Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 274 til 46 323 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
blåmeis
hvordan ser du forskjell på en blåmeis hann og en blåmeis hunn?
L. (25.04.2009)
Svar:
Det klarer du nesten ikke, men blåmeis hannen er litt friskere i fargene i hodet enn hunnen. Hvis du kunne se på dem i ultrafiolett lys, så ville kanskje hannens farger ha vært markant skarpere og klarere enn hunnens farger, for fuglene ser faktisk i ultrafiolett lys (de har fire fargefølsomheter i øyet, mens vi har bare tre).
Roar Solheim (26.04.2009)
Bekkasin
Hvilken bekkasin lager lyd med vingene i lufta?
N.N (25.04.2009)
Svar:
Ingen bekkasiner lager lyd med vingene i lufta. Derimot lager enkeltbekkasinen lyd med de ytre stjertfjærene, som vibrerer når fuglen stuper nedover i lufta. Lyden kan minne om mekringen fra ei geit, derfor kalles enkeltbekkasinen mange steder for mekregauk.
Roar Solheim (26.04.2009)
Hvilken fugl er dette?
I fjor mai tok jeg bilde av denne fuglen i Grimstad, og har lurt på hvilken det er siden.
Å. (26.04.2009)
Svar:
Dette er faktisk en fjellmyrløper, en vadefugl som er ganske sjelden. Den hekker på veldig våte myrer i fjellet i Sør-Norge, og i lite antall. Det er veldig sjelden å se den slik du har gjort. Siden jeg selv bor i Grimstad, hadde det vært veldig morsomt å vite mer nøyaktig hvor du fotograferte fuglen.
Roar Solheim (26.04.2009)
fugler
hei du at fuglen har har ikke bygg noe rede i noen av kassene hvorfor ikke?
S.L. (25.04.2009)
Svar:
Det er det ikke mulig å gi noe sikkert svar på. Mange faktorer kan spille inn. Kanskje henger ikke kassa gunstig for de artene som eventuellt har oppdaget den, kanskje har aktuelle hullrugere andre og bedre reirplasser i nærheten, osv. Reirbyggingstiden er heller ikke over. Nå ankommer svarthvitfluesnapperne i Sør-Norge, og de kan bygge i kassa i begynnelsen av mai. Også meisene kan starte sene kull i mai.
Roar Solheim (25.04.2009)
Gullfasan
hei.jeg lurer på om Gullfasan lever i norge?
J.E. (24.04.2009)
Svar:
Nei, ikke i vill tilstand. Alle gullfasaner som måtte dukke opp ute i naturen i Europa, er rømte tamfugler.
Roar Solheim (25.04.2009)
Sangsvaner
Er sangsvaner monogame. Finner de eventuelt en ny make hvis de mister maken sin.Her hos oss, like ved Nittelva i Skedsmo/Rælingen har det vært et svanepar i mange år. I fjor døde nok maken. I år har den "ensomme" kommet tilbake og er nå alene svane i elva
N.N (25.04.2009)
Svar:
Svaner og gjess holder som regel sammen i par inntil den ene av fuglene dør. Svaner lever lenge, og det kan nok tenkes at en gammel fugl kan sørge over tapet av en make den har hatt i flere år. Men fugler prøver som regel å finne en ny make. Kanskje er fuglen ensom denne sommeren, men i løpet av vinteren vil den sannsy nligvis finne en ny make når fuglene samles i større flokker på vinterkvarterene.
Roar Solheim (25.04.2009)
Grågås kjønn
Hei. Alle grågås ser jo helt like ut. Hvordan kjønsbestemmer man dem?
A. (25.04.2009)
Svar:
Det klarer du ikke bare på utseendet.
Roar Solheim (25.04.2009)
fugle hus
hvilken tre sort er best og bygge fugle hus av?
hvilken fugel er sjeldnest kjøttmeis eller svartmeis?
L. (25.04.2009)
Svar:
Det spiller ikke noen rolle hvilke tresort du bruker. Gran, furu, bjørk eller osp - planker av alle treslag egner seg, men det rimeligste er å benytte enkle uhøvlede planker av gran eller furu. Bruk ikke finer, den løser seg gjerne opp når den utsettes for regnvann.
Kjøttmeis er mye vanligere enn svartmeis. Kjøttmeisen finnes nesten over alt der det bor mennesker, mens svartmeisen er nært knyttet til barskog, og særlig granskog.Roar Solheim (25.04.2009)
sponsing
hei jeg er en gutt på 11år og har lyst og starte en fugle forening men har ikke penger er helt blakk:( så jeg lurte på om dere vet om noen som kansje vil sponse meg:)
L. (25.04.2009)
Svar:
Undersøk først om det finnes noen lokale fugleforeninger nær der du bor. Sjekk hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, birdlife.no, og se under organisasjon - der finner du adresser og kontaktpersoner til lokallag.
Roar Solheim (25.04.2009)
fugler
hei jeg har som hobby og snekre fugle kasser er det dumt og sette fugle kassene for nert hverandre det er snakk om 2-3meter
L. (25.04.2009)
Svar:
Dersom du ønsker å få fugler i flest mulig av kassene dine, bør de henges opp minst (10) 20-50 meter fra hverandre. Ulike fuglearter kan hekke i kasser som henger 4-5 meter fra hverandre, men sjansen for å få fugler i mange av kassene synker når de henger for tett. Fuglene forsvarer et leveområde rundt kassa, og vil jage vekk artsfrender.
Roar Solheim (25.04.2009)
Lurer på
Litt dårlig video men lurer på hva slags fugl dette er?
Å. (24.04.2009)
Svar:
Du har gjort opptak av en syngende måltrost.
Roar Solheim (24.04.2009)
TÅRNSEILER
HVOR LENGE KAN EN TÅRNSEILER OPPHOLDE SEG I LUFTEN AV GANGEN ?
H.O.H. (22.04.2009)
Svar:
Har forsøkt å finne svar på dette i litteraturen, men jeg finner ikke dette omtalt direkte. Seilerne er svært gode flygere, som kan sove mens de seiler på stive vinger på oppadstigende varmluft. Derfor kan trolig seilere holde seg i lufta i flere dager, uten at jeg kan si det sikkert. Vanligvis slår de fleste seilere seg ned i trær eller (for tårnseiler) under takstein o.l. om natta.
Roar Solheim (24.04.2009)
Fugleunge extramamma.
hei i går kom katten min inn med 3 små fugleunger, de begynner å miste dunenesine og små fjær popper ut. jeg har ikke berørt dem med hender, men tatt på plastik-hansker. de spiser vetet brød og prøver å fly men får det ikke til. i dag stod jeg opp kl 05.30 og så etter dem. de var like sprellende. jeg har tenkt å fostre dem opp til de klarer å fly og finne mat selv. jeg lurer på hvordan jeg skal gi dem vann?
J.S. (24.04.2009)
Svar:
Dette er ikke lett, spesielt hvis en ikke først også kan finen ut hvilken fugleart det dreier seg om. Hvis du kan sende foto av dem, så kanskje vi kan finne det ut. Vann kan du gi fugler ved å dyppe fingeren din i vann, og så holde den bort til siden på fuglens nebb. Da kommer vannet over på nebbet, og fuglen kan svelge selv. Ikke hell vann inn i nebbet på fugleungene - da kan de kveles ved at vannet kommer inn i pusterøret deres.
Roar Solheim (24.04.2009)
Fugleegg.
Hvor lenge kan fuglen være fra eggene sine uten å ruge på dem. Hvis det er eks.5 grader ute.
Kan eggene ta skade hvis de er fra dem i ca. 3 timer
G.V.K. (24.04.2009)
Svar:
Dette kommer an på om fuglen har begynt å ruge eller ikke. De fleste fugler starter ikke rugingen før kullet er helt eller nesten fullagt. Ett meisereir i en fuglekasse vil dermed ligge med urugede egg mens meisen verper. Den legger ett egg hver dag. I et reir med 10 egg vil således eggene ligge og ha samme temperatur som omgivelsene i 8-9 dager før fuglen starter å ruge (hvis det blir kuldegrader, står fuglen over eggene og gir dem nok varme til at de ikke fryser i stykker). Når fuglen starter å ruge, begynner fosterutviklingen. Da må egget ha jevnt høy varme, hvis ikke dør fosteret inne i egget. En rugende fugl må alltid forlate eggene en eller et par ganger hver dag, for å spise og for å skite. Slike rugepauser varer kanskje 1/2 -1 time, avhengig av fugleart, reirplassering og eggenes størrelse. Men jeg vet dessverre ikke hva som er grensen, enten i lav temperatur eller i tid uten ruging, for at fostrene inne i egget ikke skal klare å overleve. Ditt eksempel over er vanskelig å gi sikkert svar på. Er dette før rugestart, så vil det ikke være noe problem, men dersom fuglen har startet rugingen, er svaret usikkert. Du sier ikke noe om hva slags fugl dette kan dreie seg om, eller om det er et generelt spørsmål uavhengig av fugleart.
Roar Solheim (24.04.2009)
Korleis påvirkar lyset fuglar?
Hei!
Me skal ha eit prosjekt med fuglekassar! Me hadde tenkt å prøva ut å ha webkamera i fulglekassen, for å sjå utviklinga!
Me lurte på:
-Kan det påvirka fuglar å ha lys på heile døgeret?
-Korleis kan me få best lys, uten at det påvirkar fuglane negativt?
-Har det noko å seia om me brukar lampelys eller naturleg lys?
Helsing 7.trinn ved Vines skule
7. (16.04.2009)
Svar:
Fugl kan vennes til lys inne i en kasse, men det er viktig at dere bruker en lyskilde som ikke avgir masse varme. Da kan det bli altfor varmt inne i fuglekassa, og fuglene kan rett og slett dø av overoppheting.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
hvor langt kan en cannadagås fly i ett strekk
N.N (04.04.2009)
Svar:
Sannsynligvis flere trusen kilometer, men dette mangler jeg direkte data på. Kanskje kan du finne noe dersom du finner amerikanske nettsider om kanadagjess (søk på jegerorganisasjonen Ducks unlimited).
Roar Solheim (23.04.2009)
Hvorfor egg?
Hei! Hva kan være grunnen til at fugler legger egg og ikke føder levende unger? Hva er fordelene og ulemper med egg kontra levende unger?
N. (05.04.2009)
Svar:
Eggleggende dyr slipper å bære fosteret inne i kroppen, og de kan legge flere egg og ha større ungekull enn de fleste pattedyr. Ulempene er at eggene kan bli nedkjølte hvis den rugende fuglen skremmes vekk fra reiret. Den kan heller ikke ta med seg eggene og flykte dersom reiret blir oppdaget av et eggspisende dyr. Drektige pattedyr kan flykte med fosteret inne i kroppen.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
hei;
hva blir en skjære etter sju dager?
N.N (16.04.2009)
Svar:
Hvis ikke dette er en gåte, så er den fremdeles en skjære!
Men det kan jo tenkes at svaret er sjur (?).Roar Solheim (23.04.2009)
fordøyelsessystemet hos fjørfe
kan du beskrive hva som skjer i fordøyelseskanalen hos fjørfe fra A-Å? hva som skjer i de ulike delene av ford.systemet med andre ord...
takk på forhånd:)
R.T. (17.04.2009)
Svar:
Dette bør du best søke på landbruksrelaterte sider for å finne svar på.
Roar Solheim (23.04.2009)
Ærfuglen
Skifter Ærfugelhannen fjerdrakt
N.N (18.04.2009)
Svar:
Ja. Alle fugler skifter fjær en gang om året. Som ettåringer har ærfuglhannene en ungfugldrakt som er en mellomting mellom hunnfugler og voksne hanners utseende.
Roar Solheim (23.04.2009)
Kløe hos undulat
Hei, kjøpte undulat (unge) FOR CA. 2 mndr. siden, og den har hele tiden klødd veldig over hele kroppen. Den har trukket ut de lange flyvefjærene, og kan ikke fly (fløy heller ikke før dette). På nebbet er det et noe skjellignende. Er veldig "tufs" i fjærene. Noe vi kan gjøre?
S.L. (20.04.2009)
Svar:
Sjekk nettsiden http://undulat.no/.
Fuglevennsiden/Miljølære.no befatter seg bare med viltlevende fugler.Roar Solheim (23.04.2009)
låvesvale
hvordan er reiret til låvesvalen/utsende
C.M. (22.04.2009)
Svar:
Låvesvala bygger vanligvis reir inne i bygninger som låver og uthus. Da plasserer den reiret oppå et fundament, som f. eks. en bjelke. reiret bygges av gress, vegetasjon og jord/leire, og fores med enkelte fuglefjær inni.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spurvehauk
Hei!
I vinter hadde vi en liten spurvehaukhann på fuglebrettet vårt. Den viste ingen interesse for småfuglene, men spesialiserte seg på å ta byduer, som framsto adskillig større og kraftigere enn hauken. Etter mye skrik og skrål fikk den som regel tatt livet av dem ved å hogge nebbet inn i brystet i hjerteområdet på duene. Vi fant restene av ca. 20 døde duer på tomta. Den forsvant da en stor hønsehaukhunn begynte å bruke det samme området som jaktterreng. Er det vanlig at spurvehauk(hanner) tar så store bytter?
B. (22.04.2009)
Svar:
Nei, dette er nok ikke vanlig byttedyrstørrelse for en spurvehauk. Men det finnes mange observasjoner av spurvehauk som slår skjære, og det er et mye mer problematisk bytte enn en due. Skjæra har et kraftig nebb, og mange ganger kan det faktisk ende med at hauken blir liggende død igjen på slagplassen. Denne hauken har nok tilfeldigvis funnet ut at duer er lette å håndtere, selv om de er store (dvs de er ikke i stand til å "bite" i fra seg). Når den først har lært teknikken, så har den bare fortsatt med å fange duer. En bydue er jo et stort måltid som ekker over mange dager, derfor er utbyttet i forhold til jaktinnsatsen svært stort. Når den først hadde lært seg dette, var det sikkert mye lurere for hauken å jakte på duene enn å bruke mye energi på å jakte på små spurvefugler. På Falsterbo i Skåne var det for mange år siden en vandrefalk som spesialiserte seg på å jakte på spurvehauker! Den satt og ventet mens alle slags fugler trakk ut over havet mot Danmark. men straks det kom en spurvehauk som la i vei ut over havet, slo vandrefalken til! Det viser at rovfugler nok legger seg til vaner om hvilke fuglearter eller pattedyr det lønner seg å fange.
Roar Solheim (23.04.2009)
hekking
hei, hvilke fugler hekker på denne tiden i rogaland
O. (22.04.2009)
Svar:
Dette får du best svar på ved å kontakte lokale fuglefolk i Rogaland. Gå inn på NOF´s hjemmeside birdlife.no, se under organisasjon og lokalavdelinger, da finner du mulige kontaktadresser og -personer i Rogaland.
Roar Solheim (23.04.2009)
sort trost
Hei, jeg oppdaget i går den 22 en fugel som jeg ikke har sett før. fany ut at det var en sort trost hann. Er det vanlig at det holder til så langt nord som Jøkelfjord i nord troms?
M.O.J. (23.04.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvordan situasjonen er for svarttrosten i Troms i dag, men da Norsk Fugleatlas ble publisert i 1994, så var svarttrosten bare påvist som mulig hekkefugl på noen få steder i nord-Troms. Men dette er noen år siden, og mildere vintre og lengre somre KAN ha fått arten til å øke i antall og utbredelse mot nord.
Roar Solheim (23.04.2009)
Bilde av noe som ligner på låvesvale. Tatt i Sør-Afrika
Jeg var litt bråkjekk med en jente på jobben, og sa at jeg selvsagt kunne se hva slags fugl hun hadde tatt bilde av. Det var før hun fortalte at hun hadde tatt det i Afrika.
Det ser litt ut som en herjet låvesvale, og det ville jo ikke vært umulig å se det i Afrika, men som dere ser har den ikke farge under nebbet, og stjerten ser også litt kort ut i forhold til en låvesvale.
Ifølge Gyldendals store ser ikke en juv slik ut heller, men kan det hende at den ser ut som dette første sommeren i Afrika før den blir ferdig farget, eller er det en helt annen fugl enn låvesvale?
T. (22.04.2009)
Svar:
Dette er ikke en låvesvale. Denne fuglen er en hvitstrupesvale (Hirundo albigularis), som finnes primært i sør-Afrika. Flott bilde!
Roar Solheim (23.04.2009)
orrhanespill
Hei.Jeg vet om to spillplasser for orrfugl som jeg besøker iblant.To ganger har jeg funnet døde haner på spillplassen.Kan kampen bli så hard at de dreper verandre?eller er det rovvilt som overasker dem.
T. (22.04.2009)
Svar:
Det er nok svært sjelden at orrhaner sloss så hardt at en av dem dør, men jeg kan ikke utelukke at det kan skje. Tiurkampene er ofte så harde at den tapende fuglen kan dø. Selv vinneren er synlig utkjørt etter en slik kamp, og det hender nok at sjefstiuren på en leik etter parringstiden rett og slett er så utkjørt at han lett blir tatt og spist av rovfugler (hønsehauk, hubro eller kongeørn). Orrhanene er nok mest utsatt for angrep fra jaktende hønsehauk. Har selv sett hauk slå orrhane på leik. Men da blir som regel hauken sittende på orrhanen og spise av den. Så dersom fuglene har ligget døde på leiken uten tegn til spisemerker, så er det faktisk vanskelig å si sikkert hvorfor de har dødd.
Roar Solheim (23.04.2009)
berekraftig populasjon hoss bydue.
hei jeg lurerpå hvor stor bopulasjon bydua må ha for og ha en bererkraftig populasjon?
H.H. (23.04.2009)
Svar:
Det lar seg ikke besvare kort. Bærekraftighet er vanligvis definert ut i fra faren for innavl, og hvor mange fugler som må inngå i en felles forplantningsenhet (hvor alle kan velge partnere fra hele gruppen). Vanligvis mener jeg at det kreves minimum 500 individer, men siden byduer flyr mye omkring og flytter på seg, så vil det lett komme inn nye individer fra andre steder. dermed kan en lokal bestand på bare noen få til noen titalls par være levedyktig, ut i fra denne genetiske definisjonen.
Roar Solheim (23.04.2009)
Måkene blir forstyrret i hekkingen
Hei. Har et problem som har vært aktuelt i flere år. Vi er flere naboer som gleder oss over at måker hekker på taket til et forsikringsselskap her. Men hvert år blir de forstyrret av folk fra kontoret, ved at de tar eggene deres. Måkene prøver å legge egg på nytt, så ifjor fant de på at de skulle ta et eller flere fra hvert reir, så det ikke skulle bli så mange av dem, men at de heller ikke la flere. For noen år siden fikk vi omtale i avisa, men journalisten klarte å vinkle det til fordel for forsikringsselskapet. Det ble ikke nevnt at det de gjorde, er ulovlig. Nå vil jeg gjerne skrive et stykke i avisa selv, og påpeke at de bryter loven. Har du noen gode råd til meg om hvordan jeg skal ordlegge meg for å bli tatt alvorlig, og kan jeg evt. henvise til en kommentar fra deg, i tilegg til loven? Måkene er tilbake igjen iår; det er i hvert fall fire par, og jeg vil så gjerne hjelpe dem. Tror de er fiskemåker. Vil bli veldig takknemlig for din hjelp her.
På forhånd mange takk!
Vennlig hilsen
Janne Langemyr
J.L. (23.04.2009)
Svar:
Fiskemåkene har mange steder funnet ut at det er gunstig å hekke nær mennesker, gjerne på hustak, fordi eggene da ikke blir tatt av mink eller rødrev, og kanskje får de også være mer i fred for kråker og eventuellt svartbak. Men fiskemåkene lager ganske mye lyd, og mange steder oppstår det dessverre konflikter fordi folk ikke klarer å akseptere den naturen som finnes rundt oss til daglig. Lovverket er helt klart - fuglenes egg og unger er fredet, og det er ulovlig å fjerne eggene. Men forvaltningsmyndigheter (kommune elller fylkesmann) kan kanskje gi dispensasjon til slik eggfjerning, så da er det faktisk holdningene til folk en må gjøre noe med. Dette er slett ikke lett, og jeg er ganske oppgitt over alle som vil fjerne dyreliv der de bor. Jeg har ikke noe standardråd til deg, men du kan kanskje ta kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling og høre hvordan de stiller seg til saken. Hvis de går inn for å tillate fjerning av egg, så må du ta tak i selve grunnholdningen i ditt innlegg.
Roar Solheim (23.04.2009)
Strø salt på en liten fugl
I følge noen blå saltbøsser på 70-tallet skulle man strø salt på en liten svart/hvit/grå fugl før den stakk av igjen. Fuglen er veldig liten. Har du hørt om dette? Hvilken fugl er det, og hvorfor?
J. (23.04.2009)
Svar:
For det første er dette overtro/eventyr. Ingen fugler reagerer på en spesiell måte dersom de skulle få salt på seg. Men jeg vet helle rikke hva slags fugl denne myten kan ha vært knyttet til, dessverre.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
Jeg skal sammen med et barnebarn bygge fuglekasse som skal henges opp ved hytta i 1000 meters høyde i fjellområdet nord for Vassfaret; halvveis mellom Hedalen og Nesbyen.
Har funnet en "oppskrift" på ulike fuglekasser på http://home.hib.no/, men som har ulike kasse-dimensjoner for ulike fuglesorter.
Kan dere anbefale hvilken fugleart(er) vi bør velge som mulig beboer(e) av kassen?
På forhånd takk.
J. Magnussøn
N.N (20.04.2009)
Svar:
I dette området kan du nok henge opp kasser for rødstjert, kanskje for svarthvitfluesnapper og meiser (meiseartene avhenger litt av skogtype og om folk forer fugl på hyttene om vinteren. Gjør de det, så finnes kanskje både kjøttmeis og blåmeis i området). Du kan også henge opp kasser til perleugle, haukugle og tårnfalk i dette området.
Roar Solheim (22.04.2009)
hva har jeg tatt bilde av?
Litt dårlig bilde dette, den fløy så høyt oppe. Kan det være en ørn?
A.R. (20.04.2009)
Svar:
Nei, dette er nok en musvåk.
Roar Solheim (22.04.2009)
Parring
Hei. Jeg lurer på hva som skjer under parring mellom hane og høne. De har jo bare en åpning. Og hvordan ser man forskjell på en han- og en hunmåke.
J.A.D. (21.04.2009)
Svar:
Når fugl parrer seg, møtes fuglenes kloakkåpninger. Hos andefugler har hannene et parringsorgan som stikkes inn i hunnens kloakk, men dette er unntaket i fugleverdenen. Hanner og hunner hos måker har likt utseende, og du vil ikke se forskjell på dem.
Roar Solheim (22.04.2009)
Dumt gjort?
Hei igjen.
Laget tre fuglekasser til på lørdag i tillegg til de to andre eg har hengt opp tidligere i år.Alle tilpasset meis,med 32mm opning.Hengte de opp lørdag ettermiddag i skogen.Idag,to dager etterpå de kom opp,var eg ut å kikka etter de.I den ene var der allerede byggt reir.Mose å litt fjører.Var det dummt å kikke oppi kassa?Skremmer en de bort da?Var ingen fugler i nærheten som eg kunne se.
Ellers ser det ut til at fuglene som kjempa om kassa på garasjeveggen begge gav opp.Hadde ikke mulighet til å flytte kassa bare litt.Enten måtte den flyttes til skogen,ellers måtte den bli der den var.Gledelig nok ser det ut til at det nå er kommet et nytt par som er interessert.Blåmeis det med.Så tipper det blir bebodd der med.
Ellers lurer eg på kva meisene gjer om dei ikkje finn hulrom?Legg dei reira på greiner da?Eller i kløfter på trær?
J.G.A. (20.04.2009)
Svar:
Du kan trygt titte ned i fuglekassene hvis du lar det være en kort kikk. Blåmeisen er en riktig tøffing som ser ut til å tåle mye forstyrrelse. Kjøttmeisen skal du derimot være mer forsiktig med. Hvis du kikker ned i en kasse og ser at en kjøttmeis ligger og ruger, så legg på kasselokket med en gang og vent gjerne 10-12 dager før neste kontroll. Når eggene har klekt, er kjøttmeisen mer tolerant. Fluesnapperen er også ganske hardfør, og ser ut til å tåle korte kassesjekker uten at den forlater reiret. Hvis fuglene ikke finner hultrær, må de lete etter andre hulrom (i steinurer, under røtter o.l.), eller rett og slett finne et annet leveområde til å hekke i. Det er nesten alltid mangel på nok hulrom, det er årsaken til at det er så lett å få fuglene til å hekke i fuglekasser.
Roar Solheim (22.04.2009)
Tranen
Hvor legger tranen redet sitt?
Kan noe forveksles med traner?
Er en trane sør i Østfold 20.april i ferd med å slå seg til ro for sommeren, eller er den bare på vei videre?
Frøydis og Elin
N.N (21.04.2009)
Svar:
Traner hekker tradisjonellt i våtmarksområder, men de siste årene har stadig flere traner begynt å hekke når dyrket mark. De er i ferd med å bli kulturmarksfugler. Derfor kan det godt hende at denne fuglen hekker i Østfold.
Roar Solheim (22.04.2009)
Død før klekket
Om en (voksen) fugl dør med et egg inne i seg, vil vel fugleungen inne i egget dø av mangel på næring. Føler den noe smerte da?
G.M. (21.04.2009)
Svar:
Et egg inne i en fugl har ennå ikke startet fosterutvikling - det er høyst bare et befruktet egg (lik de hønseeggene du spiser!), og et slikt egg har ingen bevissthet til å føle noe som helst.
Roar Solheim (22.04.2009)
FUGLEKVITTER
HVORDAN KAN JEG LÆRE MEG HVORDAN DE ULIKE FUGLENE KVITRER? FINNES DET ET STED PÅ NETTET DER JEG KAN HØRE ULIKE FUGLER KVITRE, ELLER MÅ JEG UT I SKOGEN MED FUGLBOKA MI?
N.N (21.04.2009)
Svar:
Det beste er å anskaffe en CD med fuglesang. Hvis du går inn på hjemmesidene til Natur og Fritid http://www.naturogfritid.no/
så finner du informasjon om slike fuglesangCD-er.Roar Solheim (22.04.2009)
Hvor trekker svaner
Vi får hver vår, rundt 20. april en del svaner som trekker forbi Alta i Finnmark. Hvor kommer de fra og hvor skal de? Hvor går med andre ord trekket deres hver vår og høst?
;.R.A. (21.04.2009)
Svar:
Dette er sannsynligvis sangsvaner. Det ver ikke godt å si hvor langt fuglene du ser har tenkt seg. kanskje skal de lokalt i Finnmark, kanskje skal de helt inn på russisk tundra. Sangsvanene trekker ut mot kysten og sørover til Sør-Norge og Sør-Skandinavia om vinteren. Sangsvanene har økt i utbredelse og antall de siste 40 årene. mens de før var sjeldne "villmarksfugler" som nesten bare hekket langt nord i Norge, hekker de i dag i nesten alle landets fylker.
Roar Solheim (22.04.2009)
Spurveparring
Hei!
På foringsplassen vår har vi hvert år en stor spurveflokk. Jeg har lagt merke til at de om våren, i tillegg til den vanlige skravlingen, noen ganger kvitrer høyt og voldsomt i ca. 30 sekunder. Har ved hjelp av kikkert funnet ut at dette skjer når to av spurvene parrer seg. Er dette et vanlig fenomen, og har denne "heiingen" noen funksjon utover ren livsglede?
B. (22.04.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. Men gråspurvene kan av og til kvitre voldsomt og hoppe rundt omkring på akken. Jeg har selv i noen tilfeller sett hannfugler som da holder stjerten skrått opp, og vingene litt ut fra kroppen, nesten som en tiur i spill. Kanskje er det en form for parringsspill, en slags "spurveleik" som foregår? Her trengs det nok mer observ asjon på en av våre vanlige fuglearter!
Roar Solheim (22.04.2009)
hvordan jobbe med fugl i barnehage.
Mange foreldrer oroer seg når barn skall jobbe med fugl vad gjør jeg for å berolige foreldrene. Hva må jeg tenke på så at de ikke får lopper?
I.B. (21.04.2009)
Svar:
Det er liten fare for at ungene får på seg fuglelopper dersom de f. eks. bare skal titte ned i en fuglekasse. Fuglelopper holder seg helst på fugl. Dersom en får en slik på seg, kan en bli bitt, men loppa merker at dette er feil dyreart. Jeg har fått på meg fuglelopper fra fuglekasser underv rensking av kasser sent på våren, når sola har varmet opp kassene og loppene sitter rundt hullet i påvente av fugler som skal sjekke kassa. Da har jeg tatt av meg skjorta, og knipset vekk loppene. Deretter tar jeg en dusj og legger klærne i vask. Når dette er gjort, ser jeg ikke mer til fugleloppene. Dette bare som informasjon dersom noen er hysterisk redde for fuglelopper.
Roar Solheim (22.04.2009)
Hva slags ugler?
Nå er dette 1,5 år siden, men spørsmålet har jeg stilt meg hver gang jeg har tatt turen ut i skogen sør i Elverum. Det var en kveld tidlig i Oktober rett i det solen begynte å gå ned da jeg forlot ei hogstflate etter å ha sittet på elgpost. Jeg fikk litt av et syn da jeg så de to uglene som satt siden av hverandre på en skråstilt skat / stør nede ved bakken i et lite parti som gikk ut av den store hogstflata. Nå er det ikke så lett å størrelse bestemme de da jeg så på de gjennom kikkert på 50-70 meter, men de så store ut. De var markant spraglet ganske hvit / mørk grå i fargen. De hadde ikke horn som en hubro som jeg har sett på bilder. Jeg satt å så på de en vel 3 minutter og på den tiden hadde de vridd hodet flere ganger. En halvtime til en times tid tidligere hadde jeg hørt noen merkelige lyder som kom fra granskogen nedenfor der jeg så de, det minnet om et par dager gamle kattunger. Om dette kan relateres til uglene vet jeg ikke. Dette var langt til skogs så kattunger var det iallefall ikke ;) Har de noen formening om hva det var?
I.H. (21.04.2009)
Svar:
Det er stor mulighet for at du kan ha sett to slagugler! De er temmelig lyse, selv om de har mørke flekker. Øynene er mørke som hos kattugla. Jeg har selv jobbet med slagugler øst for Elverum siden 1979, og kjenner godt til arten fra disse strøkene. Selv om det ikke er ofte at du treffer på dem ute i skogen slik du beskriver, så hender det. Slagugla har et dypt rop, som på avstand nesten kan minne om bjeffet fra en elghund.
Roar Solheim (22.04.2009)
Trekk- og standfugl
Hvorfor har vi både trekkfugl og standfugl i Norge? Hva er vitsen med at trekkfugler oppholder seg i Norge i det hele tatt, når de alikevel drar mot vinteren? Hvorfor da ikke bare være i sydligere strøk hele tiden?
T. (21.04.2009)
Svar:
Dette er den interessante måten å stille spørsmålet på. Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (22.04.2009)
Drektighet
Hei Hei! Jeg lurte på følgende?!
Kalles dyr som ikke er pattedyr for drektige?
Hva isåfall kalles det da?
Hvor lenge går feks en stork,emu,og påfulg gravid?
Hilsen Tor Loen
N.N (22.04.2009)
Svar:
Fugler er IKKE drektige, fordi fosterutviklingen skjer i egget når dette ligger utenfor fuglens kropp. Men en del krypdyr og slanger beholder eggene inne i kroppen helt til de skal klekkes, og de føder dermed levende unger (eller egg som klekkes idet de verpes). Det er mulig at man kan si at en hoggorm er drektig, men jeg har aldri hørt begrepet brukt om krypdyr.
Roar Solheim (22.04.2009)
ærfugl
jeg har en gjeng med ærfugl utenfor vinduet mitt. de dukker etter runde mørke gjenstander på str m kinder-egg, kanskje mindre. en venn foreslo blåskjell. klare de ete dem med skall på? om ikke, hvordan krekker de skallet?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Det er sannsynligvis blåskjell de henter opp, og jeg tror de knuser skjellene i magen ved hjelp av småstein, slik hønsefuglene maler opp plantekost. Jeg er ikke sikker og kjenner ikke ærfuglenes næringsbiologi i detalt, men dette er den mest trolige forklaringen.
Roar Solheim (22.04.2009)
Innbruddssikre svalereir?
Hei,
Har hver sommer en liten svalekoloni på bolighuset. Synes det er ok.
MEN i fjor sommer massakrerte en hakkespett reirene: hakket hull i dem og forsynte seg med egg/svaleunger; begge kullene i tre reir i to omgenger.
Kunne tenke meg å montere fabrikerte reir som ikke lar seg hakke hull på av hakkespetten, slik at svalene får være i fred. Hvor får man kjøpt slike uten at det "koster skjorta".
Eller: Finnes det noen byggetegninger på svalereir.
Mvh
AI
A.I. (22.04.2009)
Svar:
Jeg antar at det dreier seg om taksvalereir. Taksvalene kan man lage plattinger til som de kan feste reirene sine oppå, men det er ikke tradisjon for å få taksvalene til å bygge reir selv inne i kasser som kan holde en flaggspett på avstand. Jeg tror firmaet Schwegler i Tyskland har laget noen imiterte taksvalereir i noe som heter trebetong, men disse kassene er nok dyre. Jeg vil anbefale deg å prøve å støpe noen skålformede reir som ligner taksvalereirene i form og størrelse, og å lage dem av betong/sement. Hvis du lager slike reir med et tretak på som kan skrus oppunder husmønet, og hvis hullet er for lite til at flaggspetten kan komme inn, så kanskje dette kan hjelpe. Men problemet var svært uvanlig. Det er første gang jeg hører om spetteangrep på svalereir, og sannsynligvis er dette en bestemt hakkespett som har prøvd seg på dette. Dersom denne fuglen ikke har overlevd vinteren, så vil det nok også være stor sjanse for at svalene skal kunne hekke i fred.
Roar Solheim (22.04.2009)
Ørn?
Sto og iakttok to havørner som låg på vinden.
Så kommerden 3. fuglen inn i bilde, det eg trur var ei ørn.
Men denne hadde ein stor kvit runding under kvar vinge, om vingen er 30 cm breid, var diameteren på det kvite feltet mellom 15-20 cm.
Kva var dette?
R.V. (22.04.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si, så lenge du ikke angir størrelsen på denne siste fuglen i forhold til havørnene. Men jeg mistenker at det kan være en ung kongeørn du har sett. Ungfuglen har et hvitt felt ved indre deler av håndsvingfjærene, men det fortoner seg som regel oftest mer avlangt en rundt.
Roar Solheim (22.04.2009)
Kjøttmeisreir på altanen
Vi har oppdaget at en kjøttmeis har bygget et reir i tilknytning til en bod vi har ute på altanen. Dette redet er ca. en meter fra husveggen vår. Vi pleier ofte å sitte ute og spise, men er nå bekymret for fuglelopper. I hvor stor radius fra reiret befinner de seg? Vi vet heller ikke om det er blitt lagt egg enda, og om vi i så tilfelle kan fjerne redet?
K. (19.04.2009)
Svar:
Noen småfugler kan ha lopper i reiret, men det skjer slett ikke alltid. Jeg rensker selv mange fuglekasser hvert år, og det er bare av og til at enkelte reir inneholder lopper. De holder seg helst inne i reiret når fuglene er der, for det er fuglenes blod de lever av. Jeg vil anbefale at dere holder øye med fuglene, og når meisene og meiseungene forlater reiret, så kan dere forsøke å fjerne reiret så snart som mulig. Bruk gummihansker. Dersom det skulle være noen lopper i reiret, så vil dere da bli kvitt dem før de eventuellt begynner å søke seg ut eller omkring reiret etter andre matkilder.
Roar Solheim (20.04.2009)
vipas skjebne på bondens åker.
heisann :)
Jeg har et spørsmål angående viper. Vær vår får vi som regel besøk av et noen viper som slår seg ned på jordet. Dette synes jeg er et veldig koselig besøk. Problemet oppstår når våronna skal gjøres. Vi har pleid å sette opp en staur rundt de stedene vi lokaliserer et reir slik at vi prøver å unngå og ødelegge det ved å kjøre ved siden av det. Har dette egentlig noen effekt i forhold til om ungene klarer seg, eller vil forstyrrelsene være så store at vipa forlater reiret? Sitter med en klump i halsen hver gang jeg pløyer i nærheten av et vipereir.
L. (20.04.2009)
Svar:
Det er mange bønder som gjør sitt beste for å unngå at vipereirene kjøres i stykker. Noen flytter reiret og underlaget på en spade, og det hender at vipene faktisk følger med. Men det beste er nok å merke av stedet rundt reiret idet pløying/jordbearbeiding finner sted, slik at reiret kan berges. Deretter bør merkepinner og stikker fjernes, for slike kan avsløre reiret for kråkefugler. Kråker og skjærer spiser gjerne fugleegg, og de er meget flinke til å koble tegn og mat. Så dersom de tilfeldig oppdage et vipereir koblet til slike merker, så kan dette lede dem lettere til å finne flere. Men hvis bare egnene får ligge uskadet, så tror jeg stort sett vipene vil kunen fortsette å ruge. Hvis ungene klekkes, så vil vipa kunne lede dem med seg til de mest gunstige stedene.
Ved engslått er det viktig at det ikke slås utenfra og i sirkel inn mot midten av enga! Slåtten bør gå i striper fra en kant til en annen, eller fra midten av enga og utover. Da har fugler en sjanse til å rømme unna og ikke bli fanget inne i en vegetasjonsøy til slutt! Særlig åkerriksene rammes av slik slått.Roar Solheim (20.04.2009)
Besøk på fuglebrettet i april
Jeg er nysgjerrig på en fulg som vi har hatt på fuglebrettet i noen dager nå. Den er på størrelse med meisene, og er markert rød nærmerst helt inntil nebbet rundt hele hodet. Videre er det noe hvitt og svart i markerte skiller på hodet. Ellers ser kroppen gyllen ut, og vingene har noe svart, hvitt og gult på seg. En meget vakker fugl!!
N.N (20.04.2009)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en stillits! Dette er en finkefugl som av og til kommer innom fuglebrettet. Den er meget vakker med rødt, hvitt, gult og svart på seg (søk den opp i fugleboka eller på nettet). Om høsten og vinteren spiser den frø, gjerne fra tistler og borrer. Nebbet er tynt og litt langspisst, nettopp for at den skal kunne plukke frøene ut fra de frøstandene som disse skjermplantene har.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kvar er staren min?
I mange år har vi hatt eit starepar (veit ikkje om det er det same) i kassa i ei stor fure. Vi ser rett ned på kassa frå kjøkkenvinduet. Mange ungar har vakse opp der. Kvar vår har vi hatt gleda av å høyre dette fine vårteiknet. Vi kallar paret for herr og fru Starheim. I år er vi svært skuffa: Tenk dei er ikkje komne enno. Er dei døde? Eg sørgjer nesten, for eg saknar dei slik! Kan andre starar finne kassa og begynne å hekke, sjølv om det er litt seint no?
Helsing Anne-Britt i Spjelkavik
A.B.T. (20.04.2009)
Svar:
Det KAN faktisk hende at det er en eller begge fuglene i ett bestemt par som er døde, og at dette er årsaken til at stærkassa ennå ikke har blitt tatt i bruk. Er kassa slik at du kan åpne og rense den? I så fall bør du gjøre dette. Stærereir blir ganske skitne og ekle, og dersom kassene ikke renses hvert år, så kan selve innmaten kanskje bli så "guffete" at stærene står over å bruke denne hekkeplassen ett år (?). Sjekk kassa, rens den hvis det er gamle reirmaterialer fulle av fugledrit (bruk gjerne gummihansker når du gjør dette), og sett din lit til at det ennå ikke er for sent til å få stær i kassa. Lykke til!
Roar Solheim (20.04.2009)