Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 110 til 46 159 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
hvordan jobbe med fugl i barnehage.
Mange foreldrer oroer seg når barn skall jobbe med fugl vad gjør jeg for å berolige foreldrene. Hva må jeg tenke på så at de ikke får lopper?
I.B. (21.04.2009)
Svar:
Det er liten fare for at ungene får på seg fuglelopper dersom de f. eks. bare skal titte ned i en fuglekasse. Fuglelopper holder seg helst på fugl. Dersom en får en slik på seg, kan en bli bitt, men loppa merker at dette er feil dyreart. Jeg har fått på meg fuglelopper fra fuglekasser underv rensking av kasser sent på våren, når sola har varmet opp kassene og loppene sitter rundt hullet i påvente av fugler som skal sjekke kassa. Da har jeg tatt av meg skjorta, og knipset vekk loppene. Deretter tar jeg en dusj og legger klærne i vask. Når dette er gjort, ser jeg ikke mer til fugleloppene. Dette bare som informasjon dersom noen er hysterisk redde for fuglelopper.
Roar Solheim (22.04.2009)
Hva slags ugler?
Nå er dette 1,5 år siden, men spørsmålet har jeg stilt meg hver gang jeg har tatt turen ut i skogen sør i Elverum. Det var en kveld tidlig i Oktober rett i det solen begynte å gå ned da jeg forlot ei hogstflate etter å ha sittet på elgpost. Jeg fikk litt av et syn da jeg så de to uglene som satt siden av hverandre på en skråstilt skat / stør nede ved bakken i et lite parti som gikk ut av den store hogstflata. Nå er det ikke så lett å størrelse bestemme de da jeg så på de gjennom kikkert på 50-70 meter, men de så store ut. De var markant spraglet ganske hvit / mørk grå i fargen. De hadde ikke horn som en hubro som jeg har sett på bilder. Jeg satt å så på de en vel 3 minutter og på den tiden hadde de vridd hodet flere ganger. En halvtime til en times tid tidligere hadde jeg hørt noen merkelige lyder som kom fra granskogen nedenfor der jeg så de, det minnet om et par dager gamle kattunger. Om dette kan relateres til uglene vet jeg ikke. Dette var langt til skogs så kattunger var det iallefall ikke ;) Har de noen formening om hva det var?
I.H. (21.04.2009)
Svar:
Det er stor mulighet for at du kan ha sett to slagugler! De er temmelig lyse, selv om de har mørke flekker. Øynene er mørke som hos kattugla. Jeg har selv jobbet med slagugler øst for Elverum siden 1979, og kjenner godt til arten fra disse strøkene. Selv om det ikke er ofte at du treffer på dem ute i skogen slik du beskriver, så hender det. Slagugla har et dypt rop, som på avstand nesten kan minne om bjeffet fra en elghund.
Roar Solheim (22.04.2009)
Trekk- og standfugl
Hvorfor har vi både trekkfugl og standfugl i Norge? Hva er vitsen med at trekkfugler oppholder seg i Norge i det hele tatt, når de alikevel drar mot vinteren? Hvorfor da ikke bare være i sydligere strøk hele tiden?
T. (21.04.2009)
Svar:
Dette er den interessante måten å stille spørsmålet på. Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (22.04.2009)
Drektighet
Hei Hei! Jeg lurte på følgende?!
Kalles dyr som ikke er pattedyr for drektige?
Hva isåfall kalles det da?
Hvor lenge går feks en stork,emu,og påfulg gravid?
Hilsen Tor Loen
N.N (22.04.2009)
Svar:
Fugler er IKKE drektige, fordi fosterutviklingen skjer i egget når dette ligger utenfor fuglens kropp. Men en del krypdyr og slanger beholder eggene inne i kroppen helt til de skal klekkes, og de føder dermed levende unger (eller egg som klekkes idet de verpes). Det er mulig at man kan si at en hoggorm er drektig, men jeg har aldri hørt begrepet brukt om krypdyr.
Roar Solheim (22.04.2009)
ærfugl
jeg har en gjeng med ærfugl utenfor vinduet mitt. de dukker etter runde mørke gjenstander på str m kinder-egg, kanskje mindre. en venn foreslo blåskjell. klare de ete dem med skall på? om ikke, hvordan krekker de skallet?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Det er sannsynligvis blåskjell de henter opp, og jeg tror de knuser skjellene i magen ved hjelp av småstein, slik hønsefuglene maler opp plantekost. Jeg er ikke sikker og kjenner ikke ærfuglenes næringsbiologi i detalt, men dette er den mest trolige forklaringen.
Roar Solheim (22.04.2009)
Innbruddssikre svalereir?
Hei,
Har hver sommer en liten svalekoloni på bolighuset. Synes det er ok.
MEN i fjor sommer massakrerte en hakkespett reirene: hakket hull i dem og forsynte seg med egg/svaleunger; begge kullene i tre reir i to omgenger.
Kunne tenke meg å montere fabrikerte reir som ikke lar seg hakke hull på av hakkespetten, slik at svalene får være i fred. Hvor får man kjøpt slike uten at det "koster skjorta".
Eller: Finnes det noen byggetegninger på svalereir.
Mvh
AI
A.I. (22.04.2009)
Svar:
Jeg antar at det dreier seg om taksvalereir. Taksvalene kan man lage plattinger til som de kan feste reirene sine oppå, men det er ikke tradisjon for å få taksvalene til å bygge reir selv inne i kasser som kan holde en flaggspett på avstand. Jeg tror firmaet Schwegler i Tyskland har laget noen imiterte taksvalereir i noe som heter trebetong, men disse kassene er nok dyre. Jeg vil anbefale deg å prøve å støpe noen skålformede reir som ligner taksvalereirene i form og størrelse, og å lage dem av betong/sement. Hvis du lager slike reir med et tretak på som kan skrus oppunder husmønet, og hvis hullet er for lite til at flaggspetten kan komme inn, så kanskje dette kan hjelpe. Men problemet var svært uvanlig. Det er første gang jeg hører om spetteangrep på svalereir, og sannsynligvis er dette en bestemt hakkespett som har prøvd seg på dette. Dersom denne fuglen ikke har overlevd vinteren, så vil det nok også være stor sjanse for at svalene skal kunne hekke i fred.
Roar Solheim (22.04.2009)
Ørn?
Sto og iakttok to havørner som låg på vinden.
Så kommerden 3. fuglen inn i bilde, det eg trur var ei ørn.
Men denne hadde ein stor kvit runding under kvar vinge, om vingen er 30 cm breid, var diameteren på det kvite feltet mellom 15-20 cm.
Kva var dette?
R.V. (22.04.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si, så lenge du ikke angir størrelsen på denne siste fuglen i forhold til havørnene. Men jeg mistenker at det kan være en ung kongeørn du har sett. Ungfuglen har et hvitt felt ved indre deler av håndsvingfjærene, men det fortoner seg som regel oftest mer avlangt en rundt.
Roar Solheim (22.04.2009)
Kjøttmeisreir på altanen
Vi har oppdaget at en kjøttmeis har bygget et reir i tilknytning til en bod vi har ute på altanen. Dette redet er ca. en meter fra husveggen vår. Vi pleier ofte å sitte ute og spise, men er nå bekymret for fuglelopper. I hvor stor radius fra reiret befinner de seg? Vi vet heller ikke om det er blitt lagt egg enda, og om vi i så tilfelle kan fjerne redet?
K. (19.04.2009)
Svar:
Noen småfugler kan ha lopper i reiret, men det skjer slett ikke alltid. Jeg rensker selv mange fuglekasser hvert år, og det er bare av og til at enkelte reir inneholder lopper. De holder seg helst inne i reiret når fuglene er der, for det er fuglenes blod de lever av. Jeg vil anbefale at dere holder øye med fuglene, og når meisene og meiseungene forlater reiret, så kan dere forsøke å fjerne reiret så snart som mulig. Bruk gummihansker. Dersom det skulle være noen lopper i reiret, så vil dere da bli kvitt dem før de eventuellt begynner å søke seg ut eller omkring reiret etter andre matkilder.
Roar Solheim (20.04.2009)
vipas skjebne på bondens åker.
heisann :)
Jeg har et spørsmål angående viper. Vær vår får vi som regel besøk av et noen viper som slår seg ned på jordet. Dette synes jeg er et veldig koselig besøk. Problemet oppstår når våronna skal gjøres. Vi har pleid å sette opp en staur rundt de stedene vi lokaliserer et reir slik at vi prøver å unngå og ødelegge det ved å kjøre ved siden av det. Har dette egentlig noen effekt i forhold til om ungene klarer seg, eller vil forstyrrelsene være så store at vipa forlater reiret? Sitter med en klump i halsen hver gang jeg pløyer i nærheten av et vipereir.
L. (20.04.2009)
Svar:
Det er mange bønder som gjør sitt beste for å unngå at vipereirene kjøres i stykker. Noen flytter reiret og underlaget på en spade, og det hender at vipene faktisk følger med. Men det beste er nok å merke av stedet rundt reiret idet pløying/jordbearbeiding finner sted, slik at reiret kan berges. Deretter bør merkepinner og stikker fjernes, for slike kan avsløre reiret for kråkefugler. Kråker og skjærer spiser gjerne fugleegg, og de er meget flinke til å koble tegn og mat. Så dersom de tilfeldig oppdage et vipereir koblet til slike merker, så kan dette lede dem lettere til å finne flere. Men hvis bare egnene får ligge uskadet, så tror jeg stort sett vipene vil kunen fortsette å ruge. Hvis ungene klekkes, så vil vipa kunne lede dem med seg til de mest gunstige stedene.
Ved engslått er det viktig at det ikke slås utenfra og i sirkel inn mot midten av enga! Slåtten bør gå i striper fra en kant til en annen, eller fra midten av enga og utover. Da har fugler en sjanse til å rømme unna og ikke bli fanget inne i en vegetasjonsøy til slutt! Særlig åkerriksene rammes av slik slått.Roar Solheim (20.04.2009)
Besøk på fuglebrettet i april
Jeg er nysgjerrig på en fulg som vi har hatt på fuglebrettet i noen dager nå. Den er på størrelse med meisene, og er markert rød nærmerst helt inntil nebbet rundt hele hodet. Videre er det noe hvitt og svart i markerte skiller på hodet. Ellers ser kroppen gyllen ut, og vingene har noe svart, hvitt og gult på seg. En meget vakker fugl!!
N.N (20.04.2009)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en stillits! Dette er en finkefugl som av og til kommer innom fuglebrettet. Den er meget vakker med rødt, hvitt, gult og svart på seg (søk den opp i fugleboka eller på nettet). Om høsten og vinteren spiser den frø, gjerne fra tistler og borrer. Nebbet er tynt og litt langspisst, nettopp for at den skal kunne plukke frøene ut fra de frøstandene som disse skjermplantene har.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kvar er staren min?
I mange år har vi hatt eit starepar (veit ikkje om det er det same) i kassa i ei stor fure. Vi ser rett ned på kassa frå kjøkkenvinduet. Mange ungar har vakse opp der. Kvar vår har vi hatt gleda av å høyre dette fine vårteiknet. Vi kallar paret for herr og fru Starheim. I år er vi svært skuffa: Tenk dei er ikkje komne enno. Er dei døde? Eg sørgjer nesten, for eg saknar dei slik! Kan andre starar finne kassa og begynne å hekke, sjølv om det er litt seint no?
Helsing Anne-Britt i Spjelkavik
A.B.T. (20.04.2009)
Svar:
Det KAN faktisk hende at det er en eller begge fuglene i ett bestemt par som er døde, og at dette er årsaken til at stærkassa ennå ikke har blitt tatt i bruk. Er kassa slik at du kan åpne og rense den? I så fall bør du gjøre dette. Stærereir blir ganske skitne og ekle, og dersom kassene ikke renses hvert år, så kan selve innmaten kanskje bli så "guffete" at stærene står over å bruke denne hekkeplassen ett år (?). Sjekk kassa, rens den hvis det er gamle reirmaterialer fulle av fugledrit (bruk gjerne gummihansker når du gjør dette), og sett din lit til at det ennå ikke er for sent til å få stær i kassa. Lykke til!
Roar Solheim (20.04.2009)
Det var en rødvingetrost!
Vil bare takke for en usedvanlig rask og god respons. I dag tok jeg kameraet med ut i skogen og knipset et bilde av den ivrige sangeren. Så langt jeg kan se har du helt rett, tror det er en rødvingetrost, standhaftig på vakt i myldret av svarttrost og gråtrost :) I dag hørte jeg også tydelig etterspillet. Greit å vite hvem som vekker meg hver morgen :-)
N.N (19.04.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en rødvingetrost. Rødvingetrostene har dialekter som kan variere ganske mye rundt omkring i landet. Jeg har gjort lydopptak av en del av dem, og det er skvaldringen etter de første fløytetonene som er fellestrekket ved alle dialektene. Artig at du klarte å fotografere fuglen slik at du kunne identifisere den helt sikkert!
Roar Solheim (20.04.2009)
hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Kragerø.
R. (20.04.2009)
Svar:
Dette er en gravand, og det er hannfuglen du har tatt bilde av (stor rød knøl ved nebbrota).
Roar Solheim (20.04.2009)
Blir hekkende skjærer lett forstyrret?
I helgen oppdaget vi at vi har fått et skjærereir i toppen av et bjørketre på hyttetomta vår i Tønsberg. Det virket som om skjæreparet ble litt forstyrret da vi plutselig kom og brøt idyllen deres, og de fløy en del unna.
Vi prøvde så godt vi kunne ikke å skremme dem, og oppholdt oss mest mulig på den andre siden av hytta, men måtte jo av og til passere i ca 5 meters avstand fra treet. Andre ganger satt vi på stoler kanskje 10 meter unna, men synlig fra treet, atter andre ganger på helt andre siden av bygningen.
Men tror du at det var vi som skremte dem bort da vi satt ti meter unna, eller var det mest sannsynlig at de fortsatt holder på å bygge redet og at de bare var ute på pinneinnhenting? Vi vet ikke om det er egg i reiret ennå. Når er det mest sannsynlig at de legger egg på de bredegrader?
Vi kommer jo tilbake til hytta noen helger utover mot sommeren, og lurer på hvor lettskremte de er. Vi vil jo selvsagt ikke ødelegge for rugingen, men kan ikke la være å reise dit heller! :-)
Mellom treet og hytta er det plen, der det jo er fint for barn å hoppe og leke. Reiret ligger imidlertid høyt oppe i treet.
Hytta ligger som i et boligfelt, omgitt av andre hus og hytter, så det er stadig vekk unger hunder og katter rundt omkring der, så helt stille er det dog ikke - selv når vi er borte.
Det er forøvrig ganske mange kråker der, men skjærer har vi derimot ikke sett mye av akkurat der før.
A.B. (20.04.2009)
Svar:
Fugler venner seg lett til fast trafikk på kjente steder. Siden dere ikke er fast på hytta, så har nok skjærene blitt litt forsiktige da dere dukket opp. Men de bør venne seg til dette temmelig raskt. I Grimstad holder skjærene fremdeles på med reirbygging, men det er nok ikke så lenge før de legger egg. De kommer nok til å venne seg til at dere er der. Når en fugl ligger og ruger, så vil den nok ikke forlate eggene selv om dere ferdes omkring på htttetomta. Hyggelig at noen setter pris på skjærene, for det er dessverre mange som helst forsøker å få dem vekk.
Roar Solheim (20.04.2009)
Noen som spiser veps?
Vepsen var ett stort problem i fjor og ser ut til å bli det i år også der jeg bor. Tenkte og sette opp en fuglekasse for å få meg en hjelper - er det fugler som spiser veps i det hele tatt?
N.N (20.04.2009)
Svar:
Dessverre er det ingen av våre hekkefugler som spiser veps. Den eneste fuglegruppen jeg vet om som gjør dette, er bieterne. Den europeiske bieteren kommer nesten hvert år på besøk hit til Norge, men de hekker aldri så langt nord, og de går heller ikke i fuglekasser. Så vepsene må du nok dessverre ta hånd om selv. Men husk at hos veps er det bare de befruktede dronningene som overlever vinteren. Hele vepsesamfunnet dør om høsten, og derfor er det store variasjoner fra år til år hvor mye veps som dukker opp i august-september rett før samfunnene bukker under igjen.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kanskje en trost?
Ja, hvor i landet burde jeg selvfølgelig ha sagt noe om. Dette er i Nes kommune i Akershus. Jeg bor nær en liten granskog som på denne tiden "koker" av våryre fugler. Jeg er meget godt kjent med det rabalderet som gråtrost og skjære kan skape, men dette er så klare og vakre toner at jeg ikke umiddelbart forbinder det med trostens skvaldring. Men, ja, det er mye gråtrost i området. Kan det være trostens lokkerop? Og hvis ja, hvorfor er det bare en eller to stykker som frembringer disse tonene, og ikke hele flokken? Eller kan det være en annen art en gråtrost?
N.N (19.04.2009)
Svar:
Hallo,
dette er absolutt ikke gråtroster, men det kunne tenkes at det er startstrofene til rødvingetrost, eller også sang fra duetrost - den har en ganske kort sang med klare toner, en mellomting mellom svarttrostens melankolske sang og måltrostens optimistiske skvatring med repetisjoner. Men jeg er ikke sikker, og kan nok ikke fastslå art med sikkerhet i dette tilfellet.Roar Solheim (19.04.2009)
Kallesang
Hei,
Tidlig hver morgen og sen ettermiddag og tidlig kveld hører jeg en fugl kalle. Den synger 5 klare plystretoner, 3 stigende og 2 fallende toner. De 3 siste toner er raskere enn i de 2 første. Eeen - tooo, en-to-tre. Jeg har funnet sangen til de fleste vanlig småfugler på nettet, uten å finne igjen denne spesielle. Fuglen jeg hører sitter i toppen av en gran, alltid på samme sted, men jeg ennå ikke klart å se den. Skikkelig irriterende siden jeg har matet småfuglene i hele vinter og nå ikke vet hvem av dem som synger så ivrig hver morgen og kveld. Kanskje ikke så lett å forstå, men jeg er veldig nysgjerrig på hvilken fugl dette er.
Mvh Petter S.
N.N (18.04.2009)
Svar:
Det kan være en av trosteartene. Hvor i landet er det du hører denne lyden, og hva slags terreng er det?
Roar Solheim (19.04.2009)
Et lite spørsmål bare
Jeg forer fugler om vinteren inne på min veranda, slik at det ikke skal falle rusk ned til naboen. Fremdeles kommer det fugler der, den siste tiden er det bjerkefinger som er der. Så er spørsmålet: Jeg kjøpte et fastelavnsris, og pga brudd i en albu, har jeg ikke fått "demontert" det før nå. Kvistene går i peisen, ståltrådene i metallkontainer, men kan jeg legge fjærene ut på verandaen? De er jo farget, men??
B.E.J. (17.04.2009)
Svar:
Jeg går ut i fra at du tenker på om fuglene kan benytte fjærene til reirbygging? Det kan de helt sikkert, og for meiser og spurver så betyr det ikke noe hva slags farge det er på fjærene. Løse fjær er som regel kjærkomment byggemateriale for de fleste småfugler.
Roar Solheim (17.04.2009)
Fjerning av reir
Hei,
Skjærer har begynt å bygge reir utenfor soveromsvinduet vårt. Er en sann fuglevenn men trangen til å få sove til klokka ringer veier ganske tungt, og skjærene er kjent for å lage liv fra sola står opp... Er det noe "lovmessig" problem å fjerne et reir før det er lagt egg i det?
T. (17.04.2009)
Svar:
Hallo,
Ja, det er faktisk det. Alle viltlevende fugler og pattedyrs reir, bo, egg og unger er fredet. Dispensasjoner fra disse bestemmelsene bør forespørres hos Fylkesmannens miljøvernavdelig i det fylket du bor. Jeg vil anbefale deg å forsøke øreplugger dersom lyden fra skjærene blir for kraftig.Roar Solheim (17.04.2009)
Hvilken fugl.
Nå er småfuglene kommet tilbake til de nordlige delene av landet.
Blandt alle som jeg kjenner navnet på er det en liten flokk som jeg ikke klarer å finne ut hva er.
Den oppholder seg i lag med Gråsisik og Bokfink, spiser solsikkefrø som jeg har strødd ut på gårdsplassen.
Den er noe større enn Gråsisiken, i brystet er den lys orange, så går det over i litt mer spraglete, men under buken er den lys grå. Den er brun med noe sjateringer ellers på kroppen, men har to hvite tverrstriper på vingene.
Når den ses bakfra så virker det som den er noe rosa oppå ryggen under vingene. Den har mørke ben og gult nebb.
Har lurt på om det kunne være Polarsisik, men det stemmer ikke helt.
J.O.H. (17.04.2009)
Svar:
Dette er en bergirisk - en slektning av de to sisikene du nevner. Polarsisiken er mye lysere, og hvit på overgumpen. I tillegg har den lik gråsisiken en liten svart flekk under nebbet, i strupen. det mangler denne her.
Roar Solheim (17.04.2009)
Hvor eller når
hvor lever stæren.
T.E. (25.03.2009)
Svar:
Stæren liker seg best i åpne områder der det drives med jordbruk og husdyr, hvor det er masse enger og plener. Det vil si at den stort sett finnes der hvor det bor folk. Den liker seg ikke i tette skoger.
Les mer om stæren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11577
Bilde av stær: http://www.photosight.org/photo.php?photoid=56019
Lyd av stær og andre fugler: http://fuglar.no/galleri/lyder.phpMorten Ree (17.04.2009)
Stæren
Har hørt at stæren er i sterk tilbakegang, iallfall i enkelte områder. Jeg bor i indre østfold og savner å se og høre stæren om våren. Den var mye vanligere å se bare for noen år siden.
I.N.
N.N (07.04.2009)
Svar:
På 1900-tallet hadde stæren en kraftig vekst i bestanden i takt med økning i dyr og beitebruk samt oppdyrking innen jordbruket. Nedgang i dyr på beite, bruk av giftstoffer i jordbruket, tilplanting av gran og bortfall av setervirksomhet har ført til dårligere vilkår for stæren de siste 30-40 år. I tillegg er stæren svært utsatt for fangst og jakt under vinteroppholdet i sørlige Europa. Det er også påvist at mange tiltrekkes av lyset fra oljeplattformer i Nordsjøen og blir drept mot flammene fra gassavbrenningen.
Stærens markerte tilbakegang i Europa har gjort at den har status som "Nær truet" på den norske rødlista.
Vi vil oppfordre folk til å henge opp fuglekasser for stæren, dette vil hjelpe den til å få større ungeproduksjon. En stærkasse skal ha 50 mm stort innflygingshull og ca. 35 cm høyde. Materialene bør ha en bredde på 15cm. Stærkasser kan henges tett ettersom de er gode naboer.
Les mer om stæren her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11577
Stærens vurdering i rødlista for Norge:
http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=39&amid=1864Morten Ree (17.04.2009)
Skjelne fugler
Har oppservert en Mandarinand hann på Bakkestranda i Skien.dette er nedre deler av Telemarksvassdraget.Oppservert 10.04.2009.Er det vanlig at mandarinand oppholder seg i Norge?
N.N (16.04.2009)
Svar:
Mandarinand er opprinnelig en asiatisk fugleart som er blitt innført til Europa som parkfugl. Etter hvert har noen eksemplare rømt og lever i vill tilstand. Hvert år blir det gjort noen få observasjoner i Norge (14 steder i 2008). Den er også påvist hekkende i landet.
Morten Ree (17.04.2009)
where have all the Dompapps gone?
Jeg bor i Oslo kummune, nær Nordmarka, og har savnet dompappen de siste par årene,- og flere av turgåere jeg har møtt har samme savn. Er det fordi vintrene er mildere- hørt at de har mange på Røros- er den på noen måte TRUET??
Eva
E.S. (09.04.2009)
Svar:
Dompap er en såkalt stand- og streiffugl. Den lever av frø og bær i vinterhalvåret å vil da kunne streife hundrevis av kilometer på leting etter gode frøforekomster. Vinterens streiftokter vil da også i stor grad påvirke hvor sommerens hekkesesong tilbringes.
Morten Ree (17.04.2009)
Undelig oppførsel av linerle
Vi har en linerle på vår gårdsplass som flyr opp og hakker på visse vinduer på huset vårt. Det skjer om og om igjen.
Står det en bil på gårdsplassen skjer det samme med de utvendige speilene.
Det samme skjedde også i fjor.Det er derfor sansynlig at det dreier seg om samme fug. Finnes det noen forklaring til denne oppførselen?
O.N. (16.04.2009)
Svar:
Linerla ser sitt eget speilbilde og prøver å jage bort den andre fuglen. På våren når fuglene skal etablere sine terretorier så prøver de å jage bort eventuelle inntrengere. Noen individer kan da få denne atferden ved å se sitt eget speilbilde for så å angripe dette. Hvis en hunn dukker opp og det blir egglegging, så vil nok linerla etter hvert slutte med dette.
Morten Ree (17.04.2009)
Ringdue?
Jeg fant idag et reir ca. 7-8m oppe i ei gran. Det var bygd av tynne kvister,nokså skrøpelig. I reiret var det 2 hvite egg ca. 2.5 cm lange. Jeg oppdaga det fordi dua fløy fra reiret mens jeg gikk på bakken.Regner med at dette er Ringdue. Har funnet mange reir opp gjennom åra. Bor i Kristiansand,og våren er kommet langt alt,så jeg regner ikke med at dette er spesiellt tidlig? Kan du ut fra dette fastslå at det er Ringdue?
mvh. Thor Egil
N.N (16.04.2009)
Svar:
Det er helt riktig som du sier, dette er et reir av ringdue. Den er kjent for å bygge veldig skjøre reder, ofte kan de være nesten gjennomsiktig. Reiret legges nesten utelukkende i grantrær, ofte i plantefelt, og de legger kun to egg som er glinsende hvite. Ringdua er en av våre tidligste trekkfugler på våren.
Morten Ree (17.04.2009)
Hvem er dette?
Tenkte først det var en bokfink, men har bokfinken så mye rødt på hodet og ryggen? Jeg finner ingen som ligner helt i fugleboka.
Bilde tatt på øvre romerike i dag.
N.N (16.04.2009)
Svar:
Ja, dette er e3n gammel bokfink hann. Dvs at den er klekket i 2007 eller tidligere.
Roar Solheim (16.04.2009)
Bokfink med merkelig adferd
Vi har en bokfink som kommer på fuglebrettet på verandaen. I det siste har den begynt å fly rett på vindusruten. Dette gjør den besvisst. Den flyr fra verandakanten og rett på vindusruten, og tilbake til verandakanten igjen. Dette gjentar den opptil 6-7 ganger etter hverandre. Så spiser den litt, synger litt, flyr et annet sted og er tilbake etter en liten stund og gjentar dette ritualet. Da vi oppdaget dette, var vi redde for at den skulle skade seg, men det gjør den ikke. Lurer på hva slags adferd dette er.
F.M. (15.04.2009)
Svar:
Denne bokfinken har nok oppdaget speilbildet av seg selv i vinduet, og den VET nå at denne irriterende "rivalen" stadig viser seg på dette stedet (faktisk HVER gang han selv flyr dit!). I bokfinkens hode er dette en svært standhaftig rival som han gjør mye for å jage vekk. Det er derfor han flyr mot vinduet til stadighet. Jeg har selv hatt en slik bokfink utenfor et vindu, og jeg fikk fotografert den også. Etter et par uker sluttet bokfinken å fly/svirre mot vinduet. Fuglen hos dere holder nok også opp av seg selv. Dersom dere vil forhindre fuglen i å fortsette å fly mot vinduet, må dere dekke til vinduet en stund med tekstiler på utsiden.
Roar Solheim (16.04.2009)
Hvordan kan jeg få fuglene til å oppdage maten?
Jeg satt opp et fuglebrett nå (vet det er sent på året), så lurer på hvor lang tid det normalt tar får fuglene oppdage maten og om det er en måte jeg kan få fuglene til å oppdage maten fortere? Jeg har bare hatt det der 2 dager. Jeg har satt brettet i nærheten av en busk, ca 1,5m over bakken og strødd lettkokte havregryn på bakken rundt. Er det noe mer jeg skal gjøre? Jeg har også tenkt å henge opp fuglekasser nå, er det noe jeg kan gjøre får å få fuglene til å komme dit også? Henge de mot sør-øst?
E.E. (15.04.2009)
Svar:
Fugler har som regel en meget god evne til å oppdage matkilder av seg selv (det er jo det som kreves av dem for at de skal klare å overleve), så du trenger ikke å gjøre noe mer enn hva du hittil har gjort. Grunnen til at det kan drøye før det kommer noen på besøk, er at fuglene nå er mest opptatt av vårtrekk, sang, forplantning og reirbygging. I tillegg finner de lett mat ute i naturen når bakken er fri for snø. En ekstra forlokkende godbit kan være å henge opp meiseboller og metallnett med knuste jordnøtter. Dette er fristende høyenergikost som få meiser og finker kan stå seg mot! Fuglekasser oppdager også fuglene svært raskt av seg selv. Småfuglkasser kan henge 2-3 meter over bakken, på husvegg eller i et tre. Det ser ikke ut til at himmelretning betyr spesielt mye.
Roar Solheim (15.04.2009)
fugl
er der en fugleart som heter AL??
B. (15.04.2009)
Svar:
NEI! På svensk heter andearten havelle ALFÅGEL.
Roar Solheim (15.04.2009)
Hvilken fugl
Jeg bor på østlandet på et lite tettsted. Gjentatte ganger hører jeg en fugl som synger rundt elleve-tolv tiden om kvelden. Jeg har også hørt den på dagtid, men den er letteste å høre på kvelden da det stort sett er stille på de andre. Jeg har hørt alarmering fra noen småfugler når denne fuglen synger. Sangen er et veldig lyst "huuuuuuuii". Jeg har lenge forsøkt å finne ut hvilken fugle dette er, men uten suksess dessverre. Ha du en anelse?
I. (15.04.2009)
Svar:
Her trengs en mer omfattende beskrivelse av sted, landskapstype, hvor ofte og når du hører fuglen, hvor langt "ropet" varer, høres det ut som en plystrelyd, går tonen opp eller ned mot slutten, osv. osv. Det er slett ikke alltid lett å bestemme fuglelyder bare ut i fra en bokstavbeskrivelse.
Roar Solheim (15.04.2009)
Plagsomme småfugler
Heia!
Jeg har en "plagsom" gråspurv som sitter hver morgen kl. 04.00 på takrennen rett utenfor soveromsvinduet. Den er veldig bråkete som er vanlig på denne tiden. Jeg blir jo selvfølgelig vekt hver natt på denne tiden. Det jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å få denne fugelen til å finne seg en annen plass å sitte å kvitre på. Er det noe jeg kan legg oppi takrennen og evebtuelt hva?
Med hilsen fortviltet
T.J. (15.04.2009)
Svar:
Jeg har dessverre ikke noen råd for å få spurven til å flytte seg. Derimot kan jeg anbefale øreplugger mens vårens parringslyder pågår på det kraftigste.
Roar Solheim (15.04.2009)
Hvilken fugl er dette?
Heisan!
I påsken tok jeg et bilde av det jeg trodde var en ørn men flere sier det kan være en gribb. Jeg vil veldig gjerne få svar på hvilken fugl det egentlig er. Har lest litt om ørner i Norge og slik som jeg forstod er det ikke observert veldig mange.
Her ligger bildet:
http://www.flickr.com/photos/fures/3412123333/sizes/o/
K.F.J. (15.04.2009)
Svar:
Dette er en ung havørn. Det er helt tydelig når en ser på føttene, stjertfjærene og mønsteret på undersiden av bakkanten av vingene. Vingeformen er også helt havørn. Men hodet er fotografert fra en vinkel som gjør at fuglehodet faktisk kan ligne ganske mye på en gribb, så forslaget er faktisk ganske bra! Men det ER altså en havørn.
Roar Solheim (15.04.2009)
stor fugl på sørlandet
Hei, jeg har bodd på sørlandet i mange år, nærme kristiansand. Flere år har jeg sett en stor fugl som kretser over oss. Den er stort sett for høyt oppe til at jeg kan se hva slags fugl det er. Noen år er det to fugler. I dag så jeg begge to, og jeg synes det er et flott vår tegn. Hva slags fugl kan det være snakk om? Jeg vet lite om hva slags hauker vi har her på sørlandet. De skriker ganske typisk stor hauk.
V. (15.04.2009)
Svar:
Hvis du hører lyd fra disse fuglene, så er det nok helst et musvåkpar som er oppe og markerer leveområdet sitt. De har et mjauende rop (slike våkerop har blitt en klisje i mange filmer, særlig amerikanske, når noe litt skummelt skal markeres i en ute-scene!). Musvåken er svært vanlig i skoglandskap langs Agder-kysten, og akkurat nå er tiden for dem til å markere reirområdene sine. På solvarme dager kan du ofte se dem, fordi de sirkler inne i oppadstigende varmluftsbobler. De kommende dagene er værvarselet bra i denne regionen, og det burde ligge godt til rette for å kunne observere musvåker!
Roar Solheim (15.04.2009)
Nebbdyr
Hei!
Jeg skal holde et foredrag om nebbdyr i morgen, men finner ingen opplysniner om hvordan hannen befrukter hunnen? I og med at de har ett felles hull som fungerer som kjønnsåpning og kloakkåpning regner jeg med at hannene ikke har noen penis. Parer de seg på samme måte som fugler? Hvordan får de i såfall til det når paringen skjer under vann?
På forhånd takk!
C. (15.04.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare på, men det er ingen selvfølge at hanndyr med kloakkåpning IKKE har et eget parringsorgan. Ender, gjess, svaner (og struts) har slike utkrengbare organer, og andefuglene klarer helt fint å parre seg på vannet. Kanskje du kan lete etter australske nettsider for å finne ut mer om nebbdyret? Søk på engelsk og latinsk navn også (dyret heter duck-billed platypus på engelsk).
Roar Solheim (15.04.2009)
Orreleik
Når er det orreleik, da datoer og når på døgnet? Beste måte å finne en orreleik, dvs. spor som møkk, fjær, fotavtrykk, gapahuker? Hvor lyddispilinerte må en være? Ødelegges parringen av bråk og er det kun på spillplassen det parres? Hva med regn,yr eller tåkes påvirkning av spillet? Hvor langt kan en orre dra for å komme til spillplass? Er det ofte spillplasser i nærheten av der hanene spiller?
N.N (15.04.2009)
Svar:
Dette var mange spørsmål, men vi får se hvor langt det rekker. Orrfuglene spiller lenge, fra tidlig i mars til kanskje etter St. Hans, men spillet er mest intens under høneuka, dvs den uka når orrhønene besøker leiken. Dette faller ofte sammen med tiden da myrull blomstrer på stedet. På Sørlandet kommer toppen av høneuka ca 22.-25. april, mens den lenger nord og inn i landet kan komme opp mot 1 (kanskje 2?) uker senere. Svaret på spørsmålet ditt avhenger derfor av hvor du bor i landet. Orrfuglene er mest vare for bevegelser, derfor bør du ligge inne i et kamuflasjetelt når du observerer fuglene. Lyder betyr ikke SÅ mye, men de KAN støkkes av lyd også. Parringen finner bare sted på sentrum av leikplassen. Det er der de eldste orrhanene spiller, og det er som regel de som står for alle parringene. Vind og regn er nok det som setter kraftigst demper på fuglenes spill. Vet ikke helt hvordan det er med tåke, men da reduseres sikten, og fuglene vil ikke ha så god oversikt til å kunne passe seg for eventuelle hønsehaukangrep. Derfor kan de nok kanskje bli litt mer vaktsomme enn spillelystne under tåkevær. jeg vet ikke hvor langt orrfuglene flyr for å komme til en spillplass, men dersom spillplassene er likedan fordelt som storfuglleiker, så ligger de gjerne med høyst 5-10 km mellom hver leik. Men lokale forhold vil avgjøre. Fuglene vil helst ha litt store, åpne områder å spille på, som myr, islagt vann, grasdyrket myr eller åpne bergrabber (typisk på Sørlandet). Orreleikene er lette å finne fordi du hører de spillende fuglene på flere km avstand. Ut på dagen kan du gå til stedet og lete etter fjær og lort - da vet du hvor selve spillplassen ligger. Jeg pleier å legge meg til i telt minst 1 time FØR solnedgang om kvelden, og går ikke ut før ETTER at fuglene har forlatt spillplassen godt ut på formiddagen. God leik og lykke til!
Roar Solheim (15.04.2009)
snøspurv
På Rambergøya utenfor Oslo så vi en fugl vi ikke har sett før. Det viste seg å være en snøspurv. Hvor sjelden er den i Oslo-området?
H..O.R. (14.04.2009)
Svar:
På Østlandet og rundt Oslo vil du bare se snøspurv under trekket, og da fortrinnsvis om våren. Det hender at de kan ferdes i store flokker, men du kan også se enkeltfugler i blandet flokk sammen med sanglerker. Jeg vet dessverre ikke detaljert hvor vanlig eller sjeldent det er å se snøspurv rundt Oslo, men dette kan lokale ornitologer nok svare bedre på. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no) og sjekk under organisasjon. der finner du adresser og kontaktpersoner i ditt lokalmiljø.
Roar Solheim (14.04.2009)
Ugler
Hallo ! Jeg har undersøkt litt og funnet ut litt om noen ugler som bor i Norge, selv bor jeg i Bergen og syntes at ugler er noen veldig skjønne fugler. Jeg har aldri sett en ugle før ( bare hørt en ) og da lurte jeg på om du hadde noen gode tips om hvor uglene ferdes og legger reir . De uglene jeg er mest intrisert i å se er den lille perleugen og den aller minste som jeg ikke husker hva heter ..
Hilsen Camilla <3
C. (14.04.2009)
Svar:
Hei, Der du bor, er det nok kattugla du har størst sjanse til å komme over. Det er ikke så lett å få sett den ute i skogen, for den er ganske sky. Men kattugla kan hekke nært folk, og den pleier å lage mye lyd. Etter at det har blitt mørkt kan du høre kattugleropene. I vår har det vært nokså labert med ugleroping, men noen kan være å høre. Hvis du får noen til å kjøre deg i kulturlandskapsområder (jordbruk og skog) omkring Bergen en kveld, så kan dere stoppe med 1-2 km mellomrom og lytte i ca 5 minutter. Da bør dere ha sjanse til å kunne høre kattuglene. Hannen roper et langtrukkent hooooo - etterfulgt av et skjelvende hohohohohohohoooooo.
Perleugle, og den minste, spurveugla, er ikke vanlige på dine kanter, men du kan kanskje treffe dem på Voss. Ellers er det nok lettest å finne perleugle og spurveugle i barskog på Østlandet. I år er det lite sjanse til å høre disse to der, for det er svært lite mus å finne, og ingen syngende ugler å høre.Roar Solheim (14.04.2009)
verdas største fugl
eg lurar på kva som er verdas største fugl som kan fly?
A.V. (14.04.2009)
Svar:
Fuglen med det største vingespennet er nok vandrealbatrossen, som kan ha et vingespenn på opp mot 3,5 meter! Den tyngste flyvende fuglen er trolig stortrappe, som kan veie opp mot 18 kg (det hevdes at enkelte har veid så mye som 24 kg, men dette er ubekreftede opplysninger).
Roar Solheim (14.04.2009)
Måkeegg
Jeg lurer på om alle egg måka legger er befrukta? Blir det måkeunger av alle? Eller er det som med hønseegg, at det legges kontinuerlig, men bare de som er befrukta blir unger?
H.V. (14.04.2009)
Svar:
De fleste ville fugler legger bare egg når de skal ruge på dem. Dette skjer ikke dersom hunnfuglen ikke har en make, som både kan befrukte eggene og bringe mat til hunnen før eggleggingen. Så dermed er det sjeldent at ville fugler legger ubefruktede egg. Men det skjer av og til, og da er det gjerne unge fuglepar hos arter som lever lenge, som er uerfarne og kanskje ikke får gjennomført parringen slik at egget blir befruktet.
Roar Solheim (14.04.2009)
skoleprosjekt
hei. vi er en gjeng som går vg1 naturbruk. vi har i dag fått et prosjekt om fugl. det ene vi skal gjøre er å lage og sette opp en fuglekasse. har du noen tips til hva slags kasse (eventuelt tegninger) og fugler vi burde satse på å gå etter på denne tiden av året?
mvh. vg1 naturbruk Kjelle vgs
O.H. (14.04.2009)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no) og se under headingen tidsskrifter. der finner dere bladet Fuglevennen. Gamle nummer ligger ute som PDF-dokumenter, og i mange av dem finner dere beskrivelser, mål og bilder av ulike fuglekasser. Forsøk en fuglekasse for kjøttmeis og fluesnapper (flyvehull 3,2 cm diameter), evt. en for stær (ca 4,5 cm diameter flyvehull).
Roar Solheim (14.04.2009)
Beising/oljebehandling av fuglekasser
Jeg har tidligere beiset mine kasser utvendig med Trebitt, i en gråbrun farge. Nå har jeg flere kasser jeg snart skal henge opp, og jeg tenkte å beise dem først. Men Trebitt lukter jo sterkt, sikkert ikke så veldig miljøvennlig, bør jeg vente med beising til høste, etter at hekkesesongen er over? Kan dere evt. anbefale meg andre midler å behandle treverket med?
I.I.A. (14.04.2009)
Svar:
Dette er nok ikke noe problem for fuglene. Beisen tørker relativt raskt, og lukt og eventuelle avgasser forsvinner nok etter få dager med soltørking. Det er lurt å behandle kassene med noe utvendig - da varer de lenger. Legg gjerne takpapp på taket også.
Roar Solheim (14.04.2009)
Fordøyelsen hos fjørfe
Kan noen greie ut om fordøyelsen hos fjørfe?
S. (13.04.2009)
Svar:
Dette må du sjekke landbrukssider eller veterinærsider for å finne svar på.
Roar Solheim (13.04.2009)
Måkeplage
Vi er utrolig plaget med måker i sentrum. Nå har de begynt å danne par og startet skrikingen. Dette pågår til langt ut i juli. De er svært aggresive og skremme både voksne og barn.
Hva kan gjøes for å holde dem borte, og hvorfor er de ikke på holmer og skjær? De må tillegges at her er det revfri sone.
S. (13.04.2009)
Svar:
Måker oppdager raskt at på taket av hus og bygninger er egg og unger trygge mot spesielt mink. Minken kan være en stor plage for fuglene mange steder langs kysten. Ved å hekke nær oss mennesker, kan fuglene få noe eller mye beskyttelse mot mink, rødrev og av og til også eggespisende fugler som kråker. At måkene er ganske høylydte, er nok noe vi må lære oss til å leve med. Om våren kan mange fuglearter synge så intens og kraftig nær hus og soverom at noen og en hver kan ha vanskeligheter med å sove. Da må en finne andre løsninger.
Roar Solheim (13.04.2009)
Påske gjest
så en anderledes fugl i påsken i Aremark,Østfold.
Oransje bryst ned til stjert og rundt øyne.Rygg og hode olivengrønn,ikke spettete fjær drakt.Størrelsen var litt mindre enn dompap. vi fikk dessverre ikke tatt noe bilde av denne. Men vi har sett igjennom våre og andres fuglebøker
S.K.K. (13.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere har sett en rødstrupe. Sjekk denne i bøkene.
Roar Solheim (13.04.2009)
Hva slags fugl?
Hei
Jeg så en fugl i hagen her i dag og trodde først det var en trost, men den er brun og ser ut til å ha for kort hale. http://karlsbakk.net/bilder/webgal/hva_slags_fugl/ - bildene er dårlige, men den fløy da jeg prøvde å åpne vinduet...
R.S.K. (13.04.2009)
Svar:
Bildene viser en svarttrost hunn.
Roar Solheim (13.04.2009)
Alder fasan
Har blitt vekt av en fasan som hakker på vinduet tidlig om morgenen. Kun i vårperioden. Kan se ut som det har sammenheng med kjønnsdrift. Dette har pågått siden 1991. Dette er på Nøtterøy. Det ser ut som det er samme fasanen som har holdt på hele tiden.
Kan det vøre riktig?
T.M. (13.04.2009)
Svar:
Det virker utrolig, for fuglen må i så fall være 18-19 år gammel! Det er ekstremt mye for en hønsefugl. De fleste hønsefuglene vi har i Norge lever kanskje 5-8 (10?) år på det meste, men levealder er ikke spesielt godt undersøkt hos denne fuglegruppen. For å si dette sikkert, måtte fuglen helst ha vært ringmerket slik at individet kunne kjennes igjen. Jeg tror mest det er spesielle faktorer ved vinduet som får ulike fasaner til å ville hakke på det. Hva det kan være, er imidlertid vanskelig å ha noen formening om. jeg har ikke tidligere hørt om hønsefugler som gjør dette.
Roar Solheim (13.04.2009)
Gul spurvefugl
Hei, jeg og min søster oppdaget denne fuglen i et bjørketre i hagen vår i Rypefjord i Hammerfest kommune. Vi klarer ikke å finne ut hva den heter. Kan du hjelpe oss?
T.Ø. (13.04.2009)
Svar:
Dette er en kjøttmeis. Gul underside, gulgrønn i nakken, blågrå rygg og vinger, og hvitt kinn i et blåsvart hode. Hvis den hadde vist brystet mot dere, ville også en tydelig midtstilt sort bryststripe vært synlig.
Roar Solheim (13.04.2009)
hei,
Hvordan skaffer reker oksygen til celleåndingen????
N. (13.04.2009)
Svar:
Reker puster med gjeller, lik andre krepsdyr.
Roar Solheim (13.04.2009)
Hva er dette for en fugl?
gikk tur og kom over denne, har ikke sett denne før.
E.L. (13.04.2009)
Svar:
Dette er en krikkand hann. Flott bilde! Det er ikke lett å få så gode bilder av krikkendene, for de er vanligvis temmelig sky!
Roar Solheim (13.04.2009)