Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 858 til 45 907 av totalt 49 778 spørsmål «forrige neste»
Duer
hei. jeg bor rett ved siden av en skog og de siste 3 årene har det vært to duer som har kommet til hagen vår og spist frøene på bakken under fugleforingsautomaten.
Kan det tenke seg at det er de samme som returnerer?
Kan du si noe om typisk oppførsel til duene? (som forklarer det at jeg f.eks. det at jeg aldri har sett en due alene og at småfuglene ikke bryr seg om duene er tilstede der de sitter på fugleforingsautomaten)
Setter pris på svar
A. (29.04.2009)
Svar:
Det er absolutt mulig at det er de samme duene som du har sett gjennom tre år, men det behøver slettes ikke å være slik. For å være helt sikker på at det er de samme fuglene som vender tilbake, må man ringmerke dem slik at individene kan gjenkjennes. Når du ser to sammen, så kan det godt være at det hele tiden er et par som dukker opp sammen på forplassen din. Duene er ufarlige fugler sett fra småfuglenes ståsted, og derfor bryr de seg lite om at duene går omkring på forplassen. Faktisk øker duene alle fuglenes muligheter til å oppdage farer, fordi det er flere par øyne som holder utkikk etter katter, spurvehauk o.l.
Roar Solheim (29.04.2009)
Kvinand /Laksand
Jeg har som en prøve satt opp 4 kasser i håp om å få nevnte anderaser til å etablere seg. Spent har jeg fulgt forekomsten og aktiviteten i de siste dager . Den ene dagen har jeg kunnet observere 5-6 par kvinand , for i den neste dag kanskje bare 1 par kvinand og 1 par laksand . I dag , 28 april ser jeg kun tre kvinender, 1 hann og 2 hunner. Er redd at endene kun er på trekk , og bruker vannet som en mellomstasjon .Eller kan det fortsatt være håp for at de slår seg til ? Har ved flere anledninger iaktatt de nevnte kvinender ( 1 hann og 2 hunner) Mente at de opererte parvis , men kan det forekomme enheter på 1 hann og flere hunner ? Og så har jeg i tillegg i flere dager nå observert et par jeg ikke er istand til å artbestemme. Noe langt hold , bruker kikkert , men hannen har en temmelig kraftig rustrød farge på store deler av hode og hals. Kroppen i gråtone med en markert hvit stripe over vingene . Det nærmeste jeg har kommet er krikkand , men på et relativt langt hold er jeg ikke istand til å se det grønne langsgående feltet på hodet.
Hilsen en som er veldig spent på om jeg får lønn for "strevet"
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (28.04.2009)
Svar:
Kvinendene opptrer neppe parvis i hekkesesongen. Når en ofte ser dem to og to sammen, er det nok helst fordi en bestemt hann vokter intens på en hunn, og jager vekk andre hanner. Det er ikke uvanlig å se en hunn og flere hanner sammen. Hvis en hunn har begynt å legge egg, kan det hende at hun dukker opp i et tjern hvor en hann krtiserer en annen hunn. Da vil du en stund kunne se en hann og to hunner der. Dette er bare en tenkt mulighet, og alle mulige konstellasjoner kan tenkes. Den anda du beskriver kan godt være en krikkand. En annen mulg art kan tenkes å være brunnakke, men hannen hos denne arten er lysere på tygg og kroppssider enn krikkandhannen.
Roar Solheim (29.04.2009)
Spørsmål:
Dette ser for meg ut til å väre en trost, men kan ikke finne
den i gjen oppslagsverk. Er det vinterdrakt ?
E.H. (28.04.2009)
Svar:
Dette er en gråtrost med en genetisk feil som hindrer fargestoff i å komme ut i en del av fjærene når de vokser ut. Derfor er den flekkvis hvit. De fargede fjærene har forøvrig naturlig gråtrostfarge. Denne genfeilen er nokså vanlig hos trosteartene.
Roar Solheim (29.04.2009)
blinkende ting
Hei, jeg lurer på om det er en myte at enkelte fugler går etter ting/gjenstander som blinker, og om de kan samle opp slike ting i reirene sine. Hvilke fuglearter er det da i så fall snakk om (f.eks kråke?), og hva slags ting kan det være snakk om (knapper, papir, steiner, etc.) Årsaken til at jeg spør er at jeg skriver en roman/fabel, og at dette kan ha betydning for hva som vil skje i romanen.
L.T.S. (28.04.2009)
Svar:
Skjærer skal kunne plukke opp blanke ting som de bringer til reiret, men dette er ikke spesielt vanlig, og det ser ikke ut til at det er en del av deres reirbyggestrategi å pynte reiret med blanke ting. I Eustralasia finnes fugler som pynter spesielle spillplasser med fargerike gjenstander.
Roar Solheim (29.04.2009)
Linerler
Vi har et linerlepar som har slått seg ned hos oss.
De flyr å hakker på alle vinduer. Og følger oss fra rom til rom. Er det noe vi kan gjøre for å få de til å holde seg vekk fra vinduene? De blir utrolig svarte i løpet av et døgn.
L.S. (28.04.2009)
Svar:
Det er ikke lett å holde fuglene unna, men sannsynligvis gir de seg mede dette etter noen dager, til opp mot et par uker. Sannsynligvis er det snakk om fugler som ser sitt speilbilde i vindene, og tror at det er en rival somd de vil jage vekk.
Roar Solheim (29.04.2009)
skjære
er skjæreredet vanntett eller går vannet igjennom?
E.R. (28.04.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, som jeg faktisk aldri har tenkt på selv, eller noen gang har hørt stilt. Jeg vet ikke svaret! Men jeg antar at det meste av vannet renner langs kvistene og på utsiden av selve reiret, slik at skjæra er ganske tørr inne i reirgropa. Under kraftig regnskyll kan det kanskje hende at noe vann kommer inn på ryggen av skjæra.
Roar Solheim (29.04.2009)
Imiterende fugl
Dette epørsmålet er om en fugl som holder til i skogen ved oss. Den har en høy og klar stemme, og en veldig variert sang. I tillegg er den en ekspert på å imitere andre fugler. Den bruker lyder fra bl.a. blåmeis og spurvehauk, og den lærer nye lyder hele tiden. Hva slags fugl kan det være?
N.N (28.04.2009)
Svar:
På denne tiden av årert høres det mest ut til å kunne være snakk om en måltrost. Dersom munken har ankommet, så kan også den imitere andre arter.
Roar Solheim (29.04.2009)
foring
viss jeg blukker nøtter og bær i sommer,og forer fuglene med det om vinteren. vilken arter kan jeg få?
J.F. (28.04.2009)
Svar:
Nøtter spises helst av nøtteskrike og nøttekråke, men bær kan spises av de fleste spurvefugler som er vanlige brettgjester. Munk, troster og sidensvans tar veldig gjerne bær.
Roar Solheim (29.04.2009)
Spørsmål:
Hei
Den senere tiden har vi hatt bes=F8k av en fugl p=E5 v=E5r eiendom. Ofte (o=
m h=F8sten) se vi orrfugl, b=E5de haner og h=F8ner (har skutt endel av dem)=
, men denne fuglen som jeg n=E5 sitter og ser p=E5 har vist seg p=E5 v=E5rp=
asrtenn i =E5r. Den kjennetregnes ved at den er veldig lite sky - vi kan g=
=E5 helt inn til ca. 4 meters avstand f=F8r den flyr bort (ofte bare f=E5 m=
eter f=F8r den setter seg i en busk). Den er p=E5 st=F8rrelse med en orrhan=
e, har kraftige r=F8de partier over =F8ynene, har m=F8rk fj=E6rdrakt ( men =
jeg mener den eg=E5r mer i det sort/brune enn den mer bl=E5/brune orrhanen.=
Lyrformet hale har jeg ikke observert, men den g=E5r stort sett og beiter =
p=E5 bakken (bl=E5b=E6rlyng) og da er vel den lyrformade halen vanskeligere=
=E5 se?
=A0
Kan dette v=E6re en rakkelhane? Om jeg f=E5r tatt et bilde av den kan jeg s=
ende dette i en senere korrespondanse. Jeg har en gang tidligere (ca. 10 =
=E5r siden) observert en liknende adferd hos en fugl som jeg da trodde var =
en orrhane.
=A0
Mvh
Gunnar Hannisdal
Lielva 6
5353 Straume (litt vest for Bergen, ved sj=F8en)
N.N (28.04.2009)
Svar:
Det kan meget vel være at dette er en rakkelhane. Den ser litt ut som en mellomting mellom orrhane og tiur. Rakkelhanen har en lillafarget glans i brystet. Stjerten har form som tiurens. Rakkelhanens spillyder er en raspende, rapende lyd. Prøv å få tatt et bilde av den.
Roar Solheim (29.04.2009)
Identifikasjon og atferd
Observerte to rovfugler i går like utenfor Tromsø i går. Anslår vingespennet til å være et sted mellom en og en og en halv meter, og vingene var rektangulære med taggete ender. Fuglenes farge var lys brun, med innslag av noe hvitt. Fuglene ble observert i et område hvor fjellet går noe bratt ned mot havet, via et flatere område med bredde på 100-200 meter.
De to så ut til å holde på med en form for dans/kamp, da de etter hvert fløy inn i hverandre, og sirklet ned mot bakken, for så å fly videre ved siden/etter hverandre. Fuglene så stort sett ut til å gli gjennom luften.
M.N. (28.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett to fjellvåk, og dette kan ha vært et par som har holdt på med kurtise i lufta. Rovfugl kan fly mot hverandre, sirkle sammen, og faktisk holde hverandre fast i klørne mens de daler gjennom lufta.
Roar Solheim (29.04.2009)
Ringmerka fugl.
Ein fugl flaug på ruta i skuletimen og døydde. Han var ringmerka. Vi trur det kan vere ein lerkefugl. Vi tok bilete og gravla den, men tok vare på merket. Der står der:
BRIT.MUSEUM LONDON S.W.7 V582590 Kan du hjelpe oss med meir opplysingar, kva slags fugl/når ringmerka av kven (British Museum? - fann ikkje noko om dette på sidene deira).
Ventar spent på svar.
B.O.(. (28.04.2009)
Svar:
Spennende! Du kan varsle den engelske ringmerkingssentralen direkte fra deres online skjema som ligger på: http://blx1.bto.org/euring/lang/pages/recovery_form.jsp
Du vil normalt få svar i løpet av noen uker.Frode Falkenberg (28.04.2009)
Fugler og barn
Hvilke forhåndsregler må barnehagen ta for at barna kan være trygge i arbeid med fugl? er det f.eks. sykdommer man kan få?
A.S. (28.04.2009)
Svar:
Når vi er i nærkontakt med dyr og fugl, det være seg viltlevende fugl eller dyr, husdyr eller kjæledyr, så bør man utvise vanlig renslighet, det vil si å vaske seg blant annet grundig på hendene.
Morten Ree (28.04.2009)
Østensjøvannet
Hei!
Jeg bodde en tid ved Østensjøvannet, et kjempefint nabolag for naturinteresserte mennesker. Et problem når man gikk på gangveien rundt vannet, var råsyklister som kom farende ( spesielt ved arbeidstidens slutt) i adskillige titalls kilometer i timen. Var vitne til mange nestenkollisjoner mellom sykkel og fugl, og fant ved to anledninger døde andunger som tydelig var overkjørt av sykkel. Dette er tross alt et fuglereservat, er det mulig å legge restriksjonet på syklistenes fart på gangstien, særlig i hekketiden?
B. (27.04.2009)
Svar:
Dette er en sak for forvaltningen, og den rette instans å ta dette opp med, er trolig friluftsetaten i Oslo kommne. Ring og snakk med folk der. Dersom området har primærvern som fglereservat, så bør det ikke være noe vanskelig å begrense ferdsel eller adferd som er negativ for fuglene.
Roar Solheim (27.04.2009)
Hvilken fugl er dette?
Hei! For en måneds tid siden landet det en fugl på verandaen vår på Hovseter i Oslo. Jeg har aldri sett den før, men lurer på om det kan være en falk? Den satt en god stund på gelenderet før den lettet og forsvant. Bilde er vedlagt.
A. (26.04.2009)
Svar:
Dette er en spurvehauk, og det ser ut til å være en voksen hann fordi den er så orange i kinnene og sidene av brystet.
Roar Solheim (27.04.2009)
Hvem er jeg?
Denne slo seg ned på terrassen vår. Det er mye småfugl her
så den så nok en muligeht for lunch. Har problemer med å artsbestemme den. Den var på størrelse med en due.
I.E. (26.04.2009)
Svar:
Dette er en voksen spurvehauk hann. Som regel er det de brunspraglete ungfuglene en ser rundt hus og hage, og det er ikke ofte at en til og med får mulighet til å fotografere en gammel, voksen hann som denne. Gratulerer med flott bilde!
Roar Solheim (27.04.2009)
Krysning
Hei
Denne gåselignende anda holder til ved Akerselva oppe ved Idun. Er dette en ung Gravand eller en bondeavla rømning eller en arti krysning?
N.N (27.04.2009)
Svar:
Hallo,
Denne fuglen har vi fått bilder av tidligere. Det kan være en rømt tamand, eller en krysning mellom en tamand (hvit) og en stokkand. Fuglen ser i alle fall ut til å være en hann.Roar Solheim (27.04.2009)
Andereir i hagen
Jeg har oppdaget en and som har laget et reir inne i min lille atriumshage. Det ligger 10 egg i reiret. Utgangen er kun mulig gjennom en port og et fall på ca. 20 cm. Kommer de til å klare seg, finne vei til vann? Når kan de forventes klekket ut?
L.F. (27.04.2009)
Svar:
Det er sannsynligvis en stokkand hunn som har lagt reiret sitt i hagen din - den slags valg av reirsteder er typisk for enkelte stokkender. Endene klarer seg nok fint. Når eggene klekker, vil moren lede ungene til nærmeste vann. Stokkanda ruger på eggene sine i ca 4 uker, og den legger seg til å ruge først når alle eggene er lagt. Da vil du kunne se stokkandmor ligge på eggene. Når hun går fra dem (for å spise og å skite), dekker hun dem med dun.
Roar Solheim (27.04.2009)
spurv sitter utenfor vinudet
Hei. Hvorfor sitter det en spurv utenfor vinduet mitt å pikker i ruten ? Den har vært der i 4 dager nå.
N.N (26.04.2009)
Svar:
Kanskje ser den speilbildet sitt i glasset, og tror at det er en rival. Dette skjer med mange spurvefugler, og hvert år kommer rapporter om slike hendelser. Fuglene pleier å holde opp med det etter 1-2 uker.
Roar Solheim (26.04.2009)
blåmeis
hvordan ser du forskjell på en blåmeis hann og en blåmeis hunn?
L. (25.04.2009)
Svar:
Det klarer du nesten ikke, men blåmeis hannen er litt friskere i fargene i hodet enn hunnen. Hvis du kunne se på dem i ultrafiolett lys, så ville kanskje hannens farger ha vært markant skarpere og klarere enn hunnens farger, for fuglene ser faktisk i ultrafiolett lys (de har fire fargefølsomheter i øyet, mens vi har bare tre).
Roar Solheim (26.04.2009)
Bekkasin
Hvilken bekkasin lager lyd med vingene i lufta?
N.N (25.04.2009)
Svar:
Ingen bekkasiner lager lyd med vingene i lufta. Derimot lager enkeltbekkasinen lyd med de ytre stjertfjærene, som vibrerer når fuglen stuper nedover i lufta. Lyden kan minne om mekringen fra ei geit, derfor kalles enkeltbekkasinen mange steder for mekregauk.
Roar Solheim (26.04.2009)
Hvilken fugl er dette?
I fjor mai tok jeg bilde av denne fuglen i Grimstad, og har lurt på hvilken det er siden.
Å. (26.04.2009)
Svar:
Dette er faktisk en fjellmyrløper, en vadefugl som er ganske sjelden. Den hekker på veldig våte myrer i fjellet i Sør-Norge, og i lite antall. Det er veldig sjelden å se den slik du har gjort. Siden jeg selv bor i Grimstad, hadde det vært veldig morsomt å vite mer nøyaktig hvor du fotograferte fuglen.
Roar Solheim (26.04.2009)
fugler
hei du at fuglen har har ikke bygg noe rede i noen av kassene hvorfor ikke?
S.L. (25.04.2009)
Svar:
Det er det ikke mulig å gi noe sikkert svar på. Mange faktorer kan spille inn. Kanskje henger ikke kassa gunstig for de artene som eventuellt har oppdaget den, kanskje har aktuelle hullrugere andre og bedre reirplasser i nærheten, osv. Reirbyggingstiden er heller ikke over. Nå ankommer svarthvitfluesnapperne i Sør-Norge, og de kan bygge i kassa i begynnelsen av mai. Også meisene kan starte sene kull i mai.
Roar Solheim (25.04.2009)
Gullfasan
hei.jeg lurer på om Gullfasan lever i norge?
J.E. (24.04.2009)
Svar:
Nei, ikke i vill tilstand. Alle gullfasaner som måtte dukke opp ute i naturen i Europa, er rømte tamfugler.
Roar Solheim (25.04.2009)
Sangsvaner
Er sangsvaner monogame. Finner de eventuelt en ny make hvis de mister maken sin.Her hos oss, like ved Nittelva i Skedsmo/Rælingen har det vært et svanepar i mange år. I fjor døde nok maken. I år har den "ensomme" kommet tilbake og er nå alene svane i elva
N.N (25.04.2009)
Svar:
Svaner og gjess holder som regel sammen i par inntil den ene av fuglene dør. Svaner lever lenge, og det kan nok tenkes at en gammel fugl kan sørge over tapet av en make den har hatt i flere år. Men fugler prøver som regel å finne en ny make. Kanskje er fuglen ensom denne sommeren, men i løpet av vinteren vil den sannsy nligvis finne en ny make når fuglene samles i større flokker på vinterkvarterene.
Roar Solheim (25.04.2009)
Grågås kjønn
Hei. Alle grågås ser jo helt like ut. Hvordan kjønsbestemmer man dem?
A. (25.04.2009)
Svar:
Det klarer du ikke bare på utseendet.
Roar Solheim (25.04.2009)
fugle hus
hvilken tre sort er best og bygge fugle hus av?
hvilken fugel er sjeldnest kjøttmeis eller svartmeis?
L. (25.04.2009)
Svar:
Det spiller ikke noen rolle hvilke tresort du bruker. Gran, furu, bjørk eller osp - planker av alle treslag egner seg, men det rimeligste er å benytte enkle uhøvlede planker av gran eller furu. Bruk ikke finer, den løser seg gjerne opp når den utsettes for regnvann.
Kjøttmeis er mye vanligere enn svartmeis. Kjøttmeisen finnes nesten over alt der det bor mennesker, mens svartmeisen er nært knyttet til barskog, og særlig granskog.Roar Solheim (25.04.2009)
sponsing
hei jeg er en gutt på 11år og har lyst og starte en fugle forening men har ikke penger er helt blakk:( så jeg lurte på om dere vet om noen som kansje vil sponse meg:)
L. (25.04.2009)
Svar:
Undersøk først om det finnes noen lokale fugleforeninger nær der du bor. Sjekk hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, birdlife.no, og se under organisasjon - der finner du adresser og kontaktpersoner til lokallag.
Roar Solheim (25.04.2009)
fugler
hei jeg har som hobby og snekre fugle kasser er det dumt og sette fugle kassene for nert hverandre det er snakk om 2-3meter
L. (25.04.2009)
Svar:
Dersom du ønsker å få fugler i flest mulig av kassene dine, bør de henges opp minst (10) 20-50 meter fra hverandre. Ulike fuglearter kan hekke i kasser som henger 4-5 meter fra hverandre, men sjansen for å få fugler i mange av kassene synker når de henger for tett. Fuglene forsvarer et leveområde rundt kassa, og vil jage vekk artsfrender.
Roar Solheim (25.04.2009)
Lurer på
Litt dårlig video men lurer på hva slags fugl dette er?
Å. (24.04.2009)
Svar:
Du har gjort opptak av en syngende måltrost.
Roar Solheim (24.04.2009)
TÅRNSEILER
HVOR LENGE KAN EN TÅRNSEILER OPPHOLDE SEG I LUFTEN AV GANGEN ?
H.O.H. (22.04.2009)
Svar:
Har forsøkt å finne svar på dette i litteraturen, men jeg finner ikke dette omtalt direkte. Seilerne er svært gode flygere, som kan sove mens de seiler på stive vinger på oppadstigende varmluft. Derfor kan trolig seilere holde seg i lufta i flere dager, uten at jeg kan si det sikkert. Vanligvis slår de fleste seilere seg ned i trær eller (for tårnseiler) under takstein o.l. om natta.
Roar Solheim (24.04.2009)
Fugleunge extramamma.
hei i går kom katten min inn med 3 små fugleunger, de begynner å miste dunenesine og små fjær popper ut. jeg har ikke berørt dem med hender, men tatt på plastik-hansker. de spiser vetet brød og prøver å fly men får det ikke til. i dag stod jeg opp kl 05.30 og så etter dem. de var like sprellende. jeg har tenkt å fostre dem opp til de klarer å fly og finne mat selv. jeg lurer på hvordan jeg skal gi dem vann?
J.S. (24.04.2009)
Svar:
Dette er ikke lett, spesielt hvis en ikke først også kan finen ut hvilken fugleart det dreier seg om. Hvis du kan sende foto av dem, så kanskje vi kan finne det ut. Vann kan du gi fugler ved å dyppe fingeren din i vann, og så holde den bort til siden på fuglens nebb. Da kommer vannet over på nebbet, og fuglen kan svelge selv. Ikke hell vann inn i nebbet på fugleungene - da kan de kveles ved at vannet kommer inn i pusterøret deres.
Roar Solheim (24.04.2009)
Fugleegg.
Hvor lenge kan fuglen være fra eggene sine uten å ruge på dem. Hvis det er eks.5 grader ute.
Kan eggene ta skade hvis de er fra dem i ca. 3 timer
G.V.K. (24.04.2009)
Svar:
Dette kommer an på om fuglen har begynt å ruge eller ikke. De fleste fugler starter ikke rugingen før kullet er helt eller nesten fullagt. Ett meisereir i en fuglekasse vil dermed ligge med urugede egg mens meisen verper. Den legger ett egg hver dag. I et reir med 10 egg vil således eggene ligge og ha samme temperatur som omgivelsene i 8-9 dager før fuglen starter å ruge (hvis det blir kuldegrader, står fuglen over eggene og gir dem nok varme til at de ikke fryser i stykker). Når fuglen starter å ruge, begynner fosterutviklingen. Da må egget ha jevnt høy varme, hvis ikke dør fosteret inne i egget. En rugende fugl må alltid forlate eggene en eller et par ganger hver dag, for å spise og for å skite. Slike rugepauser varer kanskje 1/2 -1 time, avhengig av fugleart, reirplassering og eggenes størrelse. Men jeg vet dessverre ikke hva som er grensen, enten i lav temperatur eller i tid uten ruging, for at fostrene inne i egget ikke skal klare å overleve. Ditt eksempel over er vanskelig å gi sikkert svar på. Er dette før rugestart, så vil det ikke være noe problem, men dersom fuglen har startet rugingen, er svaret usikkert. Du sier ikke noe om hva slags fugl dette kan dreie seg om, eller om det er et generelt spørsmål uavhengig av fugleart.
Roar Solheim (24.04.2009)
Korleis påvirkar lyset fuglar?
Hei!
Me skal ha eit prosjekt med fuglekassar! Me hadde tenkt å prøva ut å ha webkamera i fulglekassen, for å sjå utviklinga!
Me lurte på:
-Kan det påvirka fuglar å ha lys på heile døgeret?
-Korleis kan me få best lys, uten at det påvirkar fuglane negativt?
-Har det noko å seia om me brukar lampelys eller naturleg lys?
Helsing 7.trinn ved Vines skule
7. (16.04.2009)
Svar:
Fugl kan vennes til lys inne i en kasse, men det er viktig at dere bruker en lyskilde som ikke avgir masse varme. Da kan det bli altfor varmt inne i fuglekassa, og fuglene kan rett og slett dø av overoppheting.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
hvor langt kan en cannadagås fly i ett strekk
N.N (04.04.2009)
Svar:
Sannsynligvis flere trusen kilometer, men dette mangler jeg direkte data på. Kanskje kan du finne noe dersom du finner amerikanske nettsider om kanadagjess (søk på jegerorganisasjonen Ducks unlimited).
Roar Solheim (23.04.2009)
Hvorfor egg?
Hei! Hva kan være grunnen til at fugler legger egg og ikke føder levende unger? Hva er fordelene og ulemper med egg kontra levende unger?
N. (05.04.2009)
Svar:
Eggleggende dyr slipper å bære fosteret inne i kroppen, og de kan legge flere egg og ha større ungekull enn de fleste pattedyr. Ulempene er at eggene kan bli nedkjølte hvis den rugende fuglen skremmes vekk fra reiret. Den kan heller ikke ta med seg eggene og flykte dersom reiret blir oppdaget av et eggspisende dyr. Drektige pattedyr kan flykte med fosteret inne i kroppen.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
hei;
hva blir en skjære etter sju dager?
N.N (16.04.2009)
Svar:
Hvis ikke dette er en gåte, så er den fremdeles en skjære!
Men det kan jo tenkes at svaret er sjur (?).Roar Solheim (23.04.2009)
fordøyelsessystemet hos fjørfe
kan du beskrive hva som skjer i fordøyelseskanalen hos fjørfe fra A-Å? hva som skjer i de ulike delene av ford.systemet med andre ord...
takk på forhånd:)
R.T. (17.04.2009)
Svar:
Dette bør du best søke på landbruksrelaterte sider for å finne svar på.
Roar Solheim (23.04.2009)
Ærfuglen
Skifter Ærfugelhannen fjerdrakt
N.N (18.04.2009)
Svar:
Ja. Alle fugler skifter fjær en gang om året. Som ettåringer har ærfuglhannene en ungfugldrakt som er en mellomting mellom hunnfugler og voksne hanners utseende.
Roar Solheim (23.04.2009)
Kløe hos undulat
Hei, kjøpte undulat (unge) FOR CA. 2 mndr. siden, og den har hele tiden klødd veldig over hele kroppen. Den har trukket ut de lange flyvefjærene, og kan ikke fly (fløy heller ikke før dette). På nebbet er det et noe skjellignende. Er veldig "tufs" i fjærene. Noe vi kan gjøre?
S.L. (20.04.2009)
Svar:
Sjekk nettsiden http://undulat.no/.
Fuglevennsiden/Miljølære.no befatter seg bare med viltlevende fugler.Roar Solheim (23.04.2009)
låvesvale
hvordan er reiret til låvesvalen/utsende
C.M. (22.04.2009)
Svar:
Låvesvala bygger vanligvis reir inne i bygninger som låver og uthus. Da plasserer den reiret oppå et fundament, som f. eks. en bjelke. reiret bygges av gress, vegetasjon og jord/leire, og fores med enkelte fuglefjær inni.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spurvehauk
Hei!
I vinter hadde vi en liten spurvehaukhann på fuglebrettet vårt. Den viste ingen interesse for småfuglene, men spesialiserte seg på å ta byduer, som framsto adskillig større og kraftigere enn hauken. Etter mye skrik og skrål fikk den som regel tatt livet av dem ved å hogge nebbet inn i brystet i hjerteområdet på duene. Vi fant restene av ca. 20 døde duer på tomta. Den forsvant da en stor hønsehaukhunn begynte å bruke det samme området som jaktterreng. Er det vanlig at spurvehauk(hanner) tar så store bytter?
B. (22.04.2009)
Svar:
Nei, dette er nok ikke vanlig byttedyrstørrelse for en spurvehauk. Men det finnes mange observasjoner av spurvehauk som slår skjære, og det er et mye mer problematisk bytte enn en due. Skjæra har et kraftig nebb, og mange ganger kan det faktisk ende med at hauken blir liggende død igjen på slagplassen. Denne hauken har nok tilfeldigvis funnet ut at duer er lette å håndtere, selv om de er store (dvs de er ikke i stand til å "bite" i fra seg). Når den først har lært teknikken, så har den bare fortsatt med å fange duer. En bydue er jo et stort måltid som ekker over mange dager, derfor er utbyttet i forhold til jaktinnsatsen svært stort. Når den først hadde lært seg dette, var det sikkert mye lurere for hauken å jakte på duene enn å bruke mye energi på å jakte på små spurvefugler. På Falsterbo i Skåne var det for mange år siden en vandrefalk som spesialiserte seg på å jakte på spurvehauker! Den satt og ventet mens alle slags fugler trakk ut over havet mot Danmark. men straks det kom en spurvehauk som la i vei ut over havet, slo vandrefalken til! Det viser at rovfugler nok legger seg til vaner om hvilke fuglearter eller pattedyr det lønner seg å fange.
Roar Solheim (23.04.2009)
hekking
hei, hvilke fugler hekker på denne tiden i rogaland
O. (22.04.2009)
Svar:
Dette får du best svar på ved å kontakte lokale fuglefolk i Rogaland. Gå inn på NOF´s hjemmeside birdlife.no, se under organisasjon og lokalavdelinger, da finner du mulige kontaktadresser og -personer i Rogaland.
Roar Solheim (23.04.2009)
sort trost
Hei, jeg oppdaget i går den 22 en fugel som jeg ikke har sett før. fany ut at det var en sort trost hann. Er det vanlig at det holder til så langt nord som Jøkelfjord i nord troms?
M.O.J. (23.04.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvordan situasjonen er for svarttrosten i Troms i dag, men da Norsk Fugleatlas ble publisert i 1994, så var svarttrosten bare påvist som mulig hekkefugl på noen få steder i nord-Troms. Men dette er noen år siden, og mildere vintre og lengre somre KAN ha fått arten til å øke i antall og utbredelse mot nord.
Roar Solheim (23.04.2009)
Bilde av noe som ligner på låvesvale. Tatt i Sør-Afrika
Jeg var litt bråkjekk med en jente på jobben, og sa at jeg selvsagt kunne se hva slags fugl hun hadde tatt bilde av. Det var før hun fortalte at hun hadde tatt det i Afrika.
Det ser litt ut som en herjet låvesvale, og det ville jo ikke vært umulig å se det i Afrika, men som dere ser har den ikke farge under nebbet, og stjerten ser også litt kort ut i forhold til en låvesvale.
Ifølge Gyldendals store ser ikke en juv slik ut heller, men kan det hende at den ser ut som dette første sommeren i Afrika før den blir ferdig farget, eller er det en helt annen fugl enn låvesvale?
T. (22.04.2009)
Svar:
Dette er ikke en låvesvale. Denne fuglen er en hvitstrupesvale (Hirundo albigularis), som finnes primært i sør-Afrika. Flott bilde!
Roar Solheim (23.04.2009)
orrhanespill
Hei.Jeg vet om to spillplasser for orrfugl som jeg besøker iblant.To ganger har jeg funnet døde haner på spillplassen.Kan kampen bli så hard at de dreper verandre?eller er det rovvilt som overasker dem.
T. (22.04.2009)
Svar:
Det er nok svært sjelden at orrhaner sloss så hardt at en av dem dør, men jeg kan ikke utelukke at det kan skje. Tiurkampene er ofte så harde at den tapende fuglen kan dø. Selv vinneren er synlig utkjørt etter en slik kamp, og det hender nok at sjefstiuren på en leik etter parringstiden rett og slett er så utkjørt at han lett blir tatt og spist av rovfugler (hønsehauk, hubro eller kongeørn). Orrhanene er nok mest utsatt for angrep fra jaktende hønsehauk. Har selv sett hauk slå orrhane på leik. Men da blir som regel hauken sittende på orrhanen og spise av den. Så dersom fuglene har ligget døde på leiken uten tegn til spisemerker, så er det faktisk vanskelig å si sikkert hvorfor de har dødd.
Roar Solheim (23.04.2009)
berekraftig populasjon hoss bydue.
hei jeg lurerpå hvor stor bopulasjon bydua må ha for og ha en bererkraftig populasjon?
H.H. (23.04.2009)
Svar:
Det lar seg ikke besvare kort. Bærekraftighet er vanligvis definert ut i fra faren for innavl, og hvor mange fugler som må inngå i en felles forplantningsenhet (hvor alle kan velge partnere fra hele gruppen). Vanligvis mener jeg at det kreves minimum 500 individer, men siden byduer flyr mye omkring og flytter på seg, så vil det lett komme inn nye individer fra andre steder. dermed kan en lokal bestand på bare noen få til noen titalls par være levedyktig, ut i fra denne genetiske definisjonen.
Roar Solheim (23.04.2009)
Måkene blir forstyrret i hekkingen
Hei. Har et problem som har vært aktuelt i flere år. Vi er flere naboer som gleder oss over at måker hekker på taket til et forsikringsselskap her. Men hvert år blir de forstyrret av folk fra kontoret, ved at de tar eggene deres. Måkene prøver å legge egg på nytt, så ifjor fant de på at de skulle ta et eller flere fra hvert reir, så det ikke skulle bli så mange av dem, men at de heller ikke la flere. For noen år siden fikk vi omtale i avisa, men journalisten klarte å vinkle det til fordel for forsikringsselskapet. Det ble ikke nevnt at det de gjorde, er ulovlig. Nå vil jeg gjerne skrive et stykke i avisa selv, og påpeke at de bryter loven. Har du noen gode råd til meg om hvordan jeg skal ordlegge meg for å bli tatt alvorlig, og kan jeg evt. henvise til en kommentar fra deg, i tilegg til loven? Måkene er tilbake igjen iår; det er i hvert fall fire par, og jeg vil så gjerne hjelpe dem. Tror de er fiskemåker. Vil bli veldig takknemlig for din hjelp her.
På forhånd mange takk!
Vennlig hilsen
Janne Langemyr
J.L. (23.04.2009)
Svar:
Fiskemåkene har mange steder funnet ut at det er gunstig å hekke nær mennesker, gjerne på hustak, fordi eggene da ikke blir tatt av mink eller rødrev, og kanskje får de også være mer i fred for kråker og eventuellt svartbak. Men fiskemåkene lager ganske mye lyd, og mange steder oppstår det dessverre konflikter fordi folk ikke klarer å akseptere den naturen som finnes rundt oss til daglig. Lovverket er helt klart - fuglenes egg og unger er fredet, og det er ulovlig å fjerne eggene. Men forvaltningsmyndigheter (kommune elller fylkesmann) kan kanskje gi dispensasjon til slik eggfjerning, så da er det faktisk holdningene til folk en må gjøre noe med. Dette er slett ikke lett, og jeg er ganske oppgitt over alle som vil fjerne dyreliv der de bor. Jeg har ikke noe standardråd til deg, men du kan kanskje ta kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling og høre hvordan de stiller seg til saken. Hvis de går inn for å tillate fjerning av egg, så må du ta tak i selve grunnholdningen i ditt innlegg.
Roar Solheim (23.04.2009)
Strø salt på en liten fugl
I følge noen blå saltbøsser på 70-tallet skulle man strø salt på en liten svart/hvit/grå fugl før den stakk av igjen. Fuglen er veldig liten. Har du hørt om dette? Hvilken fugl er det, og hvorfor?
J. (23.04.2009)
Svar:
For det første er dette overtro/eventyr. Ingen fugler reagerer på en spesiell måte dersom de skulle få salt på seg. Men jeg vet helle rikke hva slags fugl denne myten kan ha vært knyttet til, dessverre.
Roar Solheim (23.04.2009)
Spørsmål:
Jeg skal sammen med et barnebarn bygge fuglekasse som skal henges opp ved hytta i 1000 meters høyde i fjellområdet nord for Vassfaret; halvveis mellom Hedalen og Nesbyen.
Har funnet en "oppskrift" på ulike fuglekasser på http://home.hib.no/, men som har ulike kasse-dimensjoner for ulike fuglesorter.
Kan dere anbefale hvilken fugleart(er) vi bør velge som mulig beboer(e) av kassen?
På forhånd takk.
J. Magnussøn
N.N (20.04.2009)
Svar:
I dette området kan du nok henge opp kasser for rødstjert, kanskje for svarthvitfluesnapper og meiser (meiseartene avhenger litt av skogtype og om folk forer fugl på hyttene om vinteren. Gjør de det, så finnes kanskje både kjøttmeis og blåmeis i området). Du kan også henge opp kasser til perleugle, haukugle og tårnfalk i dette området.
Roar Solheim (22.04.2009)
hva har jeg tatt bilde av?
Litt dårlig bilde dette, den fløy så høyt oppe. Kan det være en ørn?
A.R. (20.04.2009)
Svar:
Nei, dette er nok en musvåk.
Roar Solheim (22.04.2009)