe,bekasin mekregauk, rødstilk og myrsnipe. I dei siste 3-4 åra har her kjeme 4 kattar som herjar og skremer vekk fuglane. Den fine fuglesongen har stilna heilt.Er det ikkje på tide med bandtvang på kattar? Har ca 20 fuglekasser og dei herjar med desse og. Frustrerande faunakriminalitet.
J.O.M.6.S. (09.03.2009)
Svar:
Folk som har huskatter, bør passe på dem og merke dem slik at en kan se at de hører til hos noen. Katter bør ha halsbånd, dernest bør huskatter utstyres med en liten bjelle - da klarer de ikke så lett å fange fugl. Hvis de fores av folk, så er det jo ikke noe poeng at katta skal behøve å drepe ville pattedyr og fugler. Hvis huskattene ble ivaretatt skikkelig, ville det også være enklere å fjerne forvillede katter som ikke blir ivaretatt.
Katter kan dessverre lage problemer for fuglene lokalt.Roar Solheim (15.03.2009)
gulgrønn fugl
hei, jeg så i dag 2 fugler ved fuglematbrett som var gul og nætmest litt gulgrønn. de var nesten på størrelsen til trosten. ikke så lite som meisen. hva kan det være. vi bor nærme skog i heggedal, asker kommune
J.N.V.B. (14.03.2009)
Svar:
Det høres ut som at du har besøk av noen grønnfinker. De er større enn meiser, men ikke så store som troster, mer på størrelse med dompap. Voksne grønnfink hanner er grønngule, med tydelig gult på vinge og stjert. Grønnfinkene er vanlige forplassgjester.
Roar Solheim (15.03.2009)
VARSLER
Her om dagen kom det flygende en varsler som landet i et tre hos oss her nede ved sjøen i Buvika (ST). Jeg fikk da tatt et bilde av den, som jeg legger ved her. Jeg har aldri sett en sånn fugl før, så jeg lurer på om min observasjon kan ha noen interesse blandt fugevenner?
M.M. (14.03.2009)
Svar:
Gratulerer med flott bilde! Dette er tydelig en varsler. den er ikke så ofte å se om vinteren, så din observasjon er absolutt interessant. Varsleren jakter på mus og småfugler, så det kan hende at brettgjester på en forplass er det som lokker den til ste3det omkring deg.
Roar Solheim (15.03.2009)
sothøne
hordan se forskjell på hannen og hunnen
N.N (20.02.2009)
Svar:
Hos denne arten lar det seg ikke gjøre å skille hannen fra hunnen på utseende.
Du kan lese mer om sothøne her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4353Magne Myklebust (13.03.2009)
Svarttrost om vinteren
Obeserverte sist helg en ensom Svarttrost på Hamarøy i Nordland. Er det normalt at disse befinner seg så vidt langt Nord? Fuglebøker beskriver disse som ikketrekker sørover for vinteren til kun å oppholde seg på Sørlandskysten.
O.R.S. (24.02.2009)
Svar:
Det er helt normalt at svarttroster overvintrer så langt nord som Hamarøy i Nordland. Svein Haftorn skriver i sin bok «Norges Fugler» fra 1971 at «en del blir tilbake for å overvintre, særlig i kysttraktene helt nord til N-Finnmark.»
Magne Myklebust (13.03.2009)
fuglekasse og katt!
Finnes det noen smart innretning som kan hindre katt fra å klatre opp til fuglekasser i trær?
I.B. (12.03.2009)
Svar:
Ja! Hvis treet står for seg selv slik at ikke katter eller mår kan klatre over fra et annet tre til kassetreet, kan du slå en metallplate på 60-100 cm høyde rundt hele trestammen, i ca 1-2 meters høyde over bakken. Henger fuglekassa over dette, så vil ikke pattedyr kunne ta seg opp - de får ikke klofeste på det glatte metallet! En slik metallplate kan du spraylakke i samme farge som trestammen, så ser det ikke så altfor stygt ut.
Roar Solheim (13.03.2009)
Lyder
Jeg strever med å lære meg fuglelyder . Mange låter likt , synst jeg da.
Forslag til gode metoder for å sortere (huske) dem ?
Kunn pugging på samme måte som vi lærte salmer i skolen ?
P. (06.03.2009)
Svar:
Hei,
det handler om å være mye ute og samtidig gå systematisk fram. Skaff deg gode samlinger av fuglelyder på CD eller MP3, se denne oversikten fra Natur og Fritid:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!xfusa!Fuglelyd_Norge!&VS=liste&VL=T
Jeg vil anbefale deg produktet Bli kjent med fuglene fra Norsk Ornitologisk Forening. Dette er en lydbok med CD, og er skreddersydd for nybegynneren.Magne Myklebust (13.03.2009)
Ømmer
Er ømmer og lom det samme.
Vi har flere vann som heter Ømmervatn og Lomtjønna.
T.B. (03.03.2009)
Svar:
På kysten bruker man ofte dialektnavnet immer om islom og gulnebblom, de to største lommene våre. I mange sammenhenger går nok også storlom og smålom under betegnelsen immer. Navnet Ømmervatn demonstrerer nok en slik navnebruk, siden det i ferskvatn vil være smålom og storlom som opptrer. Disse to artene hekker i Norge, i motsetning til gulnebblom og islom som er trekk- og vintergjester.
I ranværingsdialekten bruker man ofte ø der andre bruker i. Da blir immer til ømmer.Magne Myklebust (13.03.2009)
Hvitryggspett.
Hadde besøk av en hvitryggspett ved hytta i Vaulan Rennebu den 20 feb. Den var veldig lite redd der den satt i ei gammel bjørk tett ved hytta. I fuglebøkene jeg har står det at hetta er rød, men de få gangene jeg har sett den så har hetta vært mere rustrød. Jeg lurer på om det er en vanlig gjest. Flaggspetten og gråspetten ser jeg oftere.
A.N. (22.02.2009)
Svar:
Hvitryggspetten er ikke en vanlig fugl i Sør-Trøndelag, vi antar at det hekker kun 30-50 par i Sør-Trøndelag. Rennebu og Meldal kommuner i Sør-Trøndelag har noen få par av arten.
Du kan lese mer om hvitryggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6977&vis=Magne Myklebust (13.03.2009)
powerpoint
hva spiser vandrefalken
L.R. (12.03.2009)
Svar:
Vandrefalken er en meget allsidig fuglejeger, som tar fugler fra linerle-størrelse opp til større fugler som kråke, stokkand og hønsefugler. Tiur er registrert på matseddelen til denne uredde jegeren!
En sjelden gang kan vandrefalken ta hareunger og andre småpattedyr.Magne Myklebust (13.03.2009)
spurvehauk
hekker spurvehauken i samme reir hvert år ?
N.N (25.02.2009)
Svar:
Spurvehauk-paret er trofast mot territoriet sitt, men bygger likefullt som regel nytt reir hvert år!
Du kan lese mer om spurvehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716Magne Myklebust (13.03.2009)
Lyden av storskarv
Kan noen beskrive for meg hvordan lyden av en storskarv høres ut?
L.K. (11.03.2009)
Svar:
Det er ikke så enkelt å beskrive lyden, men prøv selv etter å ha hørt en kort snutt på: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (11.03.2009)