Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 800 til 49 849 av totalt 50 185 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasser
Går det an og skjekke hvor mange egg,unger og døde unger i fuglekassene når fugleinfluensaen kommer til Norge?????
S. (05.03.2006)
Svar:
Ja, dette behøver du ikke å være engstelig for! Så vidt jeg kjenner til, så er fugleinfluensa hittil ikke påvist hos spurvefugler eller noen av de fugleartene som vi har som kassehekkere. Sannsynligheten for at så skjer, er derfor så nær opp mot null at du ikke skal engste deg for dette.
Roar Solheim (08.03.2006)
Fuglemat
Mener du at villfuglefrø eller solsikkefrø er best å legge ut på fuglebrettet
N.N (07.03.2006)
Svar:
Solsikkerfrøet inneholder mest fett, og siden det er mye det fuglene er ute etter, er det det beste frøet generelt å legge ut. Men det finnes mange typer og kvaliteter av solsikkefrø, og noen villfuglblandinger kan faktisk ha høyere næringskvalitet og verdi for fuglene enn f. eks. solsikkefrø av dårlig kvalitet. Derfor må du faktisk forsøke deg fram. De beste solsikkefrøene er store og fylldige, sort- og hvitstripede typer, og frøblandingen skal være fri for pinner, rusk og uspiselig avfall. Billig frø i butikkene har lett for å være av dårlig kvalitet, og de kan bli vraket helt av ville fugler. Skrell frøene og smak på frøkjernen selv - det gir deg en god indikasjon på kvaliteten!
Roar Solheim (07.03.2006)
Hvit ørn?
Fant en død fugl i fjæra(Tromsø). Den hadde klør som en rovfugl, ganske lange, og kraftige bein. Fjærene var gul-hvite. Det var ikke tegn til noen mørke partier på fjærene. Er dette en ørn eller en annen rovfugl? Hodet var borte.
N.N (03.03.2006)
Svar:
Dette hørtes spennende ut. Kan det kanskje være at fuglen har lagt i fjæra lenge, slik at fjærene har blitt bleket av det salte miljøet? Det er i alle fall fullt mulig å treffe på havørn der oppe. Men det lar seg ikke gjøre å artsbestemme hva du fant bare ut i fra disse opplysningene. Et foto ville ha løst problemet.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (07.03.2006)
Motsatt av trekkfugl
Hva heter en fugl som ikke trekker?
M. (07.03.2006)
Svar:
Standfugl...
Frode Falkenberg (07.03.2006)
Spørsmål:
kan jeg henge opp fuglekasser i år når fugleinfluensan kan kome til Norge?
L.E. (01.03.2006)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre! Hvis du ønsker å ta noen forsiktighetsregler, så kan du benytte gummihansker når du skal rense ut fuglekassene på høsten, men det er noe du egentlig alltid bør gjøre (!). Kos deg med fuglene og opplevelser rundt fuglekassene som før!
Roar Solheim (07.03.2006)
Spurveugle
Hei.
En spurveugle kræsjet i vinduet mitt, den fløy videre, etter at jeg hadde løftet den opp av snøen, men den fikk en hærskar av sinte småfugl etter seg. Hvorfor ble jakten snudd på hodet? Og vil den lille ugla komme ut av det med livet i behold?
M.Ø. (06.03.2006)
Svar:
Du har bevitnet et klassisk forhold som kalles mobbing. Når fugl oppdager en rovfugl eller ugle (eller et rovpattedyr som en katt), varsler de og angriper rovdyret for å forsøke å skremme det vekk. Dette er også et signal til rovdyret om at det er oppdaget og ikke lenger har overraskelsesmomentet til et angrep på sin side. I ekstreme fall kan kråker og skjærer ta livbet av f. eks. svekkede ugler under slike mobbeseanser. Spurveugla vil jeg likevel anta klarte seg godt, for meiser er sjeldent SÅ nærgående. Hvis ugla fikk seg en lett hjernerystelse, kan det ha gjort småfuglene ekstra ivrige til å mobbe den svekkede ugla.
Roar Solheim (07.03.2006)
Keiser pingvin
Hva er egentlig forskjellen på alle pingvinene? Det er jo 17arter. Er alle forskjellige?
S. (01.03.2006)
Svar:
Alle pingviner som regnes som arter er forskjellige. Du får gå på biblioteket så finner du sikkert en oversikt overd e artene som eksisterer.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Spørsmål:
Vil noen fuglearter bli uttrydet av fugleinfluensan
L.E. (01.03.2006)
Svar:
Det kommer nok heldigvis ikke til å skje. Fugleinfluensa er en vanlig forekommende sykdom hos en rekke fuglearter, og spesielt hos andefugl. De er derfor tilpasswet sykdommen. Noen individer kan dø, men de fleste overlever (se på TV-reportasjene der man har funnet døde svaner - det er bare noen få individer som er funnet - de fleste av fuglene er i live i de samme våtmarksområdene!). Det farlige er dersom sykdommen smitter tamme hønsefugler - hos disse er sykdommen dødelig. Sannsynligheten for at fugleinfluensaen smitter fra andefugl til viltlevende hønsefugler som ryper, orrfugl eller storfugl, er nesten lik null, men vi vet egentlig ikke noe om denne muligheten eksisterer og hva som i så fall ville skje.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Spørsmål:
Finnest det nokon god hugseregel på kva fuglar som er trekkfuglar utan å kjenne alle artane på pugg?
Kvifor skal ikke fuglar ha salt i maten?
N.N (01.03.2006)
Svar:
Fugler som lever kun av insekter er trekkfugler, mens mange frøspisende arter er standfugler. Overskudd av salt i maten er ikke optimalt, da fuglene må søke ekstra vanninntak.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Låvesvalereir
Hei! Vi har ca.10-15 låvesvalereir på låven. Det har bodd låvesvaler der i lang tid. Jeg lurer på om låvesvalene foretrekker å bygge nye reir istedenfor å bygge på/ bruke gamle reir på nytt... Kunne greid å dytte ned noen av reirene, men lurer på om det er bra for hekkebestanden. Fuglene får ofte 2 kull.
O.J.M. (19.02.2006)
Svar:
Normalt bygger låvesvalene nytt reir hvert år, men de kan i noen tilfeller også bygge på årsgamle reir. Det mest avgjørende er selve plasseringen. Finner de en god plass for å plassere reiret, vil de gjerne benytte det flere år. Det har ingenting å si for hekkesuksessen om du fjerner gamle reir.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
gråspurv
Lurer på hvor det er blitt av gråspurvene.I alle år har vi matet dem gjennom hele vinteren, og det har vært store flokker hele tiden. Nå er det faktisk ikke en eneste gråspurv å se lenger, til og med på radioen har de vært etterlyst av folk som synes dette er rart.De forsvant rundt den tiden det ble varslet orkan (som ikke kom), men det var en kort kuldeperiode akkurat da.Takker for svar.
E.F. (24.02.2006)
Svar:
Gråspurven har nok dessverre forsvunnet fra en del lokaliteter i Norge i løpet av de siste ti åra. Grunnen til det kan være litt forskjellig, men faktorer som dårlig næringstilgang, innavl og lite tilgjengelige hekkeplasser er trolig alle medvirkende årsaker. Heldigvis synes situasjonen å være bedre i Norge enn f.eks. i England. Spesielle værfenomen som du nevner kan gjøre at spurvene forflytter seg litt, men ikke mye...
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Mate fugler
Kan man la fuglene spise fra handen hvis man har hansker pa nar fugleinfluensaen kommer til Norge.
N.N (24.02.2006)
Svar:
Om fugleinfluensaen når Norge bør man ikke ha direkte kontakt med fugler. Det bedre å være på den sikre siden, og heller kaste maten til de på litt avstand.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Tatoo
Hej
Mitt namn är Bertil Karlsson och bor utanför Malmö Sverige. Min fråga är: Jag såg tv program förra året om en fågel som lever på en ö som jag uppfattade låg i Sydamerika men är inte riktigt säker. Fågelns levnadsvillkor var mycket hårda. När där inte var mat på ön flög fågeln över till fastlandet och stal mat. Även de ornitologer som studerade fågeln råkade ut för fågelns vilda framfart (fågeln öppnade deras ryggsäckar och tält för att komma åt mat om de inte var ordentligt stängda). Fågelns huvud såg ut som om han var ute för att hitta på hyss och liknade en uppkäftig gangster (full i fan). De yngre fåglarna levde tillsammans och det var bara den absolut den starkaste som överlevde.
B.K. (27.02.2006)
Svar:
Jeg er litt usikker på hvilken art du tenker på, men det kan høres ut som om det er en Striated Caracara (også kalt Johnny Rook). Det er en opportunistisk fugleart som lever på Falklandsøyene. Tidligere var det skuddpremier på denne arten, men den er nå så sjelden at den er totalfredet.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Uglekasser
Kan jeg få målene for en fuglekasse som er egnet for perleugler
T.K. (28.02.2006)
Svar:
Du finner mål til de fleste kassehekkende arter på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
vanligste fugleartene på østlandet
skal ha praksis i bhg og skal ha et prosjekt som går på fugleforing. I forbindelse med det har jeg noen spørsmål, hvilke fuglearter kan jeg forvente å se på østlandet første uken i mars, hvilke er de mest vanlige..
Kan være greit å prate litt med barna om disse først.
N.N (23.02.2006)
Svar:
Her er en oversikt over de mest vanlig fuglene på foringsplassen: http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/arter.php. De fleste av disse er vanlig på Østlandet. Klikker du deg videre finner du info om hver av artene.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Gulspurven
Kan du si litt fakta om gulspurven?
A.K. (20.02.2006)
Svar:
Et bilde og litt informasjon om gulspurven finner du her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=537
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Foringsstopp.
Hei.
Jeg har hørt at hvis man stopper med å mate fuglene i bare èn eneste dag, så kan de dø over natten om de ikke finner seg et nytt godt foringssted. Jeg har ikke tenkt å stoppe med foring, men jeg bare lurer.
M. (23.02.2006)
Svar:
Fuglene finner nok stort sett alternativer til akkurat din foringsplass når den ikke får mat der. I ekstreme tilfeller kan det riktignok stemme.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Fugleinfulensa
Er det best å stoppe å fore småfuglene nå, pga. fugleinfulensa? Har foret gjennom hele vinteren!
O.J. (17.02.2006)
Svar:
Nei, du trenger ikke bekymre deg for det. Bare mat i vei som vanlig. Ville spurvefugler har foreløpig ikke blitt påvist med fugleinfluensa. Deres noe enslige liv gjør at det er liten sjanse for at de kan bli smittet, og mye tyder på at de er mer resistente mot viruset enn f.eks. andefugler.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
fugler to mager?
Fugler har to mager. Hva er navnet på de to magene og hvilke oppgaver har hver av dem? (dette står i min naturfags bok, men det sies på siden at fugler bare har EN mage???) hva skal jeg svare?
K. (16.02.2006)
Svar:
Te en titt på: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?t=8,10,61&q_id=1059
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Villfuglspredning av viruset
Hvilke villfugler er det sansynlig vil bli smittet, og være en smitterisiko.
A.B. (15.02.2006)
Svar:
Så langt har nesten bare fugler som er tilknyttet vann blitt påvist med fugleinfluensatypen H5N1. Det vil med andre ord for det meste si andefugl så langt, men også skarver har blitt funnet med viruset. En forutsetning for spredningen er at fuglene lever i tette flokker, slik at viruset kan vandre fra vert til vert.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Svaner
Vi har matet en svanefamilie siden vinteren 2004, med en unge og i sommer med 6. Nå er den ene ungen fra 2004og en av ungene fra 2005 (tror vi) her og blir matet. Nå er elva delvis frosset og de kommer nå ikke alltid så langt inn at vi rekker å kaste maten til dem. Av og til går det bra. Bør vi slutte å mate, slik at de drar andre steder, eller skal vi mate de gangene det er mulig? De er jo vant til å få mat her.
N.N (13.02.2006)
Svar:
Du kan helt sikkert fortsette å mate fuglene slik som du er vant til. Svanene finner nok alternativer når de ikke får mat av mennesker.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Fugler
Hei! Hvilke fugler har vi i Norge om vinteren?
N.N (15.02.2006)
Svar:
Foruten de artene som finner mat i og ved vann, samt kråkefugler, rovfugler og ugler, er det for det meste fugler som klarer seg på vegetabilsk føde.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
trekker fuglene hit nå alt
snakket med en venn som hadde hengt garna sine til tørk ute, og der hadde det rota seg inn en fugl med rumensk fotring, han såg selvfølgeli ikkje vilken fugl det var slik eg ville gjort, men er dette tidli for en trekkfugl derfra?
I. (16.02.2006)
Svar:
Det kan vel tenkes at fuglen har hengt der siden i høst? Ellers er det forflyttninger på finkefugler og f. eks. sidensvans gjennom hele vinterhalvåret (de har ikke ett bestemt overvintringssted, men streifer i forhold til hvor de finner mat).
Roar Solheim (22.02.2006)
Fugleinfluensa
Går det an og studere fugler når det er fugleinfluensa i Norge????
S. (18.02.2006)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre. Men den forsiktighetsregelen som du bør følge, er ikke å la ender, gjess og svaner spise mat direkte fra hånden din. La dem ta mat fra bakken/vannet. Unngå å ta i fuglenes ekskrementer på bakken der hvor de fores konsentrert (som f. eks. i byparker). Bruk gjerne gummihansker når du renser fuglebrett (det beskytter også mot salmonella, som ikke er uvanlig hos spurvefugl). Ellers kan du observere fugl og henge ut fuglekasser uten å engste deg. Nyt vårens trekkfugler!
Roar Solheim (22.02.2006)
Undervisning med fuglebrettobservasjon
Hei!
Jeg skal ha lærer-praksis nå i mars, og hadde i utgangspunktet tenkt å få elevene til å legge ut ulik fuglemat utenfor hjemmene sine med det formålet at de skal lære fuglearter. Etter den voldsomme diskusjonen rundt fugleinfluensaen er jeg derimot i tvil om dette er forsvarlig. Praksisen min er kun i de tre første ukene i mars. Kan du svare meg på dette spørsmålet?
N.N (21.02.2006)
Svar:
Det er ingen grunn til å slutte med foring av spurvefugl selv om media skriver om fugleinfluensa. Hvis denne sykdommen spres av noen ville fugler, så er det sannsynligvis mest snakk om andefugl. Du kan også fortsette å mate svaner, ender og gjess, men unngå å ta i ekskrementene etter fuglene, og ikke la fuglene ta maten direkte fra hånden din (kast maten på bakken/i vannet slik at de kan plukke den opp selv). Bruk gjerne gummihanskert når du skal rense fuglebrett/forplass, det er en generell regel som også hindrer f. eks. salmonella-smitte (salmonella er vanlig hos spurvefugl, og de overfører ikke sjelden denne sykdommen til mat!).
Roar Solheim (22.02.2006)
Hvilken fugl er det?
Hei. Vi har bodd her i Holmestrand i 12 år og nå er det kommet en utrolig vakker liten fugl i hagen. Så vi lurer på hva det er. Den er på størrelse med en Dumpapp, men den er spiss i nebbet og har kort stjert. Den er mellom grå på rygg og stjere, hvit på bryst og brun spraglite rundt enden mot stjerten, og den har en markert svart linje over øynene og mot halsen.
N.I.J. (22.02.2006)
Svar:
Du har nok fått besøk av en spettmeis! Den liker solsikkefrø, så hvis du forer med slike, så vil den kunne bli fast brettgjest hos deg.
Roar Solheim (22.02.2006)
emu!!!!
hva er emu?
V. (21.02.2006)
Svar:
Emu er en australsk strutsefugl, grålig i farge. I tilleg finnes hjelmkasuar i Australia, en annen strutsefugl som ikke kan fly.
Roar Solheim (22.02.2006)
Ihärdig stenknäck
Flyttat till hus 1 december 2005 och varje dag sitter en stenknäck I en buske utanför arbetsrummet och kikar in. Han gör hundratals försök per dag att ta sig in och flyger med näbben före, in I rutan, bonk, bonk...... Orhört störande.... Och fågelkraken borde vid det här laget ha massiva hjärnskador.....
Har försökt att skrämma bort honom men han är inte det minska rädd utan kommer strax tillbaka....
Hur blir jag av med honom?
A. (21.02.2006)
Svar:
Dette hørtes ikke lett ut, for kjernebiteren (stenknäck på svensk) er vanligvis sky fugler. Forsøk med en spurvehauksilhuett (plastdekal - fås kjøpt bl.a. hos Natur og Fritid, Lista) på vinduet, kanskje det kan skremme vekk fuglen.
Roar Solheim (21.02.2006)
melorm
Hei, og takk for flott tiltak! I Rob Humes "Fuglehåndboken" står det at melormer skal være slik en genial meisemiddag. Det står også at de kan kjøpes levende, og er lette å ale opp selv. Kan dere hjelpe meg med litt info om hvor jeg kan få kjøpt det, og om hvordan man kan ale den opp?
Vennlig hilsen Torben Grue, Oslo
T.G. (15.02.2006)
Svar:
Melormer er larvene til melbiller (brune, ca 1 cm lange biller). De kan kjøpes i de fleste dyrebutikker (som fór til kjæledyr). Hvis du legger larvene i et glassbur med tett fluenettinglokk, opprevne biter av eggekartong, brødsmuler, knekkebrød, flatbrød, havregryn etc (alt av tørr melmat går), så vil larvene utvikle seg til voksne og de vil fortsette å yngle. Legg inn en eplebit (epleskrott) av og til slik at larvene får fuktighet. En slik melbillekultur er utrolig levedyktig, og selv dersom du glemmer den i månedsvis (år?), så vil det være noen biller og larver i live.
Roar Solheim (20.02.2006)
undulat
Er det farlig å holde undulat dersom fugleinfluensaen kommer hit? Kan undulaten bli smittet gjennom frukt etc? Vi har nær kontakt med fuglen.
S. (15.02.2006)
Svar:
Du trenger ikke å bekymre deg for at verken du eller undulaten din skal bli syk. Smitteoverføringen er avhengig av at fuglene er samlet i flokker innenfor et begrenset område.
Frode Falkenberg (15.02.2006)
UGLEHØRSEL/UGLESYN
KVA UGLEART HØYRER BEST?
KVA UGLEART SER BEST?
H.O.T. (13.02.2006)
Svar:
Dette spørsmålet finnes det ikke svar på, for ingen har målt ugleartene opp mot hverandre. Men vi kan i alle fall si at perleugle og lappugle har ekstremt god hørsel (lappugla hører mus som beveger seg under snøen). Kattugla kan se midt på natta, godt nok til å fly mellom greinene inne i en skog, og snøugla kan se en mus på mer enn 1 km hold!
Roar Solheim (13.02.2006)
Fuglekasse
Hei! Jeg har en fuglekasse men den henger ikke oppe i treet... Jeg lurer på når det er best å gjøre dette... når er det for sent?? Og kan fugleparasitter i fuglekassereir overleve vinteren?
H.M. (12.02.2006)
Svar:
Hvis gamle fuglereir ligger i en fuglekasse gjennom vinteren, kan fuglelopper overleve i reiret. På våren sitter de rundt flyvehullet og hopper på det første som dukker opp (og det kan være deg!). Selv om de kan bite én gang, er de ikke farlige. Fuglekasser bør henges opp innen utgangen av mars, men selv dersom du henger opp en kasse f. eks. midt i mai, kan en hullruger begynne å bygge i den bare et par dager etterpå! Det samme KAN i sjeldne tilfeller også skje med sent uthengte uglekasser.
Roar Solheim (13.02.2006)
Trost
I sommer fant jeg en skadet gråtrost... og jeg tok den med meg hjem. Siden jeg har hatt undulater hadde jeg et bur den kunne være i... jeg fylte buret med sand og gravde etter mark i hagen. Den var sulten og slukte maten med en gang... Jeg tok dette som et positivt tegn. Men fuglen la ikke vekt på den ene foten når den satt på pinnen. Og den ene vingen hang litt. Den spiste bra og jeg lot den være i buret til dagen etter... Den så helt frisk og fin ut når jeg dro til skolen den dagen... Jeg ga den tre feite metemark og dro av gårde. Men da jeg kom hjem lå den på ryggen med hodet vridd bakover i en merkverdig vinkel,mens den vridde seg rundt og rundt i en sirkel. da jeg tok den opp og la den på den riktige siden bare bakset den og vridde seg over på ryggen igjen. Den var andpusten og jeg så at brystet hevet seg og sank fort. jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg ventet noen minutter... da jeg så til den igjen var det død. Hva tror du kunne sjedd??
H.M. (12.02.2006)
Svar:
Dette høres ut som en kollisjonsskade med indre skader som blødninger, knekte knokler (beinknokkel?), og annet. Slike skader får fugl vanligvis etter kollisjon med bil, tog el. lignende. Når fugl flyr mot glassruter, får de alt fra lettere hjernerystelser til brukket nakke og umiddelbar død. Selv når du ikke ser ytre tegn til skade på en fugl, kan den ha omfattende indre skader som er dødelige. Det kan derfor være svært vanskelig og frustrerende å forsøke å berge skadde fugler dersom du ikke kan få hjelp til å vurdere skadene av en dyktig veterinær eller en ornitolog som har erfaring med skadde fugler.
Roar Solheim (13.02.2006)
Hulldiameter på fuglekasse
Jeg har bygd 8 fuglekasser, og har borra alle hulla til 30 mm. Jeg lurer på om kjøttmeisen er for stor til å komme inn i kassa?
O.J. (12.02.2006)
Svar:
Nei, kjøttmeisen kommer temmelig sikkert inn i en fuglekasse med hulldiameter 30 mm. Vanlig målangivelse for kjøttmeis er 32 mm, og denne forskjellen ser såpass liten at dette ikke vil skape problem. Svarthvitfluesnapper, blåmeis, svartmeis og granmeis vil også kunne bruke denne fuglekassen.
Roar Solheim (13.02.2006)
GIFTIG
Hva er det giftigeste dyret i hele verden?????????????????????
S. (08.02.2006)
Svar:
Dette var ikke akkurat et fuglespørsmål... Uansett, pilfrosker (poison arrow frog) regnes for å ha den mest giftige giften (for mennesker) av alle dyr. Kun to mikrogram er nok til å ta livet av et voksent menneske.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Blodårer
Lurer på om er det blodårer i nebbet til ender?
N.N (21.01.2006)
Svar:
Blodårer mangler i selve nebbstrukturen, men det er flere årer i de mykere indre dele av nebbet.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Afrikansk spurvefugl
Jeg søger navnet på en afrikansk spurvefugl hvis unger Astrilden opfostrer.
P.D. (24.01.2006)
Svar:
Det finnes noen finkearter som har spesialisert seg på å være reirparasitter på astrilder. Jeg kjenner ikke det norske navnet, men på engelsk heter de Whydah (slekt Vidua på latin). I motsetning til gjøken, som er vår eneste eksklusive reirparasitt, vokser fosterbarna opp sammen med vertenes barn.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Fugler i stormen
Må fuglene ha mat hver dag for å overleve, eller kan det gå flere dager uten at de spiser. Tenker på det dårlig været som har vert i det siste. Er jo så vidt det går ann å gå ut, kan ikke være lett for fuglene å finne mat under slike forhold, minusgrader og kald vind.
S. (20.01.2006)
Svar:
Små fugler trenger mat hver dag, mens store fugler kan klare seg uten mat i kortere perioder (f.eks. gribber). Hvordan fugler takler strenge værforhold er avgjørende for deres overlevelse. De minste fuglene er mest utsatt, og de har også en relativt stor dødelighet om vinteren.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
hørselen
kan du fortelle meg om hørselen til fugler, hvordan de hører, eller gi meg en link til en bra side om hørselen til fuglene.
Hilsen Meg
H. (17.01.2006)
Svar:
En god side som omhandler fuglenes ører og hørsel finner du her: http://www.earthlife.net/birds/hearing.html. Siden er riktignok på engelsk.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Bur til Kjøttmeis og Hagefluesnapper
Finnes det en plass jeg finner mål (særlig borehull) til bur for Kjøttmeis og Hagefluesnapper?
F.K. (07.02.2006)
Svar:
Oversikt over mål til de fleste kassehekkende artene i Norge her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php . Der kan du se at et inngangshull på 32 mm. i diameter passer til begge artene.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
hvor lenge er kråker i reiret?
Hjelp!! kråker har bygd reir utenfor soveroms vinduet mitt! De er utrolig bråkete og det er umulig å sove. Hvor lenge kommer de til å være der?
A. (07.02.2006)
Svar:
Det var ganske tidlig reirbygging. Uansett, kråka ligger 16-18 døgn på egga sine, mens ungene er omtrent en måned i reiret før de flyger ut.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Fuglekasser
Hvor høyt over bakken er det best å henge fuglekasser til meiser? og hvor langt fra hverandre?
O.J.M. (04.02.2006)
Svar:
Meisene kan hekke på nærmest hvilken som helst høyde over bakken. Det du bør tenke på er forstyrrelser fra folk og andre dyr. Derfor er det gjerne best å sette de opp et par meter opp i treet. 50 meter mellom kassene burde være nok for å holde territorielle fugler fra hverandre.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Fuglesang
Går det an og ta opp fuglelyder med diktafon?Også bruke fuglelyden til å lokke fugler????????????????
S. (04.02.2006)
Svar:
Man trenger ikke veldig avansert eller spesielt godt utstyr for å ta opp og spille av fuglelyder. Det burde gå greit å gjøre det du skriver. Vær varsom om du gjør dette i forbindelse med hekkende fugler. De må ikke forstyrres i sin hektiske hverdag.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Nemningsproblem
Hei! Eg har alltid lurt på kva som ligg bak førstelekkane i nemningane enkelt-, dobbelt- og kvartbekkasin. Særleg forvirrande er det at ein på svensk nyttar nemninga "dobbeltbekkasin" om det som på norsk vert kalla "enkeltbekkasin" (gallinago gallinago). Kan du forklare dette "mysteriet"?
Å.I. (01.02.2006)
Svar:
Disse navnene spiller på fuglenes størrelse og vekt. De svenske navnene er dvärgbeckasin, enkelbeckasin og dubbelbeckasin. Jeg tok kontakt med Gunnar Kjeilen som samler på gammel fuglelitteratur. Han grov godt i bokarkivet sitt, og fant fram til forfatter og ornitolog Hans Eiler Støren Bahr (1821-1901) sine beskrivelser i Aves regionis Stavangriensis, Stavanger Omegns Fugle. Der står dette om dobbeltbekkasinen: "Den er dobbelt så fed som enkeltbekkasinen. Om høsten er den meget fed og tung. Vore jægere kjenner den under navnet tredækker (som forøvrig er det danske navnet på dobbeltbekkasin i dag)". Da er det nærliggende å tro at kvartbekkasinen er under det halve av en enkeltbekkasin, mens den enkle er halvparten av den doble. Logisk?
Frode Falkenberg (06.02.2006)
Fossekall
Vi har planer om å rydde bort trær og kratt som har vokst opp langs en liten elv hvor det er fossekall. Vil dette lage problemer for fuglene? Har de reir i trærne eller på bakken? Det er mindre dyrkede jorder på begge sider av elven. De største trærne må vi nesten felle men hva er det beste for fuglene at vi gjør?
N.N (04.02.2006)
Svar:
Fossekallen bygger ikke reir i trær, men i bergskorter, fjellhyller, under bruer o.l. Men trær som vokser langs bekk og elv kan være positivt for insektmengden i elva, som er mat for fossekallen. Hvis dere kan etterlate en del trær og busker, så er kanskje dette den beste mellomløsningen.
Roar Solheim (06.02.2006)
Fuglesang
Jeg har lyst til å lære kjenne igjen fuglers sang. Hvordan kan jeg gjøre det? Finnes det f.eks. en cd+ bilder? Hvor får jeg evt. tak i dette?
T. (03.02.2006)
Svar:
Du kan skaffe deg lydboka til Norsk Ornitologisk Forening. Ta kontakt med nof@birdlife.no. Du kan også høre mer enn 300 forskjellige fuglelyder på denne nettsiden: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (03.02.2006)
Hvitkinngåsa i indre Oslofjord
Hvor overvintrer de hvitkinngjessene som holder til på Bygdøy om sommeren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Hvitkinngjessene som hekker rundt Oslofjorden trekker til Nederland om vinteren. Det gjør også fuglene som hekker øst for oss. Hvitkinngjess som hekker på Svalbard overvintrer i Skottland.
Frode Falkenberg (03.02.2006)
fuglearter
hvor mange fuglearter finnes det i norge??=p
N. (02.02.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge. Mange av disse er sjeldne, og kan ikke regnes som regulære hekkefugler. Antall regelmessige hekkefugler i Norge er ca. 220. Fram til og med 2004 har det blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.
Frode Falkenberg (03.02.2006)
Nytt nummer av fuglevennen m.m.
Hei! Lurer litt på når neste nummer av fuglevenne kommer ut og hva som blir temaet (har nettop blitt medlem). En annen ting jeg lurer på er om meiser (blå, kjøtt og kanskje s.v.fluesnapper) kan bli forstyrret av gressklipping i hekketiden. Klipper gresset ca. hver eller annhver uke og har tenkt til å henge opp kasser i år. Har det noe å si?
O.J.M. (02.02.2006)
Svar:
Vårnummeret av Fuglevennen kommer omkring mars-april, endelig dato er ikke fastsatt. Ett av temaene i vårnummeret er svaler, men det blir også fuglekassestoff. Du behøver ikke å være redd for fuglene som hekker i kassene i hagen, selv om du klipper gresset. Vanligvis vil en rugende fugl bli liggende inne i kassa mens en gressklipper er i aktivitet. Dersom den føler seg skremt og flyr ut, så kommer den tilbake straks gressklippingen er avsluttet. Det er mer betenkelig å åpne en fuglekasse hvor kjøttmeis ligger på egg tidlig i rugetiden - da kan fuglen sky reiret og oppgi eggene.
Roar Solheim (03.02.2006)
Flott fugl, men hva er det?
Hei. Eg såg ein fugl utanfor vinduet mitt i morges som eg aldri har sett tidligere. den var stor (ca som ei lita due) var lyse rosa, hadde vin rød stjert og hadde blå og kvite heilt ytterst på vingene (det var ein kvit firkant omgitt av blått). Den var helt nydelig. Kan noken fortella meg kva slags fugl detter er?
M. (02.02.2006)
Svar:
Det høres mest ut som at du kan ha sett en nøtteskrike, selv om stjerten hos denne arten er mørk (sort), men den ellers litt grårosa kroppsfargen kan ha spilt deg et puss med hensyn til stjerten.
Roar Solheim (02.02.2006)