Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 046 til 46 095 av totalt 49 924 spørsmål «forrige neste»
sort trost
Hei, jeg oppdaget i går den 22 en fugel som jeg ikke har sett før. fany ut at det var en sort trost hann. Er det vanlig at det holder til så langt nord som Jøkelfjord i nord troms?
M.O.J. (23.04.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvordan situasjonen er for svarttrosten i Troms i dag, men da Norsk Fugleatlas ble publisert i 1994, så var svarttrosten bare påvist som mulig hekkefugl på noen få steder i nord-Troms. Men dette er noen år siden, og mildere vintre og lengre somre KAN ha fått arten til å øke i antall og utbredelse mot nord.
Roar Solheim (23.04.2009)
Bilde av noe som ligner på låvesvale. Tatt i Sør-Afrika
Jeg var litt bråkjekk med en jente på jobben, og sa at jeg selvsagt kunne se hva slags fugl hun hadde tatt bilde av. Det var før hun fortalte at hun hadde tatt det i Afrika.
Det ser litt ut som en herjet låvesvale, og det ville jo ikke vært umulig å se det i Afrika, men som dere ser har den ikke farge under nebbet, og stjerten ser også litt kort ut i forhold til en låvesvale.
Ifølge Gyldendals store ser ikke en juv slik ut heller, men kan det hende at den ser ut som dette første sommeren i Afrika før den blir ferdig farget, eller er det en helt annen fugl enn låvesvale?
T. (22.04.2009)
Svar:
Dette er ikke en låvesvale. Denne fuglen er en hvitstrupesvale (Hirundo albigularis), som finnes primært i sør-Afrika. Flott bilde!
Roar Solheim (23.04.2009)
orrhanespill
Hei.Jeg vet om to spillplasser for orrfugl som jeg besøker iblant.To ganger har jeg funnet døde haner på spillplassen.Kan kampen bli så hard at de dreper verandre?eller er det rovvilt som overasker dem.
T. (22.04.2009)
Svar:
Det er nok svært sjelden at orrhaner sloss så hardt at en av dem dør, men jeg kan ikke utelukke at det kan skje. Tiurkampene er ofte så harde at den tapende fuglen kan dø. Selv vinneren er synlig utkjørt etter en slik kamp, og det hender nok at sjefstiuren på en leik etter parringstiden rett og slett er så utkjørt at han lett blir tatt og spist av rovfugler (hønsehauk, hubro eller kongeørn). Orrhanene er nok mest utsatt for angrep fra jaktende hønsehauk. Har selv sett hauk slå orrhane på leik. Men da blir som regel hauken sittende på orrhanen og spise av den. Så dersom fuglene har ligget døde på leiken uten tegn til spisemerker, så er det faktisk vanskelig å si sikkert hvorfor de har dødd.
Roar Solheim (23.04.2009)
berekraftig populasjon hoss bydue.
hei jeg lurerpå hvor stor bopulasjon bydua må ha for og ha en bererkraftig populasjon?
H.H. (23.04.2009)
Svar:
Det lar seg ikke besvare kort. Bærekraftighet er vanligvis definert ut i fra faren for innavl, og hvor mange fugler som må inngå i en felles forplantningsenhet (hvor alle kan velge partnere fra hele gruppen). Vanligvis mener jeg at det kreves minimum 500 individer, men siden byduer flyr mye omkring og flytter på seg, så vil det lett komme inn nye individer fra andre steder. dermed kan en lokal bestand på bare noen få til noen titalls par være levedyktig, ut i fra denne genetiske definisjonen.
Roar Solheim (23.04.2009)
Måkene blir forstyrret i hekkingen
Hei. Har et problem som har vært aktuelt i flere år. Vi er flere naboer som gleder oss over at måker hekker på taket til et forsikringsselskap her. Men hvert år blir de forstyrret av folk fra kontoret, ved at de tar eggene deres. Måkene prøver å legge egg på nytt, så ifjor fant de på at de skulle ta et eller flere fra hvert reir, så det ikke skulle bli så mange av dem, men at de heller ikke la flere. For noen år siden fikk vi omtale i avisa, men journalisten klarte å vinkle det til fordel for forsikringsselskapet. Det ble ikke nevnt at det de gjorde, er ulovlig. Nå vil jeg gjerne skrive et stykke i avisa selv, og påpeke at de bryter loven. Har du noen gode råd til meg om hvordan jeg skal ordlegge meg for å bli tatt alvorlig, og kan jeg evt. henvise til en kommentar fra deg, i tilegg til loven? Måkene er tilbake igjen iår; det er i hvert fall fire par, og jeg vil så gjerne hjelpe dem. Tror de er fiskemåker. Vil bli veldig takknemlig for din hjelp her.
På forhånd mange takk!
Vennlig hilsen
Janne Langemyr
J.L. (23.04.2009)
Svar:
Fiskemåkene har mange steder funnet ut at det er gunstig å hekke nær mennesker, gjerne på hustak, fordi eggene da ikke blir tatt av mink eller rødrev, og kanskje får de også være mer i fred for kråker og eventuellt svartbak. Men fiskemåkene lager ganske mye lyd, og mange steder oppstår det dessverre konflikter fordi folk ikke klarer å akseptere den naturen som finnes rundt oss til daglig. Lovverket er helt klart - fuglenes egg og unger er fredet, og det er ulovlig å fjerne eggene. Men forvaltningsmyndigheter (kommune elller fylkesmann) kan kanskje gi dispensasjon til slik eggfjerning, så da er det faktisk holdningene til folk en må gjøre noe med. Dette er slett ikke lett, og jeg er ganske oppgitt over alle som vil fjerne dyreliv der de bor. Jeg har ikke noe standardråd til deg, men du kan kanskje ta kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling og høre hvordan de stiller seg til saken. Hvis de går inn for å tillate fjerning av egg, så må du ta tak i selve grunnholdningen i ditt innlegg.
Roar Solheim (23.04.2009)
Strø salt på en liten fugl
I følge noen blå saltbøsser på 70-tallet skulle man strø salt på en liten svart/hvit/grå fugl før den stakk av igjen. Fuglen er veldig liten. Har du hørt om dette? Hvilken fugl er det, og hvorfor?
J. (23.04.2009)
Svar:
For det første er dette overtro/eventyr. Ingen fugler reagerer på en spesiell måte dersom de skulle få salt på seg. Men jeg vet helle rikke hva slags fugl denne myten kan ha vært knyttet til, dessverre.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
Jeg skal sammen med et barnebarn bygge fuglekasse som skal henges opp ved hytta i 1000 meters høyde i fjellområdet nord for Vassfaret; halvveis mellom Hedalen og Nesbyen.
Har funnet en "oppskrift" på ulike fuglekasser på http://home.hib.no/, men som har ulike kasse-dimensjoner for ulike fuglesorter.
Kan dere anbefale hvilken fugleart(er) vi bør velge som mulig beboer(e) av kassen?
På forhånd takk.
J. Magnussøn
N.N (20.04.2009)
Svar:
I dette området kan du nok henge opp kasser for rødstjert, kanskje for svarthvitfluesnapper og meiser (meiseartene avhenger litt av skogtype og om folk forer fugl på hyttene om vinteren. Gjør de det, så finnes kanskje både kjøttmeis og blåmeis i området). Du kan også henge opp kasser til perleugle, haukugle og tårnfalk i dette området.
Roar Solheim (22.04.2009)
hva har jeg tatt bilde av?
Litt dårlig bilde dette, den fløy så høyt oppe. Kan det være en ørn?
A.R. (20.04.2009)
Svar:
Nei, dette er nok en musvåk.
Roar Solheim (22.04.2009)
Parring
Hei. Jeg lurer på hva som skjer under parring mellom hane og høne. De har jo bare en åpning. Og hvordan ser man forskjell på en han- og en hunmåke.
J.A.D. (21.04.2009)
Svar:
Når fugl parrer seg, møtes fuglenes kloakkåpninger. Hos andefugler har hannene et parringsorgan som stikkes inn i hunnens kloakk, men dette er unntaket i fugleverdenen. Hanner og hunner hos måker har likt utseende, og du vil ikke se forskjell på dem.
Roar Solheim (22.04.2009)
Dumt gjort?
Hei igjen.
Laget tre fuglekasser til på lørdag i tillegg til de to andre eg har hengt opp tidligere i år.Alle tilpasset meis,med 32mm opning.Hengte de opp lørdag ettermiddag i skogen.Idag,to dager etterpå de kom opp,var eg ut å kikka etter de.I den ene var der allerede byggt reir.Mose å litt fjører.Var det dummt å kikke oppi kassa?Skremmer en de bort da?Var ingen fugler i nærheten som eg kunne se.
Ellers ser det ut til at fuglene som kjempa om kassa på garasjeveggen begge gav opp.Hadde ikke mulighet til å flytte kassa bare litt.Enten måtte den flyttes til skogen,ellers måtte den bli der den var.Gledelig nok ser det ut til at det nå er kommet et nytt par som er interessert.Blåmeis det med.Så tipper det blir bebodd der med.
Ellers lurer eg på kva meisene gjer om dei ikkje finn hulrom?Legg dei reira på greiner da?Eller i kløfter på trær?
J.G.A. (20.04.2009)
Svar:
Du kan trygt titte ned i fuglekassene hvis du lar det være en kort kikk. Blåmeisen er en riktig tøffing som ser ut til å tåle mye forstyrrelse. Kjøttmeisen skal du derimot være mer forsiktig med. Hvis du kikker ned i en kasse og ser at en kjøttmeis ligger og ruger, så legg på kasselokket med en gang og vent gjerne 10-12 dager før neste kontroll. Når eggene har klekt, er kjøttmeisen mer tolerant. Fluesnapperen er også ganske hardfør, og ser ut til å tåle korte kassesjekker uten at den forlater reiret. Hvis fuglene ikke finner hultrær, må de lete etter andre hulrom (i steinurer, under røtter o.l.), eller rett og slett finne et annet leveområde til å hekke i. Det er nesten alltid mangel på nok hulrom, det er årsaken til at det er så lett å få fuglene til å hekke i fuglekasser.
Roar Solheim (22.04.2009)
Tranen
Hvor legger tranen redet sitt?
Kan noe forveksles med traner?
Er en trane sør i Østfold 20.april i ferd med å slå seg til ro for sommeren, eller er den bare på vei videre?
Frøydis og Elin
N.N (21.04.2009)
Svar:
Traner hekker tradisjonellt i våtmarksområder, men de siste årene har stadig flere traner begynt å hekke når dyrket mark. De er i ferd med å bli kulturmarksfugler. Derfor kan det godt hende at denne fuglen hekker i Østfold.
Roar Solheim (22.04.2009)
Død før klekket
Om en (voksen) fugl dør med et egg inne i seg, vil vel fugleungen inne i egget dø av mangel på næring. Føler den noe smerte da?
G.M. (21.04.2009)
Svar:
Et egg inne i en fugl har ennå ikke startet fosterutvikling - det er høyst bare et befruktet egg (lik de hønseeggene du spiser!), og et slikt egg har ingen bevissthet til å føle noe som helst.
Roar Solheim (22.04.2009)
FUGLEKVITTER
HVORDAN KAN JEG LÆRE MEG HVORDAN DE ULIKE FUGLENE KVITRER? FINNES DET ET STED PÅ NETTET DER JEG KAN HØRE ULIKE FUGLER KVITRE, ELLER MÅ JEG UT I SKOGEN MED FUGLBOKA MI?
N.N (21.04.2009)
Svar:
Det beste er å anskaffe en CD med fuglesang. Hvis du går inn på hjemmesidene til Natur og Fritid http://www.naturogfritid.no/
så finner du informasjon om slike fuglesangCD-er.Roar Solheim (22.04.2009)
Hvor trekker svaner
Vi får hver vår, rundt 20. april en del svaner som trekker forbi Alta i Finnmark. Hvor kommer de fra og hvor skal de? Hvor går med andre ord trekket deres hver vår og høst?
;.R.A. (21.04.2009)
Svar:
Dette er sannsynligvis sangsvaner. Det ver ikke godt å si hvor langt fuglene du ser har tenkt seg. kanskje skal de lokalt i Finnmark, kanskje skal de helt inn på russisk tundra. Sangsvanene trekker ut mot kysten og sørover til Sør-Norge og Sør-Skandinavia om vinteren. Sangsvanene har økt i utbredelse og antall de siste 40 årene. mens de før var sjeldne "villmarksfugler" som nesten bare hekket langt nord i Norge, hekker de i dag i nesten alle landets fylker.
Roar Solheim (22.04.2009)
Spurveparring
Hei!
På foringsplassen vår har vi hvert år en stor spurveflokk. Jeg har lagt merke til at de om våren, i tillegg til den vanlige skravlingen, noen ganger kvitrer høyt og voldsomt i ca. 30 sekunder. Har ved hjelp av kikkert funnet ut at dette skjer når to av spurvene parrer seg. Er dette et vanlig fenomen, og har denne "heiingen" noen funksjon utover ren livsglede?
B. (22.04.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. Men gråspurvene kan av og til kvitre voldsomt og hoppe rundt omkring på akken. Jeg har selv i noen tilfeller sett hannfugler som da holder stjerten skrått opp, og vingene litt ut fra kroppen, nesten som en tiur i spill. Kanskje er det en form for parringsspill, en slags "spurveleik" som foregår? Her trengs det nok mer observ asjon på en av våre vanlige fuglearter!
Roar Solheim (22.04.2009)
hvordan jobbe med fugl i barnehage.
Mange foreldrer oroer seg når barn skall jobbe med fugl vad gjør jeg for å berolige foreldrene. Hva må jeg tenke på så at de ikke får lopper?
I.B. (21.04.2009)
Svar:
Det er liten fare for at ungene får på seg fuglelopper dersom de f. eks. bare skal titte ned i en fuglekasse. Fuglelopper holder seg helst på fugl. Dersom en får en slik på seg, kan en bli bitt, men loppa merker at dette er feil dyreart. Jeg har fått på meg fuglelopper fra fuglekasser underv rensking av kasser sent på våren, når sola har varmet opp kassene og loppene sitter rundt hullet i påvente av fugler som skal sjekke kassa. Da har jeg tatt av meg skjorta, og knipset vekk loppene. Deretter tar jeg en dusj og legger klærne i vask. Når dette er gjort, ser jeg ikke mer til fugleloppene. Dette bare som informasjon dersom noen er hysterisk redde for fuglelopper.
Roar Solheim (22.04.2009)
Hva slags ugler?
Nå er dette 1,5 år siden, men spørsmålet har jeg stilt meg hver gang jeg har tatt turen ut i skogen sør i Elverum. Det var en kveld tidlig i Oktober rett i det solen begynte å gå ned da jeg forlot ei hogstflate etter å ha sittet på elgpost. Jeg fikk litt av et syn da jeg så de to uglene som satt siden av hverandre på en skråstilt skat / stør nede ved bakken i et lite parti som gikk ut av den store hogstflata. Nå er det ikke så lett å størrelse bestemme de da jeg så på de gjennom kikkert på 50-70 meter, men de så store ut. De var markant spraglet ganske hvit / mørk grå i fargen. De hadde ikke horn som en hubro som jeg har sett på bilder. Jeg satt å så på de en vel 3 minutter og på den tiden hadde de vridd hodet flere ganger. En halvtime til en times tid tidligere hadde jeg hørt noen merkelige lyder som kom fra granskogen nedenfor der jeg så de, det minnet om et par dager gamle kattunger. Om dette kan relateres til uglene vet jeg ikke. Dette var langt til skogs så kattunger var det iallefall ikke ;) Har de noen formening om hva det var?
I.H. (21.04.2009)
Svar:
Det er stor mulighet for at du kan ha sett to slagugler! De er temmelig lyse, selv om de har mørke flekker. Øynene er mørke som hos kattugla. Jeg har selv jobbet med slagugler øst for Elverum siden 1979, og kjenner godt til arten fra disse strøkene. Selv om det ikke er ofte at du treffer på dem ute i skogen slik du beskriver, så hender det. Slagugla har et dypt rop, som på avstand nesten kan minne om bjeffet fra en elghund.
Roar Solheim (22.04.2009)
Trekk- og standfugl
Hvorfor har vi både trekkfugl og standfugl i Norge? Hva er vitsen med at trekkfugler oppholder seg i Norge i det hele tatt, når de alikevel drar mot vinteren? Hvorfor da ikke bare være i sydligere strøk hele tiden?
T. (21.04.2009)
Svar:
Dette er den interessante måten å stille spørsmålet på. Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (22.04.2009)
Drektighet
Hei Hei! Jeg lurte på følgende?!
Kalles dyr som ikke er pattedyr for drektige?
Hva isåfall kalles det da?
Hvor lenge går feks en stork,emu,og påfulg gravid?
Hilsen Tor Loen
N.N (22.04.2009)
Svar:
Fugler er IKKE drektige, fordi fosterutviklingen skjer i egget når dette ligger utenfor fuglens kropp. Men en del krypdyr og slanger beholder eggene inne i kroppen helt til de skal klekkes, og de føder dermed levende unger (eller egg som klekkes idet de verpes). Det er mulig at man kan si at en hoggorm er drektig, men jeg har aldri hørt begrepet brukt om krypdyr.
Roar Solheim (22.04.2009)
ærfugl
jeg har en gjeng med ærfugl utenfor vinduet mitt. de dukker etter runde mørke gjenstander på str m kinder-egg, kanskje mindre. en venn foreslo blåskjell. klare de ete dem med skall på? om ikke, hvordan krekker de skallet?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Det er sannsynligvis blåskjell de henter opp, og jeg tror de knuser skjellene i magen ved hjelp av småstein, slik hønsefuglene maler opp plantekost. Jeg er ikke sikker og kjenner ikke ærfuglenes næringsbiologi i detalt, men dette er den mest trolige forklaringen.
Roar Solheim (22.04.2009)
Innbruddssikre svalereir?
Hei,
Har hver sommer en liten svalekoloni på bolighuset. Synes det er ok.
MEN i fjor sommer massakrerte en hakkespett reirene: hakket hull i dem og forsynte seg med egg/svaleunger; begge kullene i tre reir i to omgenger.
Kunne tenke meg å montere fabrikerte reir som ikke lar seg hakke hull på av hakkespetten, slik at svalene får være i fred. Hvor får man kjøpt slike uten at det "koster skjorta".
Eller: Finnes det noen byggetegninger på svalereir.
Mvh
AI
A.I. (22.04.2009)
Svar:
Jeg antar at det dreier seg om taksvalereir. Taksvalene kan man lage plattinger til som de kan feste reirene sine oppå, men det er ikke tradisjon for å få taksvalene til å bygge reir selv inne i kasser som kan holde en flaggspett på avstand. Jeg tror firmaet Schwegler i Tyskland har laget noen imiterte taksvalereir i noe som heter trebetong, men disse kassene er nok dyre. Jeg vil anbefale deg å prøve å støpe noen skålformede reir som ligner taksvalereirene i form og størrelse, og å lage dem av betong/sement. Hvis du lager slike reir med et tretak på som kan skrus oppunder husmønet, og hvis hullet er for lite til at flaggspetten kan komme inn, så kanskje dette kan hjelpe. Men problemet var svært uvanlig. Det er første gang jeg hører om spetteangrep på svalereir, og sannsynligvis er dette en bestemt hakkespett som har prøvd seg på dette. Dersom denne fuglen ikke har overlevd vinteren, så vil det nok også være stor sjanse for at svalene skal kunne hekke i fred.
Roar Solheim (22.04.2009)
Ørn?
Sto og iakttok to havørner som låg på vinden.
Så kommerden 3. fuglen inn i bilde, det eg trur var ei ørn.
Men denne hadde ein stor kvit runding under kvar vinge, om vingen er 30 cm breid, var diameteren på det kvite feltet mellom 15-20 cm.
Kva var dette?
R.V. (22.04.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si, så lenge du ikke angir størrelsen på denne siste fuglen i forhold til havørnene. Men jeg mistenker at det kan være en ung kongeørn du har sett. Ungfuglen har et hvitt felt ved indre deler av håndsvingfjærene, men det fortoner seg som regel oftest mer avlangt en rundt.
Roar Solheim (22.04.2009)
Kjøttmeisreir på altanen
Vi har oppdaget at en kjøttmeis har bygget et reir i tilknytning til en bod vi har ute på altanen. Dette redet er ca. en meter fra husveggen vår. Vi pleier ofte å sitte ute og spise, men er nå bekymret for fuglelopper. I hvor stor radius fra reiret befinner de seg? Vi vet heller ikke om det er blitt lagt egg enda, og om vi i så tilfelle kan fjerne redet?
K. (19.04.2009)
Svar:
Noen småfugler kan ha lopper i reiret, men det skjer slett ikke alltid. Jeg rensker selv mange fuglekasser hvert år, og det er bare av og til at enkelte reir inneholder lopper. De holder seg helst inne i reiret når fuglene er der, for det er fuglenes blod de lever av. Jeg vil anbefale at dere holder øye med fuglene, og når meisene og meiseungene forlater reiret, så kan dere forsøke å fjerne reiret så snart som mulig. Bruk gummihansker. Dersom det skulle være noen lopper i reiret, så vil dere da bli kvitt dem før de eventuellt begynner å søke seg ut eller omkring reiret etter andre matkilder.
Roar Solheim (20.04.2009)
vipas skjebne på bondens åker.
heisann :)
Jeg har et spørsmål angående viper. Vær vår får vi som regel besøk av et noen viper som slår seg ned på jordet. Dette synes jeg er et veldig koselig besøk. Problemet oppstår når våronna skal gjøres. Vi har pleid å sette opp en staur rundt de stedene vi lokaliserer et reir slik at vi prøver å unngå og ødelegge det ved å kjøre ved siden av det. Har dette egentlig noen effekt i forhold til om ungene klarer seg, eller vil forstyrrelsene være så store at vipa forlater reiret? Sitter med en klump i halsen hver gang jeg pløyer i nærheten av et vipereir.
L. (20.04.2009)
Svar:
Det er mange bønder som gjør sitt beste for å unngå at vipereirene kjøres i stykker. Noen flytter reiret og underlaget på en spade, og det hender at vipene faktisk følger med. Men det beste er nok å merke av stedet rundt reiret idet pløying/jordbearbeiding finner sted, slik at reiret kan berges. Deretter bør merkepinner og stikker fjernes, for slike kan avsløre reiret for kråkefugler. Kråker og skjærer spiser gjerne fugleegg, og de er meget flinke til å koble tegn og mat. Så dersom de tilfeldig oppdage et vipereir koblet til slike merker, så kan dette lede dem lettere til å finne flere. Men hvis bare egnene får ligge uskadet, så tror jeg stort sett vipene vil kunen fortsette å ruge. Hvis ungene klekkes, så vil vipa kunne lede dem med seg til de mest gunstige stedene.
Ved engslått er det viktig at det ikke slås utenfra og i sirkel inn mot midten av enga! Slåtten bør gå i striper fra en kant til en annen, eller fra midten av enga og utover. Da har fugler en sjanse til å rømme unna og ikke bli fanget inne i en vegetasjonsøy til slutt! Særlig åkerriksene rammes av slik slått.Roar Solheim (20.04.2009)
Besøk på fuglebrettet i april
Jeg er nysgjerrig på en fulg som vi har hatt på fuglebrettet i noen dager nå. Den er på størrelse med meisene, og er markert rød nærmerst helt inntil nebbet rundt hele hodet. Videre er det noe hvitt og svart i markerte skiller på hodet. Ellers ser kroppen gyllen ut, og vingene har noe svart, hvitt og gult på seg. En meget vakker fugl!!
N.N (20.04.2009)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en stillits! Dette er en finkefugl som av og til kommer innom fuglebrettet. Den er meget vakker med rødt, hvitt, gult og svart på seg (søk den opp i fugleboka eller på nettet). Om høsten og vinteren spiser den frø, gjerne fra tistler og borrer. Nebbet er tynt og litt langspisst, nettopp for at den skal kunne plukke frøene ut fra de frøstandene som disse skjermplantene har.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kvar er staren min?
I mange år har vi hatt eit starepar (veit ikkje om det er det same) i kassa i ei stor fure. Vi ser rett ned på kassa frå kjøkkenvinduet. Mange ungar har vakse opp der. Kvar vår har vi hatt gleda av å høyre dette fine vårteiknet. Vi kallar paret for herr og fru Starheim. I år er vi svært skuffa: Tenk dei er ikkje komne enno. Er dei døde? Eg sørgjer nesten, for eg saknar dei slik! Kan andre starar finne kassa og begynne å hekke, sjølv om det er litt seint no?
Helsing Anne-Britt i Spjelkavik
A.B.T. (20.04.2009)
Svar:
Det KAN faktisk hende at det er en eller begge fuglene i ett bestemt par som er døde, og at dette er årsaken til at stærkassa ennå ikke har blitt tatt i bruk. Er kassa slik at du kan åpne og rense den? I så fall bør du gjøre dette. Stærereir blir ganske skitne og ekle, og dersom kassene ikke renses hvert år, så kan selve innmaten kanskje bli så "guffete" at stærene står over å bruke denne hekkeplassen ett år (?). Sjekk kassa, rens den hvis det er gamle reirmaterialer fulle av fugledrit (bruk gjerne gummihansker når du gjør dette), og sett din lit til at det ennå ikke er for sent til å få stær i kassa. Lykke til!
Roar Solheim (20.04.2009)
Det var en rødvingetrost!
Vil bare takke for en usedvanlig rask og god respons. I dag tok jeg kameraet med ut i skogen og knipset et bilde av den ivrige sangeren. Så langt jeg kan se har du helt rett, tror det er en rødvingetrost, standhaftig på vakt i myldret av svarttrost og gråtrost :) I dag hørte jeg også tydelig etterspillet. Greit å vite hvem som vekker meg hver morgen :-)
N.N (19.04.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en rødvingetrost. Rødvingetrostene har dialekter som kan variere ganske mye rundt omkring i landet. Jeg har gjort lydopptak av en del av dem, og det er skvaldringen etter de første fløytetonene som er fellestrekket ved alle dialektene. Artig at du klarte å fotografere fuglen slik at du kunne identifisere den helt sikkert!
Roar Solheim (20.04.2009)
hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Kragerø.
R. (20.04.2009)
Svar:
Dette er en gravand, og det er hannfuglen du har tatt bilde av (stor rød knøl ved nebbrota).
Roar Solheim (20.04.2009)
Blir hekkende skjærer lett forstyrret?
I helgen oppdaget vi at vi har fått et skjærereir i toppen av et bjørketre på hyttetomta vår i Tønsberg. Det virket som om skjæreparet ble litt forstyrret da vi plutselig kom og brøt idyllen deres, og de fløy en del unna.
Vi prøvde så godt vi kunne ikke å skremme dem, og oppholdt oss mest mulig på den andre siden av hytta, men måtte jo av og til passere i ca 5 meters avstand fra treet. Andre ganger satt vi på stoler kanskje 10 meter unna, men synlig fra treet, atter andre ganger på helt andre siden av bygningen.
Men tror du at det var vi som skremte dem bort da vi satt ti meter unna, eller var det mest sannsynlig at de fortsatt holder på å bygge redet og at de bare var ute på pinneinnhenting? Vi vet ikke om det er egg i reiret ennå. Når er det mest sannsynlig at de legger egg på de bredegrader?
Vi kommer jo tilbake til hytta noen helger utover mot sommeren, og lurer på hvor lettskremte de er. Vi vil jo selvsagt ikke ødelegge for rugingen, men kan ikke la være å reise dit heller! :-)
Mellom treet og hytta er det plen, der det jo er fint for barn å hoppe og leke. Reiret ligger imidlertid høyt oppe i treet.
Hytta ligger som i et boligfelt, omgitt av andre hus og hytter, så det er stadig vekk unger hunder og katter rundt omkring der, så helt stille er det dog ikke - selv når vi er borte.
Det er forøvrig ganske mange kråker der, men skjærer har vi derimot ikke sett mye av akkurat der før.
A.B. (20.04.2009)
Svar:
Fugler venner seg lett til fast trafikk på kjente steder. Siden dere ikke er fast på hytta, så har nok skjærene blitt litt forsiktige da dere dukket opp. Men de bør venne seg til dette temmelig raskt. I Grimstad holder skjærene fremdeles på med reirbygging, men det er nok ikke så lenge før de legger egg. De kommer nok til å venne seg til at dere er der. Når en fugl ligger og ruger, så vil den nok ikke forlate eggene selv om dere ferdes omkring på htttetomta. Hyggelig at noen setter pris på skjærene, for det er dessverre mange som helst forsøker å få dem vekk.
Roar Solheim (20.04.2009)
Noen som spiser veps?
Vepsen var ett stort problem i fjor og ser ut til å bli det i år også der jeg bor. Tenkte og sette opp en fuglekasse for å få meg en hjelper - er det fugler som spiser veps i det hele tatt?
N.N (20.04.2009)
Svar:
Dessverre er det ingen av våre hekkefugler som spiser veps. Den eneste fuglegruppen jeg vet om som gjør dette, er bieterne. Den europeiske bieteren kommer nesten hvert år på besøk hit til Norge, men de hekker aldri så langt nord, og de går heller ikke i fuglekasser. Så vepsene må du nok dessverre ta hånd om selv. Men husk at hos veps er det bare de befruktede dronningene som overlever vinteren. Hele vepsesamfunnet dør om høsten, og derfor er det store variasjoner fra år til år hvor mye veps som dukker opp i august-september rett før samfunnene bukker under igjen.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kanskje en trost?
Ja, hvor i landet burde jeg selvfølgelig ha sagt noe om. Dette er i Nes kommune i Akershus. Jeg bor nær en liten granskog som på denne tiden "koker" av våryre fugler. Jeg er meget godt kjent med det rabalderet som gråtrost og skjære kan skape, men dette er så klare og vakre toner at jeg ikke umiddelbart forbinder det med trostens skvaldring. Men, ja, det er mye gråtrost i området. Kan det være trostens lokkerop? Og hvis ja, hvorfor er det bare en eller to stykker som frembringer disse tonene, og ikke hele flokken? Eller kan det være en annen art en gråtrost?
N.N (19.04.2009)
Svar:
Hallo,
dette er absolutt ikke gråtroster, men det kunne tenkes at det er startstrofene til rødvingetrost, eller også sang fra duetrost - den har en ganske kort sang med klare toner, en mellomting mellom svarttrostens melankolske sang og måltrostens optimistiske skvatring med repetisjoner. Men jeg er ikke sikker, og kan nok ikke fastslå art med sikkerhet i dette tilfellet.Roar Solheim (19.04.2009)
Kallesang
Hei,
Tidlig hver morgen og sen ettermiddag og tidlig kveld hører jeg en fugl kalle. Den synger 5 klare plystretoner, 3 stigende og 2 fallende toner. De 3 siste toner er raskere enn i de 2 første. Eeen - tooo, en-to-tre. Jeg har funnet sangen til de fleste vanlig småfugler på nettet, uten å finne igjen denne spesielle. Fuglen jeg hører sitter i toppen av en gran, alltid på samme sted, men jeg ennå ikke klart å se den. Skikkelig irriterende siden jeg har matet småfuglene i hele vinter og nå ikke vet hvem av dem som synger så ivrig hver morgen og kveld. Kanskje ikke så lett å forstå, men jeg er veldig nysgjerrig på hvilken fugl dette er.
Mvh Petter S.
N.N (18.04.2009)
Svar:
Det kan være en av trosteartene. Hvor i landet er det du hører denne lyden, og hva slags terreng er det?
Roar Solheim (19.04.2009)
Et lite spørsmål bare
Jeg forer fugler om vinteren inne på min veranda, slik at det ikke skal falle rusk ned til naboen. Fremdeles kommer det fugler der, den siste tiden er det bjerkefinger som er der. Så er spørsmålet: Jeg kjøpte et fastelavnsris, og pga brudd i en albu, har jeg ikke fått "demontert" det før nå. Kvistene går i peisen, ståltrådene i metallkontainer, men kan jeg legge fjærene ut på verandaen? De er jo farget, men??
B.E.J. (17.04.2009)
Svar:
Jeg går ut i fra at du tenker på om fuglene kan benytte fjærene til reirbygging? Det kan de helt sikkert, og for meiser og spurver så betyr det ikke noe hva slags farge det er på fjærene. Løse fjær er som regel kjærkomment byggemateriale for de fleste småfugler.
Roar Solheim (17.04.2009)
Fjerning av reir
Hei,
Skjærer har begynt å bygge reir utenfor soveromsvinduet vårt. Er en sann fuglevenn men trangen til å få sove til klokka ringer veier ganske tungt, og skjærene er kjent for å lage liv fra sola står opp... Er det noe "lovmessig" problem å fjerne et reir før det er lagt egg i det?
T. (17.04.2009)
Svar:
Hallo,
Ja, det er faktisk det. Alle viltlevende fugler og pattedyrs reir, bo, egg og unger er fredet. Dispensasjoner fra disse bestemmelsene bør forespørres hos Fylkesmannens miljøvernavdelig i det fylket du bor. Jeg vil anbefale deg å forsøke øreplugger dersom lyden fra skjærene blir for kraftig.Roar Solheim (17.04.2009)
Hvilken fugl.
Nå er småfuglene kommet tilbake til de nordlige delene av landet.
Blandt alle som jeg kjenner navnet på er det en liten flokk som jeg ikke klarer å finne ut hva er.
Den oppholder seg i lag med Gråsisik og Bokfink, spiser solsikkefrø som jeg har strødd ut på gårdsplassen.
Den er noe større enn Gråsisiken, i brystet er den lys orange, så går det over i litt mer spraglete, men under buken er den lys grå. Den er brun med noe sjateringer ellers på kroppen, men har to hvite tverrstriper på vingene.
Når den ses bakfra så virker det som den er noe rosa oppå ryggen under vingene. Den har mørke ben og gult nebb.
Har lurt på om det kunne være Polarsisik, men det stemmer ikke helt.
J.O.H. (17.04.2009)
Svar:
Dette er en bergirisk - en slektning av de to sisikene du nevner. Polarsisiken er mye lysere, og hvit på overgumpen. I tillegg har den lik gråsisiken en liten svart flekk under nebbet, i strupen. det mangler denne her.
Roar Solheim (17.04.2009)
Hvor eller når
hvor lever stæren.
T.E. (25.03.2009)
Svar:
Stæren liker seg best i åpne områder der det drives med jordbruk og husdyr, hvor det er masse enger og plener. Det vil si at den stort sett finnes der hvor det bor folk. Den liker seg ikke i tette skoger.
Les mer om stæren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11577
Bilde av stær: http://www.photosight.org/photo.php?photoid=56019
Lyd av stær og andre fugler: http://fuglar.no/galleri/lyder.phpMorten Ree (17.04.2009)
Stæren
Har hørt at stæren er i sterk tilbakegang, iallfall i enkelte områder. Jeg bor i indre østfold og savner å se og høre stæren om våren. Den var mye vanligere å se bare for noen år siden.
I.N.
N.N (07.04.2009)
Svar:
På 1900-tallet hadde stæren en kraftig vekst i bestanden i takt med økning i dyr og beitebruk samt oppdyrking innen jordbruket. Nedgang i dyr på beite, bruk av giftstoffer i jordbruket, tilplanting av gran og bortfall av setervirksomhet har ført til dårligere vilkår for stæren de siste 30-40 år. I tillegg er stæren svært utsatt for fangst og jakt under vinteroppholdet i sørlige Europa. Det er også påvist at mange tiltrekkes av lyset fra oljeplattformer i Nordsjøen og blir drept mot flammene fra gassavbrenningen.
Stærens markerte tilbakegang i Europa har gjort at den har status som "Nær truet" på den norske rødlista.
Vi vil oppfordre folk til å henge opp fuglekasser for stæren, dette vil hjelpe den til å få større ungeproduksjon. En stærkasse skal ha 50 mm stort innflygingshull og ca. 35 cm høyde. Materialene bør ha en bredde på 15cm. Stærkasser kan henges tett ettersom de er gode naboer.
Les mer om stæren her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11577
Stærens vurdering i rødlista for Norge:
http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=39&amid=1864Morten Ree (17.04.2009)
Skjelne fugler
Har oppservert en Mandarinand hann på Bakkestranda i Skien.dette er nedre deler av Telemarksvassdraget.Oppservert 10.04.2009.Er det vanlig at mandarinand oppholder seg i Norge?
N.N (16.04.2009)
Svar:
Mandarinand er opprinnelig en asiatisk fugleart som er blitt innført til Europa som parkfugl. Etter hvert har noen eksemplare rømt og lever i vill tilstand. Hvert år blir det gjort noen få observasjoner i Norge (14 steder i 2008). Den er også påvist hekkende i landet.
Morten Ree (17.04.2009)
where have all the Dompapps gone?
Jeg bor i Oslo kummune, nær Nordmarka, og har savnet dompappen de siste par årene,- og flere av turgåere jeg har møtt har samme savn. Er det fordi vintrene er mildere- hørt at de har mange på Røros- er den på noen måte TRUET??
Eva
E.S. (09.04.2009)
Svar:
Dompap er en såkalt stand- og streiffugl. Den lever av frø og bær i vinterhalvåret å vil da kunne streife hundrevis av kilometer på leting etter gode frøforekomster. Vinterens streiftokter vil da også i stor grad påvirke hvor sommerens hekkesesong tilbringes.
Morten Ree (17.04.2009)
Undelig oppførsel av linerle
Vi har en linerle på vår gårdsplass som flyr opp og hakker på visse vinduer på huset vårt. Det skjer om og om igjen.
Står det en bil på gårdsplassen skjer det samme med de utvendige speilene.
Det samme skjedde også i fjor.Det er derfor sansynlig at det dreier seg om samme fug. Finnes det noen forklaring til denne oppførselen?
O.N. (16.04.2009)
Svar:
Linerla ser sitt eget speilbilde og prøver å jage bort den andre fuglen. På våren når fuglene skal etablere sine terretorier så prøver de å jage bort eventuelle inntrengere. Noen individer kan da få denne atferden ved å se sitt eget speilbilde for så å angripe dette. Hvis en hunn dukker opp og det blir egglegging, så vil nok linerla etter hvert slutte med dette.
Morten Ree (17.04.2009)
Ringdue?
Jeg fant idag et reir ca. 7-8m oppe i ei gran. Det var bygd av tynne kvister,nokså skrøpelig. I reiret var det 2 hvite egg ca. 2.5 cm lange. Jeg oppdaga det fordi dua fløy fra reiret mens jeg gikk på bakken.Regner med at dette er Ringdue. Har funnet mange reir opp gjennom åra. Bor i Kristiansand,og våren er kommet langt alt,så jeg regner ikke med at dette er spesiellt tidlig? Kan du ut fra dette fastslå at det er Ringdue?
mvh. Thor Egil
N.N (16.04.2009)
Svar:
Det er helt riktig som du sier, dette er et reir av ringdue. Den er kjent for å bygge veldig skjøre reder, ofte kan de være nesten gjennomsiktig. Reiret legges nesten utelukkende i grantrær, ofte i plantefelt, og de legger kun to egg som er glinsende hvite. Ringdua er en av våre tidligste trekkfugler på våren.
Morten Ree (17.04.2009)
Hvem er dette?
Tenkte først det var en bokfink, men har bokfinken så mye rødt på hodet og ryggen? Jeg finner ingen som ligner helt i fugleboka.
Bilde tatt på øvre romerike i dag.
N.N (16.04.2009)
Svar:
Ja, dette er e3n gammel bokfink hann. Dvs at den er klekket i 2007 eller tidligere.
Roar Solheim (16.04.2009)
Bokfink med merkelig adferd
Vi har en bokfink som kommer på fuglebrettet på verandaen. I det siste har den begynt å fly rett på vindusruten. Dette gjør den besvisst. Den flyr fra verandakanten og rett på vindusruten, og tilbake til verandakanten igjen. Dette gjentar den opptil 6-7 ganger etter hverandre. Så spiser den litt, synger litt, flyr et annet sted og er tilbake etter en liten stund og gjentar dette ritualet. Da vi oppdaget dette, var vi redde for at den skulle skade seg, men det gjør den ikke. Lurer på hva slags adferd dette er.
F.M. (15.04.2009)
Svar:
Denne bokfinken har nok oppdaget speilbildet av seg selv i vinduet, og den VET nå at denne irriterende "rivalen" stadig viser seg på dette stedet (faktisk HVER gang han selv flyr dit!). I bokfinkens hode er dette en svært standhaftig rival som han gjør mye for å jage vekk. Det er derfor han flyr mot vinduet til stadighet. Jeg har selv hatt en slik bokfink utenfor et vindu, og jeg fikk fotografert den også. Etter et par uker sluttet bokfinken å fly/svirre mot vinduet. Fuglen hos dere holder nok også opp av seg selv. Dersom dere vil forhindre fuglen i å fortsette å fly mot vinduet, må dere dekke til vinduet en stund med tekstiler på utsiden.
Roar Solheim (16.04.2009)
Hvordan kan jeg få fuglene til å oppdage maten?
Jeg satt opp et fuglebrett nå (vet det er sent på året), så lurer på hvor lang tid det normalt tar får fuglene oppdage maten og om det er en måte jeg kan få fuglene til å oppdage maten fortere? Jeg har bare hatt det der 2 dager. Jeg har satt brettet i nærheten av en busk, ca 1,5m over bakken og strødd lettkokte havregryn på bakken rundt. Er det noe mer jeg skal gjøre? Jeg har også tenkt å henge opp fuglekasser nå, er det noe jeg kan gjøre får å få fuglene til å komme dit også? Henge de mot sør-øst?
E.E. (15.04.2009)
Svar:
Fugler har som regel en meget god evne til å oppdage matkilder av seg selv (det er jo det som kreves av dem for at de skal klare å overleve), så du trenger ikke å gjøre noe mer enn hva du hittil har gjort. Grunnen til at det kan drøye før det kommer noen på besøk, er at fuglene nå er mest opptatt av vårtrekk, sang, forplantning og reirbygging. I tillegg finner de lett mat ute i naturen når bakken er fri for snø. En ekstra forlokkende godbit kan være å henge opp meiseboller og metallnett med knuste jordnøtter. Dette er fristende høyenergikost som få meiser og finker kan stå seg mot! Fuglekasser oppdager også fuglene svært raskt av seg selv. Småfuglkasser kan henge 2-3 meter over bakken, på husvegg eller i et tre. Det ser ikke ut til at himmelretning betyr spesielt mye.
Roar Solheim (15.04.2009)
fugl
er der en fugleart som heter AL??
B. (15.04.2009)
Svar:
NEI! På svensk heter andearten havelle ALFÅGEL.
Roar Solheim (15.04.2009)
Hvilken fugl
Jeg bor på østlandet på et lite tettsted. Gjentatte ganger hører jeg en fugl som synger rundt elleve-tolv tiden om kvelden. Jeg har også hørt den på dagtid, men den er letteste å høre på kvelden da det stort sett er stille på de andre. Jeg har hørt alarmering fra noen småfugler når denne fuglen synger. Sangen er et veldig lyst "huuuuuuuii". Jeg har lenge forsøkt å finne ut hvilken fugle dette er, men uten suksess dessverre. Ha du en anelse?
I. (15.04.2009)
Svar:
Her trengs en mer omfattende beskrivelse av sted, landskapstype, hvor ofte og når du hører fuglen, hvor langt "ropet" varer, høres det ut som en plystrelyd, går tonen opp eller ned mot slutten, osv. osv. Det er slett ikke alltid lett å bestemme fuglelyder bare ut i fra en bokstavbeskrivelse.
Roar Solheim (15.04.2009)
Plagsomme småfugler
Heia!
Jeg har en "plagsom" gråspurv som sitter hver morgen kl. 04.00 på takrennen rett utenfor soveromsvinduet. Den er veldig bråkete som er vanlig på denne tiden. Jeg blir jo selvfølgelig vekt hver natt på denne tiden. Det jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å få denne fugelen til å finne seg en annen plass å sitte å kvitre på. Er det noe jeg kan legg oppi takrennen og evebtuelt hva?
Med hilsen fortviltet
T.J. (15.04.2009)
Svar:
Jeg har dessverre ikke noen råd for å få spurven til å flytte seg. Derimot kan jeg anbefale øreplugger mens vårens parringslyder pågår på det kraftigste.
Roar Solheim (15.04.2009)
Hvilken fugl er dette?
Heisan!
I påsken tok jeg et bilde av det jeg trodde var en ørn men flere sier det kan være en gribb. Jeg vil veldig gjerne få svar på hvilken fugl det egentlig er. Har lest litt om ørner i Norge og slik som jeg forstod er det ikke observert veldig mange.
Her ligger bildet:
http://www.flickr.com/photos/fures/3412123333/sizes/o/
K.F.J. (15.04.2009)
Svar:
Dette er en ung havørn. Det er helt tydelig når en ser på føttene, stjertfjærene og mønsteret på undersiden av bakkanten av vingene. Vingeformen er også helt havørn. Men hodet er fotografert fra en vinkel som gjør at fuglehodet faktisk kan ligne ganske mye på en gribb, så forslaget er faktisk ganske bra! Men det ER altså en havørn.
Roar Solheim (15.04.2009)
stor fugl på sørlandet
Hei, jeg har bodd på sørlandet i mange år, nærme kristiansand. Flere år har jeg sett en stor fugl som kretser over oss. Den er stort sett for høyt oppe til at jeg kan se hva slags fugl det er. Noen år er det to fugler. I dag så jeg begge to, og jeg synes det er et flott vår tegn. Hva slags fugl kan det være snakk om? Jeg vet lite om hva slags hauker vi har her på sørlandet. De skriker ganske typisk stor hauk.
V. (15.04.2009)
Svar:
Hvis du hører lyd fra disse fuglene, så er det nok helst et musvåkpar som er oppe og markerer leveområdet sitt. De har et mjauende rop (slike våkerop har blitt en klisje i mange filmer, særlig amerikanske, når noe litt skummelt skal markeres i en ute-scene!). Musvåken er svært vanlig i skoglandskap langs Agder-kysten, og akkurat nå er tiden for dem til å markere reirområdene sine. På solvarme dager kan du ofte se dem, fordi de sirkler inne i oppadstigende varmluftsbobler. De kommende dagene er værvarselet bra i denne regionen, og det burde ligge godt til rette for å kunne observere musvåker!
Roar Solheim (15.04.2009)
Nebbdyr
Hei!
Jeg skal holde et foredrag om nebbdyr i morgen, men finner ingen opplysniner om hvordan hannen befrukter hunnen? I og med at de har ett felles hull som fungerer som kjønnsåpning og kloakkåpning regner jeg med at hannene ikke har noen penis. Parer de seg på samme måte som fugler? Hvordan får de i såfall til det når paringen skjer under vann?
På forhånd takk!
C. (15.04.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare på, men det er ingen selvfølge at hanndyr med kloakkåpning IKKE har et eget parringsorgan. Ender, gjess, svaner (og struts) har slike utkrengbare organer, og andefuglene klarer helt fint å parre seg på vannet. Kanskje du kan lete etter australske nettsider for å finne ut mer om nebbdyret? Søk på engelsk og latinsk navn også (dyret heter duck-billed platypus på engelsk).
Roar Solheim (15.04.2009)